LANGTIDSPLAN HANDLINGSPLAN 2010

Transkript

1 LANGTIDSPLAN & HANDLINGSPLAN 2010

2 Norges Birøkterlags målsetting er fastsatt i formålsparagrafen i vedtektene: «Innenfor de naturgitte produksjonsvilkår i landet og de samfunnspolitiske oppgaver som blir tillagt birøkten, skal Norges Birøkterlag arbeide for en rasjonell og lønnsom birøkt og stimulere til faglig utvikling gjennom forskning, undervisning og rådgivning. Norges Birøkterlag skal ivareta medlemmenes næringspolitiske interesser blant annet gjennom samarbeid med Honningcentralen A/L. Norges Birøkterlag skal arbeide for en ordnet omsetning av honning gjennom Honningcentralen A/L.» Norges Birøkterlags totale aktiviteter er avhengig av: Innsats fra tillitsvalgte og medlemmer på alle trinn i organisasjonen. Innsats fra ansatte i organisasjonen. Kontingentinntekter. Bevilgninger fra myndighetene og andre. Samarbeid med andre institusjoner/organisasjoner. Arbeidsoppgavene er delt opp i virksomhetsområder, som er gitt hvert sitt budsjett: Organisasjonsarbeid/Næringspolitikk/Driftsteknikk-KSL/Honningproduksjon og salg/administrasjon. Birøkteren. Avlsarbeidet/Dronningavlstasjonen. Sykdomsarbeidet. Spesielle arbeidsoppgaver i 2010 i prioritert rekkefølge: Ivareta birøkternes interesse gjennom påvirkning av politikere og statlige institusjoner samt samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på alle nivåer i organisasjonen. Spesielt viktig å få økonomisk støtte til næringsrettet birøkt og fokusere på bienes pollineringsverdi. Arbeide for å utvide antall produsenter, samt øke produksjonen og omsetningen av norsk honning. Målet er 300 nye birøktere i Det skal vektlegges rekruttering av bønder. Arbeide for å øke antallet produsenter og produksjonen av økologisk honning Arbeide med revidering av avlsplanen. Arbeide for økt bruk av Norges Birøkterlags avlsmateriale blant våre medlemmer. Arbeide for å opprettholde den gode helsetilstanden på biene. Arbeide for å øke folks generelle kunnskaper om bier og birøkt gjennom et aktivt informasjonsarbeid. 2

3 Følgende budsjett foreslås for Norges Birøkterlag i 2010: Regnskap 2008 Regnskap 2009 Rammebudsjett 2010 Budsjettforslag 2010 TOTALT ALLE AVDELINGER DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter, Dronningavlst Andre inntekter Andre tilskudd Tilskudd avlsrådet Kontingentinntekter Annonser, Birøkteren SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER Kjøp dronninger, sukker, matr Trykking, adr. porto Lønn, honorar, arb.g. pensjon Vedlikehold, forsikr, strøm EDB-ugifter Kontorhold, anskaffelser, husleie Reiser og møter Kontingenter, oppmerksom Undervisning, informasjon, forsøk Støtte til avslarbeidet m.v Støtte til reinavlsområdet SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter ÅRSRESULTAT I budsjettet ligger det inne en kontingent på kr. 420,-. Dette ble vedtatt da rammebudsjettet for 2010 ble vedtatt på årsmøtet i

4 Organisasjonsarbeid på alle trinn i organisasjonen Norges Birøkterlag med sine ca medlemmer er organisert gjennom 114 lokale birøkterlag og 13 fylkeslag. På alle trinn i organisasjonen er det et styre valgt av årsmøtene. Felles arbeidsoppgaver er: Informasjonsarbeide til samfunnet. Rekruttere nye birøktere. Påvirke Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å støtte norsk birøkt Få flest mulig birøktere som medlem i Norges Birøkterlag. Faglig veiledning av medlemmene. Medlemsmøter/kurs. À jour hold av medlemsregisteret. Sukkeravgiftsrefusjon. Utdeling av utmerkelser. Informasjonsflyt i organisasjonen. Informasjonsarbeid til samfunnet Folks allmenne kunnskap om bier og birøkt skal økes gjennom informasjonsarbeide ved bruk av media, messer og hjemmesiden. Alle lokallag, fylkeslag og sentralt skal søke å bruke pressen aktivt. Lokallag og Fylkeslag oppfordres til å få pressedekning om birøkt. Avgi høringsuttalelser til offentlige instanser som angår birøkten. Lokallag oppfordres til å arrangere lokale stands med fokus på bienes betydning og rekruttering. Verving Det er en drastisk medlemsnedgang i organisasjonen og lokal- og fylkeslagene oppfordres på det sterkeste til å intensivere arbeidet med rekruttering av nye birøktere i Målet er 300 nye medlemmer i løpet av året. Kvinneandelen skal økes. Fylkeslagene blir bedt om å samarbeide med ulike organisasjoner, spesielt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lokalt for å rekruttere flere til birøkt. Fylkeslagene, i samarbeid med lokallagene, setter opp mål for verving av nye birøktere og utarbeider planer for å oppnå disse målene. I rekrutteringsarbeidet skal det vektlegges at det er trivelig å drive med birøkt. Man skal også fokusere på det biologiske aspektet ved birøkt, nærheten til naturen og spenningen i å følge bisamfunnet gjennom året. I den sammenheng skal det orienteres om at en både kan drive i det små eller større hvis en ønsker å ha det som en næring. Lokal- og fylkeslag bør søke om midler til rekrutteringsarbeid. Det arrangeres en egen vervekampanje i 2010 rettet mot medlemmene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. 4

5 Møter, opplæring, kursvirksomhet og informasjon Det skal jobbes for høyere aktivitet i lokallagene. Det skal oppfordres til å etablere lagsbigårder. Avholde kurs på alle nivåer i organisasjonen i regi av Studieforbundet natur og miljø. Lokal- og fylkeslag skal søke om midler til etter- og videreutdanningstilbud. «Agder-møtet» og «Honne-møtet» anbefales avholdt. Lignende arrangementer i andre deler av landet vil ha Norges Birøkterlags støtte. Fylkeslagene samler tillitsvalgte i lokallagene minst 1 gang pr. år bl.a. for å utveksle informasjon og erfaringer. Nettsiden til Norges Birøkterlag skal oppdateres. Fylkeslagene og lokallagene oppfordres til å legge inn egen informasjon på den nye hjemmesiden. Norges Birøkterlags sekretariat er åpent for faglige spørsmål fra alle medlemmer. Sekretariatet skal årlig orientere alle fylkes- og lokallag om de viktigste arbeidsoppgaver og rutinene for lagsarbeidet. Aktiviteter i regi av lokal- og fylkeslag og NB sentralt publiseres i Birøkteren og på aktivitetskalenderen på hjemmesiden. Lokal- og fylkeslagene oppfordres til selv å legge dette ut aktiviteter i aktivitetskalenderen på hjemmesiden. Organisasjonskonsulenten skal jevnlig informere om rekruttering og lagsaktiviteter i Birøkteren og på hjemmesiden. Lagene oppfordres til å gjennomføre honningbedømming på lagsmøter. Lagene oppfordres til å gjennomføre kurset Kompetansekurs om bier. Norges Birøkterlags sekretariat skal utvikle et eget kurs med fokus på ulike biprodukter. Medlemsservice Tilskuddet til sukkeravgiften administreres av lokallagene og sekretariatet i Norges Birøkterlag. Utmerkelser Fylkeslagene oppfordres til å opprette sine egne utmerkelser til birøktere for lang og tro tjeneste i tillegg til de utmerkelsene som tildeles av styret sentralt. Informasjonsflyt i organisasjonen Styret og sekretariatet sentralt ønsker å bli invitert til møter i fylkene. Fylkeslagene oppfordres til å sende årsmelding, regnskap mv. samt referat fra styremøtene til lokallagene i eget fylke og Norges Birøkterlag sentralt. Det nye medlemsprogrammet der lagene og medlemmene selv kan holde dette à jour, videreutvikles slik at det blir mest mulig rasjonelt å bruke. Lagene oppfordres til å legge ut nødvendig informasjon på hjemmeside Fusjon av lokallag Det oppfordres til at lokallag vurderer sammenslåing med nabolag dersom dette kan føre til økt aktivitet. I det minste er dette viktig der lag diskuterer nedleggelse. 5

6 Næringspolitisk arbeid Norges Birøkterlag skal i samarbeid med Honningcentralen ivareta birøkternes interesser. På alle trinn i organisasjonen skal det opprettholdes kontakt med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å orientere om birøktens potensiale som tilleggsnæring. Det skal drives aktivt arbeide mot politikere angående bienes fortreffelige egenskaper i naturen. Bienes betydning som pollinerende insekter skal vektlegges. Det skal arbeides for at trekkgrunnlaget i hele landet opprettholdes. Norges Birøkterlag skal arbeide med opinionspåvirkning for at kystlyngheiene opprettsholdes. Det skal arbeides for å styrke birøktens plass i jordbruksavtalen. I samarbeid med Honningcentralen og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning skal birøktens økonomi granskes. Bienes betydning som pollinerende insekter skal vektlegges. Det skal vektlegges at birøkt er en god distriktsnæring. Verdien av birøkt som attåtnæring skal fremheves. Norges Birøkterlag skal gjøre birøktere/birøkterlag oppmerksom på de ordninger som er aktuelle for å støtte utbygging av næringsrettet birøkt. Det skal arbeides for å ivareta birøktens interesser i forbindelse med regelverket for å hindre spredning av pærebrann. Norges Birøkterlag skal arbeide med opinionspåvirkning for at kystlyngheiene opprettholdes. Det skal arbeides for at trekkområdene i landet kan utnyttes av flest mulig. 6

7 Driftsteknikk/KSL For å drive lønnsom birøkt er det viktig at driftsteknikken er rasjonell og at en leverer produkter av høy kvalitet. For å utnytte gode trekkområder er det viktig å få til en varslingstjeneste. Norges Birøkterlag må arbeide for å registrere oppstillingsplasser for bikuber i et tilgjenglig register. Vandring bør kunne administreres av birøkterlag for bedre å utnytte landets trekkområder. KSL-birøkt skal hjelpe den enkelte birøkter til å forbedre driften samt at en sikrer markedsadgang for norskprodusert honning i et marked med åpnere grenser mot utlandet. Det er Honningcentralen som har ansvaret for gjennomføringen av «KSL-birøkt», og Norges Birøkterlag støtter opp om arbeidet. Forsøket med proteinfôring for å undersøke om dette kan gi bedre vinteroverlevelse og honningutbytte, fortsetter. Få flere fylker til å registrere og merke vandreplasser på lik linje med det Hedmark Birøkterlag har gjort. Det bør stimuleres til utvikling av hjelpemidler for å avlaste tunge løft. Det skal stimuleres til at det dannes flere grupper som diskuterer emner innenfor KSL. Arbeidet med utplassering av elektroniske vekter som sender informasjon til en hjemmeside, fortsetter. 7

8 Honningproduksjon og salg Et av målene for Norges Birøkterlag er å arbeide for en ordnet omsetning av honning gjennom Honningcentralen A/L. Norges Birøkterlag vil gjennom ulike tiltak arbeide for at totalproduksjonen av honning i Norge øker. Denne økte produksjonen bør i det vesentligste selges gjennom Honningcentralen. Det vil bli stimulert til bruk av B-linjen ved Honningcentralen, og det skal oppfordres til bruk av Norges Birøkterlags emballasje ved salg direkte fra produsent til forbruker ved gårdssalg m.v. Det er flere virkemidler som vil bli satt i verk for å stimulere til økt produksjon. Det kan nevnes: hyppig skifte av dronninger og bruk av utvalgt avlsmateriale. bekjempelse av nosema, varroa og andre bisykdommer. forbedret driftsteknikk gjennom arbeidet med KSL-birøkt. stimulere til satsing på birøkt som nisjeproduksjon. stimulere til et økt antall kuber hos bestående birøktere. rekruttere nye birøktere. stimulere til økt vandring for å utnytte flere trekkområder. Lagene skal motiveres til å øke kursvirksomheten for å spre kunnskapen om hvordan høyere honningutbytte kan oppnås. Medlemmene skal oppfordres til å øke kubeantallet for å øke honningproduksjonen i tråd med den økte etterspørselen etter norsk honning. Lagene blir oppfordret til å arrangere møter der honningbedømmelse står på programmet. Det skal arbeides for at all norsk honning som blir omsatt har optimal kvalitet og tilfredsstiller gjeldende krav til emballering og merking. Det skal stimuleres til mangfold av honningutbud basert på trekkgrunnlag og lokal tilknytning. Andre del av veiledningsprosjekt i økologisk honningproduksjon skal gjennomføres. Det skal gjennomføres kurs i salg og messedeltagelse for birøktere som omsetter sin honning direkte til konsument. 8

9 Administrasjon Driften av Norges Birøkterlags sekretariat med de oppgaver som er tillagt dette, krever administrasjon med personalforvaltning, regnskapsføring, budsjettkontroll, oppfølging av offentlige lover og regler, posthåndtering, arkivering, innkjøp, EDB-tjenester, osv. I tillegg er det svært viktig å à jour holde medlemsregister og holde god kontakt med de tillitsvalgte i fylkes- og lokallagene. Det skal foregå et kontinuerlig arbeid for å rasjonalisere administrasjonen. Personalet ved sekretariatet Følgende stillinger er planlagt besatt i 2009: Daglig leder 100% - fast. Organisasjonskonsulent 100% - prosjektstilling. Kontorsekretær 60% - fast. Redaktør/journalist ca. 30% - ingen fast ordning. Diverse ca. 10%. Fagkonsulent 100% - fast. Totalt regnes det med ca 4 årsverk i Personalets arbeidsfelt og oppgaver er fordelt under de ulike arbeidsoppgavene. Personell til arbeidsoppgavene organisasjon/næringspolitikk/driftsteknikk/ honningsalg/administrasjon: Daglig leder 30% stilling. Kontorsekretær 40% stilling. Organisasjonskonsulent 100% stilling. Diverse ca. 5% stilling. Regnskapsføring/revisjon (eksternt). Styre/Utvalg: Styre med 5 medlemmer valgt av årsmøtet. 9

10 Budsjett for org.arbeid, næringspolitikk m.v. Inntekter: Kontingenter overført Birøkteren overført sykdom overført Dr. avl. st Andre inntekter Tilskudd avlsrådet Andre tilskudd Overheadutgifter fra andre avdelinger SUM INNTEKTER Utgifter Lønninger Honorarer - styret/utvalg Kontorhold, anskaffelser og husleie EDB-utgifter Reiser og opphold møter for styret, utvalg og ansatte Reise og opphold fylkesledermøtet Reisestøtte årsmøtet Undervisning, informasjon Kontingenter, oppmerksomheter Vedlikehold, forsikring, strøm SUM UTGIFTER DRIFTSRESULTAT renteinntekter Årsresultat

11 Birøkteren Målet for Birøkteren er å ha så variert stoff i hvert nummer at alle medlemmene finner noe av interesse. Birøkteren skal komme ut med 12 nummer (hvorav 1 dobbeltnummer) i året. Birøkteren skal være i farger og den tekniske utførelse og utforming skal være kvalitetsmessig av god standard. Personell til denne arbeidsoppgaven: Redaktør/journalist ca. 30% stilling - ikke fast ordning. Kontorsekretær 10% stilling. Daglig leder 5% stilling. Utvalg: Redaksjonskomiteen bestående av 4 personer, inklusiv redaktøren. Nemnda vil bare ha møter når/hvis det er nødvendig. Budsjett for Birøkteren: Inntekter: Egne midler Tilskudd fra Honningcentralen Annonseinntekter SUM INNTEKTER Utgifter: Trykking, adressering, porto Lønninger/honorarer Kontorhold og anskaffelser m.m Reiser Overheadutgifter SUM UTGIFTER DRIFTSRESULAT 0 11

12 Avlsarbeidet/Dronningavlstasjonen Norges Birøkterlag har tatt på seg ansvaret for avlsarbeidet på bier. Arbeidet skal legges opp i tråd med gjeldende avlsplan og gjøre foredlet avlsmateriale lett tilgjengelig for medlemmene. Virksomheten til Dronningavlstasjonen skal tjene det organiserte avlsarbeidet og utføre det arbeidet som planlegges av Avlsrådet. Det skal vektlegges å gjøre avlsarbeidet mer robust. Det skal arbeides videre med å revidere avlsplanen ved å inkludere BLUP i beregning av testdronningenes avlsverdi. Avlsverdier skal i sesongen 2010 beregnes ved Institutt for Biforskning, Hohen Neuendorf, Tyskland. Det skal arbeides for å få flere dronningavlere inkludert i det nasjonale avlsarbeidet. En skal arbeide for ytterligere kvalitetssikring for å sikre høy gjennomføringsprosent hos dronninger i test. Det skal avholdes kurs og direkte oppfølging av den enkelte testvert. For å spre avlsmateriale skal alle fylker få tilbud om 6 gratisdronninger. Krainerdronninger og brune dronninger leveres ut annet hvert år (kraner i 2010). Disse står til fri disposisjon for alle birøkterne i fylket. Plassering av gratisdronningene og datoer for felles omlarvingsdager skal annonseres i Birøkteren og på hjemmesida. Avlsmaterialet skal markedsføres aktivt i noen distrikter for å få opp interessen for å bruke avlsmaterialet. Man skal arbeide for å få bedret tilgangen til prøvedronninger til avlsarbeidet. Skrive jevnlig fagartikler i Birøkteren. Det skal avles 360 dronninger til testing (krainer dronninger i år 2010). Man skal støtte arbeidet for en bedret kvalitetssikring av arbeidet i reinavlsområdet for den brune bia. Personell for avlsarbeidet: Fagkonsulent 80% stilling. Kontorsekretær 5% stilling. \ Utgiftene dekkes av Daglig leder 5% stilling. / overhead-utgiftene. Utvalg: Avlsrådet med 5 medlemmer. I tillegg møter dronningavleren som brukes i det sentrale avlsarbeidet. Personell for Dronningavlsstasjonen: Dronningavler med kontraktsproduksjon. Daglig leder/avlskonsulent ca. 10% av stillingen er utgiftsført under avlsarbeidet. 12

13 Budsjett for avlsarbeidet: Inntekter: Tilskudd over Jordbruksavtalen overført til overheadutgifter overført Dronningavlstasjonen SUM INNTEKTER Utgifter: Lønninger Honorar avlsrådet Kontorhold og anskaffelser m.m Reiser konsulent Reiser avlsrådet Undervisning og informasjon Støtte til avlsarbeidet/ faglig utvalg/kurs Reinavlsområdet for den brune bia SUM UTGIFTER DRIFTSRESULTAT 0 Budsjett for dronningavlstasjonen: Inntekter: Tilskudd avlsrådet Salgsinntekter Egne midler SUM INNTEKTER Utgifter: Kjøp dronninger, sukker, materiell Honorarer parestasjonsdrift, testing, kontroller m.v. sekretariatshold Reiser og møter Overheadutgifter SUM UTGIFTER DRIFTSRESULTAT 0 13

14 Sykdomsarbeidet Norges Birøkterlag skal arbeide for at hver enkelt birøkter har en god hygiene og helsetilstand hos sine bier. Norges Birøkterlag vil arbeide for at det bare skal være tillatt å bruke biotekniske metoder og organiske syrer i bekjempelse av bisykdommer for å sikre at det ikke blir rester av fremmede stoffer i norsk honning og bivoks. Medlemmene skal orienteres om aktuelle sykdomsrelaterte temaer gjennom Birøkteren. Norges Birøkterlags hjemmeside og KSL håndboken skal holdes oppdatert. Det skal utarbeides informasjonsmateriell. Det skal arbeides for at flest mulig birøktere deltar i kompetansekurset i birøkt for å bli sertifiserte birøktere. (Kurset er utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og gjennomføres av lokallagene i studieringer. Fylkeslagene arrangerer det obligatoriske 3 timers fagforedraget.) Avholde foredrag på møter og kurs i regi av fylkeslagene. Arbeide for å initiere relevant forskning ved norske universiteter og utenlandske forskningsinstitusjoner. Overvåkningsbigårdene hos testvertene i avlsarbeidet for å overvåke sykdomssituasjonen og bitap opprettholdes. Kontakt med utenlandske forskningsmiljøer skal opprettholdes gjennom nettverket COLOSS I samarbeid med Norges veterinærhøgskole undersøkes trakemiddsituasjonen i Sogn og Fjordane. Det skal veiledes om forebyggende tiltak mot lukket yngelråte. Personell til dette virksomhetsområdet Daglig leder 60% stilling. Fagkonsulent i 20% stilling. Kontorsekretær 5% stilling. Utvalg Ingen faste utvalg, men for noen oppgaver kan være aktuelt å etablere arbeidsgrupper. Budsjett: Inntekter: Fra Norges Forskningsråd Fra Hc Egne midler SUM INNTEKTER Utgifter: Lønninger Reiser Undervisning, info SUM UTGIFTER DRIFTSRESULTAT 0 14