RINGERIKE KOMMUNE DRIFTS OG RESSURSANALYSE SÆRANALYSE 2008 FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN RUNE DEVOLD AS

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE DRIFTS OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN SÆRANALYSE 2008 RUNE DEVOLD AS

2 2 1. Innledning og konklusjon Formål Noen begrep som benyttes i analysen Metode og datagrunnlag Konklusjoner Austjord utredning, rehabilitering og administrasjon (se kap 3.5) Austjord hospice (se kap 3.6) Avlastningsenhetene (se kap 3.7) Sykehjemsstruktur (se kap 4) Driftsstruktur bofellesskap for utviklingshemmede (se kap 5) Nivå på hjemmetjenestene (se kap 6) Bestillerenheten og ISF Austjord behandlingssenter - hovedoversikt Hovedoversikt Driftsrammer Grunnregistreringer i Gerica Datagrunnlaget Vurdering Austjord - de enkelte avdelinger Utredningsavdelingen Brukeroversikter Brukere med data i Gerica Rehabavdelingen døgnavdeling Rehabavdelingen, døgnavdelingen, kapasitetsutnyttelse Rehab døgnavdeling dagplasser Fysioterapi og ergoterapi Rehabiliteringsteamet Dokumentasjon Fysioterapi Ergoterapi Austjord Administrasjon Utredning, rehabavd, rehabteam, fysio-ergoterapi, adm - vurdering Inntak og utskrivning til utredning, rehab, fysio-ergoterapi Vurdering Driftsform, omfang og struktur Formalgrunnlaget: Kostnadsnivå Konklusjon Austjord hospice Vurdering og tilråding Austjord Avlastning (E og FG) Brukeroversikter Avlastning avd E Avlastning F/G Vurdering og tilråding vedr begge avlastningsenheter Sykehjem Alternativ struktur... 38

3 Vurdering og tilråding HDU alternativ driftsstruktur Konkret eksempel for Ringerike Vurdering og tilråding Hjemmetjenester nivå på tjenestene Vedlegg: Medisinsk rehabilitering notat... 46

4 4 1. INNLEDNING OG KONKLUSJON 1.1 Formål Særanalysen følger opp Drifts- og ressursanalysen fra mai 2007 ved at en nå setter fokus på områder som var lite behandlet den gang. Analysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene med særlig vekt på å avdekke muligheter for å redusere kostnader. Dette arbeidet henger sammen med revisjon av Økonomiplan og tilpasning av omsorgssektoren til en bærekraftig kommuneøkonomi. Ringerike er ROBEK-kommune. For å komme ut av denne situasjonen er det behov for kostnadskutt i størrelsesorden 100 mill kr, hvorav en vesentlig del må tas innen pleie- og omsorg. Særanalysen legger vekt på å finne muligheter som i minst mulig grad rammer nivået på tjenestene. Fokus rettes mot forhold som påvirker produksjonskostnadene, effektiviteten, produktivitet, oppgavefordeling og organisering. Rapporten kan gjerne ses i sammenheng med rapport fra Agenda Utvikling okt Konklusjonene i de to rapportene er sammenfallende, men framkommer med ulik metode Noen begrep som benyttes i analysen Funksjonsnivå (FN): FN beskriver brukernes mestringsevne i forhold til aktiviteter i daglig liv (ADL). Når funksjonssvikt inntrer, f eks i forhold til å utføre alminnelig husarbeid, benytter tjenesteapparatet IPLOS- kriterier for å journalføre dette, som evt grunnlag for å fatte vedtak om å yte tjenester til husarbeid (praktisk bistand). Vi benytter skalaen 1-5, der 1 er god mestring (ikke behov for hjelp) og 5 er svært hjelpetrengende. I alt 17 variable benyttes: : Fungere sosialt Innkjøp Daglige beslutninger Ivareta egen helse Mobilitet innendørs Husarbeid Vaske seg Av/påkledning Matlaging Spise Toalett Mobilitet utendørs Syn Hørsel Huske Kommunisere Styre egen adferd Når alle ADL-variable er skåret, beregnes et samlet veiet gjennomsnitt av skårede verdier på alle ADL til sammen (ekskl syn/hørsel). Dette gjøres ved hjelp av vekter som SSB har utarbeidet. Beregnet veiet gjennomsnitt vil da ligge på skalaen 1 til 5. Skalaen deles så inn i 16 intervaller, slik at brukeren til slutt får tilhørighet i en av 16 FN-grupper, der gruppe 1 har lette funksjonstap, gruppe 16 har svært store funksjonstap og hjelpebehov. Flere tabeller og grafer i analysen benytter denne inndelingen. Ved behov for grovere inndeling benyttes en inndeling av brukerne i 3 grupper: lette, middels og tunge funksjonstap. I visse sammenhenger ser vi nærmere på mønsteret for funksjonstapet, og benytter gjerne en tredeling av ADL-variablene i såkalte snitt. I denne analysen benyttes følgende snitt: Personlig ADL: personlige gjøremål, ofte flere ganger daglig omfatter vaske seg, av/påkledning, spise og toalett, med andre ord livets basale funksjoner. Instrumentell ADL: gjøremål der en blir funksjonshemmet i forhold til ytre omgivelser, omfatter innkjøp, mobilitet innendørs og utendørs, husarbeid, matlaging. De fleste som utvikler hjelpebehov starter med en eller

5 5 annen form for svikt i instrumentell ADL, gjerne husarbeid. Kognitiv ADL: beskriver evne til intellektuell og/eller emosjonell mestring, omfatter sosial fungering, ta daglige beslutninger, ivareta egen helse, huske, kommunisere, styre egen adferd. Mennesker med demens vil f eks gjerne skåre høyere enn verdi 3 på huske, kommunisere mv. Brukeroversikter: Analysen presenterer antall brukere i mange sammenhenger, med fordeling på resultatenheter, avdelinger, typer brukere osv. I visse tilfeller vil antall brukere variere noe fra tabell til tabell. Dette skyldes at vi benytter ulike filtre for kontroll (validering) av data, avhengig av tematisk fokus. Forskjellene påvirker ikke konklusjonene som trekkes. HDO: boliger med heldøgns tilbud til eldre. Kriteriet for heldøgns er nattevakt. HDU: boliger med heldøgns tilbud til utviklingshemmede. Kriteriet for heldøgns er nattevakt PB: forkortelse for praktisk bistand, ofte også benevnt hjemmehjelp. PB ytes også i HDO/HDU. 1.2 Metode og datagrunnlag Analysene benytter individdata fra kommunens egne journaler, herunder opplysninger om brukernes funksjonsnivå, tjenester som brukerne mottar mv. Disse data er hentet fra kommunens fagprogram. For å konvertere disse opplysningene til styringsdata benyttes statistiske metoder som er utviklet sammen med SSB, Sintef m.fl. Datagrunnlaget er for øvrig av samme type som kommunene er pålagt å innrapportere til sentrale myndigheter (IPLOS Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Sosial- og helsedirektoratet/ssb). I tillegg til ordinære individdata er det innhentet opplysninger om nattevakter, HMS-tid, reisetid, særlige ressurskrevende brukere, korttidsopphold, økonomiske rammer (regnskap 2006). Data som er eksportert fra fagprogrammet er avidentifisert, og behandles som del av kommunens interne saksbehandling. Det er inngått databehandleravtale i samsvar med krav og godkjenning av Datatilsynet, jfr Personopplysningsloven, Helseregisterloven og IPLOS-forskriften. IPLOS-opplysningene er tverrsnittsdata, tilstand og situasjon pr september For å analysere deltjenester og for å kunne simulere alternative kostnader er det foretatt tilpasning av datasett og kodeverk slik at brukere er gruppert annerledes enn det som er vanlig innenfor det kodeverket kommunen benytter. Som eksempel nevnes at simulering av alternative kostnader for sykehjemsdrift er gjort slik at alle brukerne av sykehjemstjenester er omkodet til å få tilbudet i ett tenkt nytt stort sykehjem, med en helt ny avdelingsstruktur. For å kunne analysere brukerne av tilbud ved Austjord er brukerne omkodet fra å høre hjemme i hjemmetjenestene og sykehjem til å høre hjemme i ulike avdelinger ved Austjord. På denne måten har vi fått oversikt over kjennetegn ved brukerne. I tillegg til data fra IPLOS-eksport fra fagprogrammet Gerica er det innhentet materiale fra Gerica som summariske oversikter vedrørende tjenester som ytes fra Austjord. Disse er forelagt enhetslederne for bearbeiding og med mulighet til å gi tillleggsopplysninger. Materialet er analysert manuelt deretter. Økonomidata er innhentet fra økonomisystemet.

6 6 1.3 Konklusjoner Austjord utredning, rehabilitering og administrasjon (se kap 3.5) Rapportens konklusjoner innebærer at kommunen må legge en helt ny strategisk plan for medisinsk rehabilitering, fysio- og ergoterapitjeneste basert på en ressursramme på om lag 15 mill kr og følgende føringer: 1. Utredningsavdelingen nedlegges fra og med driftsåret 2009 eller så snart det er praktisk mulig innenfor krav til lovlig styrt avvikling. a. Subsidiært bør kommunen rette henvendelse til Helse Sør-Øst HF med sikte på at de overtar driften, eventuelt i samarbeid med andre kommuner. Det pågår også et utredningsarbeid i regi av Regjeringen som ser på gråsoneproblemene mellom kommuner og sykehus. Austjords Utredningsavdeling er relevant i den sammenheng. 2. Rehabiliteringsenheten og rehabteamet nedlegges i nåværende form og overføres til og integreres i sykehjemmene og hjemmetjenestene for å oppnå fullt ut distribuerte tjenester, inklusive døgnplasser. Omstillingen må bidra til reduksjonen i ressursrammer totalt sett. 3. Kapasitet fra administrasjonen og/eller utførende enheter ved Austjord overføres til bestillerenheten som må styrkes betraktelig for å kunne ivareta krav til selvstendig og faglig holdbar saksbehandling. Bestillerenheten må på sin side legge opp et mønster for saksbehandlingen som sikrer effektiv ressursutnyttelse, herunder forberede innføring av ISF også for disse tjenestene. 4. Austjords rolle som forvalter av avtalene med private fysioterapi-institutter termineres og overføres til sentraladministrasjonen som derved tilføres ønsket kompetanse og relevant organisasjonsmessig plassering i forhold til de krav kommunen står over for rent forvaltningsmessig og strategisk. 5. Austjords rolle som forankring for stillingen som omsorgsombud overføres til uavhengig og fristilt rolle knyttet til kommunen sentralt. 6. Austjords rolle som forankring for stilling innen friskvern overføres annen del av helse, sosial eller omsorgstjenesten med sikte på best mulig distribusjon av kapasitet og kompetanse. 7. Austjords administrasjon og tilhørende kapasitet i faglig ledelse og konsulenter overføres sentraladministrasjon, bestillerenhet og driftsoperative enheter etter et mønster som ivaretar krav til faglig og strategisk kapasitet. Omstillingen av administrasjonen må bidra til reduksjonen i ressursrammer totalt sett. 8. Kapasiteten ved private fysioterapi-institutter trappes gradvis noe ned ved hjelp av forhandlinger eller naturlig avgang. Den kapasitet som skal inngå i langsiktige planer må vurderes i forhold til aktiv bruk innen målrettede oppgaver også i kommunal regi gjennom avtaler og integrasjon av tjenester. 9. Bygningsmessig frigjort kapasitet legges inn i planene for omstrukturering av helse-sosial og omsorgstjenesten for øvrig. I sum innebærer forslaget frigjøring av 15 mill kr knyttet til de operative tjenestene. Noe kan også

7 7 hentes gjennom tiltak knyttet til administrasjonen Austjord hospice (se kap 3.6) Framtida for Hospicenheten må vurderes som del av framtidig sykehjemsstruktur, og ønsket om å trekke veksler på de naturgitte fordelene dette spesielle tilbudet har i forhold til omgivelser, bygningsmessige forutsetninger, tilrettelegging for pårørende med videre. Disse forutsetningene er ikke enkelt å gjenskape andre steder uten betydelige kostnader, gitt at kommunen velger å prioritere disse kvalitetene i forhold til alvorlig syke og døende. Samlet sett tilrås, på mellomlang sikt, å videreføre driften etter dagens mønster, men med målsatte krav til leveranser utenfor huset, samt dokumentasjon. Ressursmessig bør en kunne videreføre driften innen de rammene en legger opp til for 2009 under disse forutsetningene Avlastningsenhetene (se kap 3.7) Tilråding må ses i et større perspektiv enn driften av disse avdelingene isolert sett. Det er helheten til disse brukergruppene som må vurderes i et langsiktig perspektiv. De yngre som nå mottar avlastningstjenester blir om noen tid beboere i bofellesskap, foreldrene fortsetter å være foreldre også etter det, men har ikke lenger ansvar for å ta vare på mindreårige. I det lange perspektiv er det brukerens mestringsevne i dagliglivet som avgjør suksess eller fiasko i livsløpet. Det er ikke mulig å vurdere virksomheten ved Austjord i lys av disse sammenhengene innenfor dette prosjektet. På et helt generelt grunnlag må vi nøye oss med å konstatere at de ressursene som benyttes til avlastning på Austjord er i overkant romslig i forhold til andre kommuner som er undersøkt. Bestillerenheten må uansett ta over det reelle og formelle ansvar for vedtak og planlegging av de tjenester som ytes Sykehjemsstruktur (se kap 4) Kommunen tilrås å legge en ny strategisk plan for sykehjemsdrift, basert på forutsetningene knyttet til Austjord, samt mulighetene for å skape mer tidsmessig og produktiv bygningsmasse for den øvrige sykehjemsdriften. På generelt grunnlag tilrås å gå videre med alternativ 1 på lang sikt. Det innebærer å samle alt under ett tak. På mellomlang sikt kan alternativ 2 realiseres som første trinn, men slik at en tar høyde for å iverksette full integrering av alle avdelinger under ett tak på lang sikt. Dette innebærer å beholde driften ved Sokna og Nes uendret inntill videre, men sale det øvrige under ett tak med opsjon for å realisere full samling av sykehjem senere. (alt.1) På mellomlang sikt vil kommunen spare inntil 16 mill kr pr år ved å realisere alternativ 2, og inntil 30 mill kr ved alternativ 1. Dersom en forutsetter at rapportens tilrådinger følges hva angår Austjord utredning og rehabilitering vil bygningsmassen der gi muligheter til betydelig gevinst på helt kort sikt som del av sykehjemsstrategien Driftsstruktur bofellesskap for utviklingshemmede (se kap 5) Kommunen har stort potensiale for å finne mer kostnadseffektive løsninger i driften av heldøgns omsorg for utviklingshemmede. Materialet kommunen har utarbeidet som grunnlag for analyse viser store grupper brukere med tilstrekkelig liknende tilstand og situasjon at de bør undersøkes for samlokalisering slik at ressurser kan utløses innenfor større turnuser og færre nattevakter. Potensialet for innsparinger er vanskelig å estimere, men ligger sannsynligvis mellom 20 og 30 mill kr pr år, knyttet til turnus og nattevakter. Kapitalkostnader for nybygg kommer til fradrag. Endringer planlegges

8 8 og iverksettes i nært samarbeid med bruker, pårørende, hjelpeverger og andre om er berørt av tiltakene Nivå på hjemmetjenestene (se kap 6) Kommunen tilpasser seg nye krav til skjerpet saksbehandling, behovsvurdering og tjenestetildeling med økt prioritet til brukere med middels og store behov. De økonomiske effektene av utviklingen fra våren 2007 til høsten 2008 er en omstilling på om lag 4 mill kr, (9-10 årsverk) som er overført fra å yte tjenester til brukere med lette funksjonstap til brukere med middels og tunge funksjonstap. Den videre utvikling av Bestillerenheten blir avgjørende for videreføring av denne utviklingen. Økt profesjonalisering må på plass, ikke bare i det forvaltningstekniske, men også i den pleie- og omsorgsfaglige delen, herunder strukturert faglig skjønn som også utfordrer på krav til egenomsorg i grensesnittet til offentlige tjenester Bestillerenheten og ISF Bestillerenheten er en nøkkel til framgang i arbeidet med å få til økt effektivitet i bruken av omsorgstrappa. Enheten har per i dag sine oppgaver knyttet til hjemmetjenester og sykehjem, men ikke rehabilitering og tilhørende oppgaver. Enheten må få orden på IT-løsningene slik at ajourhold av data skjer på mest mulig hensiktsmessig måte, kompetanse må samordnes og utvikles, uavhengighet i forhold til utførende enheter må på plass. I rapporten foreslås at kompetanse overføres fra Austjord til Bestillerenheten snarest for å gi reell mulighet til saksbehandling og behovsvurdering av tjenestene knyttet til rehabilitering og avlastning. Fra 2009 tar kommunen i bruk innsatsstyrt finansiering (ISF) i deler av tjenesten. I startfasen innebærer dette at de utførende enhetene får budsjetter beregnet etter antall brukere, tjenester som ytes og en estimert enhetspris. Det bør legges opp til at systemet utvikles til å bli et redskap for Bestillerenheten som styrker mulighetene til effektiv styring av bruken av omsorgstrappa i retning av å ta grep om brukerlogistikken. Dette innebærer at bestillerne tillegges en viktig rolle i styringen av hvor brukerne skal få tjenester, herunder også sammensetning og mengde tjenester. På denne måten kommer Bestillerenheten inn som en viktig aktør i framtidig ressursbruk og ressursfordeling. Denne rollen bør være å plass i løpet av 2-3 år.

9 9 2. AUSTJORD BEHANDLINGSSENTER - HOVEDOVERSIKT 2.1 Hovedoversikt Austjord Behandlingssenter 2008 Virksomhetsleder Magnus Nilholm Konulenter Konsulent Randi Martinsen Konsulent Tone Strømmen Trine Børdalen Fagansvarlig sykepleier Heidi Briskodden Avlastningsenheten E Enhetsleder Gondola Guttormsen Avlastningsenheten F/G Enhetsleder Johanne Himle Rehabiliteringsenheten Enhetsleder Mona Lundemo Rehabiliteringsteamet Enhetsleder Mona Lundemo Hospiceenheten Enhetsleder Dora Hafnor Utredningsenheten Enhetsleder Berit Syvertsen Fagansvarlig ergoterapeut Bente Ringen Fagansvarlig fysioterapeut Cecilie Rønneberg Organisasjonskartet viser en sammensatt virksomhet, med ulike målgrupper og typer av aktivitet. I alt 88 årsverk er knyttet til driften, fordelt slik: Rehab: 19 årsverk, Utredning: 17,2, Avlastning E 11,5 årsverk, Avlastning FG 16 årsverk, Rehabteam fysio 4,2, ergo 4,2 årsverk, Hospice 11 årsverk, Friskvernleder 0,5 årsverk, Omsorgsombud 0,5 årsverk, Administrasjon 4,4 årsverk. Avlastningsenheten E tilbyr avlastning for familier md barn eller ungdom i alderen 0-20 år med funksjonsnedsettelser. Enheten organiserer og finansierer også privat avlastning til foreldre med funksjonshemmede barn fra 0-18 år. Avlastningsenheten F/G består av skole/barnehage og avlastning for funksjonshemmede barn og ungdom. Skole og barnehagetilbudet er til multifunksjonshemmede barn med stort medisinsk behov. Skolen er en integrert del av avlastningen.

10 10 Hospiceenheten gir tilbud til alvorlig syke og døende, og ble opprettet i Rehabiliteringsenheten har 10 døgnplasser og 5 dagplasser. Utredningsenheten gir tilbud til pasienter som trenger utredning for å avklare videre behov for tjenester, for eksempel etter sykehusopphold. Rehabiliteringsteamet består av fysio- og ergoterapeuter ansatt i Ringerike kommune, med kontor på Austjord. De jobber utadrettet i hjem, skole og ulike institusjoner, samt internt på Austjord. Austjord organiserer drift og har det faglige ansvar for hjelpmiddellageret. Austjord er tillagt administrasjon av driftstilskuddet til privatpraktiserende fysioterapeuter på vegne av Ringerike kommune ( i alt 24 årsverk). 2.2 Driftsrammer Tab 1: Samlet økonomisk omfang Ramme 2009 Progn 2008 Budsj 2008 %-vis endring budsj Austjord totalt % Administrasjon % Utredningsavd % Fysioterapi % Ergoterapi % Rehabavd % Hospiceavd % Hjelpemiddelager % Avlastning funksj.h. E % Avlastning funksj.h. FG % Privat avlastning % Tilskudd private fysioterapeuter % Grupperinger: Utredn+rehab+fys-ergo % Utredn+rehab+fys-ergo + priv fysiot % Sum tiltak funksjonshemmede %

11 11 Tab 2: Nattevakter Enhet oppdatert pr. 25/4-07 Omsorgs- Omsorgs- Hjelpe- Hjelpe- Syke- Sykearbeider arbeider pleier pleier pleier pleier Annet Annet PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV Austjord behandlingssenter tot 2 3 Utredningsenheten 1 1 Fysioterapi Ergoterapi Rehabilitering 1 1 Institusjon - Hospiceavdeling 1 Hjelpemiddellageret Alt i alt har Austjord 5 nattevaktsordninger, samlet kostnad estimeres 3,3 mill kr for sykepleiervaktene, og 2 mill kr for hjelpepleiervaktene, til sammen 5,3 mill kr. 2.3 Grunnregistreringer i Gerica Tab 3: Antall som er registrert med rehabilitering i Gerica Boligkode Antall 1 - Ordinær bolig Kommunal bolig Omsorgsbolig Sykehjem Annen institusjon UFB (uten fast bopel) 1 Tab 4: Antall som er registrert med dagsenter i Gerica Boligkode Antall Timer/uke 1 - Ordinær bolig Kommunal bolig , Omsorgsbolig Sykehjem 3 29 Tab 5: Antall som er registrert med korttidsopphold/utredning/behandling i Gerica Boligkode Antall Timer 1 - Ordinær bolig Omsorgsbolig Sykehjem 1

12 12 Tab 6: Antall som er registrert med korttidsopphold/rehabilitering i Gerica Boligkode Antall 1 - Ordinær bolig Kommunal bolig Sykehjem 2 Tab 7: Antall som er registrert med korttidsopphold, annet i Gerica Boligkode Antall 1 - Ordinær bolig Kommunal bolig Sykehjem 2 Alt i alt viser data fra Gerica mangler i forhold til realitetene når en sammenlikner med manuelle tellinger. 2.4 Datagrunnlaget Brukerdata fra Gerica er lite à jour og inneholder lite informasjon som egner seg for styring. Dette skyldes dels at IPLOS har få relevante opplysninger knyttet til ergo/fysio/rehabvirksomhet (systemsvakhet). Gerica som fagprogram har noen flere muligheter, men det er ikke ordnet med at Austjords folk har autorisasjon for å gå inn i vedtakene, fordi brukerne som oftest har hjemmeadresse fortsatt mens de er på opphold på Austjord og derfor bare er tilgjengelig datateknisk bare for hjemmetjenestens folk. På den annen side opplyses at Bestillerenheten har autorisasjon for tilgang til brukeredata i Gerica, men at vedtakene ikke ajourholdes. Dette bekreftes fra enhetens leder, som er i ferd med å rydde opp i dette. En gjenganger er at vedtakene ikke avsluttes når tjenesten opphører. De eneste opplysningene som ajourholdes skikkelig er det som legges til grunn for innkreving av egenandeler. Dette håndteres ved at Austjord samler inn opplysninger som oversendes egen medarbeider i Bestillerenheten med ansvar for innkreving. Systemet er noe tungvint, bant ant opplyses at det har vært vanskelig å få god kommunikasjon mellom de elektroniske systemene Komfakt og Gerica Vurdering Austjord sliter med å få tilgang til datasystemet, og det hemmer ajourhold av styringsdata, både for Austjord og kommunens folk ellers. Det er mulig å rette opp dette. Lillehammer kommune har samme system som Ringerike (Gerica) og rehabiliteringsenheten der er aktiv bruker av Gerica, selv om alle brukerne er kodet slik at de tilhører andre enheter. Austjord har kompetanse som ikke benyttes i særlig grad i forbindelse med funksjonsvurdering av brukerne. Interessant faglig dokumentasjon uteblir av denne grunn. Blant annet mister en mulighet til å dokumentere effekt av virksomheten, for eksempel ved at brukerens funksjonsevne ble vurdert før og etter oppholdet.

13 13 3. AUSTJORD - DE ENKELTE AVDELINGER 3.1 Utredningsavdelingen Austjord presenterer Utredningsavdelingen slik: 11 døgnplasser for korttidsopphold (fordelt på 2 avdelinger), enkeltrom med dusj og wc. 3 ukers opphold, tverrfaglig miljø: sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, assistenter, lege, trening og hvile. Hovedmål: en tverrfaglig utredning og et hensiktsmessig tjenestetilbud under oppholdet, samt å gi riktige anbefalinger i forhold til tjenestebehov etter oppholdet Delmål: Å finne ut av pasientens helsetilstand fysisk og psykososialt, funksjonsnivå, hjemmesituasjonen, hvilke tjenester pasienten kommer til å trenge etter oppholdet. Hva skjer: Nødvendig medisinsk behandling og sykepleie i tråd med helsetjenesteloven, stabilisere helsetilstanden, hjelp til egenomsorg og mestring (helse, utstyr), hjemmebesøk for å tilrettelegge bolig, sette i verk tiltak for å dekke framtidige omsorgsbehov (hjemmetjenester, institusjonstjenester), tett samarbeid med pasient, pårørende, hjemmetjenesten og andre naturlige samarbeidspartnere. Hvem kommer til Utredningsenheten: Pasienter fra sykehuset som ikke er i stand til å fungere ved utskrivning, pasienter fra eget hjem som har hatt rask endring i helsetilstanden. Varierte utfordringer: bruddskader, kols, parkinsons, hjerteopererte, slag, dårlig allmenntilstand, nyresykdom, kompleksitet: diabetes, forvirring, kognitiv svikt, infeksjon, sår, kateter, underernæring, psykiske lidelser. Sykepleie: 24 timer, helhetlig omsorg, observere, vurdere, sette i verk tiltak, evaluere, dokumentere, medisinhåndtering, smertelindring, diverse sykepleieprosedyrer alt etter pasientens behov. Tett samarbeid med pårørende, hjemmetjenestene, spesialisthelsetjenesten og andre aktuelle, motivere og legge til rette for øvelse og mestring av egenomsorg, oppmuntre til sosialt samvær og felles måltider. Undervising, informasjon og veiledning i håndtering av behandlingshjelpemidler til pasient og pårørende, faglige anbefalinger til hjemmetjenesten om videre omsorgsbehov etter utskriving. Fysioterapi: fysioterapeutisk undersøkelse, fysikalsk behandling, treningsterapi, fysioterapeutisk veiledning, planlegge og tilrettelegge for utskriving. Ergoterapi: kartlegge pasientens mestring av daglig aktivitet, kartlegge mestring i eget hjem, tilrettelegge bolig ved behov, søke om og tilpasse hjelpemidler, kartlegge i forhold til kognitiv funksjon. Medisinsk utredning: legevisitt en gang pr uke, følge opp videre behandling fra sykehuset, justeringer, utrede og eventuelt starte behandling, smerter, infeksjon, blodverdier, ++, tett kontakt med spesialisthelsetjenesten. Organisering: primærsykepleie i 2 pasientgrupper som er fysisk adskilt, 4-6 pleiere på dag, 3 pleiere på kveld, 1 pleier på natt (hjelp fra ambulerende, fysioterapi og ergoterapi på dagtid hverdager. Produksjonstall 2007: 113 pasienter (114 i 2006), re-innleggelser 17,7%, utskrevet hjem 79,7%, overflyttet til sykehjem 16%, døde 0,9%, overliggedøgn: 390 (17 nye pasienter i 3 uker hver, 2-5 pasienter overført til rehabenheten.

14 Brukeroversikter Analysen har fått tilgang til data for samtlige brukere 2.kvartal Materialet er tilrettelagt for analyse av Austjords folk slik at data fra Gerica er supplert med annen informasjon. Kjønnsfordelingen er omtrent som for hele pleie- og omsorgstjenesten lokalt og ellers i landet. Om lag 2/3 av brukerne er kvinner. Tab 8: Brukeroversikt, antall, pleietyngde, liggedøgn og estimerte kostnader Sonerapport Austjord Utredning, alle henvisninger 2. kv 2008 Antall bruker e Snitt pleiety ngde Sum liggedøgn Snitt ligged øgn 2 kv 2008 Estimerte kostn %-andel 2 3 Austjord beh s 52 2, , Utredningsenh (25) 52 2, , % 95 Henv instans uoppgitt 11 3,15 157,0 14, % 96 Henv fra RS HF > utredn/hjtj 11 2,81 364,0 33, % 97 Henv fra pårør/pas > hjtj 8 2,78 192,0 24, % 98 Henv fra inst > hjtj 5 2,92 144,0 28, % 99 Brukere uten ID i journal,alle henv.inst , % Oversikten viser samtlige henvisninger. Av i alt 52 brukere er 35 dokumentert i Gerica. Snitt pleietyngde for disse er 2,92, høyest for de som har uoppgitt henvisningsinstans (3,15), lavest for de som er henvist fra pårørende/pasientens selv (2,78). Gjennomsnittlig liggedøgn er 24,5, høyest for de som er henvist fra sykehuset (33,1), lavest for de som er henvist fra pårørende/pasienten selv. I alt 17 brukere står uten aktive tjenester i Gerica, men er talt opp manuelt, se nederste linje i tabellen. Dette er brukere som enten ikke er journalført i det hele tatt, eller de har tjenester som er avsluttet på grunn av behov opphørt eller død. De fleste av disse brukerne er gjenfunnet i datasett fra april 2007, og har altså vært aktive brukere av tjenester tidligere.

15 15 Fig 2: Utredning, andel liggedøgn etter henvisningsinstans 40% av henvisningene kommer fra sykehuset. Pårørende/pasienten selv står for 21%, institusjon/hjemmetjenesten 16% Brukere med data i Gerica Nedenfor fokuseres på brukere som det er mulig å dokumentere. I alt gjelder dette 35 brukere. Tab 9: Antall brukere etter henvisningsinstans og pleietyngde (PT) Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord Utredningsavd ,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Henvisningsinstans Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall totalt Uoppgitt henvisning Henv fra RS HF Henv fra institusjon Henv fra pårør, pas, nabo Hovedtyngden av brukere ligger i midtsjiktet med hensyn til pleietyngde. Det er ikke mulig å påvise signifikante forskjeller i mønster mellom henvisningsinstansene. Tab 10: Antall brukere etter boligtype hjemme og pleietyngde (PT) Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord Utredningsavd ,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Boligtype hjemme Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall totalt Ord bolig (BK 1)

16 16 Komm.bolig (BK2) 1 1 Oms.bol (BK 3) Hovedtyngden av brukere, i alt 26 av 35, bor i ordinær bolig. Fig 3: Gjennomsnittlig antall liggedøgn etter henvisningsinstans Tab 11: Antall liggedøgn etter henvisningsinstans og pleietyngde (PT) Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord Utredningsavd Antall døgn utredning 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Henvisningsinstans Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall døgn totalt 24,5 12,0 29,0 13,0 35,7 21,7 20,6 15,5 23,8 32,8 16,0 23,0 15,0 Uoppgitt henvisning 14,3 12,0 15,0 13,5 2,0 9,0 22,0 23,0 9,0 23,0 15,0 Henv fra RS HF 33,1 26,0 49,7 28,0 22,0 22,0 22,0 33,5 Henv fra institusjon 28,8 25,0 28,0 25,0 41,0 Henv fra pårør, pas, nabo 24,0 32,0 13,0 19,0 26,3 26,0 23,0 Fig 3 og tab 11 viser gjennomsnittlig antall liggedøgn på 24,5 dager, med noen underliggende forskjeller. Lengst liggetid har de brukerne som er henvist fra sykehuset med 33 døgn, kortest liggetid har de som har uoppgitt henvisningsinstans med 14,3 døgn. Når det gjelder fordelingen av gjennomsnittlige liggedøgn etter PT vises ingen sammenheng. Dette må tolkes slik at årsaken til utredningsbehovet ligger utenfor den pleietyngdevurderingen som foreligger. Data er ikke à jour på innleggelsestidspunktet. Fig 4: Aldersfordeling av brukerne

17 17 Fig 5: Ressursbruk etter aldersfordeling Fig 4 og 5 viser at avdelingen har alle ressursene knyttet opp mot brukere over 60 år. I alt 63% av ressursene knyttes til de over 80 år. 3.2 Rehabavdelingen døgnavdeling Opplysninger er kortfattet gitt slik fra Austjord: Enheten har 10 døgnplasser og 5 dagplasser. Kompetansen er knyttet til sykepleier, psykiatrisk sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Logoped og sosionom kan kontaktes ved behov. Kriterier for å få plass er brått eller gradvis funksjonstap. Pasienten må ha behov for tverrfaglig kompetanse innen rehabilitering og må ha fylt 16 år. Det kan være pasienter med ulike diagnoser, men hovedtyngden har vært hjerneslag, hjertelungesykdom og ortopediske lidelser. Gjennomsnittsalderen er

18 18 over 65 år, og mange har tilleggsdiagnoser. Søknadsprosedyrene opplyses slik: Det må fylles ut egensøknad som sendes bestillerenheten. Det må også foreligge legeopplysninger som ikke er mer enn 3 måneder gamle, og det kan bli innhentet opplysninger fra ergo-fysioterapeut i distrikt. Søknader fra Ringerike sykehus HF prioriteres slik at aktuelle pasienter kommer direkte til rehabiliteringsenheten etter sykehusopphold. Fig 6: Henvisninger etter instans Av i alt 21 henvisninger kommer 41% fra sykehuset, 18% fra institusjon og 27% fra pasient/nabo. Fastlegene står for 9 %, mens helsepersonell står for 5%.

19 19 Fig 7: Brukernes funksjonsevne etter henvisningsinstans Funksjonsevnen måles på skala 1-5 (IPLOS veiet snitt). Brukere som er henvist fra sykehuset har dårligst funksjonsevne (3,17), mens henviste fra helsepersonell og fastlege har best funksjonsevne (1,59 og 2,0). Fuksjonsmålingen antas ikke å være ajour i forhold til selve rehab-tilbudet og kan dessverre tillegges liten vekt. Fig 8: Rehabavd, antall liggedøgn etter henvisningsinstans Sum liggedøgn er Hovedtyngden 577 døgn (51%) gjelder henviste fra sykehuset. 215 liggedøgn (19%) gjelder henviste fra institusjon. Minst andel av totalen gjelder henviste fra fastlege og helsepersonell (til sammen 13%), mens henvisninger fra pasient/pårørende står for 186 døgn

20 20 (16%). Fig 9: Gjennomsnittlig antall liggendøgn etter henvsiningsinstans Gjennomsnittlig varer tilbudet 51 døgn, men det er store forskjeller når en fordeler på henvisningsinstansene. Lengst liggetid, 70 døgn, har pasienter som er henvist fra helsepersonell. Pasienter som kommer fra sykehuset har tilbudet i 64 døgn, fra institusjon 54 døgn. Kortest varighet har tilbudet for pasienter som kommer etter henvendelse fra pårørende/pasienten selv. Tab 12: Fordeling av brukerne etter henvisningsinstans og pleietyngde Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord REHAB døgnavd 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Henvisningsinstans Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall totalt Henv fra RS HF Henv fra institusjon Henv fra pårør, pas, nabo Henv fra helsepers 1 1 Det er stor spredning i pleietyngde uten klare strukturer. Tab 13: Fordeling av brukerne etter boligtype hjemme Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord REHAB døgnavd 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Antall etter boligtype hjemme Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall totalt Bor i ord bolig (BK1)

21 21 Bor i komm.bolig (BK 2) 1 1 Bor i omsbol (BK 3) Bor i sykehjem 1 1 Hovedtyngden av brukere bor i ordinær bolig (eget hjem). Kjønnsfordeling: 15 kvinner, 14 menn.ulikt i forhold til utredningsavdelingen og omsorgstjenesten generelt. Tab 14: Rehab-avd, antall brukere med/uten hjemmetjenester, PT og sum produksjon Sonerapport REHAB, antall brukere med/uten timer praktisk bistand og hjemmesykepleie, PT og timer Antall brukere Antall uten hjemme tjeneste Antall med hjemme tjeneste Snitt pleietyngde med timer Sum timeverk Snitt t/u brukere med timer Ringerike ,86 111,0 7,4 2 3 Austjord beh s ,86 111,0 7,4 4 Rehabenhet ,86 111,0 7,4 95 Henv fra RS HF ,43 28,2 7,0 96 Henv fra Institusj ,89 28,9 5,8 97 Henv fra pårør, pas, nabo ,06 21,2 4,2 98 Henv fra helsepers ,33 32,8 32,8 99 Henv fra fastlege 2 2 Tab 15: Rehabavd, antall brukere med hjemmetjenester, PT-fordelt Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord REHAB døgnavd 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Henvisningsinstans Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Antall med Praktrisk bistand og hjemmesykepleie etter henv.instans Totalt Henv fra RS HF Henv fra institusj Henv fra pårør, pas, nabo Henv fra helsepers 1 1 Henv fra fastlege

22 22 Tab 16: Rehab-brukere med hjemmetjenester, antall timer hjemmetjenester, PT-fordelt Ringerike Funksjonsnivå 16 grupper Austjord REHAB døgnavd 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50 2,75 3,00 3,25 3,50 3,75 4,00 4,25 4,50 4,75 Henvisningsinstans Total 1,24 1,49 1,74 1,99 2,24 2,49 2,74 2,99 3,24 3,49 3,74 3,99 4,24 4,49 4,74 5,00 Brukere med Praktrisk bistand og hjemmesykepleie etter henv.instans, gjsn antall timer/uke Totalt 7,4 1,8 1,4 6,0 3,3 3,2 12,5 32,8 5,6 5,9 Henv fra RS HF 7,0 2,3 6,0 1,3 18,6 Henv fra institusj 2,9 1,8 5,7 9,5 2,5 Henv fra pårør, pas, nabo 4,2 0,5 0,8 5,2 8,8 5,9 Henv fra helsepers 32,8 32,8 Henv fra fastlege 0 Fig 10: Gjennomsnittlig antall døgn opphold etter pleietyngde (PT) Figuren viser tydelig at behovet for rehabilitering ikke framgår av pleietyngdemålingen når denne stammer fra tidsrom som ikke er relevant for rehabiliteringsbehovet. Tendensen i kurven er at behovet for rehabilitering synker etter hvert som funksjonssvikten øker, mens en egentlig skulle forvente den motsatte sammenheng. Manglende sammenheng kan skyldes at funksjonsvurderingen ikke oppdateres i forkant og etterkant av at rehabtilbudet gis. Her går man glipp av verdifull dokumentasjon av effekt av behandlingen som gis.

23 23 Fig 11: Rehab-brukere, aldersfordeling av brukere med hjemmetjenester Av rehab-brukere som også har hjemmetjenester er om lag ¼ under 50 år. Noe over halvparten er over 80 år. Fig 12: Rehab-brukere, aldersfordelt andel av hjemmetjenestens timeproduksjon. Firguren viser aldersfordeling av sum timeproduksjon til hjemmehjelp og hjemmesykepleie til brukerne når de ikke er på rehabilitering. I alt mottar disse brukerne 111 timer hjemmebaserte tjenester, tilsvarende om lag 3,1 årsverk. 42% av ressursene går til brukere mellom 20 og 49 år, til sammen 44% går til brukere over 80 år Rehabavdelingen, døgnavdelingen, kapasitetsutnyttelse. Avdelingen har 10 plasser hvilket tilser 900 døgnplasser på et kvartal. I mottatt materiale er det dokumentert kapasitetsutnyttelse på 737 døgn. Det tilsier en kapasitetsutnyttelse på 81 %. Det vil si at det til enhver tid er 1,9 plasser ledig. Et annet mål på kapasitetsutnyttelse er oppgitte liggedøgn som utgjør

24 døgn i perioden. Dette tilsier en kapasitetsutnyttelse på 130%, altså overbelegg slik at det til enhver tid ligger 1,3 pasienter pr plass Rehab døgnavdeling dagplasser Rapportert materiale forteller at det i løpet av 2.kvartal 2008 var det i alt 7 brukere som delte på 5 dagplasser med i alt 479 dager i henhold til vedtak rapportert i Gerica. I gjennomsnitt er tilbudet gitt med varighet på 68 dager. Tallene er sannsynligvis usikre (ufullstendige) og må tolkes forsiktig. 3.3 Fysioterapi og ergoterapi Rehabiliteringsteamet Fysio- og ergoterapi er organisert hver for seg, med hvert sitt budsjett. Opplysninger er gitt om at det skjer utveksling av kapasitet til andre deler av virksomheten ved Austjord (kryssleveranser) i tillegg til det som opplyses som hovedvirksomheten, nemlig leveranser utenfor Austjord til hjemmeboende og institusjonsbrukere. Fysio- og ergoterapeutene inngår i Rehabiliteringsteamet som til sammen teller 4,5 årsverk fysioterapeuter og 4,2 årsverk ergoterapeuter. Alt i alt er det vanskelig å få systematisk oversikt over kapasitetsbruk, organisering i fellessonen mellom de ulike aktivitetene, særlig fordi aktiviteter initieres mange steder og har svak dokumentasjon Dokumentasjon Begge avdelinger baserer rapportering til prosjektet på utlisting av brukertilfeller fra Gerica. I tillegg er det tatt et filuttrekk fra Gerica til Buddha som er analysert. I det alt vesentlige er det bare registrert søknadsdatoer, vedtaksdatoer, avslutningsdatoer med årsak, henvisningsinstans og diagnoser. Et stort antall av disse opplysningene er ikke à jour. I tillegg har de hatt anledning til å gi tilleggsopplysninger om tidsbruk og oppgaver knyttet til samarbeidsinstanser som skole, barnehage, barnevern, BUP, PPT, habiliteringsteam Drammen, ansvarsgrupper, sosionom, samt oppgaver knyttet til følge og kjøring til/fra aktiviteter, veiledning av pårørende, veiledning av andre, arbeid med individuell plan (IP). Ingen av disse opplysningene er utfylt. Alt i alt framstår tjenesten som svakt dokumentert.

25 Fysioterapi Fig 13: Fysioterapi andel av brukerne etter henvisningsinstans Brukeroversikten er fra august 2008, og har i alt 274 brukertilfeller. 151 hadde aktive tjenester, 27 var under saksbehandling og 6 sto på venteliste. Resten, i alt 90 brukere, må regnes som avsluttet. Eldste vedtak med aktive brukere pr i dag er fra I alt 11 med aktive tjenester fikk vedtak i 2006, 43 fikk vedtak i Budsjettrammen for 2008 er 0,7 mill kr. Tab 17: Oversikt over registrerte diagnoser eter type (alle rapporterte brukere, inkl avsluttede, venteliste mv.) Hjernes lag Hjerte/k ar Muskel/ skjelett Trafikks kade/ul ykke Kreft Nevr. Sykd. Amputa sjon Neds. Allment. R.A./Art rose Overvek t Luftveis

26 Ergoterapi Ergoterapitjenester leveres i pasientens hjem, rehabiliteringsenheten, utredningsenheten, omsorgssenter, barnehager, skoler og i avlastningsenheten. I alt 6 ergoterapeuter, til sammen 4,2 årsverk. I tillegg er det 1,8 årsverk ved rehabiliteringsenheten og ½ stilling ved utredningsenheten. Oppgavene omfatter: kartlegging og trening i dagliglivets aktiviteter, kartlegging og trening i ferdigheter som er en forutsetning for å mestre nødvendige og ønskede aktiviteter, aktivitetstilpasning ved hjelp av alternative arbeidsteknikker, forenkling av framgangsmåter og rutiner eller hjelp til strukturering og organisering av dagen, kompenserende tiltak for nedsatt eller tapt funksjon, råd og veiledning om aktiviteter og ergonomiske tiltak, tilrettelegging og endring av bolig, boligplanlegging mv, veiledning til personer i det sosiale nettverket og samarbeidspartnere, informasjon og undervisning individuelt og i grupper, vurderingsbesøk før rehabiliteringsopphold, forebyggende arbeid i forhold til barn, kontaktperson for syns- og hørselsproblemer. Fig 14: %-andel av brukerne etter hvor henvendelsen kom fra. Rapportert materiale inneholder 357 brukere, eldste vedtak er fra Eldste vedtak med aktive tjenester pr i dag er fra I alt 258 har aktive tjenester. I alt 24 brukere har aktive ergoterapitjenester, men behovet er enten opphørt eller brukeren er død. Ut over disse er i alt 20 brukere påført avslutningsdato, men har aktive tjenester. Dette tyder på svakt ajourhold av IPLOS-data. Etter korrigering av data gjenstår 214 brukere med aktive tjenester, de har fått sine vedtak i et tidsrom på om lag 6 måneder fra september 2007 til tidlig i mars Materialet tolkes slik at disse har fått en eller flere tjenester i løpet av perioden, og kan si noe om grensesnittet til befolkningen i forhold til antall brukertilfeller, men ikke noe om mengden tjenester ut over at de gjennomsnittlig yter tjenester til litt over 1 ¾ ny bruker pr arbeidsdag i denne perioden (5 dager/uke). Når en ser på perioden fra januar til 14.mars 2008 er det i alt 110 brukere som har fått vedtak. Det betyr at tjenesten hjelper i gjennomsnitt 1,6 ny bruker med ergoterapitjenester pr arbeidsdag i den perioden. Tallene forteller ikke noe om hvor mange

27 27 brukere som får tjenester samtidig, men indikerer altså noe om antallet over tid. Effektivitet og produktivitet lar seg altså ikke dokumentere uten å se på ressursrammen. På årsbasis estimeres at tjenesten behandler søknader og effektuerer tjenester til om lag 400 brukere. Budsjettrammen er på om lag 1,8 mill kr, tilsvarende kr 4.500,- pr bruker. Dette tilsvarer ressurser til om lag utlønnede arbeidstimer pr bruker. Det opplyses at ergoterapitjenesten yter tjenester innen andre deler av virksomheten i tillegg til det som rapporteres i IPLOS-tallene. Tab 18: Oversikt over registrerte diagnoser etter type Hjernes lag Hjerte/k ar Muskel/ skjelett Trafikks kade/ ulykke Kreft Nevr. Sykd. Amputa sjon Neds. Allment. R.A./Art rose Overvek t Luftveis Austjord Administrasjon Tab 19: Administrasjon omfatter i alt 5,9 årsverk, sammensatt slik: Stillingstype Årsverk Merknad Sum 5,9 Sum dedikerte stillinger for Austjord utgjør 4,4 årsverk. Ut over dette har hver avdeling sin egen stilling som leder. Daglig leder 1 Friskvern 0,5 Oppgaver for hele kommunen Omsorgsombud 0,5 Oppgaver for hele kommunen Sosionom 0,5 Oppgaver for hele kommunen Fagleder sykepleie 1,0 Konsulenter 2,4 Ressursrammen er om lag 5,5 mill kr. Når en legger til at hver avdeling har sin leder framstår Austjord som en relativt topptung organisasjon, selv om en tar hensyn til at avdelingslederne har en andel av sine stillinger i operativt arbeid. 3.5 Utredning, rehabavd, rehabteam, fysio-ergoterapi, adm - vurdering Inntak og utskrivning til utredning, rehab, fysio-ergoterapi

28 28 Det er bestillerenheten som står formelt ansvarlig for henvisninger, men praksis viser at Austjord har stor grad av selvbestemmelse angående inntak og utskrivning. Henvisninger kommer fra mange hold. Sykehuset står for en vesentlig del, men helsepersonell, institusjoner og private står for mange henvisninger. Austjord henviser til seg selv via medarbeidere som yter tjenester ved institusjoner, kommunale boliger og ordinære boliger. I saker som gjelder fornyelse av vedtak (forlenget opphold/tilbud) er det i praksis Austjord selv som avgjør sakene på grunnlag av tilråding fra tverrfaglig team.. Bestillerenheten har én medarbeider som arbeider i grensesnittet til Austjord. Leder ved bestillerenheten anser dette som uheldig, fordi det kan medføre for tette relasjoner mellom bestiller og utfører. Vedkommende er heller ikke fagutdannet innen fysio-/ergoterapi. Også dette beskrives som uheldig. Det meste av saker behandles i ukentlig inntaksmøte. 1.gangsbehandling av saker skjer gjerne på grunnlag av søknadsskjema som er utfylt av brukeren selv og/eller henvisende instans, ofte tas det hjemmebesøk eller besøk på sykehuset i forkant. Henvisninger fra sykehjem skjer ofte ved at institusjonen legger søknadsskjema i egen hylle som besøkende fysio-ergoterapeut tar med seg. Fornyelsesvedtak skjer på grunnlag av såkalt BE-notat (bestillerenhet) som utarbeides av tverrfaglig team ved Austjord. Både bestillerenheten og Austjords folk beskriver denne saksbehandlingen slik at tilrådingen i BE-notatet alltid tas til følge, uten kritisk vurdering av det tverrfaglig team mener. Det stilles ikke spørsmål om hvorfor vedtak må forlenges, slik det sies av Austjords folk. En må da kunne stille spørsmålstegn ved at det i det hele tatt avholdes møte Vurdering Det viktigste forhold å ta fatt i er at Bestillerenheten ikke har bestillerkompetanse, og heller ikke kapasitet. I tillegg mangler opplegg for innføring av ISF for disse tjenestene. Effektene av dette systemet kan være at Austjord i realiteten har mulighet til å leve sitt eget liv, innenfor gitt ressursramme. Samspillseffektene i forhold til resten av omsorgstrappa kan svekkes, og mye tyder på at dette er tilfelle. I så fall er det ineffektivt. I dette kapitelet vises ressursbruk med svært store kostnader som i realiteten ligger utenfor normal styring. Austjord er unntatt fra innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) fra og med Både Austjords leder og leder av bestillerenheten bekrefter at ingen av dem foretar en vurdering av konsekvensene av egne vedtak i ressursmessig sammenheng. Det er ikke uvanlig at kommunene sliter med å få til god og effektiv saksbehandling knyttet til rehabtjenester. Det systemet vi ser i Ringerike samsvarer godt med funn andre steder. Mye skyldes at bestiller (tjenestetildeling) ikke har god nok kompetanse på feltet, mye skyldes også at aktørene på både bestiller og utførersiden mangler økonomiske incentiver som kan virke befordrende på mer aktiv saksbehandling. Som eksempel nevnes at det ikke har økonomiske konsekvenser for Austjord dersom de velger å fornye (forlenge) oppholdet for en bruker, eventuelt på bekostning av en bruker som er hjemmeboende og kunne trenge tjenester fra Austjord. Dette handler kun om alternativ utnyttelse av kapasitet som Austjord allerede har finansiering for. Konsekvensene rammer ikke bestilleren som heller ikke har økonomisk ansvar ut over egne rekker, og de er ikke i stand til å vise konsekvensene av egne beslutninger. Konsekvensene kan bare avleses som økt press på tjenester fra hjemmetjenesten ved at brukeren greier seg dårligere hjemme og trenger mer hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Samlet sett er altså finansieringssystemet ikke lagt opp til å stimulere til effektiv ressursutnyttelse. Austjord er unntatt fra Innsatsstyrt finansiering (ISF) fra Strengt tatt skal det ikke være vanskelig å inkludere også Austjord i dette. Bestillerenheten kjenner prisen pr døgn og kan forvalte et budsjett for kjøp av tjenester fra Austjord, forutsatt at bestilleren har fagkunnskap for å kunne vurdere brukerne. Den

29 29 økonomiske konsekvensen av å forlenge et opphold fra for eksempel 2 til 3 uker er kr ,- som må vurderes opp mot merkostnadene hjemmetjenesten må ta for å kompensere bortfall av tilbud til sine brukere som kanskje hadde større nytte av tilbudet Driftsform, omfang og struktur Formalgrunnlaget: Driften av Austjord er forankret i kommunens lovpålagte plikt til å ivareta medisinsk rehabilitering. Kommunenes oppgaver innen medisinsk rehabilitering og habilitering er: 1. Å identifisere og følge opp personer med skade eller sykdom som kan føre til funksjonshemning. Dette innebærer også planlegging og gjennomføring av ulike tiltak, og med dette ansvar for å prioritere ressurser, plassere ansvar og tilrettelegge for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innen kommunen og mellom forvaltningsnivåene 2. Å peke på tiltak av miljømessig og teknisk karakter med sikte på å forebygge problemer og optimalisere funksjonshemmedes livssituasjon og 3. Koordinere tiltak og sørge for kontinuitet i det medisinske rehabiliteringsopplegget. Dette innbærer at medisinsk rehabilitering inneholder både individrettede og miljømessige tiltak. I vedlegg er det lagt ved et kortfattet notat som ytterligere kan kaste lys over omfang og organisering uten at det kan konkluderes med et fasitsvar for hvordan en kommune bør ivareta sitt ansvar. Til det er mangfoldet for stort i kommune-norge. Driften er politisk forankret i planverk som gir Austjord rollen som kompetansesenter ut over å produsere de enkelte tjenester. Denne målsettingen er nådd. Det økonomiske omfanget av driften er politisk fastsatt gjennom budsjettvedtak. Rollen som kompetansesenter fylles så godt at også Ringerike sykehus betrakter Austjord som en viktig støttespiller. Rollen vis a vis sykehuset er forankret i en samarbeidsavtale. Leder av bestillerenheten betrakter avtalen som noe uklar og tar initiativ til å reforhandle den. Statistikken viser at det er få tilfeller av at pasienter blir liggende på sykehuset, selv om avdelingsledere ved sykehuset formidler en litt annen oppfatning. De sier samtidig at de er svært fornøyd med oppfølgingen fra Austjords side ( i trygge hender ). Austjord tar i mot en god del pasienter for utredning og rehabilitering. Sak for sak stilles det ikke kritiske spørsmål om sykehusets definisjon av begrepet utskrivningsklar, men på Austjord er oppfatningen at de i stor grad utfører oppgaver som de egentlig mener hører inn under 2.linjetjenestens ansvar.