«På lag for verdens beste storfe»

Transkript

1 Årsmelding og regnskap

2 «På lag for verdens beste storfe» Forsidebildet: Dette fine juret tilhører NRF-kua 68 Rosi hos Margunn og Sindre Årsvoll, Sandnes. Far til kua er 5906 Linderud. Foto: Solveig Goplen. Design & produksjon: Baluba Ferskvann reklamebyrå. Trykk: Printex. Papir: Omslag: MultiArt Silk 250 gr. Innsider: MultiArt Silk 115 gr.

3 Innhold Målrettet avlsarbeid Genos styrke og konkurransefortrinn 4-5 Avl og produksjon av NRF 6-9 Marked Medlem Innovasjons- og utviklingsarbeid Miljø Geno Global AS Økonomi Årsregnskap 2006 konsern Helge Bækkedals fond årsmelding og regnskap Revisjonsberetning 40 Statistikk Tillitsvalgte 50 Medlemsorganisasjon/Administrasjon 51

4 Målrettet avlsarbeid Genos styrke og konkurransefortrinn Asbjørn Helland Styreleder Sverre Bjørnstad Adm. direktør I meldingsåret har aktiviteten i lagsapparatet vært meget stor. Dette avspeiler sannsynligvis både en generell stor aktivitet i næringa og en betydelig interesse for de sakene Geno har ansvaret for. Mange aktive og dyktige ansatte og tillitsvalgte legger grunnlaget for denne store aktiviteten og engasjementet. Med de endringene som nå skjer i næringa er nettopp funksjonen til lagsapparatet svært viktig. Som avls- og seminorganisasjon for storfe må vi være blant de dyktigste til å ta signaler fra medlemmene. Innen storfeavlen tar det som kjent lang tid fra vi foretar justeringer til de får virkning på avlsmaterialet. Det blir hevdet at de viktigste nyskapinger skjer i skjæringspunktet mellom leverandør og kunde. Kort vei mellom kunde/ medlem og bedrift/organisasjon er samvirkeavlens tydeligste fortrinn. Forutsetningen for dette er god samhandling og åpen dialog. Genos utfordring er å vurdere hvilke krav medlemmene og samfunnet har til avlsmaterialet om 10 til 15 år. Det vi vet med sikkerhet er at det blir større besetninger, mer løsdrift og flere robotfjøs. Vi forventer også at det blir økende krav til friske, funksjonelle kyr med stor produksjonskapasitet. Vi må videreutvikle et avlsmateriale som fungerer mest mulig problemfritt i moderne driftssystemer. Kulturlandskapspleie er et viktig samfunnsbidrag fra storfeholdet og det er viktig at også NRF-kua bidrar her. Dagens finansiering av avlsarbeidet er en fordeling av kostnadene mellom sædavgift og omsetningsrådsmidler. Dette sikrer at alle som nyter godt av den avlsmessige framgangen også gir et bidrag til finansieringen av avlsarbeidet. Fram til 2005 var det en trend med mindre bruk av ungokser. For å snu denne utviklingen ble det både informert om at ungoksebruken måtte øke og det ble innført en rabatt på ungoksesæd. Tiltakene virket, og for 2006 ligger bruken av ungoksesæd på om lag 42 prosent. Ved at prisen på sæd er knyttet opp til kategorier og avlskvalitet har vi en betydelig usikkerhet i vår budsjettering. For 2006 hadde vi budsjettert med kr 110,- i gjennomsnittlig dosepris, men resultatet ble kr 102,45. Dette utgjør en reduksjon på om lag 4 millioner kroner på bunnlinja. Disse svingningene må ses noe over tid. I 2005 hadde vi høyere gjennomsnittlig sædpris på grunn av noen okser med meget høy avlsverdi. Til tross for at vi i 2006 har hatt en svært god okseårgang, manglet vi spissene i de høyeste priskategoriene. Etter å ha hatt økende salgstall og positive økonomiske resultater de siste årene, ble det eksportert færre doser i Dette er en utvikling vi ikke er fornøyd med og som vi har truffet tiltak for å snu. Til tross for noe sviktende salg i 2006, gir resultatene fra de pågående utprøvingene og de positive tilbakemeldingene vi får fra utenlandske mjølkeprodusenter som benytter NRF, en sikkerhet for at NRF-rasen har et betydelig markedspotensial internasjonalt. De første forsøksresultatene i Irland viser at NRF produksjonsmessig og eksteriørmessig ligger jevnt med Holstein, men er bedre på fruktbarhet, mastitt og celletall. Disse forsøkene gir oss en bekreftelse og dokumentasjon på at det arbeidet som er gjort over lang tid og de strategiske veivalg som er foretatt tidligere har vært riktige. Den langsiktige prognosen for eksporten ligger derfor fast. For Geno er det viktig å prioritere ressurser til forsknings- og utviklingsarbeidet. Her er innsatsen spisset og det er gjennomført et meget godt arbeid de siste årene, men det betyr ikke at innsatsen kan reduseres. Utvikling av ny teknologi gir nye muligheter, men stiller samtidig krav om økte ressurser til tilpasning og vurdering av hva som kan implementeres og hvordan det bør gjøres. Geno har lykkes 4

5 5 godt i å hente inn eksterne midler til denne type prosjekter, men mener det fortsatt er et potensial for økt satsning. Vi opplever at avlsorganisasjonenes arbeid nyter stor respekt i det regionale virkemiddelapparatet i Hamarområdet. Dette bidrar til lettere gjennomføring av kompetansebyggende prosjekter i Geno, Norsvin, AquaGen og Norsk Kjøttfeavlslag. Dagens samhandling mellom organisasjonene stimuleres gjennom stiftelsen BioInn og bidrar til å bygge mer robuste miljøer. Til tross for at vi har investert mye i venteokseanlegg, laboratorium og FoU-prosjekter, ligger Geno sin største styrke i målrettet gjennomføring av avlsarbeidet. Stor tilslutning til kukontrollen, høy seminandel, målrettet ungokse- og eliteoksebruk, pålitelige data fra både produksjons-, helse- og fruktbarhetsegenskapene og god innrapportering av semindata er avgjørende elementer. Dette er det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å kopiere. Kombinasjonen moderne anlegg, medarbeidere med riktig kompetanse, sterk FoU-innsats, stor tilslutning til og målrettet gjennomføring av avlsarbeidet legger grunnlaget for at Geno skal lykkes i å videreutvikle et avlsmateriale som bidrar til økt konkurransekraft for våre medlemmer. Asbjørn Helland Sverre Bjørnstad Kulturlandskapspleie er et viktig samfunnsbidrag fra storfeholdet. Ku nr 489 hos Finnesand Samdrift på Mosterøy er en av mange NRF-kyr som bidrar til dette. Far til kua er 5894 Jåttå. Foto: Solveig Goplen

6 NRF-kua skal være en effektiv ressursutnytter som er robust, produktiv og problemfri i framtidsretta driftssystem. Dette skal oppnås gjennom et bærekraftig avlsopplegg. Foto: Jan Erik Kjær Avl og produksjon på NRF Dette året har avlsarbeidet på NRF resultert i svært gode okser Øygarden med mjølkeindeks 124 ligger som nummer en i verden på Interbullista for mjølk og 5847 Skjervheim er best i verden for mastitt med mastittindeks 118. Samtidig har vi en okse, 5868 Skålholt, med fruktbarhetsindeks 113, som ut fra det vi vet om fruktbarhet sannsynligvis er best i verden for denne egenskapen. NRF-avlen skal utvikle ei effektiv ku som gir best mulig nettoøkonomi for bonden, og avlsplanen skal bidra til å oppnå dette. Gjennom tilbud om ajourført avlsplan inntil fire ganger i året kan den enkelte bonde sikre seg gener som passer i eget fjøs. De fleste lar rådgiveren sette opp avlsplanen. Enkelte foretrekker i tillegg å kjøpe en såkalt utvidet avlsplan fra rådgiver. Da får de en god og grundig gjennomgang av besetningen sin, og dette tilbudet kan anbefales for flere. Geno er fortsatt i starten med å levere sæd fra levende eliteokser, og apparatet fintrimmes for å få dette til raskt og effektivt. Gjennom venteoksesystemet produseres sæden først etter at vi vet hva den enkelte okse er god for. Derfor går det litt tid fra vedtaket om at en okse er valgt ut som eliteokse blir gjort, til levering av sæden kan skje. Vi har fremdeles noen få eliteokser etter gammelt system, det vil si at de er slakta, men har et bra lager med frossensæd. Men hovedtyngden av eliteoksene er nå fra venteoksesystemet. Vi arbeider med å bli så rasjonelle som mulig både når det 46

7 57 gjelder informasjon om granskingene, om okser og sæd og i forhold til produksjon og utsendelse av sæden. Nye granskingsresultater oppdateres på så fort de er klare. Bærekraft i avlsarbeidet Bærekraft i avlsarbeidet er ikke mulig å beskrive ved hjelp av ett tall, men ved å se på flere opplysninger er det i sum mulig å få et inntrykk av bærekraften. Det viktigste er å se på stigningen i innavlsgrad og effektivt antall dyr i populasjonen. Men dette gir bare opplysninger om det som har skjedd fram til i dag. Framtida kan beskrives ved å se på slektskap mellom dyr i bruk i avlen nå og hvordan de blir brukt. Beregnet med utgangspunkt i oksene i NRF-populasjonen, er dette gjeldende tall for NRF: Innavlsøkningen per generasjon er 0,24 %. Effektiv populasjonsstørrelse er 208 individ. finansiering fra Innovasjon Norge som Geno skal utføre i Bærekraft i avlsarbeidet kan også belyses ut fra avlsmålet. Avlsmålet for NRF inneholder 10 hovedegenskaper, og bak disse ligger det i overkant av 40 delegenskaper. For bærekraften er det ikke bare antall egenskaper, men også vektlegginga som har betydning. I NRF-avlen teller produksjon og funksjon nesten like mye. Det betyr at det er et velbalansert avlsmål. I tillegg er avlsopplegget tilpasset egenskaper med lave arvegrader slik at alle egenskapene får bra sikkerhet. Ny mastittindeks Ny mastittindeks ble innført i Her blir det benyttet informasjon om klinisk mastitt i kalving, der informasjonen i første laktasjon er delt inn i tre perioder, mens den i andre og tredje laktasjon er delt inn i to perioder. Denne endringen gjør at data blir utnyttet bedre og forventet avlsmessig framgang for mastitt øker med omtrent ti prosent. Avkomsgranskingene Det er gjennomført fire granskinger og i alt fikk 111 nye okser offisiell avlsverdi i For at en okse skal få offisiell avlsverdi, må han ha 150 døtre med helseopplysninger. Se tabell 4 for omfanget av avkomsgranskingene. Fordi basen som oksene nå sammenlignes med er svært sterk, vil okser som får opp mot 20 i samlet avlsverdi være svært gode. Gjennomsnittet av oksene dette året er veldig bra selv om vi ikke har hatt enkeltokser med så høy samlet avlsverdi som de siste årene. Geno har etablert måltall for antall okser som skal inn i semin fra hver uttakspulje på Øyer testingsstasjon. Foto: Jan Arve Kristiansen Dette forteller at innavlssituasjonen er god, og at det er mulig å selektere videre ut fra at den genetiske basen er tilstrekkelig stor. Ved utvalg av okser etter avkomsgransking er det fra og med 2006 rutinemessig beregnet slektskap mellom oksene og resten av NRF-populasjonen. Dette blir brukt i tillegg til samla avlsverdi ved vurdering av oksene for bruk eller ikke. Det har også betydning for hvor mye en okse bør brukes. Hvilke grenser som skal gjelde ved slike vurderinger er ennå ikke helt på plass. Dette er en viktig del av et prosjekt med

8 Heading Følgende nye okser ble i 2006 vedtatt brukt som eliteokser: 5633 Hauske Aktivt 5704 Njølstad eierskap utøves gjennom samarbeid 5706 Berge om felles medlemsorganisasjon 5794 Skjenaust via produsentlagene i 5814 Tine. Øvrige Bjerkengen Geno-medlemmer er sikret 5840 innflytelse Rolandsgarden gjennom vedtektsendring 5845 Time i årsmøtet i Medlemsorganisasjonen 5847 Skjervheim skal sikre 5848 medlemmes Øygarden innflytelse og påvirkning 5864 Lien på avlen. For å få avlsframgang 5865 Skattebui samsvar med medlemmenes 5868 Skålholt ønsker kreves stor 5894 tilslutning Jåttå og et godt planlagt 5906 avlsarbeid Linderudi alle besetninger. Medlemsorganisasjonen 5908 Ostad og semintjenesten skal bidra til dette Nye importokser og markedet i skal NRF-avlen betjenes med i 2006: god service og de produkter som Sørby etterspørres. (SRB) K. Lens (SRB) 5848 Øygarden ligger på topp i verden for mjølk med en mjølkeindeks på 124. Oppdrettere er Jorunn og Einar H. Øygarden, Marifjøra. Foto: Solveig Goplen Markedet for semintjenester nasjonalt Lovende okser minkende i og med færre Overgangen medlemmer til venteoksesystem medfører i antall kyr. at det Dette ikketilsi- er lenger økte finnes utfordringer sædlager i forhold av til og årlig nedgang priser betydning på inseminasjonstjenesten avkomsgransket. da det kan føre Det til er lengre derfor av okser som blir reiser nødvendig per inseminasjon. å identifisere Dette potensielle et viktig eliteokser område så tidlig som Geno som er har mulig, fokus hente på. dem fram fra venteokseanlegget og starte Samtidig sædproduksjonen. gis det rabatter Slik kanved inseminering sæden distribueres av kviger i hele og landet ved sammenfallende så fort som mulig etter inseminasjoner granskingen for å stimulere klar. Dette til økt bruk sys- at av temet semin. blir Kostnadene bedre og bedre, ved men semintjenesten vi kan likevel aldri er viktig ha noen både i forhold garanti for til kostnadsutviklingen at greier å forhåndsplukke det enkelte alle medlem de beste og i for forhold oksene. til riktigst mulig bruk av Jordbruksavtalemidler som gis til Innkjøp utjevning av oksekalver av kostnadene med For å dyre sikre inseminasjonsreiser. god nok flyt mellom Det de ulike er derfor anleggene, startet har analyser Genoav semintjenesten etablert måltall over for antall hele okser landet i som samarbeid skal kjøpes med inn avtalepartner- i de ulike månedene. Den norske Det veterinærfor- samme gjelder antall okser som skal inn i ening semin og fra Den hver norske uttakspulje seminteknikerforening. Øyer testingsstasjon. Ved å på følge disse måltallene får vi Medlemsorganisasjonen optimal bruk av fjøsene, jevne Geno og store hadde nok ungoksepuljer ved årsskiftet og 16 dermed 433 medlemmer full utnyttelse som av var organisert anlegg og i granskingskapasitet. 263 lokale produsentlag. I Genos register er det driftsenheten Det er kjøpt inn som 292 registreres kalver i som perioden medlem Det betyr at alle som Det er deltar kjøpt i inn en samdrift etter 22 regnes fedre som og 11 bare okser ett er Geno-medlem, representert men med mer alle deltakere enn 10 sønner. har fulle Det rettigheter er kjøpt inn som 33 enkeltpersoner kalver med på produsentlagsmøter svenske eller finske fedre. og annet. Av Utviklingen de innkjøpte av kalvene felles er medlemsorganisasjosent etter kviger og for 154 Geno (53og Tine prosent) går framover av kalvene i retning er kollete. 41 pro- målet All innmelding om økt medlemsnytte av oksekalv foretas mer av rådgiverne kostnadseffektiv via internett, organi- og en sasjon. og dette Det fungerer velges nå en bra. Genokontakt Tilveksttesten i arbeidsutvalget på Øyer fungerer i hvert produsentlag. godt i forhold til kravene for oppdrett, tilvekst, sædproduksjon og eksteriør. Det settes Styret Styret stadig i tilvekstrekorder. Geno har i 2005 hatt ti møter og behandlet 74 saker. Blant Ungokser sakene som er behandlet kan Vi har nevnes hatt sju uttak puljer av eliteokser til uttak i etter gransking, 118 NRF-okser utvikling er overført av eierstrategi til semin og for av Geno, disse er bruk 85 av midler kollete. fra Ungoksesæden Omsetningsrådet, produseres og fordeles av midler puljevis etter salg etter av disponering hovedkontor hvert som oksene og ajourføring avslutter og avsjekking produksjonen. av strategien. Bruken av ungokser ble har det i 2006 kjørt kommet en prosess opp Våren 2005 på et bra nivå i forhold til med nytten styreutvikling. i avlsarbeidet. I oktober Målet er var styret 40 prosent på studietur ungokser. til Canada og besøkte Geno Globals partner Semex Venteokser Alliance. og elitesædproduksjon Styremedlemmer Ved utgangen av desember og eller representant 2006 sto fra 432 Genos NRF-okser administrati-vokseanlegget. ledelse har Okser deltatt karante- på samtli- ventegneres regionmøter derfra og inn i Tine i gamlefjøset høst. på Det Store ble Ree overrakt for å produ- avlsdi- både vår og plomer sere elitesæd. på disse Det møtene, produseres og avl var minst spesielt tema doser på av høstmøtene. okse før sæden fordeles over hver hele landet. Årsmøte og halvårsmøte Årsmøtet Mjølkerobot 2005 (AMS-systemer) ble gjennomført etter Det er planen for tiden 19. stor og 20. aktivitet april, denne omkring i gang nybygg/ombygging i Bergen. av Vedtektsendringer fjøs og et økende ble antall gjennomført velger som å installere foreslått. Det mjølkerobot. betyr at bønder Gilde Ett av Norsk grunnprinsippene Kjøtt ikke lenger i avlsarbeidet egne på utsendinger NRF er å utvikle til Genos ei har årsmøte, ku som på men best at mulig Norsk måte Kjøttfeavlslag funksjonell og produsentforeningen i det miljøet den er i befinner Q-meieriene seg. Det har finnes fått hver foreløpig liten erfaring utsending. med NRF sin medlemsvalgte i automatiske mjølkesystem. Avlsstatuetten Geno er opptatt av og å 50 få 000 mer kroner kunnskap ble omkring under årsmøtet dette og tildelt gjennomførte Jonas Hadland derfor fra i 2006 Bryne eni Rogaland analyse blant for NRF-oksen brukere av5583 Salte. mjølkerobot. Besvarelsene viser Andrepremien at brukerne generelt på sett kroner gikk godt til fornøyd Turlingen med samdrift kyrne sine. v/nils Brynjulf Lynne er Lunde, den egenskapen 4700 Voss for de er NRF-oksen mest fornøyd 5576 med, Turlingen. men som det samtidig er sterkt fokus på. 48

9 59 Brukerne oppgir at de ønsker ei aktiv og offensiv ku, men som likevel er rolig og snill. Resultatene fra undersøkelsen tas med i framtidige vurderinger av vektlegging av egenskaper i avlsarbeidet. Dette omfatter blant annet spørsmål om speneplassering bak bør inngå i jurindeksen, registreringen av lynne bør splittes opp i mer detaljerte beskrivelser enn det som blir gjort gjennom de tre klassene i dag, det bør legges til rette for at utmjølkingshastighet registrert som l/min. i AMS skal kunne utnyttes i avlsarbeidet. Avlsmessig utvikling Dette er en dokumentasjon på effekten av avlsarbeidet på NRF. Grafene viser hvordan NRFkyrne utvikler seg. Når egenskapene utvikler seg positivt og i et innbyrdes forhold som gjenspeiler avlsmålet, viser grafene at Geno og medlemmene gjør en god jobb. Grunnen til at vi tar utgangspunkt i 1987 for beregning av årlig avlsmessig utvikling er at det skal være sammenlignbart mellom egenskapsgrupper. For en del egenskapsgrupper har vi data bare for perioden fra og med 1987 (eksempelvis eksteriør og kjøtt). Se grafer under. Produksjon Helse Mjølkeindeks Kjøttindeks Mastitt Andre sj Indeks 90 Indeks Fødselsår døtre Fødselsår døtre Figuren viser avlsmessig utvikling for mjølkeindeks fra 1982 til I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring 1,06 poeng per år. Avlsmessig utvikling for kjøttindeks var i samme periode 0,33 poeng i gjennomsnitt per år. Figuren viser avlsmessig utvikling for mastitt og andre sjukdommer fra 1982 til I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring per år på henholdsvis 0,42 og 0,12 poeng. Fruktbarhet Jur og bein Fruktbarhet 104 Jurindeks Beinindeks Indeks Indeks Fødselsår døtre Fødselsår døtre Figuren viser avlsmessig utvikling for fruktbarhet fra 1982 til I perioden 1987 til 2004 var gjennomsnittlig endring per år 0,33 poeng. Figuren viser avlsmessig utvikling for jur- og beinindeks fra 1987 til 2004 på henholdsvis 0,21 og 0,13 poeng i gjennomsnitt per år.

10 Lene Iren Rangen (t.v.), Nora Sandberg og Ingrid Goplen Holen var de norske deltakerne under Nordisk Rødt Ungdomsmesterskap på Elmia i Sverige. Konkurransen hadde i tillegg deltakere fra Sverige, Danmark og Finland. Foto: Hans Storlien 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55, Sør Marked Seminandel 2005 og 2006 (Prosent sikker seminfar) Øst Vest Det er et mål for Geno at seminandelen skal bli stadig bedre. Medlemmer og kunder skal få effektiv, rimelig og god service samt de inseminasjonstjenester de forventer. Det er i underkant av 180 seminteknikere og nesten 800 veterinærer som betjener landet med semintjenester. Seminandel Seminandelen for landet viser en ørliten økning fra i fjor og er nå på 84,6 prosent (+ 0,1). Vi har fortsatt et marked å ta, ikke minst fra gardsoksen. Spesielt er Midt- Norge Nord Q- meieriene Landet potensialet stort i enkelte områder av landet og tiltak i enkeltkommuner har vist seg å gi positiv effekt. Seminbetjening Kostnader i forbindelse med reiser ved inseminering er en utfordring i forhold til pris på inseminasjonstjenestene. Geno har de to siste årene arbeidet med å analysere og gjennomgå kostnader med kjøring, såkalt soneplassering både for seminteknikere og veterinærer. Når dette er i havn, skal sonene være tilpasset dagens virkelighet og ikke slik struktur, veier og forhold var for tjue år siden. Verktøyet kan benyttes videre av Geno i vår analyse for framtidig seminbetjening. Av vel førstegangsinsemineringer er knapt utført av eierinseminører, de øvrige er utført av veterinærer og seminteknikere. Det har særlig i Finmark vært stor oppmerksomhet rundt veterinærdekning og betjening og en har her kommet fram til brukbare ordninger som sikrer bøndene både veterinær betjening og inseminering. Ellers er den tidligere tendensen med økt overgang til veterinær inseminering noe redusert, da det stadig utdannes nye seminteknikere som betjener små lokale nærområder uten mye og kostbar kjøring. Resultatene av insemineringen blir fulgt nøye hver måned, og Geno tilbyr inseminørene kurs og oppfølging for å sikre faglig god kvalitet på tjenestene. Geno har opprettholdt rabatten ved inseminasjon av kviger samt ved sammenfallende inseminasjoner for å stimulere til økt bruk av semin. Distribusjonsprosjektet er fulgt opp og det er inngått avtale om biladministrasjon for hele Geno. Antall sædrutebiler reduseres fra fire til tre kommende år. Produkter Genos hovedprodukt er NRF-sæd, som har en markedsandel på 95,5 410

11 Genos bidrag til Cowparade Telemark 2006 var denne flotte kua. Navn på kua: «.. du har rett i hvert et ord..» (sitat fra Ibsens Peer Gynt). Kunstner: Karin Køltzow. Foto: Tjerand Lunde 511 prosent. For seminåret 2005/2006 er antall førstegangsinseminasjoner totalt , en reduksjon på 2,8 prosent sammenlignet med forrige seminår. Snittpris for 2006 ble kr 102,45 per dose. Dette er godt under budsjett. En kombinasjon av litt høy ungoksebruk og lavere avlsverdier på NRF-eliteoksene enn budsjettert er hovedårsaken til dette. Det har vært en nedgang i antall førstegangsinseminasjoner i alle regioner. Region Midt ligger best an med en nedgang på 1,2 prosent, Nord 2,1 prosent, Øst 2,6 prosent, Sør 3,9 prosent og Vest 4,3 prosent nedgang. Kommunikasjon og samfunnskontakt Statsråd Terje Riis-Johansen i Landbruks- og matdepartementet hadde i august møte med de tre avlsorganisasjonene Geno, Norsvin og Norsk Kjøttfeavlslag på Bio- Huset i Hamar. Internasjonal satsning, utvikling av nye vekstområder og framtidig finansiering av forsknings- og utviklingsarbeidet ble diskutert. Geno har hatt møte med Norsk Genressursråd og Fritjof Nansens Institutt angående arbeid med rettslige rammer for beskyttelse av avlsmaterialet. Samfunnskontakten skjer ellers alt vesentlig lokalt i tilknytning til ulike utstillinger og arrangement. De fleste kalvemønstringene og mange vandreutstillinger har fått mye positiv oppmerksomhet. Geno er også godt synlige i mediebildet og blant sentrale politikere, særlig i forhold til anvendt bioteknologi og vår internasjonale satsning. Vi får også bra pressedekning i forbindelse med avkomsgranskinger og nye eliteokser. Effektiv intern kommunikasjon med medlemmer, rådgivere, inseminører og ansatte er en forutsetning for å lykkes. Per i dag skjer denne kommunikasjonen hovedsakelig via nyhetsbrev, Bondebladet, Buskap og e-post. Ny Geno-web er under utvikling. Når den blir lansert i løpet av 2007, åpnes et passordbeskyttet Ekstranett som vil gjøre det enklere å kommunisere med alle disse målgruppene. Vi har også hatt en gjennomgang av Genos profil. Genos internettsider er kilde for mange oppslag i pressen, og det er flott og viktig at våre lokale lag fortsetter å sende aktuell informasjon for visning der. Gjennom samarbeidet i Norsk Landbrukssamvirke er det åpnet en felles Dyrevelferdsportal for hele landbruket. Invitasjonen til bønder som leverte kalv til Irland i 2004 om deltakelse på fagtur til Irland i september 2006 resulterte i hele 85 deltakere. På grunn av den store interessen ble det utlyst ny tur i oktober. På denne turen var det 30 deltakere. Programmet for de to turene var noenlunde likt, blant annet med besøk på Ballydague forsøksgård i tillegg til besøk i tre besetninger med norske dyr. Buskap Medlemsbladet Buskap utgis med åtte nummer per år. Dette er, sammen med oksekatalogen som kommer fire ganger i året, den viktigste skriftlige kommunikasjonskanalen mellom Geno og det enkelte medlem. Medlemskontingent og annonser er viktigste inntektskilde for å skape et blad med faglig tyngde kombinert med god lesbarhet. Bladet gjennomførte en leserundersøkelse i 2006 og fikk bekreftelse på at bladet leses, er populært og aktive storfebønders fagblad nummer en. Leder av Ballydague forsøksgård i Irland, Noel Byrne, forteller interesserte norske bønder om NRF-dyra som fortsatt befinner seg på gården. Foto: Marie S. Skaare

12 Styret i Geno Bak fra venstre: Hans Storlien, Jan Ole Mellby (årsmøtets ordfører), Arnfinn Landa, Sverre Bjørnstad (adm. dir.). Midtre rekke f.v.: Ove Hanssen, Johan Arnt Gjeten, Gunvor Gauteplass, Einar Kristiansen. Foran f.v.: Morten Fiskum, Asbjørn Helland (styreleder), Bertil Ove Skeie. Foto: Mari Bjørke Medlem Genos avlsstatuett gikk i 2006 til Karin og Wigleik Bergene, Etnedal for NRF-oksen 5694 Brenden. Asbjørn Helland overrakte prisen under årsmøtemiddagen på Store Ree i april. Sønnen Bjørnar Bergene var også med på prisutdelingen. Foto: Rasmus Lang-Ree Medlemsarbeidet skjer først og fremst via felles medlemsorganisasjon for Geno og Tine, men også leverandører til Q er aktive i egne produsentforeninger. Tine/Genos medlemmer er organisert i om lag 260 produsentlag. Effektiv og god kommunikasjon med de ulike målgruppene og omverdenen er viktig for at Geno skal lykkes i å oppnå sin og medlemmenes visjon «På lag for verdens beste storfe». Aktivt eierskap utøves først og fremst gjennom aktivitet i produsentlagene. Det velges en Genokontakt i arbeidsutvalget i hvert produsentlag. I Genos medlemsregister er det driftsenheten som registreres som medlem. Det betyr at de som deltar i en samdrift registreres som ett medlem, mens alle deltakerne i samdrifta har fulle rettigheter som enkeltpersoner på produsentlagsmøter. For å få avlsframgang i samsvar med medlemmenes ønsker, kreves stor tilslutning til og et godt planlagt avlsarbeid i alle besetninger. Styret Styret i Geno har i 2006 hatt 13 møter og behandlet 117 saker. Blant sakene som er behandlet kan nevnes uttak av eliteokser etter gransking, disponering av midler fra Omsetningsrådet, bygging av bufferfjøs på Store Ree, søknad om status som Norsk Center of Expertise (NCE), desentraliserte halvårsmøter høsten 2006, prosjektet «Konkurransedyktig kjøtt fra melkebruket», tilpasningen i norsk mjølkeproduksjon, strategivurderinger og allianser. Styret har også vært fortløpende orientert om forskjellige forskningsprosjekter som Geno er involvert i. I tillegg til styremøtene deltok hele styret på Norsk Landbrukssamvirke sin temakonferanse. Ett styremedlem har deltatt i Norsk Landbrukssamvirkes lederutviklingsprogram, ett har deltatt i eksternt styrekurs og en kvinne er med i Norsk Landbrukssamvirkes program «Ta grep». Årsmøte og halvårsmøte Årsmøtet 2006 ble gjennomført etter vedtektene april, denne gang på Hamar. Årsmøtet ga sin tilslutning til å gjennomføre desentraliserte halvårsmøter som en prøveordning høsten Professor Les Hansen fra University of Minnesota orienterte om krysningsresultatene med NRF i California. Under årsmøtemiddagen på Store Ree fikk Karin og Wigleik Bergene fra Etnedal i Oppland overrakt Genos avlsstatuett og pengepremie på kroner for oksen 5694 Brenden. Pengepremie på kroner ble overrakt Inga og Steinar Guterud, Nore i Buskerud for oksen 5618 Guterud, og pengepremie på kroner ble overrakt Kåre Peder Aakre, Kolvereid i Nord- Trøndelag for oksen 5603 Lien. I tillegg fikk Eivind Røyneberg og Tore Joa, begge fra Rogaland, overrakt Helge Bækkedals ærespris for Høsten 2006 ble det gjennomført 12 desentraliserte halvårsmøter. Til sammen møtte Geno 214 tillitsvalgte (årsmøteutsendinger og Geno-kontakter). På alle møtene var styret i Geno representert samt ordfører/varaordfører og administrasjonen. Målet med møtene var å bidra til en mer aktiv medlemsorganisasjon og gjøre Geno-kontaktene enda bedre i stand til å utøve sine lokale verv. Kostnaden ved å møte 214 tillitsvalgte ble i samme omfang som ved å gjennomføre et vanlig halvårsmøte for 49 utsendinger. Evaluering og eventuelle endringer som følge av dette forsøket blir fulgt opp av styret. 412

13 513 Region Nord Medlemmer Det er holdt tre møter, hvorav to telefonmøter med Genoutvalget i løpet av Høsten 2006 ble det holdt tre desentraliserte halvårsmøter i nord, med møtested i Mosjøen, Bodø og Tromsø. Tilbakemeldingen etter de desentraliserte halvårsmøtene er meget gode. Geno har deltatt med styremedlem og regionansvarlig/ administrativ ledelse på de to regionmøtene i Tine Nord. Produsentlagsmøte med fruktbarhet som tema er arrangert i Vesterålen, Aust- og Vest- Lofoten, Grytøy, Harstad/ Kvæfjord og Astafjord. På Landbrukshelga i Bodø i februar deltok Geno med stand. Vandreutstilling er arrangert i Tromsø, Ofoten, Alstadhaug, Lurøy, Meløy, Steigen og Beiarn. Det er holdt fagmøter om avl i tilslutning til utstillingene. Kalvemønstring er arrangert i Grane, Hattfjelldal, Vega, Saltdal, Tromsø og Mo i Rana med til sammen 63 deltakere. I Tromsø deltok også et par ekvipasjer i ungdom og kyrmønstringen. Tine/Geno Storfeskole har arrangert kurset «Brunst og fruktbarhet» for Sømna og Brønnøy produsentlag, i Karasjok og to kurs i Troms med deltakere fra alle produsentlag i distriktet. «Kalv i kua Penger i pungen» er holdt i Tana for produsenter fra Sør-Varanger og Tana. Personell Fra er veterinær Hanne Strand innleid fra Tine i 30 prosent stilling som regionansvarlig nord. I Fauske/Sørfold gikk semintekniker Terje Nansmork av med pensjon 1. februar. Semintekniker Vibeke Solbakk har overtatt semintjenesten i dette området. I Bodø gikk semintekniker Alfred Hansen av med AFP i april og veterinærene i Bodø tok over semintjenesten. I Aust-Lofoten gikk semintekniker Eldar Valberg av med pensjon 1. desember. Her ble det delt løsning med veterinærdekning i deler av området og semintekniker i resten. Cecilie Olsen er nytilsatt semintekniker i Aust-Lofoten. I Beiarn har Marit Trones overtatt som semintekniker etter Robert Brendmo. I løpet av 2006 ble det gjennomført møter med fire veterinærkontor: Sortland, Balsfjord, Målselv og Bodø. Stort bilde: Bendik Svendsen slapper av på pappas fang før han skal entre ringen under kalvemønstringen i Meløy siste søndagen i juli. Foto: Einar Nymoen Lite bilde: Organdemonstrasjon i Nordkjosbotn i forbindelse med brunstkursene i Troms. Foto: Per Gillund FAKTA Medlemmer: Produsentlag: 51 Førstegangsinseminasjoner: Seminandel: 84,0 Markedsandel NRF: 97,8 Seminteknikere: 39 Veterinærer som inseminerer: 129 Eierinseminører: 6

14 FAKTA Medlemmer: Produsentlag: 69 Førstegangsinseminasjoner: Seminandel: 85,4 Markedsandel NRF: 97,5 Seminteknikere: 37 Veterinærer som inseminerer: 175 Eierinseminører: 13 Stort bilde: Kalvemønstringen var et høydepunkt under Bygdedagene i Austråt i august. Grete Skaret Larsen og kalven 655 Fredrik poserer villig for fotografen. Foto: Inger Elisabeth Stjern Lite bilde: Kurs i avlsplanlegging på Møre. Foto: Odd Rise Region Midt Medlemmer Det har vært møter i Genoutvalget i forbindelse med regionmøtet i Tine Midt-Norge, årsmøtet i Geno og et særskilt møte på Tunga i juni. Geno har deltatt på områdeutvalgsmøter i Orkdal, Indre Nordmøre og Innherred og holdt innlegg for Geno-kontaktene der. Tre desentraliserte halvårsmøter er gjennomført (Heia, Hallsteingård, Høgset). Produsentlagsmøter med faginnlegg fra Geno er holdt i Hølonda, Eide, Fræna, Geitastrand, Levanger, Val, Oppdal, Meldal, Rennebu, Agdenes, Selbu, Tydal, Melhus, Aukra, Stjørdal, Rindal, Meråker, Smøla, Aure og Åfjord. Geno har deltatt på møter i samarbeidsforum (Felleskjøpet, Gilde, Tine og Geno) og i ledermøter og regionmøter i Tine. Styreleder har deltatt på utvekslingsprogram mellom storfebønder i midt-norge og midt-sverige for å utvikle mjølke- og kjøttproduksjonen i området. Agrisjå ble arrangert i Stjørdal i august med kalvemønstring og storfeutstilling. Det deltok 10 unger på kalvemønstring og 23 kyr ble bedømt. Geno hadde stand sammen med Tine og Gilde. Oksen Samson var også på Agrisjå i tre dager. Vandreutstilling er arrangert i Eide, Meldal, Oppdal, Eidsvåg, Rauma og Rennebu. Kalvemønstring er arrangert på Vikna, Steinkjer, Inderøya, Levanger, Rindal, Ytterøya, Holtålen, Austråt, Soknedal, Åndalsnes, Melhus, Holtdalen, Overhalla, Halsa og Agdenes. Tine/Geno Storfeskole har holdt kurs i avlsplanlegging i Eidsvåg og Vestnes med åtte deltakere på hvert sted. Personell Fra 1. september er Odd Rise ny regionansvarlig i 50 prosent stilling. Første halvår var Geir Arne Dombuhaug fra Tine innleid i halv stilling for å arbeide med lokale saker. Semintekniker Lars Høgstad i Sunndal gikk av med pensjon 30. juni. Semintjenesten i Sunndal ble overtatt av veterinærene i området. 414

15 515 Region Vest Medlem Det var Storfetreff både i Ullensvang og Loen i januar/februar. I Ullensvang var temaet brunst, brunstkontroll i løsdrift og brunstprosjektet. I Loen handlet det om kjøttproduksjon på mjølkeproduksjonsbruk i framtida samt nytt fra Geno og Geno Global. Geno har innledet/deltatt på Gildekonferansen i Bergen og på årsmøtet i Hordaland Bondelag og BSF Hordaland. Styremedlem og regionansvarlig deltok på regionmøtene i Tine Vest. I tillegg møtte styreleder på ett av møtene. Tre desentraliserte halvårsmøter er gjennomført (Stord, Skei og Ålesund). Årsmøteutsendingene gjennomførte telefonmøter med de fleste Geno-kontaktene i forkant av årsmøtet i Geno. I etterkant av årsmøtet ble det holdt tre telefonmøter for Genokontaktene. Produsentlagsmøter med tema «Hvordan drive avl i egen buskap» er holdt i Gloppen, Eid, Selje/Vågsøy, Hafslo/Sogndal og Vik i Sogn. På Etne-marknaden i august ble det arrangert kuutstilling og kalvemønstring. 12 kyr ble bedømt og seks unger mønstret kalv. Geno var også representert med oksen Samson. Det er arrangert vandreutstilling i Masfjorden/Gulen/Høyanger, Voss, Fusa/Samnanger, Varaldsøy/Ølve/Hatlestrand/ Mundheim/Tysnes, Hardanger, Førde/Askvoll, Hyllestad/ Høyanger og vest-solund. Kalvemønstring er arrangert i Etne, Os, Breim og Voss. Tine/Geno Storfeskole har gjennomført brunstkurs på Stranda og avlskurs i Sand og Ølen. Personell I Bremanger er Idar Dombestein ansatt som ny semintekniker etter Per Isene. I Sogndal har semintekniker Knut Jarle Orrestad tatt over etter Anders Slinde. Orrestad har startet opp i samarbeid med veterinærkontoret. Veterinærkontoret i Askvoll overtok insemineringa på Atløy 1. juni etter Tore Kjosaas. Det er gjennomført møter med fem veterinærkontor i regionen. Geno har holdt innlegg for helsetjenesteveterinærer. Beste ku klasse 1 under Etnemarknaden ble nr 513 Eowyn hos Edvard Tjelmeland, Etne. Kua fikk 8 poeng for kropp og bein og 4 poeng for jur og spener. Foto: Hans Willy Tuft Lite bilde: Erland Hetland fra Bjoa var en av de seks kalvemønstrerne under Etnemarknaden i august. Foto: Hans Willy Tuft FAKTA Medlemmer: Produsentlag: 51 Førstegangsinseminasjoner: Seminandel: 90,8 Markedsandel NRF: 95,8 Seminteknikere: 57 Veterinærer som inseminerer: 129 Eierinseminører: 2

16 FAKTA Medlemmer: Produsentlag: 55 Førstegangsinseminasjoner: Seminandel: 80,7 Markedsandel NRF: 91,5 Seminteknikere: 49 Veterinærer som inseminerer: 100 Eierinseminører: 30 Stort bilde: Lene Iren Rangen (t.v.), Anna Kristine Aarsland og Martin Mæland deltok i Ungdom og kyr-mønstringen som ble arrangert for første gang på Jærmessa i sommer. Foto: Tjerand Lunde Lite bilde: 39 telemarkskyr i parade var et flott syn på Dyrsku n i Seljord i september. Anledningen var 150 årsjubileet for Telemarksrasen. Foto: Solveig Goplen Region Sør Medlem Det er som vanlig arrangert to Geno-treff. Årets treff i Ullensvang, som organiseres i samarbeid med Tine Vest, har blitt omtalt som «The best Genotreff ever». Dette er mye takket være svært god innsats fra foredragsholderne. Geno var representert ved styremedlem, årsmøteutsendinger og regionansvarlig på regionmøtet i Tine Sør. Styremedlem, årsmøteutsendinger og regionansvarlig har deltatt på produsentlagsmøter. Nytt av året var medlemsmøte i samarbeid med Norsk Kjøttfeavlslag der det var gjennomgang av avlsarbeidet på kjøttfe og de forskjellige kjøttferasene, samt innlegg om fruktbarhet og inseminasjon på kjøttfe. De faste åpne avlsmøtene på Særheim etter avkomsgranskingene samler mye folk og engasjementet omkring avl er stort. På Særheim er det også holdt et møte om avl og fruktbarhet for eierinseminører. Nytt er også at alle møter i regi av Geno-utvalget i Tine Sør er åpne for produsenter som leverer til Q på lik linje med kjøttfeprodusenter. Geno-utvalget har i samarbeid med raselagene for mjølkeku og lokale ildsjeler holdt en samling for ungdom på Nærbø. Geno deltok på produsentlagene i Sandnes sitt møte for unge bønder. På begge disse arrangementene var det svært godt frammøte. Interessen for storfe, mønstring og utstilling er stor blant ungdom i regionen. Det er arrangert ku-utstilling på Dyrsku n i Seljord, Dyrskuet i Lyngdal og Jærmessa på Varhaug. Geno hadde stand på alle disse utstillingene. På Dyrsku n i Seljord hadde vi som vanlig med okser og publikumstilstrømningen til sæduttakene var stor. Vandreutstilling er arrangert i produsentlagene Bjerkreim, Lund, Eigersund/Sokndal, Lista, Porsgrunn, Tysvær, Nærbø, Sola, Stavanger, Randaberg og Kvitsøy. Kalvemønstring er arrangert i Bjerkreim, Sandnes, Sveio, Seljord, Lyngdal, Varhaug, Stavanger, Evje og Bryne. På Jærmessa på Varhaug og Dyrsku n i Seljord ble det også arrangert Ungdom og kyr. Tine/Geno Storfeskole har holdt tre brunstkurs i regionen. Personell Det har vært stabil seminbetjening i regionen dette året. 416

17 517 Region Øst Medlem Geno har deltatt med faginnlegg i 13 produsentlagsmøter. 100 produsenter fra Valdres har vært på fagtur til Store Ree. Tine og Q i Gausdal arrangerte også fagtur til Store Ree for sine medlemmer. Øyer testingsstasjon har hatt besøk av 30 produsenter fra Akershus og Østfold. I begynnelsen av april gjennomførte Geno fire telefonmøter med Geno-kontaktene i Øst. Erfaringene fra disse møtene er gode og vi kommer til å holde tilsvarende møter i forkant av produsentlagsårsmøtene til våren. Geno har vært representert på de to Tine-regionmøtene. Ål-utstillinga gikk som vanlig av stabelen andre helga i juni. Her ble 35 kyr mønstret. I forbindelse med Innlandsmarkedet i Moelv i august var det kåring av Ringsakers peneste ku. Geno har vært representert med okse på Lillehammer, Lesja, i Grimsdalen og under Tine-jubileet i Rausjødalen. Vandreutstilling er arrangert i følgende produsentlag: Lom, Skjåk, Engerdal, Furnes/ Brumund, Ringsaker, Alvdal, Hemsedal, Gol, Nes, Modum/ Sigdal, Søndre Østfold, Ringerike, Kongsvinger/ Odal/Eidskog og Solør. Kalvemønstring med til sammen 128 deltakere er arrangert i Ål, Lom, Holmestrand, Toten, Etnedal, Lesja, Grimsdalen, Rakkestad, Brumunddal, Gausdal, Gjerdrum, Lillehammer, Gjøvk og Tynset. Ungdom og kyr-mønstringa i Brumunddal hadde fire deltakere, mens det i Ål var tre deltakere. Tine/Geno Storfeskole har arrangert byggkurs i Hurdal, avlskurs i øvre Hallingdal og Midt-Hedmark samt brunstkurs på Tolga. Runden med dommerkurs er nå avsluttet med kurset på Kløfta for distrikt Akershus/Østfold og på Vinstra for distrikt Gudbrandsdal. På Vinstra deltok representanter fra Tine og Q. Dommerkursene har vært svært populære. Personell Det har vært liten endring i seminbetjeningen med unntak av Alvdal der tekniker Tor Eggestad har sluttet og veterinærene i området har tatt over seminbetjeningen. Det er holdt møte med to veterinærkontor. Stort bilde: Produsentlaget i Gausdal arrangerte fagtur til Store Ree for sine medlemmer i februar. Foto: Hans Storlien Lite bilde: Ole Kristian Monssveen (t.v.) og Kristian Hovde med hver sin vinnerku under Innlandsmarkedet i Moelv i august. Foto: Hans Storlien FAKTA Medlemmer: Produsentlag: 47 Førstegangsinseminasjoner: Seminandel: 85,0 Markedsandel NRF: 95,4 Seminteknikere: 23 Veterinærer som inseminerer: 233 Eierinseminører: 0

18 Bøndene Tor Jacobsen (i flosshatt) og Øystein Rudi (i busserull) viser vei i kulturlandskapet i Gudbrandsdalen i forbindelse med kongressen «Feed your senses» der 210 landbruksog matjournalister fra 25 land deltok. Foto: Astrea Antal Innovasjons- og utviklingsarbeid Nyskapning med basis i Genos kjernevirksomhet og forskning og utvikling innen avl, semin og fruktbarhet er vesentlig for å være en anerkjent og interessant samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt. BIOINN-klynga på Hamar søkte om status som Norsk Center of Expertice, men søknaden ble avslått i første omgang. Næringsliv og de offentlige aktørene som sto bak søknaden har etablert en egen stiftelse der blant annet Geno kan søke om midler. Geno har også samarbeid med Innovasjon Norge om delfinansiering av enkelte utviklingsprosjekter. Gilde Norsk Kjøtt har samarbeidet med Geno om «Konkurransedyktig, verdikjedebasert varestrøm for norsk storfekjøtt produsert på NRF» hvor målet har vært å kartlegge hva som skal til for å forbedre spisekvalitet og råvaretilgang av storfekjøtt fra mjølkebrukene. Det er holdt nordisk møte mellom avlsorganisasjonene i tilknytning til NBC (Nordiske Bondeorganisationers Comite), denne gangen på Island. Her var det en nyttig gjennomgang av status for ulike prosjekter, kukontroll og avl i de ulike landene. Forskningsprosjekter Forskningsprosjektene som nevnes nedenfor drives av Geno enten direkte eller via selskapene Team Semin BA eller BoviBank AS. Prosjekter innen avl: Genteknologi på storfe er et internasjonalt arbeid der Geno 418

19 519 bidrar med NRF-sæd til arbeidet med gensekvensiering på storfe. Avlsforsøk mastittresistens som har vært i gang siden 1989, skal prøve å finne ut hva i dyret som blir påvirket ved avl mot mastitt. Man er særlig opptatt av immunsystemet. Kontroll med innavl og slektskap, Utvidelse av indeks for fruktbarhet og Eliminering/ fiksering av enkeltgen i populasjonene er alle tre nyetablerte utviklingsprosjekter. Prosjekter innen semin og fruktbarhet: Fra testikkel til kalv fra kalv til testikkel. Dette er et omfattende prosjekt der blant annet historiske data skal gi grunnlag for trender og analysering av kritiske punkter i produksjonskjeden i Geno. Sæd fra oksene, på ulike tidspunkt i deres liv, vil bli bredt analysert med metodikk som tidligere ikke har vært brukt på NRF-okser. Reell drektighetsprosent hos NRF. Første del av prosjektet er avsluttet og resultatene er presentert på en europeisk reproduksjonskongress. NRF-brunsten er et treårig prosjekt med omfattende forsøk både i Norge og Irland. Videoopptak av brunstige kyr i løsdrift er nå under systematisk registrering og analysering. Torskeprosjektet, som blant annet går ut på å etablere metoder for kryokonservering av melke og rogn hos atlantisk torsk, er i gang igjen etter en periode med permisjon. Triangulum et fellesprosjekt mellom Geno, Norsvin og Norsk pelsdyralslag der objektiv sædevaluering har vært hovedmålet er nesten avsluttet og skal følges opp med et prosjekt som kalles Strukturelle, kromosomale og biokjemiske studier av sæd hos produksjonsdyr. Biokonservering av sæd er et prosjekt der patensøknad er innlevert. En markedsanalyse er igangsatt der mulighetene til kommersialisering skal utredes. Hovedoppgaver innen Genos interesseområder utføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark (HiH), Norges Veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Kongresser, publiseringer og møter Det er viktig å ha et godt internasjonalt nettverk, både for å fange opp ny kunnskap generert av andre, og for å formidle resultater fra eget arbeid innen avl, semin og fruktbarhet hos NRF. Geno har hatt innlegg og/eller deltatt på følgende internasjonale arrangement: International Cattle Breeders Round Table, Italia, med foredrag om helse, fruktbarhet og mjølk i NRF. Interbull workshop, Finland, med innlegg om mastittindeks i avlsarbeidet og bruk av celletall som indikatorer for subklinisk mastitt i NRF. ICAR (International committee for animal recording), Finland. American Dairy Science Association (ADSA), USA. Nordisk Økonomisk Kvægavl, Finland, med foredrag om nordisk avlssamarbeid. World Congress on Genetics Applied to Animal Production, Brasil, med innlegg om helse, fruktbarhet og mjølk i NRF samt om ny metodikk for mastittanalyse. IFAJ-International Federation of Agricultural Journalists World Congress, Norge, med forelesere og omvisere i tillegg til arrangøransvar. ESDAR, European Society of Domestic Animal Reproduction. Deltagelse og presentasjon av resultater i form av poster. AI-vet, deltakelse. International Symposium on Spermatology, deltakelse og foredrag om resultater fra sædkvalitet hos NRF-okser. World Buiatric Congress, deltakelse. I 2006 er det publisert sju vitenskapelige artikler innen avl og fem artikler innen reproduksjon i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. I prosjektet Fra testikkel til kalv fra kalv til testikkel går sæd fra oksene gjennom grundige analyser blant annet ved hjelp av flowcytometer. Forskerne Karianne Eide Longva og Jan Sunde fra Team Semin er ansatt på prosjektet i tre år. Foto: Jan Arve Kristiansen

20 Miljø Sunn økonomi kombinert med fornøyde medlemmer, kunder og ansatte er viktig for Geno. Kompetanseutvikling, kunnskapsformidling og medlemsnytte er sentrale drivkrefter. Ansatte Per var det 254 medarbeider i Geno, tilsvarende 159,5 årsverk. Sykefraværet var siste år 2,6 prosent for hele arbeidsstokken. Langtidsfravær over åtte uker utgjorde 1,3 prosent. Det er registrert 9 yrkesskader i meldingsåret. Likestilling Geno har god fordeling av kvinner og menn i lokal og regional medlemsorganisasjon. Det betyr at grunnlaget for rekruttering av kvinnelige topptillitsvalgte stadig blir bedre. Blant årsmøteutsendingene til Geno fra medlemmene er det 14 kvinner og 15 menn, mens de ansatte har valgt 4 kvinner og 7 menn. I styret er det 1 medlemsvalgt kvinne, alle de øvrige 8 styrerepresentantene, inklusiv de 3 ansattvalgte er menn. Totalt er det 61 prosent menn og 39 prosent kvinner som møter i Genos årsmøte. Genos ledergruppe består av 2 kvinner og 4 menn. Av alle ansatte i Geno er det 21,3 prosent kvinner og 78,7 prosent menn. Medarbeidertilfredshetsundersøkelse I samarbeid med Bedriftshelsetjenesten og Statens arbeidsmiljøinstitutt foretok Geno høsten 2006 en undersøkelse av arbeidsmiljøet. Informasjonen som de ansatte har bidratt med inngår i et større forskningsarbeid om hvilke psykososiale forhold som har betydning for helse og trivsel. Geno har fått avdelingsvise oversikter over forbedringsområder. Generelt har Geno fått veldig positive tilbakemeldinger på arbeidsmiljøet både blant seminteknikerne og øvrige ansatte. Gjennom en stor undersøkelse som dette kan Geno også måle seg mot referansedata fra andre bedrifter. Kvalitetssikring og HMS Geno mener å ha god aktsomhet i forhold til påvirkning av det ytre miljø. Geno er sertifisert etter standarden ISO 9001: Geno er revidert av NEMKO og har fått ny godkjenning for avdelingene Produksjon og Kommunikasjon og marked. Avdelingene Økonomi/IT, Utvikling og Avl er i gang med sitt kvalitetssikringsarbeid. Kvalitetssikringssystemet skal hjelpe oss å forbedre og styre ressursene riktig. Ved siste revisjon fikk Geno blant annet positive tilbakemeldinger for systematisk oppfølging av resultater og evaluering av feltarbeidet samt i forhold til ekspedering og håndtering av spesialbestillinger av sæd. Det har ikke vært kvalitetsavvik med høy alvorlighetsgrad i henhold til kvalitetssikringssystemet. Geno er i rute i forhold til utbedring av de forhold som ble påpekt ved ESA sin inspeksjon av Mattilsynet. Arbeidsgiver og fagforeninger samarbeider godt om uvikling av organisasjonen. Formelle møteplasser er bedriftsutvalg og arbeidsmiljøutvalg samt Genos styre og årsmøte. Helse, miljø og sikkerhet for de ansatte samt velferd for dyra er sentrale tiltaksområder for Geno. Ny teknologi Dataverktøyet Geno Okse er under stadig utvikling. Verktøyet gir Geno en mye bedre oversikt over hele produksjonskjeden og er for lengst blitt uunnværlig. Geodata benyttes til analyse og kontroll av kjøredelen av inseminasjonsarbeidet og er et verktøy som blir videreutviklet i forbindelse med kjøresonearbeidet i semintjenesten. Fra og med 1. januar 2006 er alle veterinærene over på elektronisk seminrapportering. Også 84 prosent av seminteknikerne rapporterer nå digitalt enten via mobiltelefon, web eller terminal. Etterslepet på seminrapportene har vist en positiv utvikling i løpet av året og har gått fra 17 til 7 dager for veterinærene og fra 7 til 5 dager for seminteknikerne. Dette er viktige forbedringer i forhold til at overføring av data til Kukontrollen nå skjer hver natt og at bøndene forventer å kunne se fortløpende hvilke 20

21 21 kyr som er inseminert når de slår opp sin besetning på Kukontrollens web. Eierinseminørene, som selv burde ha meget stor interesse av hurtig overføring av data, har en god del å ta igjen i forhold til veterinærene og seminteknikerne. Her er etterslepet på hele 30 dager, men de fleste har likevel blitt litt flinkere i forhold til fjoråret. Kompetanseutvikling Geno er en av ti bedrifter som er medlem i Vikinglaugets traineeordning. Vikinglauget ansetter hvert år fem til åtte nye traineer, fortrinnsvis unge, motiverte og høyt utdannede studenter. I løpet av en toårsperiode skal traineene hospitere i tre ulike bedrifter, åtte måneder på hvert sted. I 2006 hadde Geno en trainee utplassert i ITavdelingen. Hovedoppgaven var prosjektledelse i forbindelse med ny web. To personer i ledelsen er i gang med lederopplæring ved Høgskolen i Lillehammer. Seminteknikerne har i mange år etterlyst en plan for sin kompetanseutvikling. Nilsenutvalget som har arbeidet med dette, avga innstilling høsten Innstillingen er gitt i samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonen Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og teknikernes fagforbund Negotia. Det arbeides med en konkretisering og forhåpentligvis iverksetting av et studium på Hvam videregående skole i Akershus. Samtlige ansatte i Geno deltar i medarbeidersamtaler der hver Storfeskole nær 71 grader nord: Fruktbarhet var i fokus da mjølkeprodusenter i Tana og Sør- Varanger var på kurset Kalv i kua penger i pungen før jul. Yngste «deltaker» var sju måneder gamle Kristin Trosten. Foto: Per Gillund

22 Ved årsskiftet stod det 432 okser i venteokseanlegget. Vi har fått mer erfaring med å registrere oksenes helsestatus og dette gir en positiv gevinst i forhold til helsesituasjonen i anlegget. Foto: Jan Arve Kristiansen enkelt vurderes, og det lages skriftlige utviklings- og kompetanseplaner for den enkelte samtidig som effekt av tidligere opplæring evalueres. Opplæring Storfeskoleutvalget er i avslutningsfasen når det gjelder utarbeidelse av maler og webpresentasjoner for en felles Storfeskole for Tine og Geno. I 2006 har Storfeskolen holdt kurs for i alt 900 bønder. Innenfor Geno-fagene har kursene «Brunst og fruktbarhet» med 300 deltakere, «Kalv i kua Penger i pungen» med 40 deltakere og «Avl i buskapen» med 32 deltakere vært arrangert. Det er utdannet to nye seminteknikere dette året, og kurset er nå utvidet til seks ukers varighet. Det er avholdt tre seminkurs for veterinærer som er utdannet i utlandet (Egersund, Førde, Sandnes) med til sammen 22 deltakere. Det er utdannet sju eierinseminører. Flere inseminører har hatt oppfølging på grunn av svake inseminasjonsresultater. I tillegg har flere hatt prosedyregjennomganger per telefon. De fleste har oppnådd resultatforbedring. Grunnkurs i drektighetskontroll for seminteknikere er avholdt med fire deltakere. Etter plan og avtale i medarbeidersamtaler med seminteknikerne er det holdt oppfølgingskurs i drektighetskontroll for teknikere i regionene Vest, Midt, Sør og Øst, til sammen 35 personer. I januar og november deltok i alt 35 veterinærer fra hele landet på kurs i drektighetskontroll 22

23 23 og seksuell helsekontroll. Slike kurs arrangeres av Den norske veterinærforening i samarbeid med Norges Veterinærhøgskole og Geno. Det er forelest om fruktbarhet ved fagsamlinger for veterinærer og rådgivere i Helsetjenesten for storfe i regionene Øst, Vest og Nord. Geno har forelest ved etterutdanningskurs for veterinærer og ved seminar for teknikere i Skara Semin i Sverige. Produksjonsanleggene På Store Ree arbeides det med planer for et bufferfjøs som skal ivareta sjukebehandling, okser med tilpasningsvansker og okser til utslakting. Bufferfjøset plasseres ved utgangen til venteokseanlegget. I laboratoriet på Store Ree er det tatt i bruk en ny maskin som trykker, fyller og sveiser sædstrå i en operasjon. Dette gir større kapasitet på laboratoriet i forhold til antall arbeidstimer som brukes. Kvaliteten på trykk og fylling har vært en utfordring under oppstarten. Ekspederingen av sæd holder nå godt mål med de krav som er stilt for levering så vel innenlands som utenlands. Ekspederingen av utstyr og forbruksartikler til semin har økt, spesielt utsending av smittevernutstyr. Både bygninger og grøntanlegget på Store Ree krever betydelig vedlikehold. Dette vil framover bli organisert gjennom vedlikeholdsavtaler med entreprenør og anleggsgartner. I eliteoksefjøset går driften uten store problemer. Vi må riktignok venne oss til at interessen for å gi sæd er meget varierende blant de eldre oksene. I venteokseanlegget er det vurdert overgang til slangespreding av møkk, men Geno har valgt å ikke ta i bruk systemet på grunn av stort innslag av sagflis i gjødsla og lange avstander. Takket være mildt klima har oksene denne vinteren holdt seg veldig rene, noe som er en utfordring akkurat ved overgangen mellom varmt og kaldt vær. Det er utrangert åtte okser fra venteokseanlegget dette året, fire er slaktet på grunn av beinbrudd. Fôring og helsesituasjon er nøye gjennomgått for å optimalisere drifta i venteokseanlegget. Det er fortsatt noe variasjon mellom enkelte binger, men vi har fått mer erfaring med å registrere oksenes helsestatus. Dette gir en positiv gevinst i forhold til helsesituasjonen i anlegget. Nytt laboratorium på Store Ree har gitt økt kapasitet og mer effektiv produksjon av sædstrå. Foto: Joakim N. Reigstad Hallsteingård produserer fortsatt sæd fra kjøttfeoksene og er utgangspunkt for sædrutene i området. Det produseres minst doser av hver eliteokse før sæden sendes ut over hele landet. Her er det røkter Ole Peder Byenstuen som foretar sæduttak. Foto: Joakim N. Reigstad Øyer har svært god utvikling på tilvekstresultatene. Rekrutteringen av oksekalver fungerer godt både med hensyn til kvalitet og antall og okseflyten i Geno nærmer seg det optimale.

24 Geno Global AS Krysningskyr NRF*Holstein på beite i Irland. Foto: Elly Geverink Samarbeidet med Semex Alliance Geno Global AS startet salgsog distribusjonssamarbeidet med Semex Alliance, Canada, i november Avtalen omfatter salg og distribusjon av NRF og krysningskonseptet TWOPLUS i alle markeder unntatt Norden og våre utviklingsprosjekter på Madagaskar og Balkan. Samarbeidet ble reforhandlet høsten 2005 og en langsiktig avtale ble inngått. Siden starten er NRF og TWO- PLUS lansert i 16 markeder gjennom Semex-systemet. Utviklingen i bestående markeder: Vi hadde en god start i 2005, men den samme positive trenden har ikke fortsatt i Dette skyldes først og fremst sviktende utvikling i hovedmarkedene USA og Storbritannia/Irland. I begge markedene har det i 2006 skjedd større organisatoriske/forretningsmessige endringer, og dette har påvirket salget negativt. Det samme er tilfellet i Albania, med indre organisatorisk uro. Nye markeder i 2006 NRF og TWOPLUS ble i 2006, for første gang, introdusert i Mexico, Tyskland, Hellas, Jordan og Ungarn. Alle unntatt Ungarn har kommet godt i gang, kanskje særlig Tyskland. I øyeblikket jobber vi med lansering i Brasil, Argentina, Saudi-Arabia, Tyrkia og Egypt. Helseprotokoll for nye markeder tar lang tid Vi har erfart at det tar veldig lang tid å få Helseprotokoller i orden for land utenom EUområdet. Uten protokoll blir det ingen forsendelse selv om vi har ordrer. Dette har i 2006 forsinket oss i salgsutviklingen. Internasjonale forsøk Vi har, i løpet av året, fått nye resultater fra forsøket i California. Hovedkonklusjonene så langt er svært lovende: Kg melk: Ingen signifikant forskjell mellom ren Holstein og krysningene NRF*Holstein. NRF*Holstein har lettere kalvinger og flere levende fødte kalver enn ren Holstein. Krysningene har kortere kalvingsintervall, og bedre holdbarhet enn ren Holstein. Ellers har vi fått de første resultatene fra det store forsøket i Irland, Teagasc. Tallene er svært 424

25 525 lovende og samsvarer godt med resultatene fra California for de økonomisk viktige egenskapene. Produktet blir på denne måten utprøvd i ulike miljøer; Irland med mye beiting og middels ytelse og California med intensiv produksjon. Canada og Iran har også startet forsøk med NRF*Holstein i sammenligning med Holstein, og Ungarn følger nå etter. De første resultatene fra Canada, ikke-omløp ved bruk av NRF-sæd sammenlignet med Holstein (på Holstein kyr), er også svært lovende. Utviklingsprosjekter Prosjektet på Madagaskar har i 2006 gått videre uten støtte fra NORAD/Selskapet for Norges Vel. Situasjonen er utfordrende, men vi har, sammen med vår «søster» på Madagaskar, PRN, klart å få til en forsendelse av sæd uten støtte (rent kommersielle vilkår) for å videreføre arbeidet som er lagt ned de siste 40 årene. Vi har videre hatt et tett og godt samarbeid med Noralb og veterinær Sigvart Byberg, Hamar. Han står i spissen for et NORAD-finansiert prosjekt i Albania. Prosjektet omfatter nå også Kosovo og Makedonia, og vi arbeider med lansering i de andre eks-jugoslaviske landene. I samarbeid med Tomb jordbruksskole deltar Geno også i et NORAD-finansiert prosjekt i Aserbajdsjan der det arbeides for å utvikle landbruket og melkeproduksjonen i landet. NRF-sæd benyttes i oppgraderingen av de aserbajdsjanske kyrne, og andre generasjon kalver med 3/4 NRF-blod er født. Etter flere måneders venting har myndighetene i Ungarn omsider godkjent NRF-rasen for salg i landet. Bildet er fra Agronomia, en besetning med 500 kyr og kg i avdrått. Foto: Egil Hersleth Det var folksomt på standen vår på Eurotier i Hannover, Tyskland. Dette er en utstilling der alle seminselskap er med og hvor det også blir solgt sæd. Geno har solgt NRF-sæd hovedsakelig til store mjølkebruk i det gamle Øst-Tyskland. Foto: Egil Hersleth

26 Avl på NRF Innkjøp av kalv Avkomsgransking Avlsmessig v 250 millio Inseminering 26

27 27 Testing Øyer testingsstasjon erdiskapning er kroner Sædproduksjon/ venteokser Store Ree seminstasjon Distribusjon/ felten

28 Økonomi Resultat Konsernunderskuddet er på 4,9 millioner kroner etter skatt. Hovedårsakene til dette er lavere salg i Geno Global as enn budsjettert og gjennomsnittlig lavere pris på sæd en budsjettert. Omsetningsrådsmidler til avlsarbeidet på NRF I 2006 fikk Geno 9,3 millioner kroner i støtte til faglige tiltak gjennom midler fra Omsetningsrådet. Av dette er 30 prosent trukket inn per kg kjøtt og 70 prosent per liter mjølk. Disse midlene brukes målrettet for å styrke avlsarbeidet. Sædpris Gjennomsnittlig sædpris i 2006 ble kr 102,- per dose. Dette er kr 8,- lavere enn budsjettert og skyldes okser med lavere avlsverdi enn de siste årene og økt andel ungoksebruk. Endring av kredittid I 2006 er kredittiden redusert med 40 dager. I praksis vil det si at trekk til Geno følger samme periode som mjølkeoppgjøret. Denne endringen er muliggjort ved økt bruk av elektronisk rapportering fra inseminørene. Endringen i kredittid har medført at likviditeten til Geno er forbedret med 25 millioner kroner. Salg av aksjer i NSG Semin as I 2006 ble aksjene i NSG Semin as solgt til anskaffelsverdi, til Norsk Sau og Geit for kroner. Regnskapet Regnskapet er gjort opp under forutsetning av fortsatt drift. Årets underskudd foreslås dekket av egenkapitalen. Noter I årsregnskapet presenteres et utvalg av noter til regnskapet. Komplett sett med noter kan fås ved henvendelse til Geno. Antall førstegangsinsemineringer fordelt på region Sør Øst Vest Midt Nord 428

29 529 Store Ree seminstasjon. Foto Jan Arve Kristiansen Fordeling av NRF-sæddoser på priskategori i 2006 Prosentvis fordeling av doser fordelt på priskategori 1-6 3,44 1,94 2,23 2,17 Kat.1 90 kr Eliteokser Kat.1 90 kr Ungokser 29,19 42,18 Kat kr Kat kr Kat kr Kat kr 18,84 Kat kr Gardermoen, 26. februar 2007 Asbjørn Helland styreleder Bertil Ove Skeie nestleder Hans Storlien styremedlem Ove Roger Hanssen styremedlem Johan Arnt Gjeten styremedlem Arnfinn Landa styremedlem Morten Fiskum styremedlem Gunvor Gauteplass styremedlem Einar Kristiansen styremedlem Sverre Bjørnstad administrerende direktør

30 68 Rosi hos Margunn og Sindre Årsvoll i Sandnes. Dette er forøvrig samme NRF-ku som har fått juret avbildet på forsiden. Foto: Solveig Goplen. 430

31 531 Resultatregnskap 2006 (tall i tusen) Mor Resultatregnskap Konsern Note Salgsinntekter Andre driftsinntekter Semintjenesten Sum driftsinntekter Beholdningsendringer egne tilvirkede varer Varekostnad Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Semintjenesten Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat finansposter Nedskrivning av aksjer i Bovibank as Resultat før skatt Skatt på ordinært resultat Ordinært resultat etter skatt Gevinst ved salg eiendom (hovedkontor i 2005) Årsresultat Disponering av årsresultatet Årets underskudd belastes egenkapital

32 Balanse pr (tall i tusen) Mor Eiendeler Konsern Anleggsmidler Varige driftsmidler Eliteokser Tomter,bygninger og annen fast eiendom Transportmidler,maskiner og anlegg Driftsløsøre,inventar,verktøy,kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Langsiktige fordringer Investeringer i datterselskaper Ivestering i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Pensjonsmidler Utsatt skattefordel Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer,beholdninger dyr Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Asbjørn Helland styreleder Bertil Ove Skeie nestleder Einar Kristiansen styremedlem Johan Arnt Gjeten styremedlem Arnfinn Landa styremedlem Morten Fiskum styremedlem 32

33 533 Mor Egenkapital og gjeld Konsern Egenkapial Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld Driftskreditt/kassakreditt Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Hamar, 31. desember februar 2007 Ove Roger Hanssen styremedlem Hans Storlien styremedlem Gunvor Gauteplass styremedlem Sverre Bjørnstad administrerende direktør Lars Skramstad økonomisjef Agnes Borgen regnskapsleder

34 Kontantstrømoppstilling Mor Konsern Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat Ordinære avskrivninger Gevinst/tap ved salg av driftsmidler Nedskrivning av anleggsmidler Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Forskjell kostnadsført og inn/utbetalt i pensjonsordningen Poster klassifisert som inv/fin aktiviteter Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter ved periodens slutt

35 535 Note 1 Spesifikasjon av salgsinnntekter Mor Konsern Mor Konsern Salg av sæd, embryo og salg til Geno Global as Eksport av sæd, dyr og utstyr Salg av dyr til slakt Note 2 Semintjenesten inntekt Produsentenes egenandel NORSVIN Jordbruksavtalemidler avregnet Andre inntekter Sum Note 3 Lønn og folketrygd Morselskap Ord.drift Seminomr Sum Sum Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum personalkostnader Konsern Ord.drift Seminomr Sum Sum Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte har i 2006 vært 254 personer i morsselskapet. Gjennomsnittlig antall ansatte har i 2006 vært 255 personer i konsernet. Morselskapet Godtgjørelser i kroner Daglig leder Styret Daglig leder Styret Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Konsern Godtgjørelser i kroner Daglige ledere Styrene Daglige ledere Styrene Lønn Ytelse til pensjonsforpliktelser Annen godtgjørelse Det er i morselskapet i 2006 kostnadsført kr i ordinært revisjonshonorar. I tillegg kommer bistand og øvrige attestasjoner fra revisjonen som godtgjort med kr Det er i konsernet i 2006 kostnadsført kr i ordinært revisjonshonorar. I tillegg kommer bistand og øvrige attestasjoner fra revisjonen som godtgjort med kr

36 Note 4 Anleggsmidler Transportmidler Driftsløsøre og Tomter Bygninger og maskiner inventar Eliteokser Sum Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Solgte driftsmidler 2006 anskaffelseskost Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi per Årets avskrivninger Økonomisk levetid Inntil 30 år Inntil 10 år Inntil 10 år 2 år gjens Avskrivningsplan Linær Linær Linær I årets avskrivninger kr gjelder kr avskrivning som er presentert sammen med semintjenesten Konsernets tall er identiske med morselskapets Note 5 Semintjenester kostnader Lønn Sosiale kostnader Sum lønnskostnader Honorar veterinærer Bilhold og reisekostnader Diverse Sum Note 7 Egenkapital Morselskap Egenkapital per 31/ Ordinært driftsunderskudd Egenkapital per 31/ Konsern Egenkapital per 31/ Ordinært driftsunderskudd Egenkapital per 31/ Note 6 Varer Endring Avling på lager Inseminasjonsutsyr Beholdning av arbeidsklær, klær for videresalg *) Beholdning av dyr inkl. framtidige eliteokser Sædlager 0 Sum varer *) Herav vurdert til anskaffelseskost *) Herav vurdert til virkelig verdi (slakteverdi)

37 537 Note 8 Pantstillelser og garantiansvar Per Per Bokført verdi pantsatte eiendommer Aktuell gjeld pr. 31/ Garantiansvar for lån til ansatte 72 0 Note 10 Tilskudd Midler fra Jordbruksavtalen til seminvirksomheten Andre off. tilskudd Tilskudd fra Omsetningsrådet Note 9 Likvider Ubenyttet andel av kassakreditt er kr 36,8 mill. Av likvide midler er kr 2,5 mill.bundet til skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 11 Tilknyttede selskaper, datterselskaper og investering i aksjer og andeler Selskap Eierandel Anskaffelseskost Bokført verdi 1. Datterselskap GENO Global AS 100 % Tilknyttet selskap Bovibank AS 50 % Biobank as 33 % Team Semin BA 30 % Cryogenetics AS 50 % Investering i aksjer Produsentregistret BA 17 % og andeler Norsk Landbruksforsikring AS 5 % Øvrige investeringer Sum investeringer Samtlige investeringer er bokført etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Note 12 Langsiktig gjeld Av langsiktig gjeld forfaller kr ,- 5 år etter regnskapsårets utløp. Note 13 Mellomværende med selskap i samme konsern - kortsiktige fordringer Geno morselskap har til gode kr 1,5 mill hos Geno Global as. Geno Global as har til gode kr 0 hos Geno morselskap.

38 Nøkkeltall siste 5 år (tall i tusen) Konsern Konsern Konsern Arbeidskapital: Omløpsmidler - kortsiktig gjeld Likviditetsgrad I: Omløpsmidler 2,0 2,2 2,1 2,1 1,6 Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad II: Mest likvide omløpsmidler 1,5 1,7 1,6 1,6 1,1 Kortsiktig gjeld Soliditet: Egenkapital x ,4 % 59,0 % 59,3 % 62,2 % 65,0 % Totalkapital Omløpshastighet Brutto driftsinntekter 6,6 6,9 7,2 7,3 11 kunder Gjennomsnittlig kundefordringer Omløpshastighet Driftsinntekter 1,5 1,29 1,24 1,21 1,22 totalkapital: Gjennomsnittlig totalkapital Resultatgrad Driftsresultat x 100-0,6 % 0,3 % 2,2 % 2,4 % -2,6 % Driftsmargin Driftsinntekter Rentabilitet (Driftsresultat + finansinntekter) x 100 0,1 % 1,0 % 3,2 % 3,4 % -2,5 % Totalkapital Gjennomsnittlig totalkapital 38

39 539 Helge Bækkedals fond (tall i tusen) Regnskap 2006 Kostnader Inntekter 3% rente av kr Tillagt fondet 1 Utdelt Underskudd Balansekonto Aktiva Passiva Kapital Tillagt Underskudd 13 Kapital Hamar, 31. desember februar 2007 Fondsstyret har i meldingsåret bestått av Hans Storlien (formann) og Gunvor Gauteplass fra Geno, Knut Karlberg fra Norges Veterinærhøgskole og Odd Vangen fra Universitetet for miljø og biovitenskap. Det var kroner til disposisjon for utdeling. Styret har i meldingsåret hatt to møter; ett forberedende møte og ett møte for å vurdere innkomne forslag på kandidater. Styret vedtok å dele prisen likt mellom to kandidater; bonde Eivind Røyneberg og rådgiver Tore Joa, begge fra Rogaland. Røyneberg fikk prisen for sin store interesse for avl på NRF-kua og for sitt generelt gode blikk for kyr og kueksteriør. Han har en gård som i en årrekke har vært brukt som ansikt både innad og utad i regionen og han har hatt tillitsverv i NRF/Geno omtrent sammenhengende fra Joa fikk prisen for sin betydning for storfeavlen i området til Tine Meieriet Sør. Han er et levende leksikon når det gjelder avstamning og enkeltegenskaper hos NRF-okser og har i flere år vært med i Geno sitt fototeam som fotograferer både okser og døtre etter aktuelle eliteokser. Prisoverrekkelsen fant sted under Geno sin årsmøtemiddag på Store Ree 25. april I styret for Helge Bækkedals fond Gunvor Gauteplass Hans Storlien Odd Vangen Knut Karlberg Sign. Sign. Sign. Sign.

40 Revisjonsberetning Heading skal komme her`ja Aktivt eierskap utøves gjennom samarbeid om felles medlemsorganisasjon via produsentlagene i Tine. Øvrige Geno-medlemmer er sikret innflytelse gjennom vedtektsendring i årsmøtet i Medlemsorganisasjonen skal sikre medlemmes innflytelse og påvirkning på avlen. For å få avlsframgang i samsvar med medlemmenes ønsker kreves stor tilslutning og et godt planlagt avlsarbeid i alle besetninger. Medlemsorganisasjonen og semintjenesten skal bidra til dette og markedet skal betjenes med god service og de produkter som etterspørres. Markedet for semintjenester nasjonalt er minkende i og med færre medlemmer og en årlig nedgang i antall kyr. Dette tilsier økte utfordringer i forhold til priser på inseminasjonstjenesten da det kan føre til lengre reiser per inseminasjon. Dette er et viktig område som Geno har fokus på. Samtidig gis det rabatter ved inseminering av kviger og ved sammenfallende inseminasjoner for å stimulere til økt bruk av semin. Kostnadene ved semintjenesten er viktig både i forhold til kostnadsutviklingen for det enkelte medlem og i forhold til riktigst mulig bruk av Jordbruksavtalemidler som gis til utjevning av kostnadene med dyre inseminasjonsreiser. Det er derfor startet analyser av semintjenesten over hele landet i samarbeid med avtalepartnerne Den norske veterinærforening og Den norske seminteknikerforening. Medlemsorganisasjonen Geno hadde ved årsskiftet medlemmer som var organisert i 263 lokale produsentlag. I Genos register er det driftsenheten som registreres som medlem. Det betyr at alle som deltar i en samdrift regnes som bare ett Geno-medlem, men alle deltakere har fulle rettigheter som enkeltpersoner på produsentlagsmøter og annet. Utviklingen av en felles medlemsorganisasjon for Geno og Tine går framover i retning målet om økt medlemsnytte og en mer kostnadseffektiv organisasjon. Det velges en Genokontakt i arbeidsutvalget i hvert produsentlag. Styret Styret i Geno har i 2005 hatt ti møter og behandlet 74 saker. Blant sakene som er behandlet kan nevnes uttak av eliteokser etter gransking, utvikling av eierstrategi for Geno, bruk av midler fra Omsetningsrådet, disponering av midler etter salg av hovedkontor og ajourføring og avsjekking av strategien. Våren 2005 ble det kjørt en prosess med styreutvikling. I oktober var styret på studietur til Canada og besøkte Geno Globals partner Semex Alliance. Styremedlemmer og eller representant fra Genos administrative ledelse har deltatt på samtlige regionmøter i Tine både vår og høst. Det ble overrakt avlsdiplomer på disse møtene, og avl var spesielt tema på høstmøtene. Årsmøte og halvårsmøte Årsmøtet 2005 ble gjennomført etter planen 19. og 20. april, denne i gang i Bergen. Vedtektsendringer ble gjennomført som foreslått. Det betyr at Gilde Norsk Kjøtt ikke lenger har egne utsendinger til Genos årsmøte, men at Norsk Kjøttfeavlslag og produsentforeningen i Q-meieriene har fått hver sin medlemsvalgte utsending. Avlsstatuetten og kroner ble under årsmøtet tildelt Jonas Hadland fra Bryne i Rogaland for NRF-oksen 5583 Salte. Andrepremien på kroner gikk til Turlingen samdrift v/nils Brynjulf Lunde, 4700 Voss for NRF-oksen 5576 Turlingen. Delt tredjepremie på kroner til hver ble tildelt Marit og Per Magne Granberg fra Osen i Hedmark og Harald Børstad fra Bybrua i Oppland for oksene 5522 Svarstad og 5541 Alm. Halvårsmøtet ble gjennomført på Hamar i november. I tilknytning til møtet ble nye tillitsvalgte invitert til en egen samling. Møtet hadde denne gangen stor intern fokus spesielt på fruktbarhet. Valgkomiteen og kontrollkomiteen arbeider i samsvar med instruks fra årsmøtet. Kommunikasjon og 440

41 Tillitsvalgte Jan Ole Mellby Årsmøtets ordfører Tillitsvalgte per Utsendinger merket med * er på valg våren Nummererte varamedlemmer er på valg hvert år. Personlige varamedlemmer er valgt for samme periode som den personen de er varamedlem for. Årsmøtet Årsmøtet har 49 utsendinger med stemmerett: 25 utsendinger vagt av meieriselskapene (5 medlemmer fra hver av de fem regionene i meierisamvirket) 1 utsending fra Norsk Kjøttfeavlslag 1 utsending fra Q-meieriene 11 utsendinger valgt av og blant de ansatte i Geno Ordfører og varaordfører valgt på fritt grunnlag blant medlemmene 9 styremedlemmer (6 medlemsvalgte og 3 ansattvalgte) Årsmøteutsendinger til Geno per : Ordfører og varaordfører er på valg hvert år. De øvrige årsmøteutsendingene velges for 2 år om gangen. Ordfører: *Jan Ole Mellby, Ingedal, 1747 Skjeberg Varaordfører: *Gjertrud Svartveit Osmundsen, Nordskog, 5550 Sveio Region Nord *Solveig Steinnes, Bones, 9360 Bardu *Edvin Olsen, Sandvåg, 8920 Sømna Jan Bakken, Naurstad, 8050 Tverlandet Mari Trosten, 9845 Tana Wenche Sørmo, Straumbygda, 8725 Utskarpen Varamedlemmer: 1. Eirik Solvoll, Bjørnskinn, 8484 Risøyhamn 2. Per Arne Lillebjerka, 8643 Bjerka 3. Brynjar Andersen, Bekkarfjord, 9740 Lebesby Region Midt-Norge *Anne Marie Nakken, Langset, 6460 Eidsvåg i Romsdal *Paul Martin Sørgård, Sørgård, 7176 Linesøya Jo Terje Sagmo, Unset, 7860 Skage i Namdalen Karl Fredrik Okkenhaug, 7600 Levanger Inger Røstad, 7140 Opphaug Varamedlemmer: 1. Ola Joar Sundli, 7288 Soknedal 2. Aina Brønstad, 6658 Rindalsskogen 3. Narve Hårstad, 7340 Oppdal Region Vest *Rune Nordbotten, Botnane, 6723 Svelgen *Norolf Sæle, S. Sæle, 5337 Rong Kari Anne Brekke, 5962 Bjordal Torill Nina Midtkandal, 6783 Stryn Gunhild Liva Foldal, Follestaddal, 6150 Ørstad Varamedlemmer: 1. Jostein Ljones, 5620 Tørvikbygd 2. Svein Håkon Tesdal, 5700 Voss 3. Malvin Harnes, 6487 Harøy Region Sør *Anne Bakke Handeland, Dynjo, 5550 Sveio *Jonas Hadland, Salteskogen 3, 4340 Bryne Ingvald Dahl, Melby, 3960 Stathelle Margunn Nedrebø, Nevland, 4330 Ålgård Reinert Kjølleberg, Kjølleberg, 4560 Vanse Varamedlemmer: 1. Finn Hognestad, Gardshaugvn. 44, 4053 Ræge 2. Jostein Harboe, 5567 Skjoldastraumen 3. Wenche Jonassen, Versvikvegen 70, 3937 Porsgrunn Region Øst *Kjetil Larsgard, Hol, 3577 Hovet *Kari Kirkebø, 2657 Svatsum Per Amb, Amb Vestre, 2355 Gaupen Anne Berit Røste, 2840 Reinsvoll Saxe Frøshaug, Frøshaug, 1860 Trøgstad Varamedlemmer: 1. Haldor Ødegård, Ødegård, 2967 Lomen 2. Anne Karin Bøhn, Bakke, 3340 Åmot 3. Grethe A. Steigen, 2448 Sømådalen Utsending fra Norsk Kjøttfeavlslag Marit Føreland, Nystuen, 7340 Oppdal Varamedlem: Helene Øveraasen, S. Halmrast, 2864 Fall Utsending fra Q-meieriene Thor Morten Lindsø, Lindsø, 2662 Dovre Varamedlem: Elin Hobberstad, Hobberstad, 4360 Varhaug Ansattes representanter Seminteknikere: *Eivind Svinjom, Åmotsdal, 3841 Flatdal *Jon Helge Sandal, Veiteberg, 6843 Skei i Jølster *Terje Olav Jenssen, 8813 Kopardal *Berit Glømmen, 7863 Overhalla *Ola Henry Stormo, Kvernes, 6530 Averøy *Gaute Horseng, 7900 Rørvik Varamedlemmer: 1. Trond Harstad, Olasvevn. 73, 2618 Lillehammer 2. Atle Aksnes, 4362 Vigrestad 3. Randi Aalstad Stendal, Aalstad, 8289 Våg 4. Bente Nordanger, Sande, 5977 Ånneland 5. Gunhild Martinsen, Tomter, 2330 Vallset Øvrige ansatte: *Gøran Christiansen, Geno Særheim, 4353 Klepp st. *Marit Lahlum Ruud, Geno Store Ree, 2335 Stange *Knut Ola Emilsen, Geno Store Ree, 2335 Stange *Lena Østerhagen, Geno, 2326 Hamar *Liv Marit Johansen, Geno, 2326 Hamar Varamedlemmer: 1. Eiliv Kummen, Geno Øyer, 2636 Øyer 2. Guro Sveberg, Geno, 2326 Hamar 3. Per Gillund, Geno, 2326 Hamar Styret i Geno Styreleder er på valg hvert år. De øvrige styremedlemmene velges for 2 år om gangen. Styreleder: *Asbjørn Helland, By, 7717 Steinkjer Medlemsvalgte styremedlemmer: Einar Kristiansen, Rise, 8400 Sortland Johan Arnt Gjeten, Geitastrand, 7300 Orkanger *Bertil Ove Skeie, 5600 Norheimsund (nestleder) Arnfinn Landa, Skogsbakken 94, 4020 Stavanger *Gunvor Gauteplass, 2662 Dovre Medlemsvalgte varamedlemmer: 1. Solveig Steinnes, Bones, 9360 Bardu 2. Per Amb, Amb Vestre, 2355 Gaupen 3. Torill Nina Midtkandal, 6783 Stryn Ansattvalgte styremedlemmer: *Hans Storlien, Geno, 2326 Hamar *Ove Roger Hanssen, 8283 Leinesfjord *Morten Fiskum, 7870 Grong Ansattvalgt varamedlem: 1. Marie S. Skaare, Geno, 2326 Hamar Valgkomiteen Valgkomiteens medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år om gangen. På valg i 2007: Kari Anne Brekke, 5962 Bjordal Personlig varamedlem: Rune Nordbotten, Botnane, 6723 Svelgen Inger Johanne Kjorstad, 2647 Sør-Fron, leder Personlig varamedlem: May Gunn Horntvedt, Torp, 3158 Andebu På valg i 2008: Jan Bakken, Naurstad, 8050 Tverlandet Personlig varamedlem: Mari Trosten, 9845 Tana På valg i 2009: Oddbjørn Solum, 7750 Namdalseid Personlig varamedlem: Jo Terje Sagmo, Unset, 7860 Skage i Namdalen Ingvald Dahl, Melby, 3960 Stathelle Personlig varamedlem: Margunn Nedrebø, Nevland, 4330 Ålgård Sekretær: Ingrid B. Grinden, Geno, 2326 Hamar Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen velges for 3 år om gangen. Ingeborg Østerås, 7650 Verdal, leder (på valg i 2009) Olav Folkestad, 6120 Folkestad (på valg i 2007) Edvin Olsen, 8920 Sømna (på valg i 2008) Varamedlemmer: 1. Kari Kirkebø, 2657 Svatsum 2. Anne Bakke Handeland, 5550 Sveio 50 4

42 Medlemsorganisasjon Medlemmer ca produsentlag TINE Meieriet Nord (5) TINE Midt- Norge (5) TINE Meieriet Vest (5) TINE Meieriet Sør (5) TINE Meieriet Øst (5) Norsk Kjøttfeavlslag (1) Genoansatte Q-meieriene (1) (11) Geno årsmøte med ordfører og varaordfører (49) Styre (9) Administrasjon Administrerende direktør Sverre Bjørnstad Økonomi/IT Buskap Lars Skramstad Rasmus Lang-Ree Avl Torstein Steine Utvikling Elisabeth Kommisrud Produksjon Bjørn Gulbrandsen Kommunikasjon, marked og medlem Mari Bjørke