Hesja inkl. Nørdre Finnsåa Verdi 2

Transkript

1 Hesja inkl. Nørdre Finnsåa Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Holtålen Inventør: GGA, HFJ Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 1206 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Hesja ligger i Holtålen, i vestre deler av kommunen. Avgrenset undersøkelsesområdet omfatter de nedre 6-7 kilometerne av elva, før samløpet med Gaula. Her danner elva ei ganske stor elvekløft, som slynger seg nedover i flere til dels krappe svinger. Vertikalt er det snakk om høydeforskjeller på meter. Samlet har elva et fall på nærmere 200 meter på strekningen, men dette skjer for det meste gjennom jevne stryk, og den danner ikke fossefall av betydning. I vest ligger deler av området innenfor Øyungen landskapsvernområde. Berggrunnen i området er litt skiftende, men skal være middels rik. Dette gav seg likevel begrensede utslag på floraen. Hele kløfta er preget av tidligere bruk til bl.a. hogst, og det er også en del hogstflater fra moderne tid i kløfta. En litt større lokalitet er avgrenset i midtre deler av undersøkelsesområdet. I tillegg kommer et mindre kjerneområde i nord. Vegetasjonen må betegnes som fattig til middels rik, med mest blåbærskog. Gran er dominerende treslag. I tillegg finnes sparsomt med furu og noe boreale lauvtrær. Utenom nyere flatehogster og ungskogsbestand så er det mest skog i aldersfase innenfor forvaltningsområdet, med overgang mot mer middelaldrende skog mot kulturmark i øst. Kontinuitet i dødt trevirke vurderes som svak, men kan være litt bedre for gammel gran. Artsmangfoldet virker overveiende trivielt og ikke spesielt rikt. Det ble ikke funnet rødlistearter blant karplanter, sopp og moser, og også få kravfulle arter innen disse gruppene. Et par rødlistede lavarter er funnet, men bare i lavere rødlistekategorier og i små tettheter. Potensialet for rødlistearter vurderes generelt som svakt. Selv om elvekløfta som Hesja danner er ganske stor og stedvis bratt, så vurderes den som nokså påvirket både av tidligere og nyere inngrep, ikke spesielt variert biologisk sett og ser ikke ut til å fange opp det spesielle artsmangfoldet som er typisk for bekkekløfter. Samlet sett vurderes derfor området for i liten grad å inneholde skogtyper som er framhevet i mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Som bekkekløft er den forholdsvis dårlig utviklet. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes avgrenset lokalitet som lokalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 2. Feltarbeid Området er befart av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder den 5. september 2007 i løpet av en arbeidsdag. Under befaringen gikk Geir Gaarder på østsiden av elva i en strekning av knapt 2 kilometer nordvest og vest for Åsbardet. Videre gikk han på vestsiden av elva fra Vårhuslia og ca 1,5 kilometer mot nord, til rett ovenfor Åsbardet. Som følge av bratt terreng så var det bare enkelte steder selve nærområdet til elva ble undersøkt. I stedet var det særlig midtre og dels øvre deler av liene som ble befart. Helge Fjeldstad gikk fra Morka om lag 1 km sør for samløpet med Gaula og sørover på østsida av Heskja opp til brua ved Høgvollsbekken. Deretter gikk han en rundtur fra Hessdalskjølen og ned til Heskja og litt nordover før retur til Hessdalskjølen. Tidspunkt og værets betydning Været var ganske pent og tidspunktet rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, inkludert sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet selve elvekløfta fra samløpet med Gaula og nesten opp til vegen over elva ved Vårhuslia. Dette blir en rett strekning på 5-6 kilometer, men samlet elvelengde er noe lengre som følge av en del store kroker på dalen. Befaringsrutene innebærer i praksis av nedre deler av Finnsådalen bare ble betraktet på avstand med kikkert, og at flere avsnitt av hoveddalføret også bare ble avstandsbetraktet. Når det gjelder Finnsådalen, så ble det der raskt bjørkeskog oppover, og både ut fra avstandsobservasjonene og erfaringene med selve hoveddalen ble den vurdert å ha begrenset naturfaglig interesse som bekkekløftmiljø.

2 Tidligere undersøkelser Verken Artskartet (2008) eller Naturbasen (2008) inneholder opplysninger som tyder på at området i særlig grad har blitt undersøkt av fagfolk tidligere. I Naturbase (2008) er riktig nok nesten hele strekningen, samt Øggdalen i tillegg, inkludert i en stor naturtypelokalitet, men begrunnelsen for dette er svært tynn. Det står i Naturbase bare helt kort at dette er et område med gjel. Artskartet (2008) viser at det i 1990 var registreringer av moser og lav i Øggdalen, av Tommy Prestø og Håkon Holien. Blant annet fant de da de rødlistede lavartene gråsotbeger (VU), furuskjell (NT) og kort trollskjegg (NT) i dalføret, sammen med mange mer vanlige og mindre kravfulle arter. Det foreligger derimot ikke funn som indikerer at de registrerte i hoveddalen. Litt vest for elvekløfta ligger Forollhogna nasjonalpark. Øyungen landskapsvernområde, som ligger på utsiden av nasjonalparken, omfatter bl.a. deler av vårt undersøkelsesområde. Dette gjelder arealet mellom Nørdre Finnsåa og Øgga, på vestsiden av Hesja. Beliggenhet Hesja og Hessdalen er en større sidedal til Gaula som skjærer seg rett sørover fra hovedvassdraget noen kilometer sør for Haltdalen. Undersøkelsesområdet omfatter de nederste kilometerne av dalen, der elva har skåret seg ned i ei bratt og stedvis vanskelig tilgjengelig kløft. Naturgrunnlag Topografi Hovedretningen på dalføret på undersøkt strekning er nordlig, men dalen vrir og vender seg flere ganger på strekningen, slik at alle hovedretninger (nord, øst, sør og vest) oppnås langs hovedelva. Dybden på kløfta varierer fra knapt 100 meter i øvre og nedre deler, til opp mot 200 meter i midtre partier. Elva faller nesten 200 høydemetere på strekningen, men dette skjer stort sett i jevne stryk, uten større fossefall. Lisiden er bratte, men store bergvegger er det lite av, og kløfta har mange steder en forholdsvis klar V-form. Derimot er det noe bergflåg enkelte steder, mens det er begrenset også med små, loddrette bergvegger. Geologi Berggrunnen er primært omdannende bergarter fra kambrisk og ordovicisk tid (Nilsen & Wolff 1989). Det skal være mest fyllitt og kvartsglimmerskifer i området, sistnevnte kan også ha innslag av kalkspat. I øvre deler kommer det også inn et belte med grønnstein og amfibolitt. I utgangspunktet virket dette lovende for vegetasjonen, da det i det minste stedvis burde gi grunnlag for en relativt kravfull og artsrik flora, men resultatene fra befaringene viste en lavere artsrikdom enn forventet. Karplantefloraen var overveiende ordinær basekrevende arter opptrådte fåtallig og sparsomt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% (1200 daa). De nedre delene av undersøkelsesområdet kan trolig føres til mellomboreal vegetasjonssone, men det aller meste av kløfta ligger i nordboreal sone (Moen 1998). Området ligger samtidig i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Hele det avgrensede forvaltningsområdet vurderes å ligge i nordboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er for det meste fattig til middels rik vegetasjon i området. Blåbærgranskog er vanligste vegetasjonstype, dels i overgang mot fattigere røsslyngskog. I tillegg er det noe småbregneskog, og i enkelte områder også innslag av høgstaude- og storbregneskog. Lågurtskog mangler stort sett, men kan nok opptre dårlig utviklet i overgang mot bærlyngskog på tørre, sørvendte steder. Enkelte steder på vestsida av dalen, særlig nord for Brattbekken, går det sannsynligvis snøskred omtrent helt ned til elva og har der ført til at det er mest ung lauvskog, dels åpne enger, i mosaikk med enkelte smale striper med eldre gran. For øvrig er det en del bergvegger i dalen, men med fattige samfunn. Ur ble det funnet lite av innenfor forvaltningsområdet. Skogstruktur og påvirkning Hele dalen bærer preg av tidligere utnyttelse, særlig i form av skogsdrift. Der det ikke har vært flatehogst i moderne tid, står det nå normalt skog i aldersfase. I tillegg er det også en del eldre optimalfase, særlig på østsiden. Biologisk gamle trær finnes nå flere steder (primært av gran), men er ikke utbredt. Dødt trevirke i form av gadd og læger opptrer spredt, men det er særlig ferske og lite nedbrutte læger. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som svak. Det ser i første rekke ut til å være for grana en kan ha en viss kontinuitet i gamle trær, mens dette virker mindre sannsynlig for lauvtrær og furu. Den bratte topografien og nokså høytliggende lokalisering, medfører ofte et noe oppbrutt og glissent skogbilde. Det er likevel for det meste en nokså kompakt, om enn ikke særlig grovvokst og høyreist granskog som preger skogbildet. Innenfor foreslått lokalitet ble det ikke observert andre inngrep av betydning, med unntak av at noen kantsoner til hogstflater er inkludert bl.a. på vestsiden av Hesja.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Hesja inkl. Nørdre Finnsåa. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Grantrøa øst Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: C Områdebeskrivelse er innlagt av HFj, basert på eget feltarbeid : Beliggenhet: Området ligger på østsida av Heskja om lag 2 km sør for samløpet med Gaula. Lokaliteten er avgrenset av Heskja i nord og tørrere/fattigere granskog i vest sør og øst. Det omfatter en bratt nordvendt granskog omkring et fuktig sig/bekk. Naturtyper: Den aktuelle lokaliteten er en grovstammet høgstaudegranskog i alders-/oppløsningsfase med store mengder dødt virke. Det meste er i yngre nedbrytningsstadier. Til tross for store mengder dødt virke ble bare trivielle vedboende sopper registrert. Påvirkning: Området er vanskelig tilgjengelig, men spor av tidligere hogst ble registrert Artsmangfold: Sentrale deler ble dominert av høgstauder som tyrihjelm, turt og bringebær foruten storbregner. Gran dominerer, men det er også sparsomt med bjørk i lokaliteten. Av vedboende sopper ble det registrert rekkekjuke og fiolkjuke. Verdisetting: Lokaliteten verdsettes til lokal verdi (C ) ut fra forekomst av en mindre påvirket granskog med stor forekomst av død ved. Forslag til skjøtsel og hensyn: Området bør ikke hogges og død ved må ikke tas ut. Artsmangfold Karplantefloraen virker ganske artsfattig og ordinær. Vi påviste ingen spesielt kravfulle eller rødlistede arter. Gran er dominerende treslag, men stedvis er det høyt innslag lauvtrær, særlig bjørk, lokalt også noe selje. Dette skyldes nok dels kulturpåvirkning, særlig mot gardsbrukene, men også i noen grad nærheten til fjellet med tilhørende belte av fjellbjørkeskog (særlig relevant på vestsiden av dalen sør for Øggas dalføre. I de frodigste skogspartiene opptrer typiske høgstauder som turt og strutseving, dels svakt varmekjære innslag med skogsvinerot, storklokke og trollurt. Av lågurtarter forekommer slike som teiebær og liljekonvall, hengeaks og kranskonvall. På noen litt baserike skrenter under Åsbardet ble noe basekrevende arter som fjellstarr, hårstarr og flekkmure funnet. Knerot og tysbast ble også funnet. I overgangen mot slakere lier så opptrer det av og til mer kravfulle sump- og myrsamfunn med arter som gulstarr, sveltull, fjellfrøstjerne, breiull og sumphaukeskjegg. Bortsett fra rødmuslingmose i den nordvendte lia vest for Grantrøa ble ikke funnet spesielt interessante moser i området. Når det gjelder lav så virket lungenever-samfunnet dårlig utviklet og bare enkelte vanlige vrenger ble påvist, dels på trær og dels på berg. Av skorpelav så ble det registrert enkelte arter knappenålslav, inkludert et par funn av rødlistearten rustdoggnål (NT), samt funn av dverggullnål. I tillegg ble sprikeskjegg (NT) funnet på gran, en nokså sjelden art i regionen, samt spredt med gubbeskjegg (NT). Når det gjelder sopp, så ble det påvist enkelte gammelskogstilknyttede arter på død gran, som granstokk-kjuke og kjøttkjuke, samt mer vanlige arter som rødrandkjuke og fiolkjuke. Det ble ikke funnet interessante marklevende sopp og potensialet for slike vurderes som dårlig. Det ble ikke registrert interessante dyr. Tabell: Artsfunn i Hesja inkl. Nørdre Finnsåa. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 4 4 Skorpelav Chaenotheca brachypoda Dverggullnål 4 4 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT Sopp vedboende Leptoporus mollis Kjøttkjuke 4 4 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Avgrensing og arrondering En lokalitet er avgrenset i midtre deler av undersøkelsesområdet. Som følge av en del hogstflater, til dels helt ned mot elva er ikke nedre deler av elvekløfta inkludert. Her er bare et isolert kjerneområde avgrenset med eldre høgstaudegranskog. Lokaliteten grenser for en stor del mot hogstflater og ungskog i øst, sør og nord, mens det er mer sammenhengende eldre skog opp mot snaufjellet i vest. Sør for brua som går over Hesja mot Øggdalen og Høgvollen er det flere hogstflater på østsiden av elva, opp mot der Brattbekken kommer ned fra motstående side. Videre oppover forbi Åsbardet så er det et mer sammenhengende belte med eldre skog i den bratte lia ned mot elva, mens det raskt går over i sterkere kulturpåvirket skog når det flater noe ut ovenfor. På strekningen videre oppover mot Ingbrigtsvollen fortsetter inntrykket av en kulturpå-

4 virket skog spesielt i de øvre partier av lia, mens de nedre deler er noe mindre påvirket. På sør og vestsiden av Heskja er det store hogstflater helt ned mot elva. I sør er det for det meste nokså sammenhengende eldre skog også noen hundre meter øst for samløpet med Nørdre Finnsåa, men både på og vest for en tange mot nord (der elva gjør en stor sving) finnes eldre hogstflater. Vurdering og verdisetting Hesja danner ei ganske stor og markert elvekløft på de siste kilometerne ned mot samløpet med Gaula. Elva går gjennom flere store og dels krappe slynger. Selv om variasjonen i eksposisjon på denne måten blir stor, så er det ikke tilsvarende god variasjon i miljøer langs elva. Skråningene er forholdsvis jevne, uten større bergvegger, og elva er uten fossefall av betydning. Samtidig har den i hovedsak et fjellskogspreg uten varmekjære element, og berggrunnen er bare fattig til middels rik. Skogen i kløfta er også noe oppstykket av hogstflater og ungskog. Det er derfor i liten grad påvist truede arter og vegetasjonstyper i elvekløfta, og potensialet for slike vurderes også som begrenset. Samlet sett vurderes nedre deler av Hesja i liten grad å inneholde skogtyper som er framhevet i mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003). Området danner ei stor bekkekløft, men denne er forholdsvis dårlig utviklet. Etter den nye verdiskalaen for bekkekløfter vurderes denne lokaliteten som lokalt verdifullt for bevaring av biologisk mangfold, tilsvarende tallverdi 2. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Hesja inkl. Nørdre Finnsåa. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Grantrøa øst ** *** * ** 0 * * - * * * Totalt for Hesja inkl. Nørdre Finnsåa ** * * ** * ** ** ** ** * ** ** 0 2 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning, internett. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nilsen, O. & Wolff, F.C Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1: Norges geologiske undersøkelse.

5 Hesja inkl. Nørdre Finnsåa (Holtålen, Sør-Trøndelag). 1 Kvam 459 Grantrøa Åshaugen Høgvollen 556 Høgvollbekken Øverkjølen Brattbekken Aspås Stenvollen Åsbardet 701 Rygglivollen Hess 69 kjølen Kvenn- Hesja lia 661 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag a N50/Øk Produsert mE Ing mN

6 Bilder fra området Hesja inkl. Nørdre Finnsåa Utsyn fra østsiden av Hesja i retning sørvest mot Brattbekken. Foto: Geir Gaarder Parti langs Hesja rett sør for Åsbardet. Parti av Hesja nedenfor Åsbardet, sett mot øst fra vestsiden av Hesja, med ei hogstflate i forkant. Foto: Geir Gaarder Forsøk på oversiktsbilde over deler av Hesja tatt like nedenfor Åsbardet. Foto: Geir Gaarder