Gloppen kommune. Møtebok. Sakliste. Utval Helse- og omsorgsutvalet Møtestad På Søreide Dato Tid Kl. 09:00-11:50

Transkript

1 Gloppen kommune Utval Helse- og omsorgsutvalet Møtestad På Søreide Dato Tid Kl. 09:00-11:50 Møtebok Følgjande medlemar møtte Arnfinn Jørgen Brekke Olaf Sigurd Gundersen Marit Straume Vidar Sandal Per Ståle Husevåg Liv Petra Holme Anniken Rygg Frå KRF SP SP SP KRF AP H ikkje til stades under behandling av sakene 31/17 og 32/17 Andre som møtte Anita Lothe, helse- og omsorgssjef Møteleiar: Arnfinn Jørgen Brekke Underskrift: Arnfinn Brekke Sakliste Sak nr. Sakstittel 026/17 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste 027/17 Referat og orienteringssaker 028/17 Orienteringssak - prosjekt Seniortreff 029/17 Plan for samordning av tenester og opplæring til barn og unge 030/17 Oppretting av stillingsheimlar - faste vikarar 031/17 Samarbeid om interkommunal psykologteneste i Nordfjord 032/17 Oppfølging av forvaltningsrevisjon om saksgang m m: referering av administrative vedtak

2 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 17/11037 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 026/17 Helse- og omsorgsutvalet Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste Vedlegg i saka: Protokoll - Helse- og omsorgsutvalet Utvalsleiar si tilråding: 1. Helse- og omsorgsutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 31. mai Helse- og omsorgsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 13. september Møteprotokollen frå siste møtet blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiar om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 026/17 Vedtak 1. Helse- og omsorgsutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 31. mai Helse- og omsorgsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 13. september Vedtaket var samrøystes. Side 2

3 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 17/11383 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 027/17 Helse- og omsorgsutvalet Referat og orienteringssaker Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Orienteringssaker: Folkevaldopplæring: Har helse- og omsorgsutvalet innspel til tema på folkevaldopplæringa no i haust? Skifte av møtedag: Slik det no ser ut kan møtedagen til formannskapet og kommunstyret frå neste år av bli onsdagar i staden for måndagar slik det er i dag. I samråd med ordføraren ber rådmannen om at utvala tek ein runde på kva møtedag som då vil passe best for utvalet. Ordet fritt... Helse- og omsorgsutvalet Helse- og omsorgssjefen orienterte om - situasjonen ved korttids-/rehab. i sommar - framdrifta på nytt omsorgsbygg - liggedøgn for utskrivingsklare pasientar i venteliste på langtidsopphald i sjukeheim eller omsorgsbustad med bemanning gjennom heile døgnet. Skifte av møtedag m m Utvalt ønskjer å halde fram med onsdagar som møtedag - ei veke før formannskapsmøta Anniken Rygg ønskte at møta blir lagde seinare på dag/kveldstid og Per Ståle Husevåg gjorde framlegg om kl 15:00 til 18:00 som møtetid. av sals- og skjenkesaker På oppmoding frå rådmannen drøfta utvalet kva ei rusfagleg vurdering av sals- og skjenksaker kan innehalde. Innspel som det ikkje vart røysta over: - helsepolitikk - lokalisering - trafikktilhøve, avstand til t.d. leikeplass - erfaringar frå andre sals- og skjenkestader - auka omsetning gjev auka forbruk og meir skade/problem Side 3

4 - andre instansar i kommunen som kan kome med innspel/har meiningar? - innspel frå ordensinstansar. HOU- 027/17 Vedtak Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 4

5 Gloppen kommune Arkiv: FA - G00, HIST - 14/1873 JournalpostID: 17/11001 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 028/17 Helse- og omsorgsutvalet Eldrerådet 023/17 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Orienteringssak - prosjekt Seniortreff Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet tek saka til orientering. Saksutgreiing Bakgrunn for saka I 2015, 2016 og 2017 mottok Gloppen kommune i lag med Frivilligsentralen, eldrerådet og pensjonistlaget tilskot frå Helsedirektoratet frå tilskotsordninga; Aktivitet for seniorar og eldre. Vi etablerte prosjektet Seniortreff. Målet var i lag med frivilligsentralen og frivillige lag, organisasjonar og enkeltpersonar å få til lokale seniortreff/møteplassar der "unge" og "gamle" eldre i fellesskap kunne drive både fysisk og anna aktivitet i eit sosialt fellesskap. Dette tenker ein kan førebygge einsemd, passivitet og funksjonsfall som ein konsekvens av sosial tilbaketrekning og mangel på aktivitet og engasjement. I prosjektet såg ein for seg at målgruppa for seniortreff var både yrkesaktive, "nypensjonistar" og eldre som bur i eigen bustad eller i omsorgsbustader. Vi tenkte at "nypensjonistane" er ei gruppe med store ressursar som vil kunne vere med å drive aktivitet. Vi trur også at eit slikt engasjement vil vere positivt for den som yt frivillig innsats og vil fremme aktivitet og deltaking. Det har i prosjektet vore eit sterkt fokus på organisering for å sikre varig drift. Prosjektet har vore svært vellukka. Aktiviteten i frivillegsentralen er tettare knytt til kommunal aktivitet og begge partar ser stor verdi av det gode samarbeidet. Vi har rekruttert mange nye frivillige til møteplassane. Vi har etablert faste møtepunkt med frivillige lag og organisasjonar. Dette har vore nyttig for alle partar. I møte med frivilllige og målgruppa på ulike arenaer har vi erfart at medvirkning har gjort oss meir treffsikre i forhold til innhald, gjennomføring og deltaking. Vi ser at engasjement i målgruppa og kunnskap om lokale behov er ein suksess-faktor i etablering av møteplassar. Aktivitetane i prosjektet fram til denne tid har vore: Det er etablert faste møtepunkt mellom kommunen, Frivilligsentralen og frivillige lag og organisasjonar Teleslynger på aktuelle møteplassar og lokaler er montert og tatt i bruk Det er starta opp og vidareutvikla «Sterk og stødig grupper» for seniorar som eit samarbeid med idrettslaga, Gloppen Frivilligsentral og Gloppen kommune v/ Frisklivsentralen. Til desse gruppene har det vore stadig aukane deltaking På møteplassen «Avishjørnet» på biblioteket på Sandane har vi prøvd ut interessa for ei avis/nyhendegruppe på biblioteket. I to periodar har det vore sett opp tider der seniorar kan treffast på biblioteket for å lese og diskutere nyhende. Det har vore ein frivillig som har hatt ansvar for gjennomføring med støtte frå biblioteket og frivilligsentralen. Erfaringa er at Side 5

6 det har vore lite oppmøte og tilbodet har vore lite nytta. Det vert ikkje prioritert å vidareføre tilbodet Seniornett utvidar og det er gjennomført fleire nybegynnarkurs i kommunen Det er laga ei informasjonsbrosjyre om aktivitetar for seniorar i Gloppen Kommune. Det eksisterer eit stort og mangfaldig tilbod i kommunen Det er arbeidt med transport og koordinering i fht til dei ulike møteplassane Vi har holdt opne møter for alle over 60 år i heile kommunen med fokus på god alderdom Vi har sidan hausten 2016 i samarbeid med Gloppen helselag, Gloppen Frivilligsentral og Gloppen bygdekvinnelag starta opp og utvikla møteplass/dagtilbod for heimebuande eldre, Onsdagstreffet, i kantina på Gloppen omsorgssenter. Onsdagstreffet I møte med dei frivillige tok Gloppen helselag initiativ til å få til eit dagtilbod for eldre heimebuande i Gloppen. I samarbeid har Frivilligsentralen, kommunen, Gloppen helselag og Gloppen bygdekvinnelag starta opp onsdagstreffet i kantina på Gloppen omsorgssenter. Innhaldet er sosialt samvær, trim, song, temabaserte samtaler, tur og felles middag. Helselaget og Bygdekvinnelaget har rekruttert frivillige til transport og hjelp på samlinga. Frivilligsentralen koordinerer dei frivillege. Ein tilsett frå kommunen har ansvar for å planlegge treffet, ta i mot påmeldingar frå deltakarane og holde «tråden» i programmet på sjølve samlinga. Gloppen kommunale kjøkken leverer middag. Helselaget og Bygdekvinnelaget melder tilbake at det har vore stor velvilje frå dei frivillige og lett å rekruttere frivillige. Det har til denne tid vore innom 33 personar på denne møteplassen, i snitt 10 per gong. Både frivillige og andre som deltek uttrykker begeistring for ordninga. Deltakarane betalar for middag levert frå kjøkkenet og kr 50 i deltakaravgift per gong. Vi ser at for å lukkast er det nødvendig med ein fast person som deltek kvar onsdag og er bindeledd for alle som deltek og bidreg. Denne personen har vore den kommunalt tilsette som brukar ca 20% stilling til dette. Det vert ei utfordring å finne dekning i budsjettet til dette etter prosjektet, men verdiskapinga av å setje inn denne ressursen ser vi er svært stor. Vidare arbeid i prosjektet: Prosjektgruppa ser behovet for å også bruke 2017 og deler av 2018 for å sikre at dette vert ein berekraftig, systematisert og etablert samarbeidsstruktur for framtida. Det er behov for meir tid til å gjere møteplassane og brosjyren kjende og auke rekruttering og deltaking både av frivillige og deltakarar på møteplassane. Vi skal vidare arbeide for å få til eit treff i Breim knytt til eksisterande dagtilbod basert på same «opplegg» som onsdagstreffet. Ønskje om å involvere frivillige er formidla til lag og organisasjonar i Breim som vil prøve å rekruttere frivillige som kan vere med på tilbodet saman med tilsett i heimetenesta. Det er eit mål om fleire deltakarar som bur heime eller på Reedtunet. Vi er også i gang med å prøve ut/ starte opp ei ordning med frivilligkoordinatorar i dei ulike bemanna omsorgsbustadane, institusjon og bukollektiva. Målet er eit system som bidreg til god struktur på samarbeidet med dei frivillige på desse plassane og at dette skal stimulere til fortsatt og kanskje auka frivillig aktivitet. Faste tilsette skal ha koordinatorfunksjonen og samarbeide med Frivilligsentralen om dette. Det vert søkt om midlar for vidare drift av prosjektet Seniortreff til Helsedirektoratet. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Side 6

7 RAD- 023/17 Vedtak Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tek saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 028/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet tek saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Side 7

8 Gloppen kommune Arkiv: HIST - 15/48 JournalpostID: 17/7341 Saksbehandlar: Åslaug Haugset Saksnr. Utval Møtedato 024/17 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Oppvekstutvalet Plan for samordning av tenester og opplæring til barn og unge Vedlegg i saka: Høyringsutkast september 17, Plan for samordning av tenester og opplæring til barn og unge Kort samandrag av saka Lag eit samandrag viss saka er på tre sider eller meir. Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet og oppvekstutvalet legg utkastet ut på høyring med som høyringsfrist. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Barn og unge med nedsett funksjonsevne har behov for ulike tenester, frå både oppvekstsektoren og helse- og omsorgssektoren. Fagmiljøet ser behov for ei betre samordning desse av tenestene, og fleire har peika på behovet for ein heilskapleg plan for tenester og opplæring. Auka tverrsektorielt samarbeid og meir heilskaplege tenester er og eit målbilete i kommunen sin planstrategi for To arbeidsgrupper frå administrasjonen har utarbeidt kvar sin del: Del 1 Barn og unge med nedsett funksjonsevne og habiliteringsbehov Del 2 Barn, unge, foreldre og familiar det er knytt bekymring til Målet med planen er å sikre eit individuelt tilpassa tilbod med betre kvalitet og kontinuitet, styrke det tverrsektorielle samarbeidet og auke kompetansen blant tilsette. Det er og eit mål å skape føreseielege rammer for barn og unge, deira familiar og tilsette. Planen vart lagt ut på høyring av Helse- og omsorgsutvalet og oppvekstutvalet Uttalane som kom inn i høyringa resulterte i at det vart sett ned ei ny arbeidsgruppe, med brukarrepresentantar, for å omarbeide delar av del 1 i planen. Endringane er så store i høve høyringsutkastet at rådmannen finn det riktig å leggje planen ut på ny høyring. Det er gjort endringar i heile del 1, men den største endringa omhandlar skuletilbodet til målgruppa. Fakta i saka I høyringperioden har desse sendt inn uttalar: - Foreldre til barn og unge med nedsett funksjonsevne - Norsk Forbund for Utviklingshemmende (NFU) Gloppen Lokallag - Fellesorganisasjon (FO) Side 8

9 - Pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) i Gloppen kommune - Hanne B. Oftedal - Pedagogane i Mona Barnehage - Rektorane ved grunnskulane i Gloppen - Sosialistisk Venstreparti (SV) i Gloppen - Utdanningsforbundet i Gloppen - Fysioterapiforbundet i Gloppen I tillegg arrangerte Gloppen KrF eit ope møte om planen, og det vart laga ei skriftleg oppsummering av innspela på møtet. I høyringsuttalane er det først og fremst «Del 1 Barn og unge med nedsett funksjonsevne og habiliteringsbehov» som er i fokus, det var og denne delen av planen innspela på det opne møtet dreidde seg om. Særs mange av dei som uttalte seg, både skriftleg og på det opne møtet, kom med kritikk av manglande brukarmedverknad i høyringsutkastet. Høyringsuttalane var ikkje einsarta, men det er to punkt som går igjen i eit klart fleirtal av dei: - Tilslutning til ei betre samordninga av tenester til målgruppa generelt, og styrking av koordinatorrolla spesielt. - Kritikk av forslaget om å greie ut om det er teneleg å etablere eit alternativt skuletilbod for barn og unge med nedsett funksjonsevne og store habiliteringsbehov ved ein av barneskulane. Utgangspunktet for forslaget om å greie ut om det er teneleg med eit alternativt skuletilbod var behovet for eit større og meir stabilt fagmiljø, for å auke kvalitet og kontinuitet i opplæringstilbodet til elevar med nedsett funksjonsevne og habiliteringsbehov. I det nye høyringsutkastet er forslaget fjerna, og i staden blir det lagt opp til faste møtepunkt på tvers av skulane/einingane i kommunen, til dømes i form av fagdagar og nettverkssamlingar. I høyringa har det vore etterlyst eit sterkare fokus på inkludering. Det er no lagt inn eit kapittel som heiter «Ein inkluderande skule og barnehage», som starter med å definere at barnehagane og skulane i Gloppen skal vere eit inkluderande fellesskap, der mangfaldet blir anerkjent og respektert. Arbeidsgruppa som har omarbeidd det første høyringsutkastet har bestått av tre brukarrepresentantar, helse- og omsorgssjefen, oppvekstsjefen og ein rådgjevar frå plan og utgreiing. Dette er hovudpunkta i det nye høyringsutkastet: Del 1 Barn og unge med nedsett funksjonsevne og habiliteringsbehov - Det skal prioriterast å ha ei god og systematisk koordinatoropplæring. - For å styrke den tverrsektorielle samordninga skal det byggjast vidare på dei gode erfaringane frå prosjektet tverrsektorielle team, men med større grad av individuell tilpassing. - Auka fokus på kvalitet og inkludering i barnehage og skule - Tidleg planlegging av eigen bustad - God planlegging av arbeid/aktivitetstilbod etter avslutta skulegong. - Meiningsfull aktivitet på dagtid for dei som ikkje har moglegheit for å få eit arbeidsretta tilbod Del 2 Barn, unge, foreldre og familiar det er knytt bekymring til Viktige områder for å etablere ei betre tverrfagleg samordning, for å sikre at barnet/familien sine behov står i fokus: - Kompetanse til å oppdage og handle når barn eller familiar strever handlar om både fagkompetanse og systemkompetanse. - Det skal utarbeidast gode tverrsektorielle samarbeidsmodellar, og desse skal implementerast i organisasjonen. - Tenestane må sikre at ein unngår brot i oppfølging av det enkelte barn/familie Side 9

10 - Samarbeidsarenaer skal vidareutviklast. Det skal arbeidast med informasjon og kunnskap om dei ulike tenestene, både internt i kommunen og ut til brukarane. - Kommunale tilbod innan foreldrerettleiing i dei ulike tenesta og skal samordnast og det skal vidareutviklast kompetanse på feltet. Økonomiske konsekvensar for kommunen Planen legg opp til eit arbeid på systemnivå som vil krevje ressursar i form av arbeidstid. Utviklingsarbeid knytt til prosjekt som er omtala i planen er delfinansiert gjennom tilskot. Planen tydeleggjer rettar for brukarar, og ansvar som kommunen allereie har. Den gir ikkje nye rettar som gir økonomiske konsekvensar vi kan talfeste. Auka ressursbruk som følgje av endring i korleis kommunen utfører pliktane sine inn mot målgruppene i planen må innarbeidast i økonomiplanen. Rådmannen si vurdering Rådmannen er samd i at brukarane skulle vore involvert tidlegare. Det er viktig at brukarmedverknad er med frå starten i planprosessar og dette er noko kommunen vil leggje meir vekt på i framtida. Det samarbeidet som har vore med brukarrepresentantar etter høyringa har vore godt, og det utkastet som no vert lagt fram vil vere ein god reiskap for samordning av tenester til barn og unge. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Helse- og omsorgssjef Anita Lote var til stades under behandling av saka. RAD- 024/17 Vedtak Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tilrår at det endra utkastet til plan vert lagt ut på høyring. Rådet ønskjer at det vert utarbeida tydelege rutinar for når, og korleis, representantar for ulike brukargrupper bør involverast i arbeidsgrupper, under utarbeiding av planar. I arbeidet med denne type planar er det viktig å sikre, at dei som vert berørt av planen får høve til å uttale seg i ei tidleg fase. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet Saka vart drøfta i sammøte med oppvekstutvalet. HOU- 029/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet legg utkastet ut på høyring med som høyringsfrist. Vedtaket var samrøystes. Side 10

11 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 17/10725 Saksbehandlar: Rita Arlen Lilletvedt Saksnr. Utval Møtedato 030/17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Oppvekstutvalet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Oppretting av stillingsheimlar - faste vikarar Rådmannen si tilråding Kommunestyret godkjenner ramma for antal faste vikarstillingar slik det framgår av saksutgreiinga over. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Som ei prøveordning vart det innan helse og omsorg i 2015 vedteke å starte eit prosjekt med tilsetting av faste sjukepleievikarar i heimetenestene Sandane, Breim og Hyen. Bakgrunn for prosjektet var å sikre stabilitet, kontinuitet og fagleg kompetanse i einingane. Det var også eit viktig tiltak for å lette arbeidspress, redusere sjukefråvær og gjere det enklare for dei tilsette å stå lengre i stillingane sine. Stillingane vart finansiert ved omdisponering av vikarbudsjettet. Tilbakemeldingane frå prosjektet i helse og omsorg har vore udelt positive. Leiarane har fått ein betre kvardag, det har vorte mindre belastning på andre faste tilsette, og det har i større grad sikra tilstrekkeleg fagleg kompetanse. Leiarane har kunne tilsette i faste stillingar i staden for vikariat. Prosjektet har ikkje medført auka kostnader totalt sett for kommunen. Kommunestyret godkjende i møte den 6. mars i år at vi også etablerer ei ordning med faste vikarar innanfor faggruppene helsefagarbeidarar, barne- og ungdomsarbeidarar, lærarar og barnehagelærarar, samt sjukepleiarar i øvrige einingar som ikkje var med i prøveordninga. Kommunestyret ba om få tilbake ei sak om sjølve opprettinga av stillingane. --- Sektorleiarane har vurdert behovet, og har bedt om godkjenning av følgjande ramme for faste vikarstillingar: Sjukepleiarar: Inntil 6 stillingar, herav 3,8 stillingar tidlegare godkjent Helsefagarbeidarar: Inntil 5 stillingar Lærarar: Inntil 4 stillingar Barnehagelærarar: Inntil 2,5 stillingar Barne- og ungdomsarbeidarar: Inntil 1 stilling Side 11

12 Ein del av ramma (så langt råd er) vil bli brukt til å auke opp stillingar til deltidstilsette, gjennom avtale om frie timar til bruk ifm vikarbehov. Dette vil bidra til å skape meir heiltid i kommunen. Resten av ramma vil bli dekka opp gjennom nytilsetting, hovudsakleg i 100% stillingar. Økonomiske konsekvensar for kommunen Faste vikarstillingar vil bli finansiert gjennom omdisponering av vikarbudsjetta, slik at det totalt sett ikkje skal medføre ekstra kostnader for kommunen. Rådmannen si vurdering Ved å tilsette faste vikarar innanfor ramma som nemnt over vil kommunen i større grad sikre stabilitet, kontinuitet og tilsetting av rett fagleg kompetanse, utan at det vil medføre ekstra kostnadar for kommunen. Nivået på ramma innanfor dei ulike yrkesgruppene verkar fornuftig, og er ikkje høgare enn at det skal vere muleg å få til ei god koordinering og bruk av denne ressursen. Helse- og omsorgsutvalet Saka vart drøfta i sammøte med oppvekstutvalet. HOU- 030/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Side 12

13 Gloppen kommune Arkiv: FE - 233, HIST - 11/816 JournalpostID: 17/10822 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 027/17 Oppvekstutvalet /17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Formannskapet /17 Kommunestyret Samarbeid om interkommunal psykologteneste i Nordfjord Vedlegg i saka: Rapport frå prosjektet om felles psykologteneste i Nordfjord Kort samandrag av saka Kommunane i Nordfjord med unntak av Hornindal har gått saman i eit prosjekt for å utgreie ein modell for interkommunal psykologteneste i Nordfjord. Bakgrunnen er krav om kommunepsykolog fra Det ligg no føre eit forslag til organisering, innhald og økonomiske konsekvensar av ei interkommunal teneste. Rådmannen tilrår at Gloppen kommune sluttar seg til dette samarbeidet. Rådmannen si tilråding Kommunestyret i Gloppen vedtek fylgjande: 1. Gloppen kommune sluttar seg til samarbeidet om felles kommunale psykologtenester i Nordfjord under føresetnad av at tenesta vert organisert etter prinsippa som er foreslått i prosjektrapporten 2. Årleg stillingskostnad, stipulert til kr ,- for Gloppen kommune, vert lagt inn i økonomiplan - og budsjettet for Eid kommune vert vertskommune for ordninga med felles psykologteneste, og det vert utarbeidd ein vertskommuneavtale. Rådmannen får fullmakt til å signere avtalen for Gloppen sitt vedkomande. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Frå 2020 vert det heimla i lov å ha kommunepsykolog. Kommunane kan få tilskot i innfasingsperioden etter søknad. Kommunane Stryn, Eid og Gloppen har hatt psykologar tilsett, og har erfaring med at det er vanskeleg å rekruttere og behalde psykologar. Kommunalsjefane i helse og omsorg og rådmennene drøfta saka Eid kommune fekk mandat til å engasjere prosjektleiar til eit fellesprosjekt frå til for å utgreie ei interkommunal psykologteneste, med atterhald om at tilskotsmidlar som Eid og Gloppen hadde fått til psykologstillingar i 2016, kunne nyttast til å finansiere prosjektet. Fylkesmannen gav si godkjenning til dette. Alle Nordfjordkommunane, med unnatak av Hornindal, har vore med i prosjektet. Prosjektrapporten ligg ved i saka. Side 13

14 Fakta i saka Målet med prosjektet har vore å utgreie ein modell for samarbeid om kommunale psykologtenester i Nordfjord. Prosjektet har vore forankra i den administrative leiinga i kommunen og er i tråd med dei statlege intensjonane med ordninga. Det er eit mål at samarbeidskommunane har ei kommunal psykologteneste, som gjennom samarbeid med alle sektorar, bidreg til auka kompetanse, førebygging og gode føresetnader når det gjeld psykisk helse. Hovudmålgruppa i kommunane er barn og unge. Prosjektgruppa har vore leia av kommunepsykolog, tilsett i Eid kommune og var tverrfagleg samansett frå dei deltakande kommunane. Behovet i dei ulike kommunane har vore kartlagt. Dette er beskrive i prosjektrapporten. Kvar kommune har nokre spesielle utfordringar, men innspela er også samanfallande på mange område. Elles har prosjektleiar samla teori og rapportar som kjelder og grunnlag for vurderinga til prosjektgruppa og konklusjonen når det gjeld prosjektgruppa si tilråding og val av modell. Tilrådingar og framlegg til modell frå prosjektgruppa: Kommunepsykologane i Nordfjord skal rette sin innsats mot barn og unge i aldersgruppa 0-18 år. I dette inngår også arbeid med foreldre Flyktningar er ei viktig målgruppe i arbeidet Kommunepsykologane skal i første omgang ikkje arbeide individualterapeutisk, men kan på forespurnad delta i samtalar saman med andre fagpersonar. Saka skal då forankrast i andre tenester (t.d. helsestasjon, skule eller barnehage), og føremålet med deltakinga kan vere å vurdere alvorsgrad (t.d. om tilvising til BUP er føremålstenleg), få betre grunnlag for vidare rettleiing i saka, samt direkte rettleiing til barn/ foreldre i direkte møte/samtalar. Når det er tilsett psykologar i tre årsverk, vil ein vurdere ein større del direkte, terapeutisk abeid Kommunepsykolog si hovudoppgåve skal vere rettleiing, undervisning og informasjonsarbeid både til andre yrkesgrupper, men også til befolkninga elles (elevar, foreldre, etc) Kommunepsykologen bør ha fast telefontid der saker kan drøftast Kommunepsykologen bør arbeide for høg deltaking ute i dei aktuelle kommunane Kommunepsykologen kan delta på relevante møte/team i kommunane. Når det interkommunale samarbeidet startar, må det setjast opp eit oversyn over møte som psykologen skal delta på Kommunepsykologen bør delta i relevant kommunalt planarbeid Plassering av stillingane i kommunen må sikre at psykologen kan involverast i kommunen sitt førebyggjande arbeid, og at muligheitene til å arbeide tenesteovergripande vert optimalisert Tenesta bør organiserast med ein vertskommune der psykologane er tilsett og har sin base, for å kunne sikre eit fagleg fellesskap. Utprøving av ovannemnde modell i 2017: Styringsgruppa ynskte å prøve ut modellen i Eid kommune søkte difor om tilskot til ei 50 % engasjemenstilling i fem månader i Dette tiltaket er ikkje inkludert i prosjektet, men styringsgruppa valde å ta med dette i same saka. Kommunane har fått kr ,- i statleg tilskot til denne utprøvinga. Dessverre lukkast ein ikkje med å rekruttere psykolog til denne stillinga. Vurdering: Det heilt sentrale i målet med prosjektet og ordninga med interkommunal psykolog er at tenesta vil kunne bidra til auka kompetanse, førebygging og gode føresetnader når det gjeld psykisk helse for barn og unge. Erfaring med kommunepsykologar i kvar kommune er vanskar med rekruttering, og at det har vore vanskeleg å vere åleine om systemarbeid, oppbygging av tenesta og å «finne sin plass» i organisasjonen. Nokre psykologar har arbeidd mykje individretta. Side 14

15 Prosjektgruppa har drøfta denne problemstillinga inngåande, og kome til at det er betre for målgruppa barn/foreldre og ungdom å byggje opp tenlege, tverrfaglege system som arbeider utadretta og i team, og at psykologen si rettleiarrolle skal vere heilt sentral i dette arbeidet. Det er viktig med tidleg innsats, og at alle som arbeider med barn og unge i ein kommune må samarbeide om både førebygging, tidleg innsats og behandling når det har oppstått problem. Psykologane har ei viktig rolle i både rettleiings- og systemarbeid. Arbeidet som i det daglege vert gjort for barn og unge, både av foreldre, lærarar og helsesøstre, må verdsetjast og styrkast gjennom psykologane sin kompetanse og rettleiing. Individualbehandling er også viktig, og kommunepsykologane må samarbeide tett med både fastlegar, tilsette i psykisk helse, PPT, BUP, barnevernet og flyktningtenesta for å kunne vurdere kva som er det rette behandlingsnivået og behandlingsmåten for barnet eller ungdomen. Dessutan kan BUP og kommunepsykologane spele på kvarandre sin kompetanse og sine fagroller til beste for barn og unge. BUP har fortsatt eit ansvar for behandling sjølv om det er glidande overgangar. Modellen som er skissert av prosjektgruppa er i tråd med statlege føringar. Styringsgruppa har drøfta lokalisering av kommunepsykologane, og kva som må til for at dei skal kunne ha eit stimulerande og utviklande arbeidsmiljø. Det er forslag om at Eid kommune vert vertskommune for ordninga med felles psykolog, og det vert utarbeidd ein vertskommuneavtale. Kommunalsjefnettverket for barnehage og skule vert styringsgruppe for tenesta. Gloppen kommune vil ha faste dagar der psykologen er tilstades i kommunen. Det vil vere ei fast eining i kommunen som har ansvar for å planleggebruk av denne tida i samarbeid med psykologen. Det vurdert at samla behov vil vere tre årsverk for å dekke behovet i dei deltakande kommunane. Dersom det vert politisk semje om ei interkommunal ordning med tre psykologar, vil rekrutteringsarbeidet starte og stillingane bli utlyste hausten Økonomiske konsekvensar for kommunen Det er å forvente at kommunane får auke i ramma frå 2020 når det vert eit krav om kommunepsykolog. Fram til 2020 får kommunane kr i tilskot per årsverk. Tabell 1 under viser fordelte kostnader til tre årsverk psykologstillingar frå : Dette betyr at Gloppen kommune vil få ein årleg kostnad på ca kr frå og må innarbeidast i økonomiplanen. Rådmannen si vurdering Rådmannen rår til at Gloppen kommune sluttar seg til samarbeidet om felles kommunale psykologtenester i Nordfjord. Frå 2020 vert det heimla i lov å ha kommunepsykolog. Vi har erfaring Side 15

16 med at det er vanskeleg å rekruttere og beholde kommunepsykolog i eigen kommune. Samarbeidet kan sikre stabilitet og lette rekrutteringssituasjonen. Rådmannen trur at dette vil vere ei organisering som gjev psykologane gode fagmiljø og spennande utfordringar. Kommunen vil få stetta sine behov for denne kompetansen både i individretta arbeid og systemarbeid i kommunen ved eit slikt samarbeid, under føresetnad av at tenesta vert organisert etter prinsippa som er foreslått i prosjektrapporten. I ei tverrfagleg samansett gruppe i Gloppen vart organisering av tenesta diskutert. Det er ein føresetnad for samarbeidet at kommunepsykologen har faste kontordagar i kommunen. Det vart forslag om å knyte desse dagane og organisering av dei til helsestasjonen. Dette vil ein sikre gjennom avtale. --- Rådmannen er kjend med at det etter at prosjektrapporten vart ferdigstilt er kome eit innspel frå Helse Førde om eit nærare samarbeid om psykologtenester til barn og unge. Dersom dette får konsekvensar for organisering av tenesta, vil rådmannen kome tilbake med ei ny sak. Helse- og omsorgsutvalet Saka vart drøfta i sammøte med oppvekstutvalet. Framlegg frå Per Ståle Husevåg (Krf): Tillegg til pkt 1 i rådmannen si tilråding: Samtidig skal det allereie frå oppstart vere ei tilnærma tredeling mellom direkte klientarbeid, arbeid på systemnivå og rettleiing. Framlegget vart samrøystes vedteke. HOU- 031/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet er samd i tilråding, med slik tillegg til pkt 1: Samtidig skal det allereie frå oppstart vere ei tilnærma tredeling mellom direkte klientarbeid, arbeid på systemnivå og rettleiing. Vedtaket var samrøystes. Side 16

17 Gloppen kommune Arkiv: FE - 216, HIST - 14/1481 JournalpostID: 17/11086 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 015/17 Administrasjonsutvalet /17 Helse- og omsorgsutvalet /17 Oppvekstutvalet /17 MULTEK-utvalet /17 Formannskapet Oppfølging av forvaltningsrevisjon om saksgang m m: referering av administrative vedtak Rådmannen si tilråding Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Under kommunestyret si behandling av forvaltningsrevisjonsrapporten om kommunal saksgang og dokumenthandtering den 15. juni i år vart det m.a. gjort slikt vedtak: ( ) 1. Utvala og formannskapet skal ha ein gjennomgang på kva administrartive vedtak ein meiner det er relevant å bli orienterte om. Rådmannen blir beden om å følgje opp konklusjnane i utvala/formannskapet. 2. ( ) Fakta i saka Rutinar for rapportering av administrative vedtak er eitt av punkta som er omtala i revisjonsrapporten: ( ) Kommunen bør vurdere rutinar for korleis informasjon om administrative vedtak skal gjerast tilgjengeleg for politikarane. Nokre kommunar legg desse fram som informasjon i dei respektive utvala, medan andre kommunar er av den meining at det er tilstrekkeleg at desse vedtaka er enkelt tilgjengelege for politikarane. I rådmannen si tilbakemelding står det: ( ) Når det gjeld rutinar for rapportering av administrative vedtak, så har vi ikkje skrivne reglar om dette. Vi har ikkje ikkje fast rutinar på området. Rådmannen er usikker på kor mykje arbeid vi bør legge ned for å bli betre på dette punktet. Saksbehandlingsprogrammet vi brukar legg til rette for ei omfattande rapportering til folkevalde organ viss vi tar i bruk dei funksjonane som styrer dette. Då vi starta med eit elektronisk saksbehandlingssystem (1. februar 2001), melde vi opp administrative vedtak til det utvalet som saka naturleg høyrde til. Særleg vart mange byggesaker melde inn. I praksis førde dette den gong til at mykje av møtetida gjekk med til å diskutere saker som alt var vedtekne. I tillegg kom og kjem at mange såkalla administrative vedtak blir gjorde i form av eit utgåande brev og ikkje på eit saksdokument som systemet har legg til grunn for oppmeldingsløysinga. Det betyr at berre ein del av dei administrative vedtaka blir melde opp. Dei som er interesserte i korleis ei slik ordning fungerer, kan sjekke møtekalenderen til Vågsøy Side 17

18 kommune som brukar rutinen med oppmelding av administrative vedtak (som er skrivne som eit saksdokument). Rådmannen meiner at den innsynsløysinga som vi i dag tilbyr, først og fremst gjennom postlista vår, er ei god nok ordning for å gje innsyn i dei vedtak som blir fatta administrativt. Gjennom postlista har alle innsyn både til sjølve vedtaket uavhengig av om dette er eit på brev eller på eit sakdokument og i tillegg også til dei dokumenta som ligg til grunn for vedtaket. Innsynet er sjølvsagt under føresetnad av at dokumenta er offentlege. Rådmannen gjer her merksam på at det berre er dokument knytt til saksarkivet og eigedomsarkivet som det blir gjeve innsyn i. Alle arkiv med tilhøyrande dokument som er sorterte på namn, t.d. personalarkivet og elevarkivet blir sjølvsagt ikkje publiserte eller gjeve innsyn i. Rådmannen sin konklusjon på dette punktet er at dagens ordning er god nok. Rådmannen vil ikkje tilrå at vi brukar meir ressursar på å melde inn administrative vedtak til dei folkevalde. Spesielt om brukar- og klientsaker Rådmannen legg til grunn at administrative vedtak som gjeld brukarar og klientar o.l. ikkje er tema når utvala no blir inviterte til å følgje opp kommunestyret sitt vedtak. Viss utvala vil gå inn på dette, må eit meir omfattande arbeid settast i gang. Vi har i dag ikkje ein utvalsstruktur som legg til rette for drøfting og behandling av denne type saker. Det følgjer m.a. av barnevernslova at eit eventuelt utval som skal behandle saker etter lova ikkje kan ha meir enn 5 medlemmer. Kva meiner rådmannen? Rådmannen meiner det same i dag som eg meinte då den omtala kommunestyresaka vart skriven. Det utvalet som utan samanlikning har mest administrative vedtak når vi ikkje tar med brukar- og klientsaker er MULTEK-utvalet. Slik rådmannen har oppfatta det, har utvalet meir enn nok saker og lange nok møte frå før. Ei omfattande rapportering av administrative vedtak vil forlenge både saklistene og møta. Administrasjonsutvalet Forslag frå Per Rune Vereide: Administrasjonsutvalet ser for sin del ikkje behov for at administrative vedtak skal rapporterast. ADM- 015/17 Vedtak Administrasjonsutvalet ser for sin del ikkje behov for at administrative vedtak skal rapporterast. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 032/17 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet ser for sin del ikkje behov for at administrative vedtak skal rapporterast, men utvalet forventar at administrasjonen informerer om aktuelle vedtak. Vedtaket var samrøystes. Side 18