Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon høgskolen i bergen

Transkript

1 Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon høgskolen i bergen

2 2

3 3

4 Synneva Heradstveit 4

5 Forskingsprogram Kunstfagdidaktikk didaktikk på kunstfagas premissar ( ) Leia av professor Aslaug Nyrnes Forskingsprogrammet Kunstfagdidaktikk - didaktikk på kunstfagas premissar er eit av høgskolens strategiske forskingsprogram, etablert i Programmet organiserer delprosjekt i og mellom kunstfaga litteratur (norsk og engelsk), mediefag, dans, drama, musikk og kunst- og handverk, og fagområde elles ved Avdeling for lærarutdanning, HiB, og eksterne forskarar. Forskingsoppgåver i kunstfagdidaktikk byggjer på ferdigheiter i, og kunnskapar og teoriar om eit breitt register av kunstfaglege former og kombinasjonar av slike. Programmet forstår didaktikk i vid, kulturell tyding. Prosjekta i programmet er relevante for arbeid i barnehage-, skole- og kulturliv, og mange hentar materialet sitt direkte frå slike praksisar. Målet er gjennom programmet å utvikle kunstfagdidaktikk til eit sjølvstendig og anerkjent forskingsfelt i eit framtidig profesjonsuniversitet. Forskingsprogram Kunstfagdidaktikk skal derigjennom fremme estetisk danning i grunnopplæring, høgare utdanning og samfunnsliv. 5

6 Kunstnarisk forskning Estetisk danning Samansette kunstutrykk 6

7 Fagleg organisering og arbeidsmåtar Forskingsprogrammet er ordna i tre delområde. Delområde 1: Kunstnarisk forsking handlar om utforsking gjennom utøvande, kunstfaglege prosessar, til dømes å lage bilde, å skrive, å musisere, å komponere, å arbeide dramafagleg. Forskingsgruppa er leia av senterleiar Harald Eikaas fram til , deretter av professor David Hebert i samarbeid med professor Aslaug Nyrnes. Delområde 2: Samansette kunstuttrykk har hovudvekt på studium av fleirfaglege, samansette tekstar- og kunstuttrykk. Forskingsgruppa er leia av førsteamanuensis, ph.d. Nina Goga. Delområde 3: Estetisk danning inneheld prosjekt som utforskar det estetiske i utdanningsog danningsperspektiv. Forskingsgruppa er leia av førsteamanuensis, ph.d. Catharina Christophersen. Dei tre delområda er knytte saman gjennom vekt på verbaliseringar i kunstfagdidaktisk forsking. Delområda er ikkje klart skilde, prosjekt kan innehalde perspektiv frå alle tre områda. Men inndelinga seier noko om tyngdepunkt som skaper ulike typar metodiske og teoretiske utfordringar. Prosjekt som utviklar prinsipielle sider ved programmet er ført opp under overskrifta Grunnlagsprosjekt. Vidare er stipendiatprosjekt som er integrert i forskingsprogrammets ulike delar samla under fellesoverskrifta Stipendiatprosjekt. Forskingsprogrammet har arrangert to fellesseminar i året, der omlag 50 tilsette har deltatt. (Sjå s. 59). Dei tre forskingsgruppene har eigne seminar. Programmet har ei leiargruppe som gir råd i arbeidet. Med i gruppa er ved sida av delområdeansvarlege professor Stig A. Eriksson, professor Eirik Ekerhovd Vassenden, og administrativt tilsette senterleiar SEKKK Eiliv Olsen, programansvarleg for bachelor, master og ph.d. Gunnar Karlsen, prodekan for forsking Nina Grieg Viig og seniorkonsulent Dag Ove Vareberg. 7

8 Synneva Heradstveit 8

9 Delområde 1 Kunstnarisk forsking Leia av professor David G. Hebert og professor Aslaug Nyrnes Korleis kan kunstnarisk arbeid også vere forskande arbeid? Korleis kan ein i så fall dokumentere slike forskande prosessar? Og korleis kan ein forstå arbeid gjennom kunstnariske former som didaktisk arbeid? Kunstnarisk forsking blei etablert som omgrep og tenkjemåte på slutten av 1990-tallet. Det er tett bunde saman med omgrepet kunstnarisk utviklingsarbeid, og har ein tydeleg premiss av refleksjon rundt og gjennom skapande, utøvande, og didaktisk verksemd. Innanfor delområde 1 arbeider ein gjennom alle kunstfaglege uttrykksformer i små og i større produksjonar. Eitt hovudspørsmål i prosjekta er kva som skjer når ein didaktiserer i kunstfaga, det vil seie i bestemte undervisnings- og formidlingssituasjonar målrettar arbeid innanfor og gjennom kunstnarisk formspråk. Arbeidsmåten i forskingsområdet er samlingar og seminar der hovudspørsmålet er sambandet mellom kunstnarisk uttrykk og kritisk refleksjon. I perioden er tolv fjorten personar, deriblant ein stipendiat, knytt til forskingsområdet med prosjekta sine. Delområde 1 er fagleg knytt til det nasjonale Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ( oppretta i 2003, eit program som har ein fleirkunstnarisk profil, og framstår som ein parallell til tradisjonelle doktorgradsprogram. 9

10 Det er ikke bare fantasien som setter grenser: Om å skape seg et godt forråd Kari Bakke, Gro Eide Prosjektet er del av en mer omfattende undersøkelse av forming i barnehagens fagområde Kunst, kultur og kreativitet. I forprosjektet utforskes barns og studenters hundre språk, og hvordan man kan utvikle et kunstfaglig forråd som ressurs for formingsfaglig kreativitet. Stoffet er presentert som innlegg på seminaret «Kunstfaglig arbeid i barnehagen Det er nesten håpløst og vi gir oss ikke», på HiB. Det vil bli videreformidlet i artikkelform. Slepp fargane fri: Mellomrom akvarell i storformat Synneva Heradstveit Prosjektet Mellomrom utforskar av fargar gjennom akvarellteknikk. 20 bilete blei vist på separatutstilling på Galleri Langegården september Prosjektet inneheld ein kritisk refleksjon i form av ein verbaltekst: Slepp fargane fri. Teksten presenterar akvarellfargar, teknikk, utstyr og arbeidsmåtar, og inneheld refleksjon over kunstnerisk utvikling ved å gå bakover i tid, visa til kven og kva som har inspirert og kvifor kunstnaren arbeider slik ho gjer. Teksten inneheld og refleksjonar om kunst som danning, og korleis kunst kan gi meining til barn og unge. Teksten med linkar til akvarellarbeidet skal publiserast i løpet av Anna: Om prosjektet Klee i knehøgde, sjå side 20 Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 10

11 Tolkande opplesing som performativ handling Liv Marit Aksnes Prosjektet utforskar tolkande opplesing som performativ handling gjennom arbeid med ulike slag poetiske tekstar. Første del av prosjektet hentar erfaring og eksempel frå det fleirfaglege samarbeidsprosjektet: «Olav H. Hauge i performativt perspektiv» (sjå side 20), der eit utval dikt av Hauge blei formidla gjennom opplesing (tale), musikk og bilde. I samspelet mellom dei ulike uttrykksmåtane ligg eit meiningspotensiale som ikkje er der når vi analyserer uttrykksmåtane (modalitetane) kvar for seg. Kva for potensiale har denne nye heilskapen til å formidle meining og oppleving? Stikkord i analysen er komposisjon, rytme, utviding, utdjuping, kontrastering. I andre delen av prosjektet spør ein kva for estetisk verknad det har å la diktet lyde i rommet, og kva som er opplesingas didaktiske ressurs. Drøftinga byggjer på analysar av innsamla lydmateriale; tekstar av Gro Dahle, Gunvor Hofmo, Øyvind Rimbereid og Jan E. Vold, opplese av forfattarane og studentar. Prosjektet skal resultere i to artiklar: «Det multimodale samspelet» og «Opplesing som hermeneutisk og retorisk handling», tenkt som nettpublikasjonar, med link til lydfilar - og/ eller videopptak. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 11

12 Den gode klangen: Frå motorsag til gitarar i verdsklasse Egil Haugland, Trygve Tollefsen Haugland er både gitarbyggjar, profesjonell musikar og musikkpedagog. I dette prosjektet arbeider han kunstnarisk forskande både som gitarbyggjar og musikar med korleis han kan utvikla den gode, ultimate klangen. Tollefsen dokumenterer dei to prosessane filmatisk: frå felling av kirsebærtre med motorsag, grovtilskjæring i eigen verkstad, vidare til montering og fullføring i gitarverkstaden til den spanske læremeisteren Jose Luis Romanillos i Andalucia, til utprøving av den ferdige gitaren på øvingsrommet. Og vidare til konsert med Den Norske Gitartrio: Njål Vindenes, Øyvind Lyslo og Egil Haugland. Prosjektet kombinerer utøvande kunstnarskap i kunst og handverk, musikk og film. Manus og planlegging: Egil Haugland, Trygve Tollefsen og Fredrik Amundsen. Produsert ved Mediesenteret, HiB, Bergen Engelsk versjon: «In search of the ultimate Song». Filmen er vist på NRK 2, , og i 4 reprisesendingar. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 12

13 Talentforståelse, talent- og prestasjonsutvikling David G. Hebert, Jan Ellingsen, Karen Sofie Foss, Silje Valde Onsrud, Anne Grete Danielsen (UiB) Talentutvikling er sentralt i mange fagområder, for eksempel innenfor idrett og flere av kunstfagene. Men talentutvikling utfordrer samtidig etablerte pedagogiske tenkemåter. Hvordan identifiserer og utvikler trenere, lærere og kunstfagpedagoger et talent? Talentprosjektet er initiert av Ellingsen, og er nå foreslått som et komparativt prosjekt mellom Norge og Japan (eventuelt også Kina). Man utvikler søknader for forskningsmidler, og planlegger å presentere og drøfte prosjektet på Nordic Association of Japanese and Korean Studies (NAJAKS)- konferansen i Bergen, august ( org/?page_id=703), der Hebert er en av konferansearrangørene. (Se også Årsmelding 2011 Senter for utdanningsforskning, forskningsprogram Lærerprofesjonalitet, s.41). Annet: Hebert viderefører gjennom talentprosjektet tidligere forskning i japansk kunstnerisk kultur, formidlet i Wind Bands and Cultural Identity in Japanese Schools (Springer press, 2012). Boken inkluderer diskusjon av japanske komponister sine idéer og arbeidsmåter, og detaljerte beskrivelser av hvordan musikkstudenter utvikler sin kunstneriske kompetanse. ( Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 13

14 Flerstemmig monolog ved masterstudiene i drama og musikk Kari Mjaaland Heggstad Prosjektet presenterer et originalt studieemne (10 sp) der drama- og musikkstudenter arbeider i par gjennom en kunstnerisk forskningsprosess som skal resultere i en scenisk presentasjon. Utgangspunktet er tekster av en filosof, en vitenskapsteoretiker eller en kunstner. Gjennom devisingstrategier kombinert med tekststudier utvikler en musikkstudent og en dramastudent en flerstemmig monolog, der lydbilder, musikk, stemme og kroppsuttrykk taler sammen og mot hverandre for å framstille en side / et aspekt ved den valgte tenkeren / filosofen / kunstneren. Utfordringene i prosjektet er forholdet mellom pretekst og kunstnerisk form, og på hvilke måter innhold og form henger sammen. Artikkelen Polyphonic monologue as artistic research with the example: A bubbling passion, a crazy admiration er fagfellevurdert, og vil bli publisert i artikkelsamling fra Drama Boreale 2012 (red.: Ása Helga Ragnarsdóttir og Rannveig Þorkelsdóttir). Annet: Prosjekt for anvendt teaterforskning Prosjektet blir formidlet i artikkelform i Gürgens, Rikke og Bjørn Rasmussen (under utgivelse): Forestilling, framføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Tapir Akademisk forlag. Se også s. 32, Teater som danning. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 14

15 Isa og Bella og festen / Tjener! En kopp kaffe, takk! Teater for små barn Katrine Heggstad, Siv Ødemotland Heggstad og Ødemotland har utviklet to forestillinger for barn i alderen 1-5 år: Isa og Bella og festen, og Tjener! En kopp kaffe, takk! Forestillingene utvikles i møte med barn, med publikum lokalt i barnehager og kulturhus i Bergen og omegn, Sogn og Fjordane og Rogaland, og internasjonalt, i Kina - for barn i alderen 1-5 år, samt kolleger og studenter ved Shanghai Theatre Academy, East China Normal University og Beijing Institute of Education. Forestillingene henter også inspirasjon fra teatersjangeren Commedia dell Arte. Teaterinstruktør Richard Stourac, Italia, er veileder på prosjektet. Isa og Bella og festen ble presentert på kunstfagdidaktikk-konferansen, Hotell Terminus, Bergen, mai Høsten 2010 ble forestillingen Tjener! En kopp kaffe, takk! bearbeidet og hadde nypremiere i Shanghai. Det ble spilt 8 forestillinger av Servant! A cup of coffee, please! Turneen var støttet av Forskningsrådet, Høgskolen i Bergen, STA, ECNU og Drama Rainbow. Både Heggstad og Ødemotland bruker sine kunstprosjekter som utgangspunkt for sine del-prosjekter i det overordnede forskningsprosjektet Teater som danning ledet av professor II Bjørn Rasmussen (NTNU). (Se side 32) Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 15

16 Serien som arbeidsmåte i kunstnarisk forsking og kunstfagdidaktikk Aslaug Nyrnes Serien er ei paradoksal form i kunstnarisk arbeid. Serien får ein til å tenke kopiering, gjentaking, reproduksjon, gjerne også trivialisering noko som bryt med det å vere original. Samtidig er det å arbeide i seriar sentralt både i kunstnarisk arbeid og i kunstfagdidaktikk. Prosjektet drøftar serien som epistemologisk figur gjennom eksempel på seriar i målarkunst og keramikk, og ser dette i samanheng med teoribygging i kunstnarisk forsking og kunstfagdidaktikk. Prosjektet er presentert på forskarkonferanse i Arts in Education research to promote Quality (2009), og er i 2012 formidla i artikkelform (The Series: Serial thinking in artistic research and in the didactics of art), sendt til fagfellevurdering, forventa publisering Anna: Sjå også s.28, 37 og 38. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 16

17 Fram mot sceniske framsyningar Jostein Stalheim Arbeidet med å klargjera rommet, dei medverkande, publikum og innhaldet i ei scenisk framsyning omfattar mange element; både praktisk produksjon og kunstnarlege val. Dette prosjektet undersøkjer korleis ein produserer for eit scenerom, og korleis improvisasjon og sanntids komponering medfører ei bevisstgjering av ulike sider ved musikk, frå samanstilling av ensemblet, utprøving av spennvidda i ulike grupper og korleis ein kan utvikle eit musikalsk formspråk i samspel med medlemmene og i siste fase med publikum. Prosjektet er formidla gjennom video produsert av Mediesenteret (Soundpainting, 2011). Utstilling som kunstnerisk forskning Bjørg Tronshart I doktoravhandlingen Utstillingens retorikk ( ) består hovedmaterialet av to ulike utstillinger av 19 bilder i stofftrykk. Gjennom bildene utforskers stofftrykk i forhold til teknikk, materiale, uttrykk og format i et retorisk perspektiv. Utformingen av utstillingene er et kunstnerisk forskningsarbeid både gjennom produksjon av bildene, utformingen av utstillingene og refleksjonen undervegs og etterpå. Den kunstneriske forskningen inngår som del av avhandlingens materiale og refleksjon. (Se side 28) Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 17

18 Lydfiler som redskap til forbedring av sangferdigheter Anne Kristine Wallace Turøy Prosjektet handler om å bedre sangferdigheter hos voksne studenter gjennom å utvikle arbeidsredskap som kan være hensiktsmessig, og å prøve ut disse arbeidsredskapene i samspill med brukerne. Materialet vil være individuelle innspillinger av selvvalgte sanger til vurdering, innlevert av førskolelærerstudenter. Gjennom analyse av materialet, samt bruk av prinsipper fra Kodalys musikkpedagogikk er målet å komme fram til kriterier for enkle sanger. Det vil deretter bli foretatt et utvalg av sanger som svarer til kriteriene, og sangene vil framstilles i et progressivt utvalg og spilles inn som lydfiler med henholdsvis kvinne- og mannsstemme. Lydfilene vil siden gjøres tilgjengelige for nye kull studenter. Skapende komposisjonsprosesser i musikalske utdanningsrom Tine Grieg Viig, ph.d-stipendiat (oppstart 2008, for tiden i permisjon) (se side 43, Stipendiatprosjekter) Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 18

19 SEONVEH, Sangen der skyggen skar, Guitar Music by Barrios and Villa-Lobos: Den klassiske gitaren gjennom tradisjonelt og nytt materiale Njål Vindenes Vindenes utforsker gjennom tre prosjekter - den klassiske gitarens muligheter. Det første prosjektet er SEONVEH for tre gitarer 2011, et bestillingsverk fra professor Stein Erik Olsen, Griegakademiet, UiB, førsteamanuensis Njål Vindenes, HiB, og førsteamanuensis Egil Haugland HiB. Prosjektet undersøker hvordan tre gitarister øver inn og framfører et nyskrevet verk og fremmer refleksjon over komponistens og musikernes arbeid. SEONVEH er finansiert av Norsk kulturråd 2011, og planlagt urframført og innspilt på Simax Sangen der skyggen skar er et samarbeidsprosjekt mellom komponisten Staffan Mossenmark, Gøteborgs Universitet, poeten Jan Erik Vold, førsteamanuensis, sanger Hilde Haraldsen Sveen, Griegakademiet, UiB og førsteamanuensis, gitarist Njål Vindenes, HiB. Prosjektet undersøker hvordan fire kunstnere arbeider med et verk som er delvis ferdig; første og andre del ble urframført i 2000 og 2001 og en nyskrevet del er under arbeid. Sangen der skyggen skar vil reflektere over komponistens, poetens og musikernes arbeid, særlig i ulike framføringskontekster. Den musikalske utforskingen i begge verkene og refleksjonen omkring vil formidles i tekst og audiovisuelt. Verket er planlagt ferdigstilt 2013 med turne og innspilling. Det tredje prosjektet er Cd-innspillingen Guitar Music by Barrios and Villa-Lobos. For solo gitar. utgis 2012 på Euridice, katalognummer Eucd079. Prosjektets tekstlige del vil være refleksjoner over valg av repertoar, stemming og intonering, og kommer i form av en covertekst. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 19

20 I knehøgde: Den kulturelle bæremeisen Aslaug Furholt, Synneva Heradstveit, Kari Thorkildsen, Aslaug Nyrnes, Greta Evjen (initiativtaker, Bergen kommune) I prosjektet studerer ein kunstnarar i arbeid i barnehagar. Det er samansett av tre pilotstudiar: de gikk langt og lenger enn langt. Muntlige fortellerstunder for barn i alderen 2 år og 5 år en komparativ studie (v/ Kari Thorkildsen), Komponering i barnehagen. Eit komposisjonsprosjekt i Den kulturelle Bæremeisen (v/ Aslaug Furholt), og Møtepunkt. Paul Klee i barnehøgde (v/ Synneva Heradstveit). Prosjektet er blitt til etter initiativ frå, og i samarbeid med Bergen kommunes prosjekt Den kulturelle Bæremeisen v/ prosjektleiar Greta Evjen. Studiane blir bundne saman med ein presentasjon av Den kulturelle Bæremeisen (v/ Greta Evjen), og ein innleiande tekst om studiar av bæremeis i praksis (v/ Aslaug Nyrnes). Prosjektet er i sluttfasen, publikasjon v/sekkk v Den fleirfaglege Hauge Liv Marit Aksnes, Nina Goga, Synneva Heradstveit, Jostein Stalheim, Aslaug Nyrnes Olav H. Hauge var poet. I poesi ligg rytme, melodi, musikalitet. I poesi ligg fargar, metaforar, bilde. Poesi er oppleving og refleksjon. Poesi kan vere orientert både mot ungdom og eldre. På ein særeigen måte har Hauges poesi alle desse sidene. Prosjektet utforskar den fleirfaglege Hauge. Kjernen er utvalde tekstar frå Hauges produksjon. Tekstane blir tolka gjennom ulike typar performativt arbeid, og studiar av slikt arbeid opplesing, musikk, biletskaping, bildebokproduksjon. Prosjektet er formidla på Poesifestivalen i Ulvik september 2010, og på kurs arrangert av Hordaland fylkeskommune, februar Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 20

21 Designprosesser Arne Wik Designområdet omfatter undersøkende og skapende arbeid knyttet til formgiving av estetiske og funksjonelle objekt, og vurdering og analyse av disse. I prosjektet undersøker man hvordan faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne hos studenter utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser. Materialet vil være skriftlige kilder, materielle kilder, kunstomtaler, samtaler med designere, arkitekter og kunsthistorikere, og målet er å utarbeide egne strukturer for designprosesser og analysestrukturer, og å presentere og aktualisere dette i didaktisk kontekst. Prosjektet blir presentert i artikkelform. Prosjekt i delområde 1: Kunstnarisk forsking 21

22 Synneva Heradstveit 22

23 Delområde 2 Sammensatte kunstuttrykk Ledet av førsteamanuensis, ph.d. Nina Goga Forskningsområdet Sammensatte kunstuttrykk utforsker ulike lesemåter av flerfaglige og interestetiske kunstuttrykk der barn og unge er primærmottakerne. Det empiriske materialet befinner seg i spennet mellom ulike utstillingsmåter, bildebokteori og medialiserte tekster, som for eksempel filmadaptasjoner, bildebokapper og grafiske romaner. Målet er å diskutere, verbalisere og prøve ut ulike forståelsesformer som gjør noe annet enn å definere og bejuble tekniske muligheter, beskrive handlinger og vurdere nytt mot gammelt. Gjennom nærstudier av konkrete eksempler og ulike didaktiske situasjoner, etableres det rom for å lese kunstuttrykk i samspill med retorisk teori som en medieteori der tenkning om tradisjon samtid, estetikk teknikk, form innhold og avsender mottaker ikke er et spørsmål om motsetninger eller først det ene så det andre, men som gjensidig avhengige størrelser som utvikles i en kontinuerlig avstemming og utprøving. Arbeidsmåtene i forskningsområdet består i hovedsak av samlinger og seminar der deltakernes materiale drøftes med tanke på teoretisk potensial og der ulike uttrykk for teoretisk refleksjon inviterer til dialog med konkrete eksempler. Målet for drøftingene har vært deltakelse med paper eller keynoteforedrag på ulike konferanser, utvikling av artikler til forskningstidsskrift, kapitler til lærebøker eller tekster til andre publikasjoner. I perioden er ti personer, hvorav én stipendiat, knyttet til forskningsområdet gjennom sine forskningsprosjekter. 23

24 Om bildebokadaptasjoner Tone Birkeland Prosjektet utforsker det estetiske uttrykksregisteret i to teksttyper som vender seg til yngre barn, bildebøker og animasjon. Ved å la bildebokstudiet gå i dialog med studiet av animerte bildebøker, vil en kunne utvide forståelsen av hva som karakteriserer egenarten til de to beslekta teksttypene, og hva de har felles. Målet er å tilføre det barnekulturelle fagfeltet kunnskap som kan gi didaktiske perspektiv på det læreplanen omtaler som sammensatte tekster. Artikkel om en av adaptasjonene er publisert i BLFT, vol 2 (2011): «Min bestemor strøk kongens skjorter» som bildebok og animasjonsfilm. Annet: Sammen med Ingeborg Mjør har Birkeland revidert og nyskrevet læreboka Barnelitteratur, sjangrar og teksttypar (2012). Videre hadde Birkeland keynoteforedraget «Avant-garde i norske bildebøker?» på EST Research Conference Children s Literature and European Avant-garde, Linköping september Ord og bilder på vandring: Bildeboka som arena for gjenskaping av verbale og visuelle kunstverk Berit W. Bjørlo, ph.d.-stipendiat ( ) (se side 39 Stipendiatprosjekter) Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 24

25 Literature for English GLU courses and other in-service courses Anna Birketveit Hovedprosjektet er pensumboken Literature for the English classroom: theory into practice (Fagbokforlaget). Birketveit er medredaktør i boken som er beregnet som pensumbok i engelsk litteratur for GLU utdanningene og etter- og videreutdanningskurs i engelsk. Boken har både engelske og norske bidragsytere. Fra Høgskolen i Bergen bidrar Hege Emma Rimmereide med et kapittel om graphic novels, Anniken Tellnes Iversen med et kapittel om short stories and novels og Barbara Blair med et kapittel om writing. Anna Birketveit skriver to kapitler om picturebooks og fairy tales. Boken planlegges utgitt våren 2013, og er, og vil bli presentert i forskningsgruppen i Annet: Birketveit deltar i V3L2 prosjektet (opprinnelig søknad til Norges Forskningsråd) hvor Aud Solbjørg Skulstad, UiB, er leder. Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 25

26 E-bokens affordans Jon Hoem, Ture Schwebs Prosjektet studerer endringer i bruk og produksjon av medierike tekster, særlig knyttet til digitale bøker. I tilknytning til prosjektet er det presentert følgende konferansebidrag/ seminarinnlegg/paper: Posisjon som multimodal affordans (ved konferansen Multimodalitet, sjanger og design, Universitetet i Agder, 2011), Ebokas materialitet (på seminar i forskingsprogram Kunstfagdidaktikk), og Commonplace books meets remixing (6th Int. Conference on Multimodality, London 2012). Annet: Hoem arbeider med å utvikle et mulig nettstudium, Utvikling av medierike ebøker, i samarbeid med Nina Goga og Ture Schwebs. Prosjektet involverer også miljøer ved UiB og Høgskolen i Volda. Sammen med Hege Emma Rimmereide og Barbara Blair har Hoem presentert to konferansebidrag/paper: Multimodal Storylines in Language Teaching og Wiki Storyline in Second Language Teaching (6th Int. Conference on Multimodality, London 2012). Disse tre fikk i oktober 2012 midler fra HiB til pilotprosjektet «Wikimaler for Storyline». Videre skriver Hoem på en monografi med arbeidstittel Webdokumentar (planlagt publisering i 2013). Schwebs har hatt foredrag på nasjonal konferanse SONE (Sosiolingvistisk nettverk): «Barn og unges kommunikative handlinger i digitale medier». Han var gjesteredaktør for et spesialnummer av Nordic Journal of Digital Literacy, november Videre arbeider Schwebs sammen med Helge Østbye, UiB, med en gjennomgripende revisjon av fagboka Media i samfunnet. Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 26

27 Barnelitterære ryggmargsreflekser Ingeborg Mjør Barnelitteraturforskningen er over de siste tiårene vokst til å bli et stort internasjonalt forskningsfelt. Prosjektet er en analyse av den nordiske barnelitterære forskningshistorien og forskningsfeltet, og det ble presentert på et symposium i regi av Norsk barnebokinstitutt og Høgskolen i Bergen i april Prosjektet er publisert som forskningsartikkel i BLTF, Barnelitterært forskningstidsskrift, vol 3 (2012). Annet: Sammen med Tone Birkeland har Mjør revidert og nyskrevet læreboka Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (2012). I tillegg er kronikken Digitale barn kva står på spel? publisert i Bergens Tidende 10. august Mjør arbeider også med en artikkel om bildebokadaptasjoner, i samarbeid med forskningsnettverket Barnelitteraturen i et medialisert tekstunivers (i regi av Norsk barnebokinstitutt). Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 27

28 Stian Holes forskande praksis Aslaug Nyrnes Ein poetikk er ein kunstnars kommentar til og forståing av eige skapande arbeid. Stian Hole har laga mange prisa bildebøker og skrive ein poetikk som er blitt ein mykje lesen inngang til skapande bildebokarbeid. Prosjektet undersøkjer korleis Hole omtalar eigen praksis, og korleis denne omtalen fremmar refleksjon over forfattarens arbeid i tekst og bilde til barn. Prosjektet er formidla på seminar i forskingsnettverket Barnelitteraturens kunstneriske verdi (mai 2011), og i artikkelform i BLFT, Barnelitterært forskningstidsskrift, Vol 2 (2011). Utstillingens retorikk ( ) Bjørg Tronshart Forskningsprosjektet er et doktorgradsprosjekt innen faget Kunst og håndverk. Gjennom studier av en studentutstilling og selv å lage utstillinger og studere disse topologisk, undersøkes utstillingens didaktiske potensial med særlig sikte på allmennlærerutdanninga. Prosjektet er våren 2012 presentert på allment og slöjdpedagogisk seminar i Vasa i Finland, og internt i delområdet. Studiet inngår i doktorgradsprogrammet Slöjdpedagogik ved Pedagogiska fakulteten, Åbo Akademi, Vasa, Finland. Hovedveileder er (f.o.m. høsten 2012) professor Marléne Johansson, Åbo Akademi, og biveileder professor Aslaug Nyrnes, HiB. Målet er ferdigstilling i løpet av (Se også s.17.) Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 28

29 English for young language learners: reading stories and writing Hege Emma Rimmereide Forskningsprosjektet er et klasseromsprosjekt som undersøker hvorvidt lesing av bildebøker og illustrerte bøker påvirket elevenes skriftlige ferdigheter. Materialet har vært presentert på nasjonale og internasjonale forskningskonferanser, og har resultert i to artikler: Anna Birketveit og Hege Emma Rimmereide. (2012). Does reading stories enhance language learning? (2011). I: The young language learner: Researched-based insights into teaching and learning. Angela Hasselgreen, Ion Drew og Bjørn Sørheim (red.). Bergen: Fagboklaget. Og Anna Birketveit og Hege Emma Rimmereide: Using authentic picturebooks and illustrated books to improve L2 writing among 11-year olds. Language Learning Journal. Planlagt publisert i (Se også under e-bokens affordans, s. 26). Annet: Prosjektet Graphic novel in ESL learning undersøker sjangeren grafiske romaner, og hvordan denne kan brukes i språkundervisning. Det skal resultere i et bokkapittel i Literature for English GLU courses and other in-service courses (arbeidstittel). Anna Birketveit og Gweno Williams (red). Planlagt publisert våren Videre deltar Rimmereide i V3L2 prosjektet (opprinnelig søknad til Norges Forskningsråd) hvor Aud Solbjørg Skulstad, UiB, er leder. Prosjekt i delområde 2: Sammensatte kunstuttrykk 29

30 Synneva Heradstveit Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 30

31 Delområde 3 Estetisk danning Ledet av førsteamanuensis, ph.d. Catharina Christophersen Forskningsområdet Estetisk danning handler om sammenhengen mellom kunstneriske uttrykk og menneskelig liv og virksomhet. Både kunstens betydning for det enkelte livsprosjekt, og kunstens implikasjon og relevans for utdanning, kultur og samfunn er tema for refleksjon, utforskning og diskusjon i forskningsgruppen. Prosjektene innenfor området spenner fra studier av profesjonell resepsjon til prosjekter som utforsker kunstuttrykk med, for og av barn i en utdanningskontekst. Også prosjekter om estetisk danning innenfor konkrete fagområder og i mer generelle teoretiske perspektiver er en viktig del av forskningsområdet. Samlet gir prosjektene i forskningsområdet en forståelse for hva estetisk danning kan være, og argumenter for hvordan estetisk danning kan fungere som fundament for danning generelt. Arbeidet på området foregår gjennom seminar og samlinger, der hensikten er både å utvikle og diskutere deltakernes egne tekster, og å drøfte ulike perspektiver på estetisk danning gjennom teoretisk grunnlagsarbeid. Tekstmaterialet på forskningsgruppen er av ulik art og av ulikt format, og innbefatter for eksempel konferanseinnlegg, artikler, bokkapitler og akademiske avhandlinger. I perioden har over tjue personer, hvorav to ph.d.-stipendiater og seks masterstudenter, vært tilknyttet gruppen gjennom sine prosjekter. Flere større forskningsprosjekter har vært en del av forskningsområdet i perioden. To av disse - Den kulturelle skolesekken, ledet av Jan-Kåre Breivik (Uni-Rokkansenteret) og Catharina Christophersen (HiB), og det europeiske prosjektet DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education) med Stig A. Eriksson, Kari Mjaaland Heggstad og Katrine Heggstad fra HiB, har selvstendige budsjetter, og blir presentert i gruppen Andre kunstfagdidaktiske prosjekt (se side 45 og 47). Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 31

32 Teater som danning Bjørn Konrad Rasmussen, NTNU (prosjektleder), Stig A. Eriksson, Kari Mjaaland Heggstad Prosjektet Teater som danning er forankret i dramaseksjonen. Det omfatter 8 tilsatte, en ph.d.-stipendiat og en tidligere professor II ved HiB, fra Seksjon for drama, Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU. Det gjøres kunstfagdidaktiske analyser av ulike kunst- og undervisningspraksiser i drama/teater ut fra danningsteoretiske perspektiv. Tematikken er aktuell innenfor kunstfagdidaktisk forskning, for forskerutdanning og for danningsdebatten generelt. Undersøkelser av teater som multimedial kunstform er også kultur- og utdanningspolitisk relevant. Prosjektet har hatt selvstendige seminarer om metodologi og teori, skriveseminar, og seminarer med drøfting av paper/artikkelutkast. Prosjektet og delprosjektene ble presentert på Drama Boreale, Nordisk dramakonferanse, i Reykjavik Prosjektet avsluttes 2013/2014 med utgivelse av forskningsantologi, der følgende delprosjekter skal utgjøre innholdet: Bjørn Konrad Rasmussen: Teater, danning og pragmatisk estetikk. Delprosjektet vil bidra til en teoretisk plattform for hele prosjektet, gjennom formidling av aktuell danningsteori og pragmatisk estetisk teori. Hvilket danningsbegrep kan være aktuelt for HiBs dramaundervisning og hvilken estetikk spiller sammen med et nærmere avgrenset danningsbegrep? Kari Mjaaland Heggstad: Flerstemmig monolog som kunstnerisk forskning i masterutdanningene i dramapedagogikk og musikkpedagogikk. Undersøkelsen ser på relasjonene mellom premisser, teoretiske utfordringer, kunstneriske forskningsprosesser og scenisk uttrykk. På hvilke måter kan danning leses frem av studentenes kunstneriske forskningsprosjekt? Se også s. 14. Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 32

33 Anne Ørvig: Eg er jo her aleine, sant? - Danning gjennom tradisjon og nytenkning i et monologprosjekt. Hvordan skaper studenten sitt eget uttrykk? Prosjektet undersøker hvordan monologarbeid kan bidra til studenters danning gjennom egen teaterpraksis. Dialektikken mellom lærerens undervisning/veiledning og studentenes egen arbeidsprosess belyses, og danningsfenomenet diskuteres i forhold til dette. Mette Bø Lyngstad: TIU som danningsarena en nærstudie av studenters Teater i undervisning - prosjekt. Basert på observasjon, intervju og studentlogger søker prosjektet å svare på spørsmålet om hvordan dramastudenter opplever og erfarer TIU som en danningsarena. Tone Stangeland: Montasje i teaterproduksjon et didaktisk bidrag i arbeid med førskolestudenter. Hvordan bidrar montasjeprinsippet til å strukturere en devisingprosess for studentene, og hvordan kan dette ses som danning? Kari Thorkildsen: Verden snudd på hodet. Om å studere en studentproduksjon i et forsøk på å omdanne førskolelærerstudentenes lek-og teaterkompetanse. Kan surrealisme som tradisjon og kunstretning medføre en frigjøring fra en tekstbasert teaterform, og hvordan kan dette knyttes til et overordnet danningsbegrep om transformasjon og endring av kulturkompetanse. Se også s. 20. Stig A. Eriksson: Danning gjennom teaterarbeid. Refleksjoner knyttet til skuespillerens danning, eksemplifisert gjennom Tore Vagn Lids stykkeversjon av Bertolt Brechts Fatzer (2012). Prosjektet vil bidra til å fremstille viten om teaterprøvens danningspotensial. Hvilke danningsaspekter kan identifiseres gjennom arbeidet til de fem skuespillerne som gestalter stykkets hovedpersoner? Siv Ødemotland: Kan dere ikke bare spille et kinesisk eventyr, da? Studien er en komparativ analyse av kinesiske og norske barns resepsjon av forestillingen Tjener! En kopp kaffe, takk! med særlig blikk på hvordan barna er medskapende i forestillingene i de to landene. Se også s. 15. Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 33

34 Katrine Heggstad: Skuespilleren skal aldri være mer intelligent enn rollen en spiller. En studie av skuespillerens danning gjennom studier av Richard Stouracs filosofi, av egen skuespiller- og undervisningspraksis, og av studentforestillinger. Se også s.15. Arne Kristoffer Tynæs: Performativitet: et verktøy til å forstå dramapedagogikk som estetisk danning? Prosjektet er en analyse av performativitetsbegrepet i en danningsdiskurs: Hva er dannende i et performativt medium? Se også s. 42. Momo eller kampen om tiden Martha Elvina Frislid Prosjektet utforsker hva vi gjennom Michael Endes roman Momo, eller kampen om tiden kan forstå om hva tid «er», og om hvordan vi erfarer tiden og lever med den. Prosjektet handler også om hvordan en slik klassisk barnebok er pedagogikkfaglig aktuell og egnet som kilde til innsikt og danning. Tilnærmingen er inspirert av Paul Ricoeurs refleksive tenkning og Hans-Georg Gadamers syn på sammenhengen mellom erkjennelse i kunst og erkjennelse i lek. Prosjektet vil bli presentert i artikkelform. Videoanalyse i drama- og teaterforskning Kari Mjaaland Heggstad Prosjektet utforsker videoanalyse som metodologi i drama- og teaterforskning. Det er en del av Prosjekt for anvendt teaterforskning , og vil bli formidlet i artikkelform i antologien Metodologi for anvendt teaterforskning, redigert av Bjørn K. Rasmussen (NTNU) og Rikke Gürgens Gjærum (HiH). Se også s. 14, 32 og 47. Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 34

35 Kjønn på spill kjønn i spill: en studie av ungdomsskoleelevers musisering Silje Valde Onsrud, ph.d- stipendiat ( ) Se side 41, Stipendiatprosjekter Drama som danning. Performative og transformative trekk ved en dramapedagogisk danningsarena Arne Tynæs, ph.d. stipendiat ( ) Se side 42, Stipendiatprosjekter Kulturskolen som ressurssenter for grunnskolen korleis og kvifor Bjørg Solsvik Åvitsland og Aslaug Furholt Prosjektet er eit samarbeid med Bergen kulturskole og ulike grunnskolar i Bergen. Gjennom intervju med lærarar utforskarar ein korleis kunstfaglege samarbeidsprosjekt kan ha betydning for estetisk danning i praksisfeltet. Prosjektet skal presenterast i artikkelform. Sjå også s. 20. Prosjekt i delområde 3: Estetisk danning 35

36 Synneva Heradstveit 36

37 Grunnlagsprosjekt Gå til mauren: Maur og danning i barnelitterære tekster Nina Goga Forskningsprosjektet undersøker et vidt spekter av barnelitterære tekster der maur framstår som eksempler på ulike danningsideal for mennesket. Deler av materialet har vært presentert på internasjonale og nordiske forskningskonferanser. Prosjektet ( ) planlegges publisert som monografi i løpet av Kunnskapens språk Nina Goga, Aslaug Nyrnes, Eirik Ekerhovd Vassenden, Anders Johansen (prosjektleder, UiB) Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Mange kjenner skriftspråket som sitt viktigaste undersøkingsverktøy. Det er gjennom utforming av teksten, i stort og smått, at ein klargjer inntrykka sine, forlengar tankerekkjer, organiserer oppdaginga av stoffet. Prosjektet utforskar forskingsarbeid som skrivearbeid om korleis ein arbeider med verbalspråket når ein arbeider vitskapleg. Prosjektet, leia av professor Anders Johansen, UiB, blei utvikla gjennom ei seminarrekkje hausten 2011 på UiB, ein konferanse same stad 27. og , og publisert som artikkelsamling i Anders Johansen (red.): Kunnskapens språk, Oslo: SAP Scandinavian Academic Press, september Bidragsytarar frå HiB er Nina Goga med Forskningspoetikk, Eirik Ekerhovd Vassenden med Kunsterfaring og fagspråk og Aslaug Nyrnes med Kunnskapstopologi. 37

38 Retoriske landskap kunstfagdidaktiske grunnlagsspørsmål. Ei essaysamling Aslaug Nyrnes Prosjektet Retoriske landskap har i eit gjennomgåande grep studiet av korleis stader og stadtenking gir vilkår for, og rammer for ulike slag tekstunivers litterære, vitskaplege, kunstfagdidaktiske. Tekstane spenner frå essay om retorisk tausheit og sakprosaens etikk via utforsking av retoriske landskap i forfattarskapane til Holberg, Hamsun, Jonsson, Johannesen, Christensen, Sæterbakken, Fosse, til ulike retoriske landskap i kunstfagleg og kunstfagdidaktisk forsking. Essaysamlinga består både av tidlegare publiserte (og nyreviderte) og nyskrivne tekstar. Ferdigstilling Grunnlagsprosjekt 38

39 Stipendiatprosjekt Ord og bilder på vandring: Bildeboka som arena for gjenskaping av verbale og visuelle kunstverk Berit W. Bjørlo, ph.d-stipendiat ( ) Arbeidet undersøker et utvalg bildebøker som rekontekstualiserer kjente dikt og malerier. Analysene drøfter hvordan bildebokas samspill mellom tekst og illustrasjoner bidrar til å fornye form, innhold og meiningspotensial i de visuelle og verbale kunstverka. Deler av materialet er presentert på en internasjonal barnebokkonferanse våren Et vitenskapsteoretisk essay med tittelen «Bildeboka i lys av det moderne og det antikke ekfrasebegrepet» blei presentert ved Universitet i Bergen august Veiledere: førsteamanuensis, ph.d. Nina Goga, HiB, førsteamanuensis Henning Laugerud, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB. Grunnlagsprosjekt 39

40 Fra universelle verdier til kontingente konstruksjoner En gjenbeskrivelse av prosessdramatradisjonen fra et konstruktivistisk perspektiv Kjersti Hustvedt, ph.d.-stipendiat ( ) Med utgangspunkt i en undersøkelse av prosessdramatradisjonens dramaturgiske didaktikk, forståelsesramme og dannelsesidealer, gjør prosjektet rede for hvordan dannelses idealene er forankret i både rasjonalitetskritikk og rasjonalisme. Undersøkelser av bakhtininspirerte og neo-aristoteliske forsøk på å gjenbeskrive denne sjangren med henblikk på å utvikle en kontingenssensitiv praksis, viser at de basert på disse refleksjonsteoriene hver i sær arver deler av det metafysiske grunnlaget de forsøker å komme utenom. Prosjektets satsning er at man med Niklas Luhmanns operative konstruktivisme som grunnlag for en pedagogisk refleksjonsteori kan tilby en gjenbeskrivelse av prosessdramaets didaktikk og dannelsesideal som unngår å gjeninnføre metafysisk grunn. Avhandlinga blir levert vår Veileder: Instituttleder Niels Overgaard Lehmann, Institut for Æstetik og Kommunikation, Aarhus Universitet Stipendiatprosjekt 40

41 Kjønn på spill kjønn i spill: en studie av ungdomsskoleelevers musisering Silje Valde Onsrud, ph.d.- stipendiat ( ) Ph.D.-prosjektet fokuserer på kjønnsperformativitet i musikalske praksiser i ungdomsskolens musikkundervisning. Gjennom kvalitative nærstudier av undervisningsopplegg hos fire musikklærere undersøkes det hvordan kjønnsmønstre og kjønnsdiskurser er innvevd i det som foregår, men også hvordan det former både deltagerne og den musikalske virksomheten. Funnene blir drøftet i lys av hvilke kunnskaper og estetiske danningsprosesser musikkfaget i ungdomsskolen bidrar til. Veiledere: professor Thorolf Krüger, HiB, professor Ellen Mortensen, UiB Stipendiatprosjekt 41

42 Drama som danning. Performative og transformative trekk ved en dramapedagogisk danningsarena Arne Kristoffer Tynæs, ph.d. stipendiat ( ) Fokuset for denne studien er en undersøkelse av dramapedagogisk praksis som en arena for danning hva kan en dramapraksis bidra til i en danningsprosess? Prosjektet tar utgangspunkt i en begrepsanalytisk undersøkelse av transformasjons- og performativitetsdiskurser, og kobler disse opp mot estetiske danningsbegrep. Undersøkelsen har også en praktisk del, hvor danningsprosesser undersøkes i konkrete dramapedagogiske undervisningspraksiser på ungdomsskolenivå. Her vil funn ses i lys av resultater i DICE-forskningen ( ) og da særlig med et av denne forskningens hovedkategorier; «Learning to learn». Prosjektet er også koblet til prosjektet Teater som danning og DICE-undersøkelsen (se side 32 og 47). Veiledere: Professor Bjørn Rasmussen, NTNU, professor Stig A. Eriksson, HiB. Stipendiatprosjekt 42

43 Skapende komponeringsprosesser i musikalske utdanningsrom Tine Grieg Viig, ph.d-stipendiat (oppstart 2008, for tiden i permisjon) Hvordan utvikles skapende prosesser der barn og profesjonelle komponister arbeider sammen? Prosjektet setter fokus på utdanningsperspektivet innen skapende prosesser i musikk. Målet med studien er å bidra til den pågående diskusjonen om skapende prosesser i musikklærerutdanning og musikkundervisning gjennom studier og analyser av skapende samarbeidsprosesser. Det er behov for forskning på feltet for å forstå mer om kunnskap, mellommenneskelige forhold og utviklingen av kreative strategier i komponeringsprosesser som foregår i et samarbeid mellom profesjonelle komponister og barn. Gjennom å se nærmere på hvordan kreative kompetanser kan læres bort, utvikles og læres i tre forskjellige case-studier, kan vi utvide forståelsen av hva som skjer i interaksjoner mellom komponist og barn i komponeringsprosessen. Studien baseres på intervjuer, observasjoner og loggbøker med både barn og komponister, der deres erfaringer i de skapende prosessene danner basis for forskningsprosjektet. Veiledere: professor David G. Hebert, HiB, Associate Professor of Music Therapy, Jill Halstead, UiB. Stipendiatprosjekt 43

44 Synneva Heradstveit 44

45 Andre kunstfagdidaktiske prosjekt Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik (Uni-Rokkansenteret), Catharina Christophersen (HiB) Prosjektet Den kulturelle skolesekken er et treårig ( ) forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Bergen, Uni-Rokkansenteret og Universitetet i Bergen på oppdrag fra Kulturdepartementet. Det overordnede formålet med prosjektet er å bidra til drøfting av DKS som kultur- og utdanningspolitisk prosjekt, for derved også å bidra til en videreutvikling av grunnlagstenkningen for tiltaket. Mandatet fra oppdragsgiver har vært todelt: For det første å utføre uavhengig, kritisk og empirinær forskning, for det andre å sette aktørenes opplevelser og erfaringer i sentrum, særlig skolens aktører. Gjennom prosjektet ønsker en å utvikle nye perspektiver på og kunnskap om DKS som kultur- og utdanningspolitisk prosjekt i Norge. Prosjektet blir avsluttet med en konferanse i Bergen i mars 2013, og utgivelse av en antologi. Forskergruppen har vært interdisiplinær (sosialantropologi, administrasjons- og organisasjonsvitenskap, musikkpedagogikk og dramapedagogikk), og har omfattet fire seniorforskere og åtte masterstudenter. Det empiriske nedslagsfeltet for prosjektet har omfattet åtte kommuner fordelt på fire fylker fra fire regioner, og datamaterialet omfatter observasjoner av produksjoner, kvalitative intervjuer med DKS-aktører, dokumentstudier og en elektronisk surveyundersøkelse blant kulturkontakter og skoleledere. Breivik og Christophersen har publisert et notat om Den kulturelle skolesekken på oppdrag fra Kulturutredningen Utredningen har som mandat å «utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk i perioden som omfattes av de to kulturløftene, og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står overfor i årene fremover». 45

46 Utredningsutvalgets vurderinger vil legges fram i form av en NOU om kulturpolitikk i januar 2013, og notatet vil være et av grunnlagsdokumentene for denne utredningen. Notatet er levert sommeren 2012, og er publisert i Rokkansenterets skriftserie ( Lenke til Kulturutredningen 2014: Andre publikasjoner fra prosjektet så langt: Bakke, Jonas Dahl (2012): Byråkrati, skole og kultur i skjønn forening? Et organisasjonsteoretisk perspektiv på Den kulturelle skolesekken. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB Breivik, Jan-Kåre og Catharina Christophersen (under utgivelse): Den kulturelle skolesekken. Et utredningsnotat for Kulturutredning Kayser, Torstein (2012): Elevdeltakelse i Den kulturelle skolesekken: Sosiokulturelle perspektiv på deltakelse i musikkverksted. Masteroppgave i musikkpedagogikk, HiB Kvile, Synnøve (2011): Tonar og ord mellom liten og stor. Masteroppgave i musikkpedagogikk, HiB Markussen, Eilen Kathinka (2011): Etter applausen: ungdommers erfaring med skolekonserter og Den kulturelle skolesekken i et danningsperspektiv. Masteroppgave musikkpedagogikk, HiB Tveit, Ragnhild (2011): Portvaktane: utveljing av musikkproduksjonar i DKS i Noreg. Masteroppgave musikkpedagogikk, HiB Waagan, Ingeborg Dyb (2011): Profesjonalitet og kvalitet i Den kulturelle skolesekken: med vekt på teaterproduksjoner. Masteroppgave dramapedagogikk, HiB Aasen, Heidi-Beate (2011): Barns ulike møter med kunst og kultur. Hvordan barn fra en bydelsskole i Bergen møter Den kulturelle skolesekken. Masteroppgave sosialantropologi, UiB Andre kunstfagdidaktiske prosjekt 46

47 DICE (Drama Improves Lisbon Key Competences in Education) Stig Eriksson, Kari Mjaaland Heggstad, Katrine Heggstad DICE er et EU-finansiert flerkulturelt forskningsprosjekt ( ) gjennomført i 12 land: Nederland, Norge, Palestina, Polen, Portugal, Romania, Serbia, Slovenia, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia og Ungarn. Kari Mjaaland Heggstad (prosjektleder i Norge), Stig A. Eriksson og Katrine Heggstad har utgjort det norske forskerteamet i prosjektet, som undersøker effekter av drama/teater i undervisning når det gjelder 5 av EUs 8 nøkkelkompetanser for livslang læring mot 2020 (Lisboa-avtalen). Målgruppen for prosjektet er aldersgruppen år med skolen som hovedarena, men det er også relevant for kulturskolen. Studien benytter primært kvantitativ forskning og fremviser statistisk signifikante resultater som tyder på at drama/teater øker kompetansen på flere områder, som for eksempel kulturell og kunstnerisk kompetanse, morsmålskompetanse, læringskompetanse, sosial-, interkulturellog medborgerkompetanse, og entreprenørskapskompetanse. I 2011 og 2012 har teamet presentert prosjektet i nasjonale og internasjonale fagfora: Istanbul University-Hasan Ali Yucel Faculty of Education (Eriksson april 2011), University of New York-Steinhardt School of Culture, Education and Human Development (K.M. Heggstad oktober 2011), HiB/Samspelkonferansen oktober 2011 (hele teamet), Nettverk for kulturskolerelatert forskning Oslo (Eriksson februar 2012), International Drama in Education Research Institute-IDIERI, Limerick (Irland) juli 2012 (hele teamet), Drama Boreale, Reykjavik (K.M. Heggstad/Eriksson august 2012). Norskspråklig sammenfatning av prosjektet kan lastes ned her: Andre kunstfagdidaktiske prosjekt 47

48 Completing the circle: Om formidling av utøvande kunstnarisk arbeid Bud Beyer (Northwestern University, USA), Gro Sandvik (prosjektleiar, UiB), Eiliv Olsen, Aslaug Furholt Mål for dette prosjektet er betring av kommunikasjon mellom utøvar og publikum gjennom å utforske korleis øvingar frå kunstformer som teater og mime kan hjelpe musikkutøvarar til djupare innsikt i og kontakt med stoffet dei skal formidle, uansett nivå og sjanger. Øvingane er utvikla av professor emeritus Bud Beyer, som har vore tilsett ved Northwestern School of Communication Han grunnla og leia Northwestern University Mime Company i mange år. Beyer har vore gjest ved eit seminar for musikarar og musikklærarar på Vestlandet i 2010, og det er planlagt et nytt seminar hausten Saman med Griegakademiet Institutt for musikk er det i 2012 sendt søknad om prosjektstøtte til det nasjonale Program for kunstnarisk utviklingsarbeid ( for å arbeide meir forskningsbasert med denne tematikken. Prosjektet er planlagt å vare til Andre kunstfagdidaktiske prosjekt 48

49 Nordisk-baltisk samarbeid: Mythology, Culture and Identity in the Baltic and Nordic countries ( ). Torunn Bakken Hauge, prosjektleder Prosjektet er i regi av det internasjonale Baltisk- Nordiske nettverket TEN, Teacher Education Network, et nettverk med 16 institusjoner og som har fått spesiell prosjektstøtte fra Nordplus og Nordisk Ministerråd. Prosjektpartnere er Helga Rut Gudmundsdottir, Associative Professor, University of Iceland, Egle Virgalaite-Mackauskaite, Associate professor University of Siauliai, Lithuania og Kristi Kiilu, Associate professor, Estonian Academy for Music and Theatre, Estonia. Prosjektet har tre deler, hver del med forskjellig perspektiv og vinkling til den overordnede tittel. Del 1 med tittel Norse mythology through music and the arts startet i 2011, bl.a. med en kursuke i Island med 60 studenter og lærere fra alle land og institusjoner. Med utgangspunkt i Voluspa og med hjelp fra den islandske komponisten Hilmar Ørn Hilmarson og lærere fra nettverket ble det av studentene komponert et multimediaverk som ble fremført for et stort publikum på en konsert. Andre kunstfagdidaktiske prosjekt 49