Møteinnkalling. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Orienteringer Saksbehandling i henhold til saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 106

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 16/17 17/191 - Sak 17/17 15/ Sak 18/17 16/ Sak 19/17 17/105 - Sak 20/17 17/49 - Sak 21/17 15/ Sak 22/17 16/299 - Sak 23/17 17/272 - Sak 24/17 13/577 - Sak 25/17 16/ Sak 26/17 16/ Sak 27/17 17/64 - Sak 28/17 16/27 - Sak 29/17 17/151 - Referater og orienteringer - Kommunestyret /150 - Søknad om dispensasjon for mer enn 1,5m terrengsenking. 67/746 - Søknad om dispensasjon for utnyttingsgrad Sidevegstiltak - Vurdering av forutsetninger for trafikksikring av Roalinna Høring - Konseptvalgutredning for transportsystemet Jaren-Gjøvik-Moelv Handlingsprogram for fylkesveger høring Prioritert liste over trafikksikkerhetstiltak på riksveg, fylkesveg og kommunal veg 2017 Revisjon Rebudsjettering av investeringer fra 2016 til 2017 og budsjettjusteringer drift etter vedtatt statsbudsjett for 2017 Høring Fremtidige sykehusstrukturen i Sykehuset Innlandet Endring av fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester Heltidsskultur - Redusert uønsket deltid - Forprosjektrapport Tildeling av midler fra kulturfond første runde 2017 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Offentlig høring Sommerskole i Lunner Side 2 av 106

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/191-3 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 16/17 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - kommunestyret 2017 Saksutredning: Referatnummer: Referat: 18/17 Ordførers orientering 19/17 Rådmannens orientering 20/17 Årsmelding 2016 Krisesenteret i Hønefoss 21/17 Orientering til kommunene om tjenestetilbudet i lokal struktur 22/17 Referat fra styremøte i Osloregionen 31.januar /17 Møteprotokoll kommunestyret /17 Møteprotokoll kontrollutvalget /17 Møteprotokoll oppvekst- og kulturkomiteen /17 Møteprotokoll komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom /17 Møteprotokoll helse og omsorgskomiteen /17 Møteprotokoll trepart /17 Møteprotokoll formannskapet /17 Kommunal bevilgning til bygging av fotballbane(r) for jenter og gutter i Kobanê 31/17 Oppfølging av politiske saker Side 3 av 106

4 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Referat 26/17 og 28/17 ettersendes. Resterende referater er vedlagt Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 106

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: GNR 116/150 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 17/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 116/150 - Søknad om dispensasjon for mer enn 1,5m terrengsenking Lovhjemmel: plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kap. VI Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2.8 i reguleringsplan for Haneknemoen. På eiendommen gnr 116 / bnr 150 tillater vi at terrenget senkes mer enn 1,5 m fra eksisterende terrengnivå. Dispensasjonen gjelder et 3,5 m bredt felt ved hovedinngangen til boligen. Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring blir ikke vesentlig tilsidesatt når feltet som er gravd inn i terrenget bare er 3,5 m bredt, og når det er lite synlig for omgivelsene. Fordelene er klart større enn ulempene når vi gir vilkår om at bygget skal senkes. Det skal senkes slik at mønehøyde ikke blir høyere enn at et så høyt bygg kan bygges uten dispensasjon. Følgende vilkår skal ivaretas: Bygget skal senkes slik at mønehøyde ikke blir over kote 298,50 (41 cm lavere enn på omsøkt bygg) Dispensasjonsvedtak vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 5 av 106

6 Behandling og avstemming: Repr. Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende vedtaksforslag: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2.8 i reguleringsplan for Haneknemoen. På eiendommen gnr 116 / bnr 150 tillater vi at terrenget senkes mer enn 1,5 m fra eksisterende terrengnivå. Dispensasjonen gjelder et 3,5 m bredt felt ved hovedinngangen til boligen. Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring blir ikke vesentlig tilsidesatt når feltet som er gravd inn i terrenget bare er 3,5 m bredt, og når det er lite synlig for omgivelsene. Fordelene er klart større enn ulempene når vi gir vilkår om at bygget skal senkes. Det skal senkes slik at mønehøyde ikke blir høyere enn at et så høyt bygg kan bygges uten dispensasjon. Følgende vilkår skal ivaretas: Bygget skal senkes slik at mønehøyde ikke blir over kote 298,50 (41 cm lavere enn på omsøkt bygg) Dispensasjonsvedtak vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36.» Ved Halvor Bratlies vedtaksforslag satt opp mot rådmannens innstilling ble Halvor Bratlies vedtaksforslag enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2.8 i reguleringsplan for Haneknemoen. På eiendommen gnr 116 / bnr 150 tillater vi at terrenget senkes mer enn 1,5 m fra eksisterende terrengnivå. Dispensasjonen gjelder et 3,5 m bredt felt ved hovedinngangen til boligen. Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring blir ikke vesentlig tilsidesatt når feltet som er gravd inn i terrenget, bare er 3,5 m bredt, og når det er lite synlig for omgivelsene. Fordelene er klart større enn ulempene når vi gir vilkår om at bygget skal senkes. Det skal senkes slik at mønehøyde ikke blir høyere enn at et så høyt bygg kan bygges uten dispensasjon. Følgende vilkår skal ivaretas: Bygget skal senkes slik at mønehøyde ikke blir over kote 298,78 (13 cm lavere enn på omsøkt bygg) Dispensasjonsvedtak vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf Side 6 av 106

7 forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Side 7 av 106

8 Sammendrag: I delegert sak, DS FSKAP 207/16, har vi gitt rammetillatelse for bolig med sekundærleilighet og garasje i Solvegen 15. Naboene i Solvegen 13 og 17 har klaget på vedtaket. I klagebehandlingen fant vi at bygget trenger dispensasjon som behandles i denne saken. Vi har mottatt søknad om dispensasjon i forbindelse med bygging av bolig i Solvegen 15. Passasjen inn mot boligens hovedinngang blir liggende lavere enn 1,5 m under opprinnelig terrengnivå. Naboene i Solvegen 13 og 17 har merknader til dispensasjonssøknaden. De mener at vi ikke skal gi dispensasjon. De mener at bygget som er planlagt, blir for høyt. Terrenginngrepet vil bli lite synlig, slik at det burde være greit å gi dispensasjon. Ved beregning av mønehøyden vil imidlertid et bygg plassert inn i det høye terrenget kunne ha mønet på et høyere nivå enn et bygg som plasseres der terrenget er lavere. Denne problemstillingen kan ivaretas med å gi vilkår i dispensasjonsvedtaket. Et vilkår kan være at bygget, eller mønet, må senkes. Vi har gjort noen studier for å anslå hvor mye lavere bygget må være om det skal kunne bygges uten dispensasjon. Vi anslår at det kan bygges bygg som er ca. 13 cm lavere enn bygget det er søkt om. Vi har også sett på hvor høyt man kan bygge om man fjerner noen av de spesielle grepene som er gjort for å få bygge slik det er søkt om. Vi anslår at dersom haug mot nabo og oppfyllinger foran østfasaden fjernes, kan det bygges et bygg som er ca. 41 cm lavere enn bygget det er søkt om. Rådmannen anbefaler at vi gir dispensasjon med vilkår om at bygget senkes, slik at mønehøyden blir 13 cm lavere enn innsendte tegninger viser. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn 5. desember 2016 ga vi i delegert vedtak, DS FSKAP 207/16, rammetillatelse for bolig med sekundærleilighet og garasje i Solvegen 15. Vedtaket ble påklaget av naboene i Solvegen 13 og 17. I forbindelse med klagebehandlingen Side 8 av 106

9 oppdaget vi at det er behov for dispensasjon for terrengsenking. 13. februar 2017 mottok vi søknad om dispensasjon for å senke terrenget mer enn maksimalt tillatte 1,5m foran hovedinngang i underetasje i Solvegen 15. På kartet til høyre er Solvegen 15 markert med pil. Situasjonskartet under viser bygget på eiendommen. Side 9 av 106

10 1.2 Fasadetegninger mottatt og nabovarslet Side 10 av 106

11 1.3 Perspektiver mottatt Side 11 av 106

12 1.4 Oppsummering av saksgangen Fra og med Diverse kommunikasjon i forbindelse med søknad om rammetillatelse Vi gir rammetillatelse for bolig med sekundærleilighet og garasje Vi mottar klage på rammetillatelsen, fra Ole Gudbrand Johnsen, nabo i Solv Vi mottar felles klage på rammetillatelsen, fra Ole Gudbrand Johnsen (nabo i Solvegen 17) og Jeanette Dahlstrøm (nabo i Solvegen 13) Og Vi mottar reviderte tegninger, der mønet er senka 3 cm og murte terrasser oppe på haugen er fjernet Vi ser at det er behov for dispensasjon for at man graver seg mer enn 1,5 m ned i terrenget ved inngangspartiet. Dette formidles da for første gang i brev til ansvarlig søker Vi orienterer Ole Gudbrand Johnsen og Jeanette Dahlstrøm om at klagesaken er utsatt i påvente av søknad om dispensasjon Vi mottar nabomerknad etter nabovarsling om dispensasjonssøknad Vi mottar søknad om dispensasjon fra ansvarlig søker Side 12 av 106

13 1.5 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 116 / bnr 150 ligger innenfor reguleringsplan for Haneknemoen, og er avsatt til frittliggende småhusbebyggelse. Reguleringsbestemmelsenes 2.8 sier at terrengnivået ikke kan endres mer enn 1,5 meter målt fra opprinnelige terrengnivå. I ca 3,5 m bredde, ved inngangspartiet, viser tegningene at terrenget senkes omtrent en etasjehøyde. Terrenget som er for mye utgravd, er vist med gult på fasade sør under. På nederste fasadetegning er det markert med gult 3,5m bredde hvor terrenget senkes. Side 13 av 106

14 1.6 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 1.7 Søkers begrunnelse for dispensasjon Under gjengir vi søknaden om dispensasjon i sin helhet: Side 14 av 106

15 I oversendelsesbrevet skriver ansvarlig søker følgende: «Vi ser ikke noen mening i å kommentere naboenes merknader noe mer, da alt er beskrevet fra oss tidligere.» Side 15 av 106

16 1.8 Nabomerknader Jeanette Dahlstrøm som bor i Solvegen 13, og Ole Gudbrand Johnsen som bor i Solvegen 17, har disse merknadene til nabovarselet. Side 16 av 106

17 Side 17 av 106

18 Fasadeskissene under, er vedlegg til naboenes merknader til nabovarslingen. Side 18 av 106

19 1.9 Våre kommentarer til nabomerknadene Vi har krevd at det søkes dispensasjon Naboene er undrende til at det søkes dispensasjon for et forhold de tidligere ikke har påpekt. Når vi får klage på en sak, gjennomgår vi saken på nytt, og når vi finner ut at saken har en mangel, må den rettes. Vi merker oss at naboene skriver at de ikke har hatt merknader til hvordan tiltaket er plassert, det er kun høyden de har merknader til. Vi har bedt om reviderte tegninger for å ivareta krav til bebygd areal og mønehøyde Naboene kommenterer at de reviderte tegningene er lagd for at ikke terrasser skal beregnes som bebygd areal, og for å ivareta regulert mønehøyde. Dette er riktig. Oppfylling på eiendommen er ikke mer enn hva som er normal oppfylling på Haneknemoen. Det stemmer at støttemurer mot nord ikke er fjernet, men vi har fått en tegning som viser at platået ved inngangsdøra ikke er mer enn 0,5 m over terrengtrappa. Side 19 av 106

20 Naboene påpeker at de nye tegningene ikke er rettet når det gjelder fall og kotehøyde på utvendige arealer for Solvegen 17. Vi merker oss dette, men mener at dette ikke vedgår denne dispensasjonssaken. Problemstillingen tilhører klagesaken som behandles separat. Tegninger, med manglende revisjonsdato, må vi spesifisere slik at det er klart hvilken tegning som gjelder. Klagerne påpeker at de reviderte tegningene ikke har fått ny revisjonsdato. De mener dette kan gjøre det uklart hvilke tegninger som gjelder. Vi merker oss dette. Det er feil at tiltaket ikke trenger dispensasjon om «det hadde startet på kote 288,5» Med denne plasseringen vil behovet for dispensasjon for terrengendring nedover være større dess lenger ned bygget legges. En annen sak er at dersom ikke rammetillatelsen var påklaget, så ville ikke behovet for dispensasjon blitt oppdaget. Side 20 av 106

21 Vi viser til at om vi gir dispensasjon, så kan vi sette vilkår, for eksempel om at bygget skal senkes. Naboene mener at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon. De mener at det ikke er noen selvfølge at man skal få utsikt over naboenes tak. Vi påpeker at ved dispensasjoner kan det gis vilkår. Lenger bak i saksutredningen viser vi hvor mye lavere bygget måtte ha vært med annen plassering. Disse beregningene gir grunnlag for å vurdere om det bør settes vilkår om å senke bygget. Vi vurderer at det ikke er krav om dispensasjon for støttemur i nord Naboene mener at reguleringsbestemmelsene 2.9 setter krav til dispensasjon for støttemur/trappearrangement inntil 1m fra eiendomsgrense i nord. Følgende står i reguleringsbestemmelsen: «Garasje/uthus kan plasseres inntil 1 meter fra nabogrense innenfor rammene av byggeforskriftene. Dette gjelder ikke tomtegrenser mot veg. Mot veg skal garasjer med innkjøring vinkelrett på veg ikke plasseres nærmere eiendomsgrensen enn 6 meter, forøvrig gjelder plankartets byggegrenser.» Vi vurderer saken slik: Murene er lave terrengkonstruksjoner, under synshøyde, som ikke påvirker brannsikkerhet eller utsyn for naboeiendommen. På Haneknemoen er det bygd mange terrengmurer i tomtegrenser mot vei, uten at vi har krevd søknad om dispensasjon. Også i Solvegen 17 har de terrengmur som starter utenfor byggegrensen. Som dere ser på tegningen under, er muren med på å gi en grei terrengtilpasning. Side 21 av 106

22 For garasjer tolker vi planbestemmelsene slik at garasjer kan plasseres inntil 1m fra nabogrense også der det er byggegrense. Det er andre regler for plassering av garasjer mot vei. Den aktuelle muren er mye mindre enn en garasje. På denne bakgrunnen, trenger murene i hvert fall ikke å plasseres lenger fra nabogrense mot nabo enn 1m. Terrengtrappa i nord er forklart som ei trapp nede i terrenget. Den er å regne som terrengbehandling. Noen trinn løftes noe for at det ikke skal bli mer enn 0,5 m til platået ved inngangen. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenlignbare saker I Sak 15/39, i Stjernevegen 19, har vi gitt dispensasjon for å senke terrenget opptil ca en etasjehøyde i ett hjørne for sokkeletasjen. Dispensasjonen ble gitt med begrunnelsen i at det var for: «å oppnå en god funksjonell og helhet i bebyggelsen på denne svært bratte og krevende tomten. Hensynet bak bestemmelsen vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt i dette tilfellet, da bygningen er prosjektert til å ta opp mye av denne høydeforskjellen, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Eiendommen er så bratt at man ikke har funnet andre, bedre løsninger for bebyggelse på tomta.» Under ser dere opprinnelige terreng som stiplet linje på fasade sør og vest. Side 22 av 106

23 I Sak 11/1929, Observatorievegen 27, har vi gitt tillatelse til fjellskjæring ca 3,5 m for å klare parkeringsløsning inne på eiendommen. På kartet på neste side ser dere hvordan parkeringsplassen skjærer seg inn i terrenget. En grei og nødvendig terrengtilpasning på ei vanskelig tomt. Kartet under viser fjellskjæring i Obervatorievegen Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring. Bestemmelsen er satt for at bebyggelsen mest mulig skal tilpasses eksisterende terreng. Det er ikke ønskelig med store skjæringer eller store fyllinger. I dette tilfellet er bygget godt tilpasset terrenget ved at bygget har inngang på nedre terrengnivå og uteoppholdsareal på øvre nivå. Terrengtopp mot Solvegen 17 er ikke fjernet. Partiet, ved inngangspartiet, som det søkes dispensasjon for, er 3,5 m bredt, og vil være lite synlig for Side 23 av 106

24 omverdenen. Det ligger inntrukket, skjermet av garasje mot nord, og terreng mot syd. Vi vurderer at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Vi kan gi dispensasjon dersom fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Det er krav om underetasje i bygget. På denne tomta der det er en kolle, er det vanskelig å få gode underetasjeløsninger uten at det gis dispensasjon for å grave seg ned mer enn 1,5m i terrenget. Dersom vi ikke gir dispensasjon, må boligen plasseres enda nærmere Solvegen 13. Dette vil føre til kortere avstand mellom boligene og mindre muligheter for å manøvrere biler inne på eiendommen. Når bygget slik som nå er plassert inn i kollen, åpner det for at bygget kan ha høyere kotehøyde for mønet, enn om bygget måtte stå lengre mot øst. Naboene ønsker lavest mulig kotehøyde for overkant møne. Dersom vi godkjenner søknaden om dispensasjon for terrengendring ved inngangspartiet, har vi mulighet til å begrense mønets høyde over havet ved å sette vilkår om at bygget skal senkes. Det vil være lurt å beregne hvor mye bygget måtte være senket dersom det ikke skal gis dispensasjon. En slik utregning vil være en god bakgrunn for å kunne vurdere om det kan settes som vilkår at bygget senkes ned i terrenget. 2.4 Beregning av hvor lavt bygget måtte være om det ikke blir gitt dispensasjon Det er uendelig mange løsninger for utforming av bolig i Solvegen 15. Det kan godt være at arkitekten ville funnet løsninger med samme mønehøyde, uten at det er behov for dispensasjon. Som en forenklet beregning, for å vurdere om vi bør kreve bygget senket, gjør vi følgende: Vi tar utgangspunkt i at bygget som har fått rammetillatelse, skyves så langt mot øst som nødvendig for å slippe å søke dispensasjon. Siden garasjen ikke vil fungere om den flyttes (den trenger manøvreringsareal), flyttes ikke denne. Det forutsettes at garasjens funksjoner skyves inn i terrenget i underetasjen, slik at planløsningen i bygget må tilpasses denne nye løsningen. Når garasjen skyves inn i bygget, blir det bebygde arealet ca 20 m 2 mindre. Nedenfor viser vi fasadeskisser som viser beregningsgrunnlag for gjennomsnittlig terrengnivå og mønehøyde. Ny bygningsplassering er vist med blått. Felt for beregninger for terrengnivå, er vist med gul og rosa farge. Feltene har fått bokstavbetegnelser som vi finner igjen i utregningstabell. Side 24 av 106

25 Tabell for beregning av mønehøyde fra gjennomsnittlig terrengnivå: Målefelt kote bredde Kote X bredde B 291,80 4, ,79 C 292,00 4, ,6 A 291,80 3,9 1138,02 D ( ,70)/ ,05 Side 25 av 106

26 E 290,70 5, ,13* F 289,20 3, ,2 G 289,20 2,60 751,92 H 289,20 6,4 1850,88 I (290, ,00)/2 6,2 1805,75 J 292,00 3,6 1051,2 K 292,00 4, L 292,00 1,3 379,6 M (292, ,00)/2 2,5 731,25 N 293,00 5, O (293, ,00)/2 2,90 848,25 SUM 59, ,64 Kotehøyde gjennomsnittlig terreng = Sum (kote x bredde) delt på sum bredder : = 17374,64 / 59,65 = 291,28 Mønehøyde fra gjennomsnittlig terreng : kotehøyde møne kotehøyde gjennomsnittlig terreng: = 298,91* 291,28 = 7,63 m 7,63 m er 13 cm høyere enn maksimalt tillatte mønehøyde. *Mønehøyden er oppgitt på fasadetegningene Med nøyaktighetsgrad som angitt i reguleringsbestemmelsene, blir mønehøyde 0,1m høyere enn reguleringsbestemmelsene tillater. Vi mener det ikke vil være noen fordel for noen av partene om bygget plasseres nærmere Solvegen 13, og kun senkes 13 cm. Det er bedre om bygget plasseres som omsøkt, men heller senkes. Vi mener at fordelene med å gi dispensasjon for det lave terrengnivået ved inngangspartiet er klart større enn ulempene dersom vi setter som vilkår at bygget senkes 13 cm. Side 26 av 106

27 2.5 Beregning for virkning av oppfyllinger Naboene har klaget på at bygget i Solvegen 15 tøyer planbestemmelsene for å komme høyest mulig i terrenget. La oss se på et nytt tenkt tilfelle. Vi endrer beregningene i kapittel 2.4 for å se hva som skjer om noe av terrenget rundt den tenkte løsningen senkes ytterligere. I tabellen under har vi endret fasadefeltene som er markert med gult. Nye tall viser høyder der haug i vest er fjernet (lavere tall i fasadefeltene M, N og O) og der hele østfasade er uten oppfylling (lavere høyde i fasadefelt E). A 291,80 3,9 1138,02 B 291,80 4, ,79 C 292,00 4, ,6 D ( ,70)/ ,05 E 289,2 5, ,28 F 289,20 3, ,2 G 289,20 2,60 751,92 H 289,20 6,4 1850,88 I (290, ,00)/2 6,2 1805,75 J 292,00 3,6 1051,2 K 292,00 4, L 292,00 1,3 379,6 M 292,00 2,5 730 N 292,00 5, O 292 2,90 846,8 SUM 59, ,09 Kotehøyde gjennomsnittlig terreng = Sum (kote x bredde) delt på sum bredder : 17358,09 / 59,65 = 291,00 Mønehøyde fra gjennomsnittlig terreng : kotehøyde møne kotehøyde gjennomsnittlig terreng: 298,91* 291,00 = 7,91 m Tabellen over viser at når alle følgende vilkår er ivaretatt, må mønehøyden senkes med 41 cm for å være innenfor kravet om maks 7,5 m mønehøyde, målt fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygget.: bygget flyttes fram slik at det ikke trengs dispensasjon for å senke bygget i terrenget Side 27 av 106

28 garasjen skyves inn i bygget det fylles ikke opp i fasadens østfront haug mot Solvegen 17 fjernes *Mønehøyden er oppgitt på fasadetegningene Det at terrenget ligger noe oppover enkelte fasader, utgjør altså ikke de store virkningene for hvilken kotehøyde mønet kan ha: Med oppfyllinger i dette tenkte tilfellet, må mønehøyden etter våre beregninger senkes med 13 cm for å være innenfor planbestemmelsene. Uten disse oppfyllingene (som vi har kommet til at er lov etter planbestemmelsene) må mønehøyden senkes med 41 cm. 4. TOTALVURDERING: Naboene ønsker ikke at vi skal gi dispensasjon. De ønsker at bygget skal starte på samme høyde som terrenget i Solvegen 13, men vi har forstått det slik at det er mønets høyde over havet de ønsker å senke. Vi mener at det, uten dispensasjon, går an å bygge et bygg som er 13 cm lavere enn planlagte bygg. Vi har også gjort vurderinger som tilsier at det kan gå an å bygge med sokkel, uten oppfylling i forkant, og fjerne haugen mot Solvegen 17, og at kotehøyden for mønet da kan være 41cm lavere enn vist på reviderte tegninger. Naboene ønsker at bygget skal senkes slik at terrenget mot Solvegen 13 flukter med terrenget i Solvegen 13. Om det skal være noe fall fra bygget, bør bygget da ikke senkes med mer enn ca 50 cm. Naboene har antydet at bygget bør senkes nærmere 70 cm. Siden feltet som er gravd inn i terrenget kun er 3,5 m bredt, og i tillegg lite synlig for omgivelsene, vurderer vi at «hensynet bak bestemmelsen» ikke settes vesentlig til side om vi gir dispensasjon. Dersom vi gir dispensasjon med vilkår om at bygget skal senkes 13 cm, vil bygget senkes så mye at naboene ikke kan forvente noe lavere bygg på denne tomta. Vi mener følgelig at det ikke er ulemper med å gi dispensasjon. Vi mener at fordelene med å gi dispensasjon da vil være klart større enn ulempene. Bygget kan oppføres i en fornuftig avstand til Solvegen 13, og vi kan ikke se ulemper når vi gir vilkår om et lavere beliggende bygg. Vi vurderer at dispensasjonsforholdet er av lokal karakter, så det er ikke innhentet uttalelse fra overordnede myndigheter. 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK Vi foreslår tre alternative løsningsforslag: Side 28 av 106

29 5.1 Vi gir dispensasjon, med krav om å senke bygget 13 cm Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2.8 i reguleringsplan for Haneknemoen. På eiendommen gnr 116 / bnr 150 tillater vi at terrenget senkes mer enn 1,5 m fra eksisterende terrengnivå. Dispensasjonen gjelder et 3,5 m bredt felt ved hovedinngangen til boligen. Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring blir ikke vesentlig tilsidesatt når feltet som er gravd inn i terrenget, bare er 3,5 m bredt, og når det er lite synlig for omgivelsene. Fordelene er klart større enn ulempene når vi gir vilkår om at bygget skal senkes. Det skal senkes slik at mønehøyde ikke blir høyere enn at et så høyt bygg kan bygges uten dispensasjon. Følgende vilkår skal ivaretas: Bygget skal senkes slik at mønehøyde ikke blir over kote 298,78 (13 cm lavere enn på omsøkt bygg) Dispensasjonsvedtak vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Vi gir dispensasjon, med krav om å senke bygget 41 cm Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 2.8 i reguleringsplan for Haneknemoen. På eiendommen gnr 116 / bnr 150 tillater vi at terrenget senkes mer enn 1,5 m fra eksisterende terrengnivå. Dispensasjonen gjelder et 3,5 m bredt felt ved hovedinngangen til boligen. Hensynet bak bestemmelsen om terrengendring blir ikke vesentlig tilsidesatt når feltet som er gravd inn i terrenget bare er 3,5 m bredt, og når det er lite synlig for omgivelsene. Fordelene er klart større enn ulempene når vi gir vilkår om at bygget skal senkes. Det skal senkes slik at mønehøyde ikke blir høyere enn at et så høyt bygg kan bygges uten dispensasjon. Følgende vilkår skal ivaretas: Bygget skal senkes slik at mønehøyde ikke blir over kote 298,50 (41 cm lavere enn på omsøkt bygg) Dispensasjonsvedtak vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Vi avslår dispensasjonssøknaden Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 avslår vi dispensasjonssøknaden for eiendommen gnr 116 / bnr 150. Vi gir ikke tillatelse til å senke terrenget mer enn 1,5 m fra eksisterende terrenghøyde. Vi mener at fordelene med å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene fordi naboenes interesser blir for mye berørt. Side 29 av 106

30 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens KONKLUSJON Rådmannen anbefaler at alternativ 5.1 vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Saksframlegg for klage på rammesøknad Søknad om dispensasjon og nabomerknader er limt inn i saksutredningen. Øvrige dokument: 15/ /150 - Tilbakemelding på hustype. Avsender:Wendy Dahl 15/ /150 - Tilbakemelding på hustype. Avsender:Wendy Dahl 16/ /150 - Tilbakemelding om mønehøyde Avsender:Wendy Dahl og takvinkel. 15/ /150 - Ønske om tilbakemelding på Avsender:Wendy Dahl hustype. 16/ /150 - Snitt til forhåndskonferanse. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 - I forhold til klage. Avsender:Ole Gudbrand Johnsen 16/ /150 - Endringene må nabovarsles på vanlig måte. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil 16/ /150 - Kvittering for utsendt nabovarsel. 16/ /150 Oversendelse av reviderte tegninger. Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 - Klage på tiltak utsendt i nabovarsel. 16/ /150 - Klage på tiltak i nabovarsel - Spørsmål om muligheter for bygging. 16/ /150 Vedrørende nabovarsel. Avsender:Fredrik Slettestøl 16/ /150 - Klage på byggesøknad. Avsender:Jeanette Dahlstrøm 16/ /150 - Etterspørring etter Avsender:AKU Avsender:Ole Gudbrand Ulvin Johnsen Avsender:Jeanette Dahlstrøm Side 30 av 106

31 tilleggsdokumentasjon til søknad om bolig med bileilighet og garasje. 16/ /150 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bygging av bolig med garasje. 16/ /150 - Tegninger til forhåndskonferanse. 16/ /150 - Referat fra forhåndskonferanse. 17/ /150 Klage på dispensasjonssøknad datert Bolig med bileilighet og garasje. Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:Jeanette Dahlstrøm 17/ /150 Tilsvar på naboklager mail 3 av5. Avsender:Ketil Uppman 16/ /150 Klage på nabovarsel. Avsender:Ole Gudbrand Ulvin Johnsen 17/22 116/150 - kopi av Svar Vedr kul mellom Avsender:Robert Åkerlund tomt til Ole Gudbrand og Robert, Wendy.. 16/ /150 Klage på nabovarsel. Avsender:Ole Gudbrand Johnsen 17/ /150 - Om klagebehandling. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 - Om klagebehandling for Solvegen 15. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 Tilsvar på naboklager mail 1 av 5. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 Tilsvar på naboklager mail 4 av 5. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 - Orientering om mottatt klage på rammetillatelse for bolig i Solvegen 15. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 Klage på rammetillatelse Solvegen 15. Avsender:Ole Gudbrand Ulvin Johnsen 16/ /150 - Klage er mottatt. Avsender:Ole Gudbrand Ulvin Johansen og Jeanette Dahlstrøm 17/66 116/150 - Ønske om tegninger av Avsender:Ketil Uppman nabobygg. 16/ /150 - Riktig mønehøyde. Avsender:Ketil Uppman 17/ /150 - Om klagebehandling for Solvegen 15. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Side 31 av 106

32 Uppman 17/ /150 - Flere forhold må avklares for Solvegen 15. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 - Rammetillatelse for bolig med bileilighet og garasje. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 - Oversendelse av naboklage, til orientering. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 - Tilsvar på naboklager mail 2 av Avsender:Ketil Uppman 5. 17/ /150 Tilsvar på naboklager mail 5 av 5. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 - Vi prøver likevel å få med saken Avsender:AKU i første møte. Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 Om høydeberegninger. Avsender:Ketil Uppman 17/ /150 - Klagesaken må likevel vente på søknad om dispensasjon. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 16/ /150 Kommentarer på naboklager. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 - Oversending av nabomerknad etter nabovarsling av dispensasjonssøknad. Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman 17/ /150 - solstudier. Avsender:Ketil Uppman 17/ /150 - Send søknad om dispensasjon raskest mulig. 17/67 116/150 - Oversendelse av tegninger av nabobygg. 17/ /150 - Flere forhold må avklares for Solvegen / /150 - Solstudier etter skisser 11 september / /150 - Klage på nabovarsel vedrørende Solvegen / /150 - Hva slags oppbygning har terrassene?. 17/ /150 - Orientering om at klagesak er utsatt i påvente av søknad om Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman Avsender:Jeanette Dalstrøm Avsender:Ketil Uppman Avsender:Ole Gudbrand Ulvin Johansen og Side 32 av 106

33 dispensasjon. Jeanette Dahlstrøm 16/ /150 - Klage på rammetillatelse. Avsender:Ole Gudbrand Johnsen 17/ /150 - Om disp søknad og frister for å komme med på møter. Avsender:AKU Ketil Uppman Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ole Gudbrand Ulvin Johnsen, Solvegen HARESTUA, Jeanette Dahlstrøm, Solvegen 13 A 2743 HARESTUA, AKU Arkitektkontoret Ketil Uppman, Bygdøy Allè OSLO, ketil@aku.no Wendy Dahl, Furumoterrasse HARESTUA, wendy_dahl@hotmail.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 33 av 106

34 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 67/746 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 18/17 Kommunestyret /17 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 67/746 - Søknad om dispensasjon for utnyttingsgrad Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kapittel 19 Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningsloven kapittel VI Formannskapets innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsplan for Voldstadsletta. Vi tillater at utnyttingsgraden på gnr 67 / bnr 746 blir 26,2 %, slik at Tor og Vigdis Thomsen kan bygge en garasje på 50 m2 BYA (bebygd areal).. Hensynet bak bestemmelsen om bebygd areal blir ikke vesentlig tilsidesatt når overskridelsen bare er 1,2 %. Fordelene vurderes å være klart større enn ulempene når vi ikke ser at det er ulemper ved å gi dispensasjon. Siden kommunen avklarte eiendomsgrensene på et sent tidspunkt, mener vi at vi må kunne se velvillig på søknaden om dispensasjon. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsplan for Voldstadsletta. Vi tillater at utnyttingsgraden på gnr 67 / bnr 746 blir 26,2 %, slik at Tor og Vigdis Thomsen kan bygge en garasje på 50 m2 BYA (bebygd areal).. Hensynet bak bestemmelsen om bebygd areal blir ikke vesentlig tilsidesatt når overskridelsen bare er 1,2 %. Fordelene vurderes å være klart større enn ulempene når vi ikke ser at det er ulemper ved å gi dispensasjon. Siden kommunen avklarte eiendomsgrensene på et sent tidspunkt, mener vi at vi må kunne se velvillig på søknaden om dispensasjon. Side 34 av 106

35 Sammendrag: Tor og Vigdis Thomsen søker om dispensasjon for utnyttingsgrad på ny eneboligtomt på Voldstadsletta. Bakgrunnen er at de har planlagt bolig og garasje ut fra større tomtestørrelse enn oppmålt tomtestørrelse. Tomta ble regulert før det var gjort grensegang mot naboeiendom. Etter at grensegangen var utført, ble denne tomta mindre enn tidligere forutsatt. Rådmannen mener at siden vi avklarte grensen på et sent tidspunkt, må vi kunne se velvillig på søknaden om dispensasjon. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn 2. desember mottok vi søknad om dispensasjon fra Tor og Vigdis Thomsen. De ønsker å bygge en garasje på 50 m2 bebygd areal (BYA). Dersom de skal holde seg innenfor tillatt bebygd areal, på eiendommen gnr 67 / bnr 746, kan ikke garasjen være større enn 41,2 m2 bebygd areal. Til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Pil viser tiltak i Sveavegen 50. Side 35 av 106

36 I forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for Voldstadsletta, ble grensegang utført etter at reguleringsplanen var vedtatt. Grensegang mot nabo i vest, gnr 67 / bnr 3, førte til at eiendomsgrensa ble flytta. For eiendommen gnr 67 / bnr 746 førte dette til at eiendommen ble redusert fra 779 m2 til 746,6 m2. I formannskapsmøte 22. oktober 2015 ble reguleringsplanen endret i forhold til oppmålt eiendomsgrense. Denne grensejusteringen hadde ikke Tor og Vigdis Thomsen fått med seg da de fikk tegnet bolig og garasje på sin eiendom. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 67 / bnr 746 ligger innenfor reguleringsplan for Voldstadsletta, og er avsatt til frittliggende boliger. Utnyttingsgrad skal ikke være større enn 25% BYA (bebygd areal). Dersom det bygges garasje på 50 m2, vil utnyttingsgraden bli 26,2%. Da er det behov for dispensasjon. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Side 36 av 106

37 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Under gjengir vi søknaden som den er utformet. Til venstre viser kartet areal som ble borte underveis. Eiendommen er i dag 746,6 m2. Den var 32,4 m2 større da bygget ble planlagt. Dersom eiendommen fortsatt hadde vært 779 m2, kunne de ha bygd 50 m2 garasje innenfor utnyttingsgrad på 25 % BYA. Side 37 av 106

38 1.5 Nabomerknader Naboer er varsla. Vi har ikke mottatt informasjon om at noen har hatt merknader. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Dette er en noe spesiell situasjon. Vi kjenner ikke til sammenlignbare saker. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om utnyttingsgrad Bestemmelser om utnyttingsgrad settes for å sikre utbyggingsområder en ønsket åpenhet. Bestemmelsen styrer hvor mye av marka som bebygges, slik at det blir igjen terreng rundt bebyggelsen. I dette tilfellet ønsker Tor og Vigdis Thomsen å bygge 1,2 % mer enn planen tillater. Å tillate dette, vil ikke være å sette bestemmelsen vesentlig til side. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Fordelen med å gi dispensasjon er at Tor og Vigdis Thomsen kan få en så stor sportsbod som planlagt, i garasjen. De har forventninger om hvordan de skal få det i sitt nye bygg. Boligen er planlagt uten sportsbod, med et stort innvendig vaskerom med oppbevaringsmulighet. Vaskerommet er 11,1 m2. Det kan deles i vaskerom og sportsbod. En garasje på 41,2 m2 vil også gi mulighet for noe oppbevaringsplass siden «minimumsmålet» på en dobbeltgarasje er 36 m2. De vil da ha de 5 m2 som tradisjonelt har vært et krav for sportsbodstørrelse. Vi kan ikke se ulemper med å gi dispensasjon. Saken vil bare kunne gi presedens for andre som har kommet i tilsvarende klemme. Eiendommen gnr 67 / bnr 747 ble 6,1 m2 mindre enn forventet ved grensegangen. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Ikke aktuelt i denne saken. Side 38 av 106

39 3. KONKLUSJON Når den ønskede økningen av utnyttingsgrad er bare 1,2%, vurderer vi at hensynet bak bestemmelsen om utnyttingsgrad ikke settes vesentlig til side. Ideelt sett skulle grenseoppgangen være gjort før reguleringsplanen ble vedtatt. Da ville misforståelsene om tomtestørrelsene vært unngått. For Tor og Vigdis Thomsen er fordelene med å få dispensasjon stor. Vi kan ikke se at det følger ulemper med å gi dispensasjon. Vi vurderer at kravet, om at fordelene med å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene, er ivaretatt. 4. FORSLAG TIL VEDTAK: 4.1 Formannskapet anbefaler for kommunestyret Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 gir vi dispensasjon fra reguleringsplan for Voldstadsletta. Vi tillater at utnyttingsgraden på gnr 67 / bnr 746 blir 26,2 %, slik at Tor og Vigdis Thomsen kan bygge en garasje på 50 m2 BYA (bebygd areal).. Hensynet bak bestemmelsen om bebygd areal blir ikke vesentlig tilsidesatt når overskridelsen bare er 1,2 %. Fordelene vurderes å være klart større enn ulempene når vi ikke ser at det er ulemper ved å gi dispensasjon. Siden kommunen avklarte eiendomsgrensene på et sent tidspunkt, mener vi at vi må kunne se velvillig på søknaden om dispensasjon. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 16/ /746 Medling om bygning eller tilbygg Avsender:Tor Thomsen som er unntatt søknadsplikt. 16/ /746 - Foreløpig svar på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse. Avsender:Tor Thomsen 16/ /746 - Svar på melding om oppføring av Avsender:Tor Thomsen garasje. 16/ /746 Kvittering for naboliste. Avsender:Roar Jørgensen AS 16/ /746 Søknad om dispensasjon vedrørende oppføring av garasje. Avsender:Tor og Vigdis Thomsen 16/ /746 Oversendt bilde over areal som er mistet på grunn av feil reguleringsgrenser. Avsender:Egil Waaia Side 39 av 106

40 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tor Thomsen, Østhagan GRUA, Vigdis Thomsen, Østhagan GRUA, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 40 av 106

41 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/105-5 Ark.: Q05 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 19/17 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Sidevegstiltak - vurdering av forutsetninger for trafikksikring av roalinna Lovhjemmel: C3-vedtaket, plan- og bygningsloven kap.12 Rådmannens innstilling: Lunner kommune viser til sitt vedtak i K-sak 10/17 fra møtet Lunner kommune omgjør sitt vedtak slik at setningen «Følgende forutsetninger legges til grunn» endres til «Lunner kommune anmoder om» Slik: Lunner kommune velger trafikksikkerhetstiltak langs Roalinna inkludert krysset med Hadelandsvegen og nærliggende bussholdeplasser i Hadelandsvegen som prioritert sidevegstiltak. Lunner kommune ber Statens vegvesen fremme detaljregulering med påfølgende gjennomføring av tiltaket. Lunner kommune anmoder om: Forprosjektnotat og kostnadsestimat for Roalinna utarbeidet av Statens vegvesen datert og Statens vegvesens arbeid med sidevegsprosjektet fram til dags dato skal ikke belastes sidevegsmidlene (60 millioner 2016-kroner) jf. forprosjektrapporten kapittel 5.4. Kostnadene for tiltaket fordeles forholdsmessig mellom Oppland fylkeskommunes trafikksikkerhetsmidler og Lunner kommunes sidevegsmidler. Kildalbrua bygges i tre og med tosidig fortau slik at brua blir et hyggelig innslag i et framtidig sentrum og mulig torg/møteplass. Dersom det blir gjenværende sidevegsmidler, vil Lunner kommune behandle prioritering av disse som nye saker. Side 41 av 106

42 Sammendrag: Kommunestyret prioriterte sidevegstiltak i sitt møte 9. februar 2017 med noen forutsetninger. Forutsetningene kan i ulike grad skape problemer for gjennomføring av det sidevegstiltaket som ble valgt trafikksikring av Roalinna. Administrasjonen ber om at Kommunestyret omformulerer vedtaket slik at forutsetningene for vedtaket ikke må gjennomføres. Saksutredning: 1. FAKTA/BAKGRUNN Kommunestyret fattet slikt vedtak: Side 42 av 106

43 Kildalbrua skal erstattes med ny bru på grunn av sprekker i brufundamentet. Ny bru er planlagt bygget i betong og med ensidig fortau. Planlagt byggestart er juni Statens vegvesen har gitt beskjed om at Kildalbrua ikke er planlagt bygget i tre og med tosidig fortau og at slike krav vil medføre forsinkelser i bruprosjektet med mulige konsekvenser for nærmiljøet. Statens vegvesen skriver videre at dersom bruskiftet utsettes på grunn av Lunner kommunes krav om trebru og tosidig fortau, kan en bla risikere: nedklassifisering av brua slik at tunge kjøretøy må kjøre om Myggbukta og Roa stasjon manglende budsjettdekning for merkostnadene og følgelig usikker byggestart 2. ADMINISTRASJONENS VURDERING 2.1 Kildalbrua Det har vært en løpende dialog med Statens vegvesen om sidevegstiltak siden reguleringsplanen for ny riksveg 4 ble vedtatt Det er riktig at bruseksjonen i Statens vegvesen ikke har vært kontaktet av Lunner kommune om arbeidet med sidevegstiltak. Bruseksjonen i Statens vegvesen har orientert Lunner kommune om planene for Kildalbrua to ganger uten at Lunner kommune har fremmet ønske om trebru og tosidig fortau. Statens vegvesens foreløpige prosjektering av Roalinna som omhandler bymessig gatestruktur i Kildalkrysset med tosidig fortau forelå sist høst omtrent samtidig med konklusjonene i steds- og mulighetsanalysen for Roa som også anbefaler bymessig utforming og torg/møteplass i/nær Kildalkrysset. Skifting av bruer skjer med så mange års mellomrom at administrasjonen mener at det er riktig at planene for Kildalbrua blir justert i tråd med framtidige planer for sentrumsutviklingen på Roa. Dersom krav om trebru og tosidig fortau forsinker brubyttingen med ukjent konsekvens for nærmiljøet, bør kravet frafalles. Side 43 av 106

44 2.2 De to andre forutsetningene Første prikkpunkt omhandler forholdet mellom kostnader som bør tilhøre reguleringsplanarbeidet og kostnader som belastes sidevegsmidlene. Her er kroneverdien satt til 2016-kroner for å holde på verdien (60 mill.)selv om åra går. Andre prikkpunkt omhandler fordeling av kostnadene mellom fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og sidevegsmidler. Kostnadene for ferdig anlegg fortau/ gang-/sykkelveg fra Kildalkrysset og til Roa stasjon antas å bli høyere enn 60 millioner kroner. Vi håper derfor det blir mulig å få tilgang også til fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler gitt at Roalinna også ligger som prioritert trafikksikkerhetstiltak fra Lunner kommunes side. Begge disse forutsetningene er det imidlertid usikkert om lar seg realisere. De bør derfor oppfattes som viktige mål å jobbe mot. For å unngå at tilsvarende situasjon skjer igjen bør de ikke ligge som forutsetninger for vedtaket, men som en anmodning. 2.3 Konklusjon Trafikksikring av Roalinna er et svært viktig trafikksikkerhetstiltak uansett framtidig utvikling av Roa sentrum. Ny Kildalbru med ensidig fortau som bygges slik at ulempene for nærmiljøet blir minst mulig, er viktig. For å unngå at forutsetningene i vedtaket skaper problemer for gjennomføring av trafikksikringstiltak i Roalinna, bør disse tas ut. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Kommunestyrets vedtak fra 9. februar 2017 E-post korrespondanse med Statens vegvesen. Øvrige dokument: 17/2452 Sidevegstiltak - prioritering. U : Statens Vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Side 44 av 106

45 Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Statens vegvesen region øst, Postboks LILLEHAMMER, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45 av 106

46 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/49-2 Ark.: 130 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 20/17 Kommunestyret Saksbehandler: Inger Kammerud, virksomhetsleder Høring - konseptvalgutredning for transportsystemet jaren-gjøvikmoelv Rådmannens innstilling: Lunner kommune støtter ikke konklusjonen om en trinnvis utvikling fra nord til sør. Kommunen ber Jernbanedirektoratet om å sette i gang arbeid med en kommunedelplan for dobbeltspor Oslo- Roa som innebærer en omlegging av Gjøvikbanen mellom Oslo og Hakadal. Side 46 av 106

47 Sammendrag: Konseptvalgutredningen (KVU) for transportsystemet, dvs. både rv.4 og bane, mellom Oslo Gjøvik - Moelv er utarbeidet av Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet (tidligere Jernbaneverket) på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Utredningen beskriver strategier for utvikling av hovedtransportårene på strekningen fram mot år KVUen skal sammen med høringsuttalelsene og den eksterne kvalitetssikringen (KS1) danne grunnlag for Regjeringens beslutning om valg av konsept og videre planlegging. Det er særlig løsningene mellom Jaren og Moelv som opptar mest volum i utredningen, fordi KVUen her vurderer konsepter for både rv.4 og bane. For Lunner kommune er det alternativet med dobbeltspor mellom Oslo og Roa, som forutsetter omlegging av traseen mellom Oslo og Hakadal, den såkalte Nittedalsbanen, som framstår som det samfunnsmessige riktige konsept for person- og godstrafikken. Dobbeltspor mellom Oslo og Roa må løftes fram i prioritet for at kommunene langs Gjøvikbanen skal kunne ta imot og avhjelpe befolkningsveksten i Stor-Osloregionen. Ny jernbanetrasé med dobbeltspor mellom Oslo og Roa vil være i tråd med nasjonale miljømål blant annet knyttet til målet om nullvekst i biltrafikken og mål om reduserte klimagassutslipp, herunder å få mer godstransport fra veg til bane. Som kollektivtiltak vil dobbeltspor gi ringvirkninger for trafikken i hele Stor - Oslo. Økt attraktivitet og kapasitet på Gjøvikbanen vil være avgjørende for å nå nullvekstmålet for biltrafikken i Oslo-regionen. Dobbeltspor mellom Oslo og Roa legger til rette for en flerkjernet tettstedsutvikling med jernbanens stasjoner som knutepunkt. Dette er en viktig strategi for å håndtere vekstutfordringene på en bærekraftig og klimavennlig måte. Lunner kommune minner om at Harestua i den regionale planen for attraktive byer og tettsteder i Oppland er pekt ut som prioritert områdesenter. Blant annet har Jernbaneverket gjennom bygging av nye Harestua stasjon lagt til rette for en slik knutepunktutvikling/sentrumutvikling. Gjøvikbanens kapasitet er allerede sprengt, og dagens baneløsning vil ikke kunne ta transportveksten for personer eller gods med den forventede befolkningsøkningen i Oslo - området, som gir stort arealpress i randsonene. Skal toget være en ryggrad i kollektivtransportsystemet i Stor-Oslo, må det satses på en attraktivt og kapasitetssterk jernbane mellom Oslo og Roa. Økt frekvens og redusert reisetid er en forutsetning for at jernbanen kan konkurrere med privatbilen på strekningen. Lunner kommune mener det haster å få tiltaket inn i nasjonal transportplan (NTP), og tilrår at Jernbanedirektoratet følger opp utredningens anbefaling med dobbeltspor mellom Oslo og Roa, inkludert omlegging av Gjøvikbanen mellom Oslo og Hakadal. Side 47 av 106

48 Saksutredning: Bakgrunn for konseptvalgutredningen (KVU) Samferdselsdepartementet (SD) ga i 2015 Statens vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) mandat til å gjennomføre en KVU for trekningen rv.4 Jaren Mjøsbrua og Gjøvikbanen for strekningen Oslo Gjøvik Moelv. Sentralt i KVUarbeidet er behovet for en fremtidig utvikling av vegnettet og jernbanen i og rundt Gjøvik, som bygger opp under målsettingen om at Gjøvik skal være en attraktiv by i en konkurransedyktig region. Igangsettingen av KVUen må ses på bakgrunn av målrettet arbeid i regi av Stor-Oslo Nord for å få SD til å sende en KVU-bestilling til Jernbaneverket og SVV. I tillegg gjennomførte jernbaneforum Gjøvikbanen i 2014/15 en Mulighetsstudie med tanke på framtidig utvikling av Gjøvikbanen. Mulighetsstudien er tatt inn som en viktig del av KVUen knyttet til Gjøvikbanen. Om Konseptvalgutredningen (KVU) En konseptvalgutredning er en statlig, faglig utredning som skal kvalitetssikres av eksterne konsulenter (KS1) i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet. Hensikten med en KVU er blant annet å sikre mer strategiske vurderinger i tidlig planfase av større statlige investeringsprosjekter og for å få en mer helhetlig utvikling av transportnettet. Samferdselsdepartementet har bestemt følgende samfunnsmål for KVUen: 1. Transportsystemet skal utvikles for økt trafikksikkerhet og økt effektivitet for godstransporten 2. Transportsystemet i Gjøvik og for arbeidsreiser i og ut av regionen skal utvikles i en mer miljøvennlig retning KVUen er et omfattende dokument på 120 sider, og med mange omfattende vedlegg. Rådmannen velger å fokusere på banekonseptene i denne saken som er mest relevant for Lunner kommune. Gjøvikbanen Gjøvikbanen fra 1902 er en enkeltsporet jernbane, 124 km lang, og med en kurvatur som er uendret siden oppføring. Den typiske reisen på Gjøvikbanen er en arbeidsreise, og trafikkeres i dag av lokaltog (indre pendel Oslo Hakadal, ytre Oslo Jaren), regiontog (Oslo Gjøvik). I tillegg har Gjøvikbanen en betydelig Side 48 av 106

49 funksjon for godstransporten mellom Oslo og Bergen. For persontransporten er togtilbudet og kjørehastigheten i dag ikke konkurransedyktig i forhold til privatbil. Gjøvikbanens hovedutfordringer er å ivareta og videreutvikle banens mange funksjoner innenfor de begrensninger en enkeltsporet bane gir. Med dagens trafikk er kapasiteten fullt utnyttet på strekningen Hakadal Roa i rushtiden, med en utnyttelse av strekningskapasiteten på %. Det er ikke mulig å forbedre togtilbudet for persontransporten uten at det går ut over godstransporten. Mange plattformer er for korte til å sette inn lengre togsett, og krysningssporene for gods er for korte til å sette inn lengre godstog. Det er for få hensettingsplasser til å sette inn flere eller lengre tog, og strømforsyningen må forsterkes dersom flere nye tog skal trafikkere Gjøvikbanen. Med overordnede målsettinger om et miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem er den dårlige standarden på Gjøvikbanen, manglende kapasitet på sporet og muligheten for kobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen viktige tema som må løses. For gods kan en sammenkobling me Dovrebanen gi et mer robust jernbanenettverk og flere interessante godsforbindelser og markeder. For persontransport er det i hovedsak bedring av kapasitet, reisetid og frekvens mellom tettstedene og Oslo, som er avgjørende for å øke passasjertallet. 3 ulike prinsipielle løsninger for Gjøvikbanen i KVUen For Gjøvikbanen har man etter en silingsprosess valgt å gå videre med følgende løsninger til alternativanalysen: Alternativ 1b Dobbeltspor Oslo Roa, som omfatter Nittedalsbanen Alternativ 2 Sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen (dobbeltspor Raufoss Moelv) Alternativ 5 Dobbeltspor Oslo - Moelv Disse tre alternativene er satt sammen i konsept som baserer seg på ulike strategier for å tilfredsstille samfunnsmålene. De inneholder i tillegg løsninger som skal bidra til ønsket byutvikling i og rundt Gjøvik. Konseptene er prinsipielle og brukes til å analysere virkninger av ulike hovedgrep og virkemidler. Følgende konsepter er utarbeidet i tillegg til et referansealternativ: Side 49 av 106

50 Konsept 0 Referansealternativet år 2022 Konsept 1 Fellesutbygging full utbygging av veg og jernbane på hele strekningen Konsept 2 Mjøsregionen og Gjøvik by Konsept 3 Bilbasert utvikling ved Gjøvik Konseptene er satt sammen slik: Konsept 1 vurderes samlet sett å være den beste framtidige løsningen for transportsystemet i korridoren Jaren (Oslo) Gjøvik Moelv, men hele konseptet innebærer så høye investeringskostnader samlet sett at en gjennomføring ikke er realistisk i overskuelig framtid. I KVUen anbefales heller en utvikling der enkelttiltak fra de tre gjennomgående konseptene legges til grunn og at løsningene bør igangsettes trinnvis. Side 50 av 106

51 Følgende konseptvalg anbefales for Gjøvikbanen: Trinn 1: Oslo Gjøvik: Konsept 0+; Oppgradering av eksisterende Gjøvikbane Trinn 2: Oslo Mjøsbrua: Konsept 2+3; Dobbeltspor Raufoss Moelv og Oslo Roa. VURDERING/DRØFTING: Rådmannen ser det som svært positivt at det fremmes en KVU for transportsystemet mellom Oslo og Moelv. Denne Stor-Oslo Nord korridoren lider under dårlig kapasitet på en 1. generasjons, enkeltsporet Gjøvikbane, og svært varierende standard på rv.4, som bygges ut stykkevis. Det er hensiktsmessig å vurdere hele transportsystemet i korridoren, både veg og bane, i en utredning blant annet for å avklare transportformenes rolle og vurdere samspillet mellom de for å oppnå den ønskede samfunnsutviklingen. Samtidig er det tydelig i KVUen at det er Gjøvikregionens utfordringer som har stått i fokus, dels fordi rv.4 ikke er gjenstand for konseptvalg sør for Jaren, og dels fordi det ikke er jernbane mellom Gjøvik og Moelv (sammenkobling av Gjøvikbanen og Dovrebanen) Oslo vokser i rekordfart, og Oslo-området er nå det største vekstsenteret i Norge. Rådmannen er på denne bakgrunn forundret over tilrådningen i KVUen om en trinnvis utvikling av transportsystemet fra nord til sør. Dette vil utsette muligheten for å nå nasjonale miljø og transportmål for storby-området. Miljøvennlig transport oppnås blant annet gjennom å vri reisemiddelfordelingen over til mest mulig miljøvennlige transportmidler, både når det gjelder person og gods. Jernbanen må være stammen i utviklingen av transportsystemet i Stor- Oslo Nord- korridoren. Et mål om nullvekst i biltrafikken i storbyområdet kan bare oppnås gjennom en hurtig og kapasitetssterk jernbane. Rådmannen mener at dobbeltspor mellom Oslo og Roa, som innebærer en omlegging av Gjøvikbanen mellom Oslo og Hakadal, vil være en viktig og riktig nasjonal prioritering. Rådmannen konstaterer at alternativ 1b Dobbeltspor Oslo Roa har en grunnkalkyle på 17 mrd. kr. (2016) Alternativet inkluderer en omlegging av Gjøvikbanen mellom Oslo og Hakadal som alene har en grunnkalkyle på 10,5 mrd.kr (2016). Rådmannen støtter tilrådningen om en samlet utbygging mellom Oslo og Roa, og at det haster med å planlegge denne delen av Gjøvikbanen raskt for å sikre nødvendige arealer. Rådmannen mener det er en lite offensiv holdning å tilrå et Side 51 av 106

52 trinn 1 på kort sikt som inneholder mindre strekningsvise tiltak som gir marginale gevinster. Ambisjonene for strekningen Oslo - Roa må være høyere, også på kort sikt. Dersom jernbanen skal bli mer attraktiv, må togselskapene kunne tilby konkurransedyktig reisetid og høy frekvens. Dobbeltspor mellom Oslo og Roa vil gi en reisetid mellom Oslo og Roa på ca. 40 minutter, og gi flere avganger uten at det går ut over godstrafikken. Lunner kommunes tettsteder, som er knyttet til stasjonene på strekningen, vil få en akseptabel pendleravstand, også når arbeidsreisen er en togreise. Dette vil gjøre toget konkurransedyktig med privatbilen. Dersom en ambisjon for Gjøvikbanen mellom Oslo og Roa må vente i tiår på en realisering av Intercity og/eller Ringeriksbanen, vil det vær svært krevende av Lunner kommune å ta imot vekst slik det er forventet og samtidig bidra til å nå nasjonale mål om nullvekst i biltrafikken for Oslo-området. Rådmannen mener at alternativ 1b bør kunne realiseres parallelt med Intercitysatsingen. Anbefalingen om et trinn 1 på kort sikt, som vil gi timesavgang til Gjøvik, noe mer godskapasitet og sanering av enkelte planoverganger, vil gi økt reisetid mellom Oslo og Roa. Trinn 1, benevnt 0+,er å anse som tiltak kun for å opprettholde drift på dagens Gjøvikbane, og må gjennomføres samtidig med et trinn 2. KVUen nevner regionale mål, men har ikke fokus på regionutvikling og regionforstørring syd for Jaren. Lunner kommune minner om at Harestua i den regionale planen for attraktive byer og tettsteder i Oppland er pekt ut som prioritert områdesenter. Lunner kommune har fulgt opp flyttingen av Harestua stasjon gjennom store investeringstiltak for å utvikle knutepunktet, blant annet med flerbrukshall, barnehage og tett boligbygging. Ny sentrumsplan for Harestua skal ytterligere sikre fortetting og etablering av forretningsområde rundt stasjonen for å bygge opp under kundegrunnlaget for jernbanen. Rådmannen mener at de samfunnsøkonomiske virkningene for strekningen Oslo Roa er for lite synliggjort i KVUen. Konseptene inneholder mange enkeltkomponenter, og analysemetoden gjør at tiltakene vurderes samlet i en sluttsituasjon hvor alt som inngår i konseptet er implementert. Det oppstår en fare for at nytten av dobbeltspor mellom Oslo- Roa blandes sammen med andre tiltak som kan vise seg å være svært lite lønnsomme isolert sett, men som blir bedre sammen med andre tiltak. Administrasjonen i Nittedal kommune har derfor bestilt en egen samfunnsøkonomisk analyse for Nittedalsbanen for å gjøre en partiell analyse av dette enkelttiltaket. Rådmannen ser med forventning fram til resultatene fra denne analysen Rådmannen mener det er grunn til å påpeke svakheter ved grunnlagsdataene i den samfunnsøkonomiske analysen. Blant annet har det ikke vært mulig å få tilgang til Side 52 av 106

53 reisestatistikk for Gjøvikbanen på stasjon til stasjonsnivå. For gods gjelder samme utfordring knyttet til blant annet prognoser for godsvolumer. Rådmannen mener derfor at de samfunnsøkonomiske beregninger er beheftet med stor usikkerhet. Det er på bakgrunn av en samlet vurdering viktig å be Jernbanedirektoratet om å sette i gang arbeid med en kommunedelplan for strekningen Oslo- Roa, som innebærer en omlegging av Gjøvikbanen mellom Oslo og Hakadal, som grunnlag for å komme i betraktning ved neste revisjon av NTP. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: 17/587 Høring - Konseptvalgutredning for transportsystemet Jaren-Gjøvik-Moelv. I : Statens vegvesen, Region Øst Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 53 av 106

54 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: N00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 21/17 Kommunestyret /17 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn Handlingsprogram for fylkesveger høring Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendoms innstilling: Lunner kommune ber om at trafikksikkerhetstiltak (fortau, gang-/sykkelveg) langs Roalinna fra Hadelandsvegen ved Kildal til Roa stasjon gis førsteprioritet tidlig i planperioden i Handlingsprogram for fylkesveger (-23). Strekningen er skoleveg med mange gående/syklende mellom stasjonen/kollektivknutepunktet og Frøystadanlegget. Steds- og mulighetsanalyse for Roa peker på Kildal-krysset og Roalinna som framtidig sentrum på Roa. Strekningen vil bli detaljregulert i 2017 og trafikksikret ved hjelp av «sidevegsmidler» så langt disse midlene rekker som følge av ny rv4 fra Roa til Gran grense. Tiltaket støtter opp under «grønne prioriteringer» i handlingsprogrammet gjennom tilrettelegging for gående, syklende, kollektivtransport og tettstedsutvikling. Tiltaket er i tråd med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Det forutsettes at brua ved Kildal ferdigstilles og at en evt utsettelse eller kostnadsendring ikke påvirker Handlingsprogram for fylkesveger Det etableres busskur i sørgående og nordgående retning ved Kildalkrysset. Behandling og avstemming: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det forutsettes at brua ved Kildal ferdigstilles og at en evt utsettelse eller kostnadsendring ikke påvirker Handlingsprogram for fylkesveger » Repr. Halvar Klevmark (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det etableres busskur i sørgående og nordgående retning ved Kildalkrysset.» Bjørn Haugen Morstads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Halvard Klevmarks tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt som komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendoms innstilling til kommunestyret. Side 54 av 106

55 Rådmannens innstilling: Lunner kommune ber om at trafikksikkerhetstiltak (fortau, gang-/sykkelveg) langs Roalinna fra Hadelandsvegen ved Kildal til Roa stasjon gis førsteprioritet tidlig i planperioden i Handlingsprogram for fylkesveger (-23). Strekningen er skoleveg med mange gående/syklende mellom stasjonen/kollektivknutepunktet og Frøystadanlegget. Steds- og mulighetsanalyse for Roa peker på Kildal-krysset og Roalinna som framtidig sentrum på Roa. Strekningen vil bli detaljregulert i 2017 og trafikksikret ved hjelp av «sidevegsmidler» så langt disse midlene rekker som følge av ny rv4 fra Roa til Gran grense. Tiltaket støtter opp under «grønne prioriteringer» i handlingsprogrammet gjennom tilrettelegging for gående, syklende, kollektivtransport og tettstedsutvikling. Tiltaket er i tråd med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Side 55 av 106

56 Saksutredning: Fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag til Handlingsprogram for fylkesveger (-23) på høring med høringsfrist 3. mai Saken vil bli behandlet i komité for klima, infrastruktur, miljø og eiendom med endelig vedtak av høringsuttalelse i kommunestyret. Det vises til vedlagte forslag til Handlingsprogram for fylkesveger (-23). De foreslåtte tiltakene i Lunner kommune er følgende: Fv. 17 Lunner Volla, vedlikeholdsprosjekt i 2018 Fv. 16 Kryss Vestbygdvegen (Stubbengmoen), investering/mindre utbedring, budsjett på 6 mill. kroner i Fv. 12 Muttastien Sveakrysset, investering i gang- og sykkelveg, budsjettert på 8 mill. kroner i 2021 Som en del av planprosessen har leder av Komité for samferdsel, Statens vegvesen region øst og Oppland fylkeskommune gjennomført møter med alle kommunene. Hensikten med disse møtene var å drøfte aktuelle problemstillinger og gi innspill og prioriteringer til planarbeidet. Det ble gjennomført slikt dialogmøte i Lunner 9. januar lunner kommune ga da følgende innspill til planarbeidet: Kommunen har utarbeidet en foreløpig liste med 22 prioriterte tiltak. Dette er tiltak på både fylkesveg, riksveg og kommunal veg. Lunner kommune vil komme tilbake med en endelig og renskrevet liste over innspill til neste HP for fylkesveg hvor det er sortert mellom riksveg og fylkesveg. I den foreløpige listen er fv. 16 Roalinna prioritert høgest av tiltak på fylkesveg. Dette er en arm av fv. 16 opp til Roa stasjon som mangler tilbud til gående og syklende. Knytter sammen Roa sentrum med fremtidig kollektivterminal og Roa stasjon. Kommunen prioriterer på andreplass TS-tiltak på fv. 16 strekningen Grua idrettsplass Grua Auto. Fortau på strekningen Muttastien Sveakrysset prioriteres på tredjeplass. Tiltaket ble forskjøvet fra gjeldende HP til neste periode. Kommunen påpeker at nytt kryss fra fv. 16 inn til Stubbengmoen på Harestua fortsatt prioriteres, selv om det ikke står på liste. Man antok at dette ble dekket av midler utenom HP - fylkesveg. Av nødvendige tiltak på riksveg fremhever Lunner kommune avkjøringene til Lunner fra E16, både ved Kalvsjø og ved Berge. Side 56 av 106

57 Kommunen ser ikke for seg å prioritere GS-veg fra Bøhrentangen Harestua senter høgt opp på innspill til HP fylkesveg, men satser heller på å få midler til dette via andre kanaler/tettstedsutvikling. Videre informerer kommunen om at det er igangsatt et tettstedsutviklingsprosjekt for Roa. Prosjektet skal være ferdig i 2017 og munne ut i en områdeplan. SVV påpeker at det i forbindelse med rv. 4-utbyggingen fra Roa til Gran grense også er avsatt 60 millioner kroner til sidevegstiltak i dette prosjektet. Dette kommer i tillegg til etablering av GSV langs det som blir gamle rv. 4/avlastet veg til Gran grense. Beslutning om hva sidevegsmidlene skal brukes til skal etter planen tas før HP fylkesveg blir vedtatt i Komité for klima, infrastruktur, miljø og eiendom behandlet 1. november 2016 sak 7/16 Prioritert liste over trafikksikkerhetstiltak på riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Kommunestyret har foreløpig ikke behandlet denne saken. Lista over prioriterte trafikksikkerhetstiltak er et vedlegg til Kommunedelplan klima, infrastruktur, miljø og eiendom. Den prioriterte lista er sortert etter riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Fylkesvegene har følgende prioriteringer: Side 57 av 106

58 Kommunestyret behandlet i sitt møte 9. februar 2017 sak 10/17 Detaljregulering for rv.4 Roa-Gran grense. Tiltak på avlastet vegnett prioritering. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Lunner kommune velger trafikksikkerhetstiltak langs Roalinna inkludert krysset med Hadelandsvegen og nærliggende bussholdeplasser i Hadelandsvegen som prioritert sidevegstiltak. Lunner kommune ber Statens vegvesen fremme detaljregulering med påfølgende gjennomføring av tiltaket. Følgende forutsetninger legges til grunn: Side 58 av 106