Virksomhetsarkitektur

Transkript

1 Virksomhetsarkitektur en bro mellom virksomhetens behov og IT Øyvind Aassve Virksomhetsarkitekt Oslo Universitetssykehus HelsIT Temadag Arkitektur 21.september

2 Arkitektur (definisjoner) Arkitektur:.. the structure of the components, their relationships and the principles and guidelines governing their design and evolution over time Institute of Electrical and Electronic Engineering (IEEE). Virksomhetsarkitektur (Enterprise Architecture): set of descriptive representations (i.e. models) that are relevant f describing an Enterprise (John Zachman)...prosess......f å omfme virksomhetens visjon og strategi......til effektiv virksomhetsendring...(hvis det ikke er behov f endring, er det heller ikke behov f arkitektur)......ved å lage, kommunisere nøkkelkrav, prinsipper og modeller som beskriver virksomhetens fremtidige tilstand og muliggjøre dens utvikling. (Gartner)

3 Virksomhetsarkitektur fra reguleringsplan til ferdig bolig

4 Scope Idea Implemented Solution Business Strategy IT Strategy Business Process Management Ptefolio Management Program/Project Managemnet Applicatoin Development IT Operations Enterprise Architecture Håndtere overganger med gap og overlapp blir kritiske suksessfakter

5 Kontekst f EA Definere strategi Enterprise Planning and Strategy Realisere endring gjennom prosjekter Enterprise Ptfolio Management Enterprise Architecture Hvdan implementere gitt strategi

6 Hvf virksomhetsarkitektur? Redskap f å optimalisere IT-investeringer i fhold til fretningsstrategi og virksomhetsprosesser, f å sikre en mest mulig fretningsdrevet, helhetlig og langsiktig utvikling av IT-pteføljen. Felles verktøy f virksomhet og IT f å levere endringer. Redskap f å oppnå riktig balanse mellom IT-effektivitet og innovasjon i virksomheten. Verktøy f å kommunisere overdnede mål, design og sammenhenger til ulike typer interessenter til hjelp f at alle jobber i samme retning. Etablerer prinsipper, standarder og retningslinjer som fbedrer kvaliteten og sikrer konsistens og samhandling mellom systemer på tvers av prosjekter og initiativer. Fenkler kontroll og oppfølging av prosjekter f å sikre samsvar med visjon og retningslinjer Økt levetid på systemer fdi systemene har større fleksibilitet og tilpasningsevne ved endring i fretningsbehov. Beskrive arbeidsdeling mellom komponenter og applikasjoner. Øke gjenbruk av eksisterende komponenter.

7 Verktøy f å utarbeide arkitekur Taksonomi/ klassifseringsrammeverk f EA produkter - eks. Zachman, TOGAF, Gartner. Classiation Prosess f utvikling av EA-produkter (TOGAF) Sektarkitekturer inkl. prinsipper og standarder - ex. NIKT-rappt.

8 Bruk av view i klassifiseringsrammeverk Classiation Virksomhetsarkitektur er en meget kompleks konstruksjon f komplisert til å vises i en felles fremvisning. Et view viser en type elementer i et eget diagram ut fra fokusområde til interessent. Ex. fra bygningsarkitekter - egne tegninger f reisverk, elektrisk, rørleggerarbeid, ventilasjon ++

9 Vanlige view Classiation Fretningsarkitektur (inkludert strategi, ganisasjon,arbeidsprosesser) Infmasjonsarkitektur System- /applikasjons-/ tjenestearkitektur Teknisk arkitektur Hver av de ulike viewene har ulike abstraksjonsnivåer tilpasset brukerrollen.

10 Klassifiseringsrammeverk: Zachman Classiation

11 Best Practice 2: Align Business, Infmation and Technical Architectures Klassifiseringsrammeverk: Gartner Life Cycle Stage Conceptual Enterprise Business Arch. Process principles Organizational requirements Functional map Sample Architectural Viewpoints and Artifacts Enterprise Infmation Arch. Infmation principles and standards Integration policies Infmation flows Enterprise Technical Arch. Service-level requirements Software delivery principles Asset criticality Classiation Analysis and Design Business process models and design Organizational and business rules Data models Object/component models Design guidelines, patterns, framewks Technical reference model (unpopulated) Infrastructure design rules Implementation Human-to-human wkflows Automated wkflow chestration and collabation Data, software and user interface services Master data stes Databases and software solutions Topologies and netwks Enterprise server bus and message handling GARTNER LEADER S TOOLKIT 5

12 Klassifiseringsrammeverk: TOGAF Classiation

13 Metodikk: Typiske hovedleveranser Classiationcation Classifi- Definere prinsipper, standarder og retningslinjer f å sikre en konsistent og helhetlig IT-ptefølje. Utarbeide en fremtidig målarkitektur (to be) som kan håndtere kravene og føringer fra fretningsstrategi og andre eksterne fakter. Kartlegge og dokumentere komponenter og relasjoner i eksisterende arkitektur (as is). > men diversifisert ptefølje og meget ressurskrevende. Bør være del av prosjekters dokumentasjonsansvar. Utarbeide GAP-analyse som identifiserer sentrale avvik mellom nåsituasjonen og målarkitekturen i fhold til å supptere fretningsstrategi og fremtidige krav. Veikart f å identifisere aktiviteter og prosjekter som bringer oss fra der vi er (as is) til dit vi skal (to be). > hv involvert i fhold til å feslå prosjekter som først og fremst har arkitekturmessig fokus. PA/SIKT bestemmer prosjekter. Fankre, fankre, fankre

14 Metodikk: TOGAF - ADM Classiationcation Classifi- The TOGAF Architecture Development Method (ADM)

15 Metodikk: Governancegrensesnitt og pteføljestyring NIKT utarbeider metodikk f Classiationcation Classifi- Hvdan skal prosjektene/fvaltning fholde seg til arkitekturen Hvdan identifisere behov f og gi innspill til oppdatering av arkitekturen Hvdan utarbeide/tilpasse regional/lokal arkitektur Ex. grensesnittet mot prosjektmetodikk som står f faktisk implementering av arkitekturen. Tidlig stadium identifisere konsekvenser. Evt tilslutning/ føringer. Designgjennomgang sikre samsvar med arkitektur. Prosjektmetodikk sikre implementasjonen er den samme som godkjent av arkitekturfum. Prosjekt dokumenterer i verktøy i tråd med definerte retningslinjer f hva som skal dokumenteres og hvdan.

16 Økosystem av arkitekturer føringer f offentlig sekt Classiationcation Classifi- Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet

17 Overdnede arkitekturprinsipper f offentlig sekt Classiationcation Classifi- DIFI (Direktatet f Fvaltning og IKT) - skal på et overdnet nivå sørge f elektronisk samhandling i og med offentlig sekt. DIFI har etablert syv arkitekturprinsipper f å sikre at fremtidige ITløsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Prinsipper om tjenesteientering og interoperabilitet overgang fra monolittisk til tjenestientert arkitektur. Det er obligatisk f statlige virksomheter å bruke prinsippene ved utvikling av nye IT-løsninger eller ved vesentlige endringer av eksisterende løsninger. Dersom det etter en helhetlig vurdering er klare ulemper eller utilsiktede konsekvenser ved å følge enkelte av prinsippene i det konkrete prosjektet, kan de prinsippene det gjelder fravikes. Fraviket må begrunnes. - DIFI

18 Overdnet prinsipp: Tjenesteientert arkitektur (SOA) Classiationcation Classifi- Tjenesteientert arkitektur: et konsept der applikasjoner og automatiske prosesser aksesserer infmasjonsressurser gjennom standard tjenestegrensesnitt, uten at det krever programmering eller kunnskap om systemene på lavere nivå. Tjenester reprsenterer allsidige, gjenbrukbare fretningsfunksjoner slik at man kan dele opp komplekse fretningsprosesser til enkle adminstrerbare enheter. Gartner 5 prinsipper f SOA: - modulære systemer komplekse oppgaver løses ved å sette sammen et sett av små enkle komponenter som kobles sammen. - veldefinerte og dokumenterte grensesnitt mellom moduler - distribuerbare tjenester kan kjøres på ulike plattfmer - løst koblede tjenester - gjenbruk av tjenester. Ulike konsumenter som deler noe funksjonalitet bruker felles tjenester.

19 Tjenesteientert arkitektur (SOA) fts Classiationcation Classifi- Arbeidsfla Arbeidsflate te te Arbeidsprosesser og og kestrering Arbeidsprosesser og kestrering Tjenestebuss Tjenester Applikasjon Tjenester Applikasjon T T T Funk Funk Funk T T T Funk Funk Funk T T T Funk Funk Funk

20 Overdnet prinsipp: Interoperabilitet Classiationcation Classifi- Organisatisk Interoperablilitet (modellere og kodinere fretningsprosesser, konsistens med interne mål, gjøre tjenester lett tilgjenglige og brukervennlige) Semantisk Interoperablilitet (sikre presis mening og lik oppfattelse av betydning av infmasjon av begge parter) Teknisk Interoperablilitet (tekniske løsninger f å linke systemer område f WebServices og SOA)

21 Økosystem av arkitekturer føringer f helsesekten Classiationcation Classifi- Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet

22 Sektarkitektur Helse: NasjonalIKT Rappt om tjenesteientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Styringsdokument fra 2008 som dekker helheten f prosesser, tjenester,infmasjonsstruktur, teknologi og standarder f spesialisthelsetjenesten. Overdnede prinsipper og standarder Overdnede tjenestebeskrivelser/ ankermodell Overdnet infmasjonsmodell Teknologi og infmasjonssikkerhet Classiationcation Classifi- Lastes ned på:

23 Prinsipper fra Nasjonal IKT Helhetstenking heller enn suboptimalisering Interoperabilitet Fsvarlig tilgang til infmasjon Fleksibilitet og endringsevne Leverandøruavhengighet Gjenbruk av infmasjon gjennom tjenester Kontrollere teknologivariasjoner Kontrollere funksjonell redundans Hisontal og vertikal konsolidering Modne standarder og teknologier

24 Økosystem av arkitekturer Oslo Universitetssykehus Classiationcation Classifi- Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet

25 Eksempel klassifiseringsrammeverk OUS Virksomhet - mål og strategier Aktør Tjenester/ prosess Infmasjon Teknologi Virksomhet/ Konseptuell -Ledere Motivasjonsmodell mål og strategier Organisasjonskart Systemoversik Kjernetjenester/ kapabiliteter Kjerneprosesser Begrepsmodell Overodnetde info.objekter og infmasjonsflyt Tjenestekatalog?? Logisk - analytikere - kliniske fageksperter - arkitekter Tiltak/ kritiske suksessfakter Roller Org.strukturer Systemer Integrert, plattfm uavhengig tjenestemodell Prosessmodeller (behandlingslinjer) - BPMN Funksjonalitetsmatriser Infmasjonsmodell Infmasjonsflyt i virksometsprosesser Entydig eierskap til data Teknisk arkitektur Tjenestekontrakter Realisering/ Implementasjon -system-arkitekter og utviklere Plattfm spesifikke tjenestemodeller og prosessmodeller Modeller relevante f utvikling av funksjonalitet og tjenester Fysiske datamodeller Databaseskjemaer Topologi og nettverk (CMDB)

26 Eksempel målbilde integrasjon OUS System/ tjenester konspetuelt Adm og Ledelsesinfo (tilgang adminstrative systemer og rappotering) Helsenett/ Internett (elektronisk info til/fra andre HF++) Kliniske data (tilgang all relevant kliniske funksjonalitet i ett grensesnitt) Fskning/ kvalitetssikring (full tilgang alle avidentifiserte data f fskning og kvalitetssikring) Administrativ plattfrom Klinisk Integrasjonsplattfm Fskningsplattfrom Adm datavare hus Økonomi Lønn Pasient Index Journal Labsystemer Booking/ planlegging Fys. Variable (Kurve) RIS/ PACS Multimedia/ bilder Spesialsystemer Ressursstyring Kvalitetssikring Fskning Lønn Klinisk datavare hus

27 Mer infmasjon om virksomhetsarkitektur fra NasjonalIKT

28 Spørsmål?

29 Arkitekturvisjon (1 av 2) Arkitekturfunksjonen omfatter alle HF i regionen. Den er integrert i fetakenes og regionens prosesser f program- og pteføljestyring og har etablert nødvendige kontaktpunkter mot prosjektmetodikk. Compliance er obligatisk og det er konsekvenser non-compliance. Det er etablert klare avviksprosedyrer. Ledelsen har god fståelse f og støtter aktivt arkitekturarbeidet, og den samme fståelsen og støtten er også innarbeidet i linjen. Arkitekturfunksjonen er innbakt i virksomhetsstrategien. Kliniske trender og teknologitrender er identifisert og fankret, og blir kontinuerlig gjennomgått og oppdatert. Arkitekturkrav f alle arkitekturmessige views (fretning, infmasjon, teknologi ++) er dokumentert og linket til virksomhetsstrategien f å sikre at arkitekturen er drevet og priiteres på grunnlag av virksomhetsstrategien. Arkitekturprinsipper er definert f alle arkitekturviews og er linket til arkitekturkravene. Målarkitekturer f alle views er utarbeidet i tråd med relevante arkitekturprinsipper. De er støttet av modeller av AS-IS arkitektur der det er utarbeidet og er nødvendig. GAP-analyser mellom mål- og AS-IS-arkitekturer er gjennomført og viderefmidlet til relevante strategiske- og pteføljestyringsfa.

30 Arkitekturvisjon (2 av 2) Arkitekturen er vel dokumentert og tilgjengelig f alle interessenter. Det finnes views tilpasset behovene til ulike interessentgrupper. Arkitekturutviklingsprosessen følges og oppdateres i årlig gjennomganger. Arkitektur er også integrert i teknologianskaffelsesprosessen. Arkitektursyklusene er optimalisert f å gi både kt- og langsiktige gevinster, og den langsiktige strategiske arkitekturplanlegging er synkronisert med virksomhetsstrategiene. Alle faste virksomhetsarkitekter er godt kurset, og opplæring f arkitekturfståelse i bredere miljøer er gjennomført. Arkitekturverktøy er på plass f fvaltning av arkitekturprodukter, og brukes som hub f å kommunisere arkitekturen med relevante interessenter. Det er etablert metrikker og rapptering som viser verdi og resultater av virksomhetsarkitetkurarbeidet.