NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014

Transkript

1 NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014

2 INNHOLD Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Avlsmål 4 3. Avlsmodell 7 4. Utvalgsmetode 8 5. Aktuelle avlspopulasjoner Praktisk gjennomføring Seleksjonskriterier Import/eksport av avlsmateriale Genbank bevaring av genressurser Videreutvikling og forbedring av avlsplanen Sykdomsberedskap Definisjon av ulike avlstiltak/uttrykk 22 2

3 1. INNLEDNING Tidligere avlsplaner Den første avlsplanen på bier kom i Denne ble revidert i I 1993 ble det innført en ny avlsplan med vesentlige forbedringer i forhold til planen fra 1986 bl.a. med økt antall avlsbifolk og større testbigårder. Dette bidro til å opprettholde et nødvendig antall kjønnsalleler i populasjonen og ga oss et sikrere avlsutvalg. I 2006 ble det gjort en del endringer når det gjelder praktisk gjennomføring av avlsarbeidet, revidering av avlsverdiberegninger samt justeringer. Avlsmålet har vært å fremskaffe bier som produserer mye honning, er snille, lettstelte og har god pollineringsevne. Avlsplanen av 2014 Det er gjennom denne revisjonen, endret fra 1 til 2 års testing og økt størrelse på avlspopulasjonene samt gjennomført endringer i avlsmålene og omfattende endringer i beregning av avlsverdier. Tidligere avlsplaner har hatt svært mange vedlegg. I avlsplanen av 2014 er vedleggene fjernet. Mange av dokumentene som tidligere har vært vedlegg til avlsplanen endres fortløpende og det er av denne grunn lite hensiktsmessig å ha dem som vedlegg. Det meste av denne informasjonen er nå lagt inn i instrukser for testverter og dronningavlere som får tilsendt denne informasjonen direkte. Annen informasjon slik som vedtekter for avlsrådet og instruks for fylkenes faglige utvalg finnes på Norges Birøkterlags hjemmeside under fanen «Avl». 3

4 2. AVLSMÅL Målet med det nasjonale avlsarbeidet på bier er å framskaffe bier som er lettstelte, produserer mye honning, er sjukdomsresistente og har god pollineringsevne. Det er flere egenskaper som ligger bak avlsmålet. De viktigste er listet opp nedenfor sammen med hvilken registrering og vektlegging som har vært gjort tidligere og hvilke vekt de vil bli tillagt framover (for brune bier vil det bli en sterkere vektlegging av gemytt se side 19): EGENSKAP VEKT > VEKT 2014 Honningproduksjon Kg avvik fra bigårdsmiddel 30% av total avlsverdi Pollineringsevne Korrelert til honningutbyttet Korrelert til honningutbyttet Bistyrke Registreres Registreres Svermetrang Poeng korrigert x 10 30% av total avlsverdi Gemytt Poeng korrigert x 15 25% av total avlsverdi Tavlefasthet Registreres 5% av total avlsverdi Overlevelsesevne Registreres Registreres Kitting Registreres ikke spesielt Registreres ikke spesielt Villbygg Registreres ikke spesielt Registreres ikke spesielt Sykdom Registreres 10% av total avlsverdi Kommentarer til de enkelte egenskapene: Honningproduksjon: Honningutbyttet i Norge varierer fra 0 til over 100 kg pr bifolk pr sesong. Avlsmaterialets kvalitet spiller stor rolle ved siden av variasjonsårsaker som bistyrke ved utvintring, klima, vårutvikling, tilgang og kvalitet på trekkplanter, værforhold under trekkperiodene, helsetilstand, stell, dronningenes alder, bienes gemytt og svermetrang. Pollineringsevne: Egenskapen pollineringsevne lar seg vanskelig måle direkte. Men man har estimert verdien av bienes pollineringsarbeid i de viktigste kulturvekster til minst like stor som verdien av den årlige honningproduksjonen. I tillegg kommer verdien av pollinering av ville vekster. Bienes pollinering har derfor stor samfunnsmessig verdi. Pollineringsevnen er positivt korrelert med honningutbyttet, slik at man gjør indirekte utvalg for egenskapen ved å gjøre utvalg for gode nektarsamlere. Bistyrke: Det er viktig at bifolket er i stand til å bygge seg raskt opp i styrke på våren. Stor bistyrke gir mer honning, men også større fare for sverming. Bistyrken må vurderes i sammenheng med bifolkets svermevillighet slik at man ikke selekterer svake bifolk på grunnlag av svermetreghet i en bigård av ellers svermevillige og sterke bifolk. Biene må tåle stor bistyrke uten å sverme. Testvertene må selv vurdere om det er for sein utvidelse som har ført til svermtrang og notere dette i testkortets merknadsfelt. Framprovosert sverming skal ikke vektlegges like mye som uprovosert sverming Svermetrang: Svermetrang har stor betydning for økonomien i birøkten. Ved sverming tapes det dronning og bier, og honningutbyttet for kuben reduseres. Tidligere beregninger antyder at honningutbyttet reduseres gjennomsnittlig med 30 % når kuben svermer. Har man 4

5 svermevillige bifolk, må spesielle tiltak settes i verk om sverming skal unngås. Med svermetrege bier er det enklere å utnytte trekkområder i større avstand fra hjemmebigården i og med at hyppige kontroller ikke er like nødvendig. Svermetrege bier senker arbeidstiden pr. kube, og gjør det lettere å drive effektiv birøkt. Gemytt: Bienes gemytt har i likhet med svermetrang innflytelse på arbeidstiden pr. kube. Med gemytt menes bienes stikkelyst. Det tar lengre tid å stelle aggressive bier enn snille, i tillegg til at det er utrivelig for birøkteren og oftere til sjenanse for utenforstående. Sinte bier krever at birøkteren er restriktiv ved valg av kubeoppstillingsplasser, og dette kan hindre utnytting av trekkområder i nærheten av bebyggelse. Sinte bier samler mindre honning enn snille bier. Tall fra B-kontrollen 1999, testingen i 2000 og 2001 viser en reduksjon i honningutbyttet på henholdsvis 33,3%, 36,6% og 23,3 % når biene bedømmes som sinte i forhold til snille. Testresultater fra døtre etter avlsdronninger som har vært vurdert som svært snille tyder på at gemyttbedømmelsen kan avhenge av tilfeldigheter og dermed ikke er godt nok kvalitetssikret. Det er også et problem at variasjonen i gemytt hos avlsdronningene er forholdsvis stor. Dette medfører stor genetisk variasjon i dronepopulasjonen som kan bidra til å hemme fremgangen for gemytt. Forsøksresultater tyder på at selv om bifolket bare har en svært liten andel bier som lett lar seg provosere av ytre påvirkninger, så vil disse bienes atferd og feromonproduksjon påvirke også de roligere biene til å vise aggressiv atferd. Tavlefasthet: Egenskapen henspeiler på hvordan biene oppfører seg under stell og inkluderer tavlefasthet i klassisk forstand og i hvilken grad biene blir værende i kuben eller kommer opp og setter seg på kassekanten, med andre hvor lettstelte de er. Det tar mindre tid å stelle tavlefaste bier enn bier som ikke er tavlefaste Overlevelsesevne: Enkelte dronninger skiftes ut raskere enn andre, uten synlig grunn. Dersom det er forskjeller mellom søstergrupper når det gjelder slik overlevelsesevne, kan man ta hensyn til dette når avlsdronningene selekteres. Uansett er dette en egenskap som det skjer naturlig seleksjon for, i den grad dronningene går ut før de rekker å bli avlsdronninger. Kitting og villbygg: Når biene kitter mye eller bygger mye villbygg, tar stellet lengre tid. Egenskapene kitting og villbygg registreres ikke spesifikt fordi disse ikke representerer noe problem i våre avlspopulasjoner i dag. Ved produksjon av propolis er kitting en ønsket egenskap. Propolis har også en funksjon i bienes immunforsvar og det er ikke ønskelig å avle bort evnen til å produsere propolis. Sykdom og parasitter: Det avles på livskraftige bier ved at man selekterer de som gir høyt honningutbytte. Sykdomstoleranse er en sammensatt egenskap og består av mange enkeltegenskaper. Det er viktig å bevare en stor variasjon for å bevare livskraften og avlsmodellen tar hensyn til å opprettholde genetisk variasjon gjennom bl.a. å bruke et stort antall dronebifolk. Resistens mot varroa skal registreres kvantitativt gjennom å måle vekst i varroapopulasjonen i bifolkene. Nosema er en tarmparasitt som birøkteren kan bekjempe med hygienisk birøkt, men i Danmark har man klart å avle fram bier som viser økt motstandskraft mot nosema. 5

6 Nosemaprøver vil bli analysert for å unngå å velge ut avlsbifolk som har vist seg å være sterkt infisert med nosema. Trakémidd (Acarapis woodi) er påvist i Sogn og Fjordane. Denne midden kan holdes i sjakk ved bl.a. maursyrebehandling av bifolkene. Det er ikke aktuelt å starte avlsarbeid for å finne trakémiddresistente eller tolerante bier i Norge, men av erfaring fra andre land som har hatt midden kan det se ut for at det skjer en naturlig seleksjon for trakémiddtolerante bier. Lukket yngelråte (Paenibacillus larvae larvae) representerer ikke et stort problem for norske birøktere. Infeksjonen er lite utbredt (11 tilfeller til sammen i perioden ). Sjukdommen er mer utbredt i våre naboland. I Danmark har man satt i verk avlsmessige tiltak. Man har lykkes i å avle frem bier som effektivt rensker ut død yngel, men det viser seg nå at det likevel ikke holder yngelråten borte. Slik status for denne infeksjonen er i Norge, ser man ikke nødvendigheten av å sette i verk tiltak nå ettersom antall avlsmål ikke bør være for høyt. Åpen yngelråte (Melissococcus plutonius) ble påvist i en rekke bigårder i Aust-Agder og i kontaktbigårder i Vest-Agder og Hedmark i Bakteriestammen viste seg å å være høyvirulent og sjukdommen har blitt bekjempet med full sanering av infiserte driftsenheter. Store deler av avlsmaterialet på brune bier gikk tapt i saneringen. Det er betalt ut betydelige beløp i erstatning til birøkterne i Sjukdommen ser nå ut til å være under kontroll, men det forventes at det dukker opp noen nye tilfeller i årene framover. I Sveits, hvor man har store problem med åpen yngelråte og en annen bekjempelsesstrategi og lavere erstatingsbeløp til berørte birøktere har man begynt å avle fram bier som er resistente mot åpen yngelråte. Som for lukket yngelråte er det ikke aktuelt å inkludere resistens mot åpen yngelråte som et avlsmål. Kalkyngel (Ascosphera apis) er en soppsykdom som tar livet av bilarvene. Kalkyngel var for noen år tilbake utbredt, særlig hos brune bier. I dagens testpopulasjon av krainer ser man praktisk talt aldri kalkyngel, og nå er det også svært sjelden å se i testpopulasjonen av brune bier. Imidlertid dukker kalkyngel opp i enkelte år i enkelte testbigårder Kalkyngel vil bli registrert og sterkt angrepne bifolk vil det ikke bli avlet på. Andre egenskaper I avlsarbeidet vil det gjennom det arbeidet testvertene gjør bli registrert ulike egenskaper. Testvertene bruker Merknadsfeltet til å notere observasjoner som i utgangspunktet ikke blir brukt ved utvalget. Dersom det oppdages svært uønskete egenskaper som f.eks. høy vannprosent i honningen hos enkelte dronninger vil en kunne vurdere om disse ikke skal være med i den videre avl. Flere av disse egenskapene vil imidlertid ha lav arvbarhet som f.eks. gjæring som i stor grad er influert av miljøfaktorer. 6

7 3. AVLSMODELL Avlsmodellen fra 1993 endres ved at størrelsen på avlspopulasjonen økes til 35 avlsdronninger og at det innføres et 2. testår. I tillegg fordeles avlspopulasjonen på flere avlsbigårder hos flere dronningavlere. Norges Birøkterlags avlsmodell: 35 avldronninger i 3-5 avlsbigårder Utvalg Prøvedronninger Testing over to fulle sesonger Droner Import 20 dronninger til hver testbigård (totalt 420 stk) Dronninger til Faglig utvalg i fylkene Paring på godkjent NB parestasjon 15 døtre fra hver avlsdronning Døtre av de beste avlsdronningene Figurforklaring: De beste testdronningene selekteres og danner den nye avlspopulasjonen. Disse avlsdronningene plasseres i avlsbigårder hos dronningavlerne. Antall ca. 35 stk. Fra hver av disse 35 avlsdronningene produseres det 15 døtre (totalt 525 stk). Etter paring på Norges Birøkterlags parestasjon sendes 420 testdronninger ut til 21 testbigårder (20 dronninger til hver testbigård). Fra av de beste avlsdronningene produseres det dronninger på bestilling fra de faglige utvalg for biavl som sendes ut etter paring på Norges Birøkterlags parestasjon. Hvert fylke kan bestille inntil 12 dronninger. Ved underskudd på dronninger vil de fylker hvor avlsmaterialet blir best utnyttet bli prioritert. 7

8 De 30 beste avlsdronningene er også droneprodusenter. Det bestiftes 1/3 dronetavle hos hver avlsdronning, tavlene fra 3 avlsdronninger settes sammen til 1 hel dronetavle, og overføres til et dronepleiebifolk med en uparet dronning. 10 slike dronepleiebifolk settes ut som dronegivere på parestasjonen. For å få inn nytt genetisk materiale ønsker man at birøktere som driver egen avl og som har gode dronninger som Norges Birøkterlag kan ha nytte av i sitt avlsarbeid tar kontakt med Norges Birøkterlag. Dronningene bør ha kjent stamtavle og det må tas ut en biprøve for raseklassifisering som skal være analysert før de eventuelt kan brukes i avlsarbeidet. Norges Birøkterlag vil da kunne hente inn eggtavle fra disse dronningene som da betegnes som prøvedronninger. Import av avlsmateriale er også aktuelt. Importert materiale kan også få status som prøvedronninger. Antallet prøvedronninger kan variere etter behov for å få inn nytt avlsmateriale. Det avles døtre etter prøvedronningene som testes i sammenligning med de øvrige testdronninger. Prøvedronningene leverer ikke droner til paring av testdronningene. I spesielle tilfeller kan det være aktuelt å importere ferdig parede dronninger som sendes ut på testing sammen med de øvrige testdronningene. Ved inntak av prøvedronninger reduseres antall dronninger i avlsbigårdene slik at det totale antallet blir 35. Testresultater sendes inn ved avsluttet test. Resultatene legges inn i den tyske databasen BEBREED hvor avlsverdiberegning foretas ved hjelp av BLUP (se beskrivelse s 18-19) Norges Birøkterlags sekretariat fatter beslutning om seleksjon av nye avlsdronninger basert på predikerte avlsverdier og genetisk spredning. 4. UTVALGSMETODE Målet med avlsarbeidet er maksimal genetisk fremgang uten for stort tap av kjønnsalleler. Disse to målene er i strid med hverandre ved at sterk seleksjon gir stor genetisk fremgang, og samtidig stor sjanse for tap av kjønnsalleler (og innavlsdepresjon). På den annen side innebærer svak seleksjon liten avlsmessig fremgang. Ved Institutt for Husdyrfag, NLH,(nåværende NMBU, Norges Miljø- og Biovtenskapelige Universitet) ble det for avlsplanen av 1993 laget et dataprogram hvor man simulerte det aktuelle avlsarbeidet. Resultatene av dette arbeidet er brukt til å lete seg frem til optimale utvalgsstrategier. Det vil si at man har sett på det teoretiske resultat av forskjellige seleksjonsmetoder på genetisk fremgang og tap av kjønnsalleler. Programmet er benyttet til å kjøre en rekke simuleringer, og man har undersøkt tre ulike seleksjonsmetoder; - familieseleksjon der kun én datter (den beste) etter hver avlsdronning skal benyttes videre i avlsarbeidet, - ren masseseleksjon der de beste dronningene uansett mor skal benyttes videre i avlsarbeidet, - masseseleksjon med restriksjon om at ingen av de selekterte dronninger kan ha mer enn 15% hull i yngelleiet. 8

9 Når det gjelder å unngå diploide droner, viser resultatene at masseseleksjon med restriksjon gir det beste resultatet. Ren masseseleksjon gir det dårligste resultatet, mens familieseleksjon ligger i en mellomstilling. Når det gjelder forventet genetisk fremgang kommer ren masseseleksjon best ut. Masseseleksjon med restriksjon gir det nest beste og familieseleksjon det dårligste resultat. Simuleringene har ikke tatt hensyn til at det skal tas inn nytt avlsmateriale i form av prøvedronninger. Dersom døtre av prøvedronninger selekteres som avlsdronninger etter endt testing er utvalgsmetoden godt sikret med hensyn til et avtagende antall kjønnsalleler i populasjonen. Med basis i disse resultatene benyttes følgende utvalgsmetode: Det skal gjøres utvalg etter masseseleksjonsprinsippet der testdronningas fenotype skal ligge til grunn for seleksjonen. Det skal ikke selekteres dronninger som har over 15% hull i yngelleiet (som kan være et tegn på lavt antall kjønnsalleler). Samtidig skal det ikke selekteres flere enn 5 døtre etter én avlsdronning pr. generasjon. Egenskapen hullet yngelleie er ikke inkludert i utvalgskriteriene. Men testvertene skal notere i testkortene dersom de observerer hullete yngelleie. Hvis det viser seg å være påkrevet, vil man iverksette tiltak. Det har vært vurdert å endre avlsmodellen ved å bruke søstre som dronegivere på parestasjonen og derved ha full informasjon om farkomponenten som legges inn i BEEBREED ( Potensialet i BLUP modellen ville da kunne utnyttes langt bedre enn i dag hvor farkomponenten i praksis er ukjent (en blanding av droner fra 30 avlsdronninger). For å opprettholde genetisk variasjon over tid må man da benytte seg av ulike søsterserier på flere parestasjoner i samme sesong. Konklusjonen er at det vil være for ressurskrevende å drifte et så stort antall parestasjoner, og at man ikke har tilstrekkelig mange sikre parestasjoner. Vår erfaring, og erfaringer fra andre lukkede populasjoner hvor dronningene pares med en blanding av droner fra avlspopulasjonen er gode, og inntil videre vil avlsmodellen fra 1993 i vesentlige trekk videreføres på dette området. 9

10 5. AKTUELLE AVLSPOPULASJONER De ressurser man har til rådighet i avlsarbeidet begrenser antall avlspopulasjoner til krainerbier og brune bier. De enkelte birasene: Brune bier De brune biene Apis mellifera mellifera er den opprinnelige rasen av honningbier i Europa nord for Alpene. De brune biene er store og har mer behåring enn sørligere raser. Dette er tilpasninger til et kjølig klima. Rasen er fortrengt av andre importerte raser og er nå utrydningstruet i mange land. I Norge har den status som en kritisk truet bevaringsverdig husdyrrase. Det er interesse for brune bier i ulike deler av landet, noe som forsvarer fortsatt satsning på rasen. I tillegg til avlspopulasjonen av brune bier, er det i Norge et stort reinavlsområde for brune bier. Dette er en av de største og mest verdifulle restpopulasjoner av den brune bia, som på verdensbasis er utrydningstruet. Ved at rasen tas vare på, vil det være mulig å utnytte den ytterligere i et senere avlsarbeid, enten som en del av en syntetisk populasjon, eller i en avlsmodell der man utnytter heterosiseffekt hos et krysningsavkom i tillegg til videre reinraseavl. Kvaliteten på de brune biene innen reinavlsområdet er dessverre preget av en vanlig driftsmetode som maskerer egenskapen svermetrang, og de fleste brune biene fra denne populasjonen er derfor mindre egnet til bigårder hvor utnyttelse av sommertrekket er en vesentlig faktor. Reinavlsområdet er lokalisert i kommunene Flekkefjord, Sokndal, Lund og Sirdal i Vest- Agder og Rogaland fylker. Myndighetene er positivt innstilt til arbeidet og Staten støtter reinavlsområdet økonomisk gjennom de midler som Norges Birøkterlag mottar som støtte til avlstiltak på landsbasis og hvor en andel kanaliseres til reinavlsområdet. Antallet birøktere og bifolk i reinavlsområdet er mer enn halvert i perioden Norges Birøkterlags avlspopulasjon er i utgangspunktet satt sammen av brune bier fra ulike deler av landet, i tillegg til bier fra reinavlsområdet. Kvaliteten på biene i avlspopulasjonen avviker på endel punkt fra kvaliteten til biene i reinavlsområdet. Etter flere uheldige hendelser er imidlertid avlspopulasjonen av brune bier sterkt redusert og behovet for å få inn nytt genetisk materiale til populasjonen er stort (2014). Det vil arbeides for å få til et samarbeid med foreningen Nordbi i Sverige som har gjort et godt arbeid for å ta vare på de brune biene i Sverige. Utveksling av avlsmateriale ble gjennomført i 2012 og vil trolig gjentas i Det er også aktuelt å ta in genetisk materiale fra Scotland og Nederland for å vurdere hvorvidt disse kan forbedre avlspopulasjonen. Det er etter initiativ fra Norges Birøkterlag etablert et raselag for den brune bia (Norsk brunbielag). Dette raselaget vil arbeide for å bevare den brune bia i Norge, og drive avlsarbeid parallelt med Norges Birøkterlag og samlet gjøre avlsog bevaringsarbeidet på den brune bia mer robust. Krainerbier Krainerbiene Apis mellifera carnica har sin naturlige utbredelse i Sentral-Europa. I Norge ble det importert et betydelig antall dronninger fra Østerrike på 1970 tallet som man siden har drevet avl på i Norge. Fra tid til annen har man importert krainermateriale i form av eggtavler (eksempelvis Tsjekkia i 2008 og Tyskland i 2010). Den siste importen fra 10

11 Biforskningsinstituttet i Kirchhain (Tyskland) må betegnes som vellykket. Flere døtre av disse dronningene ble selektert som avlsdronninger etter endt testing og har bidratt til å øke den genetiske bredden i avlspopulasjonen. Avlsarbeidet vil fortsette ut i fra den avlspopulasjonen som nå foreligger i Norge. Krainerbier er den dominerende bierasen Norge. Buckfastbier Buckfastbier Buckfastbier eller kombinasjonsbier er bier fra en stabilisert avpopulasjon, avlet etter prinsippene til den tyske munken Broder Adam fra Buckfast Abbey i England. Buckfast brukes derfor som navnet på en avlsmetode, ikke en bierase. Buckfastbier er i dag forankret i nesten 100 år med avlsarbeid, og brukes av mange næringsbirøktere i flere land. Avl på buckfast skjer først og fremst i regi av Buckfastavlergruppen. Informasjon om Buckfastavlergruppen og avlsmodellen de bruker finnes på Det kan gis økonomisk støtte til avlstiltak på buckfastbier. En forutsetning for tilskudd til testing er at testen utføres etter gjeldende retningslinjer for testing i Buckfastavlergruppen, og at resultatene legges inn i Buckfastavlergruppens avlskompendium og database. I tillegg skal selektert avlsmateriale være tilgjengelig for enhver birøkter som ønsker å benytte dette til gjeldende satser. Derimot er Buckfast parestasjonene først og fremst åpne for medlemmer av Buckfastavlergruppen, siden det ikke er hensiktsmessig å pare på disse parestasjonene uten å ta del i avlsarbeidet på kombinasjonsbien. Enhver birøkter som er interessert og vil ta del i avlsarbeidet kan være med i Buckfastavlergruppen. Gjeldene satser og betingelser for støtte skal hvert år opplyses fra Norges Birøkterlag til Buckfastavlergruppen og andre som driver avl på kombinasjonsbier. Gjennom mottak av økonomisk tilskudd binder man seg også til å på oppfordring levere eggtavler av godt buckfastmateriale til Norges Birøkterlag etter gjeldende satser. 11

12 6. PRAKTISK GJENNOMFØRING UTVALGSSIDEN: Antall avlsdronninger i hver populasjon: Antall avlsdronninger i hver populasjon skal være 35 dronninger inkludert prøvedronninger. Bare dronninger valgt ut etter testing skal levere droner. Prøvedronninger: For å finne fram til prøvedronninger vil en ta kontakt med større birøktere både i og utenfor reinavlsområdene for å høre om de har dronninger som har utmerket seg og som kan brukes som prøvedronninger. Fylkenes faglige utvalg oppfordres til å formidle informasjon om aktuelle birøktere til Norges Birøkterlags sekretariat. En prøvedronning kan levere døtre til testing sammen med døtre etter avlsdronningene. Disse prøvedronningene skal ikke bidra med droner til paringen. Døtrene pares med droner etter dronningene i avlspopulasjonen (avlsdronningene) og testes sammen med øvrige testdronninger. Ideelt sett skal det i en bigård som skal levere prøvedronninger også forefinnes produksjonsresultater fra minst to innkjøpte dronninger (ikke søstre) av kjent opprinnelse på mor- og farsiden eller fire dronninger med kun kjent morside, som prøvedronningkandidaten kan sammenlignes med. Disse dronningene må være av samme alder for å kunne sammenlignes. Ved tvilstilfeller avgjør Avlsrådet hvorvidt en dronning kan benyttes som prøvedronning. Prisen på en innkjøpt prøvedronning vil være overensstemmende med ordinær pris på dronninger, bier og eggtavler. Utover dette betales leverandøren kr ,- pr. avkom etter prøvedronningen som selekteres for videre avl. Importmateriale kan også bidra med prøvedronninger. Avlsrådet vurderer materialet i hvert enkelt tilfelle. I én generasjon kan maksimalt 10 av de 35 dronningene i avlspopulasjonen være prøvedronninger. I spesielle tilfeller kan Avlsrådet fravike fra dette kravet. Ved innhenting av prøvedronninger vektlegges følgende: 1. honningproduksjon i forhold til gjennomsnitt i egen bigård, 2. gemytt i forhold til gjennomsnitt i egen bigård, 3. svermetrang i forhold til gjennomsnitt i egen bigård. De samme egenskaper sammenlignes også med egenskapene til innkjøpte dronninger fra avlspopulasjonen hvis slike finnes. Antall testdronninger: Det skal startes test med minst 12 døtre etter hver dronning, til sammen ca. 420 dronninger. Dronningavlerne må avle en viss reserve etter hver dronning som sikrer at det kan føres inn 12 parede døtre etter hver dronning. 12

13 Avl av dronninger: Dronningavlen skal utføres i tråd med gjeldende retningslinjer. Gjennomføring av testing: Testingen skal utføres i tråd med gjeldende retningslinjer. Retningslinjene kan endres og sendes ut til testverter ved oppstarten av hver ny test. Fordeling av dronninger til testverter: Hver testbigård skal ha minst 4 søstre fra minst 5 ulike avlsdronninger. Maksimalt 50 % av testdronningene i en testbigård kan være etter prøvedronninger. Tildeling av testdronninger til testvert skal gjøres tilfeldig, men etter en plan som sikrer overlapping mellom testverter og avlsdronninger. Antall testverter: En testbigård skal som regel motta 20 dronninger. Erfaringsmessig har de fleste testverter et tap av dronninger i løpet av testen (tap ved innføring, stille skifte, dronemor, sverming vintertap etc) som i større eller mindre grad reduserer antallet dronninger fra mottak til endt testing. Det er viktig at antallet dronninger i testbigården er tilstrekkelig høyt i det andre teståret hvor hovedtyngden av registreringer av egenskaper gjøres. Det er derfor ønskelig med noen færre testverter og noen flere testdronninger pr. vert. Større bigårder og færre testverter vil gjøre det lettere å kvalitetssikre testarbeidet. Det anbefales derfor at hver testvert mottar dronninger. Testvertenes lokalisering: Testvertene kan være lokalisert hvor som helst i landet, med restriksjoner i reinavlsområdene der det kun er den aktuelle rasen som kan testes. Ut over dette må man ta hensyn til at testvertene lokaliseres slik at ikke sykdomsrestriksjoner hindrer utnyttelse av selektert avlsmateriale fra bigårdene. Områder med påvist trakémiddangrep og områder med gjentagende utbrudd av lukket- eller åpen yngelråte vil måtte vurderes spesielt. Krav til kunnskaper hos testvertene: Enhver testvert må ha solide birøktkunnskaper. Man må også vise forståelse for testarbeidet slik at man unngår driftsopplegg som gir systematiske feil i testen. Birøktere som har erfaring fra testing skal prioriteres. Nye testverter kan benyttes etter gjennomgått testvertkurs. Testverter som ikke gjør godt nok arbeid, må gis ytterligere opplæring og informasjon. Hvis arbeidet fremdeles ikke utføres tilfredsstillende, bør testverten skiftes ut. De faglige utvalg for biavl vil ha kontrollfunksjon overfor testvertene, og oppfordres til å foreta besøk i alle testbigårder i fylket én gang i løpet av testsesongen. Besøket kan med fordel foretas i forbindelse med testvertens registreringsarbeid. Testvertene står fritt til å benytte testdronningene i egen bigård til egen avl så lenge dette skjer på en måte som ikke påvirker resultatet av testen. Dette kan spesielt gjøres i det andre teståret når dronningenes egenskaper er kjent for testverten. 13

14 Organisering av avlsdronningene: De selekterte avlsdronninger hentes av dronningavler om våren 3. testår og samles i flere avlsbigårder. Innimellom oppstår spesielle situasjoner som gjør at en må hente inn eggtavler. Testvertene forplikter seg til å levere dronningene i bifolket. Man får økonomisk oppgjør for biene, mens materiellet returneres. Avl av droner for paring av testdronninger: Avl av droner for paring av testdronninger skal skje etter gjeldende retningslinjer. Bruk av avlsdronningene: Dronningene er 3 år gamle når de brukes som avlsdronninger og dronegivere. Det avles da testdronninger og dronninger til fylkene av disse. Året etter er de 4 år gamle og det forventes ikke at mange av dem er i live. Dronningavlerne oppfordres til å bruke disse som utgangspunkt for salg av dronninger. Utvalg av nye avlsdronninger: Nye dronninger skal velges ut på grunnlag av resultater fra testen. Det kan maksimalt selekteres 5 døtre etter én dronning som avlsdronning til neste generasjon. Rasekontroll: Det finnes forskjellige metoder for å fastslå rasetilhørighet og rasereinhet hos bier, (Journal of Apicultural Research 50: 51-84). Rasebegrepet relaterer seg til visse standarder som er basert på, ofte eldre, biprøver som man antar ikke er påvirket av innblanding fra andre raser. Det kan diskuteres i hvilken grad denne antakelsen holder. Metodene har til felles at de er usikre og de gir ikke nødvendigvis det samme svar. Mange av metodene er også kostbare. Til tross for dette er det verktøy som vi skal forholde oss til og bruke, for at vi med størst mulig sannsynlighet bare skal avle på bier som kan defineres som reinrasede. Genetiske rasekjennetegn Det finnes i dag flere metoder for å fastslå rasetilhørighet som baserer seg på genetiske forskjeller mellom de ulike rasene. Noen er basert på mikrosatelitter (som er gjentatte sekvenser av noen få basepar), mens andre bruker SNPs (som er DNA-sekvens variasjon innen et enkelt nukleotid). Sikkerheten på analysene avhenger delvis av hvilke mikrosatellitter eller SNPs man bruker og ikke minst på antallet. Prisene på slike analyser reduseres stadig ettersom teknologien utvikles og kan være aktuelle alternativer til de mer tradisjonelle rasekjennetegnene basert på morfologi. Morfologiske rasekjennetegn I Norge er det tradisjon for å bruke målinger av vingenes årenett som en metode for å skille mellom brune bier og krainer bier. Det finnes ulike dataprogrammer hvor man kan gjennomføre vingeindeksmålinger. Et av disse er CBeeWing som baserer seg på cubitalindeks og diskoidalvinkel og eventuelt Hantel index I følge dette programmet er krainerbiene definert ved en cubitalindeks høyere enn 2.1 (gjennomsnitt gjerne rundt 2,9) og en positiv diskoidalvinkel. Brune bier skal ha en cubitalindeks lavere enn 1,9 (gjennomsnitt gjerne rundt 1,6-1,7). Diskoidalvinkelen er positiv hos krainerbier, mens den oppgis å være negativ hos brune bier. 14

15 I tillegg til vingemålinger kan man bruke supplerende målinger som hårlengde på bakkroppsringene (tergittene) og farge. Når en prøvedronning skal tas inn i populasjonen, skal det måles vingeindeks på hennes arbeideravkom. Dette som et av kriteriene for opptak i populasjonen. Forøvrig vil det være opp til Avlsrådet å bestemme hvilke metoder for rasekontroll som skal benyttes, og hvor stor vekt det skal legges på resultatene. Ved parestasjonene for begge raser skal det jevnlig settes ut en serie dronninger til paring før dronebifolkene plasseres ut, eller etter at dronebifolkene er hentet inn. Man sjekker på denne måten om det finnes andre droner som kan influere på paringen. Ved positive funn må dronegiverne lokaliseres og fjernes. Dette for å sikre seg at testdronningene pares med de ønskede droner. UTNYTTELSE AV AVLSMATERIALET: Det er kun de inntil 15 beste avlsdronningene som skal brukes til distribusjon av avlsmateriale (dronninger til fylkene, eggtavler o.l.). Egenskapene hos disse må være av beste kvalitet. Paring skjer imidlertid med den ordinære dronepopulasjon. Gratis avlsmateriale til fylkene: Avlsmaterialet skal spres ved at alle fylker har tilbud om 12 gratis avlsdronninger ved oppstart av hver ny test, dvs. hvert tredje år for krainerbier og hvert tredje år for brune bier Faglig utvalg fordeler disse innad i fylket. Kriterier som skal vektlegges ved fordeling av fylkesdronningene er at fylkesdronningene blir brukt i størst mulig grad. Det anbefales derfor at dronningene plasseres hos birøktere som bruker dronningene som avlsdronninger for salg av dronninger, og at de samtidig skal stå til fri disposisjon for enhver birøkter som ønsker å produsere dronninger, gjerne gjennom organisering av omlarvingsdager. Tiltaket har vist seg å være svært effektivt. I de fylker som har tatt i mot tilbudet, er det økende interesse for dronningavl, og antall dronninger som er produsert fra fylkesdronningene har nådd et rimelig nivå. Mottakere av fylkesdronninger står fritt til å produsere dronninger for salg med bakgrunn i fylkesdronningene. Målet er å få en god distribusjon av avlsmaterialet slik at avlsframgangen kan utnyttes av flest mulig birøktere. Fylkesdronningene kan også brukes som dronegivere på parestasjoner direkte, men bedre er det å produsere et antall dronninger til bruk som dronegivere påfølgende år. Disse dronningene kan fripares i egen bigård, men vil produsere rasereine droner til parestasjonen. Dersom det av sykdomsmessige årsaker ikke er tilrådelig å spre dronninger til fylkene, vil en forsøke å organisere forsendelse av eggtavler. Parestasjoner: Drift av parestasjoner i fylkene er et meget viktig avlstiltak og drift av disse stasjonene vil bli støttet så langt som mulig. Det er svært viktig at parestasjonene er åpne for alle som ønsker å pare dronninger der og en bør stimulere til at disse brukes mer. Det er årlig i drift et sted mellom 15 og 20 parestasjoner i landet. Antallet parestasjoner som er i drift har blitt redusert det siste tiåret, men det er kanskje en naturlig følge av nedgangen i antall birøktere og antall bifolk. For den brune bia er det svært viktig at det opprettes noen nye parestasjoner. 15

16 Reinavlsområder: I kapittel 10 er reinavlsområdet for den brune bia beskrevet med bakgrunn i bevaring av gener. Et reinavlsområde er et geografisk avgrenset område hvor alle birøkterne opprinnelig er blitt enige om å holde en bestemt rase/populasjon av bier og drive avlsarbeide på denne. Landbruks- og matdepartementet kan etter søknad fra Norges Birøkterlag godkjenne at nærmere avgrensede geografiske områder gis status som reinavlsområde for en tidsavgrenset periode. De fleste reinavlsområdene er opprettet for å lette avlsarbeidet for birøkterne fordi man i et reinavlsområde kan tillate paring i egen bigård uten å risikere at dronningene parer seg med droner av andre raser. Det er imidlertid et krav om at det skal være minst en parestasjon i drift innenfor et reinavlsområde. Det er viktig at en stadig bruker utvalgt avlsmateriale i reinavlsområdene slik at man kan dra nytte av avlsmessig framgang. I 2013 ble antallet reinavlsområder redusert til 4 reinavlsområder for krainer og et for brune bier. 7. SELEKSJONSKRITERIER Avlsmålet er omtalt tidligere; man vil legge vekt på å avle frem bier som er lettstelte og lite arbeidskrevende. Samtidig vil man legge vekt på det som er direkte inntektsbringende, nemlig stort honningutbytte. Når man skal bestemme hvilke dronninger som skal selekteres for videre avl, er det nødvendig med endel opplysninger. De viktigste registreringene som blir gjort, og som det kan føres seleksjon for i avlsarbeidet er: svermetrang (poengvurdering) aggressivitet (poengvurdering) tavlefasthet (poengvurdering) varroaresistens (vekstrate i varroapopulasjonen) honningutbytte (kg) Det blir også gjort registreringer som ikke direkte inngår i avlsverdien, bl.a. bistyrke og prosentandel hull i yngelleiet. I tillegg trenger man stamboknummer på dronninga og hennes mor, samt opplysninger om hvor dronningen er paret. Man må dessuten vite hvilken testbigård den aktuelle kuben har vært plassert i. Avlsteori Fra seleksjonsteorien vet vi at man får størst genetisk fremgang for den enkelte komponenten i avlsmålet når det er få komponenter med. Desto flere egenskaper, desto mindre genetisk fremgang får man for den enkelte egenskap. I annen husdyravl måler man egenskaper ved det enkelte individ, for eksempel melkemengde hos melkekyr. I motsetning er de egenskaper man forsøker å endre i avl på honningbier, for 16

17 eksempel honningutbytte, egenskaper som måles på samfunnsnivå. Disse egenskapene er dels påvirket av dronninga (f. eks. eggleggingsevne, feromonproduksjon) og dels påvirket av arbeiderne (f. eks livslengde, samleiver). Gjennom forsøk har man klart å estimere arvbarheten for en del egenskaper som f. eks. honningutbytte og gemytt. Med arvbarhet forstår vi den andelen av variasjonen i en egenskap som kan forklares ved genetisk variasjon. For honningutbytte er arvbarheten ca 0,15 for dronninger og ca 0,26 for arbeidere. Dvs at ca 15% av variasjonen i honningutbytte i en biepopulasjon kan tilskrives genetiske forskjeller mellom dronningene og ca 26% av variasjonen i honningutbytte i den samme biepopulasjonen kan tilskrives genetiske forskjeller mellom arbeiderbifolkene. Det er imidlertid negativ genetisk korrelasjon mellom arvbarheten hos dronninger og hos arbeidere noe som påvirker seleksjonsresponsen negativt. Man kan i prinsippet bruke registreringer av så mange egenskaper man vil for å gi informasjon om en egenskap i avlsmålet. Eksempelvis kan dronningens eggleggingsevne si noe om bifolkets evne til å produsere honning. Bruk av slike tilleggsegenskaper krever imidlertid at man er i stand til å vektlegge informasjonen riktig, noe som kan være vanskelig. Informasjon om en del egenskaper bør ikke vektlegges i hele tatt fordi dronningens avlsverdi da bare blir beheftet med større feil. Vingeindeks og andre rasekriterier bør ikke tas med som informasjon om avlsmålet. Dersom man vil ta hensyn til ulike rasekriterier, bør dette gjøres før man regner ut utvalgskriteriet. Egenskaper som for eksempel motstandsdyktighet mot kalkyngel vet man påvirker honningutbyttet. Dette er en egenskap som registreres kvalitativt og som det blir beregnet en avlsverdi for uten at den vektlegges spesifikt i utvalget. Generasjonsintervallet har betydning for hvor rask framgang man får. Generasjonsintervallet vurderes opp i mot sikkerheten på registreringene som gjennomføres. Man har tidligere vurdert å øke lengden på testingen fra 1 til 2 fulle sesonger, dvs å øke generasjonsintervallet med 50% fra 2 til 3 år. Konklusjonen har vært at fordelen ved å øke generasjonsintervallet fra 2 til 3 år ikke oppveier ulempen ved å øke generasjonsintervallet med ett år. I tillegg har man vurdert at det er fare for at verdifulle dronninger vil gå tapt før en får benyttet dem i avlen. Nytt i denne avlsplanen er at man mener at fordelene med den økte sikkerheten i karaktersetting av egenskapene oppveier ulempene med økt generasjonstid. Spesielt gjelder dette for honningutbytte som ved et 2 års generasjonsintervall i stor grad påvirkes av testverten. Honningutbyttet (spesielt på sommertrekket) er sterkt korrelert med bistyrken ved utvintring og denne vil påvirkes av testverten med 2 års generasjonsintervall men i langt mindre grad med et 3 års generasjonsintervall. Videre vil svermetrangen komme lettere til syne med et 3 års generasjonsintervall som vil gi en økt sikkerhet på svermetrangkarakteren. Og man får også en seleksjon på dronningenes livslengde. Etter noen år må man evaluere om det økte generasjonsintervallet skal videreføres eller om man skal gå tilbake til 2 års generasjonsintervall. Beslutning om å øke generasjonsintervallet til 3 år er gjort for å imøtekomme et samstemmig ønske fra testverter, dronningavlere og andre engasjerte personer i avlsarbeidet. 17

18 Registrering Honningutbyttet vil bli registrert som innsamlet eller høstet honning og er derved en karakter basert på en nøyaktig registrering. Bedømmelse av karakterene svermtrang, og aggressivitet og tavlefasthet foretas etter en subjektiv vurdering og det gis en karakter. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan en skal fastsette de ulike karakterene. Varroaresistens måles gjennom å telle naturlig nedfall av varroa om våren og måle infesteringsgrad når bifolkene er yngelfrie på høsten. Disse registreringene gir grunnlag for å regne ut en avlsverdi for egenskapen. Oppdelingen i en karakterskala og hvor mange trinn skalaen består av vil være avhengig av særlig to forhold. For det første om de som skal registrere vil kunne klare å bruke skalaen og for det andre om man kan utnytte informasjonen når utvalget skal gjennomføres. En har vurdert at en 4-delt skala er best egnet til å oppfylle disse to kriteriene. Beebreed som brukes for å beregne avlsverdier bruker også en 4-delt skala. Seleksjonskriterium og vektlegging av egenskaper Avslplanen av 2014 avviker fra tidligere avlsplaner ved at avlsverdiene fra og med 2009 har blitt beregnes ved hjelp av en BLUP modell. Dette er en vanlig brukt avlsmodell i husdyravl, men har tidligere ikke vært tilgjengelig for bier på grunn av deres spesielle genetiske system og paringsbiologi. Nå tilbyr imidlertid Biforskningsinstituttet i Hohen Neuendorf en BLUP modell tilpasset bier og flere land, deriblant Norge, kjøper nå inn denne tjenesten. BLUP har en rekke fortrinn framfor tidligere brukt avvik fra bigårdsgjennomsnitt. BLUP skiller mellom effekten av gener og miljø i ordets videste forstand ved at den kontrollerer for mye av den effekt det har å være plassert i en bestemt bigård. Miljøet i ordets videste forstand inkluderer også testvertens håndtering og vurdering av biene. BLUP tar hensyn til negative korrelasjoner mellom dronning- og arbeidereffekter BLUP tar hensyn til slektskap mellom individene og avlsverdiene påvirkes av hvordan slektningene til en dronning har gjort det og vektlegger denne påvirkningen med graden av slektskap I BEEBREED beregnes det avlsverdier ved hjelp av BLUP for honningutbytte, gemytt, tavlefasthet, svermetrang, varroaresistens og resistens mot kalkyngel. Sistnevnte registreres som kvalitativ egenskap og kalkyngel er en sjukdom som i stor grad påvirkes av miljøfaktorer, og kan dukke opp i enkelte testbigårder, men ikke i andre. Honningutbytte Honningutbytte måles i kg honning fordelt på sommerhonning og lynghonning. I BEEBREED brukes summen av sommer og lynghonning i beregning av avlsverdi. Honningutbytte måles i andre og tredje testår. Honningutbytte for 1 testår vektlegges 35% mens honningutbytte i 2 testår vektlegges 65% ved utregning av avlsverdien. Den forskjellige 18

19 vektleggingen av 1. og 2. testår begrunnes med at biene i 2. testår er langt mindre påvirket av eventuelle forskjeller mellom bifolkene påført av testverten i innføringsåret. Gemytt og Tavlefasthet Gemytt og Tavlefasthet ble tidligere vurdert samlet i egenskapen Gemytt. I denne avlsplanen vurderes dette til å være to uavhengige egenskaper som derfor bør registreres separat. Gemytt og Tavlefasthet måles på en skala fra 1 til 4 Gemytt og tavlefasthet måles i 1. og 2. testår, men fordi antallet registreringer i 2. testår er høyere vektlegges registreringene 35% i 1. testår og 65% i 2. testår. Svermetrang Svermetrang måles i S (svermet), SK (stille dronning skifte) og poeng fra 1 til 4 for hver kube. S skal settes til 0 poeng før utregning og den 5-delte skalaen kodes om til en 4 delt skala ved innlegging i BEEBREED. SK gis poengsum 4, ettersom stille dronningskifte ikke har noen sammenheng med sverming. Svermetrang måles i hovedsak 2. testår. I 1. testår er det tilstrekkelig å registrere om bifolket har svermet eller ei, mens det i 2. testår skal gjøre en mer inngående vurdering av svermetrangen. Sverming i 1. testår må regnes som mer negativt enn sverming i 2. testår. Svermetrangen vektlegges derfor 65% i 1. testår og 35% i 2. testår. Varroaresistens måles i 2. testår og for at man skal kunne kvantifisere veksten i varroapopulasjonen skal det ikke foretas droneutskjæring i det 2. teståret. Vektlegging av egenskaper i den samlede avlsverdi For avlspopulasjonen av krainerbier vil følgende vektlegging av egenskaper gjelde: Honningproduksjon: 30% Svermetrang: 30% Gemytt: 25% Tavlefasthet: 5% Varroaresistens: 10% For avlspopulasjonen av brune bier vil man de kommende årene legge vesentlig større vekt på å forbedre bienes gemytt og benytte følgende vektlegging av egenskaper i den samlede avlsverdi. Honningproduksjon: 25% Svermetrang: 25% Gemytt: 45% Tavlefasthet: 0% Varroaresistens: 5% Avlsrådet kan løpende gjøre vurdering av vektleggingen og gjøre endringer ved behov. Ekstra utvalg Det tas inn ca 40 dronninger til dronningavlerne. Før omlarving gjøres en siste siling av avlsdronningene hvor dronningavler i samarbeid med Norges Birøkterlags sekretariat eller representant for avlsrådet gjør en vurdering og luker bort de 5 dronningene som vurderes til å være dårligst. Disse dronningene leverer heller ikke droner til parestasjonen. 19

20 9. IMPORT AV AVLSMATERIALE Det kan være behov for å importere nytt materiale med jevne mellomrom. Man har da muligheten til å utnytte eventuell avlsmessig fremgang i andre land, samtidig som nytt materiale vil kunne bidra med nye kjønnsalleler til avlspopulasjonen. Det kan være aktuelt å hente inn kraineravlsmateriale fra bl.a. Tyskland, Østerrike og Slovakia, mens avlsmateriale fra brune bier kan tas inn fra Sverige, Scotland eller Nederland. Man ønsker fortrinnsvis å importere avlsmateriale etter testede dronninger. Det er ellers avlsrådet oppgave å vurdere kvaliteten på importmateriale i hvert enkelt tilfelle. Eventuell eksport av avlsmateriale gjøres gjennom Norges Birøkterlags dronningavlere som kan produsere dronninger til eksport. Dette må imidlertid ikke komme i konflikt med de forpliktelser som dronningavlerne har overfor Norges Birøkterlag. 10. GENBANK BEVARING AV GENRESSURSER Den brune bia (Apis mellifera mellifera) er på vei til å bli utryddet som ren rase. Norge er ett av få land i verden der det fremdeles finnes en populasjon med et visst antall individer rene brune bier, og man har derfor lagt opp til et bevaringsarbeid for denne rasen. Dette arbeidet foregår innenfor reinavlsområdet for brune bier i Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal (Vest- Agder og Rogaland). Området er godkjent av Landbruks- og matdepartementet. Innen reinavlsområdet drives det imidlertid et visst avlsarbeid, og bevaring i egentlig forstand er derfor vanskelig. For å få til dette hadde det vært ønskelig å opprettholde en populasjon der det ikke hadde foregått noen form for seleksjon, men man innser at dette ikke er praktisk gjennomførbart. Alternativet er å fryse sæd og/eller embryo. Foreløpig behersker man ikke teknikken for fryselagring av sæd og egg fra bier. Selv om man løser problematikken rundt fryselagring av biegg/sæd er det ønskelig å opprettholde en levende populasjon. Norges Birøkterlag vi arbeide for at arbeidet i Flekkefjord, Lund, Sokndal og Sirdal fortsetter i overskuelig fremtid. 11. VIDEREUTVIKLING OG FORBEDRING AV AVLSPLANEN En avlsplan er ikke noe endelig produkt, men noe som med jevne mellomrom må revideres, videreutvikles og forbedres. Samfunnsmessig utvikling kan for eksempel føre til at avlsmålet bør justeres, eller nye forskningsresultater til at mer effektive avlsmetoder kan tas i bruk. Endrede strukturforhold innen birøkten vil kunne medføre at testkapasiteten økes eller minskes, noe som igjen vil kunne få konsekvenser for hvordan avlsarbeidet skal planlegges. Påvisning av ulike bisykdommer kan også føre til avlsplanen må endres. Spesielle områder man bør arbeide videre med: Etter hvert som prisen på genetiske analyser går ned og man får bedre kunnskap om hvilke gener som påvirker de selekterte egenskapene, og hvilke alleler som gir de mest fordelaktige 20

21 egenskapene bør man vurdere hvorvidt testing av dronninger skal erstattes/komplimenteres av utvalg basert på genetiske analyser (genomisk seleksjon). Dersom kryopreserveringsteknikken blir vesentlig forbedret, vil man ha muligheten til å redusere generasjonsintervallet i seleksjonsprosessen. Da vil man kunne avle dronninger tidlig på våren, og inseminere disse med frossen sæd. De har de siste årene blitt gjort visse framskritt i metodene for fryselagring av dronesæd og det bør vurderes å sette i verk tiltak for å redusere generasjonsintervallet så snart teknikkene blir allment tilgjengelige. Denne metoden vil være aktuell spesielt dersom man tar i bruk genomisk seleksjon og reduserer behovet for å teste dronningene. Drift av parestasjoner er ressurskrevende og pareprosenten kan bli lav dersom været blir dårlig. Instrumentell inseminering kan være et alternativ til bruk av parestasjoner og gjør det enklere å lage spesielle kombinasjoner. Pareprosenten kan bli høy (90%) ved bruk av dyktig inseminør og god tilgang på godt stelte droner i riktig alder. I 2013 leide vi inn en profesjonell inseminør fra Polen som inseminerte fylkesdronningene som ble sendt ut. Erfaringene vi gjorde oss tilsier at inseminering kan være et alternativ til bruk av parestasjoner, men at det krever god organisasjon og planlegging. Inseminerte dronninger kom vesentlig seinere i egglegging enn naturlig parede dronninger og det er uvisst hvor lang levetid de inseminerte dronningene har. 12. SYKOMSBEREDSKAP Det er viktig å ha planer klare for hvordan sykdomsutbrudd skal håndteres i testbigårder og avlsbigårder. Dette for å hindre at smittsomme sykdommer å spre seg med avlsmaterialet som håndteres av Norges Birøkterlag. Handlingsplan ved sykdomsutbrudd i Norges Birøkterlags avlsbigård Dersom smittsomme sykdommer eller parasitter påvises i Norges Birøkterlags avlsbigård eller i en testbigårder, skal gjeldende Handlingsplan ved sykdomsutbrudd i Norges Birøkterlags avlsbigård følges. Handlingsplanen gjelder følgende sykdommer/parasitter: Lukket yngelråte Åpen yngelråte Steinyngel Trakémidd Den lille kubebillen 21

22 13. DEFINISJON AV ULIKE AVLSTILTAK / UTTRYKK Additiv arv: Hvis heterozygotene (Aa) er like middelverdien for de to homozygotene (AA og aa) og vi samtidig ikke har noe samspill mellom loci, kalles dette additiv arv. Genenes additive effekt kan defineres som deres gjennomsnittlige effekt i de kombinasjoner de forekommer i innenfor populasjonen. Allel: En av to eller flere varianter av samme gen. Avlsdronning: Dronning som er selektert etter testing. I den nye avlsmodellen er avlsdronning = dronegiver og bidrar med både droner og dronninger til neste generasjon. Avlspopulasjon: En populasjon som det drives avlsarbeid innen. BLUP: Best Linear Unbiased Predictions. En statistisk metode brukt til å finne avlsverdier. Forutsetter ikke at man på forhånd kjenner de sanne middelverdiene for observasjonene og for avlsverdiene. Disse beregnes isteden samtidig med de additive genotypeeffektene fra materiale med ukorrigerte fenotypeobservasjoner. På denne måten blir ikke avlsvurderingen biased pga. feilaktive antagelser om faste miljømessige og genetiske effekter. Tjenesten kjøpes inn fra Biforskningsinstituttet i Hohen Neuendorf, Tyskland Diploid drone: Drone med to kromosomsett (normale droner er haploide). Befruktede egg som mottar samme type kjønnsallel fra både dronning og drone vil ikke utvikle seg til en arbeiderbie, men til en diploid drone. Disse larvene drepes av arbeiderne like etter klekking. Hull i yngelleiet oppstår. Frekvensen av diploide droner øker med økende innavlsgrad. Diploid individ: Individ med to kromosomsett (eks. arbeidere, dronninger). Estimere: Beregne. Fenotype: De observerte egenskaper til et individ, et resultat av både individets genotype og det miljøet individet utvikler seg i. Genotype: Det genetiske materialet til et individ. Haploid individ: Individ med bare ett kromosomsett (eks. droner). Heterosis: Krysningsfrodighet. Heterozygoti: De to allelene i et locus i diploide celler er forskjellige.. Innavlskoeffisient: Et uttrykk for sannsynligheten for at de to allelene i ett locus er identiske. Kjønnsallel: Varianter av genet som bestemmer kjønn hos bier. Hos biene er det ikke et kromosompar som avgjør hvilket kjønn individet skal få, men et gen. Dette genet har minst 14 alleler. Få kjønnsalleler i en bipopulasjon kan tyde på sterk innavl. Kvantitativ egenskap: En egenskap som viser kontinuerlig variasjon mellom individene i en populasjon. Kvantitative egenskaper er bestemt av mange gener. Eksempel: honningutbytte, eggleggingsevne. 22