Hvilke betydning har realkompetanseopptak for fordelingen av vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1?

Transkript

1 Hvilke betydning har realkompetanseopptak for fordelingen av vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1? Halvor Spetalen Grete, Håland Inger Vagle Yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo og Akershus Januar Denne artikkelen bygger på, og er en videreutvikling av, artikkelen: «Hvilke betydning har realkompetanseopptak ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag», Spetalen,

2 Bakgrunn Generell studiekompetanse regnes fortsatt som det generelle kravet og den vanligste veien til høyere utdanning selv om det også finnes utdanninger som stiller ytterligere krav til spesielle fagkombinasjoner eller opptaksprøver. En tredje vei til høyere utdanning er såkalt realkompetansevurdering. Søkere som ikke fyller kravene til generell studiekompetanse kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom søkeren er 25 år og mener å ha den praksis og utdanning som er nødvendig for å fravike kravet om generell studiekompetanse (Kunnskapsdepartementet, 2010; HiOA, 2012). Søkere til yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved HiOA har siden 2000 hatt muligheten til å søke opptak med enten realkompetanse eller generell studiekompetanse. For begge grupper stilles det krav til praksis og fag-/svennebrev. I Stortingsmelding 20 ( , s ) uttrykkes vilje til å åpne for opptak gjennom Samordna opptak til enkelte profesjonsutdanninger for søkere med fag-/svennebrev. Dette tilbudet skulle i første omgang avgrenset til ingeniørutdanninger, naturbruksutdanning, yrkesfaglærerutdanning og helse og omsorgsutdanninger. Denne endringen ble oppfattet som en anerkjennelse av de positive erfaringene som allerede er gjort med realkompetanseopptak i disse profesjonsutdanningene. Etter stortingsvalget i september 2013 ble det utformet en regjeringserklæring (Høyre, 2013) der ett av punktene bryter med intensjonen om opptak på basis av fag-/svennebrev som ble beskrevet i Stortingsmelding 20. I regjeringserklæringen stadfester den nye regjeringen at: «Regjeringen vil styrke Y- veien og stoppe innføringen av opptak til enkelte studier på høyere utdanning basert på fagbrev» (s. 57). Det er fremdeles noe uklart hva dette innebærer da det kan synes selvmotsigende at y-veien skal styrkes samtidig som opptak til høyere studier basert på fagbrev, skal stoppes. I HiOA s nettavis Khrono (2013) blir denne snuoperasjonen positivt kommentert av den fagpolitiske lederen i Norsk studentforening, Tuva Aune Wettland. Wettland støtter regjeringens forslag om å stanse opptak til høyere utdanning på bakgrunn av fagbrev ved blant annet å legge vekt på: «[..] En ordning hvor fagbrev skal kunne fungere på lik linje som generell studiekompetanse vil kunne føre til økte forskjeller internt i kullene på høyere utdanning hvor mange har de samme forkunnskapene mens andre ikke har det. Dette tror jeg vil være en bjørnetjeneste for studenter som ikke har studiekompetanse fordi det kan føre til mindre grad av opplevd mestringsevne samtidig som det vil føre til en vanskelig øvelse for forelesere som ikke kan forvente visse forkunnskaper i klassen» For å kunne argumentere mer kunnskapsbasert om dette temaet er det gjennomført en kartlegging ved yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA som undersøker graden av samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og vitnemålskarakterene til tre kull med yrkesfaglærerstudenter. Utgangspunktet for kartleggingen var spørsmålet: I hvilken grad er det samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og studentenes vitnemålskarakterer i den treårige yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA? Datagrunnlag Undersøkelsen ble gjennomført i uke 45 i 2013 ved at vitnemålskarakterer og opptaksgrunnlag for alle studentene som har gjennomført og bestått yrkesfaglærerutdanningen våren 2011, 2012 og 2013 ble 2

3 skrevet ut av studieadministrasjonssystemet FS. Materialet omfatter tre kull med til sammen 333 studenter. Det ble benyttet 5 variabler i analysen: Opptaksgrunnlag (realkompetanse eller generell studiekompetanse), vitnemålskarakter i pedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig fordypning. Dataene fra utskriftene ble manuelt tastet inn i SPSS og deretter analysert. Resultater Resultatene presenteres i tre underavsnitt. Først presenteres fordelingen av studenter med realkompetanse og generell studiekompetanse, deretter en korrelasjonsanalyse av variablene opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer. Opptaksgrunnlag Det ble først foretatt en frekvensanalyse over hvordan opptaksgrunnlaget fordelte seg. Denne analysen viste at 69 % av studentene i disse tre kullene er tatt opp med realkompetanse mens 31 % er tatt opp med generell studiekompetanse. Dette viser at selv om alle studentene har en yrkesfaglig bakgrunn er det også en stor del som har gjennomført og bestått generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag og karakterfordeling For å kunne besvare spørsmålet om det er noen samvariasjon mellom opptaksgrunnlag og karakterfordeling ble det gjennomført en Anova-analyse med utgangspunkt i variablene opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer. Tabell 1 Oversikt over signifikante samvariasjoner mellom opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen. Anova Anova Opptaksgrunnlag Realkompetanse eller generell Signifikans studiekompetanse Mellom grupper.205 Pedagogikk Innen grupper Mellom grupper.311 Yrkesdidaktikk Innen grupper Mellom grupper.119 Yrkesfaglig bredde Innen grupper Mellom grupper.376 Yrkesfaglig dybde Innen grupper Tabell 1 viser at det ikke er noen signifikante samvariasjoner mellom opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. Da måtte signifikanstesten gitt skårer på mindre enn.005. Nå viser resultatene at det ikke er samvariasjon verken på et 5 % eller 1 % nivå. 3

4 Et mer kjent korrelasjonsmål er det bivariate korrelasjonsmålet Pearson R som svinger mellom + 1 og 1. Resultater nær 0 forteller at det ikke er noen samvariasjon mellom variablene som sammenstilles. Tabell 2 Oversikt over signifikante samvariasjoner mellom opptaksgrunnlag og vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen. Pearson Pearson Opptaksgrunnlag Realkompetanse eller generell Signifikans studiekompetanse Pearson Pedagogikk Signifikans.205 Antall 301* Pearson.059 Yrkesdidaktikk Signifikans.311 Antall 295* Pearson.087 Yrkesfaglig bredde Signifikans 119 Antall 324* Pearson.049 Yrkesfaglig dybde Signifikans 376 Antall 329* *At antallet svinger såpass kraftig skyldes at en del av studentene allerede har gjennomført og bestått PPU. Disse får fritak for pedagogikk og yrkesdidaktikk Korrelasjonsmålene i tabell 2 varierer mellom Korrelasjoner så nær 0, indikerer at det ikke er noen samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og vitnemålskarakterer i yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. Kommentarer og konklusjon Resultatene av denne kartleggingen tyder ikke på at det er noen signifikant samvariasjon mellom opptaksgrunnlaget og hvilke karakterer som oppnås av yrkesfaglærerstudentene i de tre siste kullene ved yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA. Dette betyr ikke nødvendigvis at en slik samvariasjon ikke kan forekomme i andre yrkesfaglærerutdanninger ved for eksempel NTNU, men det er lite som tyder på en slik sammenheng der heller (Landro, 2010). Disse resultatene viser at utsagn som at «opptak av studenter med realkompetanse vil oppleve manglende mestring og kan gjøre det vanskeligere å være foreleser», godt kan problematiseres. Dersom studenter med realkompetanseopptak skulle mestre studiet systematisk dårligere enn studenter tatt opp med generell studiekompetanse, skulle en anta at dette også ville gitt seg utslag i en systematisk skjevfordeling av vitnemålskarakterer. Denne undersøkelsen viser at dette ikke er tilfelle Selv om erfaringene fra flere profesjonsutdanninger med realkompetanseopptak er positive (Stortingsmelding 20, , s ), kan det mangle dokumentasjon om hvilke betydning opptaksgrunnlaget har for karakterfordelingen blant studentene. Det kan derfor være nødvendig å gjennomføre liknende kartlegging i flere profesjonsutdanninger slik at det kan argumenteres mer 4

5 kunnskapsbasert for at også studenter med yrkesfaglig bakgrunn uten generell studiekompetanse har sin plass i høyere studier uten av det reduserer det faglige nivået. Kilder HiOA. (2012). Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (publisert ). Hentet fra soeker-du-opptak/realkompetanse/retningslinjer-for-opptak-paa-grunnlag-av-realkompetanse-ved- Hoegskolen-i-Oslo-og-Akershus Høyre. (2013). Politisk plattform for en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet. Hentet fra Khrono. (2013). Ny regjering: Blått lys for HiOAs universitetssatsing, (publisert ). Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2010). Rundskriv Nr.: F-15-10: Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning oppdatert versjon med merknader, (publisert ). Hentet fra Landro, J. (2010). Årsrapport for yrkesfaglærerutdanningen (YFL) for NTNU og HiST for Trondheim: NTNU Spetalen, H. (2013) Hvilke betydning har realkompetanseopptak for karakternivået ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag?. HIOA St. melding nr. 20. ( ). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet 5