Matematikk for lærere 1

Transkript

1 Matematikk for lærere 1 Henvisninger og ressurser Forord Retningslinjer for lærerutdanningen finner du her: erutdanningen_1_7_trinn.pdf Forskrifter for ny lærerutdanning se her: F Forskrifter- om- ny- grunnskolelarerutdanning.html?id= Kapittel 1 Matematikk som skolefag Opplæringsloven er det juridiske grunnlaget for skolens virksomhet. Du finner den her: html

2 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 er samfunnets viktigste styringsdokument for skolens virksomhet. Se her: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har utdypet temaet elevers kompetanser i matematikk. Se her: Utdanningsdirektoratet har satt opp kompetansemål for matematikk for ulike alderstrinn. Kapittel 2 Læring og undervisning Informasjon om diagnostisk undervisning og om KIM- prosjektet, se: Heftet «Introduksjon til diagnostisk undervisning» er lagt ut her: AT_007_innmat.pdf Planen er at de ulike heftene i KIM- prosjektet skal digitaliseres og gjøres tilgjengelig som ressurser for bruk i skolens matematikkundervisning. Se informasjoner fra NSMO: Eksempel 2.7 er hentet fra Ole Einar Torkildsens oppgavespalte, Tangenten 2, 1990 side 31. Se også: Torkildsen, O.E. (1993). Ei eske med ti lekeklosser. Tangenten 3/4 side Artikkelen er omtalt på: Eksempel 2.8 er hentet fra School Science and Mathematics, 93(6), s. 338, Problem Om nasjonale prøver, se: prover/ The Jean Piaget Society ble etablert i 1970 for å arbeide videre med naturen til og utviklingen av menneskets kunnskaper. Se: Kapittel 3 Naturlige tall og regning Kapittel 3.4 Om boka Brown (1981): Dette er en del av en større undersøkelse, i prosjektet Concepts in Secondary Mathematics and Science, CSMS. Resultatene er samlet i Hart (1981). Oppgave 3.18 For mer om Kaprekar og Kaprekars oppdagelse, se for eksempel:

3 Kapittel 3.6 Merknad til oppgave 3.38: Les for eksempel om gelosiamultiplikasjon på: ee/1975-numeracy%20multiplication%20makes%20sense.pdf Se også Holme (2001), s. 139 og følgende sider. Kapittel 4 Tallteori Kapittel 4.1 Bell, A., Wigley, A. & Rooke, D. (1978) Journey into Maths. Teacher s Guide 1. Glasgow: Blackie. Se side 28. Kapittel 4.2 Om primtall: Et søk på internett på "prime numbers" eller "primtall" gir tilgang til en mengde informasjoner om primtall. Historisk: Vil vi finne ut mer om historien til et matematisk emne eller biografisk om matematikere, er følgende nettsted godt og anerkjent, innholdsrikt og oversiktlig: history.mcs.st- and.ac.uk/ For eksempel om Euklid, se: history.mcs.st- and.ac.uk/biographies/euclid.html Oppgave 4.8: Se animasjon her: Oppgave 4.13: Det er inntil 2009 funnet 47 mersenneprimtall. Dette er omtalt på: Oppgave 4.18: Denne oppgaven innebærer å se på en formel som gir ut mange primtall. Ingen slik formel kan imidlertid gi ut bare primtall. Se mer på nettstedet: Oppgave 4.27: Kilde: Første Mosebok 32,14: NO/Hovedmeny/Nettbibelen/Bibeltekstene.aspx?book=GEN&chapter=32 Kapittel 4.3 Tallstaver representerer tall, og lengden av staven representerer størrelsen av tallet. Flere pedagoger har utviklet denne ressursen. Se omtale av Cuisinaire- stavene:

4 Kapittel 4.4 Trekanttall: Se for eksempel: eller: Kapittel 4.5 Sudoku: For litt bakgrunn for dette puslespillet, se for eksempel På internett fins masse oppgaver, også interaktive, for eksempel her: Kapittel 5 Utvidelser av tallområdet Kapittel 5.2 Ordet brøk kommer av bryte. På engelsk kalles en brøk fraction, av det latinske frangere, som betyr bryte. Det samme prosess- objekt- dilemmaet møter elevene for øvrig andre steder i matematikken, som i algebra ved variable, ved uttrykk eller likninger. Se mer om dette i Grevholm (2003), side 355. Kapittel 5.4 Se kapittel 2.4 om diagnostiske oppgaver som kan avdekke elevers oppfatning av desimaltall. Kapittel 5.8 Se ellers for eksempel boka Robinson, A. (2008). Målingens historie. Orion forlag. Kapittel 6 Algebra Kapittel 6.1 En innføring i algebraens historie er gitt av Elna Svege og Steinar Thorvaldsen: afl.arkivert.uit.no/mahist/algebra/

5 Kapittel 6.2 Om eksemplet fra en klasse: Elevenes problem er at N 1 her er et regnestykke, og samtidig brukes det som et tall. Se Grevholm (2003), kapittel 12. Kapittel 7 Funksjoner Kapittel 7.1 Vi bør ha tilgang til et godt graftegneprogram når vi arbeider med funksjoner. Et regneark som Excel kan brukes. Det kan også det allsidige geometriprogrammet Geogebra. Prøv gjerne også å laste ned Geogebra og et annet program fra internett. Winplot er et slikt program. En god side over ressurser til matematikkundervisningen vil ha noen aktuelle adresser. Se for eksempel Kapittel 7.2 Se KIM- heftet Gjone, G. (1997). Rettleiing til funksjonar. Kartlegging av matematikkforståing. Nasjonalt læremiddelsenter. Shell Centre for Mathematical Education (1985). The Language of Functions and Graphs. Manchester: Richard Bates Ltd.