MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/16 16/1033 SAMARBEID MED SIIS - SAMORDNA INNKJØP I SALTEN

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/16 16/1033 SAMARBEID MED SIIS - SAMORDNA INNKJØP I SALTEN 71/16 11/365 REGIONAL TRANSPORTPLAN - TRANSPORTPLAN NORDLAND /16 14/1087 ORGANISERING AV KOMMUNENS POLITISKE STRUKTUR 73/16 16/1389 FELLINGSTILLATELSE AV ELG I FORBINDELSE MED HORVA 74/16 16/825 FASTSETTING AV VALGDAG - STORTINGS- OG SAMETINGSVALG /16 16/1281 VINMONOPOLET - GODKJENNING AV BELIGGENHET 76/16 16/1141 SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - BUNNPRIS SANDNESSJØEN Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. ipad og mail. I tillegg er de lagt ut på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 56/16 Formannskapet /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1033 Arkivnr.: 601 SAK: SAMARBEID MED SIIS - SAMAORDNA INNKJØP I SALTEN I II Saksdokumenter (vedlagt): Innkjøpsreglement Alsthaug kommune Samarbeidsavtale Alstahaug kommune SIIS Bilag A til samarbeidsavtale Bilag B til samarbeidsavtale Bilag C til samarbeidsavtale Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) INNLEDNING/BAKGRUNN: Alle kommuner er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. For gjennomgang av hovedtrekkene i regelverket, henvises det til Alstahaug kommune sitt innkjøpsreglement som er vedlagt saken. Alstahaug kommune var med i Nordland fylkeskommune (NFK) sin innkjøpsordning frem til 2014/15. Da valgte fylkeskommunen å si opp samarbeidet. Pr. i dag er det bare et fåtall avtaler som fortsatt gjelder, og de fleste vil være faset ut i løpet av Etter fylkeskommunens oppsigelse har rådmannen måtte vurdere ulike alternativer for hvordan kommunen skal kunne klare å håndtere innkjøpsfunksjonen på en god og forsvarlig måte. Avtalene Alstahaug kommune har hatt via NFK har vært særdeles fordelaktige, enten på grunn av fremforhandlede lave priser og/eller store rabatter. Det er viktig å påpeke at samme forbruk av varer som tidligere har vært avtalebasert, vil bli dyrere. Dette får igjen betydning for kommunens totaløkonomi og regnskapets bunnlinje. 2

3 Sak 56/16 Alstahaug er en forholdsvis liten kommune. Det er ikke avsatt egne dedikerte ressurser til innkjøp. Ansvaret og kompetansen for innkjøp deles derfor av mange. Offentlig innkjøpsarbeid er relativt krevende. Man skal ha kompetanse på regelverket om offentlige anskaffelser, det skal avsettes ressurser til planlegging og gjennomføring av anbudsprosesser og kontraktsoppfølging. I tillegg må en ha kunnskap om kontraktsrett og annen juridisk kompetanse. Gjøres det feil i forhold til dette, løper det en reell risiko for kommunen i forhold til erstatningsansvar. Fra administrativt hold ble det tidlig konkludert med at det vil være en fordel å knytte seg opp mot et større miljø, helst sammenslutninger av andre kommuner, som samarbeider om kommunale innkjøp. Dette for å trygge nødvendig kvalitet på området, få utnyttet de mulighetene som ligger i å være god på innkjøp (best mulig pris/avtaler), representere et samlet stort kjøpsvolum, samt bli en del av et felles fagmiljø. Det siste året har det vært etablert et uformelt innkjøpssamarbeid mellom kommunene Rana, Vefsn, Brønnøy og Alstahaug for til sammen fire konkrete anskaffelser. Kommunene Vefsn, Rana og Brønnøy har egne dedikerte stillingsressurser i form av egne innkjøpsledere og innkjøpsrådgivere. Dette er som tidligere nevnt ikke tilfelle for Alstahaug. Det foreligger ingen videre planer for samarbeidet. I Nordland ble SIIS Samordna innkjøp i Salten etablert i Pr. i dag er dette den eneste ordningen av noe størrelse, der flere kommuner i Nordland er organisert i et felles innkjøpssamarbeid. Det var derfor naturlig for Alstahaug, sammen med de andre HALDkommunene, å henvende seg til SIIS. OM SALTEN SAMORDNA INNKJØP SIIS SIIS omfatter alle kommunene i Salten. Dette utgjør ni kommuner. Tre kommuner i Lofoten og Vesterålen er også tilknyttet samarbeidet (LOVI). Hemnes kommune er den siste kommunen som er innlemmet i samarbeidet, vedtak fattet i Hemnes kommunestyre I SIIS-samarbeidet er organisert som et interkommunalt innkjøpssamarbeid, der Bodø er vertskommunen. En forutsetning for å knytte seg til SIIS er at medlemskommunene benytter et dataverktøy, «Ajour innkjøp», utviklet av firmaet «Prosjektservice AS». Verktøyet gjør det mulig å digitalisere hele innkjøpsprosessen. Systemleverandøren Prosjektservice AS er en av sju leverandører i Norge som har en godkjent innkjøpsløsning for offentlig sektor. Det er DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) som står for godkjenning av løsningene. Alstahaug kommune har behov for å tilhøre et større innkjøpssamarbeid. Det vil sikre en mer kostnadseffektiv innkjøpsordning gjennom stordriftsfordeler, styrke kompetanse internt og eksternt og det vil ivareta regelverket om offentlige anskaffelser. Samtidig lover SIIS at lokale næringslivsinteresser vil bli ivaretatt på en god måte. Videre vil samarbeidet gi trygghet for at innkjøp foretas i henhold til etiske retningslinjer og legger til rette for en bedre internkontroll på området. I tiden fremover vil det bli stilt enda større krav til offentlig sektor om økt digitalisering av arbeidsprosessene innenfor innkjøp. Gjennom medlemskap i SIIS vil dette bli ivaretatt. LOKALT NÆRINGSLIV En grunnleggende forutsetning for at Alstahaug kommune skal gå inn i et samarbeid med SIIS er at lokalt næringsliv sikres minst like gode konkurransevilkår som tidligere. SIIS har både små, mellomstore og store medlemskommuner, og har siden 2008 høstet erfaringer fra hvordan innkjøpsordningen har fungert overfor lokalt næringsliv i de ulike Side 3 av 23

4 Sak 56/16 medlemskommunene. Det er ingen tegn eller tilbakemeldinger som tyder på at lokalt næringsliv er kommet svekket ut etter at kommunene er blitt medlem av SIIS. Ved å delta i et større innkjøpssamarbeid vil kommunen få større innflytelse i hvilke leverandøravtaler som inngås. Dette vil gjøre det lettere og også kunne etablere rammeavtaler med konkurransedyktige lokale bedrifter. Ut fra kommunens rolle som samfunnsutvikler, er det viktig at kommunen kan støtte opp om det lokale næringslivet så mye som mulig gjennom rammeavtaler, innenfor gjeldende regelverk. OM AVTALEN Avtalen om innkjøpssamarbeid inngås med Bodø kommune som vertskommune. Rådmennene i deltakerkommunene er styringsgruppe for SIIS. Det er i tillegg en innkjøpsansvarlig i hver kommune. Når Alstahaug knytter seg til samarbeidet vil avtalen administreres av Bodø kommune, etter kommuneloven 28-1 om administrativt vertskommunesamarbeid. Det forutsettes at Alstahaug kommunestyre delegerer fullmakt til rådmannen, slik at han kan delegere fullmakten videre til Bodø kommune, ved rådmannen i Bodø. Rådmannen i Bodø vil ha ansvaret for at vertskommunemodellen oppfylles som forutsatt. Bodø kommune vil ha arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i det regionale innkjøpssamarbeidet (innkjøpssjefen i Bodø og hans stab). KOSTNADER Kostnadene ved å slutte seg til innkjøpssamarbeidet fordeles på den enkelte kommune, etter en fastsatt % -vis fordelingsnøkkel, basert på folketall pr. 1.januar hvert år. Kostnadene for Alstahaug kommune fremgår av eget vedlegg til avtalen, bilag C og vil årlig utgjøre ca Dette tilsvarer en pris pr. innbygger på 18 kr. I tillegg kommer kostnader ved drift av varekataloger, samt årlig lisens til systemleverandøren Prosjektservice AS. Drift av rammeavtalene vil utgjøre ca pr. år, alt etter hvor mange avtaler som er i drift. Årlige lisensutgifter vil være ca Alt i alt innebærer dette en årlig utgift på kr Utgiftene dekkes innenfor vedtatt budsjett og økonomiplan. SIIS hevder at ved å gå over til elektronisk handel, med elektroniske varekataloger, kan man forvente en gjennomsnittlig besparelse ved innkjøp på 10 %. I tillegg viser avtalens bilag C et forslag til finansieringsmodell som indikerer at 2 % av faktisk uttak/omsetning på gjeldende rammeavtaler tilbakeføres fra leverandører, og at et evt. overskudd (i forhold til innbetalt faste lisens- og varekatalogkostnader) tilbakeføres den enkelte kommune etterskuddsvis. Effektene av dette vil sannsynligvis først gjøre seg gjeldende fra 2.driftsår. INNHOLD I AVTALEN SIIS vil bistå Alstahaug kommune med administrasjon og arbeid som kreves for å etablere inntil 25 felles basis rammeavtaler. Dette inkluderer følgende: - Planlegging, innhenting av opplysninger i forbindelse med anskaffelse - Utarbeidelse av konkurranse - Gjennomføring av konkurranse - Evaluering av tilbud Side 4 av 23

5 Sak 56/16 - Tildeling av kontrakt - Kommunikasjon med tilbydere/vinnere/tapere - Eventuell etterbehandling av prosessen, utvidet redegjørelse, klage - Administrasjon for å tilrettelegge for elektronisk handel Inklusivt får Alstahaug kommune tilgang til elektronisk system for bestilling i varekataloger og et såkalt «konkurransegjennomføringsverktøy» (KGV) for gjennomføring av konkurranser for inntil kr eks. mva. Utover nevnte «grunnpakke» innebærer avtalen at kommunen får: - En time gratis innkjøpsfaglig rådgivningstjeneste for enkeltprosjekter - Kr pr. time for oppdrag som gjennomføring av konkurranse, kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, hjelp til konkurranseplanlegging, rådgivningstjenester utover en time - Inntil 4 kostnadsfrie internkursdager pr. år pr. Reise og opphold dekkes av kommunen. - Inntil 2 kostnadsfrie næringslivsorienteringer/kursdager pr. år, pr. region. Reise og opphold dekkes av kommune eller (nærings)forening. Det vil være fritt for kommunen å reservere seg mot deltakelse i en eller flere rammeavtaler, som innkjøpssamarbeidet skal inngå. Avtalen har en varighet på 10 år. Kommunen kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Oppsigelse skal skje med virkning fra 1. januar. Selv om avtalen om innkjøpssamarbeid sies opp, vil kommunen fortsatt være rettslig forpliktet overfor tredjeparter til å opprettholde allerede inngåtte rammeavtaler i en periode som går utover oppsigelsestiden for samarbeidsavtalen. Foruten nevnte vedlegg om kostnadsfordeling, bilag C, utgjør dokumentene «Reglement for Alstahaug kommune innkjøpssamarbeid» - bilag A, og «Instruks mandat og roller for samordnet innkjøp i Alstahaug kommune» - bilag B, som en del av avtalen. VURDERING Innkjøp representerer store verdier for Alstahaug kommune. I 2015 ble det kjøpt varer og tjenester for kr (tall hentet fra driftsregnskapet). Det stilles relativt høye krav til å kunne håndtere innkjøp på en god og forsvarlig måte. Ved å knytte seg til et større innkjøpssamarbeid vil Alstahaug få tilgang på nettverk, kompetanse og verktøy som vil lette innkjøpsarbeidet, samt sikre en tryggere forvaltning av fellesskapets verdier på god måte. I dette ligger det selvfølgelig også et potensiale for å ta ned kostnader. Selv om kommunen knytter seg til SIIS, vil det kreve en del av kommunen for å bygge nødvendig kompetanse, etablere gode rutiner og en god intern organisering for håndtering av innkjøp. I tillegg til at kommunen skal ha en innkjøpsansvarlig, vil alle enhetene bli tillagt oppgaver og ansvar i forhold til innkjøp. Innkjøpsansvarlig skal sikre at Alstahaug sine innkjøpsbehov og interesser sikres på en best mulig måte, og blir et viktig kommunikasjonsledd mellom Alstahaug og Bodø/SIIS. Dersom kommunen velger å knytte seg til SIIS, er det avgjørende å sikre seg at lokalt næringsliv ikke kommer svekket ut. Erfaringene i andre kommuner, innenfor SIISsamarbeidet, viser gode erfaringer med dette. Innkjøpssamarbeidet har ikke svekket det lokale Side 5 av 23

6 Sak 56/16 næringslivet sine muligheter for å levere lokalt og regionalt til kommunene. Innkjøp blir mer og mer digitalisert. Sentrale myndigheter forutsetter at kommunen forholder og tilpasser seg dette. Denne utviklingen må også tilbyderne næringslivet forholde seg til. Kommunen vil via samarbeidet med SIIS ha bedre forutsetninger for å legge til rette for kurs og opplæring for lokale bedrifter der det er mulig og ønskelig. Et samarbeid med SIIS har vært oppe til behandling i styringsgruppa for økonomienheten i HALD (styringsgruppa består av rådmenn/adm.sjefer i HALD-kommunene). Styringsgruppa er omforent om en positiv innstilling til samarbeid med SIIS, og lignende saksframlegg vil bli presentert for politisk behandling også i Dønna, Herøy og Leirfjord. KONKLUSJON Rådmannen konkluderer med at Alstahaug kommune bør inngå et formalisert administrativt samarbeid på innkjøp med SIIS, der Bodø kommune er ansvarlig vertskommune. IV Saksbehandlers innstilling: 1. Alstahaug kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid med Samordna innkjøp i Salten (SIIS) med Bodø kommune som vertskommune. Jf. kommuneloven 28-1 e. 2. Samarbeidet etableres i tråd med: Samarbeidsavtale m/følgende vedlegg - a: Reglement for Alstahaug kommunes innkjøpssamarbeid med SIIS - b: Instruks mandat og roller for Alstahaug kommune i SIIS - c: Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Alstahaug kommune kostnadsfordeling og organisering i samarbeid med Bodø/SIIS og LOVI. 3. Kommunestyret delegerer i medhold av Kommunelovens 28b pkt. 3 til rådmannen å videredelegere myndighet til administrasjonssjefen i Bodø 4. Kostnadene med etablering og tilknytning til innkjøpssamarbeidet dekkes innenfor budsjett 2017, samt økonomiplan Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Inga Marie Lund Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 6 av 23

7 Sak 56/16 Formannskapet den : Repr. Trond A Johansen la fram flg. utsettelsesforslag: «Saken utsettes. Formannskapet ber om en orientering før saken endelig behandles». Votering: Utsettelsesforslaget ble vedtatt mot 2 stemmer FORMANNSKAPETS VEDTAK: Saken utsettes. Formannskapet ber om en orientering før saken endelig behandles. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 7 av 23

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 36/12 Formannskapet /16 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug formannskap Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/365 Arkivnr.: 130 SAK: REGIONAL TRANSPORTPLAN - TRANSPORTPLAN NORDLAND I II Saksdokumenter (vedlagt): - Offentlig ettersyn Regional Transportplan Nordland Strategisk del - Regional Transportplan Nordland - høringsutkast Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nordland fylkeskommune har lagt ut til offentlig ettersyn forslag til Regional Transportplan Nordland strategisk del. Høringsfristen er 1. september Forslaget som foreligger bygger på prosessen så langt knyttet til strategidelen av rulleringen av Regional Transportplan Nordland (RTP Nordland). Endelig forslag til strategisk del blir lagt fram for fylkestinget i oktober Denne høringen gjelder, som det fremgår ovenfor, kun strategidelen av planen. Handlingsprogram for planen vil bli utarbeidet gjennom en egen prosess som starter opp etter sommerferien. Handlingsprogrammet skal vedtas i fylkestinget i juni I denne omgang ønskes ikke innspill på enkeltprosjektnivå. Det er likevel viktig å understreke at i neste omgang vil handlingsprogrammet i størst mulig utstrekning bygge på vedtatt strategidel. Denne høringen er derfor like viktig som selve handlingsprogrammet. 8

9 Sak 71/16 Nødvendige og ønskede fornyelser samt større vedlikeholdsprosjekter som defineres som investeringer (ferjekaier, bruer, strekningsoppgradering mv) vil ved denne rulleringen bli implementert i handlingsprogrammet. RTP Nordland skal gi bakgrunnsinformasjon og overordnende føringer for en god utvikling av transportsektoren i Nordland. Denne Regionale Transportplanens primære fokus er altså Nordland fylke. Regionale og lokale planer, samt politiske vedtak vil påvirke planprosessen. Nedenfor følger en oversikt over noen regionale føringer som vil ha betydning for utarbeidelsen av RTP Nordland ; Fylkesplanen for Nordland Regional planstrategi for Nordland Fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer Fylkeskommunens økonomiplan Strategien «Fra Kyst til Marked» Regional plan for klimautfordringene i Nordland Handlingsplan for universell utforming Handlingsplan for Trafikksikkerhet i Nordland Diverse fylkeskommunale strategier Samordning med o Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland o Ny regional planstrategi Kommuneplaner, samfunns- og arealdelen med tilhørende handlingsprogram Regional transportplan for Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag) Regional transportplan for Troms (samt prosess for rullering av denne) m.fl. VISJON, MÅL OG STRATEGIER Visjonen for RTP er: «Samferdsel skal binde sammen Nordland og Nordland med resten av verden, effektivt, bærekraftig og sikkert.» Mål og strategier I forslaget til RTP Nordland er det formulert hovedmålsettinger. Det er utformet delmål og overordnede strategier til hver enkelt hovedmålsetting. Nedenfor følger hovedmålene og delmålene slik de er formulert i forslaget; Hovedmål nr.1 Fylkesvei og fylkesveisamband "Fylkesveinettet og fylkesveisambandene skal være sikre, effektive og forutsigbare." Redusere ulykker Arbeide for at det ikke skjer ulykker som medfører skade på mennesker eller materiell Følge opp handlingsprogram for trafikksikkerhet Arbeide for å redusere dyrepåkjørsler Side 9 av 23

10 Sak 71/16 Delmål og strategier Hovedmål nr.2 Kollektivtransport Delmål og strategier Sikre fremkommelighet Sikre at bilmateriellet kan utnytte sin kapasitet ved å fjerne veirelaterte flaskehalser o øke tillatt aksellast på fylkesveiene o etablere fast dekke på alle fylkesveiene i Nordland o dimensjonere viktige bruer for tung last Redusere antall stenginger som følge av ras, vinterstenginger eller andre hendelser på veinettet Sikre helårlig kapasitet og tilstrekkelig frekvens i enkelte fergesamband der denne er for lav i forhold til etterspørselen Reservemateriellet på fergesambandene må ha en tilstrekkelig kapasitet til å betjene næringens kontinuerlige behov Staten må bidra finansielt ved fergeavløsningsprosjekter på fylkesveinettet Redusere forfall Redusere etterslepet på fylkesveiene i Nordland Sentrale deler av fylkesveinettet bør ha en tilsvarende standard som riksveinettet Modernisere fergeflåten ved at gammelt materiell skiftes ut og gjennom krav om oppgradering av eldre materiell Foto: Karoline O. Pettersen «Kollektivtransport skal gjøres til førstevalget ved reiser i byer og regioner.» Markedsorientering med sikte på å øke bruken av kollektivtilbudene. Gjøre det lettere å kjøpe/bestille billett Gjøre reiseinformasjon bedre og lettere tilgjengelig Videreutvikle bybusstilbudet i Bodø, Mo i Rana og Narvik Videreutvikle og effektivisere regionruter. Effektivisere kollektivtrafikken i distriktene i lys av bosetning, skole og regionstruktur. Aktiv produktutvikling og markedsføring Skape nye reisemuligheter og sikre gode korrespondanser Styrke dialogen mellom transportaktørene om korrespondanse og sammenhengende reiser. Komme tidlig inn i kommunenes areal- og reguleringsplanarbeid for å sikre kollektivtransportens interesser. Være tidlig ute med å etablere kollektivtilbud i nye områder for bolig, næring og service. Evaluere og utvikle rutetilbudet sammen med operatørene Optimalisere buss-, båt- og fergeproduksjon Bruke passasjerstatistikk aktivt i ruteplanleggingen Unngå parallelle tilbud. Omprioritere fra ruter med lavt belegg til områder med økt behov. Tilpasse materiell til behov Redusere utslipp fra transportsektoren i Nordland Øke kollektivandelene Tilpasse materiell til behov Redusere utslipp fra buss, hurtigbåt og ferge Sikre kollektivtransporten en sentral plass i reiselivssatsingen i Nordland Utvikle tydelige reiselivsprodukter Etablere samarbeid med sentrale reiselivsaktører Utforme buss-, båt- og ferge universelt Styrke brukermedvirkningen knyttet til universell utforming Side 10 av 23

11 Sak 71/16 Hovedmål nr.3 Næringstransporte r Delmål og strategier "Styrke næringslivets konkurranseposisjon ved å sikre transportinfrastruktur og transportløsninger som bidrar til gode og bærekraftige regionale transporter og til en reduksjon av næringslivets avstandsulemper." Øke forutsigbarhet og fleksibilitet langs vei og veisamband Fjerne flaskehalser og bidra til «sømløse» transportløsninger Tilpasse fergekapasiteten til næringslivets behov Øke fleksibiliteten i transportløsningene ved døgnåpne ferger og tollstasjoner. o De mest trafikkerte fergestrekningene; Bognes-Lødingen og Drag- Kjøpsvik/Bognes-Skarberget bør være døgnåpne o De mest benyttede tollstasjonene bør være døgnåpne: Bjørnfjell og Tärnaby (Umbukta og Krutfjellet) Øke muligheten for å benytte jernbanen ved godsfremføring Sikre en moderne standard og tilstrekkelig kapasitet på jernbanen. Infrastrukturen må styrkes med flere krysningsspor og/eller dobbeltspor Økt bruk av sjøveien Arbeide for at staten overtar ansvaret med å sikre og vedlikeholde godt merkede hurtigbåtleder og sikre farleder for den alminnelige skipsfart. Sikre et fortsatt tjenlig godsrutetilbud langs kysten Tilstrekkelig utdyping og forstørring av flere av fiskerihavnene i Nordland Legge til rette for cruisetrafikken med tilrettelegging av terminaler for passasjerer og tilpasse havner Styrket flytilbud Det fremtidige flyfrakttilbudet for sjømatprodukter bør vurderes med utgangspunkt i mulighet for transport fra Nordland Legge til rette for reiseliv/turisme Redusere utslipp fra næringstransporter Videreutvikle og styrke intermodale knutepunkt og intermodale/miljøvennlige transportløsninger som Nord-Norgelinjen Togene på Nordlandsbanen blir i dag drevet av diesellokomotiv. Alternativer som f.eks. hydrogen bør vurderes. Økt bruk av landstrøm i havnene Transportplanlegging må se de forskjellige transporter og næringer i sammenheng. Dette vil kunne redusere andelen halvfulle/tomme returtransporter og bedret retningsbalanse Hovedmål nr.4 Regionforstørring «Utvikle og styrke bo- arbeidsmarkeds- og serviceregionene.» Delmål Øke omfanget av klimavennlig dagpendling innenfor Bo- og Arbeidsmarkedsregionene Oppnå reduksjon i reisetiden mellom regionsentre og omlandet Side 11 av 23

12 Sak 71/16 Strategiene til mål og delmål for Regionforstørring hentes fra strategier som ligger under Hovedmål 1 «Fylkesveier og fylkesveifergesamband og Hovedmål 2 «Kollektivtransport» Hovedmål nr.5 Sykling og gåing «Det skal være en dobling i andelen sykling og gåing i løpet av planperioden.» Delmål og strategier Det skal bygges flere gode fysiske anlegg i Nordland Godt tilrettelagte anlegg God drift og vedlikehold av sykkelanlegg Bilfrie sentrum i fylkets byer Videreutvikling av kommunikasjon og opplæring på feltet sykling og gåing Sykkel- og gåvennlig arealbruk i kommunene Bedret samhandling mellom offentlige aktører Det skal være enkelt og sikkert å bruke sykkel i alle fylkets byer og tettsteder Det skal gjennomføres spørreundersøkelser som vedrører temaet sykkel og gåing i Nordland. Andel syklister som mener sykkelanleggene er godt vedlikeholdt (spørreundersøkelser) Sykkelparkeringsplasser på offentlige areal i byene skal etableres Aktiv bruk av statistikk innen feltet Visjon, mål og strategier synes ambisiøse. Det kan stilles spørsmål om det er mulig å lykkes innen alle områder. Det er mange forutsetninger som skal være på plass og hvor en nødvendigvis ikke har kontroll over alle innsatsfaktorene selv. Dog er det riktig å markere en retning med klare mål. I høringsdokumentet er det anført at det er forslag til strategisk del av NTP Nordland som en ønsker innspill på. Handlingsdelen kommer som egen sak. Jeg er ikke sikker på at en har lyktes like bra med denne avgrensningen. Under de enkelte hovedmål er det på flere områder tiltak som egentlig hører hjemme i en handlingsplan. Kanskje bør en ha en nærmere gjennomgang ift avgensning og presisering. Videre er det viktig å anføre samfunnssikkerhet og beredskap som et sentralt område i planen. Dette vil berøre samferdsel innenfor alle områdene som foreslått i den strategiske delen. Et annet viktig punkt som burde ha vært tatt med er infrastruktur som bredbånd (fiber mm). De fleste næringer, privat som offentlig, er helt avhengig av tilfredsstillende løsninger innen dette området for å kunne drive og utvikle virksomheten. Samtidig er det også en forutsetning Side 12 av 23

13 Sak 71/16 som må være på plass ift bosetting. Hvis vi i Nordland kommer på etterskudd, vil det ha betydning for landsdelens attraktivitet og konkurransekraft. Samordning av de ulike planer som berører transportsektoren er også av sentral betydning. Dette gjelder også ved endringer, samt ulike andre beslutninger og vedtak. Som eksempel kan nevnes budsjettbehandling som kan ha konsekvenser ut over primærområdet. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap støtter de hovedmål, delmål og strategier som foreslått i NTP Nordland kap. 10. Dog har vi følgende bemerkninger; Flere av punktene under delmål og strategier hører hjemme i en handlingsplan og ikke i strategidokumentet. Videre er det viktig å anføre samfunnssikkerhet og beredskap som et sentralt område i planen. Dette vil berøre samferdsel innenfor alle områdene som foreslått i den strategiske delen og bør derfor løftes frem. På lik linje som vei, bane, luftfart og båttransport er viktig infrastruktur, bør breibånd (fiber) tas med som eget punkt. De fleste næringer, privat som offentlig, er helt avhengig av tilfredsstillende løsninger innen dette området for å kunne drive og utvikle virksomheten. Samtidig er det også en forutsetning som må være på plass ift bosetting. Hvis vi i Nordland kommer på etterskudd, vil det ha betydning for landsdelens attraktivitet og konkurransekraft. Samordning av de ulike planer som berører transportsektoren er også av sentral betydning. Dette gjelder også ved endringer, samt ulike andre beslutninger og vedtak. Som eksempel kan nevnes budsjettbehandling som kan ha konsekvenser ut over primærområdet. I høringsdokumentet side 28, tabell 8-3 foreligger faktafeil. Tabellen må kvalitetssikres både ift banelengde og antall reisende. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 23

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 32/14 Formannskapet /14 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1087 Arkivnr.: 030 SAK: ORGANISERING AV KOMMUNENS POLITISKE STRUKTUR I II Saksdokumenter (vedlagt): -Protokoll kommunestyret Reglement for Naturressursutvalget Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I forbindelse med ny organisering av kommunens politiske struktur høsten 2015 ble kommunens miljøutvalg (naturressursutvalget) lagt ned som eget utvalg og arbeidsområde ble lagt inn under kommunens planutvalg ble det avholdt arbeidsmøte hvor ny leder i planutvalget, administrasjonssjef, kommunalsjef samfunnsutvikling, enhetsleder plan og enhetsleder landbruk og miljø deltok. Det var enighet om å fremme forslag om at saker som hører inn under viltloven, og som tidligere hørte inn under naturressursutvalget, flyttes fra planutvalg til formannskap. Begrunnelsen for forslaget er at formannskapet behandler saker etter landbrukslovgivningen og at viltloven er nært beslektet med denne type saker. 14

15 Sak 72/16 V Enhetsleders innstilling: Saker som hører viltloven til og som tidligere hørte til naturressursutvalgets forvaltningsoppgaver flyttes til formannskapet. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 15 av 23

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 73/16 Formannskapet Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1389 Arkivnr.: K46 SAK: FELLINGSTILLATELSE AV ELG I FORBINDELSE MED HORVA NORDNORSK LANDBRUKSUTSTILLING 2017 I II III Saksdokumenter (vedlagt): Saksdokumenter (ikke vedlagt): Notat om telefonsamtale Saksutredning: Under landbruksutstillingen Horva 2016 som arrangeres september i Sandnessjøen, er det planlagt demonstrasjon av slakt og partering av elg. De ønsker i utgangspunktet 1 ½ åring eller kalv. Da landbruksutstillingen skal foregå før ordinær jakt, er det fra ledelsen i Horva kommet søknad om skyte en elg utenom jakta. Hjemmel for å avlive elg til dette formålet, fins i FOR nr 349. I 16 står det om arter som kan avlives etter tillatelse fra kommunen: Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til avliving av viltarter som til enhver tid er jaktbare i kommunen når formålet er forskning, undervisning eller andre særlige formål. Denne bestemmelse gjelder ikke de store rovdyrene ulv, jerv, bjørn og gaupe. Søknaden fra Horva må kunne ses på som undervisning. Elgstammen i kommunen har de siste årene blitt redusert noe, men det er fortsatt en solid elgstamme. Kalv eller 1 ½ årig okse vil ikke berøre produksjonsevnen til stammen på samme måte som felling av en ku ville ha gjort. Utover høsten kan det også være problemer med nærgående elg. Hvis dette skulle være tilfellet kunne en slik felling også brukes. 16

17 Sak 73/16 IV Saksbehandlers innstilling: Med hjemmel i FOR nr. 349, 16, gir Formannskapet tillatelse til avliving av en elg til bruk i undervisningsøyemed under Horva Det tas primært ut en ung okse eller kalv, men dersom det foreligger særlige forhold, kan dyr av annen kategori tas ut. F.eks dyr som er en trussel for beboerne i et område. Avlivingen skal skje i samråd med viltmyndigheten. Sandnessjøen, 3/8-16 V Enhetsleders innstilling: Ragna Gunn Bye Skogbrukssjef Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 17 av 23

18 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 74/16 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/825 Arkivnr.: 014 SAK: FASTSETTING AV VALGDAG - STORTINGS- OG SAMETINGSVALG 2017 I Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementet, datert II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I statsråd er valgdagen for stortings- og sametingsvalget fastsatt til mandag 11. september Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også på søndagen før den offentlige valgdagen, jr. valglovens 9-2. Det har ved tidligere valg vært praksis at valglokalet i Sandnessjøen/Kleiva krets holdes åpent også søndag før valgdagen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar at det i Alstahaug valgsogn skal holdes valgting på søndag 10. september 2017 i Sandnessjøen/Kleiva krets. Sandnessjøen, den Kristin Vangen Formannskapssekretær 18

19 Sak 74/16 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 19 av 23

20 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 75/16 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1281 Arkivnr.: U60 SAK: VINMONOPOLET - GODKJENNING AV NY BELIGGENHET I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra AS Vinmonopolet datert Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har mottatt søknad fra AS Vinmonopolet, som ønsker å flytte sin butikk fra Ricard Withs gt.1 til Amfi Skansen, Torolv Kveldulvsons gate I henhold til alkohollovens 3-3 annet punkt, skal utsalgsstedenes beliggenhet godkjennes av bevillingsmyndighetene. Saken har vært forelagt Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord til vurdering. Lensmannen har ingen merknader til Vinmonopolets nye beliggenhet. Det er intet som tilsier at en ikke kan imøtekomme søknaden fra AS Vinmonopolet. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet godkjenner beliggenheten for Vinmonopolets butikk i Amfi Skansen, Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen, den Kristin Vangen Formannskapssekretær 20

21 Sak 75/16 V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 21 av 23

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 76/16 Formannskapet Saksbehandler: Kristin Vangen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/1141 Arkivnr.: U62 SAK: SALGSBEVILLING FOR ALKOHOL - BUNNPRIS SANDNESSJØEN I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Handelshuset Sandnessjøen AS datert , endret Firmaattest Bestått kunnskapsprøve i alkoholloven Plantegning Leiekontrakt Attest på skatt og merverdiavgift fra Skatteoppkreveren i Rana Attest på skatt og merverdiavgift fra fra Skatteoppkreveren i HALD Uttalelse fra Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord Uttalelse fra Samfunnsmedisin Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har mottatt søknad fra Handelshuset Sandnessjøen AS, orgnr , om bevilling for salg av alkoholholdig drikk i Bunnpris Sandnessjøen, Torolv Kveldulvsonsgt , 8800 Sandnessjøen. Som styrer er oppført Ann Viola Vikstrøm, og som stedfortreder er oppført Marvin Michaelsen. Begge har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. 22

23 Sak 76/16 Søknaden gjelder salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 % alkohol: Mandag fredag kl Lørdag kl Uttalelse er innhentet fra Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, Skatteoppkrever i HALD, Skatteoppkrever i Rana og Samfunnsmedisin v/kommuneoverlegen, som har intet å bemerke. Bevillingssøker har lagt med nødvendig dokumentasjon og saksbehandler tilrår at formannskapet innvilger søknaden. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap gir Handelshuset Sandnessjøen AS, orgnr , bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyest 4,7 % alkohol i dagligvareforretningen Bunnpris Sandnessjøen, Torolv Kveldulvsonsgt , Sandnessjøen. I henhold til vedtatte fellesbestemmelser i Alstahaug kommune er salgstiden fra kl til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Krisit Himmelfartsdag. Salg skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. Bevillingen gjelder for perioden d.d. til og med juni Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kristin Vangen Formannskapssekretær Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 23 av 23