Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Ordfører OK-H Finn Olav Odde Varaordfører OK-SP Therese Eidsaune Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-SP Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Knut Morten Ring Medlem OK-AP Vel møtt! Tom Myrvold ordfører

2

3 Saksnr. Innhold Lukket PS 17/12 Avtale om kommunalt erverv av areal fra eiendommen gnr 67 bnr 1 - eier Hanne Ulset PS 17/13 Tertialrapport PS 17/14 PS 17/15 PS 17/16 Air Norway AS - ansvarlig lån Finansiering av tiltak ifm fornyet godkjenning av Ørland lufthavn Kommunal overtakelse av Brekstad fiskerihavn X Orienteringer Marin verneplan Boligbyggingsområder Status bolyst-prosjektene Orienteringer ved ordfører/rådmann

4 Arkiv: /1592 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/13 Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune TERTIALRAPPORT Rådmannens innstilling 1. Tertialrapport tas til orientering. 2. Driftsrammene for hjemmetjenesten og NAV økes med til sammen kr som dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. 3. Det iverksettes tiltak for å dekke inn merforbruket innenfor landbruk og renhold på til sammen kr innenfor området «Eiendom og Landbruk». Rådmannen rapporterer om gjennomførte tiltak ifm tertialrapport Rådmannen bes om å komme tilbake med endelig saldering av driftsbudsjettet ifm tertialrapport Sakens bakgrunn og innhold Rådmannen rapporterer skriftlig til formannskapet om den økonomiske situasjonen etter utløpet av hvert tertial. Den samme rapporteringen legges fram for kommunestyret. Rapporten er gruppert på samme måte som driftsbudsjettet (Skjema 1A og 1B). Administrasjonens vurdering Det rapporteres pr om et samlet merforbruk innen tjenestene med kr Dette er nærmere beskrevet i rapportens skjema 1B med kommentarer. Dette merforbruket er i stor grad knyttet til løpende driftsutgifter, slik at det må iverksettes ulike tiltak og innparinger som gir helårsvirkning for budsjett Kommunen hadde ved utgangen av 2016 et disposisjonsfond på kr , og urevidert regnskap for 2016 viser et mindreforbruk som vil øke frie midler ytterligere. Det vil derfor være mulig å dekke opp et mindreforbruk i 2017 med bruk av disposisjonsfond. Det er også usikkerhet rundt rammetilskuddet, ettersom et positivt vedtak om kommunesammenslåing i 2017 vil medføre at rammetilskuddet øker med ,-. Det foreligger heller ikke noen signaler om svikt i skatteinntektene, slik at dette kan medføre at de frie inntektene øker ut over budsjett. På bakgrunn av denne usikkerheten så foreslås det en kombinasjon av tiltak: - Rammen til helse og velferd økes med bruk av disposisjonsfond. - Driftsnivået innenfor landbruk og renhold må reduseres, og det iverksettes tilak innenfor området Eiendom og Landbruk for å redusere driftsnivået. - Det resterende merforbruket salderes ifm tertialrapport Tertialrapport

5 Tertialrapport

6 Tertialrapport

7 Innledning: Tertialrapport er administrasjonens rapportering til kommunestyret pr Rapporten er gruppert på samme måte som vedtatt driftsbudsjettet for Økonomi: Prognoser for totale frie inntekter (rammetilskudd og skatt) er ved utgangen av april i hht vedtatt budsjett. I 2017 ble kommunenes inntektssystem endret og Ørland kommune har fått et trekk for «strukturkriterie» med kr Dersom Ørland kommune blir sammenslått med andre kommuner i 2017, vil kommunen få beholde rammetilskudd basert på tidligere ordning. Slik at det blir da utbetalt kr ekstra i rammetilskudd for Det prognoseres pr april med et samlet merforbruk innen tjenestene med kr Dette er nærmere beskrevet i skjema 1B med kommentarer. Dette merforbruket er i stor grad knyttet til løpende utgifter, slik at det må jobbes med ulike tiltak og innparinger som gir helårsvirkning for budsjett Sykefravær første kvartal 2017: Sykefraværet for Ørland kommune for 1. kvartal, legemeldt og egenmeldt samlet, utgjør 10,08 % mot 8,54 % for samme periode i Sykefravær 1. kvartal 2017 og 5 forutgående år: ,08 % ,54 % ,38 % ,46 % ,06 % ,94 % Siste tall fra KS fraværsregister (PAI-registeret), hvor vi kan sammenligne oss med andre kommuner, viser at i Trøndelag samlet, har 25 kommuner høyere fravær enn oss og 22 lavere. Tallene gjelder for perioden 4. kv til og med 3. kvartal Rapportering på særskilte satsninger: Det vises til budsjettvedtaket der administrasjonen ble bedt om å rapportere særskilt på sentrale satsinger i statsbudsjettet: Innlemming øremerket tilskudd Frivillighetssentral Frivillighetssentralen blir videreført med samme ressurser som tidligere. Timetall i naturfag i grunnskolen kr : Fra og med skoleåret er timetallet i naturfag økt med 38 timer på 5. til 7. trinn. Timetallet for faget er lagt inn i samlet minstetimetall som skoleeier plikter å tilby for elever på trinn. Ørland kommune har fulgt opp dette ved å øke samlet timetall på mellomtrinnet for Hårberg skole og Opphaug skole. Tidlig innsats skole : Regjeringen har i 2016 og 2017 avsatt midler til styrking av tidlig innsats i grunnskolen. Midlene er knyttet opp mot styrking av lærertetthet på trinn. I Ørland kommune brukes disse midlene i stor grad til å styrke lese- og skriveopplæringen på småtrinnet i henhold til kommunale målsetninger i kommunedelplan for oppvekst om at alle elever i barneskolen skal være funksjonelle lesere etter 3. årstrinn og at alle elever i grunnskolen skal få utnyttet sitt læringspotensiale. Øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus kr Ørland kommune har egen russeng "Himmelblå" på korttidsavdelingen på sykehjemmet. 2

8 Tilbudet har i hovedsak vært brukt av godt voksne med rusutfordringer, men tilbudet ar nå åpnet for at også brukere i psykisk helsearbeid kan benytte senga. Det er et godt samarbeid mellom Ørland Sykehjem og Ressurstjenesten (rus og psykisk helsearbeid). Satsing på rusarbeid kr Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltiltak i regi Fosen Helse IKS, og et kommunalt tjenestetilbud for innbyggere over 16 år med ulike angstproblemer og depresjon. Tiltaket startet som et prosjekt og er tatt inn i ordinær drift fra Det er etablert et samarbeid mellom Rask psykisk helsehjelp og Ressurstjenesten i Ørland kommune, slik at de som arbeider i Rask psykisk helsehjelp også jobber med rusforebygging. Satsing på skolehelse kr Skolehelsetjenesten har økt sitt nærvær ved Ørland Ungdomsskole, tilstedeværelse mandagtorsdag kl Det er også satt i gang grupper til alle elever i 8. trinn med tema «Hva er viktig for deg?». Gruppene startet opp før påske og vil fortsette gjennom hele ungdomsskoleløpet ut 10. trinn. Det er tre ansatte fra skolehelsetjenesten som deltar i gruppene. Opptrapping rehabilitering kr Ørland kommune har over litt tid endret organiseringen og oppgavene til ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Kommunen har nå grupper for fallforebygging og ulike diagnoser i treningskjelleren på Ørland Medisinske Senter. Framover vil det være satsing på hverdagsrehabilitering. Dagaktivitet demente kr Prosjektet "Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente" er et satsningsområde og et prosjekt som er kommet godt i gang. Prosjektleder koordinerer tilbud og etablerer nye tilbud ut fra behov. I tillegg kjøres prosjektet "Systematisk oppfølging etter demensdiagnose", hvor prosjektleder er i gang med å utarbeide verktøy for å ivareta gode og helhetlige pasientforløp for denne gruppen. Aktivitetstilbud sosialhjelpsmottakere kr NAV-kontoret har et samarbeid med renhold på kultursenteret, vaktmestertjenesten og sykehjemmet når det gjelder jobb for sosial stønad. Dette har i liten grad vært brukt da de fleste ungdommene raskt kommer i statlige arbeidsrettede tiltak eller deltakere i ungdomsgruppa. Det er også ungdommer som har samtaler på NAV, utredning og behandling som aktivitet, og oppmøte på Ressursbasen som aktivitetskrav. Deltakelse i ungdomsgruppa er også en del av aktivitetskravet. 3

9 Driftsregnskapet - skjema 1A Regulert Opprinnelig Prognose budsjett Budsjett Avvik (tall i hele tusen) Rammetilskudd og inntekstsutjevning 1) Skatt på formue og inntekt Skjønnstilskudd 0 0 Andre overføringer andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter og utgifter Bruk av tidligere års mindreforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Inndekking av tidligere års merforbruk Netto avsetninger Overføring til investeringsregnskapet Sum til fordeling drift Sum fordelt til drift i 1B Regnskapsmessig merforbruk Frie inntekter Ifm budsjett 2017 ble kommunenes inntektssystem endret med at det ble innført et «strukturkriterie» der kommuner med større befolkningstetthet får en mindre andel av basistilskuddet enn kommuner med mere spredt befolkning. Dersom Ørland kommune blir sammenslått med andre kommuner i 2017, vil kommunen få beholde rammetilskudd basert på tidligere ordning. Fylkesmannen har laget en beregning som viser at Ørland da vil få utbetalt kr ekstra i rammetilskudd for 2017, og tilsvarende for de neste årene knyttet til overgangsordning ifm kommunesammenslåing. På grunn av usikkerhet rundt vedtak om sammenslåing er ikke dette tatt inn i tallgrunnlaget ovenfor. Renteinntekter, renteutgifter og låneopptak i 2017 Ørland kommune har god likviditet på grunn av tidligere års låneopptak til investeringer som fortsatt ikke er gjennomført og at kommunen har mottatt kr 100,0 mill i oppgjør for Hårberg skole. I denne situasjonen synes det derfor riktig å avvente nye vedtatte låneopptak til bygging av ny skole og idretthall har kommet i gang. Dette medfører at renteugifter blir noe mindre enn budsjettert, og at det mottas renteinntekter på overskuddslikviditet. 4

10 Driftsregnskapet - skjema 1B Regulert Opprinnelig Prognose budsjett Budsjett Avvik (tall i hele tusen) Politisk styring og administrasjon Politisk styring stortings /kommunevalg Administrasjon og tilskudd Rådmannskontor Planleggings- og prosjektressurser Personal og tillitsvalgte Info- og servicetorg IKT tjenesten Økonomitjenesten Tillskudd og næringsutvikling Kirkelig fellesråd Ørland kultursenter KF Eiendom og teknisk Eiendomsforvaltning Plan og oppmåling Landbrukskontor Brann og beredskap Oppvekst Fellesutgifter Skoler Fellesutgifter barnehage Private barnehager Kommunale barnehager Barnevern Helse og velferd Fellesutgifter Helse og familie Institusjonstjeneste Hjemmetjenesten Oppfølgingstjenesten Nav og sosialtjenesten SUM netto alle ansvar Finansposter Oppdekking av neg. Var-fond Kalkulatoriske renter VAR Avskrivning VAR Premieavvik og avst pensjon og forsikring Sum til fordeling

11 IKT Ørland kommune meldte seg ut av Fosen IKT i desember 2015, og ifølge vertskommuneavtalen skal kommuner som melder seg ut betale fullt bidrag i 1 ½ år etter utmelding. I 2017 vil dette ugjøre kr 350 som det ikke er budsjettert med. Eiendomsforvaltning Salg av topp-etasjen på Libra ble foretatt ved starten av 2017, og dette medfører en reduksjon i leieinntekter på ca kr for I tillegg prognoseres det et merforbruk innenfor renhold på 700 slik at totalt merforbruk prognoseres til kr Landbruk Prognoser for landbrukskontoret viser at et merforbruk på kr 900 ut over vedtatt budsjett. Dette gjelder lønnsutgifter, og driftsnivået på landbrukskontoret må tas ned dersom drifta skal kunne tilpasses budsjettet. Private og kommunale barnehager I forhold til forutsetningene ifm vedtatt budsjett er det en økning i antall barn i private barnehager, og en reduksjon i de kommunale barnehagene. Disse utgiftene sees derfor i sammenheng og det prognoseres med at barnehagene i sum skal gå i balanse. Barnevernet Barnevernet rapporterer om en nedgang i bruk av institusjonsplasser, og dersom det ikke kommer inn nye saker kan tjenesten gå med et mindreforbruk i Hjemmetjenesten Hjemmestjenesten har større utgifter knyttet til enkeltbrukere enn det som er hensyntatt i budsjettet. Det prognoseres med et merforbruk på kr 500 på grunn av dette. NAV-kontoret Utgifter til sosiale utbetalinger har økt i 2016, og denne økningen har fortsatt inn i Det prognoseres med et merforbruk på kr 500 knyttet til dette. 6

12 Investeringsprosjekter Budsjett Ubr.bev Sum Regnska Avvik p Prosj Prosj (T) vegsamband Kråkvåg-Storfo Boligutvikling Lerbern Forprosjekt tunnel Storfosna - Garten Utvidelse Ørland kirkegård Redskapshus Ørland Kirkegård Adresseprosjektet Utskifting gatelysarmaturer Ny barnehage IKT prosjekter Arkivering og lagring arkiv Infrastruktur Brekstadområdet Terminal og flytebrygge hurtigbåt Opparbeidelse Ottersbo III Opparbeidelse av næringsareal Ventilasjon Opphaug skole Ventilasjon Ørlandshall Utvidelse og renovering Borgen barnehage Idrettshall Plan og utviklingsprosjekter Ny reguleringsplan Brekstadbukta Områdereguleringsplan Uthaug havneområde Lokalisering av barneskoletomt Brekstad Brekstadkiler i Nordre havneområde Planarbeid Brekstad Sentrum Detaljplan Meieritomta, Yrjars torg, Meieriparken Detaljreguleringsplan rådhus/kulturhuskv Detaljplan Fru Ingers plass Opprusting bryggekant Sørhavna - kulturhuset Fenderverk Brekstad Kai Småhus - boligsosial plan Boenheter - boligsosial plan GPS/velferdsteknologi Utstyr og inventar barnehager Nye læremidler Fornyelse treningskjeller ØMS Tartandekke Ørland stadion Ny barneskole Asfaltering Hovde Sør Gang og sykkelvei Hovde Ferdigstillelse Ottersbo IV Låssystem ØMS Medisinrom oppfølgingstjenesten

13 5281 Områdeplan for Brekstad sentrum Opparbeidelse Ulsetmyran industripark Rehabilitering kommunale bygg Rehabilitering fasader Ørlandshallen Salg av tomter/eiendommer Samfunnsutviklingsprosjekt Bolystmidler Breivika velforening Bolystmidler FAU Varmebu Røstadhaugan Bolystmidler Gatelys Utstrandveien Bolystmidler Infoskilt Uthaug Bolystmidler Oppfølgingstjenesten Bolystmidler Opphaug vel v/kjell Hoff Bolystmidler Røstadhaugan beboerforening Bolystmidler Tuftepark Brekstad Bolystmidler Tursti Røstadhaugan VA-anlegg Sanering private avløpsanlegg Barset felleskomm. vannv. -klausulering Barset felleskomm. Vannv. - Seter pumpestasjon Oppgradering pumpestasjoner Rehabilitering VA-anlegg Brekstad Lagerhall rør og deler Overføringsledning Ørland Utskifting gamle vannledninger Forprosjekt nytt høydebasseng Nye inntaksledninger vann Ørland Flystasjon VA-anlegg Branthaugen Tilstandsanalyse av ledningsnett Rehabilitering VA-ledninger Ivers vei Rehabilitering VA-ledninger Ivers vei Kommentarer til prosjektene: Prosjekt 5191 Utvidelse Ørland kirkegård - Utgiftene på dette prosjektet må sees i sammenheng med bevilgning på prosjekt 5224 redskapshus Ørland kirkegård Prosjekt 5242 Opparbeidelse Ottersbo III - Gjelder utgifter til ferdigstillelse av boligfelt med asfaltering av veier osv. Det vil bli laget en egen sak om oppfinansiering av dette arbeidet 8

14 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål: Pr april 2017 har Ørland kommune høy kortsiktig likviditet på grunn av tidligere års låneopptak til investeringer som fortsatt ikke er gjennomført. Videre har kommunen mottatt kr 100,0 mill i oppgjør for Hårberg skole, som bidrar til å styrke den kortsiktige likviditeten ytterligere. På grunn av høy kortsiktig likviditet i kommunen så er vedtatt låneopptak for 2016 og 2017 foreløpig ikke gjennomført, og dette vil bli gjort i hht behov for likviditet når ny barneskole og idrettshall blir igangsatt. Oversikt over kortsiktig likviditet Mill kr % Mill kr % Mill kr % Mill kr % Innskudd hos hovedbankforbindelse 196, ,3 95 Innskudd i andre banker 10,7 5 10,7 5 Andelskapital i rentefond Verdipapirer Samlet kortsiktig likviditet 207,3 203,1 0,0 0,0 Oversikt over langsiktig gjeld og renteavtaler: (Tall i mill kr) Långivere Husbanken - formidlingslån 61,9 60,5 0,0 Husbanken - andre lån 2,6 2,4 0,0 Kreditt- og finansinstitusjoner 585,1 578,5 0,0 KLP - lån 8,6 8,4 0,0 Sum lånegjeld 658,2 649,8 0,0 0,0 Renteavtaler: Rente Beløp Periode Nordea - 5 års avtale - start , Nordea - 7 års avtale - start , Nordea - 7 års avtale - start , Nordea - 10 års avtale - start , Nye avtaler inngått frem i tid: Nordea - 8 års avtale - start , Flytende lån har i 2017 hatt en gjennomsnittlig rentekostnad på ca 1,8 % - (NIBOR 1,1 % + påslag Kommunalbanken 0,7 %) Av den langsiktige gjelden på kr 649,8 mill er kr 270 mill (40 %) rentesikret med tre langsiktige avtaler som avsluttes i 2021, 2024 og Det er i tillegg inngått en ny avtale som starter i 2018 og går til 2026, og disse avtalene vil være med å sikre kommunens økonomi mot risikoer knyttet til en eventuell renteoppgang. 9

15 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 10

16 Arkiv: N /2512 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/14 Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune AIR NORWAY AS - ANSVARLIG LÅN Rådmannens innstilling 1. Ørland formannskap anbefaler at Ørland kommunestyre avskriver utestående fordringer til Air Norway AS og ettergir deler av ansvarlig lån. Dette er betinget av at de andre eierne avskriver samme beløp (DKK ). 2. For å sikre tilstrekkelig likviditet til å videreføre flyruta gis Air Norway AS et ansvarlig lån på kr. 2,0 millioner som finansiers med bruk av investeringsfond. 3. Lånet er rente og avdragsfritt og forfaller i sin helhet etter fem år. Sakens bakgrunn og innhold Air Norway AS startet opp i 2003 og opererer pr 2016 rutene Gardermoen Ørland og Gardermoen - Aalborg. Ruta har hatt flere år med profitabel drift, men har også hatt en del år hvor behov for offentlig støtte har vært nødvendig. Passasjertallene har variert fra over per år i 2007 og 2008 til litt over andre år. Flyrutas kunder er i hovedsak forretningsreisende fra næringslivet og det offentlige. Air Norway har ingen definitiv statistikk på de ulike kundegruppene, men det estimeres at forsvarets reiser utgjorde minst 26% av totalt antall reisende i Forsvaret er derfor rutas desidert største kunde, men absolutt ikke eneste bruker. Flyruta har i 2017 to utfordringer: 1. Oppgradering og utbedring av hovedrullebanen ved Ørland flystasjon 2. Driftsmidler (likviditet) for flyruteoperasjonen Den første utfordringen og hovedgrunnen til at flyruta ikke startet opp etter siste ordinære flight i 2016 er arbeider med hovedrullebanen ved Ørland flystasjon. Dette arbeidet vanskeliggjorde normal drift så det ble besluttet å avvente oppstart etter utbedringene er ferdigstilt. Air Norway har fått indikasjoner fra Ørland flystasjon om at flyvninger igjen vil være mulig i august Utfordring nummer en er derfor langt på vei løst. Den andre og mest vedvarende utfordringen er finansiering av drift. Mesteparten av driftsmidler blir dekket gjennom salg av flybilletter. I de siste årene har imidlertid inntektene

17 ikke oversteget utgiftene så resultatene har vært negative. Det er flere grunner til dette - for få passasjerer, valutakursendringer og avgifter er blant de viktigste. Staten, gjennom samferdselsdepartementet, har ved flere anledninger hatt mulighet til å støtte opp om flyruta da man i flere anbudsperioder har søkt om at ruta Ørland-Gardermoen blir innlemmet i det såkalte FOT-rutenettet (Forpliktelse for Offentlig Tjenesteyting: populært kalt kortbanenettet). Man hadde ved siste anbudsrunde i 2014 store forhåpninger om innlemmelse siden dette var etter kampflybasevedtaket. Men også i denne anbudsrunden valgte staten å avslå søknaden fra Sør-Trøndelag fylkeskommune om å innlemme ruta Ørland- Gardermoen. Air Norway AS hadde i 2016 et underskudd på rundt , og dette er etter at det er inntektsført støtte med kr 1,0 mill fra Ørland kommune og betydelige beløp fra næringslivet. Selskapet har pr i dag leverandørgjeld både til Ørland kommune (landingsavgifter) og til den andre eieren North Flying. I tillegg har Ørland kommune gitt et ansvarlig lån på kr ,-. Dersom flyruta opphører og Air Norway AS avvikles, så vil både Ørland kommune og North Flying måtte tapsføre store deler av sine utestående. Hvis Air Norway og flyruta skal videreføres, så må også utestående beløp ettergis for å sikre selskapet likviditet til å fortsette. Ved en oppstart så vil det også være behov for å tilføre selskapet ytterligere kapital for sikre likviditeten, da inntektene fra flybilletter kommer inn ca 45 dager etter salg av billett. Denne saken handler derfor om hvor stor økonomisk risiko kommunen ønsker å ta for å forsøke å videreføre flyruta. Administrasjonens vurdering Ser vi på passasjertallene så har ruta absolutt tjent en funksjon; selv passasjerer er ikke ubetydelig. Ruta operer rundt 10 måneder i året så historisk sett har altså ruta transportert mellom 500 og 800 passasjerer per måned. Med veksten vi starter å se nå er det en logisk konklusjon at passasjertallene vil øke i tiden framover sammenlignet med tidligere år. Forsvaret er som nevnt flyrutas største kunde. TØI-rapport («Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase») konkluderer blant annet med at det i 2018 vil være behov for et tilbud for passasjerer. Hvis vi skal tro prognosene fra Forsvarsbygg og Forsvaret så treffer ikke rapporten helt. En ikke ubetydelig del av dette passasjerpotensialet reiser nok via Værnes, men prognoser og estimat bekrefter at passasjertallene også på OLA- OSL ruta sannsynligvis vil øke over Forsvarsbygg prognose: 22,25 t/r reiser per uke = per år (10 mnd drift) Forsvaret prognose: 30 per uke (10% over 2016) = per år (10 mnd drift) Sivil prognose: 77 per uke (10% over 2016) = per år (10 mnd drift) Estimat per år = per år Det er også et betydelig potensial i å øke trafikken over dette estimatet. Den ovennevnte TØI rapporten «Flyrutetilbudet ved Ørland lufthavn» viser til passasjertall på rundt reisende som var bosatte eller skulle besøke en av kommunene i influensområdet. Det er ikke realistisk å tenke seg at alle disse ville benytte et tilbud til/fra Ørland lufthavn selv med langt lavere priser, men det indikerer et potensial. Disse tallene er fra 2011 så selv om man ikke har påkostet en oppdatert rapport kan man med sikkerhet hevde at dette nok har økt en god del fram til

18 Fungerende daglig leder i Air Norway forslår en del markedstiltak som bør ha positiv effekt på passasjertallet: Engasjement av selger med fokus på det lokale markedet, gruppereiser og charter. Videreføre og videreutvikle FlexFlight som er et booking system som gjør Air Norways tilbud synlig på Amadeus (som brukes av reisebyråene) og nettsteder som for eksempel momondo.no. Dette systemet kom i gang i november 2016 og viste lovende resultater i årets siste to måneder. Annen digital synlighet gjennom Google Adwords etc. Lojalitetsprogram hvor reisende opptjener bonusreiser En mobilapp som gjør det enklere å booke, sjekke inn og sjekke status på flight. Salg av flybilletter er som nevnt flyrutas største inntektskilde. Passasjertallene er derfor det viktigste med hensyn til profitabel drift, men det er også den største risikofaktoren. I et aksjeselskap er det aksjonærene og kreditorene som tar risikoen. Ørland kommune eier 50% mens 33,33% er eid av Nordic Air AS og 16,67% er eid av North Flying AS. Det er urealistisk å skaffe tilveie lånekapital fra banker eller andre typer kreditorer til et selskap som i flere år har gått med underskudd. Leverandøren av flytjenester har ikke sagt seg villig til å utstede kortsiktig leverandørkreditt ved gi en to-måneders betalingsfrist. Som diskutert over har staten gjentatte ganger takket nei til å innlemme Ørland-Gardermoen i det ene opplegget som finnes når det gjelder statlig støtte til flyruter i Norge. Fylket sier at de ikke kan støtte drift av selve flyruta. Kreditt fra bank eller andre private låneinstitusjoner er urealistisk som forklart over. Flyrutas største leverandør er ikke villig til å ta på seg kortsiktig leverandørgjeld ved å gi to måneders betalingsbetingelser. Da står Air Norway igjen med en mulig finansieringskilde - som er Ørland kommune. Her er en oversikt over dagens likviditetssituasjon fram til en mulig oppstart i august 2017: Saldo konto per 4/5/ ubetalt underskuddsgaranti Ørland kommune ubetalt fra Kopparn Utvikling («Spleiselaget») Driftsutgifter i perioden mai t.o.m. august Skyldig Ørland kommune landingsavgifter Skyldig utestående til North Flying DKK ca NOK Tilgjengelig: * * Skyldig Ørland kommune ansvarlig lån På styremøte i Air Norway indikerte North Flyings representant at de kan være villig til å avskrive skyldig beløp på DKK ,59 (ca. NOK ) med den betingelsen at Ørland kommune avskriver samme beløp. Dette vil bli endelig bestemt i styremøte hos North Flying etter et positivt vedtak i Ørland kommune. Hvis både North Flying og Ørland kommune blir enige om å avskrive til sammen endrer regnestykket seg som følger: Saldo 4/5/

19 + ubetalt underskuddsgaranti Ørland kommune ubetalt fra Kopparn Utvikling («Spleiselaget») Driftsutgifter i perioden mai t.o.m. august Tilgjengelig: * * Utestående ansvarlig lån Ørland kommune kr (ingen betalingsfrist satt) Hvis vi antar at kostnadene fortsetter som i 2016 vil selskapet få utbetalinger på ca. 1,1 million per måned. Betaling for solgte billetter kommer ca. 45 dager i etterkant. Det kortsiktige likviditetsbehovet ved oppstart vil derfor være på rundt kr 1,7 millioner (1,1 x ). Et enkelt budsjett basert på projeksjoner fra Forsvarsbygg og passasjerestimat basert på 2016 tall viser at profitable drift er mulig: Det estimeres og prognoseres ca. 144 passasjerer per uke. Med en gjennomsnittspris på kr 2520 per billett gir dette inntekter på kr mens utgiftene er ca per måned. En del av utgiftene (lønn, etc.) fortsetter i de to måneder av året man ikke er i drift, men disse er langt lavere enn differansen mellom de to ovenstående beløp. Det må tilføyes at estimat og prognoser er akkurat det. De er ikke virkelige tall og vi vet ikke om de slår til eller ikke. Med finansiering fra Ørland kommune er det kommunen som påtar seg risikoen hvis estimat og prognoser ikke skulle slå til. Skulle passasjerene uteblir så er lån i realiteten tapt. Transportøkonomisk Institutt (TØI) leverte en rapport i 2013 («Flyrutetilbudet ved Ørland lufthavn») som konkluderer med at det er usikkert om kommersiell drift er mulig på kort sikt og at tilskudd er nødvendig. Denne rapporten advarer derfor om at drift sannsynligvis vil trenge offentlig støtte. I 2016 støttet Ørland kommune flyruta med kr 1,5 millioner. Kr i form av et ansvarlig lån og dekning av underskudd. Til sammenligning ligger flyrutene på FOTanbudene inne med titalls millioner kroner i året. Det er verdt å nevne at Ørland kommune mottar statlig støtte til drift av Ørland lufthavn, slik at kommunen ikke vil ha løpende driftsutgifter på lufthavna. En betingelse for å motta slik støtte er at lufthavna krever inn landingsavgifter med ca kr pr år. Disse landingsavgiftene ligger inne som utgifter i driftsbudsjettet til Air Norway AS. I denne saken må vi altså vurdere risikoen (det å tape lånebeløpet) og opp mot fordelene. Det er mange faktorer som tilsier at det er positivt for Ørland kommune å ha et flyrutetilbud til Osloregionen. I tillegg til det å frakte flere tusen passasjerer per år, er det å ha direktetilgang til hovedstadsområdet en omdømmesak for Ørland som næringsvennlig kommune. Det å kunne invitere leverandører og kunder til Ørland uten å måtte overnatte er verdifullt. Tilsvarende er det viktig å enkelt kunne ha tilgang til Østlandsmarkedet både med tanke på kundegrunnlag og kompetanse. I stedet for å liste opp all argumentasjon for flyruta i dette saksframlegget legger vi ved en brosjyre som Air Norway har satt sammen om temaet (vedlegg 1). Saken legges frem med et positivt vedtak om å gå inn med kr 2,0 mill i et ansvarlig lån for å sikre selskapets likviditet i oppstarten av flyruta. Det legges opp til at dette skal nedbetales av selskapet etter fem år. Et kommunalt utlån til næringsvirksomhet kan ikke lånefinansieres, slik at dette foreslås finansiert med investeringsfond. 4

20 Vedlegg: 1 Ørland - Gardermoen - ikke kun ei flyrute 5

21 OSLO Ørland Oslo Ikke kun ei flyrute Rask tilgang til kritisk kompetanse Det kan og vil oppstå problemer både for Forsvaret og deres leverandører hvis teknisk, taktisk og strategisk personell må beregne overnatting for å betjene Norges kampflybase Rekruttering Kampflybasen vil ikke kunne tiltrekke og holde på høyt kvalifisert personell når reisetid til Osloregionen er en halv dag Tilgang til kampflybasen for forsvarsindustrien Gjenkjøpsavtaler og andre leveranser til kampflybasen fra Østlandet og utlandet nødvendiggjør enkel tilgang til basen Kritiske leveranser til Ørland flystasjon Jetpak via Air Norway leverte i 2016 over 100 pakker med mer enn 1 tonn hasteforsendelser til Dette behovet vil øke! Ørland flystasjon. Rutetilbudet Gardermoen Ørland Gardermoen er bra for lokalt næringsliv og det er bra for folk flest i vekstregionen Fosen. Men det viktigste med flyruta er rask tilgang på kritisk kompetanse i form av personell og rask levering av kritiske deler. Også viktig er lett tilgang til Norges kampflybase for besøkende fra NATO, fra nasjonal og internasjonal forsvarsindustri samt visitter fra regjeringskvartalet

22 OSLO Ørland Oslo Ikke kun ei flyrute Et regnestykke: 2016 estimert 1550 billetter solgt til Forsvaret Reise via Værnes estimeres til minst (ofte lengre) 2,5 timer lengre enn direktefly Kr 500 per time blir nesten 2 millioner kroner tapt i ekstra reisetid Forsvaret Viktig for rekruttering til kampflybasen Viktig for virksomhetsunderstøttelse Viktig for velferd Viktig for familiers bolyst/blilyst Ørland flystasjon avhengig av spisskompetente medarbeidere som enten bor i området eller pendler fra andre steder i Norge Sivile flyreiser via Ørland lufthavn oppleves enklere enn via Værnes Markant økning av vernepliktige soldater. Med billettpriser sammenlignbare med Værnes så blir disse også en del av passasjergrunnlaget Kampflybasen har i dag til gjestedøgn per år. Med et bedret tilbud skulle en stor del av disse bli i stand til å fly via Ørland. Spesielt de internasjonale gjestene vil kunne ankomme Gardermoen og fly videre til Ørland. Forsvarsindustrien og forsvarsrelatert næring Flyvedlikehold av AIM Norway er avhengig av effektiv passasjertransport mellom Ørland og Gardermoen for å kunne benytte høykompetent personell begge steder ut fra behov. Kongsberggruppen, NAMMO og AIM Norway er deltakere i pågående bedriftsnettverk. Alle er lokalisert i Sør-Norge alle har samme transportmessige utfordringer med reise til og fra Norges kampflybase Viktig for effektiv ressursutnyttelse Viktig ut fra et beredskapsmessig synspunkt Enorme ringvirkninger for lokalsamfunnet hvis det tilrettelegges for næringsutvikling Flyruta er avgjørende ikke bare for at lokalsamfunnet lykkes med forsvarsrelatert næringsutvikling, men også for at Norske forsvarsbedrifter har lett tilgang til kampflybasen

23

24 Sør-Trøndelag fylkeskommune, Innspill til utvikling av samferdselstilbud 29. september 2014 Luftforsvaret har påbegynt en historisk og nødvendig omstilling, der Ørland hovedflystasjon (ØHF) i nær fremtid vil fremstå som Luftforsvarets største kraftsamlingsområde. ØHF har allerede i 2014 mottatt personell og materiell fra Bodø og Rygge. Det er forventet en kraftig økning av antall fast ansatte og vernepliktige soldater i årene som kommer. I tillegg vil det i flere år fremover være et stort antall anleggs- og prosjektarbeidere tilknyttet utviklingsaktiviteten ved flystasjonen, samt alliert personell med flystasjonen som utgangspunkt for øving og trening. Det totale spekteret personell tilknyttet aktivitet på og ved flystasjonen vil medføre press på en rekke tjenesteområder også innenfor samferdselssektoren. Arbeidstakere ved flystasjonen, med sine familier, vil ha behov for at det er tilrettelagt for reiser til og fra regionen. ØHF vil være meget avhengig av spisskompetente medarbeidere som enten bor på Fosen, eller pendler fra andre steder i landet. Gode samferdselstilbud er av stor betydning for rekruttering til flystasjonen, for pendlere som oppholder seg i lange perioder av året i kommunen, samt for bo- og bli-lyst for militært- og sivilt forsvarsrelatert personell i det lokale samfunnet. Sivil flyreiser over Ørland lufthavn oppleves av våre reisende som langt mer enklere, dog dyrere, enn alternativet over Trondheim lufthavn Værnes. Også den markante økningen av vernepliktige soldater de neste årene, gir perspektiv om logistisk merverdi dersom reisekostnaden for denne type personell blir tilsvarende ved Ørland lufthavn som hos flyselskaper som opererer ved Værnes. Etablering av en mer robust flystasjon, med langt mer personell enn i dag, påvirker ikke bare samferdselsbehov for militært tilknyttet personell, men det er rimelig å anta at sivil næringsvirksomhet og forsvarsindustri vil få økte samferdselsbehov i tråd med Ørland kommunes vekstkalkyle for antall innbyggere i kommunen, noe som også setter krav til ytterligere tiltak i samferdselssektoren. Ørland hovedflystasjon ber om at samferdselssektoren, herunder ruteflyginger og hurtigbåt, prioriteres i takt med, og i forkant av, regionens utvikling. Det er viktig for flystasjonens rekruttering, virksomhetsunderstøttelse og velferd samt tilhørende familiers bo-lyst/bli-lyst, at lokale samferdselstilbud er til stede, til overkommelig pris. Med hilsen Aage Lyder Longva Oberst Sjef 138 Luftving/ Ørland hovedflystasjon

25 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway) er et statsforetak som jobber med vedlikehold av jagerfly

26 Stokkøya Sjøsenter er en restaurant, bar, hotell med et internasjonalt renommé.

27 Mascot Høie er Nordens største produsent av dyner, puter og laken

28 Næringsalliansen i Fosen er en sammenslutning av alle som jobber med næringsutvikling i regionen

29 Næringsalliansen i Fosen er en sammenslutning av alle som jobber med næringsutvikling i regionen (s2)

30 Ørland Kysthotell er Fosens største og viktigste konferansehotell

31 Grøntvedt Pelagic er verdens største produsent av tønnemarinert sild

32 Marine Harvest er Norges største oppdrettsselskap

33 Ørland Næringsforum representer storparten av bedriftene i Ørland

34 Austrått (nå Fosen) Innovasjon fokuserer på forsvarsrelatert næringsutvikling gjennom sitt bedriftsnettverk Mid-Norway Defence and Security Cluster (MIDSEC)

35 OSLO Ørland Oslo Ikke kun ei flyrute Reiselivsnæring Reiselivsbedrifter kan ikke enkelt tappe Østlandsmarkedet hvis kundene må via Værnes Reiselivsbedrifter kan ikke enkelt tappe utenlandsmarkedet hvis kundene må via Værnes Turistattraksjoner som Austråttborgen, Austrått Fort, Uthaugsgården og Stokkøya Sjøsenter får ikke tilgang til et nasjonalt og internasjonalt publikum Direkte flyforbindelse mellom Gardermoen og Ørland øker potensialet for reiselivsnæringen ikke bare på Ørlandet men også seks nabokommuner på Fosenhalvøya og øyene Hitra og Frøya som er tilknyttet Ørland via hurtigbåt. Ørland kommune har ikke mindre enn 4 Ramsar områder. Grandefjæra utgjør det største sammenhengende tidevannsarealet i Norge. Fugletitting er verdens nest største hobby. Reiselivsnæringen kan ikke oppnå potensialet som ligger i fugleturisme hvis reisetiden til Ørland er lang og vanskelig. Et flyrutetilbud som er koblet direkte til Gardermoen internasjonale flyplass er beste måte å realisere potensialet som ligger i internasjonale turister. Fiskeri og havbruk Uthaug havn i Ørland kommune er et av landets ledende fiskerihavner. Verdens største leverandør på tønnemarinert sild er lokalisert her. Marine Harvest, Norges største oppdrettsselskap, har nylig etablert seg i nærheten av lufthavnen. Bedriften er avhengig av lettvint passasjertransport til kunder, leverandører og havbruksmiljø. Fiskerimottak må nødvendigvis ligge i relativ nærhet til fiskeriområdene. Det største norske markedet og mange av de profesjonelle innkjøperne er lokalisert på Østlandet. Det er av enorm betydning for bedriftsutvikling å ha nærhet til kundene; flyruten Ørland- Gardermoen gjør nettopp det. Tilgang til flyrutenettet forenkler mannskapslogistikken for anløpende fiskefartøy. Sjøfolkene bor over hele landet men fartøyene skifter mannskap under lossing og lasting. Lettvint tilgang til Østlandet er viktig for salg Lettvint tilgang til Østlandet er viktig for leverandører Lettvint tilgang til Østlandet er viktig for deltakelse i konferanser, seminar og messer Lettvint tilgang til tilgang til maritime miljø i Oslo og Bergen er viktig En oppgradert flyforbindelse gir havbruksnæringen på Hitra og Frøya lettvint tilgang til Østlandet via hurtigbåt til Ørland. To sektorer som har behov for flyrutetilbud

36 OSLO Ørland Oslo Ikke kun ei flyrute

37 Arkiv: N /567 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune FINANSIERING AV TILTAK IFM FORNYET GODKJENNING AV ØRLAND LUFTHAVN Rådmannens innstilling 1. For å lukke avvikene etter gjennomført inspeksjon ved Ørland lufthavn, - jfr Luftfartstilsynets rapport datert , bevilges inntil kr Bevilgningen finansieres ved låneopptak. 3. Sør-Trøndelag fylkeskommune inviteres til å dekke 50% av kommunens kostnader med å få Ørland lufthavn godkjent. Sakens bakgrunn og innhold Som en del av vurderingen av om flyruta mellom Ørland og Gardermoen skal startes opp, må også driften av lufthavna tas med som en del av det samlede økonomiske bildet. Luftfartstilsynet gjennomførte 7. og 8.desember 2016 en uvarslet inspeksjon ved Ørland lufthavn. Inspeksjonen ble gjennomført med hjemmel i «Forskrift av 1.mars 2011 nr 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten». I rapporten etter inspeksjonen er det påvist flere avvik og merknader til hvordan driften av lufthavna utøves. Dette gjelder både fysiske forhold, og forhold knyttet til organiseringen av arbeidet på lufthavna. Det er den som benevnes som «lufthavnoperatør», som overfor Luftfartstilsynet er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskontroll og andre sikkerhetstiltak. Formelt er det sjef Ørland flystasjon som innehar denne rollen, og som følgelig må stå til rette for avvik ved den sivile lufthavna. I praksis foregår dette ved at flystasjonen gjennomfører kontroll og tilsyn ved den sivile terminalen. Ørland kommunes rolle i driften av den sivile terminalen har vært regulert gjennom avtale med Fosen Brann og Redningstjeneste IKS (FBRT). Her heter det i avtalens pkt A at «Driftsansvaret for sivil terminal er et kommunalt ansvar og oppgavene er regulert både gjennom avtaler med forsvaret og skal dessuten utføres ihht de krav som stilles til enhver tid av Samferdselsdepartementet ved Luftfartstilsynet».

38 Videre heter det at: «FBRT leier med virkning fra 1.januar 2012 ut Brannsjefen til å ivareta funksjonen som Lufthavnsjef ved Ørland lufthavn. Alt formelt ansvar forblir hos Ørland kommune og Lufthavnsjefen utøver arbeidet på vegne av Ørland kommune». Rapporten etter inspeksjonen gav Lufthavnoperatøren frist til 31.januar 2017 med å gjennomføre såkalte korrigerende tiltak og en handlingsplan for gjennomføring av tiltakene. Etter et møte i Bodø med Luftfartstilsynet er denne fristen forlenget med begrunnelse i at det inntil videre ikke er operasjoner med sivil flyrute fra Ørland lufthavn. Etter at inspeksjonsrapporten forelå, har FBRT bedt om å bli løst fra den inngåtte avtalen med kommunen om ansvaret for driften av lufthavna. Henvendelsen er imøtekommet av kommunen og har som konsekvens at kommunen selv nå må ivareta arbeidet med å få på plass nødvendige godkjenninger. De tiltak som er nødvendige for å lukke avvikene, samt å etterkomme merknadene i tilsynsrapporten, er tiltak som i sum vil beløpe seg til ca 1,3 millioner kroner. Av dette utgjør kostnadene med å få på plass «væskescanner» og «sniffer» ca kr De øvrige kostnadene er knyttet til ajourføring og fornyelse av planverket, samt skolering og gjennomføring av den praksisperiode de ansatte ved lufthavna må ha i operativ tjeneste ved Værnes lufthavn. I samtaler kommunen har hatt med samferdselsavdelingen i fylkeskommunen er det gitt positive signaler om at de kan være med å bidra økonomisk til det som gjelder infrastruktur på lufthavna. Administrasjonens vurdering Arbeidet med å lukke avvikene som inspeksjonsrapporten beskriver er et krevende oppdrag. Etter gjennomført anbudsrunde er dette arbeidet nå kommet godt i gang og vil kunne være ferdig til evt oppstart av flyruta i august i år. «Væskescanner» og «sniffer» må være satt i bestilling senest medio mai om det skal være operativt innen oppstarten av flyruta. Administrasjonen ser viktigheten av å kunne videreføre flyruta mellom Ørlandet og Gardermoen og vil anbefale at de nødvendige tiltak iverksettes for å kunne videreføre tilbudet. Administrasjonen anbefaler at det søkes om økonomisk bidrag på 50% fra fylkeskommunen til dekning av kostnadene med reetableringen av lufthavna. 2

39 Arkiv: P /645 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Komite for plan, drift og landbruk 17/16 Formannskapet - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune KOMMUNAL OVERTAKELSE AV BREKSTAD FISKERIHAVN Rådmannens innstilling Ørland kommune ønsker å benytte tilbudet fra Kystverket, datert , om å overta Brekstad havn til tilbudt pris kr 4,0 mill. Det forutsettes at rettigheter i grunneiererklæringene overføres fra Kystverket til Ørland kommune. Sakens bakgrunn og innhold I 2014 ble det gjennomført befaring og vurdering av de 5 havneanleggene i Ørland kommune med status som fiskerihavner. Befaringen ble gjennomført i regi av Kystverket og med deltakelse fra bl.a Fiskeridirektoratet og kommunen. St.prp nr 1, , gir føringer til Kystverket om at statlige ikke-næringsaktive fiskerihavner skal avhendes. Med dette som referanse ble konklusjonen etter befaringen i 2014 at tre av havnene i kommunen, - Beian, Kråkvåg og Brekstad ikke lenger har fiskerimessig betydning og følgelig skal avhendes. Beian og Kråkvåg er med utgangspunkt i dette avhjemlet som fiskerihavner og etter gjennomført anbudsrunde overdratt til private. (Garten og Uthaug havn skulle bestå som statlige fiskerihavner). Etablering av ny ferjekai inne i havna på Brekstad er ikke i samsvar med det som er havnas formelle status som fiskerihavn, og i et planleggingsmøte for den nye ferjekaia, hvor også representanter for Kystverket deltok, ble dette forholdet tydeliggjort. Fra kommunens side inviterte vi i etterkant av dette møtet til en samtale med Kystverkets representanter hvor det ble uttrykt at kommunen ønsket å overta havna. Dette var Kystverket positiv til, og med grunnlag i drøftinger i formannskapets møte , ble administrasjonen gitt i oppdrag å forhandle fram en avtale med Kystverket om kommunal overtakelse av Brekstad havn. I brev av tilbys Sør-Trøndelag fylkeskommune og Ørland kommune å overta havna til takst 4,0 millioner kroner. At både fylkeskommune og kommune begge tilbys å overta havna, er hjemlet i Avhendingsinstruksen hvor det heter at tilbud om overtakelse skal skje i en rekkefølge der statlige instanser først tilbys salgsobjektet, deretter kommune og fylkeskommune, før foreninger med allmennyttige formål, og til slutt private.

40 Det anlegget som Kystverket pr i dag er eier av i Brekstad havn, er de 2 moloene som er hhv 400 og 550 meter lange. De er godt vedlikeholdt og ble senest i 2015 forsterket og oppgradert. Samlet oppgir Kystverket at det er investert i overkant av 36 mill kroner i moloanlegget. Ved kommunal overtakelse opphører Kystverket sin myndighet i havna hjemlet i «Lov om havner og farvann». Myndigheten overføres da til Ørland kommune. Administrasjonens vurdering Havna på Brekstad er ikke lenger i bruk til fiskeriformål, og det er fornuftig at havnas formelle status endres. Havna benyttes i dag i hovedsak av hurtigbåt og ferje, noe godstrafikk og et økende antall båtplasser for småbåter. Havna og dens muligheter er en meget vesentlig faktor for utviklingen av Brekstad og det framstår derfor, fra administrasjonens ståsted, som en meget fornuftig løsning at kommunen overtar myndigheten og råderatten over havna. Prisen kommunen tilbys for anlegget utgjør litt i overkant av 10% av det som er investert i havna (ca 35 mill kroner i perioden til både molo og mudring). Av tilbudsbrevet fra Kystverket går det fram at de ønsker en skriftlig tilbakemelding om kommunens interesse for å overta havneanlegget innen utgangen av mai. Vedlegg: 1 Tilbud fra Kystverket til Ørland kommune om overtakelse av Brekstad havn 2 Takstrapport Brekstad havn 2

41 Midt-Norge «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: Vår ref.: 2017/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Terje B. Misund Dato: Brekstad fiskerihavn, Ørland kommune - Avhendinga av havna Kystverket har i oppdrag å søke å avhende statlige ikke-næringsaktive fiskerihavner. Det er videre avklart at praksis som er nedfelt i St.meld. nr. 28 ( ) skal gjelde for avhending av slike fiskerihavner. I 2014 hadde Kystverket sammen med Fiskeridirektoratet, kommunen og andre interessenter en befaring av samtlige fiskerihavner i kommunen. Konklusjonen ble der at Beian, Kråkvåg og Brekstad ikke lenger hadde fiskerimessig betydning og kunne avhendes, mens Garten og Uthaug skulle bestå som statlige fiskerihavner. De to førstnevnte er nå solgt til private og Kystverket har nå fått henvendelse fra Ørland kommune om å overta Brekstad. I Brekstad havn har staten bygget to større moloer og foretatt noe utdyping. Havna har ingen fiskeriaktivitet og fungerer primært som trafikkhavn. Her er videre et betydelig antall fritidsbåter og havna har selvsagt en funksjon for tilfeldig passerende og som nødhavn. Kystverket er pålagt å foreta en uavhengig taksering av havneanlegg som skal avhendes. I dette tilfelle har vi gjort avtale med Norconsult om en taksering av statens anlegg i Brekstad havn. Vi har nå mottatt rapport fra Norconsult og de har satt en verdi på 4 mill for statens anlegg i Brekstad. Taksten ligger vedlagt. Ved en avhending skal Kystverket gir tilbud om overtagelse i slik rekkefølge: 1. Statlige instanser 2. Kommunale eller fylkeskommunale instanser 3. Foreninger med allmennyttig formål 4. Private Utover denne rekkefølgen skal instruks om avhending av statlig eiendom følges. En vellykket avhendingsprosess innebærer at staten sine investeringer i moloer m.v blir overført til kjøper, og at grunneiererklæringer avleses. Kystverket sin myndighet i havna etter Lov om havner og farvann 28 vil opphøre, siden moloer m.v ikke lengre er Kystverket sine anlegg. Vi har i denne omgang vurdert at det i dette tilfellet ikke er statlige instanser som kan ha interesse i å overta havnen, og vi kontakter derfor kommunen og fylkeskommunen som første instans. Region Kystverket Midt-Norge Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

42 Ørland kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune får herved tilbud om å kjøpe Brekstad fiskerihavn til takst. Vi ber om skriftlig tilbakemelding om interessen for å overta havneanlegget. Svarfrist settes til Med hilsen Harald Tronstad regiondirektør Terje B. Misund senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Brekstad fiskerihavn, Ørland kommune - Taksering av havna Likelydende brev sendt til: Ørland kommune Postboks BREKSTAD Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Side 2

43 Brekstad fiskerihavn, Ørlandet Matrikkel: Kommune: Betegnelse: Adresse: Dato befaring: Utskriftsdato: Oppdrag nr: Gnr 67: Bnr ØRLAND KOMMUNE Moloer Brekstad Fiskerihavn, 7130 BREKSTAD Utført av autorisert medlemsforetak i NTF Norconsult AS Havnegata 14, 7800 NAMSOS Telefon: Sertifisert takstmann: Roald Stakset Telefon: E-post: roald.stakset@norconsult.com Rolle: Uavhengig takstmann

44 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 67: Bnr ØRLAND KOMMUNE Brekstad Fiskerihavn, 7130 BREKSTAD Norconsult AS Havnegata 14, 7800 NAMSOS Telefon: Forutsetninger Dokumentet er bygget opp på basis av NTFs instrukser og regelverk. Dokumentets innhold er skrevet i fritekst og alle kvalitets- og kontrollfunksjoner er ivaretatt gjennom takstmannens egne rutiner. Egne forutsetninger Vårt mandat er å sette verdi på Brekstad fiskerihavn i Ørland kommune. Vurderingen er basert på mottatt informasjon fra Kystverket i form av kart, grunnerklæringer og oversikt over kostnader tilknyttet etablering og vedlikehold av havna. Havna benyttes ikke lengre til fiskeriformål og forutsetningene er at Kystverkets anlegg avhendes til Ørland kommune i henhold til satte omsetningsverdi. Det ble foretatt befaring på anlegget Kystverket var ikke representert ved befaringen. Rapportdata Kunde: Kystverket Midt-Norge AS Takstmann: Roald Stakset Befaring/tilstede: Befaringsdato: Roald Stakset. Avdelingsleder Takst. Tlf Eiendomsopplysninger Eiend.betegnelse: Moloer Matrikkeldata Matrikkel: Kommune: 1621 ØRLAND Gnr: 67 Bnr: 9 Eiet/festet: Festet Hjemmelshaver: Ørland kommune på deler av anlegget. Adresse: Brekstad havn Kilder/vedlegg Dokument/kilde Dato Kommentar Status Sider Vedlagt Info. fra Kystverket Grunnerklæring Oversikt over gjennomførte prosjekter Dybdekart over havna Anlegg på eiendommen Taksten omfatter Kystverkets anlegg på Brekstad. Dette dreier seg om moloer i en lengde på ca 400 m mot sør/ sørøst og ca 550 m på nordsiden av innselinga til havneanlegget. Konklusjon Moloanlegget omslutter en stor og romslig havn som benyttes av flere aktører både private, bedrifter og offentlige. Dette omfatter blant annet ca 110 båtplasser for småbåter, fergekai og kaianlegg for hurtigbåt, samt også noe3 tilfeldig godstrafikk. Moloanlegget gjør at dette er både en romslig og lun havn. I flg. oppsett fra Kystverket har staten brukt drøye 35 mill. kroner i perioden Dette omfatter bygging av moloer samt at det er foretatt utdyping i deler av havna. Kystverket opplyser også at det i 2015 ble utført vedlikehold av begge moloer med investering på ca 1 mill. kroner. Moloanlegget er i generelt meget god stand uten behov for vesentlig tiltak i nær fremtid. Beregning Markedsverdi Oppdr. nr: Ansettelse av markedsverdi er basert på mottatte opplysninger fra Kystverket og befaring på anlegget. Anleggets størrelse, funksjon og betydning for lokalsamfunnet er også lagt til grunn i ansettelse av markedsverdien. Markedsverdien ansettes etter beste skjønn. Befaringsdato: Side: 2 av 4

45 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 67: Bnr ØRLAND KOMMUNE Brekstad Fiskerihavn, 7130 BREKSTAD Norconsult AS Havnegata 14, 7800 NAMSOS Telefon: NAMSOS, Roald Stakset Avdelingsleder Takst Telefon: Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 3 av 4

46 Matrikkel: Kommune: Adresse: Gnr 67: Bnr ØRLAND KOMMUNE Brekstad Fiskerihavn, 7130 BREKSTAD Norconsult AS Havnegata 14, 7800 NAMSOS Telefon: Andre bilder Andre bilder for oppdraget Oppdr. nr: Befaringsdato: Side: 4 av 4