Nasjonalt Utvalg Fag- og Arkitektur NUFA. Dag september 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Transkript

1 Nasjonalt Utvalg Fag- og Arkitektur NUFA Dag september 2015 Thon Hotel Arena, Lillestrøm

2 Tidspunkt Agenda 17. september Tid Ansvar Sesjon: Legemiddelfeltet Komplett og oppdatert legemiddelliste 2t 30 min Amund Lundgaard m.fl Kaffepause 15 min Sesjon: Sikkerhetsinfrastruktur for identitets- og tilgangsstyring Drøfting nåsituasjon og samordningsbehov for PKI-løsninger i sektoren 30 min Mona Holsve Ofigsbø, Hdir Hans Jørgen Varfjell, NHN Drøfting FIA - sikkerhetsområdet 30 min Arne Helme, KPMG Lunsj 45 min Tilslutning «tillitsmodell» sikkerhetsutfordringer Nettapotek 30 min Terje Tollisen, Hdir

3 Tidspunkt Agenda 16. september Tid Ansvar Sesjon: En innbygger en journal Status og drøfting utredningen «En innbygger en journal» 2t Konstantin Tsilkos, Hdir Lars Moen, Hdir Kaffepause 10 min Sesjon: FoU Drøfting forespørsel fra IKT PLUSS 15 min Jan Rasmus Sulebak, NFR Eventuelt og avrunding 5 min Inga Nordberg, Hdir

4 Sak 63/15 Drøfting behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren Amund Lundgaard, Hdir Forslag til vedtak: NUFA anbefaler at aktørene tar med seg innspill og ser hvordan de kan bidra til at prosjektaktiviteter kan samordnes og koordineres med målsetning om trinnvis realisering av en felles legemiddelliste, med unntak av intern forordning i institusjoner i spesialisthelsetjenesten. NUFA anbefaler videre at program for Felles Infrastruktur (FIA) programmet Tar ansvar for å involvere aktørene, samordne og koordinere aktiviteter Utfyllende presenterer sine konsept alternativer i et senere NUFA-møte Kl Eget opplegg E-helsegruppen

5 Sesjon legemiddelfeltet Tittel: Behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren» Bakgrunn: En stor andel av utilsiktede hendelser med legemidler er knyttet til forskrivning og til svikt i oppfølging av pasienter på varig behandling med kroniske sykdommer. Legemiddelmeldingen Riktig bruk bedre helse, (St ), kom ut i mai og bidrar til å sette føringer på temaet. Formål: Se nærmere på behovet for å samordne og koordinere aktiviteter innenfor legemiddelområdet for å etablere en komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers av sektoren, som gir 1) Beslutningsstøtte ved forskrivning 2) Informasjon om tidligere, pågående og planlagt legemiddelbasert behandling Sesjonen skal gi innspill for videre arbeider, herunder belyse organisatoriske, regulative og tekniske tiltak. Ansvar for sesjonen: Espen Hetty Carlsen og Amund Lundgaard, Hdir

6 Agenda 1. Legemiddelmeldingen V/Kirsten Hjelle (10 min) 2. Brukerhistorier, arbeidsprosesser, hverdagsbehov (30 min) Fastlegens legemiddelgjennomgang - Regin Hjertholm Sammenstilling av legemiddellister ved mottak Farmasøyt (Elin Trapnes) Legemiddelinformasjon ved utskrivning Farmasøyt (Elin Trapnes) Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Sykepleier (Marija Doric) 3. Aktiviteter under planlegging/gjennomføring (40 min) Apotekforeningen V/Hilde Ariansen (10 min) 4. Helsepersonellets målbilde (30 min) Felles legemiddeljournal V/Bent A. Larsen (30 min) 5. Diskusjon regulatoriske, organisatoriske og tekniske tiltak på kort og lang sikt. V/ Amund Lundgaard (35min) 1. Rammer for konseptalternativer Felles legemiddelliste 2. Tidslinje for realisering 6. Oppsummering og vedtak: (5 min). 7. Oppfølgingspunkter Helsedirektoratet v/erik Hedlund (10 min) Folkehelseinstituttet V/ Kari Furu (10 min) Statens Legemiddelverk V/Dag Jordbru (10 min) Tema for presentasjonen

7 Legemiddelmeldingen Riktig bruk bedre helse NUFA Kirsten Hjelle Seniorrådgiver, Helsedirektoratet

8 Legemiddelmeldingen: Riktig bruk-bedre helse Regjeringens visjon for legemiddelpolitikken er at den skal bidra til bedre folkehelse Sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon.. Er i tråd med Helsedirektoratets visjon «God helse-bedre liv»

9 Mål for legemiddelbehandlingen Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler Legemidler skal ha lavest mulig pris Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler Legge til rette for forskning og innovasjon 3

10 Hva vet vi om pasientsikkerhet og legemidler? 4

11 Hva vet vi om pasientsikkerhet og legemidler? Feil legemiddelbruk er en av de hyppigst uønskede hendelsene i helse-og omsorgstjenestene: Inntil 12 % av alle sykehusinnleggelser er forårsaket feil legemiddelbruk Inntil 18 % av alle sykehusdødsfall er direkte eller indirekte forårsaket feil legemiddelbruk Avvik i legemiddelliste hos % av pasientene ved innleggelse i sykehus En av 25 innlagte pasienter risikerer død eller irreversibel skade som følge av feil legemiddelbruk Kilder: 1. «Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester»( ) 2. SchneeweissS. et al. (2002) 3. PirmohamedM. et al. (2004) 4. MjörndalT. et al. (2002 ) 5. BuajordetI. (2004) 6. Ebbesen J. et al (2001) 7. LazarouJ. et al. (1998) 8. Juntti- PatinenL. (2002) 9. WesterK. et al. (2008) 10. Lao Y. et al. (2012)

12 Pasientens helsetjeneste God kvalitet ved behandling med legemidler innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte God kvalitet i alle ledd 6

13 Tiltakene i legemiddelmeldingen: 1.Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler: Bedre legemiddelinformasjon til pasienter og helsepersonell er viktige bidrag for å redusere risiko for feilbruk og vil bidra til økt pasientsikkerhet. 2. Legemidler skal ha lavest mulig pris: At legemidler skal ha lavest mulig pris vil sikre lave utgifter for det offentlige og lave utgifter for pasienten

14 Tiltakene i legemiddelmeldingen 3. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler: Sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet Sikre tilgang til legemidler uavhengig av betalingsevne. 4. Det skal legges til rette for innovasjon og forskning: Styrke helseforskningen Gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier Flere studier innen ulike behandlingsmetoder 8

15 Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler Alle helsepersonellgrupper som yter helsehjelp gjennom: Forskrivning Utlevering Veiledning Har behov for tilgang til felles oversikt over hvilke legemidler en pasient bruker 9

16 Felles legemiddelliste felles struktur som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Legemidler i bruk (LIB): sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legge til rette for forskning og innovasjon ved å være en informasjonskilde for Reseptregistret Sees i sammenheng med nasjonal handlingsplan for e-helse: utredningen av En innbyggeren journal e-resept kjernejournal 10

17 Kvalitetsindikator: Legemiddelgjennomgang 4 medisiner eller mer Fastlegeforskriften 25: Når fastlegen endrer eller får informasjon om at legemiddelbehandlingen er endret, skal legemiddellisten oppdateres. For listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Gi en oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten dersom dette er nødvendig EPJ-løft delprosjekt F Legemiddelbehandling Rapporteringsverktøy : arbeidsliste med pasienter som har 4 medisiner eller mer. Faste medisiner (ikke vitaminer, varer og vaksiner) + Psykofarmaka som tas ved behov (antipsykotika, TCA, opioider, benzodiazepiner) EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

18 1/5 av fastlegens pasienter har trolig 4 medisiner eller mer EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

19 Slikt kan fastlege motta i epikriser og lignende Faste medisiner: ADALAT OROS Depottablett 30 mg 1x1 RENILON 7.5 KARAMELL Diverse 30ml x 3 ARANESP Injeksjonsvæske 30 mikrog/0.3ml 1/uke NOVORAPID FLEXPEN Injeksjonsvæske 100 E/ml 4-6E v/behov ORFIRIL LONG Depotkapsel 300 mg 3x2 PHYSIOTENS Tablett 0.2 mg 1x1 CARVEDILOL HEXAL Tablett 12.5 mg 2+1 LEVAXIN Tablett 50 mikrog 1,5x1 BETOLVEX Inje., susp. 1 mg/ml 1hv.3.mnd RIVOTRIL Tablett 0.5 mg 1x2 ROCALTROL Kapsel 0.25 mikrog 1 daglig FUROSEMID Tablett 40 mg ZONEGRAN Kapsel 100 mg 1+2 VALLERGAN Tablett 10 mg 1-3kveld LAKTULOSE MIP PHARMA Mikstur 650 mg/ml 20mlx1 OMACOR Kapsel 465 mg+375 mg 2x3 TRILEPTAL Tablett 600 mg 1x2 SOMAC Enterotablett 40 mg 1x1 Medikamenter: Somac Enterotab 40mg1 tabletter morgenmot duodenalsår Trileptal Tab 600mg1 tbl morgen og kveldmot anfall Zonegran Kaps 100mg1 kapsel morgen og 2 kapsler kveldmot epilepsi Levaxin Tab 50mcg1, 5 tbl dagligstoffskiftehormom økt dose Aranesp Inj 30mcg/spr M/nålbe1 sprøyte 1 gang per ukemot anemiend ret fra hver 3. uke Canesten Krem 1%smøres vaginalt 2-3 ganger dagligmot soppinfeksjon Mycostatin Mikst ie/ml1 ml x 4 til symptomfrihetmot soppinfeksjon Orfiril Long Depotkaps 300mg900 mg morgen og kveld Sobril Tab 10mg1/2 tablett ved uro, maks 2 ganger daglig Renilon 7,5 Karamellinntil 3 bokser daglig som tilskudd til vanlig kostrefusjonssøknad innvilget Tramadol Ratiopharm Kaps 50mg1 kapsel inntil 3 EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

20 Manuell samstemming EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

21 Reseptformidler + FEST interaksjonsdata EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

22 Samstemming fra fritekst Markert medikasjon sendes til samstemmingsmodul konverteres til FEST struktur EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

23 Samstemmingsmodul i EPJ EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

27 Samstemt medisinliste Oppdatere medisinliste i EPJ (LIB) Avslutt med å dele Tilgjengelig ved behov Aktivt si fra ved endring kjernejournal Utlevert medikasjon ereseptformidler Aktive resepter M25 multidosemelding Samarbeidspartnere Dialogmelding Multidosemelding Henvisning Epikrise Pasient Papir dialogmelding eresept Helse Bergen Regin Hjertholm Bergen 20 juni 2014

28 Medisinlisten i stadig endring - status varierer Er i perioder uten samstemming og uten fullstendig legemiddelgjennomgang. Det skjer stadig vekk og kan være faglig forsvarlig Kan endres av mange leger i primærhelsetjenesten, på sykehus m.m. eresept krever nye spilleregler fordi delvis info om medisiner og doseringer automatisk deles via ereseptformidler. Tilfeldig hvem som rydder. Angi kvalitet på legemiddelliste som deles EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

29 Markere dato for LG + interaksjonsvurdering i EPJ Siste legemiddelgjennomgang og interaksjonsanalyse må vises i EPJ Legges ved korrespondanse med samhandlingspartnere. Angi kvalitetsnivå. Dette øker pasientsikkerhet og hindrer masse dobbeltarbeid Legemiddelgjennomgang: v/geriater Siv Uldal, Haraldsplass DS Interaksjonanalyse v/fastlege Jens Pettersen, Hallmark legekontor: Karbamazepin kan øke konsentrasjon av diazepam. Diazepam brukes bare ved behov og har i praksis fungert bra i årevis med aktuelt doseringsregime mot epileptiske GTK anfall. Karbamazepin og valproat interagerer, men dette er tatt høyde for ved s-speilmålinger. Karbamazepin gir nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), men økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI. Han bruker svært lite paracetamol og da bare ved behov. EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

30 Forståelig papirutskrift til pasient Reit? ideskisse ? cave?? EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

31 En nasjonal LIB Er svært ønsket tydeligere kommunikasjon og mye ressurser spart fordi vi trolig reduserer samstemming og tidsbruk på å oppdatere partnere. Kan bli sikrere for pasient og gi et betydelig mere effektivt helsevesen. Ta med det beste fra eresept og dagens funksjonalitet i EPJ Taushetsplikt skal alle se medisiner for psykisk sykdom, impotens? Lett å gjette diagnoser ut fra medikasjon Skal vi kontinuerlig oppdatere LIB for alle eller bare for utvalgte pasienter? Hvem skal ha hovedansvaret for LIB? Siste lege (stafettpinne) Fastlege? Kontaktlegen på sykehus? Må være lett å ordinere på nytt ut fra historikk fordi leger med svakere kompetanse eller som ikke kjenner pasienten så godt kan ha gjort valg på sviktende grunnlag. EPJ-løftet NFAs Referansegruppa for EPJ og Elektronisk Samhandling v/regin Hjertholm

32 Overføring av legemiddelinformasjon ved innkomst og utreise fra sykehus Elin Trapnes Leder IMM-senteret, Sykehusapotekene HF IMM-sentret SA HF

33 Hva er en legemiddelsamstemming? Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk. «samtal med pasienten og innhent opplysninger om pasientens legemidler i bruk (LIB) og eventuelt bruk av reseptfrie legemidler, naturlegemidler eller kosttilskudd. Hvis pasientens tilstand er til hinder for å oppgi legemiddelinformasjon bør pårørende, annen omsorgsperson, hjemmesykepleie, fastlege, sykehjem eller andre kontaktes» Pasientsikkerhetsprogrammet

36

37 Utarbeidet av Farmasøytiske tjenester, Sykehusapotekene Oslo

38 Uoverensstemmelser Nilsson N, et al. Eur J Hosp Pharm 2015;0:1 6. doi: /ejhpharm IMM-sentret

39 Utarbeidet av Farmasøytiske tjenester, Sykehusapotekene Oslo

40 Innhenting av opplysninger Fastlegeliste? PLO-melding/Gerikaliste? Multidosekort fra apotek? Pasient? Tidligere journalnotater/epikriser? Pårørende? Utleverende apotek? Mange? Spesialister? Andre sykehus/helseinstitusjoner? IMM-sentret SA HF

41

42 Foto: Sykehusapotekene HF

43 Hva ser vi av konsekvenser? Beslutningsgrunnlag for videre behandling er feil Pasient kommer inn med bivirkning- ukjent for sykehuset at pasient bruker legemidlet Intervensjoner er allerede iverksatt uten at sykehuset vet det Konsekvens: lenger tid til bedret helse/lengre liggetid? Pasient får feil legemiddel/ikke legemiddel den skulle ha. Konsekvens er ulik Pasientens tiltro til helsevesenet? Informasjon om legemiddelbehandling ved utreise feil Neste behandlingsledd stoler ikke på informasjonen Pasientenes tiltro til helsevesenet? IMM-sentret SA HF

44 CASE 1 Mann 89 år. Bor alene. Hj.splx2, men håndterer lm selv. AD: Dyspnoe/Hjertesvikt? Triatec 2,5mg 1x2 ikke i kurve Proscar 5mg står ikke i kurve Vitamin B12-sprøyte hver 3. mnd- står ikke i kurve IMM-sentret SA HF

45 CASE 2 Kvinne 68 år. Bor med datter. Pårørende hjelper til med medisiner. Snakker ikke norsk. AD: Respirasjonssvikt, febrilia Intervju med pårørende Pinex Forte 1x3-6, ikke «bare» 1x3 Imovane 7,5mg x3 daglig-ukjent for oss (x1 ført) Singulair tas morgen, ikke kveld Burinex 1mg + vb ikke tatt hjemme Atrovent 0,25mg 1x3 tas ikke hjemme Simvastatin 40mg kveld mangler Usikker insulindosering IMM-sentret SA HF

46 Legemiddelinformasjon ved utreise Epikrise med legemiddelliste Mal? Riktigheten av legemiddelinformasjonen avhengig av at legemiddelinformasjonen var riktig ved innkomst. Pasient får varierende grad av informasjon Er de i stand til å ta inn informasjonen? Behov for skriftlig og muntlig informasjon (standardisert?) Multidose! Endringer tar lang tid å iverksette Hvem har ansvar for oppdatering? Når? Hvem sørger for at riktige legemidler blir gitt? IMM-sentret SA HF

47 Input til «felles legemiddelliste» Definer listens innhold- faktisk bruk eller god behandling? Felles forståelse av hva innholdet skal være! Begrunnelser for endring (endringslogg)? Oppfølginger det er behov for Indikasjoner Eierskap av listen? Pasienten selv? Inneholde noe om legemiddelhåndtering? Hvordan foregår håndtering av legemidlene? «Automatisk» oppdatering Manuell oppdatering gjør at det vil slurves og at listen ikke blir oppdatert! En liste er ikke mer riktig og komplett om den er elektronisk! IMM-sentret SA HF

48 Takk for meg IMM-sentret SA HF

49 Behov for komplett og oppdatert legemiddeloversikt for både helsepersonell og pasienter på tvers i sektoren» Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten v/marija Doric

50 Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Min bakgrunn Erfaring fra sykehjem og hjemmesykepleie Jobbet mye med medikamenthåndtering

51 Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Min hverdagshistorie Hvordan er ansvarsforholdene/rutinene for registrering av medisiner i journalen hos oss? Det er fastlege som skal ha oppdatert medisinliste til enhver tid. Dette er ikke alltid tilfelle Rutinen hos oss er at vi alltid skal ha skriftlig fra fastlegen hvilke medisiner brukeren skal ha Vi bruker mye tid for å sjekke om medisinlista stemmer med de medisinene som bruker skal ha. Legen har ansvaret men i praksis er det hjemmesykepleien som sitter med oppfølgings ansvaret (det oppleves illefall slik siden vi har kontakt både med sykehjem, sykehus og fastlege)

52 Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Min hverdagshistorie I bydelen vår bruker vi multidose Vi kan ikke melde bruker inn i Multidose siden fastlege her ikke fått opp medisinlista,ikke heller epikrisen fra sykehuset. Det tar litt tid. Bruker får medisiner for 1 til 3 dager fra sykehuset sammen med epikrisen til hjemmesykepleie. I mellom tiden må vi ringe fastlege og apoteket, etterdosere og sjekke om vi har noen ekstra medisiner inne i vårt medisinrom inntil vi får ny leveranse av multidose som er hver 14.dag. Dette er ikke en god løsning siden det er tid og ressurskrevende og ikke alle endringer fanges opp

53 Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Min hverdagshistorie Samarbeid og kommunikasjon mellom behandlingsnivåene er av stor betydning for kvaliteten i overføringene av opplysninger om pasientens legemiddelbruk. I praksis viser det seg at informasjonsutvekslingen ofte svikter. Eksempler på situasjoner vi opplever daglig Legevakt- som regel sender de hjem pasienten med medisiner for en til to dager uten resepter. Sykehjem- oppdater med lista i journalen, men svikt ved informasjon til fastlege Sykehus- tar lang tid før fastlege får epikrisen og dermed oppdatert medisinlista

54 Oppfølging av medikamentbruk i hjemmetjenesten Ønsket situasjon Et felles system ville være en god løsning for å gi riktig og oppdatert informasjon om pasientene til alle behandlingsnivåene. Alle som har noe med legemidler hos pasienten å gjøre hadde spart mye tid og pasienten får riktige medisiner

55 TAKK FOR MEG

56 - Apotek og legemidler - Digital fornyelse i apotekbransjen Hilde Ariansen NUFA Sesjon legemiddelfeltet 17.September 2015

57 Oppgaver i apoteket Sikker legemiddelforsyning Forsvarlig utlevering Refusjon Riktig bruk Rapportering Farmasøytiske tjenester

58 Reseptekspedering dagens utfordringer Mangel på samstemt legemiddelliste Resepter som skulle vært trukket tilbake ligger i reseptformidleren Farmasøyt har ikke tilgang til nødvendig informasjon for å gjøre en farmasøytisk vurdering av rekvisisjonen Farmasøyt må kontakte rekvirent for å endre åpenbare feil på resepter som skal refunderes

59 Et felles mål om sammenhengende pasient- og legemiddelforløp Pasient Apotek Rekvirent

60 Pasientsikkerhet satt i system Oppfølging Brukermedvirkning Veiledningstjenester Riktig bruk Diagnose Ordinasjon Felles legemiddelliste Beslutningsstøtte Samhandling Farmasøytisk kontroll av ordinasjon Apotekjournal Samhandling Utlevering Informasjon Istandggjøring og merking Felles legemiddelliste Beslutningsstøtte Samhandling Batchkontroll

61 Medisinstart En åpen, kontrollert randomisert klinisk undersøkelse 1500 pasienter Skal undersøke om det er økt etterlevelse av behandlingen? mernytte og merkostnad for pasienter og samfunn? vs

62 Nytt IKT prosjekt skal støtte utvikling i helsesektoren Dagens løsninger støtter ikke felles legemiddeloversikt, journalføring eller elektronisk samhandling Det er behov for bedre løsninger som støtter fremtidens legemiddelkjede og pasientforløpet Apotekene har derfor iverksatt et prosjekt for å bedre møte fremtidens behov med nye felles bransjeløsninger: Digital fornyelse i apotekbransjen (DIFA) Arbeidet er avhengig av samarbeid med alle offentlige aktører for å sikre gode og fremtidsrettede løsninger

63 Samarbeidsarena for apotekbransjen Samhandling Saksbehandling Registre Nett Samarbeidsarena Arbeidsflate (brukergrensesnitt) Bransjeløsninger Kasse/POSsystem (minimum) Nett Kundenære apotekløsninger og tjenester Apotekenes økonomi- og ressursstyrings -systemer Rapporter Nettapotek Offentlige systemer DIFA Digital fornyelse i apotekbransjen Apoteksystemer Side 8

64 Helsepersonelltjenester Aktiviteter under planlegging/gjennomføring på legemiddelområdet Erik Hedlund, NUFA, 17. september

65 E-resept 1. Innføring av e-resept på sykehus (i de regionale helseforetakene) 2. Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

66 Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Midt- Norge Helse Vest Innføring av e-resept på sykehus Utprøving Innføring Utprøving Innføring Utprøving Innføring Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

67 Helse Nord Helse Sør-Øst Helse Midt- Norge Helse Vest Innføring av e-resept på sykehus Utprøving Utprøving Utprøving Innføring Innføring hos nye rekvirentgrupper: Interessen for å ta e-resept i bruk er stor Innføring Sykehusene har en større del av forskrivningene enn mindre aktører og prioriteres foran Tannleger, Innføring helsesøstre og jordmødre med forskrivningsrett Arbeider med å utvikle støtte for de nye rekvirentgruppene Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

68 Nasjonal innføringsplan e-resept versjon 2.5 Aktivering av meldingsversjon 2.5 vil skje i RF per Alle aktører i e-reseptkjeden har nå versjoner som kan lese 2.5 meldinger Alle aktører med unntak av fastlege EPJ (SystemX, Plenario, CGM Journal) kan sende 2.5 meldinger Full overgang til at alle sender på versjon 2.5 meldinger vil ikke kunne skje før fastlege EPJ-ene også har utviklet støtte for dette Hove leverer høst 2015 Infodoc leverer vår 2016 CGM er uavklart Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

69 Nasjonal innføringsplan multidose i e-resept Multidose i e-resept på meldingsversjon 2.4 har vært i pilot siden mai 2014 Kun Forskrivningsmodulen i integrasjon med WM2/Vision som har systemstøtte for løsningen Multidoseleverandør Apotek1 har støtte for løsningen Reseptformidleren har støtte for løsningen Multidose i e-resept på meldingsversjon 2.5 Fastlege EPJ-systemer samt multidoseleverandør Boots valgte å kun utvikle multidose i e-resept på versjon 2.5 Utvikling hos EPJ-leverandørene har til nå ikke vært prioritert Det er ikke mulig å legge en nasjonal innføringsplan for multidose i e-resept før vi har forpliktelse fra alle tre leverandørene om utvikling av løsningen Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

70 Kjernejournal 1. Videre innføring 2. Utvikling av ny funksjonalitet 3. Tett integrasjon Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

71 Akuttmedisinsk kjede og innbygger Videre innføring av kjernejournal - innbyggere, sykehus, legevakt og legesentre Dekningsområdet til SUS og St.Olav Planlegging med RHF Innføre i hele Helse Vest Innføre i hele Helse Midt Planlegging med RHF Oppstart Ahus i Helse Sør-Øst & UNN i Helse Nord Fullføre nasjonal innføring: Innføre i Helse Sør-Øst og Helse Nord Dekningsgrad innbyggere: ~13% ~40% ~ 100% Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

72 Akuttmedisinsk kjede og innbygger Videre innføring av kjernejournal - innbyggere, sykehus, legevakt og legesentre Dekningsområdet til SUS og St.Olav Planlegging med RHF Dekningsgrad innbyggere: Planlegging med RHF Innføre i hele Helse Vest ~13% Videre arbeid: Plan for innføring hos nye helseaktører Utvikling av ny funksjonalitet Utvikling og innføring av tett integrasjon med EPJ Innføre i hele Helse Midt Oppstart Ahus i Helse Sør-Øst & UNN i Helse Nord Fullføre nasjonal innføring: Innføre i Helse Sør-Øst og Helse Nord ~40% ~ 100% Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

73 Ny funksjonalitet Ny forside i helsepersonell portalen, her vil enkelte legemidler (SLV sin liste over spesielle legemidler som skal ha spesiell oppmerksomhet mot) blir synliggjort i de tilfeller pasienten har fått dem forskrevet innenfor en gitt tidsperiode. Import av Cave fra M25 meldinger til kritisk info (avhenger av Multidoseløpet til e-resept) Videreutvikling av kritisk informasjon til å omfatte endringer i vanlig behandlingsrutine Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

74 Tett integrasjon Enklere arbeidsprosesser Færre pålogginger Mindre dobbeltdokumentasjon Økt pasientsikkerhet Unngå avskriftsfeil Varslingssymbolet direkte i EPJ Muliggjøre videre bruk av strukturerte data beslutningsstøtte automatiserte varsler statistikk m.m. Lav endringstakt og økt risiko for feil? Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

75 Utveksling av legemiddelinformasjon mellom Meona og kjernejournal Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

76 Åpne kjernejournal fra Meona Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

77 Utveksling av kritisk informasjon mellom EPJ og kjernejournal Det skal etableres en teknisk standard i ht Rapport 2.0 for «Kritisk informasjon for kjernejournal» - En nasjonal standard for integrasjonen mot kjernejournal. Den tekniske standarden skal benyttes i fm utveksling av kritisk informasjon mellom EPJ og kjernejournal Alternativer: HL7 FHIR, HL7 CDA, HL7 v3 Messaging, ny nasjonal standard, arketyper Foreløpig konklusjon: Ny nasjonal standard (viderefører dagens praksis og gjenbruker informasjonselementer f eks e-resept-meldingene) Utarbeide en HL7 FHIR profil (pilotere internasjonal standard) Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

78 Norske nettapotek på trappene 1. Innbyggeren kan i dag bestille handelsvarer og reseptfrie legemidler fra norske nettapotek 2. Apotekene kan pr i dag kun sende reseptpliktige legemidler til nærområdet 3. Med e-resept på plass åpner det for gode løsninger og en mulighet for nettapotek 4. Legemiddelmeldingen (legemidler på nett) 5. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre en planleggingsfase i 2015 (endringer i e-resept + sikkerhet) Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

79 Nettapotek - konseptuell kisse Reseptformidleren Etterspørre reseptinformasjon før bestilling Nettapotek Bestille Betale Innbygger Helsedirektoratet Oppdatert reseptinformasjon etter bestilling Apotek Ansatt POST Aktiviteter på legemiddelområdet 17. august

80 Modernisering og utvidelse av Reseptregisteret Kari Furu Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddelepidemiologi Folkehelseinstituttet NUFA-møte Komplett og oppdatert legemiddeloversikt - 17.september 2015

81 Dagens Reseptregister 2/3 av befolkningen henter ut medisin på resept i løpet av 1 år : 419 mill enkeltutleveringer 5,3 mill enkeltindivider Ca 820 apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Sentralt helseregister som mottar (helautomatisk & elektronisk) data på utleverte legemidler på resept (både papir og e-resept) til enkeltindivider utenfor institusjon samt institusjonsleveranser (aggregert nivå) fra alle norske apotek fra Formålet er statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitetssikring av egen forskrivning, overordnet planlegging, styring og tilsyn Automatisk uttrekk fra apotek og elektronisk dataoverføring hver måned SSB Kompletthet: tilnærmet 100%, < 0,36% av reseptene har ikke gyldig personid Reseptregisteret

82 Alder Andelen av befolkningen som har fått utlevert minst ett legemiddel i % av befolkningen (76% av alle kvinner, 62% av alle menn) Kvinner Menn %

83 Overordnet tall fra Reseptregisteret om utleverte legemidler i 2014 Utleverte legemidler (ordinasjoner): 46 millioner utleverte ordinasjoner til mennesker og 0,8 mill til dyr 45,3 millioner forskrives av lege, av tannlege, andre Individer som har hentet minst et legemiddel i 2014: 3,5 mill individer fikk forskrevet fra lege individer fra tannlege fra andre profesjoner (jordmor, sykepleier, optiker, tannpleier)

84 Hvem forskriver legemidler i Norge? 2014: ulike forskrivere skrev ut minst 1 resept Av disse forskriverne var det: leger tannleger sykepleiere/jordmødre 300 har forskrevet til >1500 pasienter 1800 har forskrevet til pasienter 3500 har forskrevet til pasienter 7800 har forskrevet til pasienter har forskrevet til 1-99 pasienter dvs 62% av forskrivere har skrevet ut til færre enn 100 pasienter

85 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 Totalt antall utleveringer basert på e-resept pr. måned Januar august 2015 Datakilde: Reseptformidleren Utleveringer basert på e-resept - Reseptformidler Forskrevne e-resepter - Reseptformidler

86 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 Totalt antall utleverte legemidler (papir & e-resept) og utleveringer basert på e-resept pr. måned Datakilder: Reseptregisteret og Reseptformidleren Totalt utleverte legemidler (papir- & e-resept) - Reseptregisteret Utleveringer basert på e-resept Reseptformidler Inkluderer legemidler, medisinsk-teknisk utstyr mm

87 Modernisering og utvidelse av Reseptregisteret (oppdrag fra HOD) Aktuelle bakgrunnsdokumenter i forbindelse med modernisering/utvidelse: Fellesregister legemidler - samordning av oppdrag på legemiddelfeltet. FHI - oktober Modernisering og utvidelse av Reseptregisteret. FHI - november 2014 Begge utredningene er en del av Nasjonalt helseregisterprosjekt og har vært organisert som prosjekter under Dagens helsetall ved FHI

88 Legemiddelmeldingen 2015 (Meld.St.28, ) Regjeringen ønsker: en videreutvikling og utvidelse av dagens reseptregister slik at det ivaretar fremtidige behov, og vil utrede mulig etablering av et personidentifiserbart legemiddelregister basert på dagens reseptregister og supplert med data om legemiddelbruk i institusjon når felles legemiddelliste muliggjør dette, jf etablering av felles legemiddelliste og utredningen av Én innbygger- én journal

89 Utvidelse av dagens løsning Ca 820 apotek, ca 80 sykehus, ca 1000 sykehjem, ++ Sykehus Sykehus Sykehus Sykehus Sykehus Sykehus Sykehus Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Apotek Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem Sykehjem SSB Andre Andre institusjoner Andre institusjoner institusjoner Reseptregisteret

90 Utvidelse av dagens Reseptregister Felles legemiddelliste med legemidler forskrevet/utlevert til hjemmeboende pasienter (informasjon i dagens reseptregister) + legemidler forskrevet/gitt til innlagte pasienter i sykehjem/sykehus Utvidet Reseptregister

91 Veien videre Reseptregisteret har allerede informasjonen om alle legemiddelutleveringer knyttet til reseptforskrivning til hjemmeboende individer Mangler: Forskrivning og administrasjon av legemidler til pasienter innlagt i sykehjem, sykehus Felles legemiddelliste uten informasjon om forskrivning til innlagte pasienter vil ikke bidra til noe utover det som Reseptregisteret har idag

92 Innspill til videre arbeid Budskap uavhengig av valg av løsninger Avgjørende for etablering av komplett og oppdatert legemiddeloversikt for helsepersonell og pasienter på tvers av sektoren: Innføring av prosesser og systemer for primærdata om legemidler forskrevet internt og utlevert til innlagte pasienter i sykehjem/sykehus Primærkilden til opplysningene dokumentert i pasientens journal - strukturert og standardisert i elektronisk format - både for hjemmeboende og innlagte pasienter i institusjoner Opplysningene tilgjengelige for både primærformål for behandlende personell sekundærformål som forskning, statistikk, styring og kvalitetssikring Formål knyttet til primærbruk og sekundærbruk av legemiddeldata har en rekke sammenfallende utfordringer behov for et videre utviklingsløp med utgangspunkt i primærbruk av data, som også skaper optimalt grunnlag for sekundærbruk av data

93 Felles legemiddelliste Bakgrunn, forutsetninger og tilnærming Avdelingsdirektør Dag Jordbru Statens legemiddelverk

94 Målet er riktig legemiddelbruk Målsetningen kan oppsummeres i: Bedre forskrivning, etterlevelse og oppfølging Virkemidler: Kunnskapsbygging hos helsepersonell/pasienter Informasjon, retningslinjer og opplæring Prosessintegrert beslutnings- og informasjonsstøtte Hente, sortere og presentere relevant kunnskap Per i dag fra FEST: Interaksjonskontroll, blåreseptregler, varsler ++ Ønsker å tilby data for legemiddelgjennomgang (STOPP)

95 Muligheter for mer beslutningsstøtte Tilgang til elektronisk strukturert beslutnings- og informasjonsstøtte er tilgjengelig Eks. g-standaard (Nederland) Reduserte teknologikostander vil øke mengden strukturerte pasientdata - «Full» legemiddelgenetikk blir billigere Muliggjør økt kvalitetskontroll og individualisering av legemiddelbehandlingen MEN da må vi vite hva pasienten faktisk bruker

96 Forutsetninger og tilnærming til LIB All bruk av legemidler utenom institusjon går via apotek Utbredelse av e-resept vil muliggjøre at papirresepter kan fjernes (i nær fremtid?) Obligatorisk e-resept vil kunne etablere en LIB i reseptformidleren (utenom institusjon) Historikk fra Kjernejournal og LIB gir et godt utgangspunkt for legemiddelsamstemming og beslutningsstøtte

97 Hvordan kan e-resept gi LIB? Gjøre dagens resepter «evig reitererbare» Endrer ikke på mengde og hyppighet for utlevering fra apotek E-resepten kan (og skal) trekkes tilbake når behandlingen endres Fremheve og utnytte informasjon om «Fast», «Kur» og «Ved behov»

98 Utfordringer med etablering LIB Tekniske Juridiske Arbeidsprosesser, roller og ansvar Fra forskrivning til forordning Reseptfornyelse ikke driver for revisjon Fastlegen andre forskrivere Helhetsansvar for behandling Ny behandling ødelegger ikke for etablert behandling

99 Etablering av LIB haster LIB er en forutsetning for god behandling, informasjon og oppfølging Tiltak for kvalitetskontroll og individualisering av behandling har mindre verdi og kan i verste fall være farlige dersom de ikke tar utgangspunkt i LIB

100 Felles legemiddelliste Bent Larsen

101 Dagens flyt av legemiddelinformasjon

102 Er det et problem? Rognstad/Strand 2004: 60% av pasientene fikk andre legemidler eller andre doser utlevert av hjemmesykepleien enn fastlegene hadde på sine lister. «representerer et potensielt folkehelseproblem» Bakken m fl 2007: Intervjustudie: Mangelfull informasjonsoverføring vedr. legemiddelbehandling mellom involvert helsepersonell. «Ikke tilfredsstillende pasientsikkerhet»

103 Er det et problem.. (2) Jensen m.fl 2003: 29% av ordinerte legemidler fra fastlegen «forsvant» fra hjemmesykepleien lister. 25% av legemidlene som pasienten fikk visste fastlegen ikke om. «potensiell helsetrussel for pasientene» Rabol m.fl 2006: Ved 63% av innleggelser med legemiddellister var det forskjell i legens opplysninger og pasientens. I 40% kunne dette ha medisinsk betydning

104 Bedre etter innføring av e-resept? Opptelling fra Apotek1 2014: Sammenligning mellom fastlegens lister og apotekets multidoselister: 70% av listene hadde avvik 49% hvis kosttilskudd og behovsmedisin ikke telles med

105 Problemer med dagens løsning Ingen «sann» legemiddelliste forårsaker: Interaksjonsproblemer kan oversees ved forskrivning Ineffektive valg av legemidler pga manglende historikk (forsøkt før uten effekt, tilsvarende legemiddel har gitt bivirkninger osv) Avgjørelser om endringer «forsvinner» (legemidler blir ikke seponert eller ikke startet, feil i utlevert dose) Viktig behandling avsluttes fordi legemidlet «forsvinner» ved overføring av listen

106 Vil pågående tiltak rette opp situasjonen? E-resept: Kan gi forskriver beskjed om andre AKTIVE resepter, men ikke hvis behandlingen ikke har en aktiv resept. Gir fastlegen beskjed om andre legers resepter, men kun til fastlegen Kjernejournal: Gir historikk over utleverte legemidler, men ikke seponeringer og doseendringer uten ny resept. Elektronisk multidose (M25): Gir tilgang på LIB, men endringer kan kun gjøres av EN lege og listen er kun tilgjengelig for en liten gruppe pasienter.

107 Den «ideelle» løsningen?

108 Erfaringer fra Danmark «Fælles medicinkort» fra Mangelfull bredding gjør at ikke alle benytter løsningen Legene tar ikke ansvar for hele lista og legger inn «løse resepter» Manglende samstemming gjør at man ikke stoler på lista

109 Erfaringer fra Sverige Vil innføre nasjonal felles liste Har i dag felles database for multidosepasienter Ikke tilgjengelig for alle Mangelfull integrasjon med øvrige forskrivningsmoduler i EPJ

110 Hva må til for å lykkes? BORT MED RESEPTEN!

111 Hva må til for å lykkes? - begreper: Ordinasjon: Bestemmelse om bruk av et legemiddel inkludert dosering Resept: En ordre til apoteket om å utlevere et legemiddel. Inneholder beskrivelse av legemiddelets ordinasjon. LIB («Legemidler i bruk») Oversikt over alle pasientens aktive ordinasjoner Ved å gjøre tilgjengelig en sentral liste over alle pasientens ORDINASJONER vil både forskriver og den som leverer ut legemidler ha oversikt over pasientens totale medikamentelle behandling til en hver tid

112 Hvordan oppnå den «ideelle» løsningen? Må gå fra RESEPT til ORDINASJON Alle med forskrivningsrett må se sentral LiB Alle med medisineringsansvar for pasienten må se sentral LiB Pasienten må se sentral LiB Ordinasjon må settes inn i LiB Apotekene ekspederer på grunnlag av ordinasjon i LiB LiB kan inneholde: Faste legemidler Legemidler ved behov Legemiddelkurer (behov eller fast med seponeringsdato) Vaksiner Forbruksmateriell Næringsmidler Kosttilskudd mm

113 Fra resept til ordinasjon (1) Den som starter en behandling skriver ikke resept, men legger en ordinasjon til LiB Ordinasjonen inneholder enten Dosering «inntil videre» ( fast medisin) Slutt-dato (kurer og begrenset behandlingstid) Maks antall tabletter som kan utleveres pr tidsenhet eller totalt på ordinasjonen (behovsmedisin) Ordinasjoner må «fornyes»/bekreftes innen bestemt tidsfrist (tilsvarer dagens gyldighetstid for resepter)

114 Fra resept til ordinasjon (2) Resepter er kun gyldig som «nød-ekspedering» Når apotek mottar resept sendes beskjed til LiB-ansvarlig lege som må ta stilling til om legemiddelet skal legges til LiB hvis bruk utover «nødekspederings-tid» En lege bør ha et overordnet ansvar (LiB-ansvarlig) Endringer i LiB av andre leger enn LiB-ansvarlig medfører melding til LiB-ansvarlig (jfr utleveringsmelding til fastlegen i dag)

115 Hva kan vi oppnå med dagens lovgiving? Utfordring: 2 nasjonale databaser med tilnærmet likt innhold men forskjellig lovverk Begrensninger i dagens design av LiB i RF: LiB sendes kun av LIB-ansvarlig lege LiB sendes kun på en gruppe pasienter (PLO) Kan kun leses av leger

116 Mulige tilpasninger på kort sikt (1) Alle leger kan sende inn LIB-melding til RF Når «ikke LiB-ansvarlig» lege sender inn LIB sendes rapport automatisk til LiB-ansvarlig med endringene som er gjort Sentral LIB-melding lastes alltid ned og samstemmes automatisk ved åpning av legemiddelmodulen i EPJ LIB-melding sendes på alle pasienter når en sender en reseptmelding eller endring(tilbaketrekking) til RF

117 Utfordringer Teknisk Sammenslåing av databaser, lar seg gjøre Meldingsendringer, lar seg gjøre Endringer i EPJ, lar seg gjøre Juridisk Sannsynligvis ingen store hindringer Personvern: Kan løses med utvidelse av «låst resept»-ordning Bruk Overgang fra RESEPT til ORDINASJON, STOR utfordring «Tvungen samstemming» før ny ordinasjon, STOR utfordring KONKLUSJON: 10% teknisk/juridisk 90% Holdningsendring hos legene

118 Felles legemiddelliste kort og mellomlang sikt Program Felles infrastruktur (FIA) NUFA, 17. september 2015

119 Bakgrunn bedre samhandlingen Riksrevisjonen om elektronisk meldingsutveksling Meldingsutveksling mellom helseforetak, kommuner og legekontor fortsatt ved mye bruk av papir Svakheter ved planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling Virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål, status og utfordringer på området Program Felles InfrAstruktur (FIA) - tilsvar på Riksrevisjonens kritikk Mål på kort- og mellomlang sikt Bedre samhandlingen i helsesektoren Styrke sikkerheten i samhandlingen Heve kvaliteten på grunndataene som er nødvendig for samhandling 0+ alternativet til utredningen av én innbygger, én journal Utredning av en rekke samhandlingstiltak har vært oppe til prioritering i styringsgruppen. Prosjektet Felles legemiddelliste besluttet etablert i juni Prosjektmandat godkjent 28. august.

120 Organisering og forankring Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Nilsen, Helse Nord RHF Erik M Hansen, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF Nina Bjørlykke, NIKT Roger Schäffer, FHI Håkon Grimstad, NHN Sidsels Sunde-Tveit, KS Egil Rasmussen, KS Styringsgruppe Leder: Christine Bergland Helsedirektoratet Programeier: Inga Nordberg Program Felles Infrastruktur Programleder: Kristian Larsen Programarkitekt Erik Hedlund ehelsegruppen NUIT NUFA Ekstern arbeidsgruppe/ referansegruppe Felles legemiddelliste Prosjektleder: Amund Lundgaard NIKT FA NIKT Klinisk IKT Parallelle prosjekter/ linjeaktiviteter Andre Én innbygger, én journal EPJ-løftet Intern arbeidsgruppe/ referansegruppe Hdir prosjektgruppe eresept Kjernejournal «PLO-EPJ-løftet» Modernisering Reseptregisteret Digitale innbyggertjenester Videreutvikling FEST Regionale/lokale prosjekter Pasientsikkerhetsprogrammet

121 Overordnet tidsplan for Konseptfasen

122 Legemiddelmeldingen - Overordnet konseptbeskrivelse «en felles infrastruktur som tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten». En løsning som skal gi helsepersonell sikker tilgang til hvilke legemidler pasientene bruker (LIB) tidligere behandling hvilke legemidler man ikke bør bruke pga allergier eller tidligere behandlinger med lav effekt Plan for pågående behandling inkl neste tidspunkt for evaluering, doseendring e.l. Informasjonen vil være grunnlag for beslutningsstøtte for å velge fremtidig behandling å følge utviklingen i legemiddelbruk på befolkningsnivå og til kvalitetssikring og forskning (sekundærbruk) Meld. St. 28 ( ) «Riktig bruk bedre helse» - Legemiddelmeldingen Personvern, informasjonssikkerhet og innbyggers egen tilgang til opplysningene må være en integrert del av utvikling og innføring. Hvordan oppnå best mulig effekt på kort- til mellomlang sikt?

123 Forutsetninger og avgrensninger for prosjektet Overordnede forutsetninger Overordnet rolle- og oppgavefordeling forblir som i dag. Finansierings- og refusjonsordninger forblir som i dag Pasienten skal ha tilgang på samme linje som helsepersonell. Innenfor konseptfasens omfang Alle legemidler forordnet fra primær- og spesialisthelsetjenesten via dagens e-reseptløsning Alle øvrige legemidler forordnet via allmennhelsetjenester (tannlege, helsestasjon etc.) og spesialisthelsetjenester (dagbehandling, poliklinikk etc.) Intern forordning og administrasjon av legemidler for pasienter innlagt på institusjoner i primærhelsetjenesten (kort- og langtidsopphold, inkl KAD) Felles legemiddelliste som mulig informasjonskilde for fornyet Reseptregister/Legemiddelregister med evt koblingsmulighet mot andre nasjonale registre (NPR, KPR etc.) Utenfor konseptfasens omfang Intern forordning for pasienter innlagt på institusjoner i spesialisthelsetjenesten

124 Forutsetninger «kort og mellomlang sikt» Eksempler på tidslinjer for planleggings- og gjennomføringsfasen Tentativ plan ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 ÅR 4 ÅR 5 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv PROGRAM FIA PROSJEKT FELLES LEGEMIDDELLISTE Tiltak Type: Innføring Planlegging Gjennomføring Mindre systemtilpasning Gjennomføring Nasjonal innføring Type: Systemtilpasning Planlegging Gjennomføring Systemtilpasning Gjennomføring Nasjonal innføring Type: Forskriftspresisering Planlegging Gjennomføring Forskriftsarbeide Gjennomføring Systemtilpasning Gjennomføring Nasjonal innføring Type: Ny forskrift Gjennomføring Planlegging Gjennomføring Forskriftsarbeide Gjennomføring Systemetablering Gjennomføring Nasjonal innføring Stor variasjon mellom ulike EPJ, RF, FM, KJ, flere..!

125 Resultatmål / suksessfaktorer Understøtte helsepersonellets arbeidsoppgaver Samme informasjon tilgjengelig i alle bruksscenarier/ikt-verktøy Brukervennlighet redusere plunder og heft som følge av flere verktøy/kanaler Begrense nytt ansvar ut over dagens oppgaver Komplett oversikt over pasientens legemiddelinformasjon Færrest mulig papirresepter Dokumentasjon av ikke-reseptbelagte legemidler, legemidler fra andre land etc. Intern forordning (NB! Allerede gjort avgrensninger) Utlevering fra apotek og direkte fra behandler Administrasjon Pasientens faktiske bruk - etterlevelse Oppdatert i tilnærmet sanntid Dagens RF/KJ tjenestenivå godt nok? Tiltak rundt meldingsutveksling dekket av annet prosjekt i programmet Felles infrastruktur (FIA) Tilgjengelig 24/7 i hele landet Dagens RF/KJ tjenestenivå godt nok? Hvordan oppnå best mulig effekt på kort- til mellomlang sikt?

126 Konseptalternativer kort og mellomlang sikt Kilder for konseptalternativer - utvalg Konseptalternativer 2011 HOD/sektoren: Høring/Prop. 89 L - etablering av Nasjonal kjernejournal Nasjonal IKT : Sluttrapport Analysefase for Medikasjonstjenesteprosj HOD/sektoren: Høring - forslag til forskrift om nasjonal kjernejournal Helsedirektoratet: Elektronisk forskrivning og oversikt over legemiddelopplysninger i PLO. Behov og alternative løsningsforslag Helse Sør-Øst: Prinsipper og målarkitektur for samspill mellom kliniske applikasjoner i Helse Sør-Øst Helsedirektoratet: Utredning farmasøyttjenester og etterlevelse av legemiddelbehandling FHI: Forstudie for modernisering og utvidelse av Reseptregisteret Helsedirektoratet: Forprosjektrapport Felles resept- og legemiddelvisning for innbygger Min helse Erfaringer fra e-resept og Kjernejournal 1. Videre innføring av Kjernejournal og e-resept 2. Desentralisert Legemidler-i-bruk for alle 3. Nasjonal legemiddeltjeneste 4. Felles legemiddeljournal/ -system/-kurve Vurdert som relevant å utrede innenfor rammebetingelsene 2015 Helsedirektoratet: Utredningen «Én innbygger én journal» - konseptbeskrivelser mm. Helsedirektoratet: PLO-meldinger revisjon v2.0. Universitetet i Agder, Masteroppgave: Evaluering av pilotprosjektet «Legemidler i bruk» i «Reseptformidleren» Legemiddelverket: Forslag om forlenget gyldighet på resepter Helsedirektoratet m.fl: Erfaringer fra pilotprosjektet for Multidose Andre land? 5. PLO-meldinger / andre direktesendte meldinger

127 Konseptalternativer kort og mellomlang sikt 1. Videre innføring av KJ og e-resept Større satsning på raskere innføring av kjernejournal og e-resept, både geografisk og til nye brukergrupper (PLO, helsestasjon, m.fl.). Enhetlige rutiner for bruk. Hovedaktiviteter Innføre e-resept til PLO, tannlege, spesialister m.fl. Innføre kjernejournal videre nasjonalt i akuttmedisinsk kjede, samt til PLO, tannlege, spesialister, apotek m.fl. Innføre Legemidler-i-bruk (LiB) M25 til PLO jmfr dagens innføringsplan. Nytte/Funksjonell dekningsgrad: Ingen enhetlig felles legemiddelliste pga ulik funksjonalitet/innhold/tilgang i e-resept og KJ Dekker «normalt» forskrivnings og utleveringsbehov Ikke dekning for ordinasjons-informasjon Risiko leveranse/innføring/forvaltning: Noe avhengig av EPJ-utviklingskapasitet Uklarhet for brukere; ulike legemiddellister å forholde seg til Kostnad Mindre systemtilpasninger EPJ Kommunalt mottaks- og innføringsprosjekt 2. Legemidler-i-bruk for alle Innføre Legemidler-i-bruk (LiB) M25-melding til å gjelde alle pasientgrupper og bruke denne som «felles legemiddelliste». Legemiddelinfo fra kjernejournal strukturert til EPJ/FM. Intern forordning i primærhtj. fra EPJ/FM til KJ. «Forenklet LMG» og varsling til LIB-ansvarlig ved forordning av andre. Hovedaktiviteter Mindre endringer på LiB-meldingen og innføre LiB for alle i e- resept-kjeden. Nasjonal EPJ/FM integrasjon mot KJ for å hente LiB, legemiddelhistorikk og allergier til EPJ/FM og melde intern forordning i primærhtj. fra EPJ/FM til KJ. Rapportering av intern forordning i primærhtj. fra EPJ/FM til Reseptregister/Legemiddelregister Nytte/Funksjonell dekningsgrad: Oppdatert felles LiB ved alle endringer i ordinasjon Risiko leveranse/innføring/forvaltning: Sterkt avhengig av EPJ-kapasitet på utvikling Noe endring av helsepersonellets ansvar vedr. LiB Enda tettere avhengigheter mellom systemer ved videreutvikling av ny funksjonalitet Kostnad Lik funksjonalitet i flere EPJ er Omfattende innføring hos alle aktører FORELØPIGE VURDERINGER Ny Endres 3. Nasjonal legemiddeltjeneste Etablere en felles nasjonal legemiddeltjeneste (NLT) integrert mot EPJ/FM samt via portal. NLT sammenstiller fra RF og KJ og gir helsepersonell maksimum av tilgjengelig informasjon. «Forenklet LMG» ved all ordinasjon. «Forenklet LMG» og varsling til LIBansvarlig ved forordning av andre. NLT tar hånd om rekvirering/ tilbakekalling av resept basert på oppdatert LiB. Hovedaktiviteter NLT etableres og integreres med KJ og RF EPJ/FM forenkles som følge av at det etableres NLT fellestjenester for resepthåndtering basert på LiB NLT portal gir funksjonalitet for å redigere LiB og reduserer avhengighet til EPJ-leveranser Rapportering av intern forordning i primærhtj. vha EPJ/FM /NLT portal til Reseptregister/Legemiddelregister Nytte/Funksjonell dekningsgrad: Én helhetlig felles legemiddelliste Godt utgangspunkt for ytterligere funksjonalitet Risiko leveranse/innføring/forvaltning: Avhengig av EPJ-kapasitet på utvikling Noe endring av helsepersonellets ansvar vedr. LiB Stort utviklingsprosjekt, men i hovedsak hos én aktør + Reduserer kompleksitet i lokal EPJ Legemiddelmodul Kostnad Vesentlig utviklings kostnad NLT, noe utvikling i EPJ. Omfattende innføring hos alle aktører Alternativ 1 er dagens situasjon, men akselerert innføring av løsningene. Denne vil ikke oppfylle ambisjonsnivået beskrevet i Legemiddelmeldingen. Alternativ 2 bygger på Alternativ 1 og vil oppfylle ambisjonsnivået i Legemiddelmeldingen, men være komplisert å videreutvikle da kompleksiteten ligger i EPJ enes legemiddelmoduler. Alternativ 3 har høyere kostnad enn Alternativ 2, men vil kunne være et bedre grunnlag for fremtidig funksjonalitet. Kan etableres på eksisterende tekniske plattform.

128 Andre spørsmål eller innspill?

129 Sak 64/15 Drøfting nåsituasjon og samordningsbehov for PKIløsninger i sektoren Mona Holsve Ofigsbø, Hdir Hans Jørgen Varfjell, NHN Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kl min presentasjon 15 min drøfting

130 Samordning Felles styring og felles krav NSI - Samordning av PKI-løsningene i helse- og omsorgssektoren Helsedirektoratet/Mona Holsve Ofigsbø og NHN/Hans Jørgen Varfjell NUFA, 17 september 2015

131 Agenda Kort oppsummering fra forstudien Forankring, gjennomføring og prosess Nåsituasjon for PKI-løsninger Behov for samordning Anbefalinger så langt Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

132 Forstudie: Dagens situasjon Silobaserte løsninger Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

133 F o r s t u d i e n : Målbilde eid Identitet/PKI NSI Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

134 N y t t t i l d e l i n g s b r e v «Helsedirektoratet skal utrede og foreslå løsninger for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for identifisering av helsepersonell, som underlag for å sikre at tilgang til helseopplysninger kun gis de som har tjenstlig behov for det.» Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

135 Forankring, prosess og gjennomføring Tildelingsbrev fra HOD Prosjekt Helsedirektoratet Norsk Helsenett Spørreskjema Nåsituasjon og behov for samordning Bilaterale møter Rapport Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

136 Spørreundersøkelsen Kartlegging Kvalifiserte sertifikat Ikke-kvalifiserte sertifikat Virksomhetssertifikat Maskinsertifikat Anvendelse og bruk Organisering og etablering Avtaleverk og sertifikatpolicyer Drift og forvaltning Kostnader Mulig effekt ved samordning av PKI-løsninger Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

137 Nåsituasjon ( u td r a g ) Kartlagt fem PKI-infrastrukturer Avtaleverk Anvendelse og bruk/ PKI-tjenestene 11 avtaleverk Leverandørens PKI-løsninger Virksomhetens PKI-løsninger Integrasjon Fysiske grensesnitt mot eid-bærere Logiske grensesnitt mot oppslagsverk Lokale nettverkstilpasn. mot oppslagsverk Protokollgrensesnitt mot PKI-tjenester Ulik prising Ulik ansvarsforhold Flere sertifikatpolicyer To personsertifikattyper Proprietære løsninger Flere ulike løsninger Flere integrasjonspunkter Økte kostnader Økt kompleksitet Økt vedlikeholdsbehov Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

138 H va m å g j ø r e s - > S a m o r d n i n g av P K I - l ø s n i n g e r Målet er å unngå å ha mange tekniske løsninger som ikke virker sammen og mange styringssystemer som ikke er egnet for samhandling på tvers. Bruk av PKI teknologi må organiseres og etableres ihht styringslinjene for å løse behovene i sektoren: 1. Felles krav for teknologi og governance 2. Virkemidler for felles styring Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

139 S a m o r d n i n g - Fe l l e s k rav fo r te k n o l o g i o g g o v e r n a n c e Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

140 Samordning Virkemidler for felles styring Vertikal samordning Horisontal samordning Juridiske virkemidler lover og forskrifter m.m. Organisatoriske virkemidler organisasjonsendringer m.m., Økonomiske virkemidler øremerking av midler over statsbudsjettet, insentiver e.l Juridiske virkemidler Eks. Normen, helsenettets kundeavtale Organisatoriske virkemidler Eks ehelsegruppen og NIKT Økonomiske virkemidler Spleiselag Pedagogiske virkemidler retningslinjer og veiledere Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

141 L e v e ra n s e Svar på tildelingsbrevet Foreslå løsninger for en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for identifisering av helsepersonell 1. Redusere antall PKI-infrastrukturer a. Felles krav til teknologi, forvaltning og drift b. Felles styring sees i sammenheng med rapport for økt gjennomføringsevne 2. Redusere antall tekniske løsninger for PKI-tjenester a. Standardisering 3. Kartlegging av integrasjonspunkter for bruk av PKItjenester Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

142 Sak 65/15 Drøfting FIA - Sikkerhetsområdet Arne Helme, KPMG Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kl min presentasjon 15 min drøfting E-helsegruppen

143 FIA / Sikkerhet Presentasjon for NUFA 17. September 2015

144 FIA / Sikkerhet: Fra utredning til operasjonalisering av tiltak innenfor sikkerhetsområdet i sektoren Om prosjektet: Oppstart 3. august, med mandat godkjent av Styringsgruppen 28. august Bemannet med ressurser i fra Hdir og NHN, samt innleide konsulenter Intern arbeidsgruppe. Ekstern referansegruppe (ikke etablert på nåværende tidspunkt) Planhorisont: : BP2 og BP3 for aktivitetene forventes nådd innen Q1/Q Om mandat og formål: Praktisk innrettet, fokusert på utfordringer i nå-situasjonen Identifikasjon og i verk setting av tiltak som skal forbedre nå-situasjonen Om omfanget: Prioriteringer innenfor de rammer som er blitt gitt til FIA programmet Begrenset omfang Kort/mellomlang horisont (2-5 år) for gevinstuttak Om tilnærmingen: Pilotering av løsningskonsepter i konseptfasen Søke beslutninger i styringslinjen der dette er nødvendig for framdrift og retning

145 FIA / Sikkerhet skal identifisere og iverksette tiltak som adresserer identifiserte og prioriterte forbedringsområder innen sikkerhetsområdet i sektoren Forbedringsområder som er blitt identifisert og prioritert tar utgangspunkt i sentrale problemstillinger i fra forstudien: 1. Behovet for tilstrekkelige og robuste autentiseringsløsninger som muliggjør oppslag i registre, og legger til rette for gode og effektive arbeidsprosesser ved behov for tilgang mellom fagsystemer og på tvers av virksomheter 2. Behovet for bedre styring rundt bruken av Public Key Infrastructure (PKI) løsninger i sektoren 3. Behovet for pålitelig identifikasjon av virksomheter og helsepersonell på tvers av sektoren

146 Pragmatikk: Løsningskonsepter som prosjektet skal vurdere i konseptfasen 1. Vurdere felles autentiseringsløsninger for helse- og omsorgssektoren som muliggjør oppslag i registre, og legger til rette for gode og effektive arbeidsprosesser ved behov for tilgang mellom fagsystemer og på tvers av virksomheter. Det er et mål å gjennomføre og evaluere en praktisk pilot av en eller flere autentiseringsløsninger 2. Utarbeide beslutningsgrunnlag for prioriterte PKI-problemstillinger Modell for samordning og styring av PKI-infrastrukturen som bedre ivaretar felles krav og sikkerhetsnivå enn dagens modell Felles policy/krav til PKI-løsninger som skal gi tilgang til felles løsninger 3. Definere hvilket nivå, og hvordan, virksomheter og organisatoriske enheter skal pålitelig kunne identifiseres på tvers av sektoren. Tydeliggjøre regelsett for identifikasjon av organisatoriske enheter med retningslinjer for anvendelse

147 Forenkle samhandling og pålogging til løsninger ved bruk av Single Sign-On for applikasjoner, systemer og registre i sektoren Løsningskonsept: Vurdering funksjonelle behov og alternative løsningskonsepter er påbegynt Hypotese: Etablere et sentralt og felles tillitsanker i Norsk Helsenett som muliggjør single sign-on til systemer og løsninger mellom ulike organisatoriske enheter med utgangspunkt i autentisering av helsepersonell lokalt i virksomhetene Omfatter grensesnitt mot eid leverandører Omfatter grensesnitt mot etablerte regionale tillitsankere Omfatter grensesnitt mot web applikasjoner, fagsystemer og registre Omfatter felles forvaltning og styring av et felles tillitsanker Omfatter tydeliggjøring av policy/krav til bruk av eid lokalt i virksomhetene Rammer: Omfatter verifikasjon av påstått identitet og videreformidling av den til aktuelle målsystemer. Omfatter høy tilgjengelighet og understøttelse for høyt sikkerhetsnivå Omfatter ikke autorisasjon i målsystemer (selv om «berikelse» informasjon som utleveres til målsystem kan være en del av konseptet og viktig for tilgangsstyring i hvert enkelt målsystem

148 FIA / Sikkerhet prosjektet har behov for innspill i fra NUFA! Innspill på aktuelle piloter som kan bidra til å synliggjøre gevinster av forbedret autentisering Ambisjonsnivå for en pilot Involvering av NUFA i gjennomføringen

149 Sak 66/15 Tillitslutning «tillitsmodell» sikkerhetsutfordringer Nettapotek Terje Tollisen, Hdir Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at foreslåtte tillitsmodell er egnet for å ivareta sikkerhetsutfordringer ved bruk av nettapotek Kl min presentasjon 10 min drøfting E-helsegruppen

150 Nettapotek og sikkerhet Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Terje Tollisen, Helsedirektoratet, september 2015

151 Agenda Hva er nettapotek, og litt bakgrunn Trusselbildet og tillitsmodell alternativer Nettapotek og sikkerhet

152 Nettapotek, helt konseptuelt Resept formidler Etterspørre reseptinformasjon før bestilling Nettapotek Bestille Betale Innbygger Helsedirektoratet Oppdatert reseptinformasjon etter bestilling Apotek Ansatt POST

153 Oppdrag fra revidert nasjonalbudsjett «Helse- og omsorgsdepartementet forbereder et høringsnotat med forslag til endring i regelverket som tillater forsendelse av reseptpliktige legemidler fra apotek til kunder i hele landet. Dette åpner for etablering av nettapotek i Norge. Helsedirektoratet skal i løpet av 2015 gjennomføre en planleggingsfase med sikte på å gjennomføre endringer i e-resept for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger som samtidig ivaretar sikkerhet rundt helseopplysninger. I planleggingsfasen skal direktoratet starte dialog med Apotekforeningen og eventuelt andre potensielle aktører innenfor nettapotek, ta ned usikkerhet rundt løsning og planlegge gjennomføring av endringer i e-resept.» Nettapotek og sikkerhet

154 Nettapotek Juridisk I dag kan apotekene bare sende til nærområdet Dette skal det løses opp i Åpner for sentrale distribusjonssentre Åpner nettapotek med reseptbelagte varer Høringsnotat med frist 16. november Krever e-resept Krever at en farmasøyt er med i verdikjeden Krever sterk autentisering Nettapotek og sikkerhet

155 Nettapotek - Prosess Det jobbes i parallell med Juridiske avklaringer Funksjonelle endringer Tekniske løsninger Tema for presentasjonen

156 Agenda Hva er nettapotek, og litt bakgrunn Trusselbildet og tillitsmodell alternativer Nettapotek og sikkerhet

157 Informasjonsflyt gjennom systemene nå Innbyggere Internettløsning Internettløsning Internt fagsystem Internt fagsystem Internt Ansatte Apotek fagsystem Ansatte Apotek Ansatte Apotek Internettløsning Resept formidler Databehandlingsansvarlig Ansvarsområde Løsning/komponent Helsenett og apoteknett Internett Hovedretning for informasjonsflyt

158 Informasjonsflyt gjennom systemene fremover Innbyggere Internettløsning Resept formidler Databehandlingsansvarlig Ansvarsområde Løsning/komponent Helsenett og apoteknett Internett Hovedretning for informasjonsflyt Internettløsning Internettløsning Internettløsning Internt fagsystem Internt fagsystem Internt Ansatte Apotek fagsystem Ansatte Apotek Ansatte Apotek

159 Endret informasjonsflyt endrer trusselbildet Innbyggere Internettløsning Resept formidler Databehandlingsansvarlig Ansvarsområde Løsning/komponent Helsenett og apoteknett Internett Hovedretning for informasjonsflyt Angriper Internettløsning Internettløsning Internettløsning Internt fagsystem Internt fagsystem Internt Ansatte Apotek fagsystem Ansatte Apotek Ansatte Apotek

160 Endret informasjonsflyt endrer trusselbildet Fysisk apotek og ansatte Innbyggere Apotek- og helsenettet Internettløsning Internettløsning Noen tusen personer Nettapotek og innbyggere Angriper Internett (koblinger til helsenett) Millioner av personer Full tillit til Resept apotekenes formidler interne systemer og rutiner Databehandlingsansvarlig Akseptert rest-risiko Ansvarsområde Løsning/komponent Helsenett og apoteknett Internett Hovedretning for informasjonsflyt Stor konsekvens Internt ved et fagsystem sikkerhetsbrudd Apotek Nettapotek og sikkerhet Ansatte Kan vi ha samme tillit til nettapotek som til interne apoteksystemer? 12

161 Kan vi ha samme tillitsmodell for nettapotek, med tanke på endret trusselbilde? Tillitsmodell 12 Innbygger Nettapotek Internettløsning Innbyggere Internettløsning Resept formidler Resept formidler Databehandlingsansvarlig Helsedir Hent resepter for Fnr 1234 Hent resepter for Fnr 1234 Jeg har bedt om reseptinformasjon Internt fagsystem Internt fagsystem Ansatte Apotek Apotek

162 1 Kan vi ha samme tillitsmodell for nettapotek, med tanke på endret trusselbilde? Helsedirektoratet har full tillit til alle tredjeparter Anser at igjen av disse kan kompromitteres eller hackes Alle forespørsler om reseptinformasjon besvares Helsedirektoratet har en tillit til tiltak hos tredjepart I tillegg fungerer Helsedir som et ekstra sikkerhetslag Reseptinformasjon utleveres kun når Helsedir kan verifisere sluttbrukers identitet 1234 Tema for presentasjonen

163 Oppsummering av trusler, risiko og tillit Trussel: Internett og mange med tilgang(ikke lenger apoteknett og ansatte) En angriper som hacker et nettapotek kan potensielt tømme hele Reseptformidler-databasen for sensitive personopplysninger Tillitsmodell 1 aksepterer denne risikoen 1234 Tillitsmodell 2 reduserer denne risikoen ved at RF kan verifisere at innbyggeren faktisk er pålogget nettapoteket Tema for presentasjonen

164 Spørsmål Tema for presentasjonen

165 Sak 67/15 Status og drøfting utredningen «En innbygger en journal» Konstantin Tsilkos og Lars Moen, Hdir Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Kaffepause Kl Eget opplegg E-helsegruppen

166 Utredning «Én innbygger én journal» Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur 17. september 2015

167 Innhold Strategi, mål og krav Kort om bakgrunn, strategi, mål og krav. Hvordan ivareta pasientperspektivet i tiltaket Omfang Hva inkluderes i tiltaket og ulike løsningsstrategier og konsepter for å realisere mål og krav Evolusjon Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon Skifte av løsningsstrategi Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi Tilråding Vedtak i styringsgruppen NUFA september

168 Strategi, mål og krav Kort om bakgrunn, strategi, mål og krav. Hvordan ivareta pasientperspektivet i tiltaket NUFA september

169 Meld. St. 9 definerer tre mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning 4

170 Det er en rekke behov som ligger til grunn for «Én innbygger en journal» Normative behov Avdekke politiske mål, lover og regler som ikke er dekket Interessentgruppebaserte behov Avdekke funksjonelle behov hos ulike interessenter i forhold til de overordnete målsetningene i «Én innbygger én journal» Etterspørselsorienterte behov Avdekke hvordan eksterne drivere vil påvirke tiltakets innretning og evne til å kunne bære endringer i helse- og omsorgssektoren Dagens situasjon dagens utfordringer NUFA september

171 Endringer i innbyggerpopulasjon (Etterspørselsorienterte behov) vil sette press på kapasiteten i helse- og omsorgstjenesten Fastleger Spesialisthelsetjenesten Pleie og omsorg Nye årsverk Nye årsverk Flere konsultasjoner Nye årsverk + 25 Nye sykehus Nye årsverk Nye sykehjem Nye årsverk Flere konsultasjoner Nye årsverk + 52 Nye sykehus Nye årsverk Nye sykehjem NUFA september

172 Tiltaket skal understøtte de helsepolitiske målene (normative behovene) gjennom et høyt ambisjonsnivå for e-helse og samhandling Strukturelle endringer Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet IKT Meld. St. 26 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen Meld. St. 29 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Høsten 2015: Nasjonal helse- og sykehusplan Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen 7

173 Vi går inn i en periode der vi vil se store (potensielt) parallelle endringer som må håndteres for å gi tilstrekkelig stabile rammebetingelser for tiltaket Makrodrivere Tjenesteutvikling Kvalitet og pasientsikkerhet Endringer i innbyggerpopulasjon og innbyggernes forventinger vil sette press på kapasiteten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten Medisinsk og teknologisk utvikling gir mulighet for nye arbeidsformer (proaktivitet og forebygging) og endre måter tjenester gjøres tilgjengelig på Velferdsteknologi Team tilgjengelighet, tverrfaglighet og koordinering Riktig legemiddelbruk Mobil helseteknologi, endret oppgavefordeling Brukermedvirkning på alle nivå Helseanalyse og forskning Beslutningsstøtte og fagfellesstøtte Folkehelse ( Population health management) Håndtering av potensielle målkonflikter Håndtering av organisatoriske endringer Én innbygger én journal? Når har vi realisert målene?

174 Kvalitet i tjenesten ble av styringsgruppen valgt som den førende strategiske dimensjonen for konseptutviklingen i utredningen Kvalitet i tjenesten som strategisk dimensjon Denne strategiske dimensjonen beskriver hvilke tjenester som leveres av hvem og hvor. Et tjenestesentrisk design betyr at man tar utgangspunkt i tjenestene for organisering, styring og ansvarsforhold og at dette er førende for utarbeidelse av konseptalternativer. Innbygger/pasient som strategisk dimensjon Denne dimensjonen beskriver hvilke innbyggere som mottar hvilke tjenester. Ved et innbygger-/pasientsentrisk design tar man utgangspunkt i distinkte innbyggergrupper i utarbeidelse av konseptalternativer. Utvikling og innovasjon som strategisk dimensjon Denne dimensjonen beskriver hvordan utvikling og innovasjon håndteres. Ved et utviklings- og innovasjonssentrisk design vil forskning, utvikling og innovasjon være førende for utarbeidelse av konseptalternativer. Strategisk utgangspunkt for «én innbygger én journal» Innbygger/ pasient Kvalitet i tjenesten Utvikling og innovasjon Valg av en dimensjon som strategisk utgangspunkt betyr ikke at øvrige dimensjoner er uviktige, men at det strategiske utgangspunktet legger premisser for designet på disse. Meld. St. 9 ( ) er underordnet flere andre meldinger der kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling mellom ulike aktører i tjenesten og bedre løsninger for pleie og omsorg er de sentrale målsetningene. NUFA september

175 Omfang Hva inkluderes i tiltaket og ulike løsningsstrategier og konsepter for å realisere mål og krav NUFA september

176 Når vi skulle definere det funksjonelle/systemmessige omfanget av tiltaket tok vi utgangspunkt i noen viktige prinsipper Prinsipp 1: Helhetlig tilnærming Nasjonal forvaltning av klinisk praksis Funksjonelt komplett - ikke kontinuerlig halvferdig Prinsipp 2: Prosessorientert tilnærming Prinsipp 3: Informasjonsforvaltning- én kilde til informasjonen Prinsipp 4: Høy brukskvalitet i IKT-løsninger Prinsipp 5: Realisering av IKTløsninger gjennom kjøp av ferdig utviklede og innovative standardløsninger Prinsipp 6: Innebygd personvern i løsningene Pasientforløp realiseres av helhetlig IKT-støtte Hele arbeidsprosessen må dekkes av IKT-løsningen Én sann, oppdatert kilde til informasjon Ingen overgang mellom digital- og papirdokumentasjon Tidsbesparende i pasientbehandlingen Enkelt å lære og å forstå Reduserer sjanse for at menneskelige feil får konsekvens for pasient Én felles pålogging Kjøp av standardløsninger fremfor egenutvikling Innovasjon og ny funksjonalitet Unngå skreddersøm Still krav til funksjonalitet for å ivareta personvernet ved valg av løsning(er) Innfør eller få utviklet tilleggsløsninger som kompenserer for manglende funksjonalitet for personvern NUFA september

177 For å analysere og utarbeide løsninger for de ulike konseptene har vi utarbeidet en modell som representerer ulike systemområder Innbyggere Helsepersonells arbeidsverktøy Innovasjonsevne Kjernesystem Klinisk dokumentasjon og prosess Pasient- /brukeradministrasjon Analyselager/datavarehus Virksomhetsstyring/ økonomistyring Logistikk & ressursstyring Kjernesystem (inkludert kjernesystemets integrasjonskapabilitet) Systemer som er sentrale for å yte helsehjelp. Omfatter systemer for Klinisk dokumentasjon og prosesstøtte samt systemer for Pasient/brukeradministrasjon (se neste foil for nærmere beskrivelse) Spesialistsystem for medisinsk service Systemer som brukes for å understøtte arbeidsprosesser og diagnostikk innen laboratorie og radiologi. Disse er alltid tilknyttet ulike typer av utstyr (røntgenutstyr, laboratorieutstyr). Spesialistsystem for øvrige spesialistområder Systemer som brukes av ulike spesialiteter der kjernesystemene ikke dekker behovet. Ofte integrert med medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og inneholder funksjonalitet for analyse av resultater fra disse. Analyse og styring Systemer som er knyttet til virksomhetenes styring av ressurser, økonomi, og analyse- og rapporteringsverktøy. Laboratorie Radiologi Innbyggertjenester Systemer som brukes for å gi innbygger tilgang til digitale innbyggertjenester. NUFA september

178 De systemområder som er definert som kjernesystem er de sentrale for realisering av kravene for Én innbygger - én journal Systemområde Klinisk dokumentasjon og prosess Representerer i denne sammenhengen basisverktøyet for helsepersonell flest. Inneholder systemer for: (a) (b) (c) (d) (e) (f) Å kunne dokumentere utførelsen av helsehjelp (Hoved EPJ/PAS) Å vise og dokumentere som funksjon av tid (KURVE) Å definere og følge opp behandlingsplaner (Hoved EPJ/PAS) Å definere og administrere konkrete arbeidsoppgaver for helsepersonell (Hoved EPJ/PAS) All håndtering og dokumentasjon av legemidler (KURVE, Hoved EPJ/PAS) Å kunne nyttiggjøre seg av kunnskapsstøtte og/eller beslutningsstøtte i arbeidet. Gjennom diskusjoner med IKT-ledelsen i sektoren har vi valgt å inkludere Fødejournal og Digitalt Mediearkiv som en del av dette systemområdet Systemområde Pasient/brukeradministrasjon Området inneholder systemer for: (a) (b) (c) Håndtering av pasient/brukerrettigheter (håndtering av henvisninger og søknader inkl. saksbehandling knyttet til tjenester i kommunal helse- og omsorgstjeneste, innbyggerlister hos fastleger, personverntjenester som f.eks. skjerming, sletting, etc) Styring av tjenester og ressurser, herunder administrasjon av pasientens avtaler, timebooking og operativ styring av ressurser som skal yte de Prosesstøtte for å understøtte utførelse av tjenestene Pasientadministrasjonssystemer (PAS) har tradisjonelt vært egne systemer for administrasjon av pasientens avtaler, men er i mer moderne systemer en integrert del av løsningen og direkte knyttet til pasientens journal. NUFA september

179 Området for analyse og styring er tett integrert med systemområdene innen kjernesystemene og det må avgjøres om disse også er innenfor tiltakets kjerne Klinisk dokumentasjon og prosess Kunnskaps- og beslutningsstøtte Analyse og styring Analyse Tradisjonelt har det vært separate systemer som innhenter nødvendige kliniske og administrative data fra kjernesystemer, fra spesialistsystemer og fra systemer for styring. Systemene inneholder funksjonalitet for å kunne lage analyser og rapporter for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten. Dette er systemområder som oftest er en integrert del av kjernesystemene (Gartner generasjon 3). Pasient- og brukeradministrasjon Tjenester og ressurser Analyse og styring Virksomhetsstyring og økonomi Logistikk og ressursstyring Enkelte av disse systemene inneholder informasjon og funksjonalitet som er kritisk for å kunne etablere felles tjenestekatalog og tjenestekalendere. Dette omfatter primært systemer for turnusplanlegging, vaktlister, romadministrasjon, etc. I alle konseptene unntatt nullpluss-alternativet må det avklares om valg av denne type systemer fortsatt skal være et virksomhetsanliggende eller om det skal foretas en standardisering. NUFA september

180 SG-møte 1. juni bekreftet at følgende fem konsepter skal beskrives i detalj (inklusive kost/nytte-vurdering) Virksomhetssentriske konsepter Nullplussalternativet 0+ Nullpluss-alternativet beskrevet i denne analysen omfatter de investeringer som er planlagt og delvis besluttet frem mot , samt løft til 3. generasjons EPJ/PAS. Regionalt/lokalt konsolidert ansvar for informasjon- og tjenestetopologi Konsepter sentrert rundt innbygger Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi Konsepter som innebærer at aktører regionalt får ansvar for å konsolidere IKT-løsninger og systemer for å realisere kravene til Én innbygger - én journal regionalt. Eksisterende investeringer i flere systemer som integreres blir i størst mulig grad gjenbrukt Tiltakene beskrevet i nullpluss-alternativet videreføres for å dekke det funksjonell behovet for flere aktører (regionalt) Nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 2 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten 4 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren (gjenbruk) Konsepter der det etableres nasjonale løsninger for å realisere kravene til Én innbygger - én journal Funksjonalitet realiseres ved anskaffelse av nye ferdigintegrerte og ferdigutviklede løsninger for å redusere kompleksitet Nye nasjonale felleskomponenter og samhandlingsløsninger kompenser for samhandling mellom aktører som ikke deler felles løsninger 9 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og Regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten 8 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten NUFA september

181 Evolusjon Konsepter som er en evolusjon fra dagens situasjon NUFA september

182 Null-pluss. Regional konsolidering i spesialisthelsetjenesten, virksomhetssentriske løsninger for øvrige, felleskomponenter sikrer samhandling og informasjonsdeling Overordnet løsningsstrategi Regional konsolidering for spesialisthelsetjenesten Utvalgte aktører konsoliderer på virksomhetsnivå og videreutvikler systemstøtte for å kunne håndtere tett integrasjon Evolusjonær utvikling og strukturering av datamodeller for å kunne understøtte prosesstøtte Utbredelse av eksisterende og innføring av enkelte nye standarder for elektronisk samhandling Forbedring av adresseringstjenester, kvitteringsmekanismer og bedre sentral overvåkning av meldingstrafikken Kjernejournal videreutvikles med nye tjenester og utbres i hele sektoren Spesialisthelsetjenesten Ca avtalespesialister og institusjoner HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste fastlege 191 legevakter 428 kommuner sykehjem Fastleger Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Samhandling og felleskomponenter Helsenett 4 regionale helseforetak Hjemmetjenester Meldingsutveksling Kjernejournal E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. NUFA september

183 Kjernesystem for de regionale helseforetakene i Nullpluss-alternativet Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena NUFA september

184 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fastleger Legevakt Avtalespesialister Ny nasjonal felleskomponent for å håndtere legemidler Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne Avtalespesialister Midt- Norge Nord- Norge Sør-Øst- Norge Vest- Norge HF/ sykehus HF/ sykehus HF/ sykehus HF/ sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste 428 kommuner sykehjem AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse AMK/ Ambulanse Meldingsutveksling Avtalespesialister Avtalespesialister Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem 4 Sykehus med avtale Sykehus med avtale Sykehus med avtale Sykehus med avtale Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Fastleger Fastleger Fastleger Fastleger Samhandling og felleskomponenter Helsenett Hjemmetjenester Videreutvikling av Kjernejournal Ny felleskomponent for legemidler E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. NUFA september

185 K2. Ulike strategier for å utvide kjernen for å dekke funksjonalitet for fastleger, avtalespesialister og legevakt Region Midt-Norge Region Nord Region Sør-Øst Region Vest Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Allmennlege Allmennlege Allmennlege Strategi 1: System som anskaffes har funksjonalitet som kan benyttes Strategi 2: Eksisterende system videreutvikles Strategi 3: Det anskaffes en spesialisert modul som integreres inn i kjernen for å dekke fastleger og avtalespesialister NUFA september

186 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren Overordnet løsningsstrategi De regionale løsningene i spesialisthelsetjenesten videreutvikles og utbredes for å kunne integrere Fastleger Legevakt Avtalespesialister Kommunale helse- og omsorgstjenester Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser forløpskomponenten for å holde styr på hvor pasienten er i pasientforløpet Fire regionale løsninger med hver sin felles kjerne Midt- Norge Nord- Norge Sør-Øst- Norge Vest- Norge Private/ ideelle sykehus 4 Sykehus med avtale HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Hjemmetjenester HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse HF/ sykehus AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Sykehus med avtale Helsestasjon/ Hjemmetjenester Sykehjem skolehelse Legevakt Legevakt Legevakt Legevakt Fastleger Fastleger Fastleger Fastleger Samhandling og felleskomponenter Helsenett Meldingsutveksling Videreutvikling av Kjernejournal Ny felleskomponent for legemidler E-resept Helsenorge.no Øvrige aktører Apotek Helseregister Private/ ideelle sykehus Private lab./ rad. NUFA september

187 K4. Ulike strategier for å utvide kjernen for å dekke funksjonalitet for kommunale helse- og omsorgstjenester Region Midt-Norge Region Nord Region Sør-Øst Region Vest Dokumentasjon Tjenester og ressurser Pasient og Plan og brukeroppgaver rettigheter Kjernesystem Kurve og Nytt system? Prosesstøtte MTU integrasjon Legemidler Kunnskaps- og Beslutningsstøtte Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Kreft DIPS Arena Allmennlege Allmennlege Allmennlege Strategi 1: System som anskaffes har funksjonalitet som kan benyttes Strategi 2: Eksisterende system videreutvikles Strategi 3: Det anskaffes en spesialisert modul som integreres inn i kjernen for å dekke kommunale helse- og omsorgstjenester NUFA september

188 KONSEKVENS Risiko for Konsept K4 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 14 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale løsninger 17 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og knytte seg til tett til regionale løsninger 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell. 16 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for allmennlegetjenesten/avtalespesialister 18 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy NUFA september

189 Diskusjonspunkter I lys av de overordnede driverne og de politiske ambisjonene, når må vi ha gjennomført funksjonelt generasjonsløft? Hva er de viktigste suksesskriteria for å lykkes? Er disse virkemidlene på plass? NUFA september

190 Skifte av løsningsstrategi Konsepter som innebærer et skifte av overordnede løsningsstrategi NUFA september

191 K8. En felles nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten Overordnet løsningsstrategi Nasjonal løsning Samhandling og felleskomponenter Øvrige aktører Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten Systemmessig paradigmeskift mot færre systemer som oppfyller Gartner generasjon 4 kriteria Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser) resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser legemidler pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) HF/sykehus Hjemmetjenester Avtalespesialister Private/ ideelle sykehus med avtale AMK/ ambulanse Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Meldingsutveksling Legevakt Fastleger 4 Videreutvikling av kjernejournal Helsenett Helsenorge.no E-resept 4 Apotek Private/ ideelle sykehus uten avtale Forsvarets sanitet Private lab./ rad Tannhelse Fysioterapi/ kiropraktorer Andre private aktører Øvrige aktører får tilgang til samhandlings- og delingsløsninger for å lese informasjon Etablering av én felles nasjonal løsning Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter NUFA september

192 KONSEKVENS Risiko for Konsept K8 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet # Risiko 14 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og knytte seg tett til nasjonale løsninger 17 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og knytte seg tett til nasjonale løsninger 19 Mangelfull forankring i spesialisthelsetjenesten til å gjennomføre nødvendig standardisering av prosesser, terminologier, kodeverk, tjenestekatalog og tjenestekalender 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 20 Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering 21 Komplisert å integrere kjernesystemer med systemer for styring slik at autonomien i den enkelte virksomhet når det gjelder styring av virksomhet, økonomi og ressurser kan opprettholdes. 22 Komplisert å integrere kjernesystem med nasjonale komponenter for autoriseringskilder slik at nødvendig informasjonssikkerhet kan implementeres 23 Komplisert å opprettholde differensierte løsninger for spesialistsystemer for medisinsk service (f.eks. radiologi- og laboratoriesystemer fra ulike leverandører for de ulike regionene) 24 Komplisert å opprettholde differensierte løsninger for øvrige spesialistsystemer (f.eks. kardiologisystem fra ulike leverandører for de ulike regionene) 25 Klarer ikke å implementere dagens krav til rapportering i ny løsning 26 Komplisert å få dekket behov for funksjonalitet for hele helse- og omsorgssektoren i én felles kjerne 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 27 Kommer ikke til enighet hvordan overgang fra regionale/lokale driftsorganisasjoner skal samspille når nasjonal løsning etableres Innføring 13 Motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer NUFA september

193 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og fire regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten Overordnet løsningsstrategi Etablering av én felles nasjonal løsning som omfatter kommunale helse- og omsorgstjenester basert på systemer som oppfyller Gartner generasjon 4-kriteria Videreutvikling av de regionale løsningene for spesialisthelsetjenesten mot generasjon 3, målet er generasjon 4 etter hvert Kjernejournal videreutvikles for gi lesetilgang til full sykehistorie (diagnoser), resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser. pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig felles tverrfaglig forløpskomponent for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Helsestasjon/ skolehelse Sykehjem Legevakt Fastleger 4 Nytt system Etablering av én felles nasjonal løsning Videreutvikling av samhandlingsløsning og felleskomponenter Samhandling og felleskomponenter Meldingsutveksling Samhandlingsløsning (HIE) Helsenorge.no Helsenett E-resept Ny felleskomponent for legemidler Spesialisthelsetjenester 4 HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale HF/ sykehus Sykehus med avtale Hjemmetjenester AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister AMK/ Ambulanse Avtalespesialister Nasjonal styring for å sikre funksjonelt løft og felles krav til integrasjon med samhandlingsløsning og felleskomponenter Apotek Nytt system? Private/ideelle sykehus Private lab./ rad. Øvrige aktører NUFA september

194 KONSEKVENS Risiko for Konsept K9 Alvorlig Stor Middels Lav Usannsynlig Mulig Trolig Svært høy SANNSYNLIGHET Risikokategori Forankring Helsefaglig involvering Løsning IKT-faglig modenhet Innføring # Risiko 28 Mangelfull forankring i allmennlegetjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten 29 Mangelfull forankring i kommunal helse- og omsorgstjenesten for å skifte system og fortsatt ha en løs knytning til spesialisthelsetjenesten 30 Manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten til å delta i anskaffelse, utvikling og implementering av nasjonale komponenter 4 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende personvern 5 Mangelfull tillit til at konseptet vil gi tilfredsstillende informasjonssikkerhet 6 Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten 20 Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering av nasjonale løsninger 7 Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten slik at disse fremstår som et sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og realiserer funksjonalitet som svarer til generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell. 18 Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonelt for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) 9 DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell 10 Konsolidering av kjernesystemene til en regional løsning i Helse Sør-Øst blir forsinket 11 Modernisering av infrastruktur og overgang til eksterne tjenesteleveranser på infrastrukturtjenester i Helse Sør-Øst blir forsinket 12 Modernisering av infrastruktur i Helse Nord-Norge blir forsinket 13 Økt motstand blant helsepersonell i innføring av moderniserte kjernesystemer i spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten/avtalespesialister så lenge ikke disse fremstår som et moderne, integrert og sømløst arbeidsverktøy NUFA september

195 Diskusjonspunkter Hva er de viktigste suksesskriteria for å lykkes? Er disse virkemidlene på plass? NUFA september

196 Tilråding Vedtak i styringsgruppen NUFA september

197 Samlet vurdering av funksjonalitet for helsepersonell Begrenset realisering Utvalgt funksjonalitet realisert Komplett realisering av funksjonalitet All kjerneinformasjon er tilgjengelig for lesing All pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon basert på felles tjenestekatalog og tjenestekalender er tilgjengelig Én felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Lukket legemiddelssløyfe er tilgjengelig i alle institusjoner og i hjemmesykepleien All informasjon er tilgjengelig ved tjenstlig behov gjennom ett brukergrensesnitt (sømløst og rolletilpasset) Funksjonalitet for spesialistområder er tett integrert med helsepersonells arbeidsverktøy Analyse for å forbedre ressursutnyttelsen, kvaliteten på helsehjelpen og pasientsikkerheten Avansert beslutningsstøtte er integrert i helsepersonells arbeidsverktøy og kan benytte all informasjon I hvilken grad er funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell..i 0+ i K2 i K4...i K8...i K9 Samlet vurdering K8 er det konseptalternativet som best muliggjør koordinerte pasientforløp med mulighet for samhandling og deling av relevant informasjon mellom ulike virksomheter og behandlende helsepersonell. K2 gir lavest funksjonell måloppfyllelse for helsepersonell. Av de to konseptene mellom disse vil K4 kunne realisere mange av de funksjonelle behovene for helsepersonell som realiseres i K8. Størst avvik er knyttet til i hvilken grad løsningene i K4 vil kunne fremstå som et integrert og sømløst arbeidsverktøy for helsepersonell og i hvilken grad det vil være mulig å realisere beslutningsstøtte med en kjerne som består av flere systemer. NUFA september

198 Samlet vurdering av funksjonalitet for innbygger Begrenset realisering Utvalgt funksjonalitet realisert Komplett realisering av funksjonalitet Innbygger har tilgang til enkle administrative tjenester Innbyggere har samlet tilgang til egne helseopplysninger. Innbygger kan, etter eget ønske, involvere andre i sin helsesituasjon, og kan styre disse personenes rettigheter Innbygger har tilgang til kunnskapsstøtte og mulighet for egenregistrering. Innbygger har tilgang til l digital dialog, e-kontakt og e- konsultasjon med helsepersonell. Innbygger har tilgang til beslutningsstøtte i å kunne ta informerte valg, alene (selvvalg) eller sammen med helsepersonell (samvalg) Utvalgte pasientgrupper eller innbyggere i spesielle situasjoner har tilgang til aktiv prosesstøtte Alle innbyggere har tilgang til aktiv prosesstøtte og helhetlige tjenesteløp for helsehjelp I hvilken grad er funksjonalitet tilgjengelig for helsepersonell..i 0+ i K2 i K4...i K8...i K9 Samlet vurdering K8 er det konseptalternativet som best legger grunnlaget for enhetlig og effektiv utvikling og forvaltning av digitale innbyggertjenester som gir pasienten mulighet for aktiv deltakelse i behandlingsforløpet. K9 har tilnærmelsesvis de samme mulighetene som i K8, med den forutsetningen at de fem løsningene hver for seg vil inneholde de samme mulighetene som i K8. Det vil imidlertid kreves noe mer samordning enn i K8 for å få til de samme tjenestene. K2 gir lavest funksjonell måloppfyllelse for innbyggere. NUFA september

199 Vurdering av konseptene opp mot absolutte krav # 0+ K2 K4 K8 K9 1 Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov, en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. L L H H M 2 Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. L L H H M 3 Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. L L M H M Tiltaket skal legge til rette for at helsepersonell får tilgang til kunnskaps- og beslutningsstøtte i tråd med gitte prioriteringer og definert beste praksis. M M M H M Tiltaket skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av data til kvalitetsforbedring, ledelse og analyse, helseanalyse, forskning og beredskap. L M H H H Tiltaket skal ta høyde for strukturelle endringer. Som et minimum må IKT-løsningene ta høyde for ivaretakelse av brukervalg, samt endringer i virksomhetsstrukturer og oppgavefordeling. L L M H M Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse NUFA september

200 Ulike risikoprofiler for henholdsvis nullpluss/k2/k4/k9 og K8 Kategori Nullpluss/K2/K4/K9 K8 Styring Helsefaglig involvering Løsning Liten interesse fra helsepersonell i å involvere seg i utvikling av ny informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten forsinker arbeidet med å få til strukturerte data i moderniserte kjernesystemer Komplisert å integrere kjernesystemer (kurve, EPJ/PAS, føde, medikamentell kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten DIPS Arena blir forsinket med hensyn til å realisere funksjonalitet som tilsvarer generasjon 3 i Gartners generasjonsmodell Kompleksiteten ved å utvikle nasjonale felleskomponenter Komplisert å videreutvikle funksjonalitet i kjernesystemene som dekker funksjonalitet for allmennlegetjenesten/avtalespesialister og for kommunal helse- og omsorgstjeneste (gjelder spesielt saksbehandlingsfunksjonalitet) Ny styringsmodell er ikke operativ Klarer ikke å mobilisere nødvendig helsepersonell til å delta i anskaffelse, løsningsarbeid (standardisering og konfigurasjon) og implementering (også relevant for K9) Komplisert å integrere kjernesystemer med systemer for analyse og styring slik at autonomien i den enkelte virksomhet når det gjelder styring av virksomhet, økonomi og ressurser kan opprettholdes. Komplisert å få dekket behov for funksjonalitet for hele helse- og omsorgssektoren i én felles kjerne Ulik risikoprofil Risikoen i nullpluss-alternativet/ K2/K4 og K9 er knyttet til at oppgradering til Generasjon 3 basert på oppgradering av hoved-epj/pas og anskaffelse og integrasjon av flere systemer -> Produkt- og løsningsrisiko Risikoen i K8 er knyttet til ny styringsmodell som ikke fullt ut er operativ, samt stort behov for mobilisering av fagressurser i standardisering og endringsarbeid - > Styrings- og organisasjonsutviklingsrisiko NUFA september

201 Opsjonen på å variere produksjonen eller produksjonsmetodene Nullpluss-alternativet Konsept K2 Konsept K4 Konsept K8 Konsept K9 Verdi av realopsjonen Middels Middels Middels Høy Middels Mulighet til å kunne utnytte velferdsteknologi, personnære enheter Mulighet til å kunne understøtte medisinsk innovasjon Mulighet til organisatorisk fleksibilitet innen helse- og omsorgssektoren Mulighet for å bytte kjernesystem Middels Kan delvis gjøres frittstående fra kjernesystemer Lav Krever utvikling av kjernesystemene Middels Regionale strukturer i spesialist sementeres Middels Kan delvis gjøres frittstående fra kjernesystemer Lav Krever utvikling av kjernesystemene Middels Kan delvis gjøres frittstående fra kjernesystemer Lav Krever utvikling av kjernesystemene Høy Støttes av Generasjon 4- systemer Høy Tar del i internasjonal innovasjon Nasjonal innovasjon gjennom spesialistsystemer Høy Støttes av Generasjon 4- systemer i nasjonal løsning Kan delvis gjøres frittstående fra kjernesystemer Middels Krever utvikling av kjernesystemene i spesialist avhengig av løsningsvalg Middels Regionale strukturer i sementeres Middels Regionale strukturer sementeres men innvirkningen ikke like stor som i 0+ og K2 Høy En nasjonal løsning legger til rette for full organisatorisk fleksibilitet. Middels Regionale strukturer i spesialist sementeres Middels Middels Middels Middels Middels NUFA september

202 Konsept 9 vil kreve en vesentlig deltakelse fra spesialisthelsetjenesten for å kunne sikre en helhetlig tjeneste Team Innbyggertjenester Mobil Helse Data for forvaltning og utvikling Nasjonal løsning for primærhelse tjenesten Kjerneinformasjon (strukturert): kritisk informasjon, besøkshistorikk, henvisninger og epikriser. Strukturert legemiddelliste Resultater fra laboratorieprøver og radiologiundersøkelser (strukturert) Felles tverrfaglig plan for innbygger basert på standardiserte pasientforløp og prosedyrer (prosesstøtte) Avansert beslutningsstøtte Anskaffelse av et 4. generasjons arbeidsverktøy med strukturert informasjon. Primærkilden for denne informasjonen forvaltes i den nasjonale løsningen Samhandlingsløsning Måloppnåelse Nytt system? 1. Det vil ikke være like høy måloppnåelse på krav 1, 2 og 3, men det vil kreve en modernisering av samhandlingsløsningen for å realisere identifiserte effekter 2. Konsept 9 forutsetter at kjernesystemene i spesialisthelsetjenesten er på en funksjonell modenhet tilsvarende generasjon 3 (strukturert journal). Når er dette gjennomført? 3. Konsept 9 forutsetter deltakelse fra spesialisthelsetjenesten i å avklare/etablere standarder for utveksling av strukturerte henvisninger/rekvisisjoner, epikriser, legemiddelinformasjon, oppdatering av tverrfaglig plan Krav 3. Tiltaket skal sikre at tjenester er enhetlig definert på tvers av virksomheter og at helsepersonell og innbyggere får en samlet oversikt over kvalitet og ledig kapasitet for gjennomføring av aktuelle tjenester. Krav 2. Tiltaket skal legge til rette for at planer for den enkelte pasient kan opprettes, deles og følges opp på tvers av tjenesten. Det skal tydelig fremgå hvilken aktør som til enhver tid har ansvaret for gjennomføring av aktuelle oppgaver. Krav 1. Tiltaket skal gi innbyggere og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til oppdaterte og nødvendige helseopplysninger, uavhengig av hvor innbygger har fått helsehjelp tidligere. NUFA september

203 Sak 68/15 Drøfting forespørsel fra IKT PLUSS Jan Rasmus Sulebak, Norsk Forskningsråd (NFR) Forslag til vedtak: NUFA stiller seg positive til å fungere som en uformell høringsinstans for de forprosjektene som er under utvikling, NUFA ber videre om at NFR forbereder en sesjon til neste NUFA-møte 2-3. desember der forprosjektene kan drøftes i en helhetlig sammenheng. Kl min presentasjon 5 min drøfting E-helsegruppen

204 Hvorfor? IKTPLUSS og Fyrtårnprosjekter Presentasjon for NUFA torsdag 17. september 2015 v. Jan Rasmus Sulebak, Norges Forskningsråd

205 Hvorfor? Alle Forskningsrådets relevante satsinger skal bidra til å nå IKT-satsingens mål IKTPLUSS har ansvaret for at målene nås

206 Hvorfor? IKTPLUSS Forskningsrådets nye satsing på IKT-FoU Visjon Norge skal i 2025 være et foregangsland i strategisk bruk av IKTforskning og innovasjon for å møte globale og nasjonale utfordringer og behov. Målsetting Stimulere utvikling av flere disruptive innovasjoner Utvikle sterke internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer Rekruttering og tilgang til IKT-kompetanse Produktivitet og effektivitetsfremmende løsninger Samfunnsutfordringer og samfunnsnytte Operativt Strategisk Kompleksitet og robusthet Strategiske prioriteringer Data og tjenester overalt Et trygt informasjonssamfunn IKT i grenseland IKT-GRENSELAND Grensesprengende forskning IKT-FRONT Robuste fagmiljøer i forskningsfronten IKT-VEKST Vekst og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor IKT-FYRTÅRN Løsninger på samfunnsutfordringer Investeringsområder Aktiviteter og tiltak Aktiviteter og tiltak Aktiviteter og tiltak Aktiviteter og tiltak

Vise mer