Hovedutvalg for oppvekst. Formannskapets møterom, Rådhuset

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for oppvekst Formannskapets møterom, Rådhuset Faste medlemmer: Anne Kari Skotnes Eva Jenny Solbakken Hans Christian Aasen Kjell Tore Aftret Gro Mari Hanem Høiby Per Avelsgård John Espen Langseth Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Administrasjonen orienterer om: Arbeid med nytt skoleskyssreglement Arbeid med ny Selbu ungdomsskole Informasjon om Innvandrerreisen (flyktningetjenesten) Selbu Kjell Tore Aftret leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 15/16 RS 15/16 Referatsaker Tolkningsuttalelse - akuttberedskap i kommunalt barnevern 2016/74 PS 16/16 Delegeringsreglement for Selbu kommune 2012/1567 PS 17/16 Tilstandsrapport for grunnskolen /1487 PS 18/16 Evaluering av nytt samspilltilbud i kulturskolen 2012/676 Utvalgssaksnr Innhold PS 14/16 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS14/16Godkjenningavprotokollframøte

4 PS15/16Referatsaker -4-

5 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Deres ref: Vår ref: 2013/ Arkivkode: 345 Dato: Akuttberedskap i kommunalt barnevern Det vises til brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 1. september 2015 til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Henvendelsen ble 18. september 2015 oversendte til direktoratet for videre oppfølgning. Direktoratet beklager en lang saksbehandlingstid. Fylkesmannen viser i sin hevendelse til brev fra statsråden av 18. juni 2015, hvor det pekes på at alle barn i Norge har krav på bistand i akutte krisesituasjoner uavhengig av hvor i landet de bor. Det fremgår av brevet at kommunene må ha en «tilstrekkelig beredskap» slik at barn i krise kan få nødvendig hjelp også utenom kontortid. Fylkesmannen har mottatt flere henvendelser fra kommuner som er usikre på hva som menes med «tilstrekkelig beredskap». Kommunene har bedt fylkesmannen om en presisering av minimumskravene som barnevernloven stiller for å sikre at barn og unge får den hjelpen de trenger utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen redegjør for at det i Sogn og Fjordane er mange små barneverntjenester som ikke har opplevd akutte situasjoner utenfor arbeidstid. Fylkesmannen ser behovet for å sikre at barn og unge til en hver tid får den hjelpen de trenger, samtidig som man vurderer at det vil være umulig for mange kommuner å ha en døgnbemannet barnevernvakt. Akuttberedskap i norske kommuner Det er den kommunale barneverntjenesten som har ansvaret for at barn som oppholder seg i Norge får nødvendig hjelp og beskyttelse. Barneverntjenesten har dette ansvaret på dagtid, kveldstid og i helgene. For å bistå kommunene i dette ansvaret finansierer Barne- og likestillingsdepartementet alarmtelefonen som er et nødnummer for barn og unge. Alarmtelefonen er et kontaktpunkt for barn og unge når den kommunale barneverntjenesten er stengt, og det ikke finnes en lokal barnevernvakt som kan ta i mot henvendelsen. Alle telefoner blir besvart av erfarne medarbeidere. Alarmtelefonen gir hjelp over telefon og formidler kontakt til aktuelle hjelpetjenester. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er kjent med at det er store variasjoner i akuttberedskapen i norske kommuner, og at det har ikke vært store endringer i perioden I 2013 hadde 135 av 428 kommuner en barnevernvakt. Disse befant seg stort sett i sentrale Organisasjonsnr: Saksbehandler: Anders Henriksen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

6 strøk. 1 Barnevernvaktene overtar ansvaret fra det den kommunale barneverntjenesten etter kontortid, og håndterer situasjoner som ikke kan vente til neste virkedag. Akuttberedskapen i norske kommuner varierer fra døgnbemannede barnevernvakter med høy kompetanse til forskjellige former for bakvaktsordninger. Innholdet i bakvaktsordningene kan variere fra allment kjente og formaliserte kontaktpunkter til mere tilfeldige private telefonnumre hvor det i varierende grad er mulig å få kontakt. Noen barneverntjenester kan ikke kontaktes utenfor vanlig arbeidstid, og overlater ansvaret for å bistå barn og unge i akuttsituasjoner til andre hjelpeinstanser. I NOVA rapport 5/2009 konkluderes det med «at det ikke er klare retningslinjer for organisert beredskap i kommunene og at en i mange kommuner baserer seg på at barnevernleder kan ringes etter kontortid». Det har blitt dokumentert store forskjeller mellom fylkene, og Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland kommer dårligst ut. Det er påvist en sammenheng mellom akuttberedskap og antall innbyggere i kommunen. 2 Aktuelt regelverk Norge er forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon til å beskytte barn og unge mot alle former for fysisk og psykisk vold, overgrep og generell omsorgssvikt. Myndighetene skal iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, avdekke og følge opp slike forhold. Barneverntjenesten har en viktig rolle i dette arbeidet. Barneverntjenesten skal «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven 1-1. Ansvaret for å sikre barn nødvendig hjelp og omsorg til rett tid ligger hos barneverntjenesten. Barneverntjenesten har dette ansvaret på dagtid, kveldstid, i helgene og i perioder med ferieavvikling. Barnevernloven stiller ingen konkrete krav til organiseringen av barneverntjenestens akuttberedskap. Barnevernloven 1-4 stiller imidlertid krav til forsvarlige tjenester. Kravet til forsvarlighet gjelder tilsvarende for barneverntjenestens organisering og håndtering av barn som befinner seg i akuttsituasjoner. Ved organiseringen av akuttberedskap for barn og unge skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. artikkel 3 i FNs barnekonvensjon. Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven, jf. barnevernloven 2-3b annet ledd. Tilsynsansvaret omfatter en vurdering av forsvarligheten av barneverntjenestens akuttberedskap. Direktoratets vurderinger Dersom barnevernlovens formål skal oppfylles, må barneverntjenesten kunne håndtere alle situasjoner hvor barn befinner seg i en krisesituasjon og står i fare for å bli vesentlig skadelidende på grunn av forholdene i hjemmet. Innenfor rammene av denne tolkningsuttalelsen vil direktoratet trekke frem noen grunnleggende forutsetninger som må være på plass for at barneverntjenesten skal kunne håndtere slike situasjoner på en forsvarlig og lovlig måte. En faglig anbefaling av god praksis i akuttarbeidet i kommunalt barnevern kan ikke gis innenfor rammene av en tolkningsuttalelse. Departementet beskrev kravene til akuttberedskap i kommunalt barnevern i meldingsdelen av Prop. 106L ( ) punkt 7.5 på side 60 på følgende måte: 1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014). Akuttarbeidet i kommunalt barnevern 2 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014). Akuttarbeidet i kommunalt barnevern -6-2

7 Det er urealistisk å tenke seg at en i Norge skal ha barnevernvakt tilgjengelig i alle kommuner. Vi mener imidlertid at alle kommuner bør ha beredskapsordninger som sikrer tilstrekkelig og riktig kompetanse til å gi barn og familier i akutt krise nødvendig hjelp til rett tid. Et eksempel kan være samarbeidsavtale med en barnevernvakt for å kunne ha tilgang til denne kompetansen når akutte situasjoner oppstår. En slik samarbeidsavtale kan videre inkludere en ordning som sikrer at kommunens innbyggere som henvender seg til Alarmtelefonen for barn og unge kan få kontakt med den samarbeidende barnevernvakten for råd og veiledning. Barneverntjenestens plikt til internkontroll ble omtalt på følgende måte: Plikten til internkontroll innebærer at kommuner med små barneverntjenester må vurdere egen tilstand og kunne dokumentere at kommunen er i stand til å oppfylle kravene i barnevernloven, samt i gitte situasjoner være i stand til å kompensere for manglende kompetanse og ressurser, Dette innebærer også at kommunene må sørge for nødvendig akuttberedskap. 3 Barnevernlovens krav til forsvarlig organisering av barneverntjenestens akuttberedskap, tilsier ikke nødvendigvis at alle kommuner i Norge må ha en døgnåpen barnevernvakt med spesialisert kompetanse som umiddelbart kan rykke ut. Geografiske forhold tilsier at en slik organisering ikke er mulig i alle landets kommuner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vurderer imidlertid at kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Kompetansen kan være tilgjengelig i kraft av en bakvaktsordning pr. telefon. Selv om håndtering av mange akuttsituasjoner forutsetter et tett samarbeid med politiet og andre hjelpeinstanser, kan barneverntjenesten ikke overlate ansvaret for disse situasjonene til andre alene. En bakvaktsordning må være formalisert slik at noen faktisk har ansvar for å bidra med barneverntjenestens kompetanse, og samarbeide med andre hjelpeinstanser dersom det oppstår en alvorlig situasjon utenfor kontortid. En ordning som baserer seg på at barnevernledere eller ansatte i varierende grad kan kontaktes på private telefonnummer i krisesituasjoner er ikke en forsvarlig organisering barneverntjenestens akuttberedskap. Barnevernloven er ikke til hinder for at flere kommuner samarbeider om akuttberedskap. Et slikt samarbeid vil være særlig aktuelt for små kommuner. 3 Prop 106L ( ) side

8 Kravene til internkontroll i barnevernloven 2-1 annet ledd tilsier at alle kommuner må være i stand til å redegjøre og dokumentere hvordan de oppfyller kravene barnevernloven stiller til akuttberedskap. Barneverntjenestens tilgjengelighet, kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser vil her være sentralt. Med hilsen Anna Bjørshol (e.f) Fung. avdelingsdirektør Anders Henriksen fung. seksjonssjef Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi til: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Statens Helsetilsyn Fylkesmannsembetene Sentralenheten for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Alle fylkesnemnder Bufetats regioner Barneombudet Alle landets kommuner -8-4

9 Selbu kommune Arkivkode: 044 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Stein Gunnar Espe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 15/ Hovedutvalg for oppvekst 16/ Hovedutvalg for samfunnsutvikling 70/ Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Delegeringsreglement for Selbu kommune Vedlegg: Delegeringsreglement 2015 Rådmannens innstilling 1. Selbu kommunestyret vedtar framlagt forslag til delegeringsreglement. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg HUHS v/sissel Pettersen Uthus fremmer følgende forslag: 1. Hovedutvalget ber rådmannen om å oppdatere delegeringsreglementet i henhold til dagens Værnesregionsamarbeid. 2. Hovedutvalget ber rådmannen om å endre dato for revidering av ruspolitisk handlingsplan i tråd med alkoholloven. 3. Hovedutvalget ber om å få det oppdaterte delegeringsreglementet tilbake til ny behandling. Votering: Hovedutvalgets forslag vedtas. Enst. Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalget ber rådmannen om å oppdatere delegeringsreglementet i henhold til dagens Værnesregionsamarbeid. 2. Hovedutvalget ber rådmannen om å endre dato for revidering av ruspolitisk handlingsplan i tråd med alkoholloven. 3. Hovedutvalget ber om å få det oppdaterte delegeringsreglementet tilbake til ny behandling. -9-

10 -10-

11 Saksopplysninger Kommunestyret fastsetter reglement for delegering i kommunen, jfr. 39 i kommuneloven hvor det står: 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. Gjeldende delegeringsreglementet for Selbu kommune ble vedtatt i av kommunestyret den under sak 17/13. Vurdering For å få til en hensiktsmessig saksgang i det daglige er det helt avgjørende at myndighet delegeres til andre politiske utvalgt, og til administrasjonen ved rådmannen. Alle delegeringer skal være skriftlige. Selbu kommune har delegeringsreglement på 3 nivå. Utgangspunktet er at all myndighet er lagt til kommunestyret. Nivå 1 er at kommunestyret fastsetter hvilken myndighet som skal ligge til organet selv, og foretar delegering av myndighet til politiske utvalg og rådmannen. Nivå 2 er at rådmannen fastsetter hvilken myndighet rådmannen selv skal ha, og videre delegerer til enhetslederne. Nivå 3 er at enhetslederne fastsetter hvilken myndighet som skal ligge til enhetsleder selv, og videre delegerer til fagansvarlige/avdelingsledere. Fagansvarlige og avdelingsledere kan eventuelt delegere videre til sine medarbeidere å fatte vedtak i enkeltsaker. Denne saken gjelder nivå 1. Som det fremgår av reglementet utøver kommunen myndighet i medhold av et stort antall lover og forskrifter. Endringer av lover og forskrifter pågår kontinuerlig. Det er derfor vanskelig å garantere at absolutt alle endringer er fanget opp. Om noen bestemmelser skulle være uteglemt, er reglementet bygd opp slik at myndigheten da automatisk ligger til kommunestyret. I den kommunale forvaltningen er det viktig at avgjørelser blir tatt av det organet som har myndighet, og at dette kan dokumenteres. Dette blir ivaretatt ved at delegeringsreglementet gir en klar og entydig oversikt over hvilken myndighet som ligger til kommunestyret selv, og hvilken myndighet som er delegert til politiske utvalg og rådmannen. Rådmannens reglement viser hva som er delegert til enhetslederne, og enhetsledernes reglement hva som er delegert til fagansvarlige. Rådmannen delegeres myndighet i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Typisk for saker som delegeres til rådmannen er at det er begrenset med skjønnsutøvelse knyttet til myndighetsutøvelsen. Videre finnes ofte lang praksis og/eller politiske retningslinjer for hvordan sakene skal håndteres. Delegeringsreglement bidrar til åpenhet og forutsigbarhet, noe som gir innbyggerne som skal få sine saker behandlet, godt innsyn og påvirkningsmulighet. Der hvor ikke myndighet er delegert, ligger myndigheten til kommunestyret selv. I noen tilfeller gir lov, forskrift direkte anvisning på hvor myndighet skal ligge i organisasjonen. Kommunestyret har ikke adgang til å se bort fra en slik direkte bemyndigelse, og hvis det er divergens mellom delegeringsreglementet og gjeldende lover og/eller forskrifter, går lov og forskrift foran. Rådmannen har møte- og talerett i alle folkevalgte organ i kommunen, med unntak i Kontrollutvalget, jfr. Kommunelovens 23 pkt 3. Rådmannen skal også sørge for at alle saker som legges fram for folkevalgt organ er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har innstillingsmyndighet i alle saker, med unntak av årsbudsjett, økonomiplan og -11-

12 årsmelding, hvor innstillingsmyndigheten ligger til formannskapet, jfr. kommunelovens 44 pkt. 6, 45 pkt. 2 og 48 pkt. 3. I følge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er det i disse sakene greit at rådmannen benytter «rådmannens forslag til innstilling» overfor formannskapet, og at formannskapet «innstiller» overfor kommunestyret. Rådmannens rett til å uttale seg i alle saker gir stor mulighet til å påvirke. Saksopplysninger som burde vært med i saken, men som ikke var kjent på den tid saken ble skrevet, kan opplyses om i møtet. Så fremt opplysningene er av en slik karakter at politikerne mener saken bør sendes tilbake, må politikere selv foreslå, og vedta dette. Kommuneloven setter ingen begrensninger når det gjelder rådmannens myndighet til å innstille i saker som går direkte til kommunestyret (med unntak av øk.plan, budsjett og årsmelding). Dette må i så fall reguleres gjennom lokalt regelverk. Det er kommuner (eks. Trondheim) som i sitt interne regelverk har bestemmelse om at alle saker skal behandles i minst et politisk underutvalg før det kommer til kommunestyre. Selbu kommunen har på flere områder felles tjenesteyting med kommuner i Værnesregionen. Det er opprettet en politisk nemd som er delegert myndighet. Da dette er nye områder, og i tillegg er svært omfattende, har en valgt å ta inn hele kommunestyrets vedtak for alle de tjenesteområdene dette gjelder, jfr. kap 10 i reglementet. Rådmannen vil med utgangspunkt i delegeringsreglement utarbeide eget administrativt delegeringsreglement. Myndigheten vil her bli tillagt funksjoner, dvs. at når en person takker ja til en stilling, aksepterer vedkommende samtidig den delegasjon som tilligger stillingen. Rådmannens administrative delegeringsreglement vedtas av rådmannen selv. Så fremt det gjøres delegeringer utover vedtatte delegeringsreglement, politisk eller administrativt, skal dette dokumenters i egen sak. Etter at delegeringsreglementet er vedtatt av Kommunestyret legges dette snarest ut på kommunens hjemmeside i en elektronisk versjon slik at det for alle, internt og eksternt, er søkbart i forhold til lover, forskrifter mv. Endringer i framlagt delegeringsreglement i forhold til nåværende reglement For å lette gjennomgangen av framlagte delegeringsreglementet tas her med de endringer som er foretatt i foirhold til eksisterende reglement. Foreslått endringer er: Generelt Hele delegeringsreglementet gjennomgått med tanke på å rette opp navn og benevnelser. Kap. 4 - Delegering til Ordfører Det foreslås at Ordfører kan innvilge gaver og oppmerksomheter i forbindelse med jubileer og åremålsdager for inntil kr ,- i hvert enkelt tilfelle. Dagens reglement sier kr I tillegg til at dette gjelder enkelt-gaver, omfatter også dette ordførers myndighet til å kjøpe inn gaveserier som kommunen til enhver tid bør ha tilgjengelig. Kap. 10 Interkommunalt samarbeid Praktisk Pedagogisk Tjenester (PPT) og NAV er nå begge tjenester som har lagt inn i Værnesregion-samarbeidet. Kommunestyret har behandlet begge sakene, inkludert vedtatt nødvendig delegasjonen. Samarbeidsavtalen med delegasjon er lagt inn i reglementet under pkt (PPT) og (NAV). Kap. 13 Delegering til Hovedutvalg for Helsevern og sosial omsorg -12-

13 - Dato for gjennomgang av Rus politisk handlingsplan en endret fra 1. juni året etter nytt k.styre er valgt, til året etter at nytt k-styre er valgt. Dette for å være i tråd med annen oppdatering av planverk. Kap. 14 Delegering til Hovedutvalg for Samfunnsutvikling - Myndighet til å fatte vedtak etter «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» av , er i dag lagt til Hovedutvalg for Bygdeutvikling. Imidlertid behandles sakene etter denne loven i Planutvalget, altså ikke i tråd med nåværende delegasjon. Rådmannen er av den oppfatning at dette er saker som hører hjemme i Hovedutvalg for Samfunnsutvikling, og foreslår at delegasjonen står som i dag men at praksis endres. Kap. 16 Delegasjon til Det faste utvalg for plansaker - Selbu kommune valgt å beholde eget Planutvalg, og utvalget har også delegert myndighet direkte fra Kommunestyret. Imidlertid er det også delegert myndighet til å fatte vedtak etter Plan- og bygningsloven til Hovedutvalg for Samfunnsutvikling. Rådmannen foreslår derfor at nevnte delegasjonen til hovedutvalget tas ut. i kap 14. Endringer som Kommunestyret vedtok ved behandling av Delegeringsreglementet er ivaretatt. -13-

14 Selbu kommune Sak 2012/ / STEESP Dok:15756/2015 Delegeringsreglement for Selbu kommune Vedtatt av Kommunestyret -14-

15 Innhold 1 POLITSIK STYRINGSSTRUKTUR GENERELT OM DELEGERING KOMMUNESTYRETS OPPGAVER DELEGERING TIL ORDFØRER DELEGERING TIL FORMANNSKAP DELEGERING TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET DELEGERING TIL KLAGENEMND DELEGERING TIL RÅDMANN DELEGERING TIL KEMNEREN INTERKOMMUNALT SAMARBEID HOVEDUTVALGENS OPPGAVE DELEGERING TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST DELEGERING TIL HOVEDUTVALG FOR HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG HOVEDUTVALG FOR BYGDAUTVIKLING OG DRIFT DELEGERING TIL KOMMUNEOVERLEGEN DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER ANDRE UTVALG

16 1. POLITSIK STYRINGSSTRUKTUR Politiske oppnevnte utvalg i Selbu kommune Klagenemd (f-skapets medlemmer) Fast utvalg plansaker (f-skapets medlemmer) Hovedutvalg Samfunnsut vikling Formannskap Admi- Hovedutvalg Oppvekst Hovedutvalg Helsevern og sosial omsorg nistrasjons- utvalg Kontrollutvalg -16-

17 2. GENERELT OM DELEGERING 2.1. Formål Formålet med dette reglementet er: - Gi hovedretningslinjer for de folkevalgte organers arbeid - Legge grunnlag for vitalisering av det politiske arbeidet - Bidra til åpenhet i forvaltningen - Legge forholdene til rette for dialog mellom de folkevalgte organer og innbyggerne - Oppnå en hensiktsmessig og effektiv arbeidsdeling mellom kommunestyret og de øvrige folkevalgte organer, og mellom kommunestyret og rådmannen - Samordne all overordnet planlegging og oppnå helhet på tvers av fag og områder Reglementet gjelder for alle organer opprettet med hjemmel i kommuneloven, og for andre kommunale organer så langt det ikke strider mot særskilte fastsatte regler Generelt om delegering Kommuneloven legger vekt på helhetlig politisk styring ved at all myndighet og alle oppgaver i utgangspunktet er lagt til kommunestyret. Kommunestyret er, med enkelte unntak, gitt friheten til å fastsette den organisatoriske og administrative oppbygningen, og til å fordele oppgavene og myndigheten gjennom delegering. Kommunestyret har øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse, jf. kommuneloven 76. Adgangen til å delegere avhenger av hvilket organ det skal delegeres til. Størst frihet er det ved delegering til faste utvalg og formannskapet, jf. kommuneloven 8 og 10. Her er hovedregelen at kommunestyret kan delegere all myndighet hvor ikke annet følger av lov. Den myndigheten som er gitt til et folkevalgt organ, kan organet i utgangspunktet delegere videre, så lenge det er snakk om enkeltsaker eller saker som ikke er av prinsipiell betydning. Et folkevalgt organ som har delegert myndigheten på et område til et annet organ, har ikke dermed gitt fra seg kontrollen over dette området. Det kan instruere det underordnede folkevalgte organ om hvordan myndigheten skal utøves, og kreve rapporter. Dessuten kan det innenfor visse rammer gjøre om vedtak fattet av det underordnede folkevalgte organ, samt trekke fullmakten tilbake. Dette overordnede delegeringsreglementet gir: - Retningslinjer for hvordan myndighet delegeres - Retningslinjer for bruk av delegert myndighet Det kan delegeres myndighet til rådmannen til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Hva som er av prinsipiell betydning, må vurderes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser. I tillegg har det betydning i hvor stor grad avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser og tidligere praksis. En sak skal alltid oppfattes som kurant når det foreligger klare retningslinjer for hvordan den skal behandles eller man har klar praksis fra behandling av tilsvarende saker. -17-

18 Kommunestyret har dermed et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfelle er forsvarlig og hensiktsmessig. Det er viktig å understreke at det er myndigheten som delegeres, ikke ansvaret. Det vil si at det alltid er k-styret v/ordfører som er øverst ansvarlig myndighet i kommunen 2.3. Hjemmel Kommuneloven 10 pkt. 2 gir hjemmel for kommunestyrets delegasjon av myndighet til utvalg. Kommuneloven regulerer folkevalgtes saksbehandling, rettigheter og plikter. All myndighet og ansvar i henhold til de lover som kommunen forvalter tilligger i utgangspunktet kommunestyret som kommunens høyeste organ. I noen få tilfeller tillegger særlover myndighet direkte til andre enn kommunestyret. Kommunestyret kan delegere sin myndighet til lavere politiske organer og til rådmannen. All delegert myndighet til politiske organ eller rådmannen skal utøves i samsvar med de saksbehandlingsregler som følger av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk. For øvrig skal all delegert myndighet utøves innenfor de plan- og budsjettrammer og øvrige reglement og retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret eller annen overordnet myndighet. Dersom det ikke er sagt noe annet i delegeringsvedtaket, kan rådmannen videre-delegere sin myndighet. Det vises i denne sammenheng til eget administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen Rett til å unnlate bruk av delegert myndighet Det organ eller den som har fått delegert myndighet kan etter nærmere vurdering overlate til det delegerende organ å treffe avgjørelse i saken Endringer i delegeringsreglement. Rådmannen gis myndighet til å foreta endringer i delegeringsreglementet når det er nødvendig tilpasning til lovendringer (henvisning til hjemmel etc.) som ikke er av prinsipiell art. Rådmannen gis myndighet til å foreta endringer i delegeringsreglementet når det er fattet politisk vedtak om delegering. Redigering som nevnt over skal foretas minst en gang hvert år Klage og klagebehandling Selbu kommunestyre har opprettet en klagenemnd som består av formannskapets medlemmer. Når det gjelder delegert myndighet, og saksgang i klagesaker, se pkt. 6 i delegeringsreglementet. -18-

19 3. KOMMUNESTYRETS OPPGAVER 3.1. Kommunestyrets hovedarbeidsområder - Kommuneplan - Budsjett og økonomiplaner. - Årsmelding - Behandle «Rus politisk handlingsplan» hvert 4. år, senest innen året etter kommunestyrevalget - Andre planer og tiltak av overordnet betydning. - Kommunestyrets egen saksbehandling. - Hovedtrekkene i kommuneadministrasjonens organisasjon. - Tilsette rådmann. - Forskrifter, vedtekter, reglement, avgifter og betalingssatser. - Gjøre vedtak om låneopptak. Godkjenning av lånevilkår delegeres til rådmannen. - Arbeidsgiverrollen overfor alle ansatte i kommunen - Delegere myndighet til andre utvalg. - Kjøp og salg av eiendommer og bygninger som har en verdi som overstiger kr Kommunestyret behandler saker etter særlover: Undervisning: - Kretsordning, kretsgrenser, skolested, navn. - Fastsette et samlet rammetimetall for skolene (i tilknytning til budsjettvedtak). - Forskrifter, vedtekter, reglement, avgifter og betalingssatser Helse og sosial - Forskrifter, vedtekter, reglement, avgifter og betalings satser. - Fastsette generell satser (normer) for ytelser etter Lov om sosial omsorg. - Fastsette antall salgs- og skjenkebevillinger i kommunen gjennom behandling av «Rus politisk handlingsplan» hvert 4. år. - Fastsette avgift for salgs- og skjenkebevillinger Samfunnsutvikling - Forskrifter, vedtekter, reglement, avgifter og betalings satser. -19-

20 - Vedta overordna planer på følgende områder: - Kommuneplan - Reguleringsplaner - Ekspropriasjon - Brannordning - Samarbeidsavtale om felles brannvesen, jfr. Brann- og eksplosjonsvernlovens 9 og 15 og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av Rammeplaner for: Avløp Vannforskyning Renovasjon Veier Bygninger -20-

21 4. DELEGERING TIL ORDFØRER Kommunestyret gir ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og i type saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. kommunelovens og i følgende saker: - Anvisningsmyndighet i de tilfeller rådmannen er inhabil. - Ordfører kan innvilge gaver og oppmerksomheter i forbindelse med jubileer og åremålsdager for inntil kr ,- i hvert enkelt tilfelle. - Midler til kurs/seminarer for folkevalgte fordeles av ordfører, innenfor det vedtatte budsjett. (Formannskapet og hovedutvalgene bestemmer selv hvilke kurs/ seminar de skal delta på). - Ordfører representer Selbu kommune ved generalforsamlinger, årsmøter og lignende der det ikke er oppnevnt spesielle representer som har fått slik møte- og representasjonsrett. -21-

22 5. DELEGERING TIL FORMANNSKAP 5.1. Generell delegering i hht. kommuneloven 8, nr. 3: Formannskapet gis avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, eller hvor avgjørelsesmyndigheten er delegert til annet organ eller rådmannen, herunder: - Foreta erverv, salg eller makeskifte av eiendom for verdi inntil kr ,-. - Selge kommunal eiendom i den hensikt å kjøpe ny i tilsvarende prisklasse. - Inngå leie- og festekontrakter knytta til kommunal eiendom med varighet inntil 10 år. Kommunestyret skal likevel avgjøre saker med overordnet styringsformål: - Overordnet organisering (sektorinndeling) - Planer av overordnet betydning. - Nye tiltak og prosjekter av budsjettmessig og overordnet betydning. - Skattevedtak. - Reglement for godtgjøring til folkevalgte. - Betalingssatser og kommunale gebyrer. - Prinsipielle saker vedr. erverv, salg og disponering av arealer. - Erverv, salg, makeskifte eller bortfeste av rettighet i fast eiendom og disponering av arealer til en verdi av over kr , Hastesaker utvidet myndighet. Med hjemmel i kommuneloven 13gis formannskapet utvidet myndighet til å fatte vedtak i saker hvor kommunestyret eller annet organ har avgjørelsesmyndighet, når vedtak må treffes så raskt at det ikke er tid til å kalle inn kommunestyret eller annet organ. Fattet vedtak forelegges vedkommende organ i dettes neste møte Garantier. Formannskapet gis myndighet til å vedta garantier iht. kommuneloven 51 nr. 3, innen en samlet ramme på kr ,- jfr. kommunaldepartementets «Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier» av nr 144. Øvre grense for ansvar ved enkeltgarantier settes til kr ,-. Innfris en garanti, framlegges sak for kommunestyret, der også spørsmål om eventuell tilleggsbevilgning vurderes. Formannskapet skal når enkeltgarantier innvilges, sørge for at det er disponible midler til innfrielse av garantiene. Vedtak om garantier refereres i k-styret. -22-

23 5.4. Godkjenne avtaler mv. Formannskapet gis myndighet til å godkjenne hovedavtaler, sentrale hoved tariffoppgjør mv. som sendes ut til uravstemning Myndighet til å disponere midler Formannskapet gis myndighet til å disponere post «Tilleggsbevilgning» Lederavtale med rådmannen Formannskapet gis myndighet til å inngå lederavtale med rådmannen. Et utvalg av formannskapet gjennomfører forhandlinger med rådmannen med hjemmel i Hovedtariffavtalens pkt Formannskapet har delegert myndighet til å fatte vedtak etter særlover slik: Begjære påtale for straffbare handlinger Formannskapet gis myndighet til å begjære påtale for straffbare handlinger overfor kommunen, jfr. Straffeloven av 22. mai 1902 nr , 5. ledd. V.d til rådmannen Utbyggingsavtaler Formannskapet gis myndighet til å godkjenne utbyggingsavtaler, Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71, kapittel 17. Formannskapet fastsetter tomtepriser i kommunale boligfelt Kommunaltekniske anlegg og kommunale eiendommer Formannskapet har ansvar og avgjørelsesmyndighet i alle saker innenfor kommunaltekniske anlegg og kommunale eiendommer i den utstrekning det ikke er vedtatt lagt til et annet organ eller rådmannen, eller begrenset av andre vedtak. Formannskapet skal innstille innenfor samme område i de saker som skal til kommunestyret. Formannskapet har ansvar for å påse at planlegging og oppføring av kommunale bygg skjer iht. vedtatte planer og godkjente kostnader. Mandatet gir følgende arbeidsområder: - Behandle byggeprosjekt etter at kommunestyret har godkjent og vedtatt byggeprogrammet. I godkjent og vedtatt byggeprogram inngår romprogram, kostnadsramme og finansieringsplan. - Behandle og godkjenne en organisasjonsplan for prosjektet som bl.a. omfatter prosjekterings- og utbyggingsmodell. Behandle og godkjenne forprosjekt med kostnadsoverslag. - Anta anbud hvor anbudssummen pr. entreprise inkl. avgifter avviker fra det rimeligste. -23-

24 - Tertialvis behandling av statusrapporter med vekt på økonomi og framdrift for de enkelte byggeprosjektene. - Rapportere til kommunestyret dersom det er avvik i forhold til kostander og framdrift. - Fremme sak om tilleggsbevilgning til kommunestyre dersom det enkelte prosjekts kostnad vil overstige kommunestyrets godkjente kostnadsramme. - Behandle sluttregnskap for byggeprosjektene før disse oversendes kommunestyret. -24-

25 5.8. Valgstyret Formannskapet er kommunens valgstyre og er delegert følgende myndighet: - Velge medlemmer og varamedlemmer til stemmestyrene og blant disse leder og nestleder, jfr. valgloven Fastsette tid og sted for valg, jfr. valgloven Fastsette antall stemmekretser. jfr. valgloven

26 6. DELEGERING TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg i henhold til kommunelovens 25 og består av tre medlemmer fra formannskapet og to tillitsvalgte Administrasjonsutvalget behandler og gir tilråding i saker vedrørende overordnede personalpolitiske spørsmål og retningslinjer. Kommunestyret delegerer Administrasjonsutvalget slik myndighet: 6.1. Avgjørelsesmyndighet. Administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet innenfor budsjettets rammer og etter retningslinjer som er fastsatt i lov eller tariffavtale, i medhold av lov eller vedtatt av kommunestyre/formannskap, herunder: - Tvistespørsmål ved tolkning av lokale avtaler angående arbeidstakernes ansettelses- og arbeidsvilkår. - Ansettelses- og arbeidsreglement, permisjonsreglement og andre reglement som berører arbeidstakerne. - Tverrfaglig - tverrsektoriell opplæringsplan 6.2. Uttalerett. Administrasjonsutvalget har uttalerett i følgende saker: - Tilsetting av rådmann. - Organisasjonsplaner som vedtas av overordnet organ. - Arbeidsgiverstrategi. - Effektiviserings- og produktivitetstiltak. - Årsbudsjett og økonomiplan -26-

27 7. DELEGERING TIL KLAGENEMND I henhold til Forvaltningslovens 28 har kommunestyre har opprettet en klagenemnd som er delegert myndighet til å fatte vedtak i alle klagesaker der hvor slik myndighet tilligger kommunen. - Klage på enkeltvedtak fattet etter særlov, og hvor klageorgan er Fylkesmannen, behandles av det organ som har truffet vedtaket (underinstansen). Hvis klagen avvises oversendes klagen uten opphold fylkesmannen - Klage på vedtak fattet etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, behandles henholdsvis i planutvalget og i hovedutvalg for bygdautvikling og drift (underinstans). Hvis klagen avvises oversendes klagen uten opphold til fylkesmannen som klageorgan. For klage på vedtak fattet av formannskapet er kommunestyret klageinstansen. Departementet er klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret. -27-

28 8. DELEGERING TIL RÅDMANN Kommunelovens 23, pkt 3 slår fast at administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. Kommunestyrets delegering rådmannen følgende myndighet: 8.1. Anvisningsmyndighet. Kommunestyret delegerer rådmannen myndighet til å anvise i regnskapet innenfor alle ansvarsområder og funksjoner. (Se også økonomireglementet) Innstillings- og forslagsrett. Rådmannen har myndighet til å innstille i alle saker, med unntak av årsbudsjett (jfr. kommunelovens 45 pkt. 2) og årsregnskap (jfr. 48 pkt. 3.) eller der forslag og innstillingsrett er begrenset av lov. Rådmannen har forslagsrett i møtene i samme utstrekning som innstillingsretten Vedtak i ikke-prinsipielle saker Kommunestyret delegerer rådmannen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. Kommuneloven 23 nr. 4. Herunder nevnes særskilt: Kommunale eiendommer - Utleie av kommunale boliger, lokaler og tomter. - Begjære tvangsfravikelse i kommunale boliger og lokaler når det ikke er betalt leie eller leieavtalen på annen måte er misligholdt Personalsaker - Ansettelser fast og midlertidig og tilsvarende oppsigelser og avskjed. - Opprettelse, omgjøring og inndragning av stillinger innen budsjettets rammer og etter retningslinjer fastsatt i lov eller tariffavtale. - Alle permisjonssaker - Organisasjonsplaner fra og med sektornivå og under. - Avgjørelser etter lov og avtaleverk, samt lokalt vedtatte avtaler Disposisjonsfond lønn - Disponere post 820/1801/1491 «Disposisjonspost lønn» Lønns- og forhandlingsutvalg - Lønnsforhandlinger og lønnsfastsetting med hjemmel i HTA's bestemmelser for alle ansatte i kommunen. - Forhandle avtaler etter HTA og HA som angår flere enn en sektor - Forhandle avtaler som går ut over bestemmelsene i HTA og HA. -28-

29 Representanter til Arbeidsmiljøutvalget (AMU). - Oppnevne representanter fra administrasjonen til å representere arbeidsgivers interesser i Arbeidsmiljøutvalget Andre saker: - Myndighet til å avgjøre søknader om prioritetsvikelse uavhengig av beløp, men under forutsetning av at det er god dekning for kommunens heftelser etter prioritetsvikelsen. - Myndighet til å undertegne avtaler, festekontrakter, gjeldsbrev, garantier og skjøter når lovlig vedtak foreligger Utleie av lokaler - Inngå avtaler med kommersielle arrangører om tiltak i skolerom og idrettsanlegg, kino og forsamlingshus. Der leieforhold ikke reguleres av gjeldende regulativ for slike avtaler, skal det benyttes markedspris Forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegg - Forhånds godkjenne planer for idrettsanlegg hvor det søkes om spillemidler. Forhåndsgodkjenningen skal skje i henhold til retningslinjene fra Kulturdepartementet Søknader om gjeldsordning - Behandle søknader om gjeldsordning Rådmannens myndighet til å fatte vedtak etter særlover Begjære påtale for straffbare handlinger Formannskapet delegerer rådmannen myndighet til å begjære påtale eller fører tilsyn med i hht 81a 2. ledd i Straffeprosessloven Oppvekst Hovedutvalg Oppvekst delegerer rådmannen myndighet etter følgende lover, forskrifter, veiledninger med tilhørende regelverk og retningslinjer i myndighetsområdet til sektor Oppvekst: Opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61: - Framskutt/utsatt skolestart, jfr. 2-1, 3.-ledd. - Helt eller delvis fritak fra opplæringsplikt, jfr. 2-1, 4. ledd. - Permisjon fra den pliktige opplæringen, jfr Enkeltvedtak om skolested, jfr. 8-1, 1. ledd (skolegang ved nærmeste skole), -29-

30 - 2. ledd (skolegang ved annen skole etter søknad) og 3. ledd (flytting av elev) - Enkeltvedtak fysisk og psykisk miljø, jfr. kap. 9A. - Enkeltvedtak om tildeling av ressurser til spesialundervisning, jfr. 5-1 og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Adm. v.d. til sektorsjef Oppvekst Barnehageloven av 17. juni 2005 nr. 64: - foreta opptak i kommunale barnehager, samt legge til rette for en samordnet opptaksprosess med private barnehager, jfr. vedtekter for kommunale barnehager 3 og barnehagelovens være godkjenningsmyndighet for kommunale og private barnehager, jfr føre tilsyn med virksomheten, jfr gi dispensasjon fra utdanningskravet for styreren og barnehagens øvrige personale, jfr. 17 og tildele kommunalt driftstilskudd til private barnehager, Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager av 29. oktober 2010 nr , 4 og 5. Adm. v.d. til sektorsjef Oppvekst Helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg delegerer rådmannen myndighet etter følgende lover, forskrifter, veiledninger med tilhørende regelverk og retningslinjer i myndighetsområdet til sektor helse og sosial: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 (helse- og omsorgstjenesteloven) kap 3, 7, 9, 10 og 11: Behandle søknader og gjøre vedtak iht. oppgaver som er tillagt kommunen etter loven, med unntak av det som i hht samme lov er delegert fra kommunestyret til politisk Nemd i Værnesregionenen. Spesielt nevnes vedtak i forhold til rus, tvang og makt, samt oppgaver tillagt kommunen i forhold til Individuell plan, koordinerende enhet og oppnevnelse av koordinator, jfr. Adm. v.d. til leder for NAV og til tj.l. leder HS Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr Behandle søknader og gjøre vedtak iht. loven, samt andre oppgaver som ligger inn under loven. Med unntak av oppgaver tillagt statelig myndighet. Ad v.d. til leder for NAV Viderefordeling av startlån, etablerings- og tilpasningstilskudd Fatte vedtak om viderefordeling av Startlån, etableringstilskudd og tilpasningstilskudd, jfr. Lov om Husbanken av og Forskrift om startlån fra Husbanken av nr Tildelingen skjer i henhold til de statlige retningslinjer som til enhver tid er gjeldende. -30-

31 Ad v.d. til tjenesteleder Bygg og Eiendom Bruk av tvang og makt Myndighet etter «Lov om kommunale helse- og omsorgstjenesteloven», kap 9. rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ad v.d. til tjenesteledere for hjemmetjenesten 2. Myndighet vedr. bruk av tvang og makt, jfr. «Lov om pasient- og brukerrettigheter» (pasient- og brukerrettighetsloven), kapittel 4 A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Ad. v.d. til tjenesteledere for Hjemmetjenesten 1 og tjenesteledere for BRA-enheten Lov om vern mot tobakkskader av 9. mars 1973 nr Ansvaret for å føre tilsyn/kontroll med at røykeforbudet overholdes på serveringssteder der hvor gjester utsettes for passiv røyking. (Tilsynsmyndighet hvis arbeidstakere utsettes for passiv røyking ligger hos Arbeidstilsynet.) Ad. v.d. til kommuneoverlegen Skjenking av alkohol Myndighet til å fatte vedtak i hht. Alkoholloven av 2. juni 1989 nr. 27 slik: - Avgjøre søknader vedr. kurante endringer i løpet av bevillingsperioden, jfr. kap. 1, 3 og 4. - Avgjøre søknad bevilling for enkelt anledning jfr. 1-6, 2. ledd. - Avgjøre søknader om ambulerende bevilling for skjenking av alkoholholdig drikke gruppe 1, 2 og 3 til sluttet selskap, jfr Avgjøre søknad om skifte av styrer og stedfortreder i bevillingsperioden, jfr Avgjøre søknad om utvidelse av skjenkelokalet for en enkelt anledning, jfr ledd. - Innenfor gitte retningslinjer å avgjøre søknad om utvidelse av skjenketiden for alkoholholdig drikke gruppe 1 og 2 til kl , jfr Fastsette omsetningsgebyr, jfr Ad v.d. til leder SIA Servering. Myndighet til å avgjøre søknader om serveringsbevilling for enkeltarrangement, jfr. Serveringsloven av 13. juni 1997 nr. 55 Ad v.d. til leder SIA Samfunnsutvikling Hovedutvalg for Samfunnsutvikling delegerer rådmannen myndighet etter følgende lover, forskrifter, veiledninger med tilhørende regelverk og retningslinjer i myndighetsområdet til sektor Samfunnsutvikling: -31-

32 Plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr 71 Avgjørelsesmyndighet i bygge- og delingssaker, jfr. kap med tilhørende forskrifter, med unntak av For kapittel 19 gjelder myndigheten i saker der sektormyndigheten ikke har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden eller at det er liten innvirkning på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Rådmannen gis myndighet til å opptre som planmyndighet i all saksforberedelse, men skal legge frem sak til politisk avklaring når dette er nødvendig for å gi entydige råd, jfr. lovens Rådmannen kan i særskilte tilfeller bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut for offentlig ettersyn, jfr. lovens 5-2, 11-14, og Jordlova av 12. mai 1995 nr 2 Avgjøre enkeltsaker og avgi uttalelser etter loven med tilhørende forskrifter. For saker som behandles etter jordlova 9 og 12 og PBL 19 og 20, gjelder myndigheten i saker der sektormyndigheten ikke har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden eller at det er liten innvirkning på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Skogbrukslova av 27. mai 2005 nr Matrikkellova av 17. juni 2005 nr 101 Avgjøre enkeltsaker Veglova av 21. juni 1963 nr 23 Avgjøre enkeltsaker etter lovens kapittel 5, 29-48, samt 56 vedrørende private veger Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Å behandle enkeltsaker etter 4, 5 og Eierseksjonsloven av 23. mai 1997 nr 31 Behandle begjæring om seksjonering etter lovens Forurensingsloven av 13. mars 1981 nr 6 Avgjøre enkeltsaker og avgi uttalelser etter 7, 9, 11, 18, 21-26, 29, 30, 35, 37, 47, a, 58, og 81 med tilhørende forskrifter og retningslinjer Odelslova av 28. juni 1974 nr 58 Avgjøre og gi uttalelse i kurante saker Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr 82 Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter 4, 4a, 5 og 6 med tilhørende forskrifter. -32-

33 Forpaktingslova av 25. juni 1965 nr 1 Avgjøre og gi uttalelse i kurante saker Viltloven av 29. mai 1981 nr 38 Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter lovens 7, 9, 26, 42, 48a, 49 og 49a Brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2002 nr 20 Fatte avgjørelse i alle saker, med unntak av saker av prinsipiell art Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 nr 100 Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter lovens 18, 53, 54, 55 og Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 4 Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter 5 og 7. annet ledd Lakse- og innlandsfiskeloven av 15. mai 1992 nr 47 Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter lovens 12, 15, 23, 30 og Film- og videogramlova av 15. mai 1987 nr 21 Avgjøre søknader om framvisning og omsetning av film og videogram etter lovens 2, ledd Grannelova av 16. juni 1961 nr 15 Opptre på kommunens vegne i saker som angår naboforhold der kommunen er part i saken Forskrift av 10. februar 2012 nr 134, om forvaltning av hjortevilt Avgjøre enkeltsaker, med unntak av lovens 7 og Forskrift av 22. mars 2002 nr 314, om forvaltning av hjortevilt og bever Avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser, med unntak av lovens 4 og Forskrift av 18. mars 2005 nr 242, om forvaltning av rovvilt Forvalte lovens 9a, om godtgjøring ved fellingsforsøk Forskrift av 2. mai 1997 nr 423, om nydyrking Avgjøre kurante enkeltsaker, samt å gi uttalelser. -33-

34 Forskrift av 22. oktober 2007 nr 1212, om hundehold, Selbu kommune Forskrift av 1. juni 2004 nr 931, om begrensing av forurensing Rådmannen gis myndighet til å avgjøre enkeltsaker og gi uttalelser etter lovens kapittel 12, 13, 15a og Garantier Avgjøre søknader om tilskudd og underskudds garantier på kultursektoren innenfor de rammer som kommunestyret til en hver tid fastsetter Friluftsområder Opprette og forlenge avtaler for drift av aktuelle friluftsområder og installasjoner i disse områdene Utleie av haller og idrettsanlegg Tildele brukstid i idrettshaller, svømmehaller og idrettsbaner i kommunens eie Torghandel Forvalte vedtekter for dette, jfr. sak KS 47/91 Torghandel- vedtekter Avkjørsel og akseltrykk Avgjøre saker hva angår avkjørselstillatelse og akseltrykksrestriksjoner på kommunale veger Gravferdsloven av , nr. 32. Fatte vedtak etter 9 5. ledd Støtte til trossamfunn. Fordele støtte til trossamfunn, herunder påse at tilskotta går til religiøse føre mål, og sørge for at det leveres regnskap, jfr. 19,19a, og 20 i Lov om trudomssamfunn av 13. juni 1969 nr Støtte til livssynssamfunn Fordele støtte til livssynssamfunn, herunder påse at tilskotta går til rett formål, og sørge for at det leveres regnskap jfr. 3 og 4 i Lov om tilskudd til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr Andre områder på sektor bygdautvikling Andre lover, forskrifter og retningslinjer som kommunen er pålagt å følge opp, delegeres videre til rådmannen så langt annet ikke er beskrevet i den enkelte lov, forskrift eller retningslinjer. Prioritering av søknader om støtte fra ikke- kommunale tilskuddsordninger delegeres til rådmannen, så langt annet ikke er bestemt i den enkelte ordning. Uttalelser til søknader om offentlige støtteordninger til landbruket delegeres til rådmannen. -34-

35 Forutsatt at laveste anbyder i ordinær anbudskonkurranse blir valgt, delegeres rådmannen myndighet til å anta anbud og inngå kontrakter for arbeid og leveranser innenfor sektorens ansvarsområde. Dette gjelder for prosjekter med en kostnadsramme på inntil kr ,-. Det forutsettes at rammer er vedtatt i årsbudsjett og godkjent finansieringsplan Diverse Anvisningsrett Kommunestyret delegerer rådmannen anvisningsmyndighet for Selbu kommunes driftsbudsjett og investeringsbudsjett Fordeling av partistøtte Kommunestyret delegerer rådmannen fullmakt til å fordele kommunal partistøtte etter gjeldende retningslinjer og beregningsregler Forvaltningen av næringsfondets midler: Kommunestyret delegerer rådmannen avgjørelsesmyndighet i saker inntil kr , Oppnevne utvalg. Kommunestyret delegerer rådmannen myndighet til å oppnevne et utvalg av faste møtefullmektiger til forliksrådet jfr. Lov om domstolene (domstolloven) av 13.august 1915 nr. 5 27, jfr. Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) av nr Beredskap Som leder i kommunens kriseledelse delegerer kommunestyret rådmannen myndighet til å disponere inntil kr ,- til nødvendig hjelp til kriserammede og til sikringstiltak for å verne liv, verdier m.m. Se pkt. 5 i beredskapsplan for Selbu kommune Det faste utvalg for plansaker Med hjemmel i kommunelovens 23, delegeres rådmannen myndighet til å fatte avgjørelser i alle kurante saker Intern delegering Rådmannen delegere sin myndighet videre til andre innen sin administrasjon, det vises i denne sammenheng til eget administrativt delegeringsreglement vedtatt av rådmannen. -35-

36 9. DELEGERING TIL KEMNEREN 9.1. Generelt Fra ble det etablert felles Skatteoppkreverkontor for kommunene Malvik, Stjørdal, Tydal og Selbu. Fra 2012 ble også Frosta med i ordningen. Kontoret er plassert i Malvik kommune, og det er Malvik kommune som er arbeidsgiver Delegering til Skatteoppkreveren Lederen av skatteoppkreveren i Værnesregionen delegeres myndighet til å utøve den myndighet og de plikter som skattebetalingsloven og skatteoppkreverinstruksen legger til den kommunale skatteoppkrever for kommunene i samarbeidet 9.3. Styret Regionrådet i Værnesregionen (RR) sine representanter for medlemskommunene er styre for skatteoppkreveren Administrativ delegering innen skatteoppkreverenheten. Leder avgjør selv videre delegasjon til andre medarbeidere. Delegering av myndighet etter skattebetalingsloven kan gjøres, så langt lov, forskrift eller instruks tillater det Kommunalt tilsyn og kontroll med virksomheten Virksomhetsplan og halvårlig rapport om skatteoppkreverens mål og oppnådde resultater fremlegges for det enkelte kommunes kontrollutvalg til orientering. Leder for skatteoppkrever møter opp ved behov for å besvare spørsmål og orientere om virksomheten. Skatteoppkrever rapporterer til rådmannen i vertskommunen som rapporterer videre til styret pr. tertial på virksomheten i perioden samt økonomi. Verken skattebetalingsloven eller kommuneloven er til hinder for at flere kommuner har felles skatteoppkrever. -36-

37 10. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Delegering til politisk nemd, jfr. Kommuneloven kap. 5 A, Kommunestyret fattet i sak 30/11 vedtak om politisk nemd som styringsform for tjenester som legges til Værnesregionen. Kommunestyret velger representanter til nemd for fire år, tilsvarende kommunevalgperioden. Navn på person som er valg er tatt ut fra vedtaket som refereres her, det henvises til protokollen. Det vises til Sluttrapport framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen som beskriver intensjon, omfang og organisering av samarbeidet. I hht Kommunelovens 28-1c pkt 3 delegerer Kommunestyret i Selbu myndighet til folkevalgt nemd på følgende områder: Barnevern Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 7/12 følgende myndighet til folkevalgt nemnda i Værnesregionen slik: A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen barneverntjeneste datert 13.januar 2012 godkjennes og legges til grunn for videreføring av samarbeidet. B. Selbu Kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnden: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i lov om barneverntjenester, hjemlet i lov om barneverntjenester 2-1 fjerde ledd. 2. Myndighet til å utføre daglig løpende arbeid hjemlet i lov om barneverntjenester 2-1 kommunenes oppgaver herunder: a) Gi råd og veiledning b) Treffe vedtak i henhold til lov om barneverntjenester, eventuelt å innstille til vedtak jfr. tredje ledd. c) Forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) Iverksette og følge opp tiltak. 3. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker jfr. Lov om barneverntjenester kapittel Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen hjemlet i lov om barneverntjenester 2-3b. 5. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 6. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 6 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. C. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Forvaltningskontor Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 3/12 følgende myndighet til folkevalgt nemnd i Værnesregionen: A. Selbu Kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles forvaltningskontor fra 1.mai 2012 som beskrevet i dette saksfremlegget. -37-

38 B. Vedlagte samarbeidsavtale datert 17.januar godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. C. Selbu kommune delegerer følgende myndighet til den politiske nemnden: 1. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 5: a) Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 6: a)helsetjenester i hjemmet b)personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. c)plass i institusjon, herunder sykehjem og d)avlastningstiltak 3. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6 omsorgslønn 4. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 Boliger til vanskeligstilte. 5. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 6. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester og bokstav a, b, c og d. 7. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatt hjelp fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til Kommune- administrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 11. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 11 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. D. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. E. Kommunestyret i Selbu kommune oppnevner følgende representant til klagenemnden: Som representant velges.., som vararepresentant velges.. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Legevakt Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 40/12 følgende myndighet til folkevalgt nemnd i Værnesregionen slik: A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen legevakt datert 6.februar 2012 godkjennes og legges til grunn for videreføring av samarbeidet. -38-

39 B Selbu kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemnden: 1. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ledd gjennom å sørge for at personer som oppholder seg i regionen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. 2. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 3 gjennom å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 3. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt 4 Utredning, diagnostisering og behandling 4. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. 5. Myndighet til å tildele tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 3. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 6. Myndighet til å kreve vederlag av pasient for mottatt hjelp fra den interkommunale legevakten hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor tjenesten er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1.1, 3-2.pkt 3,3-2.pkt 4 og og 3 ledd og Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. C. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. D. Fra Selbu kommune oppnevnes som representant og. som vararepresentant til klagenemnden. E. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Distrikts medisinsk senter (DMS) Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 75/12 følgende myndighet til folkevalgt nemnd i Værnesregionen slik: A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS datert 23.april 2012 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet. B. Selbu Kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgs-tjenester 3-2, punkt 6: a) Plass i institusjon, herunder sykehjem og b) Avlastningstiltak -39-

40 3. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgs-tjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. 4. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 5. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og bokstav a og b. 6. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommune-administrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 10. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og års- melding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt10 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandleklager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. C. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. D. Fra Selbu kommune oppnevnes.. til klagenemnden. E. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Presisering av pkt. 9 Rapportering i avtalen mellom Værnesregionen DMS og Tydal kommune, Selbu kommune, Meråker kommune og Stjørdal kommune. Rapportens innhold: Antall henvisninger, pasientens kommunetilhørighet, hvem har lagt inn pasienten, liggetid, utskrevet til Frisklivssentral Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 98/12 følgende myndighet til folkevalgt nemnd i Værnesregionen slik: A. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om Interkommunal Frisklivssentral som beskrevet i dette saksfremlegget. B. Vedlagte prosjektrapport fra desember 2011 og samarbeidsavtale (vertsavtale) datert 24. september 2012 godkjennes og legges til grunn for gjennomføringen av samarbeidet. C. Selbu kommune delegerer følgende myndighet til den politiske nemnden: 1. Myndighet til å iverksette forebyggende tiltak hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2.punkt 1. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3.og Lov om folkehelsearbeid Myndighet til å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5. Oversikten skal blant annet baseres på: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene jfr. lov om kommunale- helse -og omsorgstjenester

41 c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. 3. Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunenes folkehelse- utfordringer hjemlet i lov om folkehelsearbeid 5 4. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning. 5. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for mottatt tiltak fra kommunal helse- og omsorgstjenesten og opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til Kommune- administrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helse-tilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 9. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt. 9 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. D. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. E. Fra Selbu kommune oppnevnes. til klagenemnden. F. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen Pedagogisk psykologisk tjeneste Kommunestyret i Selbu delegerer i sak 62/14 ( ) følgende myndighet til folkevalgt nemnd i Værnesregionen slik: Selbu kommune inngår avtale for interkommunalt samarbeid om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Værnesregionen. Selbu kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den felles politiske nemden: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa» (Opplæringsloven). Opplæringsloven 5-6, peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: «PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det». 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemda selv initierer eller som legges fram av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i -41-

42 vertskommunen. Dette inkluderer myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommune. PPT jobber ut fra framtidens krav og i tråd med Stortingsmelding nr. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Oppstart Det skal være et tett fagsamarbeid mellom Værnesregionen barneverntjeneste og PP-tjenesten i Værnesregionen. Disse tjenestene bør derfor være samlokalisert. Rapportering skjer i henhold til bestemmelsene i samarbeidsavtalen. Ordningen evalueres etter et år NAV Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet om felles NAV tjenesteområde fra 1. januar 2016 som beskrevet i dette saksfremlegget. b) Vedlagte samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid datert 1. februar 2015 godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av samarbeidet. c) Selbu kommune delegerer følgende myndighet til rådmannen i vertskommunen: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og de oppgaver som kommunene er gitt i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen, hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen kapittel Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 17 Opplysning, råd og veiledning. 3. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 18 stønad til livsopphold. 4. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 19 stønad i særlige tilfeller. 5. Myndighet til å treffe beslutninger om bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 20 bruk av vilkår. 6. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15 Boliger til vanskeligstilte og 27 Midlertidig botilbud. 7. Myndighet til å treffe beslutninger om tilbakebetaling av økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger. 8. Myndighet til å treffe beslutninger om inndrivelse av utbetalte økonomiske ytelser hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger og 24 inndrivelse av lån og andre former for dekning. 9. Myndighet til å treffe beslutninger om og utarbeidelse av individuell plan for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 28 rett til individuell plan. 10. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15 18, 19 20, 23 og

43 11. Myndighet til å treffe beslutninger om tildeling av kommunale tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 29 kvalifiseringsprogram, 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold, 31 Iverksetting av programmet og 32 programmets varighet 12. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen. 13. Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til fylkesmannen. 14. Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering. 15. Myndighet til å utarbeide virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding. Stjørdal kommune er vertskommunen. d) Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. -43-

44 11. HOVEDUTVALGENS OPPGAVE Delegering til hovedutvalgene etter kommunelovens 10. nr. 2. Selbu K-styre oppretter hovedutvalg for virksomhetene: - Oppvekst - Helsevern- og sosial omsorg - Samfunnsutvikling Med hjemmel i Kommunelovens 10 delegerer kommunestyret myndighet til hovedutvalgene å fatte avgjørelser i alle saker som det etter samme lov er adgang til å delegere til utvalgene og som ikke er delegert til formannskapet, rådmannen eller andre. Denne myndigheten gjelder likevel ikke: - Å avgjøre saker og fastsette regler/retningslinjer som kan få innvirkning på flere sektorer i kommunen og som krever samordnet behandling. - Saker som i følge delegeringsreglementets pkt. 4 skal avgjøres av kommunestyret Myndighet i generelle saker. Hovedutvalgene gis myndighet til: - Vedta kortsiktige planer for deler av utvalgets ansvarsområder som ikke berører andre utvalg. Planene må ligge innenfor årsbudsjett og retningslinjer som kommunestyret har fastsatt, og kan ikke medføre økonomiske uttellinger utover gjeldende årsbudsjett. - Avgi uttalelser i tilknytning til lover, lovendringer, sentrale planer og andre politiske utredninger som kun berører utvalgets ansvarsområde og som ikke er av vesentlig prinsipiell eller økonomisk betydning. -44-

45 12. DELEGERING TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST Kommunestyret delegerer til Hovedutvalg for oppvekst myndighet til å ivareta kommunens oppgaver og interesser i forhold til særlover som følger, med unntak av myndighet lagt til annet organ: - Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61, med unntak av: om skolekretser om organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste - Lov om private skoler med rett til statstilskott (privatskolelova) av 4. juli 2003 nr Lov om folkebibliotek av 20.desember 1985 På disse områdene er hovedutvalget ansvarlig for å behandle saker som administrasjonen fremmer, og også selv ta initiativ til saker som skal utredes. Hovedutvalget fører kontroll med at vedtak innenfor utvalgets arbeidsområde blir gjennomført. Hovedutvalget skal ha hovedansvar for kommunens lov forvaltning innenfor ansvarsområde. Hovedutvalget skal ha myndighet i alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag eller utfører kontroll eller gir pålegg. Hovedutvalget behandler årsbudsjett, økonomiplan og årsmelding for sitt ansvarsområde og innstiller til f-skapet. -45-

46 13. DELEGERING TIL HOVEDUTVALG FOR HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG Kommunestyret delegerer til Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg myndighet til å ivareta kommunens oppgaver og interesser i forhold til særlover som følger, med unntak av myndighet lagt til annet organ: - Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av V.d. til rådmannen og til politisk nemd i Værnesregionen, se pkt 9 i delegeringsreglementet. - Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av V.d. til kommuneoverlegen, jfr. 9, 2. ledd. - Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr Lov om sosiale tjenester av 13. des nr Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr Lov om vern mot tobakkskader av 9. mars 1973 nr V.d. til rådmannen å føre tilsyn/kontroll med at røykeforbudet overholdes på serveringssteder der hvor gjester utsettes for passiv røyking. Tilsynsmyndighet når det gjelder arbeidstakeres arbeidsmiljø ligger til Arbeidstilsynet. - Lov om overnatting og serveringssteder av 2. juni Kontroll med salg og skjenking. 1-9 i Lov om omsetning av alkoholholdig drikke m.m. av 2. juni 1989 med Endringslov av 17. desember 2004: 1-7 Tildeling av salgs- og skjenkebevilling 1-8 Inndragning av bevilling 3-7 Tidsinnskrenkning for salg drikke av alkoholholdig 4-4 Tidsinnskrenkning for skjenking av alkoholholdige drikker V.d. til rådmann å fatte vedtak i forhold til enkeltarrangement mv. NB! Kommunestyret styrer gjennom å vedta «Ruspolitisk handlingsplan» innen 31. desember året etter nytt Kommunestyre er valgt. - Lov om strålevern og bruk av stråling [strålevernloven] av , 18. I forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 54 - delegeres kommunene myndighet til å føre tilsyn med og oppfølging av vedtak fattet med hjemmel i forskrift. - Lov om Husbanken av og Forskrift om startlån fra Husbanken av nr

47 Deler av lov oppfølging er v.d. til rådmannen, se delegeringsreglementets pkt. 7. På disse områdene er hovedutvalget ansvarlig for å behandle saker som administrasjonen fremmer, og også selv ta initiativ til saker som skal utredes. Hovedutvalget fører kontroll med at vedtak innenfor utvalgets arbeidsområde blir gjennomført. Hovedutvalget skal ha hovedansvar for kommunens lov forvaltning innenfor ansvarsområde. Hovedutvalget skal ha myndighet i alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag eller utfører kontroll eller gir pålegg. Hovedutvalget behandler årsbudsjett, økonomiplan og årsmelding for sitt ansvarsområde og innstiller overfor f-skapet. -47-

48 14. HOVEDUTVALG FOR SAMFUNNSUTVIKLING Kommunestyret delegerer til Hovedutvalg Samfunnsutvikling å ivareta kommunens oppgaver og interesser i forhold til særlover som følger, med unntak av myndighet lagt til annet organ: - Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. av Odelsloven av 28. juni Lov om jord (jordlova) av Skogbruksloven av Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av Forpaktningsloven av Lov om friluftsliv av Vannressursloven av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av Lov om viltet av Lov om laksefiske og innlandsfiske av m. av Lov om dyrevelferd av Lov om kulturminner av Lov om film og videogram av Lov om nærkringkasting av Forurensingsloven av Vegloven av Vegtrafikkloven av Lov om stedsnavn av Lov om tilskott til livssynssamfunn av Lov om matrikkelføring (matrikkellova) av 17.juni 2005 nr Gravferdsloven av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av Grannelova Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) av Lov om eierseksjonering (eierseksjonsloven) av V.d. til rådmannen På disse områdene er hovedutvalget ansvarlig for å behandle saker som administrasjonen fremmer, og også selv ta initiativ til saker som skal utredes. Hovedutvalget fører kontroll med at vedtak innenfor utvalgets arbeidsområde blir gjennomført. Hovedutvalget skal ha hovedansvar for kommunens lov forvaltning innenfor ansvarsområde. -48-

49 Hovedutvalget skal ha myndighet i alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag eller utfører kontroll eller gir pålegg. Hovedutvalget behandler årsbudsjett, økonomiplan og årsmelding for sitt ansvarsområde og innstiller til f-skapet Næringsfondet Hovedutvalget er styre for kommunens næringsfond og forvalter fondet etter vedtektene og kommunens årsbudsjett og økonomiplan Næring - Leie ut kommunale næringsbygg. - Hvis utleien føre til et økonomisk tap som ikke kan dekkes av næringsfondet (tilskuddsmidler), skal saken legges frem for formannskapet Kultur - Fordele kulturmidler til de enkelte grupper - Prioritere søknader fra lag og organisasjoner om spillemidler. - Godkjenning av kommunal egenandel (10% av godkjent byggebudsjett) behandles administrativt under kr ,-, i HUBU dersom egenandelen er kr ,- og i kommunestyret når egenandelen er over kr , Landbruk - Vedta plan for jord- og skogsveger - Uttalelser om offentligstøtteordninger til landbruket - Behandle konsesjonssaker - Avgi uttalelse på kommunens vegne i alle konsesjonssaker som kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet i. - Avgi uttalelse på kommunens vegne i alle odelslovsaker som kommunen ikke har avgjørelsesmyndighet i Teknisk drift - Vegstyre myndighet for kommunale veger (hjemmel i Vegloven) - Kommunal skiltmyndighet (hjemmel i Vegtrafikkloven) -49-

50 14.6. Brannvesenet - Kommunestyret er ansvarlig for etablering og drift av brannvesenet, jfr. Brann- og eksplosjonsvernlovens 9. Av dette følger at kommunestyret plikter å stille til rådighet midler til opprettelse og drift, herunder også midler til nødvendig opplæring for personell. - Kommunestyret delegerer brannsjefen myndighet til å ivareta kommunens ansvar og oppgaver i henhold til «Brann- og eksplosjonsvernloven», jfr. «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» I tillegg er Brannsjefen gjennom lov gitt direkte fullmakter, jfr. 12, pkt. a e i Brann- og eksplosjonsvernloven Stadnamnskommite - HUBU avgir kommunens uttalelse på skrivemåten av navn på stedsnavn og veger der avgjørelsen skal tas av organ utenfor kommunen. - Stadnamnkomiteen innstiller til HUSU som fatter endelig vedtak i navnesaker. -50-

51 14.8. FULLMAKTER TIL LEDER AV BRANNVESENET. Leder av brannvesenet har sine fullmakter direkte forankret i «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)», hvor det bl.a. står Leder av brannvesenet a) har ledelsen av brannbekjempelsen b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet d) kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av 5 fjerde ledd, e) kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet. Det er viktig å understreke at kommunen et ansvar for å etablere et brannvesen og stille driftsmidler til rådighet. I dette ligger og ansvar for midler til nødvendig kompetanse, jfr. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av

52 15. DELEGERING TIL KOMMUNEOVERLEGEN Kommunestyret delegerer til kommuneoverlegen slik myndighet: Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29 (folkehelseloven) kap. 3, 9, 2. ledd. Myndighet og gjøremål innen området miljørettet helsevern delegeres til Kommuneoverlegen så langt loven tillater. Dette gjelder myndighet til å fatte vedtak i kurante enkeltsaker i tråd med sentrale forskrifter og veiledere Smittevernloven av 5. august 1994 nr. 55: Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges etter Lov om vern mot smittsomme sykdommer [smittevernloven] av , jfr. 7-1 og 7-2. Kommuneoverlegen bemyndiges til å utpeke sin stedfortreder -52-

53 16. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Plan- og bygningsloven er endret slik at kommunene ikke lenger er pliktig til å ha eget planutvalg. Selbu kommunestyre velger imidlertid, med hjemmel i kommunelovens 10, jfr. 3-3 ha «Det faste utvalg for plansaker» (planutvalg). Utvalget består av 7 medlemmer og består av formannskapets medlemmer. «Det faste utvalg for plansaker» behandler saker etter «Lov om planlegging og byggesaksbehandling» (plan- og bygningsloven) av Kommunestyret delegerer slik myndighet til planutvalget: - Fatte vedtak etter Plan- og bygningslovens 12-12, andre snitt som lyder: «Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner i samsvar med kommunelovens regler når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret». - Fatte vedtak etter Plan- og bygningslovens 12-14, andre avsnitt som lyder: «Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen». V.d. til rådmannen - Fatte vedtak etter «Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» av Fatte vedtak etter Plan- og bygningsloven av

54 17. ANDRE UTVALG Kontrollutvalget Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå løpende tilsyn med den kommunale forvaltning på sine vegne, jfr. Kommunelovens 77, punktene 4, 5, 6 og Sakkyndig nemnd for taksering - Lov om eiendomsskatt til kommunene av 6. juni 1929 er hjemmel for utskriving av eiendomsskatt. Kommunene bestemmer om eiendomsskatt skal skrives ut ( 2) - Til å foreta taksering av alle eiendomsskattepliktige eiendommer i kommunen, med unntak av kraftanlegg, oppnevner kommunestyret en sakkyndig nemnd som fastsetter taksten på grunnlag av forslag fra engasjerte besiktigelsesmenn, jfr. Eiendomsskatteloven 8A-2 og A Sakkyndig klagenemd Kommunestyret oppnevner en felles klagenemnd til å behandle klager over sakkyndig nemnds takstvedtak og klage over eiendomsskattekontorets utskrivingsvedtak, jfr. Eiendomsskatteloven 19 og

55 Selbu kommune Arkivkode: A20 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 17/ Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Rådmannens innstilling Tilstandsrapporten for grunnskolene i Selbu kommune skoleåret 2016 tas til orientering. -55-

56 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorganene i kommunene har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen på en god måte. Rapporten som er vedlagt omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Innholdet i rapporten er hentet fra rapporteringer som er gjort i grunnskolenes informasjonssystem GSI, resultater fra elevundersøkelsen, resultatene fra nasjonale prøver gjennomført i lesing, regning og engelsk og grunnskolepoeng. Vurdering Grunnskolene i Selbu gjør mye godt arbeid i fht læring i fag og i grunnleggende ferdigheter. Det samme gjelder læringsmiljøet. På den annen side viser resultatene at vi har et utviklingspotensial. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skolene i Selbu skal arbeide systematisk med å bedre læringsmiljøet og forebygge mobbing. Det er viktig å forankre de lokale målene i kommunestyret. Tilstandsrapporten legges derfor frem i kommunestyret med en påfølgende temadebatt den

57 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I SELBU

58 Innhold Om tilstandsrapporten... 3 Elever og personale... 4 Læringsmiljø... 6 Støtte fra lærer... 7 Vurdering for læring... 7 Læringskultur...10 Mestring...10 Elevdemokrati og medvirkning...13 Mobbing på skolen...14 Læringsresultat...16 Gjennomføring...21 Digitale ferdigheter / IKT i undervisningen...21 Sammendrag

59 Om tilstandsrapporten Opplæringsloven sier at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner, særlig kommunestyret, har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Hensikten med rapporten er å gi et godt og ærlig innblikk i hvordan tilstanden i skolene i Selbu kommune er. Vi ønsker å gi opplysninger om faktatall og målbare læringsresultater, men mye av det som skjer i skolene er vanskelig å måle. Vi ønsker derfor å gi leseren av rapporten et innblikk i hverdagen til skolene ved å ta med noen praksisfortellinger og bilder som illustrerer skolens liv. Selbu den Geir Håvard Mebust Sektorsjef oppvekst 3-59-

60 Elever og personale Lokale mål Opprettholde dagens lærertetthet, og at all undervisning skal utføres av lærere med godkjent kompetanse i sine fag. Oppfylle Stortingets intensjon med satsningen «Tidlig innsats». Tabellen viser antall elever og lærerårsverk som er registrert ved grunnskolene i Selbu per 1. oktober i Lærertetthet forteller hvor mange elever hver lærer i gjennomsnitt underviser samtidig. Lærerressursene ved skolene styres ut i fra gjeldende budsjett. Fordeling mellom skolene foretas etter en fordelingsmodell som er under utprøving. Fordelingsmodellen har blant annet utjevnet en betydelig forskjell mellom ressursene på de to minste skolene. Målet med fordelingsmodellen er å skape gode og forsvarlige pedagogiske grupper som gir et godt læringsfellesskap, og en rettferdig fordeling mellom skolene. Elevtall og lærerårsverk Selbu kommune Samlet elevtall Selbu ungdomsskole - elevtall Bell skole - elevtall Selbustrand skole - elevtall Øverbygda skole - elevtall Selbu kommune skoleeier - Årsverk for lærere 49,4 51,2 51,2 54,0 49,9 Selbu ungdomsskole - Årsverk for lærere 15,9 17,2 17,0 20,0 17,2 Bell skole - Årsverk for lærere 18,4 18,5 18,8 19,7 18,2 Selbustrand skole - Årsverk for lærere Øverbygda skole - Årsverk for lærere 8,4 8,3 8,0 7,4 7,4 6,8 7,1 7,4 6,9 7,1 Lærertetthet Selbu kommune skoleeier trinn, Selbu ungdomsskole Selbu kommune skoleeier trinn, Alle barneskolene Selbu kommune skoleeier - Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 15,0 13,7 13,4 13,1 14,2 11,5 11,0 11,4 11,1 11,6 98,2 98,3 100,0 98,7 97,

61 Elevtall I tillegg til elevene i tabellen over, har vi 13 grunnskoleelever fra Draksten som Selbu kommune kjøper skoleplasser for i Trondheim kommune. Elevtallet i Selbu har vært stabilt over flere år. Fordelingen mellom de fire skolene det samme. Når det gjelder prognosene framover, ser det ut til å bli en nedgang i elevtall. Det merkes i barnehagene, som samlet har hatt en nedgang fra 2010 til 2016 på til sammen 33 barn, dvs 18,5 %. Mottak av flyktninger vil motvirke denne trenden noe. Fra og med høsten 2016 vil det være 4 barn i grunnskolen og 7 barn under skolepliktig alder i Selbu med flyktningebakgrunn. Lærertetthet Samlet antall lærerårsverk har også vært ganske stabilt, men med en markant nedgang fra 2015 til 2016 på 7,5 %. Grunnskolen er i de senere årene tilført mange nye oppgaver, uten at det har blitt tilført ekstra økonomiske eller menneskelige ressurser. I praksis vil det si en nedskjæring i ressurser. De siste årene er følgende nye oppgaver lagt inn i skolen: 2009: 2t/uke fysisk aktivitet innført på mellomtrinnet 2010: 8t/uke obligatorisk tilbud om leksehjelp 2010 En ekstra time/uke i barneskolen 2012 valgfag i ungdomsskolen gradvis innført 2 timer/uka 2016 ekstra time/uke naturfag på mellomtrinnet. Det er klart at denne økningen i oppgaver sammen med nedgang i antall årsverk har ført til mindre lærertetthet i de andre timene. Tidlig innsats Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for en elev med én gang det er behov for det, når som helst i skoleløpet. Det er viktig å prioritere forebygging. Prinsippet om tidlig innsats er konkretisert i opplæringsloven. Her har skolene en lovfestet plikt til å tilrettelegge i form av tidlig innsats for elever på årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever som har svake ferdigheter i lesing eller regning. Formålet er å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning på tvers av fag. ( ) Med denne satsninga kommer det øremerkede midler til kommunene. Formålet med midlene er i følge Udir: å sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på trinn. Midlene er derfor øremerket lærerstillinger til undervisning. For skoleåret mottok 100 kommuner tilskudd fra ordningen. Fra høsten 2016 mottar alle kommunene tilskudd. I 2016 utbetales midler både til varig styrking og midlertidige tiltak. Midlene til varig styrking blir finansiert videre våren 2017, i skoleåret og senere skoleår, dvs. så lenge Stortinget ønsker at tiltaket skal eksistere. ( ) Selbu kommune har mottatt kr ,- for 2016 og vil få kr ,- til varig styrking. Det er viktig for skolene i Selbu at disse øremerkede midlene blir et reelt tilskudd i tillegg til den ordinære økonomiske ramma. Hvis ikke har vi liten eller ingen mulighet til å oppfylle Stortingets intensjoner med satsningen. Tilskuddet må derfor ikke «spises opp» av nedskjæringer i ramma. Det er også en utfordring å sette inn midlertidige tiltak, da kommunestyret har bestemt at kommunen ikke skal benytte seg av muligheten til midlertidige ansettelser. Hvis vi ikke kan det, mister vi midlene til midlertidige tiltak

62 Kompetanse: Når det gjelder kompetansen blant lærerne i Selbu, så har den vært god, og andelen lærere med godkjent utdanning har vært nærmest 100% over mange år. Enkelte fagområder har vært mer sårbare enn andre, for eksempel engelsk og musikk. I løpet av siste året har det blitt innført høyere kompetansekrav til lærere i både barne- og ungdomsskolen. Dette gjør det mer krevende å dekke kompetansebehovet, spesielt på små enheter. Det er derfor økende behov for etterog videreutdanning blant lærere i Selbu. Kunnskapsdepartementet legger til rette for slik etterutdanning gjennom sin ordning «Kompetanse for kvalitet, Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025». Denne strategien innebærer at lærere og skoleledere kan ta etter- og videreutdanning finansiert gjennom en stipendeller vikarordning. Finansieringen er god, men likevel ikke fullfinansiert, og koster derfor kommunene litt. Det bør legges til rette for at flest mulig i Selbu får muligheten til å gjennomføre en slik kompetanseheving ut i fra skolenes behov. En stadig større andel med elever med utenlandsk opprinnelse med behov for ekstra språkopplæring krever også kompetanseheving blant ledere og lærere. Også lederne i skolen omfattes av denne ordningen, og skoleåret er det to skoleledere i Selbu som tar rektorskolen gjennom denne ordningen. I tillegg deltar skolelederne på kommunens eget lederutviklingsprogram i samarbeid med Senter for Ledelse. Som en forlengelse av dette har oppvekst inngått en avtale med BI og Anne Berit Emstad om deltakelse i et skoleledeutviklingsprogram med fokus på samtaleteknikk opp i mot ansatte. Forsking de senere årene legger vekt på at utvikling og skolering av skoleledere har stor betydning for elevenes læringsresultater, og dette må vi ta hensyn til i kompetanseplanene våre. Tiltak Det utarbeides en ny kompetanseplan for ansatte i grunnskolen i Selbu basert på en kartlegging av dagens ansatte. Det må legges til rette for at lærere som ønsker videreutdanning innen fag som skolene har behov for, får tatt denne. Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Andel elever som har opplevd mobbing: Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent

63 Støtte fra lærer Lokale mål I Selbu skal alle skolene ha fokus på gode relasjoner mellom lærer og elev og god klasseledelse. Resultatet er forbedret de siste årene. Det er i løpet av de siste årene foretatt kompetanseheving blant alle lærerne i Selbu innen dette feltet. De forbedrete resultatene har forhåpentligvis sammenheng med dette. Utfordringen videre er å sørge for å opprettholde denne kunnskapen, samt sikre at nye ansatte har eller får den samme kompetansen. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Selbu kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 7.trinn Støtte fra lærerne Nasjonalt - Støtte fra lærerne 7.trinn Selbu kommune skoleeier - Støtte fra lærerne 10.trinn Nasjonalt - Støtte fra lærerne 10.trinn Vurdering for læring Lokale mål Videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål blant alle lærere i kommunen Skape en mer ensrettet vurderingspraksis på tvers av skoler og skoleslag som også kan være med å sikre en god overgang barneskoleungdomsskole, og også overgangen til videregående skole. Etablere lærende nettverk som kan brukes også i andre utviklingsarbeid. Videreutvikle en vurderingskultur som kan bidra til større tilpasset opplæring Tiltak Opplæring i klasseledelse og relasjonsarbeid skal være et kontinuerlig arbeid. 4,5 4,0 3,5 3,0 Vurdering for læring sammenlignet nasjonalt 7.trinn Selbu kommune skoleeier - Vurdering for læring Nasjonalt - Vurdering for læring 7-63-

64 Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er en klar fremgang. Spesielt gjelder dette 10.trinn som er over landsgjennomsnittet. 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 Alle skolene i Selbu er med i Utdanningsdirektoratets nasjonale satsning «Vurdering for læring». Satsingen bygger på forskning og erfaringer fra flere land og på erfaringer fra prosjektet Bedre vurderingspraksis ( ). Norske og internasjonale studier viser at vurderingspraksisen har stor betydning for elevenes læring. Vurdering i denne sammenhengen handler om mye mer enn det en tidligere tradisjonelt har forbundet med vurdering i skolen. Det handler ikke om vurdering AV læring, men vurdering FOR læring. Vurderingen skal med andre ord ikke bare vurdere den læringa som har skjedd, men skal føre til enda mer læring i etterkant. Det handler om å gi framoverrettet vurdering underveis i læringsprosessene, noe som forutsetter en annen måte å tenke på når det gjelder både organisering av undervisninga og selve innholdet i den. Satsingen nasjonalt har oppnådd gode resultater. Forskningsrapporter, kartlegginger og tilbakemeldinger fra deltakere viser blant annet at: Vurdering for læring sammenlignet nasjonalt 10 trinn Selbu kommune skoleeier - Vurdering for læring Nasjonalt - Vurdering for læring Det systematiske arbeidet med elevog lærlingevurdering fører til bedre forståelse for læreplaner og kompetansemål. Flere skoleeiere og skoler har utviklet en felles vurderingskultur, slik at vurdering ikke lenger er et individuelt ansvar for den enkelte lærer. Det er større pådriv i arbeidet med å utvikle en god vurderingspraksis og lokalt arbeid med læreplaner blant deltakere i satsingen enn hos de som ikke har deltatt. Elevene har bedre kjennskap til mål og vurderingskriterier enn tidligere. Skolene i Selbu har nå gjennomført et år av denne toårssatsninga, og lærere og skoleledere melder om en gryende endring i undervisningspraksis. Her kan du lese et eksempel på hvordan en av lærerne på Selbu ungdomsskole tenker i forhold til temaet. Vurdering for læring, en lærer forteller Vurdering for læring er en undervisningstankegang som har blitt sentral i den norske skole det siste tiåret. Kort forklart handler vurdering for læring om å opprette en undervisningskultur basert på faglig utvikling. For å illustrere dette vil jeg komme med et kjapt praksiseksempel på hva vurdering for læring er når det blir utført i løpet av en vanlig arbeidshverdag. Jeg har engelsk som ett av mine fag, og der er det vanlig på ungdomstrinnet at man avholder en tentamen på slutten av hvert semester i norsk, matematikk og engelsk. Tentamen er tiltenkt å være en øvingsform på den skriftlige eksamenen som avholdes på vårparten i 10. klasse for alle elever. Tentamen i form er derfor en underveisvurdering som skal hjelpe elevene til å lære de nødvendige formelle kompetanser som man trenger å lære før eksamen. Elevene blir ofte oppslukt av karakteren de får tilbake som et resultat av deres arbeid. Dette tallet de får blir dermed viktigere enn de vedlagte tilbakemeldingene som skal hjelpe dem. Dessverre gir karakteren i seg selv liten forståelse av hva man har oppnådd, og hva man bør gjøre for å forbedre seg. Dette er en tankegang som ikke er gunstig, fordi da blir fokuset tatt bort fra elevens utvikling. På prøveeksamen på slutten av 10. klasse hadde jeg følgende taktikk for å få elevene til å lære av seg selv og utvikle seg videre: 8-64-

65 Etter at prøveeksamen var ferdigrettet, fikk elevene tilbake sin egen besvarelse uten noen kommentarer eller rettinger. Besvarelsen var helt uforandret fra da de leverte den inn. Jeg gjennomgikk hver enkelt oppgave sammen med klassen, pekte på kravene i oppgaven og forklarte disse i detalj. Dette er viktig for at elevene skal kunne utvikle sin forståelse av å tolke de formelle kravene man møter på en eksamen. Elevene skulle så lese over sin besvarelse og sammenligne sin prestasjon med de gjennomgåtte oppgavene. Elevene vet nå om de har besvart innholdskravene, eller om de har misforstått oppgaven og svart feil. Elevene får så utlevert ett rettet eksemplar av sin besvarelse med diverse tilbakemeldinger. Jeg velger de områdene som eleven sliter mest med, og gir en tilbakemelding og veiledning på hvordan de kan arbeide med å forbedre seg selv. Det kan være enkle ting som å forklare bøying av verb i riktig tid, til mer avanserte ting som tips på riktig konjunksjonsbruk. Her er det viktig at man fokuserer på et utvalg av områder som eleven realistisk kan arbeide med fremover, slik at man ikke overbelaster dem. Elevene skal selv føle at dette er noe de kan motivere seg for. Elevene får så i oppgave å vurdere seg selv og komme med en karakterantydning, med en tydelig begrunnelse på hvorfor de fortjener denne karakteren. Elevene går ut 1 og 1, presenterer sin karakterantydning til meg, og begrunner deres forslag. Jeg og eleven har en fagsamtale om elevens refleksjon, før eleven får karakteren som jeg har satt. Eleven får så i oppgave å rette sin egen besvarelse og bruke sine refleksjon, og mine tilbakemeldinger, til å utvikle seg videre basert på veiledningen de får gitt. fokus, til at man heller fokuserer på veien fremover. Som dere kan se så ligger essensen i vurdering for læring å gi elevene en mulighet til å utvikle seg selv videre gjennom å bedrive prosessrelatert vurderingsarbeid. Man har beveget seg bort fra en skolehverdag der karakteren er det som står i 9-65-

66 Læringskultur Lokale mål Det er ikke utarbeidet lokale mål for dette, men det har vært et stort fokus på klasseledelse de senere år siden det er en viktig faktor for læringsarbeidet Tabellen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig og at de opplever ro i klasserommet og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Læringskultur sammenlignet nasjonalt 7.trinn litt ned siste år samtidig som at landsgjennomsnittet har gått opp. Det har vært fokus på læringsmiljø i skolene de siste årene. Klasseledelse og relasjonsarbeid har vært i fokus. Barneskolene benytter LP-modellen og ungdomsskolen er med i MOT. Tiltak Skolene må ha fokus på klasseledelse og ha god arbeidsro i timene. Videreutvikle samarbeidet med foresatte for å få en forståelse for at skolearbeid er viktig. Mestring Lokale mål 4,5 4,0 3,5 3,0 4,5 4,0 3, Selbu kommune skoleeier - Læringskultur Nasjonalt - Læringskultur Læringskultur sammenlignet nasjonalt 10.trinn Elevene i Selbu skal oppleve størst mulig grad av mestring ut i fra sine forutsetninger Temaet mestring omhandler elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevene blir spurt om hvor godt de klarer oppgaver på egen hånd både på skolen og hjemme og hvor ofte de forstår det som læreren forklarer. Mestring sammenlignet nasjonalt 7.trinn 3, Selbu kommune skoleeier - Læringskultur Nasjonalt - Læringskultur Det er en forbedring av resultatene for 7.trinn, men fortsatt ligger resultatene under landsgjennomsnittet. For 10.trinn har det gått 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3, Selbu kommune skoleeier - Mestring Nasjonalt - Mestring

67 Elevene ligger en tidel under landsgjennomsnittet når det gjelder det å klare oppgaver på egenhånd på skolen. De er på landsgjennomsnittet i forhold til å forstå det som lærerne gjennomgår og forklarer. Når det gjelder lekser så ligger Selbu en tidel under landsgjennomsnittet når de svarer på om de får lekser som de greier på egen hånd. Totalt sett har det vært en forbedring fra forrige år. Lekser har vært et diskusjonstema internt på skolene og blant foreldre de siste årene. Det finnes relativt liten forsking på området, men lekser kan være et godt virkemiddel for læring om stoffet et godt kjent for elevene på forhånd og om leksene blir bearbeidet i ettertid. Når elevene opplever at de ikke klarer å gjøre lekser på egenhånd må skolene se på sin praksis. Mestring sammenlignet nasjonalt 10.trinn 4,5 4,0 3,5 3, Selbu kommune skoleeier - Mestring Nasjonalt - Mestring For 10.trinn ligger Selbu over landsgjennomsnittet. Her ligger Selbu to tideler over gjennomsnittet når det gjelder å klare lekser på egen hånd. Tiltak Det må være stor bevissthet hva som gis i lekse, noe som krever et godt samarbeid mellom lærerne i de ulike fag. For 10.trinn er det viktig å videreføre god praksis. Gjennom Vurdering for læring (VFL) er fokuset å få til en god vurderingspraksis som motiverer og har læring som mål. Det blir viktig å bringe temaet mestring inn i den satsingen. Kartleggingsprøver og annen form for vurdering danner grunnlag for tilpasset opplæring av hver enkelt

68 Selbuprosjektet Hvert 3. år gjennomfører Bell skole et større prosjekt med skolens yngste elever, første-, andreog tredjeklassingene. Tema er Selbu bygda vår, og i den forbindelse har elevene besøkt og lært om forskjellige steder, begivenheter og bedrifter omkring i de forskjellige grendene. Resultatet av prosjektet vises i en forestilling i Bell amfi for medelever og foreldre. Lokal læreplan i samfunnsfag: Mål: Bli kjent med Selbu, bygda vår. Utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden Gjenfortelle myter, sagn og eventyr med historisk innhold Sette navn på, og plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet sitt på tegninger, kartskisser eller modeller Beskrive landskapsformer og geografiske benevnelser ved å utforske landskapet nær skolen og hjemmet Lokalhistorie i Selbu (eks. Kvernfjelldrifta, taterleiren) Kunne navn på grendene, noen fjell, innsjøer og elver m.m Arbeidsplasser i Selbu i dag Besøke: Mebond: Selbuvotten, Tinghaugen Selbustrand: Jøversalen(sagnet om Putten) Innbygda: Meieriet (Selbu blå) Kjeldstad trelast Vikvarvet: Fredrikstad (taterleir) Øverbygda: Kalvåa (Kvernfjellsdrifta i Selbu Innhold/arbeidsmåter: Beskrive ulike landskapsformer: Elv, sjø, tjern, nes, bukt, øy, halvøy, fjell, daler, ås Gå ut og studere - detaljer føres på kart de har laget over grenda si Se på navn opp mot sted-, gårds og slektsnavn Selbu - kart over Selbusjøen og Nea, og skrive navn på grendene. Omrisset av Norge. Huset mitt/hjemsted Tegne av kart, få kopi av kart sette på navn Lokale sagn og myter: Jøvra, Selbu kirke, Kong Sverre Sagn og fortellinger fra Selbu. Dramatisere, fortelle Fokus på lokalhistorie: Helleristninger Museumsbesøk Eks Kalvåa, Rolset gård, Bygdemuseum, studere gamle gjenstander, Bygdeborger, kobberverk, kvernsteinsdrift, Tinghaugen 12 Praktiske oppgaver: Pil og bue, kvernkaill spikke, keramikk/ leire. Gamle bruksgjenstander sopelime, turru, nesting, klave, sluggutryske Lage egne helleristninger Selburosa tegne i rutemønster samarbeide matematikk/symmetrispeiling -68-

69 Elevdemokrati og medvirkning Lokale mål Elevene skal være delaktig i læringsarbeidet og skolemiljøet. Ove rsikten viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å lage klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Høy verdi betyr positivt resultat. 4,0 3,5 3,0 Elevdemokrati og medvirkning sammenlignet nasjonalt 7.trinn Selbu kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning Selbu ligger under landsgjennomsnittet i dette temaet for 7.trinn. Vi ligger under på spørsmål om elevene er med på å foreslå hvordan man skal arbeide med fagene og om skolen legger til rette for at elever kan delta i elevrådsarbeid. Vi ligger derimot på landsgjennomsnittet når det gjelder å høre på elevenes forslag. Vi er også under landsgjennomsnittet når det gjelder å være med på å lage regler for klassen. Det er likevel en positiv utvikling fra tidligere undersøkelser. 3,5 3,0 2,5 Elevdemokrati og medvirkning sammenlignet nasjonalt 10.trinn Selbu kommune skoleeier - Elevdemokrati og medvirkning Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning I lå Selbu over landsgjennomsnittet, mens det er en nedgang i Selbu ligger derfor under landsgjennomsnittet for 10.trinn. Vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder om elevene er med på å foreslå hvordan man skal arbeide med fagene. Vi er godt under gjennomsnittet når det gjelder å legge til rette for elevrådsarbeid og om skolen hører på elevenes forslag. Vi er over landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes deltakelse på å utarbeide regler. Tiltak Egenvurdering er en del av underveisvurderingen og en forutsetning for at elever får et bevisst og reflektert forhold til egen læring. Gjennom å vurdere eget arbeid, blir de mer bevisste på hvilke kvalitetskrav som stilles til et bestemt arbeid. Å vurdere egen faglig utvikling handler om å bli bevisst at det skjer en faglig progresjon. Dette innebærer også å stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Satsingen vurdering for læring vil derfor være et viktig tiltak. Å videreutvikle elevrådsarbeidet ved skolene vil øke elevenes mulighet til innflytelse på for eksempel læringsmiljøet

70 Mobbing på skolen Lokale mål Det er nulltoleranse når det gjelder mobbing. Målet er derfor at vi skal ha trygge læringsmiljø som fremmer trivsel og motvirker mobbing. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. 15,0 10,0 5,0 0,0 Mobbing sammenlignet nasjonalt 7.trinn Selbu kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Det er en klar nedgang i antall som svarer at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, men det er likevel godt over landsgjennomsnittet. 15,0 10,0 5,0 0,0 Mobbing sammenlignet nasjonalt 10.trinn Selbu kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Som vi ser av tabellen svinger resultatene fra år til år. Det er svært viktig at vi ser resultatene fra Elevundersøkelsen i sammenheng med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø. Det er viktig å se på om det skjedde enkeltepisoder på skolen rett før eller under gjennomføringen som kan ha påvirket hvordan elevene svarte på undersøkelsen. Er miljøet på skolen generelt godt, eller vet skolen om enkeltelever eller grupper av elever som sliter eller plager andre er spørsmål en må stille seg. Svaret på slike spørsmål er ofte avhengig av hvem en spør, og derfor bør mange få komme med innspill når resultatene skal tolkes og følges opp. Skoleledelsens plan for gjennomføring og oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres. Utdanningsdirektoratet anbefaler at alle som har et forhold til resultatene bør involveres i tolkningen og oppfølgingen av resultatene. Konkret betyr det at elevene, lærerne og foreldrene rutinemessig bør involveres. Skolens arbeid med elevenes læringsmiljø bør ikke bare basere seg på elevenes opplevelse av skolehverdagen. Lærere og foreldre bør også kunne få uttale seg på egne vegne, og det bør derfor vurderes om det skal gjennomføres egne lærer- og foreldreundersøkelser. Bruk av både Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen gir gode muligheter for å belyse ett og samme tema ut i fra flere perspektiv. En revisjonsrapport om mobbing i grunnskolen i Selbu konkluderer med at skolene har et forsvarlig system og at skolene i hovedsak arbeider aktivt og systematisk for å forebygge,

71 avdekke og håndtere mobbing. Det er gjennom rapporten allikevel påpekt svakheter i skolenes arbeid. Dette gjelder i hovedsak etablering og oppgaver knyttet til skolemiljøutvalg. Rapporten anbefaler derfor at kommunen må sørge for at ordningen med skolemiljøutvalg fungerer i tråd med intensjonen bak loven og sørge for at ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kunnskap om hvordan mobbing kan avdekkes. Det er dokumentert at det er langt flere elever som oppgir å være mobbet sammenlignet med de enkeltvedtak som er fattet i mobbesaker. Tiltak Fortsette det gode forebyggende arbeidet som allerede gjøres. Her kan nevnes elevsamtaler, uteskole, elevaktiviteter på tvers av trinn, samlingsstunder, dramaprosjekt, fadderordninger, klasseledelse og relasjonsarbeid. To barneskoler og barnehagene har startet opp med programmet «Mitt valg». Lage planer for arbeid med sosiale ferdigheter. Informere foresatte om skolens arbeid med mobbing. Skolemiljøutvalg må brukes aktivt av skolene. Øke ansattes kunnskap om hvordan mobbing kan avdekkes. Det er viktig å jobbe for et godt samarbeid med foresatte og ta alle henvendelser på alvor. LP-modellen og MOT videreføres Fysakdag Ved Øverbygda skole er det en årlig tradisjon å arrangere fysakdag. Denne dagen er et resultat av økt satsning på fysisk aktivitet inn i skolen. Hvert år arrangerer vi denne dagen i starten av et nytt skoleår. Målene med en slik dag er følgende: Skape gode relasjoner til hverandre, der det sosiale samspillet står i fokus. Lære oss å ta hensyn til og hjelpe hverandre ved aldersblandede grupper. Skape inspirasjon hos elevene. Etter å ha gjennomført en slik aktivitetsdag over flere år ser vi at dette er en dag elevene ser frem til. Elevene blir delt inn i aldersblandede grupper. I løpet av dagen har alle gruppene utført mange forskjellige fysiske aktiviteter, alt fra lekrelaterte aktiviteter til litt mer fysisk utfoldelse. Eksempel på aktiviteter kan være hesteskokasting, tautrekking, saging, balanseøvelser, balløvelser, sekkeløp og potetløp. Ved en slik dag vil elevene oppleve glede, mestring og inspirasjon ved å delta i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Elever og voksne får også felles opplevelser, og dette er positivt og kan dras med inn i klasserommet til samtaler og aktiviteter etterpå. Vi vet at gjennom lek og allsidig fysisk utfoldelse utvikler barn ferdigheter som bidrar til å hjelpe dem med å mestre utfordringer. Dette skaper også bevegelsesglede og mestringsglede. Det å kunne tilrettelegge for en slik dag er også i tråd med skolens virksomhetsplan der vi påpeker viktigheten av å legge til rette for fysisk aktivitet hos elevene. Dette vil igjen være med på å stimulere til et godt læringsutbytte for elevene

72 Skolens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa Lokale i mål skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing Elevene med skal heimen, oppnå best opne mulig dører mot verda og framtida resultat og gi ut elevane i fra egne og forutsetninger. historisk og kulturell innsikt Oppnå og forankring. mer stabile resultat over tid. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Som nevnt i innledningen er effekten av mye av det som skjer i skolen vanskelig å måle. Media fokuserer ofte på de store nasjonale og internasjonale standardiserte prøvene der resultatene offentliggjøres. Disse prøvene måler viktig faglige ferdigheter, men samtidig bare en liten del av læringsutbyttet i skolen. Skolens formålsparagraf beskriver de overordnede målene skolen skal jobbe mot. Den beskriver en opplæring som skal danne og utdanne mennesker som skal «meistre liva sine», og ikke bare mestre konkrete enkeltstående faglige ferdigheter. Dagens komplekse samfunn krever mennesker som kan helt andre ting enn det som var nødvendig bare et par tiår tilbake Selbuskolen ønsker å legge vekt på en slik tilnærming til opplæringa. Og det er et overordnet mål at flest mulig skal kunne gjennomføre videregående skole, få en jobb de trives med og kunne mestre sitt eget liv. For å oppnå dette er det viktig med variert undervisning, som skaper motivasjon for læring, og en utholdenhet som varer gjennom mange års utdanning. Fokus på de overordnede målene for opplæringa betyr ikke at vi ikke skal ta resultater fra konkrete standardiserte prøver på alvor. Nasjonale prøver Resultater for Selbu kommune to siste skoleår, fordelt på mestringsnivå, sammenlignet med resultatet for hele landet. I 5. klasse er det tre nivåer, i 8. fem. Nivå 1 er laveste nivå. Læringsresultat

73 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Selbu kommune Engelsk 5. trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Selbu kommune Lesing 5. trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Selbu kommune Regning 5. trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Selbu kommune Engelsk 8. trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Selbu kommune Lesing 8.trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå Selbu kommune Regning 8. trinn Nasjonalt Selbu kommune Nasjonalt Mestringsnivå 5 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 1 Resultatene i Selbu kommune varierer stort. Både innenfor hvert år, fra år til år, og mellom barneskolene, uten at det er noen entydig forklaring på hvorfor det er slik. Trenden over år har vært at elevene i Selbu har vært ganske gjennomsnittlige, og vi har hatt mange på middels nivå, og få på laveste og høyeste nivå. Siste års resultater viser i midlertid en økning av antall elever på laveste

74 nivå. Dette kan skyldes små elevgrupper der enkeltindivider får stor betydning for resultatene. Fylkesmannen påpeker også i sitt kommunebilde for Selbu kommune disse variasjonene: «Resultater fra nasjonale prøver i lesing skoleåret 2015/16, viser at 27,8 % av elevene på 5. årstrinn skårer på mestringsnivå 1 (meget lavt ferdighetsnivå). For regning er andelen elever på mestringsnivå 1 på hele 36,1 %. Resultatene varerier mye fra år til år.» Samtidig ser vi at på regning på 8. trinn, har vi ingen på laveste nivå, noe som er meget bra, og disse elevene kommer fra de samme skolene og de samme lærerne. Det er vanskelig å finne entydige svar på hvorfor resultatene svinger slik de gjør. Det er lite mønster i svingningene. Standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 Grunnskolepoeng Selbu ungd.skole sammenlignet nasjonalt Selbu ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Grunnskolepoengene for de siste årene gjenspeiler de varierende resultatene fra nasjonale prøver. I ungdomsskolen er det normalt at motivasjonen for skolearbeidet blir mindre, og det er viktig at skole og hjem samarbeider godt for å holde motivasjonen oppe. Det er viktig at også foreldre og samfunnet for øvrig gir troen på at skole er viktig. Samtidig skal en være klar over at for høye krav og forventninger kan skape ungdommer med psykiske utfordringer. Tilbakemeldinger fra Selbu videregående skole sier også noe om høy trivsel, god gjennomføring, men liten motivasjon for å oppnå gode resultater. Varierende resultater i både barne- og ungdomsskolen kan tyde på at læringsutbyttet er læreravhengig, og at undervisningen i stor grad er farget av den enkelte lærer. Skolene i Selbu har for eksempel utarbeidet en felles plan for leseopplæringa i Selbu. Vi ser imidlertid at planen ikke er godt nok implementert blant lærerne, og de følger ikke nødvendigvis planen. Det betyr ikke at de oppleggene som blir brukt i stedet er dårlige, men det gjør det vanskelig å vurdere over tid hva som fører til gode og mindre gode resultater. Andre ganger oppstår ustabilitet i lærersituasjonen pga sykdom og andre ting, og enkelte fag i enkelte kasser kan lide under dette. Resultatet av slik ustabilitet vil også bli mindre hvis man har konkrete felles planer som andre kan gå rett inn i. Vi ser derfor et behov for å gjøre ting mer systematisk, det vil gjøre det enklere for oss å vurdere hva som gir gode resultater og ikke. Det vil også gjøre undervisningen mer forutsigbar, noe som vi vet er bra for de svakeste elevene. Dette er en balansegang, da vi vet at variasjon og er viktig for å bevare motivasjon og lærelyst. Det at vi har vanskeligheter med å finne ut hvorfor vi har slike varierende resultater, kan ha med at vi ikke har gode nok rutiner for å vurdere vår egen virksomhet. I oktober 2016 skal fylkesmannen ha tilsyn med Selbu kommune og Selbu ungdomsskole i forhold til skolebasert vurdering, og dette kan være med å hjelpe oss til å bli bedre på dette området. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering:

75 har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Dette tilsynet vil være med å hjelpe oss å vurdere hvorvidt våre systemer er gode nok, og gi oss en pekepinn på hva vi eventuelt bør forbedre. Spesialundervisning. Andelen elever med spesialundervisning i Selbu kommune er per dags dato på 7,8%. Dette tilsvarer tallet for hele landet samlet. 17,9 % av alle undervisningstimer går til spesialundervisning, dette tilsvarer også tallene for landet som helhet. Det har de senere år vært stort fokus på hva slags spesialundervisning som fungerer best, og hva som er beste måte å utnytte ressursene på. De siste åras forskning slår fast at læring er i stor grad en kollektiv prosess. Derfor er klassefellesskapet viktig. Skolen lykkes sannsynligvis best ved å holde flest mulig lengst mulig innenfor normalen, dvs undervisning sammen med sin basisgruppe/klasse i klasserommet. En viktig del av debatten om spesialundervisning, bør derfor dreie seg om hvordan skolen utvikler det vanlige læringsmiljøet og den ordinære undervisningen ved skolene. Vi vet at enkelte grep gir resultater: på hvordan Essunga kommun hadde redusert spesialundervisningen, men økt læringsutbyttet for elevene nettopp gjennom denne måten å jobbe på. 4 skoleledere fra Selbu deltok på denne studieturen. Fylkesmannen arrangerer en oppfølgingssamling med dette som tema i september 2016 der skolelederne i Selbu skal delta. Det er ønskelig å jobbe mot en slik tilnærming til spesialundervisning i grunnskolen i Selbu. Det krever en god grunnbemanning i skolen slik at en slik tilnærmingsmåte til undervisninga lar seg gjennomføre. En slik måte å organisere undervisning på kommer også de andre elevene til gode. Tanken bak er at flest mulig skal ha best mulig utbytte av den «ordinære undervisninga», og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Dette krever gode lærerressurser i den ordinære undervisninga, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Den samlede ressursbruken blir ikke nødvendigvis mindre, men resultatene blir mest sannsynlig bedre, og en del elever vil komme gjennom skolen med bedre selvtillit og bedre læringsutbytte, og uten å behøve spesialundervisning. Forskning viser også at med en gang vi kategoriserer elever til «spespedelever», senker vi forventningene til dem, og da senkes også læringsutbyttet. Det er da viktig å huske at selv om en med en slik metode klarer å redusere omfanget av spesialundervisning, er det viktig å opprettholde voksenressursene, ellers vil andelen spesialundervisning bare gå opp igjen. Tydelig klasseledelse fra en lærer med gode relasjoner til alle elevene sine, skaper trygghet og trivsel i klassen. En inkluderende og strukturert undervisning der alle elevene opplever mestring, ivaretar elevenes motivasjon og fører til læring.(utdanningsdirektør Trond Johnsen, Fylkesmannen i Oppland) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerte i vinter en studietur til Borås i Sverige for å se

76 Tiltak Utarbeide et bedre kvalitetssystem som gjør det mulig å vurdere hvorfor vi får de læringsresultatene vi får. Skape strukturert og forutsigbar undervisning som samtidig er variert og skaper motivasjon. Styrke den ordinære undervisningen, slik at flest mulig elever har best mulig utbytte av den. Det vil si redusere spesialundervisningen. Fullføre satsningen «Vurdering for læring», og implementere tenkningen i videre arbeid. Å skape nysgjerrighet Opplegget og samarbeidet med NTNU vil fortsette til neste skoleår og Selbustrand skole skal videreutvikle oppleggene sine og fortsette med å «trigge» nysgjerrigheten og motivasjonen til elevene! Vedlagt følger bilder fra forsøket vi har gjort med natron, ballonger og eddik. Her ser vi på hvor mye gass som dannes ved forskjellig mengde eddik. Elevene diskuterer seg fram til forskjellige faktorer de kan endre for å øke mengden gass som dannes. I neste forsøk skal elevene få prøve ut det spørsmålet som gruppa deres kom fram til. På Selbustrand skole har vi i de siste to årene hatt timeplanfestet forskningsøkter innenfor fagene fysikk og kjemi for 5.-7.trinn. Skolen samarbeider med NTNU og lærere har vært på kurs i fysikk og kjemi. På kursene blir ulike opplegg beskrevet og hvordan forsøkene kan organiseres. Gjennom kursene har skolen kjøpt utstyr tilpasset forsøksrekka fra NTNU. Elevene har også vært på NTNU i Trondheim og vært med på forsøk innenfor både fysikk og kjemi. Målene for disse forsøkstimene er å skape undring og kunnskap rundt ulike fysiske og kjemiske reaksjoner som skjer i dagliglivet. Det å øke elevenes nysgjerrighet og spørrelyst har også vært og er viktig del av prosessen under forsøkene. Gjennom å skape nysgjerrige elever har vi også fått motiverte elever. Elevene undrer seg og diskuterer seg fram til teorier om både grunnstoff, energi, biologi og kjemiske prosesser. I timene på skolen blir øktene lagt opp slik at elevene førleser og noter rundt et emne innenfor fysikk/kjemi/biologi, deretter er det et praktisk forsøk. Underveis i forsøket skal eleven diskutere og undre seg i grupper. Tilslutt skal gruppa sammen vurdere hva de har lært. -Hva kan vi bruke dette til videre læring i livet?- På skolen? Etter forsøkene reflekterer elevene sammen om resultatene av forsøkene. De stiller spørsmål og lager seg opplegg som de ønsker å prøve ut til neste økt. Læreren er en veileder og en diskusjonspartner underveis i prosessene. I løpet av de siste to årene har Selbustrand skole utviklet et opplegg som gir elevene evner til å skape nysgjerrighet, refleksjon, samarbeid og ikke minst motivasjon til å lære mer innenfor fysikk, kjemi og naturfag

77 Gjennomføring Tabellen viser hvor stor prosentandel av elevene som går ut av grunnskolen som er registrert i videregående opplæring året etter. Indikator og nøkkeltall Selbu kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Vi ser at i Selbu har alle elever gått over i videregående opplæring over mange år. Når det gjelder den videre gjennomføringen, så har elever ved Selbu videregående stor gjennomføringsgrad, selv om den har gått litt ned de siste årene. Andel (%) Frafall, Norge Frafall, Sør- Trøndelag Frafall, Selbu Frafall fra videregående opplæring til for elever fra Selbu, Sør-Trøndelag og Norge (ut fra hjemstedskommune). Glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FHI. Digitale ferdigheter / IKT i undervisningen Lokale mål IKT brukes når det fremmer læring og er en naturlig del av lek, undervisning og læring Lærerne har klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag. Lærerne har gode strategier for å imøtekomme den enkelte elevens individuelle ståsted og behov for hjelp til læring for å kunne bruke IKT i alle fag I økende grad, avhengig av alder og modenhet, må elevene få både muligheter og kunnskaper til å velge når og hvordan de skal bruke ulike former for IKT på en selvstendig måte Det er utarbeidet en overordnet IKT-strategi i Værnesregionen som omhandler hvordan barnehage og skole skal arbeide med IKTverktøy, utstyr og programvare for fremtiden. Et av tiltakene er en felles skoleportal, Zokrates, som ble tatt i bruk ved skolestart Denne erstatter Fronter, som skolene har brukt i mange år. Videre skal tjenesten «værnesregionen.iktplan.no» sikre at elevene oppnår digital kompetanse ut fra kravene i gjeldende læreplan. Digitale ferdigheter er en basisferdighet som elevene skal tilegne seg på lik linje med lesing og skriving. Innholdet i iktplan.no skal også legges til grunn for kompetanseheving for ansatte

78 Den enkelte kommune eller enhets økonomi er avgjørende for hvor mye utstyr som kan prioriteres. I Selbu var det tidligere en fast årlig sum på driftsbudsjettet som gikk til dette formålet. Dette ble fjernet som en del av innsparingstiltakene for noen år siden. Det er en rivende utvikling innen teknologi slik at utstyr som er kjøpt inn blir fort utrangert. For å oppfylle kravene i læreplanverket og nå lokale mål må det investeres i IT-utsyr slik at skolene er i stand til å oppfylle disse kravene i læreplanen. Nasjonale prøver og eksamen gjennomføres også digitalt og for å gi alle elevene like forutsetninger til å vise hva de kan så må maskinparken være oppdatert og i god teknisk stand. Datautstyr og annet IT-utstyr har en kortere utrangeringstid enn annet skolemateriell og det er derfor et behov for kontinuerlig investering i slikt utstyr. Kommunestyret vedtok en engangsinvestering knyttet til IKT-utstyr for I et langsiktig perspektiv vil ikke det være en god nok løsning for skolene. Vi utreder derfor en løsning for å lease utstyr i stedet for å kjøpe det. Selv om man foreløpig er avhengig av PC for å gjennomføre nasjonale prøver og eksamen ser vi at nettbrett vil kunne være et bedre redskap for å nå disse målene. Restverdien på nettbrett er så god at det er billigere å lease enn å kjøpe. En plan for leasing må derfor inn som en del av budsjett og økonomiplan for 2017 og årene fremover. Selbu kommune ønsker å være i førersetet når det gjelder å bruke teknologi i undervisningen. Kanskje vil det være et viktig tiltak for å øke motivasjonen for skolearbeidet. Grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslovens 4A. Selbu voksenopplæring startet opp med grunnskoleopplæring for voksne i august 2016 etter opplæringslovens 4A-1. Målet med undervisningen er å få elevene til å nå grunnleggende ferdigheter for å kunne gå ut i et ordinært arbeid i Norge, eller kunne gå over i videregående skole. Målet er de fleste av disse skal ta grunnskoleeksamen. Inneværende skoleår er det 18 elever i grunnskoleklassen. 14 er bosatt i Selbu i tillegg til fire elever fra Tydal som Tydal kommune kjøper plasser til. Sammendrag Selbu kommune ønsker å forbedre resultatene på elevundersøkelsen og på nasjonale prøver. Dette vil vi gjøre med systematisk satsning over tid på kompetanseheving og på systemrettet arbeid i skolene mot de målene som er satt. Det er også viktig å analysere hvorfor resultatene svinger så mye fra år til år. Et godt læringsmiljø er avgjørende både for elevenes læring og trivsel. Alle skolene i Selbu skal arbeide systematisk med å bedre læringsmiljøet. Mitt valg, LP og Mot er viktige tiltak i dette arbeidet. Det er viktig at de grunnprinsippene disse programmene inneholder gjennomsyrer alt arbeid som gjøres i skolene. Klasseledelse og relasjonsarbeid vil være viktig å utvikle i det videre arbeidet. Vi vet av erfaring og diverse undersøkelser at motivasjonen for å lære avtar etter hvert som elevene blir eldre. Det er lite frafall av elever på videregående, men vi vet samtidig at motivasjonen for læring er lav. Det bør derfor settes fokus på dette og se på hva skolene og foresatte i fellesskap kan gjøre for å endre på dette. Skolene i Selbu ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom det ordinære opplæringstilbudet. Dette innebærer på sikt, en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning av enkeltelever. Gjennom satsingen Vurdering for læring vil vi videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål blant alle lærere i kommunen. Målet er at flest mulig skal ha best mulig utbytte av den ordinære undervisninga, og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Dette krever gode lærerressurser i den ordinære undervisninga, både når det gjelder kvalitet og kvantitet

79 Selbu kommune Arkivkode: A30 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 18/ Evaluering av nytt samspilltilbud i kulturskolen Rådmannens innstilling 1. Evalueringen av samspilltilbudet tas til orientering 2. Tilbudet videreføres som fast ordning fra skoleåret innenfor de økonomiske rammene for kulturskolen -79-

80 Saksopplysninger Tilbudet ble opprettet høsten 2015 som en prøveordning, etter vedtak i Hovedutvalg oppvekst. Årsaken var fremveksten av flere samspillgrupper i kulturskolen, uten at det inntil da var klart hvordan tilbudet skulle utformes, finansieres, hvem som skulle delta mv. Tilbudet ble gitt til fire grupper, fra våren 2016 fem grupper, etter skriftlig avtale med hvert enkelt gruppemedlem. Det ble innført betalingsordning. Gruppene fikk fast lærer, øvingstid, og dermed et fast tilbud i tillegg til ordinær elevplass i kulturskolen. Vurdering Det er sendt spørreundersøkelse til de deltakende elevene. Svarprosenten er såpass høy at det gir et bilde av deltakernes oppfatning av tilbudet. I tillegg kommer kulturskolens egen, løpende evaluering av tilbudet, der de ansvarlige lærernes oppfatning er vektlagt. Tilbakemeldinger og vurderinger Spørreundersøkelsen: Elevene og / eller deres foresatte konkluderer klart med at tilbudet er et godt tilbud, ved at 73% gir beste score (5 av 5), 20% nest beste score(4), og 6,67% midt på treet (3). Et flertall (67%) synes 16 samlinger i året er tilstrekkelig (gir score er 4 av 5), selv om noen nok kunne tenkt seg mer. Lærerne selv synes tilbudet er bra og ønsker å fortsette. Tilbakemeldinger fra andre, blant andre «Selbyggen» tilsier at samspill bør satses på. Rektors vurdering er at tilbudet oppfyller den nye rammeplanenes ønske om mer satsing på talenter, og elevenes ønske om mer fordypning (økt nivådeling). De gode resultatene disse gruppene viser, ved elevenes økte egeninnsats og musikalske fremgang, veier positivt. Finansieringen av tilbudet oppfyller forutsetningen, ved at tilbudet koster relativt lite for kulturskolen når grupper på fire fem elever deler på en 45 minutters time annenhver uke. Egenbetalingen utgjør dermed 50% - 75% av kostnadene. Tilbudet bør videreføres som fast ordning fra skoleåret Kulturskolen bør gis mulighet til å øke eller minske antall grupper etter behov, og eventuelt starte nye grupper i løpet av skoleåret, innenfor de økonomiske rammene for kulturskolen. Det bør fortsatt ikke gis anledning til å søke på tilbudet, som dermed medfører at gruppene etableres etter avtale med enkeltelever basert på forslag eller samtykke fra kulturskolen. -80-

81 Samspillgrupper i Selbu kulturskole Evaluering av tilbudet skoleåret SELBU KULTURSKOLE 20. juni 2016 Skrevet av: Frode Fredriksen -81-

82 Samspillgrupper i Selbu kulturskole Evaluering av tilbudet skoleåret Bakgrunn Tilbudet ble opprettet høsten 2015 som en prøveordning, etter vedtak i sektorstyret for oppvekst. Årsaken var fremveksten av flere samspillgrupper i kulturskolen, uten at det inntil da var klart hvordan tilbudet skulle utformes, finansieres, hvem som skulle delta mv. Tilbudet Tilbudet ble gitt til fire grupper, fra våren 2016 fem grupper, etter skriftlig avtale med hvert enkelt gruppemedlem. Det ble innført betalingsordning. Gruppene fikk fast lærer, øvingstid, og dermed et fast tilbud i tillegg til ordinær elevplass i kulturskolen. Evaluering Det er sendt spørreundersøkelse til de deltakende elevene. Svarprosenten er såpass høy at det gir et bilde av deltakernes oppfatning av tilbudet. I tillegg kommer kulturskolens egen, løpende evaluering av tilbudet, der de ansvarlige lærernes oppfatning er vektlagt. Samspillgrupper i Selbu kulturskole Tilbakemeldinger og vurderinger Spørreundersøkelsen: Elevene og / eller deres foresatte konkluderer klart med at tilbudet er et godt tilbud, ved at 73% gir beste score (5 av 5), 20% nest beste score(4), og 6,67% midt på treet (3). Et flertall (67%) synes 16 samlinger i året er tilstrekkelig (gir score er 4 av 5), selv om noen nok kunne tenkt seg mer. Lærerne selv synes tilbudet er bra og ønsker å fortsette. Tilbakemeldinger fra andre, blant andre «Selbyggen» tilsier at samspill bør satses på. Rektors vurdering er at tilbudet oppfyller den nye rammeplanenes ønske om mer satsing på talenter, og elevenes ønske om mer fordypning (økt nivådeling). De gode resultatene disse gruppene viser, ved elevenes økte egeninnsats og musikalske fremgang, veier positivt. Finansieringen av tilbudet oppfyller forutsetningen, ved at tilbudet koster relativt lite for kulturskolen når grupper på fire fem elever deler på en 45 minutters time annenhver uke. Egenbetalingen utgjør dermed 50% - 75% av kostnadene. Konklusjon Tilbudet bør videreføres som fast ordning fra skoleåret Kulturskolen bør gis mulighet til å øke eller minske antall grupper etter behov, og eventuelt starte nye grupper i løpet av skoleåret, innenfor de økonomiske rammene for kulturskolen. Det bør fortsatt ikke gis anledning til å søke på tilbudet, som dermed medfører at gruppene etableres etter avtale med enkeltelever basert på forslag eller samtykke fra kulturskolen. Vedlegg 1. Anonym spørreundersøkelse «Samspilltilbudet i Selbu kulturskole» (Netigate 2016-utdrag). 2. Presseoppslag i «Selbyggen» juni

83 Vedlegg 1 2Samspillgrupper i Selbu kulturskole

84 Samspillgrupper i Selbu kulturskole Vedlegg