Urdu 1120, uke 1 FASIT for urdustudenter

Transkript

1 A. Repetisjon 1. Upersonlige konstruksjoner 1.1. Nevn de tre hovedtrekkene til upersonlige konstruksjoner. (a) subjekt (agens) tar ko (etter dets varierende former), (b) verbet står i tredje person og (c) verbet retter seg etter det direkete objektet (patiens) Oppgi et eksempel på en. mujhe cāe pasand hai, Jeg liker te(en) Kan en upersonlig konstruksjon ha pronomenet maĩ som subjekt? Aldri, fordi subjektet tar ko, og står derfor i oblik kasus (se eksempel overfor) Øvelse Sett inn (i) riktig form av pronomen + postposisjon og (ii) verb. a. use/us ko (han) sinemā kā ek ika cāhie. (trenger) b. unhẽ/un ko (de) sinemā ke do ika cāhiẽ. (trenger) c. mujhe/mujh ko (jeg) mālūm nah (vet ikke) kĕ Pi kī kā aslī nām kyā hai. d. kyā āpko (De) samose pasand haĩ (liker)? e. kyā tumhẽ/tum ko (du) samose pasand haĩ (liker)? f. dādī jī ko (farmor) bukhār (feber) hai, unhẽ/un ko (hun) davā cāhie. (trenger) 8¾ÉUÇ èj p¹«u ULOMÝ u Ô«Ø 8ÝÔ««ÜO¾ÉUÇ èj Ëœ 8 ULOMÝ u ÊÔ«Ø ÜOä½Ô 8É UO ÂU½ wk«u wjmä ë ÜOä½ ÂuKF u t Ø 8N Û ø ÜOÉ bmä 8ÝuLÝ u Û UO ø ÜOÉ bmä 8ÝuLÝ u - Ø ÜOä9 UO Ù 8¾ÉUÇ «Ëœ u ÊÔ«Ø ÜOä½Ô«8É UÐ u wł Íœ«œ À 2. Aspekt 2.1. Beskriv forskjellen mellom aspekt og verbaltid. Aspekt brukes ved verbet, og har å gjøre med den «synsvinkelen» taleren ser handlingen fra. Mange språk uttrykker dette ved at verb blir bøyd i «perfektiv» (avsluttet) og «imperfektiv» (uavsluttet). Verbaltid (heter også «tempus») er en bøyningskategori som oppgir handlingens tid (for eksempel: preteritum (fortid), presens (nåtid), eller futurum (framtid). Se Rolf Theil Endresen et al., Innføring i Lingvistikk, s Nevn de tre aspektene som skjelnes regelmessig i hindi og urdu. I hindi/urdu, tilhører alle verbaltider (med unntak av konjunktiv) enten den progressive, habituelle eller den perfektive aspekten. (Futurum er ikke blant de komplekse konstruksjoner som dannes fra partisipper, men det er selvfølgelig uavsluttet.)

2 2.3. Oppgi et eksempel på verbaltider som tilhører disse tre aspektene. Progressiv: progressiv presens, progressiv preteritum Habituell: habituell presens, habituell preteritum Perfektiv: enkelt preteritum, nær fortid, fjern fortid Progressiv Habituell Perfektiv (ikke fullført) (ikke fullført) (fullført) maĩ nik a lā maĩ nikal rahā h maĩ nikaltā h maĩ nik a lā h maĩ nikal rahā thā maĩ nikaltā thā maĩ nik a lā thā 3. Det perfektive partisippet 3.4. Øvelse Gjør om følgende imperfektive partisipper til tilsvarende perfektive partisipper ved å forandre suffikset tā, tī, te, eller t til ā, ī, e, eller. Eksempler: sittende: bai htā sittet: bai hā bai htī bai hī bai hte bai he bai ht bai h siende: kahtā kahā kommende: āte āe skrivende: likhtī likhī gående: jātā gayā sendende: bhejt bhej hørende: suntā sunā kjøpende: kharīdtī kharīdī giende: dete diye forlatende: cho tā cho ā drikkende: pītī pī spørrende: pūchte puche tenkende: soct soc treffende: miltī milī spisende: khātā khāyā gjørende: kartā kiyā lagende: banāte banāe lesende: pa htī pa hī boende: rahtā rahā taende: letā liyā hentende: lātā lāyā siende: kahtī kahī ventende: hah a rte hah a re snakkende: bolt bol settende: rakhtā rakhā spillende: khelte khele sovende: sotā soyā seende: dekhtā dekhā ropende: bulātā bulāyā fortellende: batāte batāe giende: det d UNàOÐ sittet U²NàOÐ sittende wnàoð w²nàoð 8NàOÐ 8²NàOÐ ÜONàOÐ ÜO²NàOÐ

3 Uä U²ä siende: 8z 8ð kommende wnj w²nj skrivende UOÖ UðUł gående w ONÐ w² ONÐ sendende UMÝ U²MÝ hørende Íb¹dš wðb¹dš kjøpende 8¹œ 8²¹œ giende «unç Uð unç forlatende wä w²oä drikkende 8NÇuÄ 8²NÇuÄ spørrende wçuý w²çuý tenkende wk w²k treffende U¹UN UðUN spisende UO Uðd gjørende 8zUMÐ 8ðUMÐ lagende w¼ñä w²¼ñä lesende UÉ U²É boende UO U²O taende U¹ô Uðô hentende wä w²ä siende ˇdäN 8ðdäN ventende ÜOuÐ ÜO²uÐ snakkende UN U²N settende 8KON 8²KON spillende U¹uÝ UðuÝ sovende UNJ¹œ U²NJ¹œ seende U¹öÐ UðöÐ ropende 8zU²Ð 8ðU²Ð fortellende ܹœ ÜO²¹œ giende B. Grammatikk 2. Transitive verb 2.6. Øvelser Utskifting. Sett inn riktig form av verbet, og oversett setningen. lailā ne bāzār mẽ davā kharīdī, Laila kjøpte medisin i markedet. pa khā kharīdā cāe kharīdī reki g kā sāmān kharīdā nae kap e kharīde nayā caśma kharīdā hindī kī kitāb kharīdī sabziy kharīd khilaune kharīde p c sā iy kharīd mī hā pān kharīdā cīnī kharīdī bāra an e kharīde imtihān ke javāb kharīde Laila kjøpte medisin i markedet. Íb¹dš «Ëœ ÜO «UÐ 8½ wko ««b¹dš UNJMÄ ÜO «UÐ 8½ wko «

4 Svar ja, nei eller vet ikke! Íb¹dš 8zUÇ ÜO «UÐ 8½ «wko «b¹dš ÊUUÝ ÜO «UÐ 8½ «wko ˇb¹dš ˇñá 8¾½ ÜO «UÐ 8½ «wko «b¹dš ëlaç UO½ ÜO «UÐ 8½ «wko Íb¹dš»U² w ÍbMÉ ÜO «UÐ 8½ «wko ܹb¹dš ãu¹e³ý ÜO «UÐ 8½ «wko ˇb¹dš 8½uKN ÜO «UÐ 8½ «wko ܹb¹dš ãu¹ UÝ ê½uä ÜO «UÐ 8½ «wko «b¹dš ÊUÄ UNàO ÜO «UÐ 8½ «wko Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ «wko ˇb¹dš ˇï½«ˆ UÐ ÜO «UÐ 8½ «wko ˇb¹dš»«uł 8 ÊU ²«ÜO «UÐ 8½ «wko 1. pratāp ne kal daftar kā kām kiyā Ja Nei Vet ikke UO ÂU U d²œ q 8½ ÛUðdÄ Er kontorarbeidet ferdig i dag? 2. pratāp kal sāt baje daftar kā kām kar rahā thā Ja Nei Vet ikke UNð UÉ d ÂU U d²œ 8 Ð UÝ q ÛUðdÄ Er arbeidet ferdig i dag? 3. pratāp sārā kām ek din mẽ kartā thā Ja Nei Vet ikke UNð Uðd ÜO Êœ p¹«âu «UÝ ÛUðdÄ Er arbeidet ferdig i dag? 4. lailā ne vaqt par elīfon kā bil diyā Ja Nei Vet ikke U¹œ qð U Êu wko dä XË 8½ «wko Kommer telefonen til å bli frakoplet? 5. lailā hameśa elīfon kā bil vaqt par detī thī Ja Nei Vet ikke wnð w²¹œ dä XË qð U Êu wko ëaolé «wko Kommer telefonen til å bli frakoplet?

5 3. Pronomener foran ne 3.2. Øvelse 1. Utskifting. Sett inn riktig form av pronomenet, og oversett setningen. lailā ne bāzār mẽ akhbār kharīdā lailā ne bāzār mẽ cīnī kharīdī ham ne inhõ ne us ne unhõ ne is ne tum ne āp ne us la ke ne maĩ ne in la kõ ne kis ne «b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ wko «Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ wko ««b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ ré Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ ãuä½apple««b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ Ô«Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ ãuä½ô««b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ apple«íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ - «b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ Û Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ 8ñ Ô««b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ ÜO Íb¹dš wmoç ÜO «UÐ 8½ ãuñ Êapple«ø «b¹dš U³š«ÜO «UÐ 8½ f 2. Samsvar med substantiver i denominative verb Sett inn riktig form av verbet. Hvis det denominative verbet består av et adjektiv og et verb, leter du etter et annet direkt objekt! Aslam arbeidet i går. Raj og Pratap pratet sammen. Mor laget linser. Majnun elsket Lailå høyt. Pinky hatet Pratap. Pratåp var ulykkelig for det Pinky sa. Bilen med vannspreder gjorde gaten ren. Naboene kranglet. Aslam arbeidet i går. Raj og Pratap pratet sammen. Mor laget linser. Majnun elsket Laila høyt. Pinky hatet Pratap. Aslam ne kal kām kiyā Rāj aur Pratāp ne bāt kī amm jī ne dāl taiyār kī Majn ne Lailā se ba ī mahabbat kī Pi kī ne Pratāp se nafrat kī Pratāp ne Pi kī kī bāt mahsūs kī Pratāp ne Pi kī kī bāt ko mahsūs kiyā pānī vāle rak ne sa ak sāf kī pa osiyõ ne jhag a ā kiyā UO ÂU q 8½ rký«w UÐ 8½ ÛUðdÄ Ë«Ã«w UOð «œ 8½ wł wò«w X³ ÍñÐ 8Ý wko «8½ ãum w dh½ 8Ý ÛUðdÄ 8½ wjmä

6 Pratåp var ulykkelig for det Pinky sa. Bilen med vannspreder gjorde gaten ren. Naboene kranglet. w u UÐ w wjmä 8½ ÛUðdÄ UO u u UÐ w wjmä 8½ ÛUðdÄ w U ñý 8½ d 8«Ë w½uä UO «ñ~nł 8½ ãuoýëñä