FAGUTREDNING, REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 2017 KONGSBERG KOMMUNE FAGUTREDNING, REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE UTREDNING NATURMANGFOLD

2

3 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no 2017 KONGSBERG KOMMUNE FAGUTREDNING, REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE FAGTEMA: NATURMANGFOLD OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT juni 2017 KU-naturmangfold Beate Aase Heidenreich Kristin Moldestad Kenneth De Gala

4

5 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 5 INNHOLD 1 Sammendrag 6 2 Innledning 7 3 Metode Innsamling og vurdering av data Verdisetting 10 4 Tiltaket 13 5 Dagens situasjon for naturmangfold Områdebeskrivelse Naturtyper Andre store trær Arter Vannmiljø 22 6 Planens virkning 23 7 Forslag til avbøtende tiltak 26 8 Supplerende undersøkelser 27 9 Naturmangfoldloven Kilder Vedlegg I Vedlegg II 34

6 6 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 1 Sammendrag COWI AS har utredet naturmangfold i forbindelse med reguleringsplan 487R Vestsiden ungdomsskole, Kongsberg kommune, Buskerud. Arbeidet er en del av konsekvensutredningen og i planprogrammet er det krav om kartlegging av store trær. Området ble undersøkt for verdifullt naturmangfold etter DNhåndbok 13, åpne databaser er brukt og området ble befart Store deler av karplantefloraen var på befaringstidspunktet dekket av snø og is. Området har 67 større trær som, bjørk, ask, alm, furu, lerk, osp, spisslønn og sitkagran. Verdifullt naturmangfold i planområdet er 14 trær av ask, alm, en osp og flere spisslønner. Ask og alm står truet på norsk rødliste (VU). Lerk og sitkagran er fremmede arter. De 14 trærne er naturtyper etter DN-håndbok 13 og ble verdivurdert etter veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann (Miljødirektoratet 2015). Almetreet og alle asketrærne vurderes som svært viktige verdi A. 3 spisslønner settes til verdi viktig B, de øvrige 4 spisslønnene vurderes som lokalt viktige C. En osp har verdi viktig B. Tiltaket berører 25 trær, hvor 5 av dem er naturtyper. Et naturtypetre, en alm må felles. 4 trær som er naturtyper bør bevares, ytterligere 2 spisslønner anbefales bevart. Totalt felles 9 trær: 4 lerk, 5 furuer og en alm. Kunnskapen om naturmangfold i utredningsområdet vurderes som godt nok. Områdets verdier og virkningen tiltaket har på naturmangfoldet er utredet. Viktige naturtyper som store trær er tatt hensyn til ved at de fleste verdifulle trærne bevares. Tiltaket er vurdert til ikke å true forvaltningsmålet for arter, økosystemer eller naturtyper. Tiltaket anbefales gjennomført med foreslåtte avbøtende tiltak.

7 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 7 2 Innledning COWI AS har fått i oppdrag av Kongsberg kommune å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning i forbindelse med en ny Vestsiden ungdomsskole. Området ligger på Korpmoen, på vestsiden og tett inntil Numedalslågen, i Buskerud fylke. Planområdet er vist i figur 2-2. Denne rapporten vurderer tiltakets påvirkning på verdifull natur etter naturmangfoldlovens bestemmelser i kapitel II ( 8-12) og krav gitt i planprogrammet. Kontaktperson i Kongsberg kommune har vært Harald Sæves Johansen, Rambøll. Vår kontaktperson har vært Kenneth De Gala. Alle foto er tatt av COWI AS. Figur 2-1 Kartutsnittet viser Kongsberg merket med blå sirkel.

8 8 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Figur 2-2. Kartutsnittet viser planområdet avgrenset med blå strek.

9 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 9 3 Metode Denne fagrapporten omhandler verdifullt naturmangfold i eller i nær tilknytning til planområdet. Med begrepet verdifullt naturmangfold menes i denne sammenhengen først og fremst sjeldne (rødlistede) naturtyper eller arter, arter eller naturtyper som Norge har et særlig ansvar for og viktige naturtypelokaliteter eller arter som det er knyttet internasjonale forpliktelser til. Andre eksempler på verdifullt naturmangfold kan være biologisk mangfold knyttet til særegne landskap, vannforekomster eller geologiske forekomster. Noen arter representerer en økologisk risiko. Disse artene er risikovurdert og satt i ulike risikoklasser. Arter som representerer høy og svært høy risiko er relevante i denne sammenhengen, dette gjelder særlig karplanter. Leveområder for lokalt vanlige planter, dyr og andre organismer er omtalt overordnet og vil i denne sammenhengen ikke vurderes som verdifullt. Det lokale naturmangfoldet langs traseen vil bli sterkt påvirket eller få andre livsvilkår som følge av planlagt vegutbygging. Slike endringer vurderes ikke å påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jf. naturmangfoldlovens 4-5 og ansees i naturmangfoldsammenheng ikke som vesentlige. Det er viktig å være klar over at artsforekomster, naturområder og landskapsformer kan vurderes annerledes innenfor andre utredningstema som for eksempel naturressurser, friluftsliv eller landskapsbilde. 3.1 Innsamling og vurdering av data Informasjon om naturmangfold i utredningsområdet er basert på kunnskap hentet fra kommunen, nasjonale baser som blant annet naturbase.no, artskart.no, vann-nett.no, NGU berggrunns- og løsmassekart. Informasjon fra vann-nett og artsdatabanken er hentet ut 15. og Fylkeskommunen og Fylkesmannen er kontaktet vedrørende sensitiv miljøinformasjon unntatt offentligheten. Området ble befart til fots av naturforvalter, Beate Aase Heidenreich. Under befaringen var området delvis dekket av snø og is. Trær over ca 30 cm diameter 130 cm over bakken ble målt med målebånd. Arealene mellom husene til eiendommen Boecksgate 5 (g.nr,br.nr 7641/1) er ikke befart og trær er ikke registrert her. Trær i planområdet som skal tas vare på ble innmålt av Kongsberg entreprenør AS.

10 10 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Artsbestemmelser av karplanter er blitt utført i tråd med Lid & Lid, 7. utgave Arter på norsk rødliste (2015) er gjengitt med rødlistekategori, se tabell 3-1. Artsdatabanken med gjeldene liste over fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012) er benyttet. Fremmede arter med høy risiko for spredning er registrert, se tabell 3-1 om risikokategorier. Naturtyper med utforming og verdisetting er beskrevet etter DN-håndbok 13 og veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann (Miljødirektoratet 2015). Influensområdet er i denne sammenheng området som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket og inkluderer Numedalslågen. Tabell 3-1. Artene på den norske rødlisten er gruppert og rangert i ulike kategorier. Hver kategori sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer. På norsk svarteliste er de to høyeste risikokategoriene i vurderingen av fremmede arters invasjonspotensiale og økologisk effekt. Kategorier for arter på norsk rødliste Risikokategorier i norsk svarteliste for arter RE Regionalt utryddet SE Svært høy risiko for sterk negativ effekt på norsk CR Kritisk truet natur EN Sterkt truet HI Høy risiko for stor VU Sårbar spredning med en viss økologiske effekt, eller NT Nær truet stor økologisk effekt med en begrenset spredning DD Datamangel 3.2 Verdisetting Registering og verdivurdering av trær bygger på metodikken beskrevet i DNhåndbok 13. Store trær er kategorisert som en egen naturtype. "Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann" gir detaljert beskrivelse av hvordan blant annet store trær skal kategoriseres og verdivurders (Miljødirektoratet 2015). Metoden bygger på en inngangsverdi for ulike treslag basert på størrelse med eller uten påviste rødlistearter se tabell 3-2. Verdiskalaen vises i tabell 3-3. Trærne vektes fra lav til høy vekt og verdiskalaen går fra svært viktig A til lokalt viktig:

11 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 11 Svært viktig A: Høy vekt oppnådd på størrelse Viktig - B: Middels vekt oppnådd på størrelse og minst én annen treegenskap, eller på størrelse og landskapsøkologi, eller på rødlistearter Lokalt viktig C: Inngangsverdi oppnådd på trestørrelse eller på rødlistearter. Tabell 3-2 Inngangsverdier for ulike treslag basert på størrelse med eller uten påviste rødlistearter 1. Størrelse målt 130 cm over bakken, hvis helling: gjennomsnitt av øverst og nederst (Kilde: Miljødirektoratet 2015). Treslag Eik (vintereik, sommereik) Inngangsverdier UTEN rødlistearter O>200 cm (D>63 cm), eller hvis innhul O>95 cm (D>30 cm) 2 Inngangsverdier MED minst én rødlisteart ingen spesifikke krav (samme inngangsverdi som uten rødlistearter) Andre edellauvtrær (alm, ask, lind, spisslønn, svartor, bøk i områder der denne er hjemlig). Barlind O>200 cm (D>63 cm), eller hvis innhul O>125 cm (D>40 cm) eller O>125 cm (D>40 cm) Boreale lauvtrær (bjørk, hengebjørk, rogn, selje, osp, gråor, hegg) O>250 cm (D>80 cm), eller hvis innhul O>125 cm (D>40 cm) eller minst én rødlisteart og O>125 cm (D>40 cm) Furu O>300 cm (D>95 cm), eller hvis innhul O>125 cm (D>40 cm) eller minst én rødlisteart og O>125 cm (D>40 cm) Andre (einer, hagtornarter, asalarter, kristtorn) minst én rødlisteart og O>30 cm (D>10 cm) 1 rødlistearter; her medregnes kun arter knyttet til bark, hulrom eller død ved 2 forskrift om utvalgte naturtyper av

12 12 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Tabell 3-3 Verdisettingstabell for trær (Kilde: Miljødirektoratet 2015). Parameter Lav vekt Middels vekt Høy vekt Treegenskap: Størrelse = omkrets 1,3 m over bakken Treegenskap: sprekkebark Treegenskap: vedmold Rødlistearter Landskapsøkologi: Avstand til nabolokaliteter med samme treslag >inngangsverdi på størrelse uten rødlistearter 1 NT/DD-art, kombinert med størrelseskrav i slike tilfeller (se teknisk definisjon) >inngangsverdi på størrelse uten rødlistearter x 1,2 >inngangsverdi på størrelse uten rødlistearter x 1,5 tydelig sprekkebark grov sprekkebark (antydningsvis >20 mm, (antydningsvis >40 mm, varierer med treslag) varierer med treslag) noe vedmold (1-10 dm3) større forekomst av tørr vedmold (>10 dm3) 2 eller flere NT/DD-arter, forekomst av minst 1 EN eller eller forekomst av minst 1 CR-art, eller minst fire VU-art, kombinert med rødlistearter av lavere størrelseskrav i slike kategori, kombinert med tilfeller (se teknisk størrelseskrav i slike tilfeller definisjon) (se teknisk definisjon) 0,5-1 km <0,5

13 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 13 4 Tiltaket Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av nytt skolebygg, flerbrukshall med tilhørende uteområder, adkomstveier og parkering. Kongsberg vandrerhjem skal forbli på stedet og får ny adkomst. Planprogram viser til bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel 1.14 og 1.15: for å hindre hogst av vegetasjon som det kan være ønskelig å ta vare på, setter kommuneplanen forbud mot å fjerne vegetasjon på ubebygd eiendom som er avsatt til utbyggingsformål før det foreligger tillatelse til tiltak. Samtlige store trær innenfor planområdet er registrert i denne sammenhengen. Tiltaket vises i figur 4-1. Figur 4-1 Tiltaket vises med områdets utomhusplan. Kilde: COWI AS.

14 14 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 5 Dagens situasjon for naturmangfold 5.1 Områdebeskrivelse Planområdet Korpmoen og Hasbergdalen ligger mellom 170 og 158 meter over havet, ca 50 meter på vestsiden av Numedalslågen som renner gjennom kommunen. Varslingsområdet er på m² og har en avlang utforming. Vestsiden ungdomsskole ligger i nord på områdets høyeste punkt, se figur 2-2. Laveste delen er område med idrettsbane og E134. Området består av forstyrret mark som; skole, veier, boliger, idrettsbane, parkeringsareal, hager og kantsoner mellom disse. Planområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone, hvor det finnes edelløvskog i sørvendte lier, ellers dominerer barskogen Kvartærgeologi Løsmasser preger planområdet. Kart fra Norges geologiske undersøkelser viser tykt morenedekke med breelvavsetning, figur 5-1. Figur 5-1. Kartutsnittet viser løsmasser i form av breelvavsetninger i planområdet. Kilde: NGU løsmassekart.

15 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Naturtyper Verdifullt naturmangfold i planområdet er 14 store trær av ask Fraxinus excelsior, alm Ulmus glabra, osp Populus tremula og spisslønn Acer platanoides. Alle trærne har utformingen: gammelt tre. Trærne er ikke undersøkt for rødlistede arter av sopp og lav. 4 av trærne er store asker, hvorav den største bærer et skilt om at treet ble fredet av Kongsberg kommune , se figur 5-2. Treet er ikke registrert i naturbase. Asketrærne vurderes som svært viktige på grunn av sin rødlistestatus, i tillegg har flere av trærne både hulrom, vedmold og sprekkebark. Mindre trær av ask finnes i skråning bak Vandrerhjemmet. Disse små trærne er ikke naturtyper. Planområdet har 8 spisslønner, hvorav 5 har delte stammer. Spisslønnen med omkrets på 206 cm og treet med 4 stammer settes til verdi viktig B på grunn av sine størrelser. De øvrige 4 spisslønnene vurderes som lokalt viktige C. Ospa som står blant spisslønnene har stor dimensjon, hulrom og vedmold se figur 5-4. Ospa settes til verdi viktig B. En alm med omkrets på 262 cm står i skolegården, se figur 5-7. Trærne beskrives samlet i tabell 5-1 og vises i figur 5-3. Figur 5-2. Venstre: Stort asketre, omkrets 475 cm, skiltet fredet av Kongsberg kommune. Høyre: Ask, omkrets 209 cm ved Krutthusmoen mellom Numedalsveien og elvebredden.

16 16 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Tabell 5-1 Trær i planområdet som er av naturtypen: Store gamle trær D12. Nummeret viser til plasseringen i figur 5-3. Nr Art Omkrets Verdi Merknad 10 Ask 210 Svært viktig A Rødlistet VU 12 Ask 475 Svært viktig A Rødlistet VU. Infoplakat om at treet ble fredet av Kongsberg kommune Alm 262 Svært viktig A Rødlistet VU. Treet står i skolegården. 22 Ask 122 Svært viktig A Rødlistet VU hulrom, død ved 24 Spisslønn 180 Viktig B flerstammet 25 Spisslønn 206 Viktig B hulrom, død ved 26 Spisslønn 102, 112, 59, 92 Viktig B 4 delt stamme 27 Spisslønn 199 Lokalt viktig C 28 Osp 145 Viktig B hulrom 29 Spisslønn 49, 65 Lokalt viktig C To stammer 30 Spisslønn 131, 150 Lokalt viktig C To stammer 32 Spisslønn 195 Lokalt viktig C 39 Ask 209 Svært viktig A Rødlistet VU, grov sprekkebark, død ved, hulrom, vedmold 67 Spisslønn 155, 180 Lokalt viktig C To stammer

17 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 17 Figur 5-3. Illustrasjonen viser registrerte trær, naturtyper er merket med grønn ring.

18 18 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Figur 5-4. Osp med hulrom i skråning mellom E134 og kirken. 5.3 Andre store trær Området har totalt 67 store trær, inkludert naturtypene. Trærne er i hovedsak bjørk, ask, spisslønn, lerk og furu. I skolegården står flere store lerketrær og furuer, se figur 5-5. En rekke med 9 bjørker og en lerk står langs Vinjesgate, se figur 5-6. Trærne er fremstilt samlet i vedlegg I og plasseringen vises i figur 5-3 med unntak av tre nr 39 som står nord for planområdet og utenfor illustrasjonen.

19 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 19 Figur 5-5. I skolegården står flere store lerketrær og furuer. Figur 5-6. Trær som lerk og bjørk langs Vinjesgate, Kongsberg vandrerhjem ses bak.

20 20 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 5.4 Arter Under befaring og ved søk i databaser er det registrert arter av nasjonal forvaltningsinteresse, disse er samlet i tabell 5-2. Fylkesmannen er forespurt og det foreligger ingen miljøregisteringer unntatt offentligheten (pers med.) Numedalslågen er et nasjonalt laksevassdrag. Lakseførende strekning går til Hvittingfoss, nedstrøms Kongsberg. I utredningsarbeidet er det fokusert på arter på norsk rødliste, naturtyper og fremmede arter. Karplantefloraen lot seg ikke identifisere da store deler av området var dekket av snø og is Norsk rødliste Ask Fraxinus excelsior, alm Ulmus glabra og elvemusling Margaritifera margaritfera står på norsk rødliste som sårbare (VU). Ask finnes som trær og unge planter. Store trær er omtalt under naturtyper. Yngre asker finnes i skråningen vest for skolen og som strekker seg sydover ned til E134. Et almetre står i skolegården, se figur 5-7. En ask er registrert i naturbase med id: Observations/NBF/SO₂-vascul/ Treet er markert i Vinjesgate på hjørnet ved vandrerhjemmet. Treet er hugget og kun stubben er synlig, se nærmere utredning i vedlegg II. Elvemusling VU finnes i Numedalslågen oppstrøms og nedstrøms planområdet. Fra elvemuslingsdatabasen beskrives to bestander av musling i Numedalslågen. En bestand ovenfor anadrom strekning og en bestand nedenfor. Vandringshinderet for anadromfisk er ved Hvittingfoss. Det er en betydelig bestand nedstrøms Hvittingfoss, til Larvik (fra elvemuslingsdatabasen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, april 2017). Figur 5-7. Almetreet i skolegården har en omkrets på 262 cm og har grov sprekkebark.

21 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Fremmede arter Fremmed arter ble registrert under befaring, arter på norsk svarteliste vises i tabell 5-2. Listen er ikke uttømmende da det ikke var vekstsesong under befaringen. Tabell 5-2. Arter av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet og influensområdet med status i norsk rødliste og norsk svarteliste for arter. Art norsk navn Viten- Status Kilde Merknad skapelig rødliste navn / svarteliste Elvemusling Margaritifera VU Elvemuslings- I Numedalslågen. To margaritifera databasen bestander Ask Fraxinus excelsior VU Befaring Enkelttrær og yngre individ. Alm Ulmus glabra VU Befaring Et tre i skolegården Sibirkornell Swida alba HI Befaring På norsk svarteliste Platanlønn Acer pseudoplata nus SE Befaring På norsk svarteliste Europalerk Larix decidua SE Befaring På norsk svarteliste Sitka gran Picea sitchensis SE Befaring På norsk svarteliste Alpefuru Pinus mugo SE Befaring På norsk svarteliste Rynkerose Rosa rugosa SE Befaring På norsk svarteliste Poppel -ikke artsbestemt Populus SE Befaring På norsk svarteliste berliner-poppel og balsam-poppel

22 22 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 5.5 Vannmiljø Det er ingen registrerte vannforekomster i planområdet (vann-nett, februar 2017). Vannforekomsten Numedalslågen fra Pikerfoss til Skollenborg, id R er innen influensområdet. Vanntypen er beskrevet som stor, kalkfattig og klar. Numedalslågen er definert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Viktigste tiltak er krav om rensing av private avløp i Kongsberg, stabil minstevannføring, sanering av eldre avløpsnett i Kongsberg sentrum og gjødselplanlegging. Dagens økologiske tilstand er moderat. Fremmede arter i vassdraget er gjedde og ørekyte. Det er utslipp fra renseanlegg som gir forurensing til vassdraget. Område hadde tidligere enn vannforekomst som kommer frem av kart fra 1901, se figur 5-8. Figur 5-8. Kart over planområdet fra 1901 viser et vannspeil i planområdet. Kilde: finn.no/kart.

23 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 23 6 Planens virkning Tiltaket påvirker verdifullt naturmangfold som naturtyper og andre trær. Tabell 6-1 viser vurdering av omfang, konsekvens og avbøtende tiltak for naturtypene. De beskrevne virkningene kan motvirkes og/eller dempes gjennom avbøtende tiltak, se kapitel 7. Figur 6-1 viser planens virkning med tiltak, verdifullt naturmangfold og andre trær i planområdet. Planens virkning: I planområdet kan 25 trær bli påvirket av tiltaket. 5 av trærne i planområdet er naturtyper 1 av naturtypene, en alm nr 20 felles Naturtyper som kan bli berørt om som bør bevares er ask nr 22, ask 10 og ask 12 og spisslønn 67 Spisslønnene 21 og 11 anbefales bevart En rekke med 8 bjørker og en lerk i Vinjesgate kan hensyntas og bevares, se figur 5-6 Totalt felles 9 trær: 4 lerk, 5 furu og en alm Flere små asker i skråning (nr 50) går ut som en følge av arealbeslag Felling av trær i hekkesesongen kan føre til ødeleggelse av reir Arealbeslag og graving vil medføre at dagens vegetasjonsdekke blir fjernet. Vegetasjonsdekket vil reetableres men artssammensetningen vil avvike fra den vegetasjonen som ble fjernet. Det er fare for at fremmede arter sprer seg og etablere seg i anleggsområdet. Mange svartelistede karplanter etablerer seg svært lett på bar, lyseksponert jord. Dette kan føre til at suksesjonen i reetablert vegetasjonsdekke ikke nødvendigvis utvikler seg i retning av den opprinnelige vegetasjonen. Fisk og andre ferskvannsorganismer kan bli berørt av forurenset anleggsvann og anleggsvann med høyt partikkelinnhold, dersom vann fra anleggsområdet dreneres urenset til elva. Trærne som skal bevares må sikres i anleggsfasen.

24 24 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Kunnskap om naturmangfold i utredningsområdet vurderes som godt nok, dog må området undersøkes for fremmede arter hvor arter på norsk svartliste må tas hensyn til i anleggsfase. Områdets verdier og påvirkningen på dem er utredet. Viktige naturtyper som store trær er tatt hensyn til ved at de fleste verdifulle trær bevares. Den negative konsekvensen av tiltaket er vurderes til å være ubetydelig for naturmangfoldet. Tiltaket er vurdert til ikke å true forvaltningsmålet for arter, økosystemer eller naturtyper dersom det gjennomføres med anbefalinger gitt i kapittel 8 og 9. Tabell 6-1. Planens virkning på verdifulle naturtyper i planområdet. Tre Naturtype/Art Verd Omfang Konsekvens nr i 10, Store gamle trær A Trærne er planlagt Det er risiko for at trærne 12, Ask bevart, men det er risiko blir negativt påvirket i 22 for negativt omfang i anleggsperioden. Dette anleggsperioden kan føre til svekket tilstand. 20 Store gamle trær A Felles som følge av Fjernes Alm arealbeslag 24, 25, 26 Store gamle trær Spisslønn B Intet Ingen konsekvens 27, 29, 30, 32 Store gamle trær Spisslønn C Intet Ingen konsekvens 28 Store gamle trær Osp B Intet Ingen konsekvens 39 Store gamle trær Ask A Intet Dersom anleggstrafikk fører til endret bruken av veien kan det påvirke treet. Treet bør tas hensyn til i anleggsfase. 67 Store gamle trær C Kommer i konflikt med Treet fjernes Spisslønn hybelbygg og må felles

25 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 25 Figur 6-1. Illustrasjonen viser tiltaket og verdifullt naturmangfold som blir påvirket.

26 26 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 7 Forslag til avbøtende tiltak Følgende trær innenfor anleggsområdet skal bevares: nummer 1-12, 21 og 67. Forslag til avbøtende tiltak foreslås lagt inn i reguleringsplanens bestemmelsene: Anleggsperiode Trær som skal bevares må sikres i en sone som er 2-3 ganger kroneradien. Sikkerhetssone med nødvendig gjerde monteres i god tid før anleggsarbeidene påbegynner. Sikkerhetssone og oppsett av gjerde vurderes og gjøres i samarbeid med arborist. Det bør utarbeides en marksikringsplan for å ivareta verdifulle trær i anleggsperioden. Lagring av masser i anleggsperioden må gjøres på en måte som hindrer avrenning til vassdraget. Overskuddsmasser med muligheter for frø og planter fra arter på norsk svarteliste må ikke spres til nye områder. Av hensyn til hekkende fugl bør trær som skal fjernes felles utenom hekkesesongen. Fremmede arter må ikke spres jamfør forskrift om fremmede organismer 24. Tiltak må iverksettes for å hindre spredning. Det anbefales at det vurderes å bekjempe fremmede arter før anleggsstart. Flytting av masser må følge krav i forskrift. Adkomstveier i forbindelse med anleggsvirksomhet bør anlegges så avrenning ikke går urenset til Numedalslågen. Tiltak for å hindre avrenning av ufiltrert anleggsvann med høyt partikkeltall til Numedalslågen Overvann bør lagres og renses lokalt før det slippes ut. Varig anlegg Overvann må ikke gå urenset til Numedalslågen Det anbefales å plante inn naturlige trær for området ved opparbeidelse av nye utomhusplan

27 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 27 8 Supplerende undersøkelser Området ble befart utenom vekstsesong. Det anbefales ytterligere undersøkelser for å kartlegge artsmangfoldet av karplanter. Følgende supplerende undersøkelser anbefales: Området må undersøkes for fremmede arter før anleggsstart. Det kan gjøres nærmere undersøkelser for å se etter forekomst av rødlistearter på trærne.

28 28 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 9 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 stiller krav om at offentlig beslutning skal bygge på prinsipper i lovens I dette kapittelet gjøres en vurdering av forslaget i henhold til naturmangfoldlovens kap II. Kunnskap om naturmangfold i utredningsområdet vurderes som godt, men det mangler informasjon om fremmede karplanter. Områdets verdier og påvirkningen på dem er utredet. Den negative konsekvensen av tiltaket er vurdert til å være ubetydelig for naturmangfoldet. Tiltaket vil ikke true forvaltningsmålet for arter, økosystemer eller naturtyper i lov om naturmangfold ( 4, 5 og 23) dersom tiltaket gjennomføres med anbefalinger gitt om avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser. Følgende vurderinger er gjort etter lovens 8-12: Kunnskapsgrunnlaget ( 8): Det er innhentet informasjon fra offentlige databaser, supplert med befaring i felt. Ny ungdomsskole med nye uteareal vil føre til at flere større trær må felles, inkludert en rødlistet alm som er naturtype verdi A og noen mindre asketrær. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig for å kunne beskrive og belyse virkningene tiltaket vil ha på naturmangfoldet. Føre-var prinsippet ( 9): Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok til å kunne vurdere konsekvensene tiltaket har på naturmangfoldet. Det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Føre- var prinsippet kommer til anvendelse i forbindelse med bekjempelse av invasive svartelistede karplanter. En kartlegging av svartlistede arter med oppfølging for å hindre spredning i anleggsperioden er nødvendig. Med beskrevne løsninger anses tiltaket ikke å påvirke naturmiljø. Samlet belastning på naturmangfoldet ( 10): Vannforekomsten vil i fremtiden ved god håndtering av overvannet ikke gi økt belastning på naturmangfold i tilknytning til vannforekomsten Kostnadene skal bæres av tiltakshaver 11: Ekstra kostnader som følge av tiltak for å bedre tiltaket i forhold til naturmangfold, vil bæres av Kongsberg kommune. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12: Det settes som en forutsetting at de beste miljøforsvarlige teknikker skal benyttes i gjennomføring av tiltaket. Tiltakets lokalisering er vurdert i forhold til samlet belastning i området og vurdert til å ikke være av vesentlig betydning for naturmangfold.

29 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006 (oppdatert 2007). Elvemuslingsdatabasen, Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fylkesmannens miljøvernavdeling vedrørende miljøregisteringer unntatt offentligheten. Telefon, 11:27, Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Miljødirektoratet, Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann, versjon Nordén, B., Evju, M. & Jordal, J.B Gamle edelløvtrær et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III - NINA Rapport s.

30 30 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 11 Vedlegg I Registrerte trær mars Trær med utheving er naturtypen: store trær. Reg nr Treslag Omkrets Verdi inngang Merknad 1 Hengebjørk 172 nei Sprekkebark 2 Hengebjørk 116 nei 3 Lerk 222 nei Fremmed art 4 Hengebjørk 84 nei 5 Hengebjørk 84 nei 6 Hengebjørk 127 nei Sprekkebark 7 Hengebjørk 127 nei Sprekkebark 8 Hengebjørk 102 nei Sprekkebark 9 Hengebjørk 114 nei Sprekkebark 10 Ask 210 ja Truet art på norsk rødliste Naturtype: Store gamle trær 11 Spisslønn 129 nei Todelt stamme 12 Ask 475 ja Truet art på norsk rødliste Naturtype: Store gamle trær 13 Bjørk 174 nei Sprekkebark 14 Bjørk 214 nei Utenfor gammelt hus 15 Furu 167 nei 16 Furu 117 nei 17 Furu 132 nei 18 Furu 92 nei 19 Furu 123 nei

31 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 31 Reg nr Treslag Omkrets Verdi inngang Merknad 20 Alm 262 ja Truet art på norsk rødliste Naturtype: store gamle trær 21 Spisslønn 144 nei 22 Ask 122 ja Truet art på norsk rødliste Naturtype: store gamle trær 23 Hengebjørk 217 nei 24 Spisslønn 180 ja Flerstammet Naturtype: store gamle trær 25 Spisslønn 206 ja Hulrom, død ved Naturtype: store gamle trær 26 Spisslønn 4 stammer ja 4 stammer; 102, 112, 59,92 Naturtype: store gamle trær 27 Spisslønn 199 ja Hulrom, død ved Naturtype store gamle trær 28 Osp 145 ja Hulrom Naturtype: store gamle trær 29 Spisslønn to stammer ja To stammer: 49, 65 Naturtype: store gamle trær 30 Spisslønn to stammer ja To stammer; 131, 150 Naturtype: store gamle trær 31 Platanlønn 181 nei Fremmed art 32 Spisslønn 195 ja Naturtype: store gamle trær 33 Bjørk 138 nei 34 Bjørk 128 nei 35 Bjørk 137 nei 36 Bjørk 127 nei 37 Bjørk 134 nei

32 32 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Reg nr Treslag Omkrets Verdi inngang Merknad 38 Poppel 167 nei Fremmed art ikke artsbestemt, sprekker og hulrom 39 Ask 209 ja Truet art på norsk rødliste Grov sprekkebark, død ved, hulrom, mold. Naturtype: store gamle trær 40 Sitkagran ikke målt nei Fremmed art 41 Bjørk 130 nei En rekke mellom veiene, største 42 Bjørk ikke målt nei 43 Bjørk ikke målt nei 44 Bjørk ikke målt nei 45 Bjørk ikke målt nei 46 Bjørk ikke målt nei 47 Bjørk ikke målt nei 48 Bjørk ikke målt nei 49 Bjørk ikke målt nei 50 Ask flere mindre trær nei Rødlistet art men ingen store trær i skråningen 51 Lerk ikke målt nei Fremmed art 52 Lerk ikke målt nei Fremmed art 53 Lerk ikke målt nei Fremmed art 54 Lerk ikke målt nei Fremmed art 55 Lind ikke målt nei 56 Lind ikke målt nei 57 Lind ikke målt nei

33 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 33 Reg nr Treslag Omkrets Verdi inngang Merknad 58 Lind ikke målt nei 59 Lind ikke målt nei 60 Lind ikke målt nei 61 Lind ikke målt nei 62 Bjørk ikke målt nei 63 Bjørk ikke målt nei 64 Bjørk ikke målt nei 65 Bjørk ikke målt nei 66 Bjørk ikke målt nei 67 Spisslønn 155, 180 ja Naturtype: store gamle trær

34 34 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 12 Vedlegg II Naturtype registrert i Naturbase, id: Observations/NBF/SO₂-vascul/ Figur Utsnitt fra naturbase viser registrert forekomst; Observations/NBF/SO₂vascul/ i Vinjesgate markert som grått punkt.

35 REGULERINGSPLAN 487R VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE 35 Figur Bildet viser Vinjesgate med stort tre nederst i bakken på venstre side, Vandrehjemmet til høyre i bildet og skolen i bakgrunnen. Kilde: Google street view fra Figur Bildet viser stort tre nederst i bakken i Vinjesgate. Koblingsboks til høyre for treet. Kilde: Google street view fra 2012.

36 36 REGULERINGSPLAN NY VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE Figur 12-4 Bildet viser nederst i bakken i Vinjesgate, mars I bildet til venstre vises koblingsboks som på bildet over, og en mulig stubben som ligger delvis skjult av snøen. Foto: COWI AS.