To-spors jernbane Farriseidet - Telemark grense, detaljert reguleringsendring sluttbehandling

Transkript

1 ArkivsakID.: 11/5126 Arkivkode: FA-L12, PLANID- Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 148/12 Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret To-spors jernbane Farriseidet - Telemark grense, detaljert reguleringsendring sluttbehandling RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK 1 Detaljert reguleringsendring for to-spors jernbane på strekningen Farriseidet Telemark grense datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser datert vedtas med følgende endring av reguleringsbestemmelsene, 2.1 b): Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. 2 Miljøoppfølgingsprogrammet, datert , med evt. senere revisjoner, som følger som en del av reguleringsendringen forutsettes å være et bindende dokument for alle parter når jernbaneanlegget realiseres Planutvalget Møtebehandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. PLA-148/12 Vedtak: 1 Detaljert reguleringsendring for to-spors jernbane på strekningen Farriseidet Telemark grense datert , sist revidert med tilhørende

2 reguleringsbestemmelser datert vedtas med følgende endring av reguleringsbestemmelsene, 2.1 b): Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. 2 Miljøoppfølgingsprogrammet, datert , med evt. senere revisjoner, som følger som en del av reguleringsendringen forutsettes å være et bindende dokument for alle parter når jernbaneanlegget realiseres Formannskapet Møtebehandling: Truls Vasvik framsatte følgende tilleggsforslag: Pkt. 3 nytt: I vedtatt reguleringsplan for to-spors jernbane er det forutsatt buebru ved Vassbotn. Larvik kommune er innforstått med at Jernbaneverket kommer tilbake til saken når ytterligere utredninger i forhold til økonomi og miljø er foretatt. Larvik kommune ønsker likevel å signalisere at det er viktig at estetiske kvaliteter ved valg av brutype ved Vassbotn tillegges stor vekt. Det ble først votert over planutvalgets innstilling som ble enstemmig anbefalt vedtatt. Det ble deretter votert over Truls Vasviks tilleggsforslag som likeledes ble enstemmig anbefalt vedtatt. FSK-064/12 Vedtak: 1. Detaljert reguleringsendring for to-spors jernbane på strekningen Farriseidet Telemark grense datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser datert vedtas med følgende endring av reguleringsbestemmelsene, 2.1 b): 2. Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. Miljøoppfølgingsprogrammet, datert , med evt. senere revisjoner, som følger som en del av reguleringsendringen forutsettes å være et bindende dokument for alle parter når jernbaneanlegget realiseres.

3 3. I vedtatt reguleringsplan for to-spors jernbane er det forutsatt buebru ved Vassbotn. Larvik kommune er innforstått med at Jernbaneverket kommer tilbake til saken når ytterligere utredninger i forhold til økonomi og miljø er foretatt. Larvik kommune ønsker likevel å signalisere at det er viktig at estetiske kvaliteter ved valg av brutype ved Vassbotn tillegges stor vekt Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-104/12 Vedtak: 4. Detaljert reguleringsendring for to-spors jernbane på strekningen Farriseidet Telemark grense datert , sist revidert med tilhørende reguleringsbestemmelser datert vedtas med følgende endring av reguleringsbestemmelsene, 2.1 b): 5. Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. Miljøoppfølgingsprogrammet, datert , med evt. senere revisjoner, som følger som en del av reguleringsendringen forutsettes å være et bindende dokument for alle parter når jernbaneanlegget realiseres. 6. I vedtatt reguleringsplan for to-spors jernbane er det forutsatt buebru ved Vassbotn. Larvik kommune er innforstått med at Jernbaneverket kommer tilbake til saken når ytterligere utredninger i forhold til økonomi og miljø er foretatt. Larvik kommune ønsker likevel å signalisere at det er viktig at estetiske kvaliteter ved valg av brutype ved Vassbotn tillegges stor vekt. SAKSBEHANDLER: overingeniør Tore Stafne SAMMENDRAG: Reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane mellom Farriseidet ved Larvik og Telemark grense ble fremmet av Jernbaneverket og endelig godkjent av kommunestyret i Larvik kommune Reguleringsplanen omfatter den delen av Vestfoldbanen parsell 12 Farriseidet Porsgrunn, som ligger i Larvik kommune. Som følge av den videre detaljeringen i arbeidet med byggeplan for prosjektet har det vist seg å være behov for endringer av reguleringsplanen. Endringene skyldes dels fremdriftsmessige og økonomiske hensyn og dels tekniske forhold. De viktigste endringene er:

4 Justering av areal til veg, innenfor tidligere regulert område på Farriseidet Flytting av rømningsveg 1 nordover til Sky Flytting av portal rømningsveg 2 ved Kleiver Utvidelse av midlertidig anleggsområde ved Fagerholt Endring av trase for dagens E18 og justering av anleggsområde ved Pauler Utvidelse av anleggsområde og ny brutype ved Vassbotn Revisjon av bestemmelser om blant annet støypåvirkning Justering av reguleringsformål/plassering for anleggsveger/driftsveger Justering av anleggsområdet på Solum Utvidelse av portal / tunneltverrsnitt Som det vil fremgå av saken er endring av brutype til fritt-fram bru den endringen som er mest omstridt. Fylkesmannen har gitt sin aksept til endring av brutype, mens Vestfold fylkeskommune er imot. Det sentrale spørsmålet er om den begrunnelse som Jernbaneverket gir, nemlig at økte byggekostnader og konsekvenser for fremtidig vedlikehold (økte kostnader og mulig økte miljøkonsekvenser) bør veie tyngre enn de estetiske forhold. Den opprinnelige buebruen vil bli i størrelsesorden vel 100 mill. kr dyrere, i tillegg vil fremtidig vedlikehold både bli dyrere og mer miljømessig risikabelt, når en skal vedlikeholde og male bruen over reservedrikkevannskilden Hallevannet. I tillegg vil en måtte sette et midlertidig fundament ute i Hallevannet mens en bygger buebrua. Rådmannen er av den oppfatning at de estetiske forholdene må veie tyngst, dette innebærer ei buebru slik det tidligere har vært snakk om og som har vært forutsatt i vedtatt plan. Vi bygger en jernbane og ei bru for de nærmeste 100 år og Vassbotn er et område hvor ei bru vil påvirke omgivelsene og landskapet i stor grad, positivt eller negativt, alt etter hvilken brutype som velges. Vi kan heller ikke se at den dokumentasjonen som følger med saken dokumenterer at det skulle være uforsvarlig å velge buebru. HANDLINGSROM: Planen (reguleringsendringen) behandles som en offentlig detaljert reguleringsplan etter PBL`s 3-7. Dette innebærer at Jernbaneverket selv har hjemmel i PBL til å legge planen ut på høring, uten noen 1.gangs behandling i planutvalget som er vanlig for private planforslag. Tilsvarende gjelder for den delen av prosjektet som ligger i Porsgrunn kommune, hvor reguleringsplan ble vedtatt og endringer er til behandling nå Eksisterende reguleringsplan for dobbeltsporet jernbanetrasé på strekningen ble vedtatt i kommunestyret som sak 076/10. ESTETIKK: Endring av Vassbotn bru og omlegging av E18 er de to punktene som gir nye estetiske utfordringer i planen. Vassbotn bru Vassbotn bru endres fra en stålfagverk buebru til en fritt frembygd betongbru. Rent estetisk vil en buebru passe bedre inn i landskapet enn en FFB-konstruksjon, og vil kunne være et element som øker det estetiske inntrykket i området. For reisende med jernbanen gir FFB bru et fortrinn da denne ikke begrenser sikten ut av toget. Vedlikehold av stålbuene er ansett som relativt omfattende arbeid. Overflatearealet av de 4 hovedbuene alene tilsvarer mer enn

5 ca. 6 mål. Også ved bygging vil det være et omfattende program for korrosjonsbeskyttelse og flikking av stålkonstruksjonene. Fra et miljøsynspunkt er dette ikke tilfredsstillende over Hallevannet. Ved valg av buebru vil brukostnadene for Vassbotn bru øke med om lag 40%. Ved bygging av buebru er det behov for støttekonstruksjoner i Hallevannet. FFB bru krever noe mer plass i underkant og det blir behov for å ta av mer fjell i skjæringen ved gamle E18. Konklusjon Kostnadene og det kompliserte vedlikeholdet med miljømessige utfordringer for buebru er momenter som gjør at Jernbaneverket vanskelig kan forsvare denne brutypen. Saksbehandlers kommentarer: Som det fremgår av saken så vurderer Larvik kommune valg av brutype annerledes. Vi velger å vektlegge de estetiske forholdene sterkere, og av denne grunn faller vi ned på at det riktige er å velge en buebru, slik det har vært snakk om tidligere. Omlegging E18. Jernbanen er i dag regulert rett gjennom en kolle ved Paulertjønn. Ved omlegging av E18 vil denne skjæringen bli noe høyere. Jernbaneverket anser ikke dette som en vesentlig endring av de estetiske faktorene ved jernbanen. Jernbaneverket vil jobbe videre med illustrasjoner for disse punktene gjennom videre detaljering av planen. MILJØFAKTORER: Miljøoppfølgingsplanen fra forrige planbehandling med oppdateringer, følger utbyggingsprosjektet. Det er fra forurensningsmyndighetens side pålagt å ha en utslippstillatelse etter forurensningsloven for dette prosjektet. Denne er under behandling nå. Nye arealer er vurdert etter naturmangfoldloven. Det er funnet en art fra rødlisten ved Pauler, utover det som allerede er vurdert gjennom forrige behandling av planen. ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Da gjeldende plan ble vedtatt skrev vi bla. følgende under dette tema: «For bebyggelsen ved Vassbotn, Hobekk og Solum blir den samlede belastningen stor som følge av jernbane, lokalvei og motorvei. Barn og unge vil være særlig sårbare for disse påvirkningene. Barrierevirkning, fragmentering av leke- og oppholdsområder samt støypåvirkning er sentrale problemer i denne forbindelse.» Reguleringsendringen endrer ikke på dette, ved et slikt stort samferdselsanlegg er dette forhold/konsekvenser som det er vanskelig å unngå. Det er ikke nye momenter forbindelse med endringen som forandrer forholdet for barn og unge.

6 FAKTISKE OPPLYSNINGER: Saken gjelder: Med dette legges reguleringsendring for dobbeltsporet jernbane for strekningen Farriseidet Telemark grense frem for politisk sluttbehandling. Tiltakshaver/forslagsstiller: Jernbaneverket Grunneiere: 4067/49 Farriseidet Utvikling AS 4067/170 Jernbaneverket 4067/5 Jernbaneverket 4067/182 Oppedal, Olav Kristian 4067/12 Staten vegvesen, Region sør 4066/1 Nauf, Kristian 4070/3 Rykkelid, Håkon 4070/3 Rykkelid, Anne Lise 4070/5 Fagerholt, Johan Bernhard 4071/1 Treschow, Mille Marie 4071/2 Hansen, Karen Johanne 4071/1 Treschow, Mille Marie 4072/2 Vasbotten, Astrid Teoline 4072/1 Vasbotten, Hans Bernhard 4072/6 Rove, Øyvind 4072/7 Treschow, Mille Marie 4074/2 Vasbotten, Astrid Teoline 4074/4 Staten vegvesen, Region sør 4074/3 Staten vegvesen, Region sør 4075/2 Andreassen, Gerd 4075/2 Anderassen, Kjell Erik 4075/6 Statens vegvesen 9018/2 Statens vegvesen 4075/1 Treschow, Mille Marie 4075/4 Mathisen, Kirsten 4075/4 Mathisen, Gunnar Hagen 4075/1 Treschow, Mille Marie 4075/2 Andreassen, Gerd 4075/2 Anderassen, Kjell Erik 4075/2 Andreassen, Gerd 4076/6 Treschow, Mille Marie 4076/8 Solum, Jorunn 4076/7 Madsen, Hanne 4076/3 Lia, Torleif 4076/4 Hemnes, Ellen Johanne Vestmoen 4077/1 Treschow, Mille Marie 4076/5 Vasbotten, Helge Kristian

7 4076/16 Staten vegvesen 9018/2 Staten vegvesen 4076/3 Lia, Torleif 9030/1 Vestfold Fylkeskommune 4076/3 Lia, Torleif 4076/14 Staten vegvesen 4076/5 Vasbotten, Helge Kristian 4076/3 Lia, Torleif 4076/5 Vasbotten, Helge Kristian 4072/4 Frøyd, Tom Johannessen 0 Janne Garcia Skrede og Agnar Skrede (rettighetshaver) 4070/2 Per Kåre Sky Formålet med planen: Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny dobbeltsporet bane mellom Farriseidet i Larvik kommune og Porsgrunn. Nytt dobbeltspor Farriseidet Porsgrunn skal sørge for at togtrafikken mellom Grenlands-området og Vestfold/Oslo kan økes betydelig. Banen mellom Farriseidet og Porsgrunn er også en forutsetning for en eventuell framtidig Grenlandsbane som knytter Vestfoldbanen til Sørlandsbanen. Gjennomføringen av planen skal gi de reisende en ny og moderne jernbane og eliminere dagens rasutsatte banestrekning og eksisterende usikrede planoverganger. Denne saken er fremmet fordi det er behov for en del endringer av allerede vedtatt plan for strekningen. Planstatus i området / bakgrunn: Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til ny to-spors jernbane. I tillegg foreligger det følgende reguleringsplan: Reguleringsplan for to-spors jernbane Farriseidet Telemark grense, vedtatt Varsling: Endringene ble varslet i ØP og med brev til regionale myndigheter og berørte grunneiere/gjenboere. Der det er store endringer av reguleringsplanen har Jernbaneverket avholdt møter med berørte grunneiere. Tidligere saksgang: Forslaget til reguleringsplan (detaljregulering i h.h.t plan- og bygningslovens 12-3) ble etter avtale med kommunen fremmet og lagt ut til offentlig ettersyn av Jernbaneverket med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7. Planen ble varslet i ØP og med brev til offentlige myndigheter og grunneiere/naboer. Det er i tillegg holdt åpent møte og flere møter med berørte grunneiere. Planforslaget lå ute til høring i perioden Det er innkommet 10 merknader. Beskrivelse av planområdet: Planområdet mellom Farris og fylkesgrensa er svært kupert og for det meste dekket av skog - varierer mellom høye, bratte fjellpartier som brytes opp av mindre og åpne flater. Disse

8 flatene er i hovedsak dekket av myr. Ved Vassvik / Farriseidet er terrenget åpent og her finner vi en klynge med tettere boligbebyggelse. Bebyggelsen i området framstår for øvrig til dels som meget spredt, samtidig som store deler er ubebygd. Rundt Vassbotn ved Hallevannet ligger det enkelte hus. Ved Vassbotn strekker Vassbotnfjorden seg langt innover og danner en bukt. Innenfor Vassbotn går det et smalt dalføre inn mot Kjose, hvor terrenget åpner seg og gir plass til dyrket mark og bosetning. Det ligger enkelte hus i området rundt Hobekk. Ved Solum, nær fylkesgrensa, ligger det et åpent parti med flere gårdsbruk. Innmarka består i hovedsak av drenert myr. Reguleringsformål: Arealet innenfor planens begrensning er regulert til (jfr. PBL s 12-5): II III V VI SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Kjøreveg - Annen veggrunn tekniske anlegg - Trase for jernbane - Annen banegrunn tekniske anlegg - Kombinerte formål for samferdselsanlegg - Samferdselsanlegg kombinert med andre formål GRØNNSTRUKTUR - Friområde LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT - Landbruk - Landbruk kombinert med andre hovedformål BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE - Drikkevann - Naturområde i sjø og vassdrag Hensynssoner, jfr. 12-6: BÅNDLEGGINGSSONER - Båndlegging etter lov om kulturvern FARESONER - Høyspentanlegg inkl. høyspentkabler BESTEMMELSESSONER - Midlertidig anleggsområde SIKRINGSSONER - Nedslagsfelt drikkevann - frisiktssoner Beskrivelse av planforslaget: De viktigste endringene er: Justering av areal til veg, innenfor tidligere regulert område på Farriseidet Flytting av rømningsveg 1 nordover til Sky Flytting av portal rømningsveg 2 ved Kleiver Utvidelse av midlertidig anleggsområde ved Fagerholt Endring av trase for E18 og justering av anleggsområde ved Pauler

9 Utvidelse av anleggsområde og ny brutype ved Vassbotn Revisjon av bestemmelser om blant annet støypåvirkning Justering av reguleringsformål/plassering for anleggsveger/driftsveger Justering av anleggsområdet på Solum Utvidelse av portal / tunneltverrsnitt Under er disse endringene nærmere beskrevet: Justering av areal til veg, innenfor tidligere regulert område på Farriseidet. Flytting av evakueringsplass østover og beredskaps-veg på grunn av mer kjennskap til grunnforhold og tilpasning til Statens vegvesens anlegg. Flytting av rømnings-veg 1 nordover til Sky. Opprinnelig plan forutsatt at Martineåsen tunnel skulle drives fra Farriseidet og tverrslag ved Fagerholt. Overgang til dobbeltspor og økt aktivitet fra Statens vegvesen ved Farriseidet, samt et ønske om å minimere steintransport ved Farriseidet, medførte endring i tunneldriften. For å nå en optimal tunneldrift med hensyn til tiden og transportruter er det fortatt endringer i plassering av påhugg og trase av rømningstunnel 1.Opprinnelig plassering av rømningstunnelen ville medføre stor trafikk gjennom sårbart boligområde ved Kleiverveien, for å unngå denne er påhugg flyttet nord for sportraseen. Nytt påhugg og riggområdet grenser opp til nybygging av E18 og har en tilkobling til eksisterende veinett, hvilket medfører optimal transportrute til deponi. Flytting av portal rømnings-veg 2 ved Kleiver Jernbaneverket har fortatt en ingeniørgeologisk vurdering av alternativ løsning for rømningstunnel 2. Den foreliggende løsning fra detaljplan vil krysse to markerte svakhetssoner som kan unngås ved å endre plassering av påhugget til ca profil 255.Den ene og mest markerte svakhetssonen antas påtruffet kort etter påhugget slik at bergoverdekningen sannsynligvis vil være på et minimum. Den andre sonen krysses ved ca profil 250. Alternativ løsningen innkorter tunnellengden med ca 100 meter. Resultatene fra totalsonderingene viser at sålenivå for påhugget her kan ligge på ca kote 100. Påhugget vil da få ca 5 meter bergoverdekning, som vurderes som tilstrekkelig. Utvidelse av midlertidig anleggsområde ved Fagerholt Utvidelse mot vest for å få plass til rensebasseng. Endring av trase for E18 og justering av anleggsområde ved Pauler Det er fortatt bytte av brutype ved Pauler Øst etter ny kunnskap om grunnforholdene. Endring av brutype ga anledning til revurdering av planlagt omlegging av eksisterende E18. Planlagt løsning medførte utfordringer ved kryssing under bru, spesielt i anleggsfasen. Tanken er at eksisterende E18 skal fungere som beredskapsvei for ny E18, hvilket medfører begrensninger på høyderestriksjoner. På bakgrunn av ovenstående er det utarbeidet planer for å føre traseen for eksisterende E18 parallelt med planlagt jernbanetrase. Denne endring medfører at skjæring for jernbanen utvides med ca. 27 m. Ved denne endring unngås fylling og berøring av våtmark med dårlige grunnforhold. Eksisterende trase tilbakeføres til natur. I tillegg får veien en trase med gunstige sikt- og kjøreforhold. Utvidelse av fjellskjæringen medfører inndragelse av arealer hvor det er risiko for berøring av lokaliteter for rødlistearten slettsnok (Coronella austrica). Det er redegjort for risiko og tiltak i eget notat, se vedlegg. Konklusjonen er at utvidelsen ikke vil ha negativ innflytelse på slettesnoken. Utvidelse av anleggsområde og ny brutype ved Vassbotn Ny kunnskap om grunnforhold og fjellkvalitet, samt levetidskostnadsvurderinger og ytre miljø påvirkning gjorde det nødvendig for jernbaneverket å vurdere valgt brutype over Vassbotn på ny. Utredningen er samlet i eget notat, som er vedlagt saken. Jernbaneverkets anbefaling er

10 utfra en samlet vurdering der estetikk, miljø, levetidskostnader og usikkerhet er vektlagt kommet frem til at en fritt frem bygd betongbru er det riktige valget. Larvik kommune er uenig i vurderingen når det gjelder brutype, og foreslår at buebru velges. Fig.1 Buebru Fig 2 Fritt frembygd bru Revisjon av bestemmelser om blant annet støypåvirkning Ved vurdering av støypåvirkning fra jernbanen i forrige planbehandling ble det ved en inkurie valgt feil trafikk grunnlag. Dette ga et mye større beregnet støynivå enn det som er riktig for strekningen. Jernbaneverket har beregnet støypåvirkningene på nytt og revidert dette punktet i 2.5 i bestemmelsene. Plassering av støyskjermer og anbefaling om lokale støytiltak vil også forholde seg til dette.

11 Justering av reguleringsformål/plassering for anleggsveger/driftsveger Gjennom arbeidet med å forberede eiendomserverv er det blitt påpekt at vi ikke hadde god nok hjemmel til ekspropriasjon for rettigheter forbundet med bruk av driftsveger på annenmanns grunn. Veger må reguleres til kjøreveg og detaljeres i reguleringsbestemmelsene. Justering av anleggsområdet på Solum Etter mer kunnskap om terreng og geotekniske forhold er Solum bru blitt noe kortere. Dette medfører at en av pilarene blir stående i Solumelva. Denne vil bli flyttet. Jernbaneverket ser det som uproblematisk å flytte vannstrengen. Området er i dag en elveslette og det er relativt flatt. Det er gjort følgende endringer på reguleringsplanen etter høringsperioden: 1. Justering av planområdet på Farriseidet, tilpasning til reguleringsplan Ny E18 Bommestad Sky 8. desember Endring av arealtype der jernbane krysser veg. Det er gjort følgende endringer i reguleringsbestemmelsene i forhold til tidligere vedtatte bestemmelser: Innledningsvis vil vi opplyse at endringene under er gjort i samråd med Jernbaneverket. 1 GENERELT Plankartet er å oppfatte som ett kart som består av 15 delkart. Plankartene er nummerert 1-14 (kart nummer 12 har a og b visning) 1.2 Hensynssoner SIKRINGSSONER - Nedslagsfelt drikkevann - frisiktsoner Saksbehandlers kommentarer: Endringene i 1 og 1.2 har kun praktiske årsaker. 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Forutsetninger for anleggsstart / rekkefølgekrav b) Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. 2.2 Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Rapport fra oppfølging av MOP skal foreligge før anlegget tas i bruk. 2.5 Støyskjerming

12 Dette er aktuelt for følgende eiendommer: Farriseidet Vassbotn Hobekk Solum 4067/46* 4072/1 4075/2 vest 4076/5 4067/30* 4072/5 4075/2 øst 4067/19* 4072/8 4075/4 4067/16* 4072/4 4067/15* 4072/6** * vurderes innløst i forbindelse med ny E18 ** vurderes innløst i forbindelse med jernbaneprosjektet Saksbehandlers kommentarer: Endring i 2.1 er som følge av at brotype er tatt inn, endring i 2.2 følger av utslippstillatelsen og er unødvendig og endring av 2.5 er som følge av revidert støyrapport, som igjen skyldes endringer i byggeplanen og endret trafikkgrunnlag (trafikkgrunnlaget lagt inn i beregningene var for høye, er tidligere omtalt i saken). 3.1 Kjøreveg Alle kjøreveger innenfor planområdet er offentlige veger. Områder avsatt til kjøreveg kan nyttes til offentlige veger, permanente beredskapsplasser og atkomster til jernbanens anlegg. Anlegg som kommunen skal overta til drift og vedlikehold skal utføres i henhold til planer som på forhånd er godkjent av kommunen. Offentlige veger: Anlegg som kommunen skal overta til drift og vedlikehold skal utføres i henhold til planer som på forhånd er godkjent av kommunen. Rømningsveger: Veger merket med nr.1, 3, 4, 5 og 6 i plankartet er rømningsveger i tilknytning til jernbanen. Andre offentlige veger: Alle kjøreveger innenfor planområdet som ikke er gitt vegnummer tilhører Eksisterende E18 Sørlandske hovedveg, og er offentlige veger. Felles veger: Permanente driftsveger for Jernbaneverket: Veger merket med nr.13, 16 og 28 er permanente driftsveger for jernbaneverket. Dette er veger til eksklusiv bruk for Jernbaneverket. Midlertidige anleggsveger: Veger merket med nr.2 og 7 er midlertidige anleggsveger. Dette er midlertidige veger til eksklusiv bruk for Jernbaneverket, og kan benyttes som anleggsveier og riggområder i anleggsperioden. Private atkomstveger: Veger merket med nr.11, 15, 26 og 27 i plankartet er private adkomstveger for de respektive eiendommene.

13 Driftsveger for skogbruket: Veger merket med nr.8, 9, 10, 14, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25 er felles driftsveger for skogbruket. Alle rettighetshavere til brutte veistykker eller omlagte driftsveger får vegrett over de nye vegstrekningene. Saksbehandlers kommentarer: Endringene her skyldes formelle forhold, bla. ved at dette letter grunnervervet for Jernbaneverket (er omtalt tidligere i saken). 3.6 Samferdselsanlegg kombinert med andre formål c) Jernbane på bru over naturområde i sjø og vassdrag Under jernbaneformålet er det vann (Paulertjønn). Det tillates ikke fundamenter eller og andre tiltak knyttet til jernbanebruen også i området under bruen. d) Jernbane på bru over drikkevann (Hallevannet) Under jernbaneformålet er det drikkevann. Det tillates ikke midlertidig fundamenter eller andre tiltak i dette området under bruen. Saksbehandlers kommentarer: En konsekvens av mer detaljert planlegging, byggeplanfasen og valg av brutype (buebru) som forutsetter midlertidig fundament i Hallevannet. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 5.1 Landbruk 5 b) Etablering av nye driftsveger som vist på plankartet tillates. Saksbehandlers kommentarer: En konsekvens av endringene i Midlertidig anleggsområde BESTEMMELSESOMRÅDER 9 c) På Farriseidet ligger anleggsområdet nær Farrisvannet og er det planlagt riggområde på ca. 30 daa. Området ligger inntil Farriseidet og må sikres på en slik måte at forurensning ikke kan komme til vannet. Dette må gjøres på en slik måte at maksimal mengde utslipp ved uhell eller drift (store nedbørsmengder) kan ledes bort eller tas hånd om på forsvarlig måte. Det må ikke lagres eller bearbeides tunnelmasser på dette området. Saksbehandlers kommentarer: En konsekvens av at Jernbaneverket ikke vil ha riggområde på Farriseidet, men planlegger å overta vegvesenets rigg v/oppkjøringen til Kjose. SONE MED ANGITT SÆRLIGE HENSYN

14 10 Hensynssoner grønnstruktur er angitt på plankartet i tilknytning til viltoverganger. Disse sonene er trekk-korridorer for vilt på hver side av selve viltovergangen, hvor det er nødvendig å ta spesielle hensyn fordi disse sonene sammen med viltovergangen er kritiske og sårbare ledd i en lengre trekkrute. Skjøtsel av sonene skal skje på en måte som ikke er i konflikt med områdenes funksjon som viltovergang RPR Vern av Siljanvassdraget SIKRINGSSONER 11 Deler av planområdet er innenfor nedbørsfeltet til Siljan-/farrisvassdraget som ble vernet i 1973 og omfattes av rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag av Dette området er vist på plankartet, og her gjelder skjerpede krav til inngrep mht landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø Frisiktsoner Frisiktsoner er vist med stiplede linjer og mål på reguleringsplanen. I frisiktsone skal det være fri sikt i en høyde av 0.5m over tilstøtende vegers planum. Saksbehandlers kommentarer: 10 og 11.2 skyldes presiseringer i planfremstillingen mens 11.1 er ren info. ALTERNATIVE LØSNINGER: Alternativt vedtak i denne saken er at politikerne kan si nei til en eller flere av de endringer som fremmes. Det som helt klart er mest omstridt er type bru (buebru eller friit-frem bru) og bruken av overskuddsmassene (stein). Dersom politikerne er uenige i at det skal bygges buebru kan det gjøres ved at en i vedtaket tar inn at reguleringsbestemmelsene 2.1 b) skal tas ut: Planlegging og utforming av Vassbotn bru Planlegging og endelig utforming av Vassbotn bru med tilhørende støyskjerming skal skje i nært samarbeid med kommunen. Endelig utforming av Vassbotn bru (buebru) skal godkjennes av kommunen. Mange, bla. politikerne i Larvik har vært opptatt av å få til fornuftig bruk av disse steinmassene. Så langt har dette ikke lykkes. I sluttfasen har vi diskutert dette forhold med Jernbaneverket. De ønsket opprinnelig å ta ut formuleringen som gjelder massedeponier, 2.1 a). Vi er enige om at denne formuleringen beholdes, og at det jobbes videre med sikte å få til alternativ bruk av steinmassene.

15 VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Innkomne uttalelser med Jernbaneverkets og kommunens kommentarer: Jernbaneverket har mottatt 10 uttalelser og innspill i høringsperioden. Av disse er 6 fra offentlig instanser. 1 Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen uttaler seg i hovedsak til punkter der deres vegnett, i hovedsak E18 blir berørt. Farriseidet Alt veg/trafikkareal inkludert Skiensveien som Statens vegvesen har regulert under E18-brua må vises på planen. Formålet bør være: «Veg over jernbane». Det bør også framgå at «Veg nr.2» kun er midlertidig. Det må dessuten tas høyde for at den kommunale vegen Skiensveien alltid må være åpen for GS-trafikk. Rømningstunnel 1 Sky Veg nr. 3 vil for det meste bli overfylt når dere anlegger «Annen veggrunn teknisk anlegg» til Sky rømningstunnel Fagerholt Annen veggrunn teknisk anlegg (AVT) innebærer at kryssområdet (veg nr. 5) skal utbedres med et venstresvingefelt i hovedvegen. Geometrien bør vises i det minste må senterlinjen vises. Paulertjønn Det bør vurderes om det er tilstrekkelig areal til å anlegge en eventuell passeringslomme i kryss med veg nr. 6. Når vi sammen behandler byggeplanen er det viktig at kanaliseringen i vegkrysset opp Malerødveien - rett vest for veg nr. 6 - blir ivaretatt. Vegvesenet ønsker også at JBV prøver å optimalisere sikten for E18 gjennom jernbanebruene. og peker på noen reguleringsmessige forhold for arealer der de må reguleres i to plan. Vegvesenet ønsker at veg-geometri blir bedre synliggjort i reguleringsplanen. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: Jernbaneverket tar til etterretning at Statens vegvesen ønsker veg-geometrien endret i reguleringsplanen. Vi anser det ikke nødvendig å revidere dette ved denne endringen men vil ta et med ved neste jernbaneregulering. Jernbaneverket vil se på venstresvingefelt og siktforhold ved bruer i byggeplanen. Dette vil ikke ha betydning for reguleringsplanen og vil være et forhold mellom Jernbaneverket og vegholder. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. 2 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), e-post datert NVE konstaterer innledningsvis at reguleringsplanen ikke berører områder der kvikkleire kan utgjøre noen risiko. Men endringene medfører omlegging av bekk ved Solum og dersom det videre planarbeidet viser at omleggingen her berører allmenne interesser i vesentlig grad, skal detaljplanen med beskrivelse av virkningene oversendes NVE. NVE har tidligere mottatt detaljert oversikt over bekkekryssinger og bekkeomlegginger fra JBV. Generelt legges 200-

16 årsflom til grunn for dimensjoneringen av disse, men for stikkrenne 20, 21 og 22 er det lagt til grunn lysåpning fra eksisterende bekkekrysninger i de aktuelle bekkene. NVE legger til grunn at det er vurdert at man ikke trenger kjenne sikkerhetsnivået for disse bekkekryssingene, samt at kryssingene utføres slik at de ikke påfører andre eiendommer skade i flom. NVE mener at vassdragstiltakene generelt er godt beskrevet. Dersom det videre planarbeidet viser at vassdragstiltakene berører allmenne interesser i vesentlig grad, skal detaljplanen med beskrivelser av virkningene oversendes til NVE. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV er tilfreds med at NVE mener at vassdragstiltakene er godt beskrevet. Dersom det videre planarbeidet viser at vassdragstiltakene berører allmenne interesser i vesentlig grad, vil JBV oversende detaljplanen med beskrivelser av virkningene til NVE. Saksbehandlers vurdering: Vi tar merknaden og Jernbaneverkets kommentarer til etterretning, og forutsetter at Jernbaneverket håndterer disse forhold i tråd med NVE s ønsker og krav. 3 Fylkesmannen i Vestfold (FMV), brev datert FMV har ingen innvendinger til reguleringsendringsforslagene, men har framsatt følgende vurderinger og faglige råd om bedre utredning/visualisering og optimalisering: FMV er positive til flytting av rømningsvei 1 på Martineåsen tunnel, fordi man utnytter et allerede etablert veinett og reduserer de samlede naturinngrepene. FMV mener at tunnelportalen for rømningsvei 2 på Martineåsen tunnel nå har fått en gunstig plassering. FMV anser planbeskrivelsen som noe mangelfull når det gjelder utvidelsen av riggområdet ved Fagerholt, selv om vurdering av konsekvens middels negativ ikke er uendret fra opprinnelig reguleringsplan. FMV konstaterer at JBV har forsøkt å imøtekomme krav fra FMV om hensyn til vilttrekk med en buffersone. FMV vil ikke motsette seg den planlagte utvidelsen, men det er viktig at kravet om tilbakeføring av området til langsiktig arealbruksformål innen 1 år etter åpningen av jernbaneanlegget blir fulgt opp. FMV anser at det foreligger et akseptabelt kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til flytting av eksisterende E18 i Paulerområdet. Det er spesielt viktig at kulverten under eksisterende E18 mellom østre og vestre Paulertjern tilrettelegges godt for vandrende fisk, amfibier, reptiler og pattedyr. Ny kulvert som skal føre Glosmyrbekken gjennom banelegemet like oppstrøms vestre Paulertjern bør også tilrettelegges godt på tilsvarende måte. Lengden her bør begrenses ved å stramme opp skråninger på banelegemet. Det bør i byggeplanfasen vurderes om det er behov for ytterligere faunapassasjer på tvers av bane- og veitrase av hensyn til rødlistearten slettsnok. Omlegging av nåværende E18 i Paulerområdet, inkl. fjellskjæring mot nord, bør visualiseres bedre som grunnlag for å planlegge avbøtende tiltak som demper landskapsvirkningen. Tilsvarende råd om visualisering og avbøtende tiltak gjelder omleggingen av samme vei på vestsiden av Vassbotnfjorden. FMV tar til etterretning at JBV anbefaler en FFB-konstruksjon og anser at denne konstruksjonen gir en tilfredsstillende landskapsvirkning, samt at den ikke fordrer midlertidige søyler i Hallevannet. Bygging av den opprinnelige stålfagverksbrokonstruksjonen ville forutsatt midlertidige søyler i Hallevannet og periodevis rustfjerning/rustbeskyttelse som hadde vært vanskelig å gjennomføre over vannspeilet til en drikkevannskilde. Flyttingen av Solumsbekkens løp bør utredes og planlegges med bistand fra vassdragsfaglig

17 ekspertise, og dokumenteres i særskilt detaljplan. FMV peker på at JBV har lykkes tilfredsstillende med flytting av bekker som følge av ny jernbane andre steder og Solumsbekkens fall ved Solum er også beskjedent. FMV mener at JBV i reguleringsplanforslaget har løst problemet med at regulering av driftsveier i skogbruket til veiformål vil kunne åpne for andre formål enn atkomst i landbruksøyemed, og har derfor ingen merknader til disse veiene. FMV legger til grunn at vurdering av lokale skjermingstiltak for boliger i gul sone skjer i samråd med beboerne, men har ellers ingen merknader til utredning og oppfølging av støytemaet i planforslaget. Når det gjelder forurensningsfare i anleggsfasen vil JBV og FMV i dette prosjektet basere miljøoppfølgingen på konsesjonsbehandling i medhold av forurensingsloven. Denne prosessen pågår nå og denne uttalelsen berører derfor i liten grad forurensningsmessige forhold. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV vil prøve å ivareta hensynet til vilttrekket ved Fagerholt så godt som mulig både under anleggsfasen og etter anleggsperioden i forhold til tilbakeføring av riggområdet. JBV er tilfreds med at FMV anser at det foreligger et akseptabelt kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til flytting av eksisterende E18 i Paulerområdet. Eksisterende bekkekryssing under E18 ved Eikedalsvegen ligger utenfor planområdet og vil bli ivaretatt av Statens vegvesen. JBV vil vurdere lengden på ny kulvert under banelegemet med tanke på å begrense den mest mulig. JBV vil i byggeplanfasen vurdere om det er behov for ytterligere faunapassasjer på tvers av bane- og veitrase av hensyn til rødlistearten slettsnok. JBV vil visualisere ytterligere omleggingen av nåværende E18 i Paulerområdet for å ha et bedre grunnlag for å planlegge avbøtende tiltak som demper landskapsvirkningen. JBV vil også visualisere ytterligere med tanke på å bedre grunnlaget for avbøtende tiltak ved omleggingen av eksisterende E18 på vestsiden av Vassbotnfjorden. JBV er tilfreds med at FMV anser at den brutypen som JBV nå foreslår over Hallevannet, en fritt frambygd betongbru, gir en tilfredsstillende landskapsvirkning. JBV er også tilfreds med at FMV vektlegger at den nye brutypen ikke krever midlertidige søyler i Hallevannet og at bygging av den opprinnelige stålfagverksbrokonstruksjonen ville gitt store miljøutfordringer knyttet til det periodevise vedlikeholdet. JBV vil planlegge flyttingen av Solumsbekkens løp med bistand fra vassdragsfaglig ekspertise, og dette vil bli dokumentert særskilt i detaljplan. FMV peker på at JBV har lykkes tilfredsstillende med flytting av bekker som følge av ny jernbane andre steder og denne erfaringen tar JBV med inn i dette prosjektet. JBV vil planlegge lokale støyskjermingstiltak for boliger i samråd med beboerne. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. Som vanlig er merknaden fra Fylkesmannen svært grundig og reflektert, noe også Jernbaneverkets kommentarer gjenspeiler. Når det gjelder kommentarer vedrørende brutype, så vises til våre kommentarer til Fylkeskommunens merknad.

18 4 Vestfold fylkeskommune (VF) VF har ingen merknader vedrørende automatisk fredede kulturminner. VF konstaterer at JBV nå ønsker å bygge en bjelkebru. Årsaken til det er, i følge VF, at en svakhetssone i fjellet der buebrua skal forankres gir økt sikringsbehov, at brutypen er lite kjent blant norske entreprenører og at en buebru begrenser de reisendes utsikt. VF har forståelse for argumentet om at økt sikringsbehov vil gjøre tiltaket dyrere, men har liten forståelse for at brutypen er lite kjent blant norske entreprenører og at en buebru begrenser de reisendes utsikt i noen sekunder. VF har tidligere påpekt i sin uttalelse til reguleringsplanforslaget at det måtte legges vesentlig vekt på estetiske og landskapsmessige hensyn og VF er derfor svært skeptisk til at det nå velges en bjelkebru. VF mener at en buebru er den estetisk beste brutypen for landskapsrommet rundt Vassbotn som anses som det viktigste på hele jernbanestrekningen. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: Ny kunnskap om grunnforhold, fjellkvalitet, ytre miljøpåvirkning og levetidskostnader gjorde det nødvendig for JBV å vurdere valg av brutype over Vassbotnfjorden på nytt. Denne utredningen er samlet i et eget notat. JBVs anbefaling er gjort utfra en samlet vurdering der estetikk, miljø, levetidskostnader og usikkerhet er vektlagt. Konklusjonen er at en fritt frambygd betongbru er det riktige valget. Midlertidige søyler i Hallevannet under byggingen og omfattende vanskelig vedlikehold av stålfagverkskonstruksjonen vil gi store miljøutfordringer for Hallevannet som drikkevannskilde. Rent estetisk vil en buebru passe bedre inn i landskapet, men en fritt frambygd betongbru vil gi en tilfredsstillende landskapsvirkning. For de reisende med jernbanen vil en fritt frembygd betongbru gi et fortrinn da denne brutypen ikke begrenser sikten. En buebru vil øke levetidskostnadene med ca 40 %. For byggekostnadene utgjør dette ca NOK 110 millioner. Saksbehandlers vurdering: Vi er enige med Fylkeskommunen om at en buebru er det riktige valg. Det fremgår også av saken, reguleringsbestemmelsene og vårt forslag til vedtak. 5 Vestfold interkommunale vannverk (VIV), brev datert VIV benytter Farris som drikkevannskilde for 10 kommuner i Vestfold. VIV er tilfreds med at reguleringsplanen ikke påvirker miljøoppfølgingsprogrammet og ROS-analysen. VIV har i sin uttalelse datert gitt innspill til de viktigste momenter vedrørende sikkerhet for Farris drikkevannskilde. Disse forhold oppfattes fortsatt å være ivaretatt og VIV er tilfreds med at endringene nå ikke påvirker Farris. VIV konstaterer også at anleggsområdet ved Farris ikke skal benyttes til massedeponi. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV tar til etterretning at VIV er tilfreds med at reguleringsendringene ikke påvirker MOP og ROS-analysen og at VIV ellers ikke har noen merknader til reguleringsplanforslaget. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. 6 Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), brev datert DMF har ingen merknader til de foreslåtte endringene i reguleringsplanforslaget. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV tar til etterretning at DMF ikke har noen merknader til endringene i

19 reguleringsplanforslaget. Saksbehandlers vurdering: Tas til orientering. 7 Fritzøe Skoger (FS), brev datert FS er i en prosess med JBV vedrørende avtale om grunnavståelse og har avholdt flere møter i forbindelse med dette. Endringer i reguleringsplanen er i noen grad diskutert i prosessen uten at alle forhold ennå er endelig avklart. Det må i forbindelse med flytting av rømningsvei 1 for Martineåsen tunnel fra Kleiverveien til Sky hensyn tas i planleggingen av beredskapsplassen at snumuligheten for tømmervogntog og areal for opplag av tømmer ikke reduseres i forhold til det som var forutsatt i Statens vegvesen sin reguleringsplan. FS mener at endring av traseen for eksisterende E18 ved Paulertjønn avskjærer/vanskeliggjør fortsatt atkomst til en del arealer i dette området og har i forbindelse med prosessen om grunnavståelse framsatt krav om ny tilfredsstillende atkomst eller innløsning av arealene i helhet. FS påpeker at reguleringsplanen må sikre FS veirett og rett til leggeplass for tømmer på vei 21-22, og 25 ved Solum. Veiene skal benyttes av tømmervogntog og må derfor bygges med godkjent avkjøring fra eksisterende E18, samt dimensjoneres for veiklasse 3. FS påpeker også spesielt behovet for atkomst og leggeplass for tømmer i området ved tunnelportalen for Skillingsmyr tunnel, da FS her har store bakenforliggende arealer. Planer om en ny omformerstasjon og nye høyspentlinjer i området gjør det vanskelig for FS å danne seg et bilde av høyder og stigningsforhold. FS foreslår derfor en felles befaring med utgangspunkt i merknadens vedlagte forslag til atkomst og leggeplass for tømmer. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV er i en prosess med FS vedrørende en avtale om grunnavståelse og har avholdt flere møter i forbindelse med dette. Prosessen vil fortsette og JBV er positive til en befaring og ytterligere møter for å komme til enighet om de forhold som ikke er endelig avklart. JBV forutsetter at det blir enighet om de forhold som FS tar opp i uttalelsen slik at interessene til denne store grunneieren blir ivaretatt. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. Jernbaneverket og FS har håndtert disse forhold uten medvirkning fra Larvik kommune, og slik vil det nok også bli i fortsettelsen fordi dette er forhold som normalt avtales i forbindelse med grunnervervet. 8 Dag Vidar Oddane, e-post datert JBV bekostet ny brønn for Oddane i september 2010, fordi eksisterende brønn ble skadet i forbindelse med geologiske kjerneprøveboringer. Han frykter at han nå igjen vil miste vannet fra brønnen når tunnelarbeidene starter og ber om en alternativ vannkilde. Han er også urolig for at støy kan bli et problem i forbindelse med tunnelarbeidene. Han mener også at det er vanskelig å finne fram til de riktige opplysningene om hans eiendom i reguleringsplanforslaget som er lagt ut på nettet. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer:

20 JBV bekostet ny brønn for Oddane i september 2010 og plasserte denne slik at sannsynligheten for at Oddane igjen vil miste vannet fra denne brønnen er liten. JBV vil gjennom hele anleggsfasen ha en beredskap i forhold til beboere som skulle miste vannet i fra brønner, og erstatte det med annen alternativ vanntilførsel. JBV vil i anleggsfasen påse at kravene i støyforskriftene blir overholdt. JBV beklager at enkelte grunneiere kan ha problemer med å finne fram til opplysninger om reguleringsplanen på nettet. Det er avholdt informasjonsmøter om reguleringsplanforslaget hvor alle fremmøtte fikk anledning til å ta opp saker knyttet til egen eiendom og grunneiere som har hatt problemer med å finne opplysninger på nettet har fått tilbud om eget møte med JBV. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. Vi forutsetter at Jernbaneverket følger opp disse forhold og har rutiner for å skaffe Oddane vann dersom det skulle bli problemer også med den nye brønnen. Når det gjelder planprosessen så er det Jernbaneverket som har håndtert dette i og med at planen er fremmet ettter PBL Finn Arne Vassbotn, e-post datert På grunn av at Glosmyrbekken er gytebekk for ørret fra Hallevannet og Paulertjønn, mener Vassbotn at det vil være riktig å bygge bru i stedet for kulvert ved jernbanekryssingen av Glosmyrbekken for å sikre fortsatt gode gyteforhold for ørreten. Vassbotn mener at massedeponiområdet ved Paulertjønn må planeres så slett som mulig av sikkerhetsmessig hensyn for fremtidig skogdrift på dette arealet, og ikke som i det foreslåtte reguleringsplanforslaget som en høy rygg langs hele deponiet. Vassbotn ønsker videre at høyspentledningen mellom Paulertjønn og Vassbotn blir lagt i kabel under jord av driftsmessige hensyn for grunneier. Den foreslåtte flyttingen av luftspennet inn under åsen mot syd vil medføre betydelig vanskeligere driftsforhold. Vassbotn ønsker at 2 veier samles og flyttes inn på JBVs egen ervervet grunn der revet hus til Rove var oppført. Fordelene ved dette er i følge Vassbotn at det vil gjøre veiene kortere, det går med mindre areal til veier, JBV vil spare penger ved å benytte egen grunn og eiendommen 4072/1 vil ikke bli beheftet med unødvendige tinglyste veiheftelser. Støyskjermingen på Vassbotn bro må være så høy at støy fra støykilden blir dempet tilstrekkelig og i henhold til støyforskriften. Vassbotn forventer også at støykilden blir påført dempningstiltak Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV mener det er riktig å bygge kulvert framfor bru ved jernbanekryssingen av Glosmyrbekken og at det vil være mulig å tilrettelegge på en god måte for vandrende fisk, amfibier, reptiler og pattedyr. Lengden på kulverten vil bli vurdert med tanke på å begrense den mest mulig i forhold til reguleringsplanforslaget. JBV viser ellers til merknadene om denne kulverten fra Fylkesmannen i Vestfold og kommentarene fra JBV. Massedeponi ved Pauler ligger mellom jernbane på fylling og bratt skrent. Deponiet vil arronderes best mulig der det tas både landskapsmessige hensyn og videre driftsmessige hensyn for skogbruket. Jernbaneverket vil i samarbeid med Skagerak Energi vurdere omleggingen slik at driftsmessige hensyn blir ivaretatt for grunneiere.

21 Driftsveger ved Vassbotn bru. Det er to veger som som vender vestover ved Vassbotn bru. Den ene vegen er en driftsveg for jernbaneverket for adkomst opp til Vassbotn bru. Den andre er en adkomst veg for grunneiere under brua. På grunn av høydeforskjellen kan ikke disse samles. Støyskjermingen på Vassbotn bru vil utformes slik at kravene i støyforskrifene blir ivaretatt, eventuelt i kombinasjon med andre lokale støydempingstiltak. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. 10 Håkon Rykkelid, brev datert Rykkelid blir berørt som grunneier av rømningsvei 2 på Martineåsen tunnel, og setter som krav at det skal være enkelt å krysse tunnelens utløpsareal/beredskapsplass med traktor og tømmerslepe via skogsveg/anleggsveg fra Kleiverveien. Jernbaneverkets (JBVs) kommentarer: JBV vil legge til rette for at Rykkelids interesser som grunneier blir ivaretatt og at atkomst til motsatt side av beredskapsplassen i forhold til Kleiverveien blir opprettholdt. Saksbehandlers vurdering: Merknaden og Jernbaneverkets kommentarer tas til etterretning. PLANFAGLIGE VURDERINGER Det er tidligere redegjort for endringene av reguleringsplanen og begrunnelsene for disse. På grunn av svært stramme tidsfrister har Jernbaneverket vært med på å utforme dette saksfremlegg. På grunn av dette forhold og det forhold at planen er fremmet etter 3-7, hvor Jernbaneverket har større ansvar for planprosessen, er saksfremlegget ikke så omfattende som normalt. Vi mener likevel at vi har sjekket de forhold som er vesentlige og nødvendig, og at vi kan stå inne for den saksbehandlingen som er foretatt. Det er også viktig å understreke at Jernbaneverket er en stor og seriøs statlig aktør som er i stand til å håndtere sakene selv, på en god måte. KONKLUSJON / VIDERE SAKSGANG: På bakgrunn av det som fremkommer i saksfremlegget legges saken nå frem for politisk sluttbehandling. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Jernbaneverket kart 1 til 15.pdf Kommunens forslag til reguleringsbestemmelser lagt frem for politisk sluttbehandling Jernbaneverket planbeskrivelse.pdf Teknisk notat brualternativ Vassbottn bru.pdf

22 Rett utskrift bevitnes og sendes: Saksbehandler for oppfølging Larvik, 25. juni 2012 for rådmannen Lise Dybdahl sekretær