Teknologistyring rammeverk og metodikk

Transkript

1 Teknologistyring rammeverk og metodikk Øyvind Aassve Virksomhetsarkitekt Oslo Universitetssykehus Prosjekt oktober 2012 Roar status på TOGAF i helse, resultater virksomhetsanalyse. Styring COBIT, ITIL, prosjekt og pteføljemetodikk. Basert på hva? Sjekk med Arne. Slide 13 Slide 19, 47 koble mot ITIL og PPM Slide 134 nyttige referanser. 1

2 Arkitektur (definisjoner) Arkitektur:.. the structure of the components, their relationships and the principles and guidelines governing their design and evolution over time Institute of Electrical and Electronic Engineering (IEEE). Virksomhetsarkitektur (Enterprise Architecture): set of descriptive representations (i.e. models) that are relevant f describing an Enterprise (John Zachman)...prosess......f å omfme virksomhetens visjon og strategi......til effektiv virksomhetsendring...(hvis det ikke er behov f endring, er det heller ikke behov f arkitektur)......ved å lage, kommunisere nøkkelkrav, prinsipper og modeller som beskriver virksomhetens fremtidige tilstand og muliggjøre dens utvikling. (Gartner) Reguleringsplan vs. hustegning Reguleringsplan + tilhørende prosjektering (vann, kloakk, ) =virksomhetsarkitektur Hustegninger + tilhørende prosjektering (vann, kloakk, ) = systemarkitektur 2

3 Scope Idea Implemented Solution Business Strategy IT Strategy Business Process Management Ptefolio Management Enterprise Architecture Program/Project Managemnet Applicatoin Development IT Operations Håndtere overganger med gap og overlapp blir kritiske suksessfakter Kontekst f virksomhetsarkitektur Definere strategi Enterprise Planning and Strategy Realisere endring gjennom prosjekter Enterprise Ptfolio Management Enterprise Architecture Hvdan implementere gitt strategi 3

4 Hvf virksomhetsarkitektur? Redskap f å optimalisere IT investeringer i fhold til fretningsstrategi og virksomhetsprosesser, f å sikre en mest mulig fretningsdrevet, helhetlig og langsiktig utvikling av IT pteføljen. Felles verktøy f virksomhet og IT f å levere endringer. Redskap f å oppnå riktig balanse mellom IT effektivitet og innovasjon i virksomheten. Verktøy f å kommunisere overdnede mål, design og sammenhenger til ulike typer interessenter til hjelp f at alle jobber i samme retning. Etablerer prinsipper, standarder og retningslinjer som fbedrer kvaliteten og sikrer konsistens og samhandling mellom systemer på tvers av prosjekter og initiativer. Fenkler kontroll og oppfølging av prosjekter f å sikre samsvar med visjon og retningslinjer Økt levetid på systemer fdi systemene har større fleksibilitet og tilpasningsevne ved endring i fretningsbehov. Beskrive arbeidsdeling mellom komponenter og applikasjoner. Øke gjenbruk av eksisterende komponenter. Verktøy f å utarbeide arkitekur Taksonomi/ klassifseringsrammeverk f EA produkter - eks. Zachman, TOGAF, Gartner. Classiation Prosess f utvikling av EA-produkter (TOGAF) Sektarkitekturer inkl. prinsipper og standarder - ex. NIKT-rappt. 4

5 Virksomhetsarkitektur er en meget kompleks konstruksjon f komplisert til å vises i en felles fremvisning. Et view viser en type elementer i et eget diagram ut fra fokusområde til interessent. Ex. fra bygningsarkitekter egne tegninger f reisverk, elektrisk, rørleggerarbeid, ventilasjon ++ Vanlige view Classiation Bruk av view i klassifiseringsrammeverk Classiation Fretningsarkitektur (inkludert strategi, ganisasjon,arbeidsprosesser) Infmasjonsarkitektur System /applikasjons / tjenestearkitektur Teknisk arkitektur Hver av de ulike viewene har ulike abstraksjonsnivåer tilpasset brukerrollen. 5

6 Klassifiseringsrammeverk: Zachman Klassifiseringsrammeverk: Gartner Life Cycle Stage Conceptual Analysis and Design Implementation Enterprise Business Arch. Process principles Organizational requirements Functional map Business process models and design Organizational and business rules Human-to-human wkflows Automated wkflow chestration and collabation Sample Architectural Viewpoints and Artifacts Enterprise Infmation Arch. Infmation principles and standards Integration policies Infmation flows Data models Object/component models Design guidelines, patterns, framewks Data, software and user interface services Master data stes Databases and software solutions Enterprise Technical Arch. Service-level requirements Software delivery principles Asset criticality Classiation Technical reference model (unpopulated) Infrastructure design rules Topologies and netwks Enterprise server bus and message handling Classiation GARTNER LEADER S TOOLKIT 5 6

7 Klassifiseringsrammeverk: TOGAF Metodikk: Typiske hovedleveranser Classiationcation Classiation Definere prinsipper, standarder og retningslinjer f å sikre en konsistent og helhetlig IT ptefølje. Utarbeide en fremtidig målarkitektur (to be) som kan håndtere kravene og føringer fra fretningsstrategi og andre eksterne fakter. Kartlegge og dokumentere komponenter og relasjoner i eksisterende arkitektur (as is). > men diversifisert ptefølje og meget ressurskrevende. Bør være del av prosjekters dokumentasjonsansvar. Utarbeide GAP analyse som identifiserer sentrale avvik mellom nåsituasjonen og målarkitekturen i fhold til å supptere fretningsstrategi og fremtidige krav. Veikart f å identifisere aktiviteter og prosjekter som bringer oss fra der vi er (as is) til dit vi skal (to be). > hv involvert i fhold til å feslå prosjekter som først og fremst har arkitekturmessig fokus. PA/SIKT bestemmer prosjekter. Fankre, fankre, fankre 7

8 Metodikk: TOGAF ADM Classiationcation The TOGAF Architecture Development Method (ADM) Fberede ganisasjonen på et vellykket arkitekturprosjekt Sette scope, avgrensninger og fventninger f et TOGAF prosjekt; lage arkitekturvisjonen; validere fretningskontekst;lage Statement Of Architecture Wk (SAW) Tilby kontinuerlig monitering og en endringshåndteringsprosess f å sikre at arkitekturen responderer på behovene fra fretningen Utvikle fretningsarkitekturen Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Utvikle arkitekturer f infmasjonssystemer Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Tilby arkitekturell oversikt i implementeringen; sikre at implementeringsprosjektet er ihht. arkitekturen Analysere kostnader, fdeler og risiki; utvikle detaljert implementerings og migreringsplan Utvikle teknologiarkitektur Utvikle nåsituasjon og målbilde arkitekturer og analysere gap Sikre at alle nivå og faser i TOGAF prosjektet er basert på og validerer med fretningskravene Utføre initiell implementerings planlegging; identifisere de største/viktigste prosjektene 8

9 Metodikk: Governancegrensesnitt og pteføljestyring NIKT utarbeider metodikk f Classiationcation Hvdan skal prosjektene/fvaltning fholde seg til arkitekturen Hvdan identifisere behov f og gi innspill til oppdatering av arkitekturen Hvdan utarbeide/tilpasse regional/lokal arkitektur Ex. grensesnittet mot prosjektmetodikk som står f faktisk implementering av arkitekturen. Tidlig stadium identifisere konsekvenser. Evt tilslutning/ føringer. Designgjennomgang sikre samsvar med arkitektur. Prosjektmetodikk sikre implementasjonen er den samme som godkjent av arkitekturfum. Prosjekt dokumenterer i verktøy i tråd med definerte retningslinjer f hva som skal dokumenteres og hvdan. Økosystem av arkitekturer føringer f offentlig sekt Classiationcation Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet 9

10 Overdnede arkitekturprinsipper f offentlig sekt Classiationcation DIFI (Direktatet f Fvaltning og IKT) skal på et overdnet nivå sørge f elektronisk samhandling i og med offentlig sekt. DIFI har etablert syv arkitekturprinsipper f å sikre at fremtidige ITløsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Prinsipper om tjenesteientering og interoperabilitet overgang fra monolittisk til tjenestientert arkitektur. Det er obligatisk f statlige virksomheter å bruke prinsippene ved utvikling av nye IT løsninger eller ved vesentlige endringer av eksisterende løsninger. Dersom det etter en helhetlig vurdering er klare ulemper eller utilsiktede konsekvenser ved å følge enkelte av prinsippene i det konkrete prosjektet, kan de prinsippene det gjelder fravikes. Fraviket må begrunnes. DIFI Overdnet prinsipp: Tjenesteientert arkitektur (SOA) Classiationcation Tjenesteientert arkitektur: et konsept der applikasjoner og automatiske prosesser aksesserer infmasjonsressurser gjennom standard tjenestegrensesnitt, uten at det krever programmering eller kunnskap om systemene på lavere nivå. Tjenester reprsenterer allsidige, gjenbrukbare fretningsfunksjoner slik at man kan dele opp komplekse fretningsprosesser til enkle adminstrerbare enheter. Gartner 5 prinsipper f SOA: modulære systemer komplekse oppgaver løses ved å sette sammen et sett av små enkle komponenter som kobles sammen. veldefinerte og dokumenterte grensesnitt mellom moduler distribuerbare tjenester kan kjøres på ulike plattfmer løst koblede tjenester gjenbruk av tjenester. Ulike konsumenter som deler noe funksjonalitet bruker felles tjenester. 10

11 Tjenesteientert arkitektur (SOA) fts Classiationcation Arbeidsfla Arbeidsflate te te Arbeidsprosesser og og kestrering Arbeidsprosesser og kestrering Tjenestebuss Tjenester Applikasjon Tjenester Applikasjon T T T T T T T T T Overdnet prinsipp: Interoperabilitet Classiationcation Organisatisk Interoperablilitet (modellere og kodinere fretningsprosesser, konsistens med interne mål, gjøre tjenester lett tilgjenglige og brukervennlige) Semantisk Interoperablilitet (sikre presis mening og lik oppfattelse av betydning av infmasjon av begge parter) Teknisk Interoperablilitet (tekniske løsninger f å linke systemer område f WebServices og SOA) 11

12 Økosystem av arkitekturer føringer f helsesekten Classiationcation Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet Sektarkitektur Helse: NasjonalIKT Rappt om tjenesteientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Styringsdokument fra 2008 som dekker helheten f prosesser, tjenester,infmasjonsstruktur, teknologi og standarder f spesialisthelsetjenesten. Overdnede prinsipper og standarder Overdnede tjenestebeskrivelser/ ankermodell Overdnet infmasjonsmodell Teknologi og infmasjonssikkerhet Classiationcation Lastes ned på: 12

13 Prinsipper fra Nasjonal IKT Helhetstenking heller enn suboptimalisering Interoperabilitet Fsvarlig tilgang til infmasjon Fleksibilitet og endringsevne Leverandøruavhengighet Gjenbruk av infmasjon gjennom tjenester Kontrollere teknologivariasjoner Kontrollere funksjonell redundans Hisontal og vertikal konsolidering Modne standarder og teknologier Økosystem av arkitekturer Oslo Universitetssykehus Classiationcation Nasjonale føringer og internasjonale fpliktelser FAOS, CEN, HL7 Samhandling og felles grenseflater innen helse NasjonalIKT rappt. Lokal arkitektur basert på fretningskrav ved den enkelte virksomhet 13

14 Eksempel målbilde integrasjon OUS System/ tjenester konspetuelt Adm og Ledelsesinfo (tilgang adminstrative systemer og rappotering) Helsenett/ Internett (elektronisk info til/fra andre HF++) Kliniske data (tilgang all relevant kliniske funksjonalitet i ett grensesnitt) Fskning/ kvalitetssikring (full tilgang alle avidentifiserte data f fskning og kvalitetssikring) Administrativ plattfrom Klinisk Integrasjonsplattfm Fskningsplattfrom Adm datavare hus Økonomi Lønn Pasient Index Journal Labsystemer Booking/ planlegging Fys. Variable (Kurve) RIS/ PACS Multimedia/ bilder Spesialsystemer Ressursstyring Kvalitetssikring Fskning Lønn Klinisk datavare hus Nyttige lenker TOGAF versjon 9 online: doc/arch/ NIKT FA WiKi: SOA patterns: Bra TOGAF introduksjon i 1 10 videoer på YouTube. Del 1 ligger her: 14

15 Spørsmål? Mer infmasjon om virksomhetsarkitektur fra NasjonalIKT 15

16 Arkitekturvisjon (1 av 2) Arkitekturfunksjonen omfatter alle HF i regionen. Den er integrert i fetakenes og regionens prosesser f program og pteføljestyring og har etablert nødvendige kontaktpunkter mot prosjektmetodikk. Compliance er obligatisk og det er konsekvenser non compliance. Det er etablert klare avviksprosedyrer. Ledelsen har god fståelse f og støtter aktivt arkitekturarbeidet, og den samme fståelsen og støtten er også innarbeidet i linjen. Arkitekturfunksjonen er innbakt i virksomhetsstrategien. Kliniske trender og teknologitrender er identifisert og fankret, og blir kontinuerlig gjennomgått og oppdatert. Arkitekturkrav f alle arkitekturmessige views (fretning, infmasjon, teknologi ++) er dokumentert og linket til virksomhetsstrategien f å sikre at arkitekturen er drevet og priiteres på grunnlag av virksomhetsstrategien. Arkitekturprinsipper er definert f alle arkitekturviews og er linket til arkitekturkravene. Målarkitekturer f alle views er utarbeidet i tråd med relevante arkitekturprinsipper. De er støttet av modeller av AS IS arkitektur der det er utarbeidet og er nødvendig. GAP analyser mellom mål og AS IS arkitekturer er gjennomført og viderefmidlet til relevante strategiske og pteføljestyringsfa. Arkitekturvisjon (2 av 2) Arkitekturen er vel dokumentert og tilgjengelig f alle interessenter. Det finnes views tilpasset behovene til ulike interessentgrupper. Arkitekturutviklingsprosessen følges og oppdateres i årlig gjennomganger. Arkitektur er også integrert i teknologianskaffelsesprosessen. Arkitektursyklusene er optimalisert f å gi både kt og langsiktige gevinster, og den langsiktige strategiske arkitekturplanlegging er synkronisert med virksomhetsstrategiene. Alle faste virksomhetsarkitekter er godt kurset, og opplæring f arkitekturfståelse i bredere miljøer er gjennomført. Arkitekturverktøy er på plass f fvaltning av arkitekturprodukter, og brukes som hub f å kommunisere arkitekturen med relevante interessenter. Det er etablert metrikker og rapptering som viser verdi og resultater av virksomhetsarkitetkurarbeidet. 16