BEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN UTBEDRING I KRYSS MELLOM FV 510 KLEPPVEGEN OG FV 379 VIGDELSVEGEN

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Utvalg for arealsaker Kommunestyret Saksbehandler: Gry Dimmen, Martin Lillesand Arkivsaksnr.:14/94-1Arkiv: BEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN UTBEDRING I KRYSS MELLOM FV 510 KLEPPVEGEN OG FV 379 VIGDELSVEGEN RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: I medhold av plan- og bygningslovens egengodkjennes reguleringsplan 0485 Utbedring kryss mellom Fv 510 Kleppvegen / Fv 379 Vigdelsvegen, som vist på plankart datert med tilhørende bestemmelser, datert Saken skal behandles i følgende utvalg: Utvalg for arealsaker Kommunestyret Vedtaket ekspederes til: Saksbehandler Oversikt over tilknyttede vedlegg 1. Plankart, datert Bestemmelser, datert revidert og Ros-analyse, datert Støyrapport, datert Støy vedlegg 1, datert Støy vedlegg 2, datert Støy vedlegg 3, datert Ortofoto med en oversikt over eiendommer berørt av planen. 9. Fornminnerapport, Rogaland fylkeskommune, Kulturseksjon 10. Notat fra Statens vegvesen, datert Andre dokumenter i saken 1. Innkomne merknader etter offentlig ettersyn:

2 - Kluge Advokatfirma AS, brev datert Kåre Klingsheim, brev datert Gert Olav Rege, brev datert Annemaria Jacoba Rehorst og Marius Slingerland, brev datert Thorstein Karlsson, brev datert Terje Skjæveland, brev datert Lyse Elnett AS, brev datert Statens vegvesen, brev datert Fylkesmannen i Rogaland, brev datert Håvard Rege, brev registrert Brev Statens vegvesen, datert FAKTA 1.1 Saken gjelder Formålet for planen er å gi myke trafikanter bedre kryssingsmuligheter over fv. 510 Kleppvegen og å bedre trafikksikkerheten i kryssområdet. Planforslaget legges nå frem til endelig godkjenning. Fig. 3 Planområdets beliggenhet Statens vegvesen Region vest har utarbeidet dette forslaget til Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. AnkoNova AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/142

3 Fig. 1 Ortofoto som viser eksisterende situasjon 1.2 Tidligere behandlinger og saksprosess Varsel om oppstart Det ble avholdt oppstartsmøte for planen Deltakere var Sola kommune, Statens vegvesen og Ankonova AS. Det ble vurdert at det ikke er behov for planprogram eller konsekvensutredning fordi tiltakene ikke vil gi vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter de kriteriene som fremkommer av 4 i Forskrift om konsekvensutredninger, samt at tiltaket ikke avviker vesentlig fra kommuneplan. Brev til berørte høringsinstanser og grunneiere/ hjemmelshavere ble sendt Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Stavanger Aftenblad, Solabladet og på nettsidene til Sola kommune. Orienteringsmøte i forbindelse med planoppstart ble avholdt Behandling før offentlig ettersyn Planforslaget ble behandlet i Utvalg for arealsaker som sak 133/12. Planforslaget ble jamfør planvedtaket sendt tilbake for utbedring: Utvalg for arealsakers enstemmige vedtak etter forslag fremmet av Jan Sigve Tjelta: Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/143

4 Saken sendes tilbake, Statens vegvesen bes utrede mulighet for å flytte rundkjøring mot sørvest ved at to hus innløses, samt at nordlige delen av planen (Regehallen m.fl) endres iht rådmannens skisseforslag i avsnitt Statens vegvesen og Sola kommune ved administrasjonen har drøftet saken i møte I brev datert (registrert i arkiv ) og medfølgende vedlegg har Statens vegvesen redegjort for hvorfor de ikke har valgt å flytte runkjøringen mot sørvest. Mer om dette under kap og 2.2. Ny behandling før offentlig ettersyn Planforslaget ble igjen behandlet i Utvalg for arealsaker som sak 68/13 Det ble fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens utlegges forslag til reguleringsplan 0485 utbedring kryss mellom Fv 510 Kleppvegen / Fv 379 Vigdelsveg, datert med tilhørende bestemmelser, datert til offentlig ettersyn og sendes berørte parter og høringsinstanser for uttale med følgende tilleggspunkt; sammenhengende støyskjerming reguleres i plan Offentlig ettersyn Og lagt ut til offentlig ettersyn fra til Det er innkommet 10 merknader ifbm offentlig ettersyn av planen. Se kommentarer til merknader under kapittel Gjeldende planer Regionalplan for Jæren Hele planområdet ligger i kjerneområde landbruk Arealdisponeringer/ retningslinjer i kommuneplan Kommuneplan for Sola I kommuneplan for perioden er fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen markert som eksisterende hovedveg. Regehallen er markert som nåværende erverv, generell. Det resterende området er nåværende LNF-områder. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/144

5 Fig. 2 Kommuneplan Hele planområdet ligger innenfor gul støysone for fly Gjeldende reguleringsplan og regulert formål En stor del av planområdet er regulert i «Reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Vigdels-vegens nordside - østre parsell, plan 0279». Denne planen ble vedtatt i Resten av området er uregulert. Fig. 2 Utsnitt gjeldende reguleringsplan 0279 Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/145

6 Eksisterende reguleringsformål er offentlige trafikkområder, samt bolig i frisiktsone i kryssområde mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. 1.4 Beskrivelse av planområdet Tekst i kursiv skrift er hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger på Rege i Sola kommune, ved Regehallen, sør for Stavanger lufthavn, Sola, 4 km sørvest for Sola sentrum og 10 km nord for Kleppe. Området strekker seg langs eksisterende fv. 510 Kleppvegen i 300 m lengde og langs eksisterende fv. 379 Vigdelsvegen i 100 m lengde Eierforhold De ulike eiendommene i området eies av følgende: - 17/2 Privat - 17/8 Privat - 17/9 Privat - 17/27 Privat - 17/45 Privat - 17/51 Privat - 17/58 Privat - 17/75 Privat - 17/97 Privat - 17/98 Privat - 17/106 Sola kommune - 17/107 Sola kommune - 17/114 Statens vegvesen - 17/116 Privat - 17/117 Privat - 17/119 Statens vegvesen - 17/126 Privat Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/146

7 Fig. 4 Oversikt over gårds- og bruksnummer Landskap og topografi Området ligger i slakt skrånende jordbrukslandskap. Området ligger ca. 30 m over havet. Terrenget heller nedover mot øst og nord Vegetasjon, natur- og grunnforhold Deler av området er bebygd. I bebygde områder finnes vegetasjon i forbindelse med hager. På den ubebygde delen av området finnes vegetasjon i forbindelse med dyrket mark og i randsonene finnes en del lave og middels høye trær, blant annet grantrær, bjørk og andre løvtrær. Området ligger på jordgrunn. Markslag er registrert i kartverket. Området er registrert som fulldyrka jord, åpen fastmark, og samferdsel. Det er foretatt grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen Eksisterende bebyggelse og arealbruk I planområdet ligger bolighus og landbruksbygninger, et privat verksted med sag, foruten Regehallen med næringsvirksomhet. I bolig på eiendom 17/27 finnes flere leietakere. I bolig på eiendom 17/75 drives pianoundervisning. På eiendom 17/58 finnes en bygning med privat verksted og sag. Bygningen er ikke brukt til næringsvirksomhet. Låven vest for fv. 510 Kleppvegen, på eiendom 17/27, disponeres til grisehus. Det finnes også et lager på tomten hvor det tidligere har vært bensinstasjon. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/147

8 Regehallen på eiendom 17/116, leies ut til næringsvirksomhet. Tomten til Regehallen er i kommuneplanen markert som nåværende erverv, generell. Tomten nordvest for Regehallen, en parsell av eiendom 17/9, var tidligere brukt som en del av virksomheten i Regehallen Kultur- og fornminner I nærområdet er det registrert flere automatisk freda kulturminner. Blant annet ligger de kjente gravhaugene på Rege like nordvest for planområdet. I selve det området som det var varslet planoppstart for, var det ikke registrert automatisk freda kulturminner. Rogaland fylkeskommune har i mars 2011 foretatt arkeologiske undersøkelser i området det var varslet planoppstart for. I rapporten fra kulturhistorisk synfaring / registrering går det frem at det ble påvist automatisk freda kulturminner i form av bosetnings-/aktivitetsspor under dagens markoverflate i sjakt 1.2, 1.3 og 1.4. I dette området, som er innenfor det varslede planområdet men ikke innenfor planens begrensing, er det bosetningsfunn fra jernalder. Det ble ikke registrert funn i sjakt 1.1 og 1.5 eller andre steder innenfor planens begrensing. Illustrasjonen under viser funnsted. Automatisk freda kulturminnefelt er markert med rød skravur. Det er etablert buffersone rundt vernesonene. Fig. 5 Kulturminner - I felt 1, sjakt 1.2, 1.3 og 1.4, er det gjort funn Barns og unges forhold Foruten private hager, er det ikke områder som egner seg eller er brukt til lek innenfor planområdet. Barn og unge kan ferdes trygt på gang- og sykkelveger langs fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Fylkesvegene, spesielt fv. 510 Kleppvegen, kan oppfattes som en barriere for Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/148

9 gående og syklende, som må krysse denne i plan. Barn og unge har i dag trafikkfarlig skoleveg Trafikkforhold Fv. 510 Kleppvegen går gjennom planområdet. Denne hovedvegen betjener gjennomkjøring mellom Klepp og Sola. Vegen er forkjørsveg med fartsgrense 60 km/t. Trafikkmengden (ÅDT) på fv. 510 Kleppvegen var i følge Nasjonal Vegdatabank kjøretøy/døgn i 2008 sør for kryss med fv. 379 Vigdelsvegen og kjøretøy/døgn nord for krysset. Tungtrafikkandelen var 7 %. Kleppvegen ble omklassifisert fra riksveg til fylkesveg. Fv. 379 Vigdelsvegen går fra fv. 510 Kleppvegen mot nordvest. Denne samlevegen betjener trafikk til/fra Hålandsmarka og til/fra kyststrøk sørvest i Sola kommune. Vegen er har fartsgrense 60 km/t. Trafikkmengden (ÅDT) på fv. 379 var i følge Nasjonal Vegdatabank kjøretøy/døgn i Det er ikke oppmerket gul midtstripe i fv. 379 Vigdelsvegen fordi den er for smal til dette. Kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen er utformet som T-kryss uten kanalisering eller venstresvingelfelt. I planområdet er det flere gårdsbruk og boliger med direkte avkjørsel til fv. 510 Kleppvegen, totalt 7 avkjørsler. Det finnes også 3 avkjørsler til dyrket mark. Langs fv. 379 Vigdelsvegen er det 3 direkte avkjørsler og 2 avkjørsler til jordbruksområder. Vest for planområdet, fra fv. 379 Vigdelsvegen går kommunale atkomstveger som betjener spredt bolig- og landbruksbebyggelse. Mot nordøst går Ulvsberget og mot sørvest Varaheivegen. Det er ansett som trafikkfarlig at myke trafikanter må krysse fv. 510 Kleppvegen i plan. Det er registrert en syklistulykke med lettere personskade i området i tidsrommet Landbrukseiendommen 17/9 trafikkeres daglig med store kjøretøy. Vogntog, semitrailer og traktor med stor tilhenger. Også Regehallen har behov for atkomst med vogntog. På landbrukseiendom 17/27 er det på hver side av fv. 510 Kleppvegen levering av kraftfôr med vogntog annenhver uke. På tomten på vestsiden av vegen hentes det griser hver onsdag. Et vogntog parkerer i fv. 510 Kleppvegen og sperrer sørgående kjørefelt omtrent en time hver gang. På samme stedet transporteres det ofte vekk gjødsel med traktor med tilhenger Gang- og sykkelveger Det går en 2,5 m bred langsgående gang- og sykkelveg parallelt med fv. 510 Kleppvegen og på østsiden av denne. Bredden på rabatten er varierende og rabatten er også overkjørbar på deler av strekningen Langs nordsiden av fv. 379 Vigdelsvegen er det en 3 m bred langsgående gang- og sykkelveg, bortsett fra i området ved Regehallen, der det i stedet er et 3 m bredt fortau. Det finnes ikke gangfelt over verken fv. 510 Kleppvegen eller fv. 379 Vigdelsvegen. Det finnes ikke registrerte trafikktall for bruk av gang- og sykkelvegene. Vi antar at antall syklende i dag ikke overstiger 50 i maksimaltimen i normaldøgn. Det samme gjelder for gående. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/149

10 Kollektivtrafikk Langs fv. 510 Kleppvegen finnes en holdeplass for buss i hver kjøreretning. Disse blir brukt av busser på følgende to ruter: Rute 41 Sola - Stangeland skole Tjelta, passerer inntil 12 ganger daglig i sørgående kjøreretning Rute 58 Bryne - Horpestad - Klepp - Tjelta Sola, passerer tre ganger daglig i nordgående retning på hverdager og to ganger daglig i sørgående retning. Det går også skolebuss i fv. 379 Vigdelsvegen Spesielle miljøforhold På den delen av eiendom 17/27 som ligger på vestsiden av fv. 510 Kleppvegen var det tidligere bensinstasjon. Tankene er fjernet, slik at pumpen som står igjen ikke er i bruk. Det er utarbeidet støyrapport som ligger som tilleggsinformasjon til planen. Eksisterende støy er kartlagt i henhold til metoder angitt i veileder til støyretningslinjen T Området ligger ved innflyging til Stavanger lufthavn Sola og hele området ligger derfor innenfor gul flystøysone vist i kommuneplanen. Bygninger langs fylkesvegene får derfor støy både fra vegtrafikk og flytrafikk. Bygningene er berørt av såkalt flerkildestøy, slik at vi har en sumstøyproblematikk. Bolig på eiendom 17/27 støyisolert i Det finnes ikke eksisterende støyskjermer i området Kommunalteknisk infrastruktur Like sør for eiendom 17/75 finnes en trykkøkningsstasjon for vann. Det går kommunale vannledning i tre retninger fra denne. Den ene langs gjerde til fv. 379 Vigdelsvegen og videre på sørsiden av denne. Den andre og tredje ligger på vestsiden av fv. 510 Kleppvegen. Det ligger en kommunal spillvannsledning langs fv. 379 Vigdelsvegen. Sør for kryssområdet ligger spillvannsledningen langs østsiden av fv. 510 Kleppvegen. Nord for kryssområdet ligger spillvannsledning på østsiden av boligene i området, før den fortsetter langs østsiden av fv. 510 Kleppvegen. Statens vegvesen har for noen få år siden lagt ny overvannsledning til bekk over eiendom 17/9. Før dette var det en rekke oversvømmelser på eiendom 17/ Landbruk I kommuneplanen for Sola ligger alle eiendommer i området innenfor langsiktig grense for landbruk og innenfor uregulert LNF-område, bortsett fra Regehalltomta, eiendom 17/116, som er disponert til næringsformål. Eiendommene gnr. 17, bnr. 75, 51, 97, 98 og 117 er alle registrert som boligeiendommer innenfor LNF-området. Både eiendommen 17/9, 17/27 og 17/8,45 er gårdsbruk som har jordbruksjord på begge sider av fv. 510 Kleppvegen. Både eiendommen 17/27 og 17/9 har relativt sett lite areal på vestsiden av Kleppvegen. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1410

11 2 Beskrivelse av planforslaget 2.1 Hensikten med planforslaget Hensikten med planen er å gi myke trafikanter bedre kryssingsmuligheter av fv. 510 Kleppvegen og å bedre trafikksikkerheten i kryssområdet. Statens vegvesen har søkt å komme fram til et planutkast som i størst mulig grad tar hensyn til jordvern og trafikksikkerhetsmessige aspekt. 2.1 Reguleringsformål, areal og utnyttelsesgrad. Det regulerte området omfatter følgende reguleringsformål med følgende størrelser: - Næringsbebyggelse m 2 - Kjøreveg (offentlig) m 2 - Kjøreveg (felles) m 2 - Gang- og sykkelveg m 2 - Annen veggrunn grøntareal m 2 - Leskur/plattformtak 16 m 2 - Kollektivholdeplass 318 m 2 - LNFRA m 2 - LNFRB m 2 Planområdets størrelse er m 2. Av dette er m 2 anleggs- og riggområde. 2.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- sårbarhetsanalyse som følger som vedlegg til planen. 2.4 Vegutforming og standard Vegnettet, inkludert felles avkjørsler til landbruksområder og næringsområder (FV1 og første del av FV2), er dimensjonert for vogntog (VT). Felles avkjørsler til boliger (FV3) dimensjoneres for personbil (P), men er fremkommelige for små lastebiler (inkludert bobil i siste del av FV2). Veg- og skulderbredder er tilpasset eksisterende vegbredder siden dette er tiltak over en kort strekning i kryssområdet. Gang- og sykkelvegene er planlagt med asfaltert bredde 3 m, mens fortauet på bussholdeplass blir 2,5 m bredt. Breddene er i henhold til kravene i vegnormalene for den trafikkmengden som forventes for gående og syklende. Rampene til kulverten har helning 7 %. For øvrig har gang- og sykkelvegene mindre enn 3 % stigning. Stigningene tilfredsstiller vegnormalkrav og anbefalinger for fysisk utforming etter universell utforming utenfor sentrumsområder. 2.5 Kryssløsning Rundkjøringen får en ytre diameter på 36 m. Det blir ett kjørefelt gjennom rundkjøringen. Sentraløyas diameter er 23 m. Rundkjøringen er dimensjonert for vogntog (VT). Trafikkøyer blir en del av regulert kjøreveg. Veganlegget følger vegnormalenes krav til stoppsikt i kryss. Frisiktlinjer er vist på illustrasjonstegningene og reguleringsplankart. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1411

12 2.6 Tilkomst/avkjørsel Avkjørsel til de to boligene nord for Regehallen er foreslått via ny felles atkomstveg over parsellen på eiendom 17/9 langs vestre grense for Regehalltomta og over jordbrukseiendommen 17/8,45 langs nordre grense for av disse boligeiendommene. Den delen av atkomstvegen som er lengst vekk fra fv. 379 Vigdelsvegen er felles for eiendommene 17/8,45, 17/9, 17/27, 17/97 og 17/98. Den resterende delen er også felles med eiendom 17/116, Regehallen. Eksisterende avkjørsler fra disse eiendommene til fylkesvegene stenges. Avkjørsel til de to boligene vest for ny rundkjøring foreslås via ny felles atkomstveg over eiendom 17/51 fra fv. 379 Vigdelsvegen og vil være felles for eiendom 17/51 og 17/75. Den er lagt over denne eiendommen for å spare jordbruksareal. Eksisterende avkjørsler fra disse eiendommene til fylkesvegene stenges. Avkjørsler øst for fv. 510 Kleppvegen stenges og samles i ny felles atkomstveg på østsiden av boligene som munner ut i rundkjøringen. Atkomstvegen vil være felles for eiendom 17/9, 17/27, 17/58, 17/117, 17/126, 17/18, 17/77 og 17/103. De tre sistnevnte, som ligger utenfor planområdet, bruker eksisterende avkjørsel i dag. 2.7 Kollektivbetjening Det etableres to nye holdeplasser for buss for å erstatte de to eksisterende. Det er ikke satt av plass til innfartsparkering for sykkel eller bil. Holdeplassene er utformet for universell utforming. 2.8 Forurensning og miljøhensyn Det er utarbeidet støyrapport som ligger som tilleggsinformasjon til planen. Eksisterende støy er kartlagt i henhold til metoder angitt i veileder til støyretningslinjen T Fire av boligene langs de vegstrekningene planområdet dekker, vil ligge i rød sone fra vegtrafikkstøy, mens syv boliger vil ligge i gul sone. Tiltakene i planen er miljø- og sikkerhetstiltak som ikke fører til økt trafikk eller økt fremkommelighet for vegtrafikken. Støy fra vegtrafikk vil ikke øke mer enn det som kommer av den generelle trafikkøkningen. Ingen eiendommer vil få en økning på 3 db eller mer grunnet disse tiltakene. I reguleringsbestemmelsene heter det at støygrensene angitt i rundskriv T-1442, retningslinjer for behandling av støy, skal også overholdes i anleggsperioden. Det er også gitt bestemmelser til Regehalltomta som angir at eventuell støyende virksomhet skal forholde seg til støykravene i T Rekkefølge av tiltak Det er tatt med i reguleringsbestemmelsene at støytiltakene må være på plass før ferdigstillelse av veganlegget Tilgjengelighet I reguleringsbestemmelsene heter det at innenfor planområdet skal kollektivstoppesteder, gangarealer, lekearealer og grøntdrag tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i størst mulig grad. Dette omfatter blant annet etablering av ledelinjer, akseptable stigningsforhold, terskelfrie overganger m.m. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1412

13 Stigningene på gang- og sykkelvegene er planlagt slik at de kan benyttes av rullestolbrukere. Bussholdeplasser er utformet etter veileder for universell utforming Gjennomføring Det er nødvendig med trafikkomlegging i anleggsperioden. Omkjøringsveger legges innenfor anleggsområdet. Kostnadene for gjennomføring av planen er anslått til 30,1 millioner kr inkludert mva. innenfor en nøyaktighet på +/- 10 %. Prisnivå gjelder for Tiltaket er med i Transportplan for Nord-Jæren under Regional handlingsplan for særskilte miljø- og sikkerhetstiltak I handlingsplanen er tiltaket ført opp som prioriterte prosjekt etter Anleggsområder og rigg Det vil være behov for midlertidige anleggsområder og område for rigg, massedeponi, anleggsveg, lager m.m. mens veganlegget bygges. Det er regulert midlertidige anleggs- og riggområder langs vegene og gang- og sykkelvegene som skal opparbeides. Det 1.0 daa store området LNFRA1, ved grisehuset og lageret som skal rives er tiltenkt bruk til riggområde. Midlertidige anleggsbelter langs veger er regulert i 5 m bredde Bebyggelse Det er regulert byggegrenser rundt boliger i område LNFRB1 og rundt Regehallen. I reguleringsbestemmelsene står følgende: «Byggegrensen langs fv. 379 Vigdelsvegen skal være 15 m fra senterlinje på vegen, 50 m fra senterlinjen på fv. 510 Kleppvegen og 4 m langs private veger, der ikke annet er vist på plankartet.» 3 VURDERING 3.1 Innkomne merknader etter offentlig ettersyn. Se vedlagt ortofoto med oversikt over eiendommene. Kluge Advokatfirma AS, brev datert Kluge ved advokat Trond Selvikvåg representerer eier av Regehallen Håvard Rege gnr 17/116 og gir følgende innspill til planforslaget. Av merknaden framgår det at reguleringsplanen fører til at eiendommen 17/116 vil miste ca. 15 % av tomtearealet og ca parkeringsplasser ved gjennomføring av planen samt at planen vil føre til at vogntog med leveranser til virksomheter på eiendommen ikke vil komme seg hensiktsmessig inn og ut fra eiendommen. Det vises også til avtale som ble inngått mellom Sola kommune og tidligere eier av gnr 17 bnr 116. Det hevdes at Sola kommune bør kunne medvirke til en løsning hvor størrelsen på næringseiendommen opprettholdes. Det foreslås at eiendommen utvides vestover for å kompensere det arealet som vil medgå til vegformål på sør og østsiden av eiendommen. Det hevdes at dette arealet har liten jordbruksmessig verdi og at omdisponering derfor bør kunne aksepteres. Det hevdes at det aktuelle jordbruksarealet har vært brukt som tilleggsareal til 17/116 i mange år og at det har vært foretatt masseutskifting i området som ønskes som tilleggsareal til 17/116. Det hevdes at næringseiendommen egner seg svært godt til arealkrevende virksomheter. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1413

14 Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen påpeker at eiendommen gnr 17 bnr 116 var disponert til LNF- område fram til kommuneplan for Sola ble vedtatt. Da ble formålet for eiendommen endret til næringsområde. Med andre ord så var eiendommen ikke akseptert til næringsformål på det tidspunktet da avtalen mellom Sola kommune og tidligere eier Gustav Rege ble inngått. Etter at arealet ble omdisponert er det ikke vedtatt noen reguleringsplan som sier noe om grad av utnytting eller hvorledes eiendommen skal utnyttes og hvilke parkeringskrav det skal være. Det er opp til reguleringsmyndighetene i Sola å fastlegge bruk av eiendommen i en reguleringsplan. I en reguleringsplanprosess settes en byggegrense ut fra hensynet til bestemmelser i vegloven. Byggegrensen setter begrensninger for bruk av arealet mellom byggegrensen og veg. Siden eiendommen 17 /116 er uregulert er byggegrensen på eiendommen er i dag fastlagt til 50 m fra fv. 510 etter veglovens generelle byggegrensebestemmelser og med tilbaketrukket byggegrense i tilknytning til kryss med fv Byggegrensene langs veg skal blant annet sikre mulighet for framtidig vegutvidelser slik som i dette tilfellet hvor det er oppstått behov for vegutvidelse, rundkjøring og undergang og forbedring av gang- og sykkelvegnettet. Ut i fra forvaltningspraksis ville ikke Statens vegvesen ha godkjent bruken av arealet til parkering og plassering av campingbiler som det vises til i merknaden. Eiendommen gnr 17, bnr. 116 er ikke regulert. Det er derfor ikke fastsatt hvilken type næringsvirksomhet som skal kunne tillates i området og heller ikke fastlagt eksakte parkeringskrav, eller bestemmelser knyttet til bruk av ubebygde deler av eiendommen sett i forhold til type næringsvirksomhet, bygningsstørrelse og disponibelt tomteareal. Statens vegvesen har fått opplyst fra Sola kommune at eiendommen et tillatt omdisponert til bilverksted. Statens vegvesen kan ikke se at nåværende bruk er i samsvar med gitt bruksendringstillatelse. Statens vegvesen mener at eiendommens bruk burde vært fastsatt i en detaljert reguleringsplan. Statens vegvesen kan ikke se at nåværende bruk av eiendommen kan vektlegges ved vurdering av merknaden i denne reguleringssaken. Statens vegvesen er kjent med at det ved flere revisjoner av kommuneplanen for Sola er forsøkt å få omdisponert jordbruksarealet på vestsiden av 17/116 til næringsformål, men fylkesmannen i Rogaland har nektet slik omdisponering hver gang slikt forslag er blitt fremmet. Statens vegvesen kjenner ikke til om jordbruksmyndighetene i Sola har godkjent masseutskifting i jordbruksarealet vest for 17/116. Dagens størrelse på eiendommen gjør at Statens vegvesen ikke anser eiendommen som godt egnet til arealkrevende næringsvirksomhet. Sola kommune må selv vurdere hvilke næringsvirksomhet som er egnet på eiendommen 17/116 i egen reguleringsplan for næringsområdet. Statens vegvesen har i denne reguleringssaken lagt gjeldende arealdisponering i kommuneplanen for Sola til grunn og fylkesmannen har akseptert den foreslåtte atkomstvegen vest for 17/116. Merknaden frarås tatt til følge. Rådmannens kommentar Reguleringsplanen gjelder foran private avtaler (kontrakt fra 1981). Det er behov for for et inngrep på tomten til Regehallen for å gjennomføre dette tiltaket. Planforslaget viser et minst mulig inngrep i dagens næringsareal og gir en god løsning for tomten. Parkeringsarealet på tomten kan disponeres med en bedre utnyttlse av arealet for å tilpasses dagens virksomhet. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1414

15 Omkringliggende areal ligger som kjerneområde landbruk innenfor langsiktig grense i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling og overordnete føringer for bevaring av landbruksareal. Rådmannen vil ikke anbefale omdisponering av landbruksarealet vest for 17/116. Merknader ikke tatt til følge. Kåre Klingsheim, brev datert Klingsheim eier gardsbruket gnr 17, bnr. 27 (Kleppvegen 354). Klingsheim eier gardsvegen som går langs nordre grense for gnr. 17, bnr Klingsheim ønsker oppsatt gjerde langs eiendommen 17/117 eller det må lages tilkomst til eksisterende parkeringsplass som Klingsheim sin leieboer bruker. Dersom parkeringsplassen ikke kan brukes ber han om at det oppsettes gjerde langs den nye gang- og sykkelvegen. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen gjør oppmerksom på at det ikke skal være tilkomst til parkeringsplassen på vestre del av 17/17 direkte til Kleppvegen. Gardsvegen som Klingsheim eier skal også stenges ute ved gang- og sykkelvegen. Klingsheim må selv vurdere hvordan atkomsten til parkeringsplassen skal etableres når avkjørslene til Kleppvegen blir stengt. Parkeringsplassen kan eventuelt flyttes og omgjøres til hageareal slik Klingsheim antyder mulighet for. Oppsetting av gjerde langs eiendommen 17/117 og langs gang- og sykkelvegen forbi Klingsheim sin eiendom må vurderes nærmere av Statens vegvesen i samråd med Klingsheim i forbindelse med utarbeiding av byggeplan for prosjektet. Merknaden får ingen betydning for selve reguleringsplanen. Rådmannens kommentar Oppsettelse av gjerdet er ikke en del av planprosessen og blir et tema i forbindelse med gjennomføringen av planen. Tatt til orientering Gert Olav Rege, brev datert Reges gardsbruk ligger på østsiden av fv. 510, men gardsbruket har også en parsell vest for Reghallen. Rege påpeker at 17/9 blir sterkt berørt av planforslaget og må avstå altfor mye jordbruksjord til tiltaket. Han forutsetter å få beholde alle tre direkteavkjørsler til Kleppvegen. Rege mener at rundkjøringen er unødvendig og tar for mye areal og ber om at rundkjøringen eventuelt blir flyttet. Rege ber også om å få erstatningsareal tilsvarende det areal som medgår til vegformål ved plangjennomføringen. Rege stiller spørsmål med om atkomstvegen FV1 er kommunal veg. Han nevner også at eiendommen blir belastet både av helikopterstøy og vegtrafikkstøy. Forslagstillers kommentar Statens vevevesen bemerker at den valgte kryssløsningen mellom Kleppvegen og Vigdelsvegen er nøye vurdert under planleggingen blant annet med hensyn til trafikksikkerhet og inngrep i dyrka og dyrkbar jord. Statens vegvesen har i brev til kommunen beskrevet hvorfor rundkjøringen ikke kunne plasseres lenger sør. Viser til tilknyttede vedlegg 10. Den nye atkomstvgen FV1 er planlagt i en trasé som gir en god og trafikksikker veg for alle eiendommer på østsiden av Kleppvegen. Vegvesenet har prioritert trafikksikkerhet foran vern av jordbruksjord ved valg av denne løsningen. Rege får beholde jordbruksavkjørselen i søre del av eiendommen mens hans gardsveg er koplet inn på rundkjøringen via FV1 som er Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1415

16 regulert som felles privat veg etter krav fra Sola kommune. Statens vegvesen har ingen merknader til om Sola kommune eventuelt endrer status på FV1 til offentlig veg. Den tredje vegen som Rege benytter i dag, er ev privat veg som ligger på gnr. 17 bnr. 27. Også denne veien er koplet til FV1 for at man skal få stengt dagens vegkryss ved 17/27 og de andre farlige avkjørslene til Kleppvegen som i dag er etablert nord for rundkjøringen. Det bemerkes at rundkjøringsløsningen i krysset ikke tar mer jordbruksareal enn det som ville gått med dersom man hadde valgt en annen kryssløsning for eksempel kanalisert vegkryss med venstresvingefelt i Kleppvegen. Statens vegvesen bemerker at det i plansaker som dette ikke er mulig å gi noe erstatningsareal til den som avstår jordbruksareal til vegformål. Statens vegvesen har ikke noe ansvar med hensyn til støy fra fly- og helikoptertrafikk.. Merknaden fra Gert Olav Rege frarås tatt til følge. Rådmannens kommentar Rådmannen støtter Statens vegvesen i at planforslaget gir en god og trafikksikker løsning. Rådmannen mener at avkjørsler og behov frammet av Gert Rege er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Merknader ikke tatt til følge. Thorsteinn Karlsson og Emebet T. Dibiwak,e-post datert Karlsson og Dibiwak eier gnr 17 bnr. 58 (Kleppvegen 362B). De protesterer mot foreslått støyskjerm på eiendommen 17/58 da løsningen vil forhindre at det kan gås rundt bolighuset og blir vanskelig å vedlikeholde eiendommen og bolighuset fra egen eiendom. Grunneierne er bekymret for støybelastning i anleggsfasen og ber derfor om at støyskjermingstiltakene som skal gjøres på eiendommen 17/58 i størst mulig grad gjennomføres før de store anleggsarbeidene gjennomføres. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen mener at detaljutformingen av støyskjermingstiltakene på 17/ 58 kan blir vurderes av Statens vegvesen i samråd med grunneieren i forbindelse med utarbeiding av byggeplan for prosjektet. Merknaden får ingen betydning for reguleringssaken, men tilrås vurdert nærmere i forbindelse med videre detaljplanlegging av tiltaket. Rådmannens kommentar Viser til vegvesenets kommentar. Terje Skjæveland, brev datert Skjæveland eier gnr. 17, bnr. 51. Han er i mot foreslått felles avkjørsel for eiendommene gnr. 17, bnr. 51 og gnr. 17, bnr. 75. Skjæveland vil at gnr. 17, bnr. 75 skal gis egen avkjørsel over jordbruksareal på gnr. 17, bnr. 8,45 fram til Vigdelsvegen. Han viser også til tidligere merknad datert Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen påpeker at avkjørselsforholdene er nøye vurdert med sikte på å få en god, felles avkjørsel for de to boligeiendommene i tilstrekkelig avstand fra rundkjøringen, uten å berøre jordbruksjord på gnr. 17 bnr 8, 45 på sørsiden av Vigdelsvegen. Vegvesenet kan ikke Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1416

17 aksepteres to avkjørsler til Vigdelsvegen og heller ikke en annen felles atkomstveg som ville medført ytterligere inngrep i jordbruksjorda i området. Merknaden frarås tatt til følge. Rådmannens kommentar Det er i behandlingen av planforslaget gjort vurdering i forholdet til landbruket og den enkelte eiendom og sanering av avkjørsler, og kommet frem til at på grunn av nærhet til rundkjøringen er dette den beste løsningen. Merknaden er derfor ikke tatt til følge. Annemaria Jacoba Rehorst og Marinus Slingerland, brev datert Nåværende eier informerte om at eiendommen ble kjøpt av Talboth i februar. Viser til reguleringsplanen der det er foreslått en felles atkomst for seg gnr 17/75 og nabo gnr17/51. Dette er ikke ønskelig siden deres næringsvirksomhet krever plass til større kjøretøy og anleggsmaskiner. Det er også et ønske om lagring av disse ifbm virksomheten. Viser til samtaler med Magne Stokkeland der han er villig til å selge deler av utmarken og at en evt atkomstvei til gnr17/75 legges over denne. Informerer om at utmarken er ikke egnet som dyrka mark, men blir i dag brukt til oppsamlingsmark for sau. Garasje ønskes flyttet til nærmere Kleppveien. Forslagsstillers kommentar Viser til forslagsstillerskommentar til Terje Skjævelands merknad. Rådmannens kommentar Tas til orientering Lyse Elnett AS, brev datert Lyse har ingen merknader til reguleringsplanen men påpeker at det er en nettstasjon samt kabler og linjer innenfor planområdet. Det påpekes at adkomst og ventilasjonsforhold i tilknytning til nettstasjonen ikke må forringes i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen vil ta hensyn til Lyse sine merknader i forbindelse med videre planlegging og gjennomføring av tiltaket. Merknaden får ingen betydning for reguleringsplanen. Rådmannens kommentar Tas til orientering Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen har selv stått for arbeidet med reguleringsforslaget og har derfor ingen ytterligere merknader i saken. Fylkesmannen i Rogaland, brev datert Fylkesmannen mener at arealforbruket av dyrka jord av nasjonal interesse er stort for tiltakene som er planlagt, men ser behovet og støtter målet med planen. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1417

18 Fylkesmannen er kjent med Sola kommunes forslag til annen atkomstveg for boligeiendommene på gnr. 17, bnr. 97 og 98 enn den løsningen som er foreslått av Statens vegvesen. Fylkesmannen gir faglig råd om å velge denne løsningen som er foreslått av Sola kommune, fordi den vil medføre at en unngår omdisponering av jord nordvest på gnr 17 bnr. 8. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen har i brev til Sola kommune datert kommentert Sola kommunes forslag til løsning og har gått imot løsningen. Rådmannen i Sola har i saksforelegg datert forslått å fjerne den delen av felles veg FV3 som er foreslått over nordre del av gnr. 17, bnr. 9 og over gnr. 17, bnr. 8, 45 og i stedet regulere ny adkomstveg over sørvestre del av boligeiendommen 17/98 og over søre og østre del av 17/97. Alternative vegløsningen vil medføre behov for å løse inn og rive en nyere dobbelgarasje på 17/98. Rådmannens forslag vil samtidig medføre at den nye adkomstvegen over 17/98 må brukes som adkomst også til jordbruksarealet på 17/27 nord for eiendommen 17/97. Det er ikke ønskelig med jordbrukstrafikk på adkomstvegen til 17/97 og 17 /98 Eiendommene 17/97 og 17/98 har i dag felles atkomst direkte til Kleppvegen. Denne adkomsten skal stenges. Selv om det reguleres veg over 17/98 som skissert av rådmannen, vil det være behov for å regulere ny adkomstveg over søre og østre del av 17/97 for å komme fram til garasje på 17/97. Statens vegvesen er usikker på om det er mulig å regulere tilleggsareal til boligeiendommen 17/98 dersom foreslått veg nordvest og nordøst for 17/98 blir sløyfet som foreslått av rådmannen i Sola. Et slikt tilleggsareal medfører behov for fradeling av parsellen som ligger på jordbrukseiendommen 17/9. Det er usikkert om eieren av 17/9 og fylkesmannen i Rogaland vil akseptere at det reguleres et tilleggsareal til 17/98 som skissert av rådmannen. Løsningen som er foreslått av rådmannen ble vurdert av Statens vegvesen ved utarbeiding av planforslaget. Løsningen ble droppet da den ville medført kostnader med innløsning av garasjen på 17/98, fordi det var vanskelig å finne plass til ny garasje på eiendommen og fordi det ikke var ønskelig å legge til rette for nødvendig jordbrukstrafikk på en veg på sørsiden av boligene på eiendommene 17/97 og 17/98. Statens vegvesen mener valgte adkomstløsning vil være den beste løsningen med hensynet til alle berørte parter. Rådmannens kommentar Utifra de vurderinger som er gjort støtter rådmannen Statens vegvesen i de valgte løsninger. Sola kommune, Kommunalteknikk, brev datert Kommunalteknikk har følgende merknader til utlagt plan: Trykkøkningsstasjon for vannforsyning Kommunalteknikk har i sin merknad kommentarer med hensyn til en trykkøkningsstasjon for vannforsyning som ligger på vestsiden av fv. 510 sør for eiendommen 17/75. innenfor areal som er disponert til LNF-område i kommuneplanen for Sola og som er foreslått som LNFområde i reguleringsplanen. Det bes om at arealet for trykkøkningsstasjonen og avkjørselen tas med i planen. Forslagsstillers kommentar Det er ikke krav om at kommunaltekniske anlegg av en slik størrelse skal reguleres som kommunalteknisk formål. Trykkøkningsstasjonen er etablert uten reguleringsplan og Statens vegvesen ser ikke at kommunalteknisk formålet i sluttfasen av Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1418

19 reguleringsplanprosessen må inn i reguleringsplanen. Dette fordi vi ikke ser at en slik regulering har betydning for formålet med denne reguleringsplanen. Størrelse på anlegget tilsier liten bruk av avkjørselen og kjørehastigheten forbi avkjørselen blir liten når rundkjøringen blir etablert. Adkomst til anlegget kan eventuelt i reguleringsplankartet markert med pilsymbol. Rådmannens kommentar Rådmannen sier seg enig med Statens vegvesen. Kommunal hovedvannledning og kommunal spillvannsledning og private stikkledninger for vann- og avløp Det bemerkes at det er en kommunal hovedvannledning med diameter 300 mm fra trykkøkningsstasjonen og langs vestsiden av Kleppvegen og langs sørsiden av Vigdelsvegen. Det går også en kommunal spillvannsledning innenfor planområdet. Det bemerkes at spillvannsledningen må være i drift i hele anleggsperioden. Kommunen savner bestemmelser som sikrer omlegging av vann- og spillvannsledningene i området. Avdeling kommunalteknikk bemerker at ledningene blir direkte berørt av tiltaket og derfor må omlegges ved gjennomføring av reguleringsplanen. Det bes om bestemmelser som sikrer nødvendig omlegging av ledningene. Det bemerkes at det også er private stikkledninger for vann og avløp innenfor planområdet og at det ikke er kjent hvor stikkledningene knyttet til eiendommen 17/116 Regehallen går. Kommunen mener at nødvendig omlegging av disse ledningene må sikres på tilfredsstillende måte ved særskilte reguleringsbestemmelser. Forslagsstillers kommentar Statens vegvesen ser ikke behov for slike detaljerte planbestemmelser for omlegging av vannog avløpsledninger innenfor planområdet. Etter at reguleringsplanen er vedtatt skal det utarbeides nødvendige byggeplaner for veganlegget og planer for omlegging av ledninger, kabler og annen kommunal infrastruktur som berøres av veganlegget. Det anses heller ikke å være nødvendig å sikre omlegging av private stikkledninger innenfor planområdet. Gjennomføring av omlegging av vann- og avløpsledninger innenfor planområdet vil bli sikret gjennom avtaler som Statens vegvesen må inngå med berørte grunneiere etter at reguleringsplanen er vedtatt og etter at det er utarbeidet detaljerte byggeplaner for de nødvendige ledningsomleggingene. Rådmannens kommentar Nødvendige omleggelser av ledningene er sikret gjennom ny rekkefølgetiltak i reguleringsbestemmelsene. Se 2.7 VA-infrastruktur Atkomstveger og FV-veger. Kommunalteknikk stiller anser at FV1, FV2, FV3 og Fv4 er felles private veger. Statens vegvesen viser til reguleringsbestemmelsene der det tydelig framgår at vegene skal være felles, private veger og det er angitt hvem de aktuelle vegene er felles for. Synspunktet Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1419

20 har ingen betydning for plansaken. Rådmannnens kommentar Tas til orientering. Feltnavnene er nå endret iht produkt spesifikasjon. Da vil man også ut fra plankartet kunne se at vegen er felles. 3.2 Generelle vurderinger Flere faktorer skal stemme for å få en god planløsning samt enighet omkring eiendomsforholdene og minst mulig belastning på landbruksjord. Forelagt planforslag vil legge til rette for nødvendige trafikksikkerhets- og miljøtiltak som utbedring av vegkrysset, sanering av avkjørsler, etablering av trafikksikker undergang under fylkesveg for gående/syklende og av bussholdeplasser etter prinsippene om universell utforming og etablering av støyskjerming av eksisterende boliger. 3.2 Konsekvenser av planforslaget Hvordan påvirker planforslaget den trafikale situasjonen? Avkjørselssanering og valg av rundkjøring som kryssløsning vil gjøre trafikkbildet enklere og med færre konfliktpunkt langs Kleppvegen. I lys av kommunens planer for videre utbygging i Hålandsmarka med boliger på Kvithei vil en rundkjøring i krysset sikre både lavere fart og en prioritering av trafikken mot Hålandsmarka. En undergang vil bidra til en trafikksikker skoleveg og forbindelse til bussholdeplassene. Å bygge trafikksikre veger og gang- og sykkelveger og minimere antallet drepte og hardt skadde i trafikken har stor verdi. Tiltaket er vurdert til meget stor positiv konsekvens for trafikksikkerhet Hvordan påvirker planforslaget landbruket? En av hovedkonfliktene i planen er tiltakets inngrep i landbruksareal. Statens vegvesen og Sola kommunen har vært i dialog med Fylkesmannens landbruksavdeling ved utarbeidelse av planforslaget. Fylkesmannen har oppfordret til løsninger som medfører minst mulig inngrep i landbruksareal. Her er det en direkte konflikt mellom samfunnets behov for trafikksikre ferdselsårer og dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. De valgte løsningene i forslag til reguleringsplan, medfører omdisponering av landbruksjord til vegformål og næringsformål. I tillegg til utvidelse av veganlegget i krysset medfører avkjørselssanering at adkomst til boligeiendommene legges om. Dette medfører en omdisponering av egne adkomstveger lagt på landbruksareal. Fylkesmannens landbruksavdeling sier seg enig med at de valgte løsninger for planforslagt er de beste for landbruket. Ut fra registrert markslag i kartverk er det dokumentert at planforslaget vil medføre at 3,054 m2 fulldyrka jord vil medgå til vegformål og 303 m2 til næringsformål. Grisehuset og lager på den delen av eiendom 17/27 som ligger på vestsiden av fv. 510 Kleppvegen vil bli innløst. Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1420

21 Som avbøtende tiltak sikres det i reguleringsbestemmelsene at matjord som eventuelt blir overflødig som følge av utbygging skal sikres forsvarlig gjenbruk i nærområdet, primært til jordbruksformål Hvordan påvirker planforslaget eksisterende næringsdrivende i området? Eier av Regehallen har spilt inn til planarbeidet at en reduksjon av næringsarealet vil kunne vanskeliggjøre driften. Dette har han dokumentert jf vedlegg 10. Planforslaget, som innebærer at næringsarealet reduseres med 10 %, vil være negativt for grunneieren. Se punkt for forslag til alternativ adkomstløsning for næringseiendommen som har til hensikt å sikre en bedre arrondering av næringseiendommen og dermed bøte på planforslagets/tiltakets konsekvenser. Ved behandling av planforslaget i UFA inneholdt planforslaget regulering av arealet vest for Kleppvegen som i kommuneplanen er disponert til næringsformål; Regehallen, og LNF, de tilliggende boligeiendommene. Regehalltomta er fra før uregulert. Planforslaget foreslo at tomten ble regulert til næringsbebyggelse og det ble gitt bestemmelser til området. Bestemmelsene til planen gav tillatelse til lager og lett industri, samt forbud mot detaljhandel. Rådmannen anså det ikke som hensiktsmessig å regulere til utbyggingsformål i en vegplan. Reguleringsforslagets intensjon er å sikre et juridisk grunnlag for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Regulering av næringsarealet og boligområdet bør etter behov tas som en selvstendig reguleringsprosess etter initiativ fra kommunen eller grunneieren. Som fagetat for veg og vegtrafikk er det ikke hensiktsmessig at planarbeidet til Statens vegvesen kompliseres eller forsinkes gjennom at det må tas stilling til andre forhold enn det som angår samferdselstiltaket direkte. I saksutredningen til utvalgsmøte for arealsaker tilrådde rådmannen at planforslaget ble endret i forhold til dette før andre gangsbehandling. Statens vegvesen har imidlertid justert dette samtidig med øvrig utredning av vedtakspunktet. I framlagt plankart (datert ) er tidligere reguleringsformål for næring tatt ut av plankartet jf vegvesenets notat datert i vedlegg Hvordan påvirker planforslaget landskapet og naturmangfoldet? Planforslaget medfører store endringer innenfor planområdet. Området vil se annerledes ut fordi vegarealet utvides, avkjørsler saneres og flyttes, støyskjermer etableres og to av bygningene rives, blant annet det store grisehuset som ruver i landskapet. Planforslaget medfører ikke vesentlige endringer for natur og dyreliv, men inngrepet vil gi mindre negativ konsekvens. Enkelte trær må fjernes for å gjennomføre planen Påvirker planforslaget kulturminner? Planen gir ingen konsekvens for eksisterende kulturminner Hvordan påvirker planforslaget eksisterende innbyggere? Sanering og samling av avkjørsler endrer kjøremønster for flere av innbyggerne i området. Ny undergang og gang- og sykkelveger bedrer de interne gangforbindelsene i nærområdet. Noen boligeiendommer får omdisponert uteareal til felles adkomstveg. Rekkefølgekrav om støyskjermer og fasadetiltak vil gi mindre støy på utendørs oppholdsareal og innendørs. Skjermene kan gi lokale skyggevirkninger og hindre inn- og utsyn Hvordan påvirker planforslaget barn og unger? Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1421

22 Siden planen legger til rette for opparbeidelse av nye gang- og sykkelveger vil trafikksikkerheten økes. Ny undergang og gang- og sykkelveger bedrer de interne gangforbindelsene i nærområdet. En konsekvens vil være tryggere forhold for barn og unge når de skal til og fra skole, fritidsaktiviteter eller bussen Tilfredsstillende støysituasjon inne og ute Plassering og utstrekning av støyskjermer/ støyvoller fremgår ikke av plankartet. Imidlertid viser støyutreningen at boligene kan sikres tilfredsstillende skjerming med en blanding av sammenhengende skjerming, fasadetiltak og noen mindre lokale skjermingstiltak. Dette vil forbedre forhold som angår støy. Lokale skjermingstiltak kan avklares i samråd med grunneier og bygningsmyndigheten, men rådmannen vil tilrå at sammenhengende støyskjerming inntegnes i reguleringsforslaget Universell utforming Prinsippene om universell utforming er lagt til grunn i planleggingen. I reguleringsbestemmelsene heter det at tiltak innenfor planområdet skal tilrettelegges etter prinsippene om universell utforming i størst mulig grad. Dette vil omfatte blant annet etablering av ledelinjer, akseptable stigningsforhold, terskelfrie overganger m.m. Stigningene på gang- og sykkelvegene er planlagt slik at de kan benyttes av rullestolbrukere. Bussholdeplasser er utformet etter veileder for universell utforming Drift og vedlikehold av veg- og grøntanlegg Det blir behov for økt vedlikehold fordi det blir flere antall meter med offentlig gang- og sykkelveg med dertil tilhørende beplanting Beredskap og ROS-analyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse til planen (se vedlegg 4). Ingen hendelser eller situasjoner i noen av fasene, utbygging og/eller drift, er vurdert med uakseptabel risiko. I driftsfasen er seks hendelser eller situasjoner vurdert å ha så stor risiko at tiltak må vurderes for å redusere risikoen. I anleggsfasen gjelder dette to hendelser eller situasjoner. I driftsfasen er 11 hendelser vurdert å ha akseptabel risiko. I anleggsfasen gjelder dette fem hendelser eller situasjoner. Total vurdering er at tiltakene vil bidra positivt til økning av samfunnssikkerheten og redusere risiko og sårbarhet Gjennomførbarhet Grunneiere av 11 private eiendommer må avstå grunn (oversikten vises i vedlegg 3, planbeskrivelsen). Det er forventet at utbygging må finansieres av fylkeskommunale midler gjennom Transportplan for Nord Jæren. 3.4 Rådmannens oppsummering Denne planen bidrar til et samfunnsnyttig tiltak som å sikre ferdsel i trafikken for myke trafikkanter Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1422

23 Man har i planen hatt fokus på å holde de negative konsekvenser for landbruk, næringsdrift og privat uteareal så små som mulig. Ulempene anses ikke å være uforholdsmessige store i denne sammenhengen. Følgende endringer er gjort etter offentlig ettersyn: Reguleringsbestemmelse 3 er endret. Statens vegvesen påpeker at det i 3 i reguleringsbestemmelsene dessverre er blitt en feil og ber om at teksten blir rettet slik at den blir i samsvar med rammeavtalen som er inngått mellom Rogaland fylkeskommune som vegeier og Statens vegvesen. 3 BYGGEGRENSERByggegrensene langs fv. 379 Vigdelsvegen skal være 30 m fra senterlinjen på vegen, 50 m fra senterlinjen på fv. 510 Kleppvegen og 4 m langs kant av private veger, der ikke annet er vist på plankartet.. Reguleringsbestemmelse 2.1 har fått en tilføying. 2.1Håndtering av matjord Matjord som eventuelt blir overflødig som følge av utbygging skal sikres en forsvarlig gjenbruk i nærområdet, primært til jordbruksformål. Håndtering av matjord. Ved alle større tiltak der dyrka jord er omregulert til annet formål enn landbruk, skal matjorda fjernes før anleggsarbeidet påbegynnes og fraktes/legges ut på jordbruksareal der matjorda kan nyttes på en landbruksfaglig tilfredsstillende måte. Matjorda skal, så langt det er mulig, brukes på tilgrensende/lokale landbrukseiendommer. Før matjord fjernes fra opphavseiendommen skal det tas prøver for påvisning av eventuell forekomst av gul/hvit potetcystenematode ( potetål ) og analyseresultatene sendes kommunen og Mattilsynet i god tid før tiltaket påbegynnes. Reguleringsbestemmelse 2.7 er ny. 2.7 VA-infrastruktur For alle områder innenfor planen skal det foreligge godkjent plan for VA-anlegg gjennom området før detaljreguleringen før byggestart. Planen skal godkjennes av Sola kommune v/kommunalteknikk Disse endringene er innarbeidet i planmaterialet som legges frem til 2. gangsbehandling Rådmannens tilrådning til vedtak I medhold av plan- og bygningslovens egengodkjennes reguleringsplan 0485 Utbedring kryss mellom Fv 510 Kleppvegen / Fv 379 Vigdelsvegen, datert med tilhørende bestemmelser, datert RÅDMANNEN I SOLA, Ingrid Norbø Rådmann Arve Nyland kommunalsjef samfunnsutvikling Saksnr.: 14/94-1 Løpenr.: 66/1423