TREFAGLIG VURDERING AV PLANLAGT UTBYGGING AV GUSTAV VIGELANDSVEI 24

Transkript

1 FEBRUAR 2014 CASINETTO BORETTSLAG TREFAGLIG VURDERING AV PLANLAGT UTBYGGING AV GUSTAV VIGELANDSVEI 24 VURDERING AV UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR TRÆR OG SKOGSOMRÅDER

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no FEBRUAR 2014 CASINETTO BORETTSLAG TREFAGLIG VURDERING AV PLANLAGT UTBYGGING AV GUSTAV VIGELANDSVEI 24 VURDERING AV UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR TRÆR OG SKOGSOMRÅDER OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 04. februar 2014 UTARBEIDET Kristin Moldestad KONTROLLERT Nanette Forsmo Hvistendahl

4

5 TREFAGLIG VURDERING 5 INNHOLD 1 Forord 7 2 Metode Tilstandsvurdering 8 3 Situasjonsbeskrivelse Beliggenhet Planlagt tiltak på Gustav Vigelands Naturgrunnlaget Naturmiljø Historie Pågående planarbeid 17 4 Trefaglige vurderinger Tilstandsvurdering av bøketreet Beskrivelse av skogsområdet Beskrivelse av lønnetregruppen 24 5 Konsekvenser av tiltaket Konsekvenser for bøketreet Konsekvenser for skogsområdet Konsekvenser for gruppe med lønnetrær 26 6 Kilder 27

6

7 TREFAGLIG VURDERING 7 1 Forord I forbindelse med planlagt utbygging av Gustav Vigelands vei 24 også kalt Casinettohuset, har COWI AS fått i oppdrag å utarbeide en trefaglig vurdering av konsekvensene av planlagt utbygging. Rapporten omhandler konsekvensene for et stort bøketre, tilgrensende skogområde i Skøyenparken og en gruppe 4 store lønnetrær. Rapporten inneholder også en vurdering av tiltakets påvirkning på naturmiljø. Arbeidet er utført av COWI AS ved ISA arborist Kristin Moldestad. Arborist Ådne Haugen har bistått arbeidet med klatrende inspeksjon av trekronen på bøketreet. Området ble befart den 9. januar 2014 sammen med styremedlem i Casinetto Borettslag Asbjørn Olsen. Supplerende inspeksjon ble gjennomført sammen med Ånde Haugen den 10. januar Spørsmål til rapporten kan rettes til Kristin Moldestad på kmo@cowi.no

8 8 TREFAGLIG VURDERING 2 Metode Lokaliteten er befart og fotografert. Det er innhentet data fra Miljødirektoratets Naturbase, Norges geotekniske undersøkelser, Artsdatabanken, ulike kartkilder på nett, plan og bygningsetatens hjemmesider og fra Casinetto Borettslag. Videre er det laget en kort redegjørelse for historien og vermeplaner for tilstøtende områder. 2.1 Tilstandsvurdering Tilstandsvurderingen er utført etter prinsippet for visuell vurdering av trær. Denne metoden bygger på en metodisk visuell inspeksjon av alle synlige deler av treet fra rotsonen og rotløpere til stammen og videre opp til trekronen. Observasjoner er utført fra bakkenivå og ved klatrende inspeksjon. Det er lagt vekt på å avdekke mekaniske skader og strukturelle svakheter som inngrodd bark og andre avvik av særlig betydning for treets mekaniske styrke. Livspotensialet er vurdert på grunnlag av treets vitalitet og mekanisk kvalitet. Fastsetting av trærnes potensielle levetid er komplisert og bygger i stor grad på observasjoner og erfaringer. I den visuelle trevurderingen inngår også måling av treets høyde, stammeomkrets (1,3 meter over bakken) og kronediameter. For kvalitetsbedømmelse av vitalitet og mekanisk kvalitet er det benyttet en skala fra 0 6. Vekting og tolkning fremgår av tabellen under. Tabell 1 Kvalitetsbedømmelse av vitalitet og mekanisk kvalitet Verdi Evalueringsområde vitalitet Evalueringsområde mekanisk kvalitet 6 Særdeles god Særdeles god ingen sannsynlighet for brekkasje 5 Meget god Meget god sannsynlighet for brekkasje er ubetydelig 4 God God sannsynlighet for brekkasje er liten 3 Nokså god Nokså god sannsynlighet for brekkasje er moderat 2 Dårlig Dårlig sannsynlighet for brekkasje er stor 1 Treet er døende Meget dårlig - sannsynlighet for brekkasje er meget stor 0 Treet er dødt Særdeles dårlig akutt fare for brekkasje. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

9 TREFAGLIG VURDERING 9 3 Situasjonsbeskrivelse 3.1 Beliggenhet Casinetto borettslag ligger i Oslo kommune, på Skøyen. Borettslaget grenser til Frognerparken i øst, den Engelske parken/skøyenparken i nordvest og boligområder i sør. Figur 1 Casinetto borettslag grenser til Frognerparken og Skøyenparken. Den røde sirkelen viser området hvor trærne som er omtalt i denne rapporten vokser. Kilde:

10 10 TREFAGLIG VURDERING Bøketreet vokser mellom Gustav Vigelands vei nr 28 og Casinettohuset. Skogsvegetasjonen vokser i tomtegrensen mellom Casinettohuset og Skøyenparken. Gruppen med 4 store lønnetrær vokser inne på eiendommen til Casinettohuset. Lønnetrær Skøyenparken Casinettohuset Skogsområde Bøketreet Figur 2 Oversikt over voksestedene til trær kommentert i denne rapporten. Bøketreet merket med rødt, skogsområdet merket med blått og gruppen med lønnetrær er merket med gult. Flyfoto er hentet Planlagt tiltak på Gustav Vigelands 24 Informasjon hentet fra Plan og bygningsetaten: Søknaden omfatter oppføring av boligblokk med 7 boenheter, i 3 etasjer med underliggende kjeller (parkering og bod arealer) samt en frittliggende bod. Bruksareal (BRA) er oppgitt til å bli på 1887,0m2. Bebygd areal (BYA) er oppgitt til å bli på 577,0m2. Beregnet grad av utnytting som følge av tiltaket er oppgitt til utnyttelsesgrad (U) lik 0,5. Det nye bygget med parkeringskjeller vil bli vesentlig større enn det eksisterende huset. De største endringene i boligmasse er i retning bøketreet dvs i sørvest. Bøketreet vokser ca 8 meter fra regulert byggegrense, se figur under. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

11 TREFAGLIG VURDERING 11 Figur 3 Fotavtykket til planlagt boligblokk er markert på Artskart. Kilde: Artsdatabanken. 8 meter mellom bøketreets stamme og grense for bebyggelse Figur 4 Utsnitt av reguleringsplanen som fra Plan og Bygningetaten. Det er 8 meter fra bøketreet til regulert byggegrense. Kilde: PBE

12 12 TREFAGLIG VURDERING 3.3 Naturgrunnlaget Bergarten tilhører den geologiske gruppen Røykengruppen består av Kalkstein, knollekalk, skifer, sandstein og konglomerat (NGU, Berggrunn). Løsmassene er forvitringsmaterialer, dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell (NGU). Løsmasse). 3.4 Naturmiljø Skøyenparken, inkludert deler av eiendommen til Gustav Vigelandsvei 24, ble i 2002 registrert som "Rik edelløvskog" med verdi svært viktig (Naturbase). I 2008 ble Søndre Skøyen hovedgård på nytt befart av biologer og de bekrefter tidligere beskrivelser av naturmiljøet og kommer videre med utdypende informasjon, se figuren under som bekrefter at dette er et svært verdifullt naturområde: Figur 5 Utklipp fra naturfaglig utredning av Søndre Skøyen Hovedgård og Skøyenbekken. Verdivurdering og kommentarer som bekrefter viktigheten av naturmangfoldet langs skøyenbekken. Kilde PBE Utklipp fra begrunnelsen for verdisettingen i fra 2002 hentet fra Miljødirektoratets Naturbase: "Gjenværende skog som dekker Skøyenbekkens dalsøkk og parken til Skøyen hovedgård. Blokkene på Casinetto, bygd nær midten av 1980-tallet danner en skarp avgrensning mot sørøst. Bekken renner åpen, for det meste i et løp gjennom leire, men stedvis over åpne bergsva. Tresjiktet er sluttet, med trær som synes å være av relativt ung alder. Spisslønn dominerer. Noen enkelttrær oppnår store dimensjoner, bl.a. alm mot kanten i vest, og flere trær av ask, eik og bøk. Det også spredt med gran, bjørke og hassel. I sør er det noen Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

13 TREFAGLIG VURDERING 13 steder hogd nær blokkene for å få utsikt(?). Undervegetasjonen er sparsom med bl.a markjordbær, lundrapp, hundegras og stornesle. Området grenser til den Engelske park på Skøyen og er del av et større sammenhengende grøntområde i et område som ellers består av tett bebyggelse. I forbindelse med utbyggingen av Casinetto ble svært verdifulle deler av området, med grovvokst edelløvskog, hogd og det er anlagt plener. 0.Det har på 1990-tallet vært strid om den Engelske park skulle ha parkpreg eller utvikle seg tilbake mot en edellauvskog. I dag framstår mesteparten av lok. 737 som skog i fri utvikling. Dette er positivt for områdets mangfold. Området har en artsrik og meget interessant insektfauna knyttet til død ved, kjuker og gamle trær, med bl.a. 3 hensynskrevende og 2 sårbare insektarter og den nordligste kjente forekomsten av den svært uvanlige arten eikegresshoppe0...hensyn og skjøtsel: Området bør få utvikle seg fritt uten noen inngrep. Forekomster av gamle trær og død ved er spesielt viktig at bevares" Kilde: Naturbase 2014 Skøyenparken er i tillegg avmerket som lokalt viktig i fordi den er yngleområde for blant annet Kattugle, Småsalamander, Dvergfluesnapper, Nattergal, Bøkesanger, Kjernebiter og Dvergspett (Naturbase 2014). Lodnefiol, som en trodde var utgått er på nytt registrert i parken (PBE 2008). Det ble registrert kjempebjørnekjes (Heracleum mantegazianum) inne på tomten til Casinettohuset (Artsdatabanken). Denne arten er kategorisert som en plante med høy risiko på norsk svarteliste og forekomsten er fjernet. Området bør overvåkes for å kontrollere at nye forekomster ikke blomstrer opp. Casinettohuset Bøketreet Figur 6 Område av merket som naturtype Rik edelløvskog dekker hele Skøyenparken, merket med lyse grønt og er definert som nasjonalt viktig. Skravet område er definert som lokalt viktig. Både bøketreet og eiendommen til Casinettohuset ligger uten for avgrensningen til naturtypen, se rød markering. Kilde: Naturbase

14 14 TREFAGLIG VURDERING 3.5 Historie Casinetto- huset Casinetto-huset ble oppført i 1873 som sommerbolig for Butenschøn-familien. Senere fungerte huset som bolig for gartneren på Skøyen hovedgård. I 1926 flytter Noble og Erna Stibolt (født Butenschøn) inn i GV24. De fikk fire barn; Willem Noble Stibolt, Dorothea, Helen Cecilie og Edle Stibolt. På 30-tallet skjedde det en fullstendig ombygging og restaurering av huset. Edle Stibolt (født 1940) overtok huset av sin mor i Fra 1975 og frem til 1982 bodde det fire personer i huset; Erna Stibolt (mor), ekteparet Edle Stibolt og Truls Blindheim og sønnen Ole Petter (født 1971). Huset ble solgt til Rune Brandal i Edle Stibolt var overbevist om at Brandal ville ta vare på huset og hagen. Brandal solgte eiendommen i 2000 og siden har hus og hage forfalt. (Stibolt, Butenschøn 1978). Da Casinetto borettslag og området rundt ble regulert av reguleringsarkitekt Erik Anker, skulle Casinettohuset være som det hadde vært. Huset var gammelt og bevaringsverdig og Stiboltfamilien bodde i huset (Anker og Stibolt). Det var arkitektfirmaet Anker og Hølaas som utarbeidet reguleringsplanen for Skøienarealene etter oppdrag fra Oslo kommune. Oslo kommune hadde ikke tilstrekkelig kapasitet. Arkitektene ivaretok interessene til både eierne og kommunen (Østbye, 1991). Casinettohuset lå som en grønn lunge og skulle redusere virkningene av den høye bygningsmassen mot parken. Her kommer morgensolen og lyset inn i parken. Reguleringsarkitektene Anker og Hølaas hadde også sett for seg en mindre utnyttelse på Casinettofeltet. Det var allmenn enighet om at utnyttelsesgraden på Casinettofeltet ble for høy til slutt (Anker) Bøketreet Bøketreet har en lang historie, blant annet dokumentert i artikkel om parkanlegg på eiendommen magasinet "Alle Kvinner" i Stibolt støttet opp kirsebærtreet som vokser tett inntil husveggen. Huset ble kjøpt av en annen familie som bodde der frem til 2000, etter det har huset stått tomt og eiendommen forfalt. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

15 TREFAGLIG VURDERING 15 Figur 7 Fotografi av hageanlegget til Casinetto huset, dato; ikke kjent. Fotografiet viser den blomstrende kirsebærtreet (Prunus mahaleb) som er støttet opp. Kilde: Edle Stibolt. Figur 8 Bøketreet var tidligere en viktig del av hageanlegget til Casinettohuset. Foto: Rigmor Dahl Delphin, Kilde:

16 16 TREFAGLIG VURDERING Figur 9 Utklipp fra ukebladet "Alle Kvinner" datert 1962, Fotograf: Rigmor Dahl Delphin. Utklippet beskriver eiendommen til Casinettohuset. Bildene viser at det er store trær rundt hele eiendommen. Kilde: Edle Stibolt og Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

17 TREFAGLIG VURDERING Pågående planarbeid I Oslo kommune pågår et planarbeid for å omregulere store deler av Skøyenparken til naturområde. Mer om dette arbeidet finnes på plan og bygningsetatens saksinnsyn. Bakgrunnen for reguleringsarbeidet er bystyrets vedtak , sak 414 Kartlegging og verdsetting av naturtyper og biologisk mangfold, der det blant annet er vedtatt følgende: For utvalgte lokaliteter (de mest verneverdige og truede områdene) utarbeides egne reguleringsplaner med formål sikring.. Dette området er et av 11 områder som Friluftsetaten har plukket som mindre områder i byggesonen (Kilde: PBE). Figur 10 Foreslått reguleringsplan for sikring av naturtyper. Bøketreet er inkludert i denne planen, men ikke hele rotsonen til treet ei heller eiendommen til Casinettohuset. Bøketreet med anslått rotsone er markert i kartet med rødt. Kilde: PBE

18 18 TREFAGLIG VURDERING 4 Trefaglige vurderinger 4.1 Tilstandsvurdering av bøketreet Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

19 TREFAGLIG VURDERING Mål og fakta Art: Fagus sylvatica, vanlig bøk. Høyde: ca 23 meter. Kronediameter: ca 22 meter, radien varierer fra 10 11,5 meter Stilasgrenen mot Casinettohuset er målt til å ha en utstrekning på 10.5 meter fra stammen. Stammeomkrets: 3,3 meter (målt 1 meter over bakken) Hovedstammen: Stammen deler seg i to ved 11 meter. Den tidligere toppen er knekt av, god overgroing. Kroneform: Treet har en kraftig stilasgren som vokser mot Casinettohuset. Grenen har et godt grenfeste til stammen og utgjør liten risiko. Videre vekst av grenen kan begrenses ved å fjerne noe bladmasse i ytterkant. Ut over dette har treet en normal kroneform. Rotsonen: Utstrekning av rotsonen er vanskelig å definere, men frittvoksende trær har mye større utstrekning på røttene enn på kronen. Trerøttene vokser der det er mulig for røtter å vokser. Det er derfor grunn til å tro at flere av røttene til bøketreet strekker seg langt inn på Casinettohuset sin eiendom. Rotsonens utstrekning anslås til mellom meter fra stammen. Figur 11 Rotsonens utstrekning er, dersom treet har mulighet til å vokse fritt, om lag to ganger større enn utbredelsen til trekornen. Illustrasjon: Ed Gilman. Alder: Bøketreet er i klimaksfasen i livssyklusen. Nøyaktig alder er vanskelig å anslå uten å telle årringene. Et Bøketre kan bli opptil 400 år i Norge, dersom det har gode vekstvilkår. Dette treet har gode vokseforhold. Da Casinetto Borettslag ble bygget på 1980 tallet ble trolig noen av røttene kuttet og etablering av byggegropen kan ha ført til endringer i grunnvannstanden lokalt. Treet ser imidlertid ut til å ha tilpasset seg de nye forholdene. Bøketreet ble trolig plantet da parken ble anlagt i 1860 årene. Anslått alder på treet er ca 150 år. Treet har potensiale til å leve i 150 år til.

20 20 TREFAGLIG VURDERING Treets helsetilstand Treet har meget god helsetilstand, både vitalitet og mekanisk kvalitet er vurdert til meget godt. Det er sjelden å finne så store flotte bøketrær i bynære områder som samtidig har potensiale til å kunne stå i mange år til. Tabell 2 Bøketreets helsetilstand Del av treet Vitalitet Mekanisk kvalitet Kommentar Røtter 5 5 Røttene var ikke synlige, men det vokser flere små bøketrær, som trolig er rotskudd i hagen til Casinettohuset. Det er ingen tegn til svekkelse i rotsonen. Rothalsen* 5 5 To hulrom i rothalsen mellom to rotutløpere ble registrert, begge med god bark. Stamme / barken 5 5 Normal bark med en del furer og småsprekker, normalt for alderen Greinstruktur*** 5 4 En stor stilasgren vokser ut mot Casinettohuset. Hovedstammen delers seg i to ved ca 11 meter. Hovedform som normalt for bøk. Greinfester** 5 4 Stilasgrenen har et god grenfeste, men veksten på grenen bør reduseres ved fjerning av noe bladmasse. Hovedgreiner 5 5 OK, et tau er vokst inn i en av de lavere grenene, ikke av betydning for treet, men bør unngås i fremtiden. Mindre greiner 5 5 OK Knopper / blader 5 5 OK * Se foto av rothalsen ** Se foto av grenfester *** Se foto av hovedstammens toppskudd Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

21 TREFAGLIG VURDERING 21 *Rothalsen: Treet har normal utgrening med rotutløpere Figur 12 Rothalsen til bøketreet sett fra ulike vinkler. **Stilasgrenen: Stilasgrenen har et god grenfeste, men veksten på grenen bør reduseres ved fjerning av noe bladmasse. Figur 13 Treets plassering. Stilasgrenen er markert med pil. Til venstre vises grenfestet på stilasgrenen.

22 22 TREFAGLIG VURDERING ***Hovedstammens toppskudd: Hovedstammen deler seg i to ved ca 11 meter over bakken. Det gamle toppskuddet er tørket inn og har god overgroing. Det ble ikke registrert råte lenger ned i stammen Figur 14 Foto viser god overgroing av gammelt brudd. Foto: Ådne Haugen Anbefalt trepleie/ skjøtsel Det anbefales at veksten til stilasgrenen begrenses ved at bladmasse fjernes, dette gjøres ved å fjerne noen av smågrenene. Det er viktig at det ikke beskjæres for mye, slik at treet å respondere med enda mer gjenvekst. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

23 TREFAGLIG VURDERING Beskrivelse av skogsområdet Skogsområdet er randsonen til Skøyenparken. Skøyenbekken (nevnt i avsnitt 3.4) skimtes mellom trærne til venstre i bilde. Trærne er en del av den rike edeløvskogen som vokser her. Trærne er forholdsvis unge og er for det meste spisslønn, med innslag av ask, eik, bøk, bjørk og hassel. Se avsnitt 3.3 for mer informasjon om naturtypen. Figur 15 Skogsområdet strekker seg fra gjerdet og ned mot bekken. Dette er en del av edeløvskogen. Figur 16 Hagen til Casinettohuset. Innenfor gjerdet er skogen holdt nede, kun oppkomme av diverse trær og busker har begynt å etablere seg de senere årene.

24 24 TREFAGLIG VURDERING 4.4 Beskrivelse av lønnetregruppen På nordsiden av eksisterende hus og inne på eiendommen vokser det en gruppe med 4 stk lønnetrær. Trærne står i en skråning som heller mot Skøyenbekken. Trærne er forholdsvis unge og trolig ikke plantet, men selvsådd fra større trær. Trærne er en del av Skøyenparken. På denne delen av tomten har det vokst trær så lenge de historiske kildene kan dokumentere. Det historiske fotoarkivet til finnes flyfoto fra år 1937, dette fotografiet viser at området er bevokst med trær. Trærne som vokser der i dag er trolig av yngre dato og alderen anslås til ca 50 år. Tilstanden er god for alle fire. Trærne fungerer fint som en gruppe. Trærne vokser innenfor området som er markert som den nasjonalt viktige naturtypen "Rik edelløvskog". Figur 17 Tre av lønnetrærne vokser på rekke og rad, det fjerde vokser øverst i skåningen mot gjerdet og så vidt synlig på dette bildet. Figur 18 Bildet viser hvordan tregruppen er endel av skogen i Skøyenparken. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

25 TREFAGLIG VURDERING 25 5 Konsekvenser av tiltaket 5.1 Konsekvenser for bøketreet Tiltaket vil få store negative konsekvenser for bøketreet. I henhold til reguleringskart på PBE sine hjemmesider er det 9 meter fra gjerdet til regulert grense for bebyggelse. I tillegg kommer graveskåning og kjøring i rotsonen under bygging av tiltaket. Konsekvensene av tiltaket er at store deler av rotsonen blir fjernet, komprimert og ødelagt. Treet vil miste viktige forankringsrøtter og smårøtter som tar opp næring. Dette vil føre til svekket forankring og økt risiko for trevelt, samt svekket nærings og vannopptak som vil føre til svekket vitalitet. I tillegg må stilasgrenen og deler av kronen kortes inn fordi grenene vil vokse inn i planlagt bygning. Stilasgrenen kan ikke beskjæres inntil stammen på treet da det vil føre til et stort sår som vil bli angrepet av råte. Råteangrep så lagt nede på stammen er risikabelt for den mekaniske stabiliteten til treet på sikt. Det finnes ingen tiltak eller middel som kan smøres på sørflater som i praksis utestenger råtesopper. Det er ikke forenelig at treet blir stående dersom tiltaket gjennomføres, slik det er planlagt per i dag. En kombinert løsning som både ivaretar bøketreet og nytt bygg er kun forenlig dersom byggegrensen flyttes til minimum 15 meter fra gjerdet og det ikke tillates kjøring innenfor denne sonen, samt at graving utføres på en skånsom måte og røtter kuttes av med håndsag. Et slik alternativ vil føre til at lønnetrærne må felles og at større deler av randsonen må fjernes enn på det forelagte alternativet. 5.2 Konsekvenser for skogsområdet Skogen vokser langs gjerdet mot Skøyenparken. Deler av denne står på Casinettohuset sin eiendom. Deler av denne skogen vil mest sannsynlig bli fjernet som en følge av utgraving av byggegropen, med graveskråninger. Fjerning av trær på eiendommen føre til at randsonen mot skogen endres, dette kan få konsekvenser innover i skogen ved at trær som har stått skjermet blir fristil og blir mer utsatt for vind enn tidligere. Det vil derfor være økt fare for trevelt. Utgraving av byggegropen kan føre til endringer i vannspeilet, dette kan føre til uttørking av trærne i skråningen ned mot elven. Eventuelle endringer i vannspeilet bør undersøkes før tiltaket gjennomføres. Bygging av en tre etasjer høy boligblokk vil endre lysforholdene i randsonen. Konsekvensen av dette er at trærne vil strekke seg mot lyset og vokse seg enda høyrer. Dette endrer lysforholdene på bakken og kan ha konsekvenser for

26 26 TREFAGLIG VURDERING markvegetasjonen. Det anbefales at det gjennomføres en analyse av endringer i lysforhold for å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få. 5.3 Konsekvenser for gruppe med lønnetrær Gruppen med 4 lønnetrær vokser i skråningen på nordsiden av eksisterende hus. Det er grunt til fjell på deler av strekningen. Fjellet er porøst og røttene til trærne vokser mest sannsynlig ned i fjellgrunnen. Det er derfor trolig at noen av røttene vil bli kuttet av på grunn av byggegropen. Dersom vannspeilet reduseres vil det føre til fare for svært svekket vitalitet på trærne, dette gjelder også de trærne som vokser på samme fjellrygg inne på borettslagets eiendom. Dersom rotsonen i skråningen beskyttes i anleggsperioden og det ikke graves nærmere enn skissen over viser, er det store sannsynligheter for at lønnetrærne kan overleve utbyggingen, gitt at vannspeilet ikke senkes vesentlig. Prosjektdokumenter/ _RAPPORT TREFAGLIG VURDERING.docx

27 TREFAGLIG VURDERING 27 6 Kilder Informanter Asbjørn Olsen, beboer og styremeldem i Casinetto Borettslag. Olsen har videreformidlet informasjon fra Edle Stibolt og Erik Anker. Internett Artsdatabanken 21.jaunar 2014 Oslo i bilder: _context=1&pos=12; søkeord: Casinetto Naturbase, 21. januar 2014; Flyfoto; PBE; Plan og bygningsetatens saksinnsyn: PBE 2008, Naturmiljø Skøyenbekken: Gislink: Historiske foto Litteratur Skard, Olav, 2002, Trær røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget, ISBN: Butenschøn, August A, 1978, Skøienboken, Bind II «Skøiens historie fra Slektsdelen». Oslo, I/S Skøienarealene. ISBN Østbye, Kristian Vahl 1991, Den engelske park på Skøyen, hovedfagsoppgave.