STYRKING AV LEVEKÅR I VARDØ - BST SAK

Transkript

1 VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ BYSTYRET Møtested: Rådhuset, 3.etg, bystyresalen Møtedato: Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 12/175 STYRKING AV LEVEKÅR I VARDØ - BST SAK 12/12 2/14 14/30 RESERVASJONSRETT LEGER 3/14 10/502 UTTALELSER KERAK KVOTA 4/14 14/38 KYSTAKSJONEN Terje Soløy Vardø,

2 Saknr: 1/14 Sakstittel: STYRKING AV LEVEKÅR I VARDØ - BST SAK 12/12 Saksbehandler: Hallgeir Sørnes Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/175 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Vardø Bystyret FORSLAG TIL VEDTAK SAKSOPPLYSNINGER: Prosjekt styrking av levekår i Vardø, ble i verksatt i 2012 med sluttføring i Prosjektrapporten foreligger nå som eget vedlegg. Prosjektet ble startet av bystyret på bakgrunn av: Bakgrunn: Vardø kommune kommer svært dårlig ut på de fleste indikatorer for folkehelse slik det er beskrevet i notatet Levekår i Vardø kommune, og da særlig på indikatorer for helse. Samtidig viser forskning at helseutfordringene vil øke i årene framover, og at dagens kommunale helse og omsorgstjenester ikke vil være bærekraftig (St.meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid). 1. januar 2010 ble Samhandlingsreformen innført og LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådde i kraft der kommunene pålegges nye oppgaver som krever nytenking og omstilling slik det blant annet er beskrevet i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg. (Hagenutvalget). Med Samhandlingsreformen og den nye folkehelseloven får kommunene nye roller, oppgaver og utfordringer ved nye pålegg som: Tilbud om behandling før sykehusopphold i stedet for etter. (Prehospitale tjenester) Behandling etter utskrivning og døgnplasser for observasjon Behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, cellegiftbehandling, lindrende behandling, behandling av kols og diabetes (dialyse), infeksjoner, ernæringssvikt geriatriske lidelser. Medikamentjusteringer Intravenøs behandling i sykehjem Mobilt røntgen Rehabilitering og habilitering, utvikle tverrfaglige team, herunder ambulante team Side 2 av 9

3 Sak 1/14 Styrke folkehelsearbeidet og kartlegge risikogrupper Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud innen psykisk helsevern og rus I tillegg kommer samfunnsmedisinske oppgaver som helseovervåking og folkehelsearbeid der fastlegene har ansvar for kartlegging av risikogrupper og initiering av forebygging. Disse nye oppgavene i tillegg til det nye finansieringssystemet og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, vil være ressurskrevende både med hensyn til infrastruktur, økonomi og kompetanse. En vet allerede mye om forholdet mellom levesett og helse, men lite om resultatene av tiltak som settes inn. Er det slik at stort forbruk av helsetjenester i form av eksempelvis legebesøk, fysioterapi og annet gir helsegevinst, eller er det den enkeltes egeninnsats og forebygging som gir størst uttelling? Vardø kommune ønsker å møte dette utfordringsbildet. På denne bakgrunn kan det være hensiktsmessig å etablere et prosjekt, gitt følgende; Prosjektets målsetning Kartlegge levekårene i Vardø slik de er beskrevet i vedlagte notat Levekår i Vardø kommune og iverksette tiltak som kan møte den utfordringen Vardø har på levekårsfeltet på en bærekraftig måte. Prosjektet retter seg mot Prosjektet retter seg mot innbyggerne i Vardø, næringslivet, frivillig sektor og kommunens ansatte, og vil ha stor overføringsverdi til andre kommuner, Finnark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark. Prosjektet skal kartlegge levekårene i Vardø gjennom en levekårsmonitor som tar for seg Helse og omsorg Oppvekst Barnehage Utdanning Sosialt miljø Arbeid Deltid Omstilling Uføretrygd Inntekt Kultur Opplevelser Side 3 av 9

4 Sak 1/14 Impulser Aktiviteter Metodisk gjøres dette ved å samle og analysere tilgjengelig statistikk, gjennomføre surveyundersøkelser og vurdere resultatene i forhold til framskivninger på levekårsfeltet. På dette grunnlaget utarbeides noen modeller for både kortsiktige og langsiktige tiltak, både på individ- og strukturnivå. Med strukturnivå menes her tiltak som kommunale lærings- og mestringskurs, fysisk aktivitet og holdningsskapende arbeid knyttet til eksempelvis kosthold, mosjon og røykeslutt. Med utgangspunkt i kartlegging og analyse av relevante data knyttet til ovennevnte levekårsfaktorer gjøres en SWOT-analyse der er ser på styrker, svakheter, muligheter og trusler. SWOT-analysen vil kunne si noe om hvilke problemstillinger det kan være mest presserende å gå inn i. På bakgrunn av resultatene vil en se på mulige sammenhenger mellom helse og omsorg, arbeid, oppvekst og kultur og på hvilke individrettede og strukturelle tiltak som er nødvendige for å møte utfordringene. Det vil bli utviklet noen gode verktøy og tiltak for å følge opp intensjonene i prosjektet som: Kartlegge diagnosegrupper (fastlegene) og iverksette strukturelle tiltak Kommunale registre som gjennom følgeforskning kan måle utvikling og resultater over tid. Aktiv bruk av Individuelle plan og Individuell opplæringsplan Samarbeid med frivillig sektor om folkehelsetiltak da de frivillige organisasjonene kan søkes særskilte prosjektmidler Robuste helse- og omsorgsplaner Gevinst på kort sikt På kort sikt vil en få en oversikt over levekårene i Vardø, årsaken til dette og mulige sammenhenger mellom levekårsfaktorene helse/omsorg, oppvekst, arbeid og kultur, og sette inn riktig planlagte individuelle tiltak samt oppnå bedre kommunale planleggingsprosesser. Gevinst på lang sikt På lang sikt vil forebyggende tiltak og folkehelseprosjekter hindre den negative utviklingen av de nye folkesykdommene, og det gir både bedre levevilkår og reduserte kostnader. Fra prosjekt til drift Resultatene vil kunne overføres fra prosjekt til driftsfase primo Det forutsettes da at tiltakene legges inn i kommunens planverk som en del av den løpende virksomheten og at driftskostnadene legges inn driftsbudsjettet. Det vil imidlertid kunne bli søkt om midler til følgeforskning dersom det ikke finnes budsjettmessig dekning for det. Finansieringsplan Kostnader Ekstern bistand Eget arbeid Div kostnader kr ,- kr ,- kr ,- Side 4 av 9

5 Sak 1/14 Sum kr ,- Inntekter Bruk av egne ressurser kr ,- Disposisjonsfond kr ,- Tilbakeholdte skjønnsmidler kr ,- Sum kr ,- Side 5 av 9

6 Saknr: 2/14 Sakstittel: RESERVASJONSRETT LEGER Saksbehandler: Bård Martinsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Pleie og omsorg/helse og sosial /14 Vardø Bystyret POHS FORSLAG TIL VEDTAK Vardø kommune er klar på at leger ikke skal kunne reservere seg mot kvinners grunnleggende rett til å bestemme over sin egen kropp. Det kan ikke være slik at legers moralske overbevisning skal gå foran kvinners eller for den del pasientens rettigheter i vår kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Regjeringen har kommet med et lovforslag som medfører at fastleger skal ha mulighet til å reservere seg mot aborthenvisning. Vardø kommune ønsker å ta ett standpunkt i denne sammenheng. Side 6 av 9

7 Saknr: 3/14 Sakstittel: UTTALELSER KERAK KVOTA Saksbehandler: Hallgeir Sørnes Arkiv: 080 &13 Arkivsaksnr.: 10/502 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Vardø Formannskap /14 Vardø Bystyret FORMANNSKAPETS FORSLAG TIL VEDTAK Det er tverr politisk enighet om at Vardø kommune vil arbeide for at Kerak trålerkvote blir tilbakeført til Vardø kommune. Når Norway Seafood ikke har noen produksjon i Vardø, som skulle tilsi at de kan disponere den 1/3, som de har i kvota, så er det ikke lenger noen grunn for at de skal fiske hele kvota som blir levert til andre steder. Kvota fiskes i sin helhet av Røkke sine trålere. Ved at 2/3 av kvota tilhører 2 andre fiskeindustribedrifter i kommunen, er det nå grunnlag for å kreve hele kvota tilført kommunen. Vi vil derfor foreslå at Vardø kommune fremmer dette krav overfor fiskeriministeren snarest. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet tok til behandling i møtet en sak angående: Krav om tilbakeføring av "Kerak" kvota: Det er tverrpolitisk enighet i Vardø Kerak trålerkvote blir tilbakeført til Vardø kommune. Når Norway seafood ikke har noen produksjon i Vardø, som skulle si at de kan disponere den 1/3, som de har i kvota, så er det ikke lenger noen grunn for at de skal fiske hele kvota som blir levert til andre steder. Kvota fiskes i sin helhet av Røkke sine trålere. Ved at 2/3 ac kvota tilhører 2 andre fiskeindustribedrifter i kommunen, er det nå grunnlag for å kreve hele kvota tilført kommunen. Vi vil derforfor foreslå at Vardø kommune fremmer dette krav overfor fiskeriministeren snarest. Side 7 av 9

8 Saknr: 4/14 Sakstittel: KYSTAKSJONEN Saksbehandler: Hallgeir Sørnes Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/38 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Vardø Formannskap /14 Vardø Bystyret FORMANNSKAPETS FORSLAG TIL VEDTAK Vardø kommune støtter fult opp de aksjoner og kommuner, som nå kjemper for at Finnmark skal beholde sine rettmessige trålkvoter, som i sin tid ble gitt kommunene og fiskeriindustrianleggene for at bearbeiding, verdiskapning og bosetning skulle sikres. Det er uakseptabelt at fiskeindustriarbeidsplasser i fiskeriavhengige kommuner blir nedlagt og flyttet om bord i Røkke sine frysetrålere, hvor all fisken leveres frossen til frysehotell, samtidig som fiskeindustriarbeidere går permitterte mens kvotene er rekordhøye. Tidligere regjeringer og dessverre fiskeriministere fra vår landsdel må bære mye av skylden for at dette kunne skje, selv om Røkke heller ikke har hverken overholdt sine leveringsforpliktelser eller sitt samfunnsansvar han sa han skulle ta når han overtok trålkonsesjonene. Med sine lobbyister og egen påvirkning har Røkke overfor sentrale politiske myndigheter i en årrekke klart å få gjennomført sine strategier og planer, samtidig som våre stortingsrepresentanter fra Finnmark har sviktet. Ved å avise aktivitetsplikt for Mehamn og godta større regioner som vår nye fiskeriminister går inn for videreføres en politikk som ikke er i Finnmark sine interesser og som gir Røkke så mye makt at han egentlig bestemmer bosetningsmønsteret på kysten av Finnmark. Fisk er like viktig som matvarer og rammevilkårene burde også være like i prinsippet. Det staten støtter til landbruket gjør at vi har et distriktslandbruk med verdiskapning. For fiskerinæringen skal kapital og marked bestemme dette. Dersom fiskeindustrianlegg nedlegges eller gjøres om til mottaksstasjoner skal trålkvotene som har vært knyttet til anlegget gis kommunen og dispensasjon for å drive disse trålerne trekkes tilbake. Vardø kommune vil i likhet med de andre kommuner kjempe for at fiskeindustrien beholder de samfunnskvoter som i årtier har skapt grunnlaget for bosetninga på kysten og som skal sikre grunnlaget for fremtidige generasjoner. Side 8 av 9

9 Sak 4/14 SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet vedtok følgende uttalelse i forbindelse med Kystaksjonen: Vardø kommune støtter fult opp de aksjoner og kommuner, som nå kjemper for at Finnmark skal beholde sine rettmessige trålkvoter, som i sin tid ble gitt kommunene og fiskeriindustrianleggene for at bearbeiding, verdiskapning og bosetning skulle sikres. Det er uakseptabelt at fiskeindustriarbeidsplasser i fiskeriavhengige kommuner blir nedlagt og flyttet om bord i Røkke sine frysetrålere, hvor all fisken leveres frossen til frysehotell, samtidig som fiskeindustriarbeidere går permitterte mens kvotene er rekordhøye. Tidligere regjeringer og dessverre fiskeriministere fra vår landsdel må bære mye av skylden for at dette kunne skje, selv om Røkke heller ikke har hverken overholdt sine leveringsforpliktelser eller sitt samfunnsansvar han sa han skulle ta når han overtok trålkonsesjonene. Med sine lobbyister og egen påvirkning har Røkke overfor sentrale politiske myndigheter i en årrekke klart å få gjennomført sine strategier og planer, samtidig som våre stortingsrepresentanter fra Finnmark har sviktet. Ved å avise aktivitetsplikt for Mehamn og godta større regioner som vår nye fiskeriminister går inn for videreføres en politikk som ikke er i Finnmark sine interesser og som gir Røkke så mye makt at han egentlig bestemmer bosetningsmønsteret på kysten av Finnmark. Fisk er like viktig som matvarer og rammevilkårene burde også være like i prinsippet. Det staten støtter til landbruket gjør at vi har et distriktslandbruk med verdiskapning. For fiskerinæringen skal kapital og marked bestemme dette. Dersom fiskeindustrianlegg nedlegges eller gjøres om til mottaksstasjoner skal trålkvotene som har vært knyttet til anlegget gis kommunen og dispensasjon for å drive disse trålerne trekkes tilbake. Vardø kommune vil i likhet med de andre kommuner kjempe for at fiskeindustrien beholder de samfunnskvoter som i årtier har skapt grunnlaget for bosetninga på kysten og som skal sikre grunnlaget for fremtidige generasjoner. Side 9 av 9