Grorud skoles handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Grorud skole Grorud skoles handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Basert på opplæringslovens 9a Grunnlagsdokument: Opplæringsloven 9a-1 1

2 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a 3 første ledd Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Opplæringsloven 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Opplæringsloven 9a 3 siste ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a 2 og 9a 3, begges siste ledd siste setning [ ] Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a 4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a 5 første ledd Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna. 9a 5 andre til femte ledd Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.,når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av 2

3 teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. 9a 6 første ledd Samarbeidsutvalet og skoleutvalet, og dessutan elevrådet og foreldrerådet, skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. 9a 6 andre ledd Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. 9a 6 tredje ledd Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. 3

4 Begrepsavklaringer/definisjoner: Psykososialt miljø: Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av lærings-situasjonen. Det psykososiale miljøet bestemmes av samhandlingen og kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen og blir til i samspillet mellom eleven og andre elever i klassen, elever i andre klasser, de ansatte og alle som har en befatning med skolen som foreldre, skoleeier og lokalt kulturog næringsliv. Krenkende atferd: Krenkende atferd er en fellesbetegnelse for alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Vold, rasisme, diskriminering, utestenging og mobbing (se definisjon nedenfor), hører inn under hva krenkende atferd er. Men krenkende atferd kan også være enkeltstående handlinger, eller enkeltstående ytringer om for eksempel utseende eller funksjons-hemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i en gruppe, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Hva som oppleves som krenkende, varierer ut fra den enkeltes tidligere erfaringer og bakgrunn. Fysisk vold: innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Trusler/psykisk vold: innebærer at noen blir skremt av et utsagn eller en handling Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av "rase", hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Utestenging: med utestenging menes at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe. Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet; den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing, med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og ute- 4

5 stenging fra gruppa. Mobbing kan foregå på ulike arenaer, også digitalt i sosiale medier på internett, eller via SMS. Handlingsplikten Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen, ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier (herunder også vikarer). Ansatte ved Grorud skole gjøres kjent med Handlingsplikten og rutiner for varsling ved ansettelse. Rutinene for Handlingsplikten og varsling er beskrevet nedenfor. Skolens handlingsplikt: Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Alle ansatte har: Plikt til å undersøke Plikt til å varsle Plikt til å gripe inn Rutinebeskrivelse for ansattes Handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen, ved at de har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Plikten: Hva gjør du? Undersøkelse: Ansatte som ikke jobber direkte med eleven skal varsle kontaktlærer/ sosiallærer slik at de kan gjøre videre undersøkelser. Varsle: Hvis den ansatte som har undersøkt saken har kommet til at dette er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse varsles. Dette gjøres ved at loggen som er skrevet i undersøkelsesfasen gis til leder/sosiallærer, og den ansatte og leder/sosiallærer snakker sammen. Gripe inn: Hensikten er å stanse uønskede handlinger så rask som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Det at ansatte straks griper inn har også betydning ved at det skjer noe der og da. Dette gjelder derfor alle ansatte. Ta kontakt med eleven du har kunnskap om eller mistanke om er utsatt. (Fortell om din bekymring hva forteller eleven) Observer eleven i timen, i friminutt, andre situasjoner. Snakk med teamet, andre lærere har de gjort observasjoner? Ta kontakt med foresatte. (Ikke ved mistanke om vold eller overgrep) Ta eventuelt kontakt med andre elever. Skriv logg over hva du har gjort og hva du har funnet ut. Skolens ledelse samarbeider tett om alle slike varslinger. Derfor kan varsling gis til sosiallærer/ leder (skjema for bekymring). Observert krenkende atferd skal irettesettes. Muntlig oppfordring skal prøves først. Vær tydelig og bestemt. I noen tilfeller kan det være behov for å gripe inn fysisk, for eksempel ved å skille 5

6 elever som slåss. I slike tilfeller må ikke den ansattes fysiske maktbruk gå lenger enn det som er tillatt og innenfor det akseptable. Rutinebeskrivelse for skolens behandling ved henstilling fra foresatte/elever I de tilfeller der elever eller foresatte har henstilt om tiltak skal det alltid fattes enkelt-vedtak (Gjelder 9a-3 tredje ledd). Ledelsen må ta stilling til om elevenes rett er oppfylt eller ikke. Dersom skolen konkluderer med at elevens rett etter 9a-1 er oppfylt, og det ikke er behov for tiltak, så skal det fattes vedtak om dette. Skolen må i vedtaket begrunne hvorfor de mener at lovens krav til det psykososiale miljø er oppfylt. Dersom skolen konkluderer med at elevens rett etter 9a-1 ikke er oppfylt, må det fattes vedtak som beskriver tiltak som må iverksettes for at elevene skal få oppfylt sin rett. Tiltak/handling Ansvar 1. Den som mottar henvendelse fra foresatte og/eller elever om klage på det psykososiale miljøet eller henstilling til tiltak, skal henvende Den som mottar klagen seg og videreformidle dette til nærmeste leder/sosiallærer. 2. Nærmeste leder/sosiallærer tar kontakt med klageren for å opprette dialog, og underretter rektor. Nærmeste leder/sosiallærer 3. I samarbeid med kontaktlærer, eventuelt lærere på teamet, Nærmeste leder ressurslærer, sosiallærer skal saken undersøkes. 4. Undersøkelsen skal fastslå om elevens rett til et godt fysisk og Rektor psykososialt miljø er ivaretatt eller ikke. (Jfr. Oppl.lov 9a) 1)Hvis denne retten ikke er ivaretatt skal skolen iverksette tiltak (se punkt 5-6), og fatte vedtak med begrunnelse. 2) Hvis skolen mener at retten er oppfylt, skal skolen fatte vedtak om dette med utvidet begrunnelse. 5. Tiltakene utarbeides i samarbeid med involverte elever og foresatte. Nærmeste leder/sosiallærer og kontaktlærer 6. Saken følges opp gjennom evalueringsmøter der skolen skriver referat. Nærmeste leder/sosiallærer 6

7 Hvordan skolen arbeider for å forebygge og avdekke krenkende atferd Elevene har rett til et godt skolemiljø, som virker positivt på elevenes helse, trivsel og læring, trygghet og sosial tilhørighet. Skolen har en tilsvarende plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Grorud skole har som mål at alle elever skal oppleve et godt psykososialt miljø og et godt arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon. Grorud skole har nulltoleranse mot mobbing, vold, rasisme, utestenging og diskriminering. For å oppnå et godt læringsmiljø arbeider skolen både forebyggende, systemrettet og individrettet, og har rutiner som kan være til hjelp for raskt å avdekke eventuell krenkende atferd og mobbing. Ledelsen: Ledelsen skolevandrer, med fokus på klasseledelse, å komme tidsnok til timen, ro og orden, rask igangsetting av timen, gode relasjoner i klassen og godt arbeidsmiljø. Gjennomfører dialogmøter med teamene. Tilrettelegger og gjennomfører interne og eksterne undersøkelser Tilrettelegger og gjennomfører foreldremøter på høsten Ledelsen skal behandle alle henstillinger fra elever og/eller foresatte om tiltak som berører det psykososiale miljøet, etter regler for enkeltvedtak. Ledelsen prioriterer en inspeksjonsordning med god voksentetthet i friminuttene. Alle som har inspeksjon skal være kjent med instruksen for inspeksjon og bære vester som gjør dem synlige i skolegården/ute-området. Alle må være presise til inspeksjon. Situasjoner som oppstår i friminutt rapporteres til kontaktlærer for de involverte elever. Ledelsen oppretter skolemiljøutvalg ved skolen. Ledelsen har innført mitt valg program ved skolen. Sosiallærer: Sosiallærer har en sentral rolle når det gjelder arbeidet med elevenes psykososiale miljø og er skolens kontaktperson til flere eksterne instanser. Sosiallærer observerer i friminutt Sosiallærer jobber på individ og gruppe nivå med elever som har adferds problemer. Sosiallærer følger tett opp elever med mye fravær. Sosiallærer henter elever hjemme som ikke møter på skolen. Sosiallærer har tett samarbeid med foresatte. Sosiallærer tilrettelegger slik at elever med krav på spesialundervisning får det de skal. Ukentlige møter mellom sosiallærer og ledelse. Ansatte: Alle ansatte skal kjenne til skoles rutiner for arbeid med det psykososiale miljøet, gjennom planer, veiledning, møtedeltagelse. Alle nyansatte blir gjort kjent med skolens «Handlingsplan for elevenes psykososiale miljø» og de ansattes handlingsplikt ved ansettelse (herunder også vikarer). 7

8 Team: Lærerne er organisert i team, med felles ansvar for alle elevene på trinnet. Alle team skal gjennomføre evaluering av elevenes psykososiale miljø flere ganger i løpet av en termin med tanke på adferd, orden og fravær. Alle team skal ha felles rutiner for oppstart, overganger og avslutning av timer. Teamene skal formulere tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø og formidle disse til elever og foresatte. Lærerne: Kontaktlærer har en sentral rolle når det gjelder å skape et godt psykososialt miljø i klassen og han/hun har et særlig ansvar for å sørge for at elevens rett etter 9a-1 er oppfylt. Alle kontaktlærere plikter seg til å kontinuerlig arbeide med å skape et godt læringsmiljø ved skolen. Skolen har en verktøykasse i mitt valg programmet, "steg for steg" o.l. Læreren må skape et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. Det er viktig at lærerne arbeider kontinuerlig med å bygge tillit og gode relasjoner mellom seg og elevene. Det er viktig at lærerne arbeider kontinuerlig med å bygge tillit og gode relasjoner mellom elevene. Læreren skal ha høye forventninger til alle elevene. Læreren skal gi tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. Læreren skal være ved/i klasserommet minst 10 min. før det ringer inn (når skoledagen starter) og gå raskt til klasserommet senest når det ringer etter friminutt (for å være tilstede for elevene som kommer opp til garderobene). Læreren skal utarbeide klasseregler i samarbeid med elevene, og stadig uttrykke en positiv forventning i forhold til disse. Læreren skal være forberedt, ha en tydelig struktur i undervisningsforløpet, og ha ukeplan klar i god tid. Læreren skal ta ansvar for at det er ro/oppmerksomhet i undervisningssituasjoner, være tydelig, trygg og ha god kontroll på elevene. Læreren skal daglig registrere forsentkomming og fravær. Læreren skal følge saksgang for elevsaker og kjenne til handlingsplikten. Lærerne gjennomfører minimum to planlagte elevsamtaler (elev lærer), primært om elevens sosiale utvikling, elevens utvikling i lesing, regning og engelsk. Lærerne skal planlegge og gjennomføre minst to utviklingssamtaler primært om elevens utvikling i lesing, regning, engelsk og sosial kompetanse. Lærerne skal informere elever og foresatte på elevsamtaler/utviklingssamtaler/foreldremøter om konsekvensene av høyt fravær. Alle klasser arbeider med holdninger som å komme tidsnok, holde avtaler, følge med i timene, ha arbeidsro og være en god læringspartner og medelev. Alle klasser gjennomgår skolens ordensregler ved skolestart. Hver klasse utarbeider klasseregler ved skolestart med utgangspunkt i skolens ordensreglement. 8

9 Elevene: Gjennomfører elevundersøkelse i løpet av skoleåret. Skolen skal involvere elevene, og gir dem mulighet for medvirkning gjennom deltagelse i elevråd og deltagelse i SMU Elevrådet/elevrådsstyret: Videreutvikle arbeidet med elevmedvirkning. Elevrådet gjennomfører arrangements for å fremme trivsel og samhold. Elevene er representert i skolens SMU. Elevene oppfordres til å si fra til en voksen person på skolen eller hjemme hvis de ser en medelev som opplever krenkende atferd, mobbing eller på en annen måte ikke har et godt psykososialt miljø. Elever som selv opplever å bli krenket, mobbet eller på en annen måte ikke har et godt psykososialt miljø, oppfordres til å si fra til kontaktlærer/sosiallærer eller en annen voksen i nærheten. Samarbeidet skole/hjem: Alle team skal ha faste rutiner for tilbakemelding til foresatte om uro, forsentkomming, ugyldig fravær og krenkende atferd. Mobilskole, send to positive SMS minst 2 ggr per måned (oppstart skoleåret ) Foresatte skal delta på minimum to utviklingssamtaler. Sosial kompetanse skal være et fast punkt på utviklingssamtaler og foreldremøter. Skolens handlingsplan for arbeid med elevenes psykososiale miljø skal tas opp på foreldremøter hver høst. Den skal også ligge på skolens hjemmeside. Foresatte oppfordres til å melde fra til kontaktlærer ved bekymring overfor det psykososiale miljøet til enkeltelever eller på skolen. Slike henstillinger skal alltid videreformidles til ledelsen. Ved henstillinger fra elever og/eller foresatte om tiltak som berører det psykososiale miljøet, skal henstillingen behandles etter regler for enkeltvedtak. 9

10 Årshjul for å fremme et godt psykososialt miljø, med forebyggende tiltak Tidspunkt Tiltak Ansvarlig Hver uke Rydding av fellesområder (ryddepinne) Klassene Hver uke Tett på samtaler Kontaktlærer En gang/måned Elevråd Elevrådsrepresentanter, ass.rektor Hver 14.dag Ressursteammøte Ressursteamet Hver måned Fellessamlinger (se årshjul) Trinn/plangruppe Skolemiljøutvalg (SMU) Ved skolestart Gjennomgang av handlingsplan Ledelsen arbeidsplan med psykososialt miljø med ansatte To ganger årlig Foreldremøte Ledelsen/kontaktlærer Ved skolestart Gjennomgang av skoleregler ut Kontaktlærer utarbeiding av egne klasseregler 2 ganger i året Elevsamtaler Kontaktlærer Årlig Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Januar/februar Vinteraktivitetsdag Plangruppa Mai "Lekedag" Plangruppa 2 ganger i året Utviklingssamtaler Kontaktlærer Oktober FN kveld FAU Mai 17. mai feiring FAU, ledelsen Årlig "Mitt valg" (se årshjul) Kontaktlærer Annethvert år Hudøy/aktivitetsuke Lærerne/FAU Annethvert år Alnauken Lærerne Hver dag Trivselsvakter Assistent 7. trinn 10

11 Inspeksjon Inspiserende lærers oppgaver: Bruk gul vest Møt opp til ditt inspeksjonsområde tidsnok Se til at elevene ikke er bak bygg D Vær oppmerksom og grip inn dersom du ser at det er behov for det. Det er bedre å gjøre det en gang for mye Vær en aktiv voksen, se elevene og sett gjerne i gang de i positiv lek. Lærerens oppgaver ved avslutning av time: Se til at elevene går ut av skolebygningen i friminutt Etter gymtimer må lærere være til stede til siste elev har forlatt gymarealet. Sjekk garderober før du går. Felles regler for skolens uteareal: Området bak gymsalen og søppelskuret (baksiden av skolen mot gangveien) er elevfrie områder. En-spretten er tillatt i skolegården ved flaggstanga (bak den vite streken) Fotballspill er kun lov i ballbingen. Det foreligger egen plan for disposisjon av ballbingen. Husk at ballbingen er stengt til kl Det er lov til å klatre i trær langs ballbingen (i rimelig høyde). Grener og kvister skal være på trær og busker. Mat, melk og frukt spises inne. Eget plan- og regelverk gjelder for regler i akebakken. Snøballkasting kun på anviste plasser (ende vegg bygg A, vegg bygg D ved basketballkurven). Om tvangsbruk når skolen må gripe inn Rundskriv fra Udir utdyper dette slik: I noen tilfeller kan det være behov for å gripe inn fysisk, for eksempel ved å skille elever som slåss. I slike tilfeller må ikke den ansattes fysiske maktbruk gå lenger enn det som er tillatt. Opplæringsloven er taus i forhold til ansattes adgang til å bruke fysiske maktmidler. Hovedregelen er at skolens personale ikke kan bruke fysiske maktmidler. Det vises her til straffeloven 228 og understrekes at forhold som vil regnes som legemsfornærmelse etter denne bestemmelsen aldri vil være tillatt fysisk maktanvendelse. I noen tilfeller kan det imidlertid være en meget begrenset adgang til fysisk maktbruk Momenter som kan ha betydning er om den ansatte/skolen har prøvd muntlig oppfordring først, og eleven har unnlatt å respondere eller nektet å etterkomme denne, handlingens grovhet og eventuelle fysiske konsekvenser. Den ansattes inngripen må videre være forholdsmessig. Dersom den ansatte er unødvendig hardhendt er dette problematisk, både i forhold til 9a-3 annet ledd siden dette ikke vil være nødvendig og i forhold til straffeloven 228. Inngrepet må ikke fremstå som uforholdsmessig sammenlignet med det eleven gjør. 11

12 12