INNHALD. 6. Budsjett driftseiningane side Tiltak om ikkje er innarbeidd side 65

Transkript

1 BUDSJETT

2

3 INNHALD 1. Innleiande kommentar side 4 2. Økonomisk situasjon side 9 3. Kultur og oppvekst side Helse og sosial side Økonomiplan , Drift side Økonomiplan , Investeringar side Obligatoriske tabellar: Økonomisk oversikt drift side 52 Økonomisk oversikt investering side 53 Budsjettrapport 1A og 1B driftsbudsjett side 54 Budsjettrapport 2A investeringsbudsjett side Budsjett driftseiningane side Tiltak om ikkje er innarbeidd side 65

4 Innleiande kommentarar Økonomiplanen er kommunen sitt langtidsbudsjett, og skal gi eit realistisk bilete av inntekter og utgifter for dei komande fire åra. God økonomistyring og økonomisk handlefridom er nødvendig for gode kommunale tenester og god utvikling av Sulasamfunnet. Budsjettforslaget frå rådmannen vert saldert ved følgjande disposisjonar og føresetnader: bruk av vel 18 million kroner frå disposisjonsfond i løpet av fireårsperioden. ved å nytte forventningane i statsbudsjettet om auke i skatteinntektene med 4,7% ved å legge til grunn ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 prosent som følgje av forventa folketalsauke i Sula. I kapittel 2 gir rådmannen eit oversyn over forslag til statsbudsjett frå regjeringa Solberg. I skrivande stund kan enkelte av føresetnadane i rådmannen sitt budsjettforslag måtte justerast som følgje av den endelege behandlinga av statsbudsjettet i Stortinget, men vi har liten tru på særlege endringar for kommuneopplegget. Kommunen har klart å få gode driftsresultat siste åra, og resultata for 2012 og for 2013 har gjort det mulig å fylle på fonda igjen. Fire forhold pregar den økonomiske situasjonen i Sula kommune: lave frie inntekter samanlikna med andre kommunar lave kostnader på så godt som alle tenesteområda ift behov og samanlikningskommunar sterk folkevekst gir stort press på dei kommunale tenestene høg og aukande gjeld gir auka utgifter til renter og avdrag Sula kommune har like fullt makta å ha god kontroll, handlefridom og økonomisk styring. Dette skuldast fleire faktorar. God budsjettdisiplin i einingane er kanskje den aller viktigaste enkeltfaktoren. Framskrivinga av driftsresultatet i økonomiplanperioden viser at vi har store utfordringar i åra som kjem. Dette kjem særleg til uttrykk dei to siste åra av økonomiplanperioden. Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vore svært varsom med å ta opp ny gjeld, og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur, begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste par åra, særleg som følgje av dei nye skulane i Solevåg og i Langevåg. Likevel er nye nødvendige investeringar foreslått lagt inn i økonomiplanperioden. Bukollektiv for personar med demens, bustader for vanskelegstilte, og gjennomføring av kommunedelplanen for avløp er døme på slike nye nødvendige investeringar. Folketalet i Sula veks kraftig, og det er også behov for ei til to nye barnehageavdelingar kvart år framover. Lånegjelda har auka frå 324 million kroner i 2010 til 572 million kroner i I rådmannen sitt forslag til økonomiplan vil lånegjelda auke til i omlag 770 million kroner i siste del av økonomiplanperioden. Det er imidlertid verdt å merke seg at mykje av denne auken er lån knytt til sjølkost, jf. m.a. kommunedelplanen for avløp. Det er lagt inn forholdsvis få investeringar i siste halvdel av økonomiplanperioden. Vi veit imidlertid at fleire saker og forhold kan gjere det nødvendig med ytterlegare investeringar, t.d. ny eining for barn og unge, revisjon av skulebruksplan mv. Etterfølgjande figur viser utviklinga i lånegjeld: 4

5 Auka lånegjeld kjem også til uttrykk når vi ser på lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter: Sula har hatt kraftig auke i lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter dei siste tre åra, og ligg klart over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7 og landsgjennomsnittet. Vi ligg også over gjennomsnittet i Møre og Romsdal. Så sjølv om mykje av auken i gjeld er lån knytt til sjølkost og rentekompensasjon, bør Sula kommune vere varsom med nye tunge investeringar. 5

6 Inntekter Sula kommune har i 2015 sterkast vekst i frie inntekter av alle kommunane i fylket (7,3%). Sula kommune vil i 2015 få veksttilskot for første gang. Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg befolkningsvekst dei tre siste åra som er høgare enn 1,6 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Dette gir Sula kommune om lag 3 mill. kr. i Vi kjem betre ut i forslaget til statsbudsjett for 2015 enn det som ligg i vedtatt økonomiplan for Utan denne veksten i frie inntekter, hadde kutt i tenesteapparatet vore vanskeleg å unngå. Veksttilskotet er ikkje lagt inn for dei tre siste åra i økonomiplanperioden, då dette er usikre føresetnader og inntekter. Inntektssida er gjort nærare greie for i kapittel 2. Befolkningsutvikling Sula har over tid hatt sterk folkevekst. Dette er grunnleggande positivt, men det fører samtidig til stort behov for kommunale tenester og medfølgande utgifter for å finansiere desse tenestene. I åra frå 2010 til 2014 har Sula hatt sterk vekst i dei yngste aldersgruppene, og dermed sterkt aukande barnetal i skular og barnehage. Gjennom strukturendring og utbygging på barnehageområdet dei siste åra, har Sula kommune lykkast med å effektivisere drifta og innfri barnehageretten. Etter prognosane vil veksten i desse aldersgruppene halde fram i økonomiplanperioden. Sjå meir om dette i kapittelet om kultur og oppvekst. Den første eldrebølga (alder 80+) slo inn over Sula i perioden Sula satsa bevisst og sterkt på heimebasert omsorg. Talet på plassar for heildøgns omsorg er ikkje auka i desse åra. Frå 2015 til 2025 aukar aldersgruppa år svært sterkt. Og frå 2025 slår den neste eldrebølga inn for fullt. Sjå nærare om dette i kapittelet om helse og omsorg. Vedlikehald og investeringar i bygg og anlegg Sula kommune eig og forvaltar ei stor bygningsmasse, og mange kommunale anlegg og vegar. I 2013 behandla kommunestyret eigarmelding om kommunale bygg, der det blei gjort vedtak om framtidig disponering og oppfølging av den kommunale bygningsmassen. I 2014 fremjar rådmannen ei strategisak om framtidige bygningsmessige behov og mulige arealmessige løysingar for dei kommunale tenestene. Det er foreslått ei løyving på kroner 1,2 million i 2015 og 2016 til utskifting av gatelys, og ei årleg samleløyving til vegar på kroner 2,2 million. I økonomiplanperioden er det foreslått til saman 176 million kroner til investeringar i vassforsyning og avløp. Dette utgjer ein stor del av veksten i gjelda i økonomiplanperioden, og vil realisere vedtatt kommunedelplan for avløp. PBD-eininga melder om aukande vedlikehaldsetterslep. Bygningsmassen er aukande, og nærmar seg no m2. Avsetningane til vedlikehald er lavare enn anbefalte normtal. Rådmannen vil i 2015 ha fokus på vedlikehaldsutfordringa og bemanningssituasjonen i PBD-eininga særleg på eigedomssida. Vi starta opp eit organisasjonsutviklingsprosjekt (LEAN), med PBD-eininga og økonomiavdelinga som pilotar i Dette arbeidet og denne arbeidsmetodikken vil vi følgje opp i Av andre viktige investeringstiltak kan nemnast: Nytt bukollektiv for personar med demens har lenge vore eit høgt prioritert tiltak. Midlar til investering og drift er lagt inn i økonomiplanen med bygging i , og drift frå Utviding av gravplassen på indre med 2 mill kroner i 2015 og 3 mill kroner i Digitale trygghetsalarmar med kr. 750 tusen i IKT-investeringar 2013 var det første driftsåret i regi av ekommune Sunnmøre-samarbeidet, og i 2014 har samarbeidet utvikla seg i felles retning. Overgang og omlegging har vore meir utfordrande enn føresett, men det er 6

7 no klare teikn på at drifta er i ferd med å stabilisere seg. Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte. Det er lagt inn ei årleg investering på 1,75 million kroner kvart år i økonomiplanperioden. Dette er ein auke på kroner 250 tusen ift gjeldande økonomiplan, for slik å kunne gjennomføre ei meir realistisk og planmessig utskifting av utstyr - særleg PC-ar. Då unngår vi skippertak slik vi måtte gjere det ift utstyrssituasjonen i skulane. Nye stillingar Dei nye stillingane i økonomiplanen er først og fremst knytta til veksten i barnehagar, samt ny eining for personar med demens. I tillegg inneheld forslaget for 2015 å styrke den nye eininga for barn og unge med ei stilling. Denne styrkinga er i hovudsak tenkt finansiert ved at det i statsbudsjettet er lagt inn kroner til å styrke helsestasjon, skulehelseteneste, psykiatri og rus. Det er også lagt inn forslag om styrking av heimetenestene, som tilsvarer rundt ei stilling. KS-nettverk om overordna styring Sula kommune deltar i eit KS-nettverk om overordna styring og effektivisering, med ordføraren og leiargruppa til rådmannen som deltakarar frå Sula. Nettverket er i regi av KS, og forutan Sula deltar Nøtterøy, Bø, Snillfjord, Verran, Leirfjord og Sørreisa kommune. Nettverket har til no gjennomført 3 av 5 samlingar, og fokus for samlingane er: Å styrke den operative arbeidsdelinga mellom politisk og administrativt nivå Finne handlingsrom og gjennomføre endringar i tråd med ønska utvikling Systematisk oppfølging av vedtatte mål, resultat og avvik På bakgrunn av desse tre punkta vil rådmannen presentere eit strategidokument tidleg på nyåret. Her vil målstyring som system vere hovudtema, og vil involvere leiarar, organisasjonane og dei tilsette så vel som den politiske leiinga i kommunen. Ei viktig side ved målstyring er å fremme heilskapstenkinga i organisasjonen. Målstyring kan altså vere eit viktig verktøy for både politikarane og administrasjonen til å sjå heile verksemda, og å bidra til ei best mulig fordeling og fokusering av innsatsen. Hovudmålet er å utvikle tilnærmingsmåtar og system for å gi effektive og kvalitativt gode tenester til innbyggjarane. Resultatframskriving i økonomiplanperioden Det er svært nøkterne driftstiltak som er lagt inn i økonomiplanperioden, og det er berre prioriterte investeringar som er foreslått. Likevel går netto driftsresultat ned. Sjølv om dei tyngste investeringane i denne perioden er innanfor VAR-området, må det som tidlegare omtalt - visast varsemd med nye låneopptak. Når vi skriv fram netto driftsresultat for økonomiplanperioden, kjem dette tydeleg fram. Figuren under viser at særleg dei to siste åra i økonomiplanperioden er utfordrande. Figur: Netto driftsresultat er korrigert for mva kompensasjon på investeringar som vert ført som driftsinntekt, samt bruk av bunde fond (VAR). 7

8 Oppsummering Sula kommune kjem relativt godt ut i forslag til statsbudsjett for Dette s kuldast særleg at veksttilskotet kompenserer for noko av utfordringane med aukande folketal. Likevel har Sula lave totale inntekter samanlikna med landsgjennomsnittet. Utgiftene er også lave i forhold til store og aukande behov i tenestene. Sula kommune vil i økonomiplanperioden få sterk vekst i aldersgruppa 0-15 år. Dette fører til aukande behov for barnehageplassar og skuleklasser. I 2015 er den nye eininga for barn og unge eit viktig satsingsområde. Det aukande talet på eldre i perioden har ført til auka press på heimetenestene og behov for omsorgsbustader og heildøgns omsorgsplassar. Med aukande låneopptak dei seinare åra, fører dette i sum til press i økonomien i økonomiplanperioden. Rådmannen sitt forslag til økonomiplan er saldert ved å bruke om lag 18 million kroner av opparbeidde disposisjonsfond. Det er foreslått viktige investeringstiltak i økonomiplanperioden. Realiseringa av kommunedelplanen for avløp utgjer ein stor del av desse investeringane. I dei påfølgjande kapitla ser vi først næ rare på den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Så blir kultur og oppvekst, og helse og sosial nærare omtalt i eigne kapittel. 8

9 Økonomisk situasjon Utviklingstrekk I 2013 hadde Sula kommune eit positivt nettodriftsresultat på 3,6 %, 19,2 mill. kroner. Nettodriftsresultat er dei midlane ein har til avsetning og eigenfinansiering av investeringar. Det ideelle er eit nettodriftsresultat på minst 3 % av bruttoinntekter. RESULTATUTVIKLING: Dessverre så gir ikkje begrepet netto driftsresultat eit korrekt bilde av resultatet, ordninga med at mva kompensasjon for investeringer skal regnskapsføres via driftsrekneskapen og så overførast til investering medfører at resultatet blir pynta på. I 2013 skulle minimum 80% av mva kompensasjonen tilbakeførast til investeringsrekneskapen, 6,6 mill. kroner av nettodriftsresultatet skuldast mva kompensasjon på investeringar. I 2014 skal 100 % av mva kompensasjonen overførast og inntekta skal då førast direkte i investeringsrekneskapen. Bruk/avsetning av bunde fond som vert ført etter nettodriftsresultatet kan også påvirke sluttresultatet. Nettodriftsresultatet varierer sterkt i kommunen, og avkastning/tap på finansielle instrumenter er den faktoren som varierer mest Renter og utbytte Sula kommune er ei vekst kommune med låge frie inntekter, men avkastning på finansielle instrumenter, skatteinntekter og ikkje minst god budsjettdisiplin i driftseiningane er med på å gi gode resultat. Dette har medført at vi har satt av midler på fond, disposisjonsfondet er berekna til 64,9 mill. kroner pr Av dette er det avsett 52,3 mill. kroner på overskotsfondet som er avsetning meint for å ta svingninger i driftsresultatet. 9

10 KOSTRANØKKELTAL Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 4,4 5,1 2,7 1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 5,3 4,5 4,1 2,8 Mva-kompensasjon frå investeringsregnskapet, i % av brutto driftsintekter 1,2 4,7 3,1 0,5 0,5 Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 3,6 3,2 4,6 3 3,1 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 97,8 94,3 80, Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 34,4 33,6 30,1 31,5 28,6 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 31,8 31,5 32,2 37,6 35,1 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 43,5 42,4 42,3 25,9 27,1 Frie inntekter i kroner per innbyggar Netto lånegjeld i kroner per innbyggar Alle kostra nøkkeltala er frå konserntala, då er KS og IKS med, dette for å kunne samanlikne oss med andre kommuner med mange KS og IKS. Bruttodriftsresultatet viser kva kommunen har igjen av inntekta når dei løpande driftsutgiftane er betalt. Dette tallet blir også feil når vi tek omsyn til mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen, for 2013 var mva kompensasjonen 1,2 % av bruttodriftsinntekter og for 2012 var den 4,7 %. Tek ein omsyn til dette var bruttodriftsresultat betre i 2013 enn i Netto driftsresultatet er resultatet etter netto renter og avdrag, utbytte og korrigert for avskrivninger. Interne transaksjoner som bruk og avsetning fond, føring av tidlegare års meir/mindreforbruk samt overføring til investeringsrekneskapen er ikkje med i berekninga av nettodriftsresultatet. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og skal gi eit uttrykk for likviditeten til kommunen. Arbeidskapitalen har økt i 2013, det meste av auken skuldast ubrukte lånemidlar. Vi ser også at langsiktig gjeld auker sterkt både i % av brutto driftsinntekter, 71 % i 2009 og 97,8 % i 2013, og lånegjeld i kroner pr. innbyggar kr til kr Denne utviklinga vil halde fram i økonomiplanperioden. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser kor mykje av driftsinntektene som går til avdrag og netto renter/utbytte. Rentebelastninga vil variere avhengig av rentenivå og avkastning på likvide midlar og midlar til langsiktig forvaltning. Med aukande lånegjeld vil stadig meir av driftsinntektene gå til renter og avdrag. 10

11 Sula Åle sund Giske Gruppe 7 Møre og Romsda l La nde t u/ oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,6 1,0 6,7 2,3 2,4 2,1 Mva- kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter 1,2 2,2 5,6 1,5 1,8 1,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 0,4 5,2 2,4 2,1 2,7 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,6 5,1 5,8 4,1 4,6 3,6 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 97,8 96,2 133,4 79,3 90,4 75,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 222,8 243,7 264,5 201,0 231,7 208,0 - Herav pensjonsforpliktelse 112,8 110,4 102,0 102,1 121,0 113,9 Arbeidskapital eksl. Premieavvik i % av brt.driftsinnt. 34,4 12,7 45,3 17,4 18,7 17,1 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekt 10,3 0,9 3,3 6,9 3,7 6,2 Skatt på inntekt og formue i % av brt.driftsinntekt 31,8 37,3 31,6 33,9 30,6 32,9 Statlig rammeoverføring i % av brt.driftsinntekt 43,5 27,9 38,3 36,3 33,8 32,8 Frie inntekter i kroner pr. innbyggar Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbyggar Sula kommune tilhøyrer gruppe 7 som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbyggar, og lave frie disponible inntekter. Korrigerer vi netto driftsresultat for mva kompensasjon på investeringar vert Sula kommune sitt resultat betre enn sammanlikningsgrunnlaget. Lånegjelda auker sterkt i Sula kommune, måler ein det i % av bruttodriftsinntekt er det berre Giske av samanlikningsgrunnlaget som har høgre gjeld. Målt i netto lånegjeld pr. innbyggar så har vi hatt ei sterkt auke, men er fortsatt under gjennomsnittet i Møre og Romsdal. Tabellen under viser utviklinga i netto lånegjeld pr. innbyggar dei siste 10 åra. Kommunesektoren i statsbudsjettet for 2015 Statsbudsjettet legg opp til ein nominell vekst i kommunane sine frie inntekter på 4,7 %. Gjennomsnittleg løns- og prisstigning vert anslått til 3 % neste år, dette gir ein realvekst på 1,6 % for kommunane samla. Nominell vekst i kommunane sine skatteinntekter 2015 er 4,7 % i forhold til anslag på skatteinntektene inneverande år. Denne skatteveksten er usikker då skatteveksten på landsbasis pr. september i år 2014 er på 2 %. Økonomiske rapporter gir stor usikkerhet i forhold til aktiviteten i næringslivet i

12 Realvekst i kommunesektoren i mrd. Kroner (tal frå KS) Frie inntekter 4,4 Vidareføre tenestetilbodet: Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønsvekst 0,5 Nye satsingar innanfor frie inntekter: Helsestasjonar, psykiatri og rus 0,4 Fleksibelt opptak barnehage 0,1 Diverse fylkeskommunen 0,3 Sum inntektsvekst 1,0 Sula kommune sine frie inntekter. KRD nyttar folketal pr til berekning av inntektsutjamninga, og for utgiftsutjamning. Folketalet pr skal til slutt brukast til berekning av inntektsutjamning Auke %-auke Rammetilskot eksl. Skjønn og veksttilskot Korrigeringar i ramma, sjå tidlegare tilsendt tabell Skjønsmidlar barnehage Ordinære skjønnsmidlar Veksttilskot Sum Rammetilskot ,9 Inntektsutjamning Skatt Skatt og inntektsutjamning ,7 Sum frie inntekter ,3 4,2 mill. kroner i sentralt fordelt skjønn pga. tap ved nytt inntekstssystem (innlemming av barnehagane) vil ligge flatt til gjenomgang av kostnadane. Endringane skulle skje 2015, men er blitt utsatt. Skjønn fordelt av fylkesmannen vert endra kvart år. I 2014 fekk vi kr og i 2015 vil vi få kr , løyvinga er gitt på bakgrunn av kostnadane i barnevernet. Sula kommune vil i 2015 får veksttilskot for første gong. Kriteriane for tildeling av veksttilskot er endra frå Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg befolkningsvekst dei 3 siste åra som er høgare enn 1,6 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Sula kommune har dei siste åra hatt ein gjennomsnittleg årlig befolkningsvekst på 2,23 %. Kommunen har også auke i innbyggartilskotet pga auke i folketalet, og utgiftsutjamningsdelen har auka av fleire årsaker: 12

13 Talet på PU klientar over 16 år har auka med 6 personar, dette gir ein samla auke på 3,6 mill. kroner i rammetilskotet. Vi har også ei sterk auke i rammetilskotet pga fleire born mellom 2 5 år. I rammetilskotet er det også lagt inn forventningar om nye oppgåver eller endring i eksisterande oppgåver for kommunane. Tabellen nedanfor gir ein oversikt over slike tiltak (oppgåvekorrigeringar). Inntekter som er lagt direkte inn i rammetilskotet: Helsestasjon og skulehelse teneste, psykiatri og rus Utdanning av deltidsbrannpersonell Sula 2014 priser Tilskot til gjeldsrådgjeving Auka likeverdig handsaming av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar Valfag ungdomstrinnet 10. trinn Uttrekk heilårsverknad av auka kontantstøtte Reversering av innføring av kulturskuletilbod i skule/sfo Reversering av ordninga med gratis frukt og grønt Auka tal for elevar i statlige og private skuler Redusert eigendel for personar på dobbeltrom Styrka tilsyn med barn i fosterheim Auka eigendel i statlege barnevernsinstitusjonar Finansiering av kurs ved Ål folkehøgskule og kurssenter for døve -908 Tuberkuloseførebyggjande arbeid Styrking av NAV sine kontaktsenter Adopsjon, flytting av utredningsansvar frå kommunane til Bufetat Endring av ansvar for produksjon og utsending av valkort Samhandlingsreforma kommunal medfinansiering Uttrekk av frigjorte midlar ved utbygging av tilbod om augeblikkleg hjelp Brukarstyrt personlig assistanse Auka maksimalpris barnehage Moderasjonsordning i barnehage Sum endringar Frie inntekter i økonomiplanen: Frie inntekter (ikkje prisjustert) Rammetilskot Skatt og inntektsutjamning Sum

14 Inkludert i rammetilskotet Skjønn fordelt av fylkesmannen Skjønn pga. tap ved nytt inntektssystem Veksttilskot ,5 % årleg auke i frieinntekter pga. befolkningsvekst Vi har budsjettert med ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 %, dette er ikkje urealistisk utifrå forventa befolkningsauke. Vi har dessutan i økonomiplanen tatt høgde for fleire barnehageplassar i 2015 og auka behov i pleie- og omsorg gjennom utbygging av bukollektiv for personar med demens. Veksttilskotet er ikkje lagt inn vidare i økonomiplanperioden. Skjønnsmidlane er tatt med vidare sjølv om dei er svært usikre. Skattenivået er likt forventningane i statsbudsjettet med ei auke på 4,7 % i Dette er svært usikkert. Føresetnader i framlegg til budsjett og økonomiplan Løns- og prisauke Lønns- og prisføresetnad Kommunaldeflator 3,00 3,00 3,00 3,00 Vi har bruk 3 % som pris- og lønsforutsetning for alle år. Den kommunale deflator i statsbudsjettet for 2015 er 3 %, lønsauke 3,3 % og andre utgifter 2,4 %. Forventa lønsauke i 2015, sentral resultat utdanningsforbundet 2014 og resultatet av dei lokale forhandlingane for 2014 til saman 11,8 mill. kroner er budsjettert som til disposisjon og vil bli fordelt på sektorane når resultatet av lønsoppgjeret er klart. Regulering av betalingssatsane kjem opp som eigne saker, med unntak av husleiger som er regulert i forhold til konsumprisindeksen, dette er delegert til administrasjonen. Pensjonsutgifter Utgifter til KLP (Kommunal pensjonskasse) og SPK(statens pensjonskasse) er ført med høvesvis 18 % og 12,7 % (+2 % frå arbeidstakar). Eigenkapitalen til KLP er budsjettert med kr Sula kommune er sjølvassurandør for AFP (avtalefesta pensjon) år for medlemmer i KLP. Det er forventa ein utbetaling på 1,6 mill. kroner pluss arbeidsgivaravgift i 2014, etter den siste tids gunstige utvikling i utbetaling av AFP så kan dette sjå litt høgt ut. 14

15 Prognose - KLP Bud Progn Innbetalt premie/tilskot(inkl. adm.) % betalt av arbeidstakar Utgift til føring på driftseiningane (tenesteområda) Samla kostnad (inkl. administrasjon, eksl. premieavvik) Premieavvik skal føres på funksjon Sum amortisert premieavvik skal føres på funksjon Pensjonspremien er det beløpet vi skal betale til pensjonskassen, og endeleg betaling kan avvike frå dei foreløpige berekningane dersom lønsutvikling og talet på tilsette avvik sterkt frå det estimerte. Pensjonspremien med frådrag av arbeidstakarane sine 2 % er fordelt på dei ulike tenesteområda. Ser ein på 2014 så er det stor forskjell mellom betalt premie i prognose frå september 2013 til september Dette skuldast høgare avkastning og lågare lønsauke enn berekna. Samstundes vert premieavviket nedjustert slik at samla kostnad aukar med 1,5 mill. kroner, endeleg berekning vil vi få i januar Pensjonskostnaden vert berekna utifrå prinsipp fastlagd i ein rekneskapsstandard og skal forsøke å gi ein fornuftig og jamn fordeling av pensjonskostnadane over tid. Avviket mellom pensjonspremien og den berekna pensjonskostnaden vert kalla premieavvik og skal reverserast. Premieavviket vart fram til 2012 amortisert (nedbetalt) over 15 år, frå 2013 over 10 år og skal frå 2015 amortiserast over 7. Berekna premieavvik for Sula kommune vil vere 22,8 mill. kroner pr og 27,2 mill. kroner pr Renter og utbytte Lånerenta: Flytande renter Forslag Bergen Capital Management inklusiv margin 0,4 2,14 2,72 3,3 3, mill. kroner av låna (43,7 %) er knytt til swap avtalar og ytterlegare 37 % er knytt til lån med rente og avdragskompensasjon. Inntekter knytt til husbankrente er budsjettert med rente lik flytande rente. Utbytte på midlar til langsiktig forvaltning og bankinnskot er budsjettert lik flytande rente, men med 1 % pluss i Det er også forventningar om bruk av likviditet og fond utover i økonomiplanen Renteinntekter Utbytte Langsiktig forvaltning Sum

16 Fondsforvaltning Pr har vi 70,2 mill. kroner til aktiv forvaltning og 24,1 på korte pengemarknadsfond. Det er forventa ein reduksjon i fond og likvide midlar i løpet av økonomiplanperioden. Pkt. 8.1 i finansforvaltningsreglementet gir denne definisjonen av langsiktige finansielle aktiva: Langsiktige finansielle aktiva er aktiva som ikkje skal nyttast til drifts- eller investeringsformål i rekneskap og budsjettåret samt økonomiplanperioden. Beløp til langsiktig forvaltning vert fastsett i årsbudsjettet og eventuelt i samband med enkeltsaker. Utifrå at forbruket av disposisjonsfondet ikkje har auka i løpet av økonomiplanperioden foreslår vi at beløp til aktiv forvaltning frå vert uendra. Avdrag Vi har for alle år budsjettert med lengste lovlege nedbetalingstid etter rekneskapsforskriftene, dvs. eit gjennomsnitt på 31 år på gamle lån. Minimums avdragstid er lik gjennomsnittleg attståande avskrivingstid på realaktiva. Låneopptak og utvikling av samla gjeld Investeringane i økonomiplanperioden er tilnærma 100 % lånefinansiert med unntak av bruk av mva kompensasjonsmidlar og midlar frå husbanken til omsorgsbustader. I tabellane nedanfor er lån til vidareutlån trekt ut, men ubrukte lånemidlar er med. Utvikling i lånegjeld Forventa utvikling i lånegjeld IB lån til investeringar Låneopptak VAR Låneopptak andre investeringer Avdrag (18 095) (18 145) (22 153) (24 448) (26 455) UB lån til investeringar Gjeld pr innbyggar, heile

17 gjeld med inntekter knytt til husbankrente - og 5 års Nibor (VAR) Vatn- og avløp Omsorgsbustader Reform skulepakken Skulepakke II Kyrkjelege formål Sum Lån utan rente- og avdragskompensasjonar: Som ein ser at tabellane så er mykje av låneauken ein konsekvens av investeringane innan vatn og avløp. Renter og avdrag på desse investeringane skal finansierast gjennom auke i årsgebyr. Avsetningar og bruk av avsetningar i økonomiplanperioden Disposisjonsfond Risikoregulering Overskotsfond Andre disposisjonsfond 3343 Disposisjonsfond pr Budsjettert brukt Budsjettert avsett i Disposisjonsfond pr Av dette er overskotsfondet Bruk av overskotsfondet i økonomiplanperioden Overskotsfond pr Disposisjonsfond pr Bundne driftsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert brukt i økonomiplanen -952 Saldo pr Bruken av bunde driftsfond gjeld barnehage oppvekst vatn, avløp og renovasjon. 17

18 Bundne investeringsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert brukt i økonomiplanen Saldo pr Bunde investeringsfond er innbetalte startlån som skal betalast tilbake til husbanken Ubundne investeringsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert brukt i økonomiplanen 0 Saldo pr Bruken er eigenkapitallån og forskotering av idrettsanlegg. Likviditet Likviditeten er god, men korrigert for fondsmidlar og unytta lånemidlar vært likviditeten svekka. Difor kan ein ikkje anbefale å bruke opp heile kapitalfondet. Av disposisjonsfondet er det budsjettert brukt 18,6 mill. kroner. Det er berekna at vi må ha mellom 25 og 30 millionar kroner for å kunne betale ut lønn, skatt og sosiale utgifter. 18

19 KULTUR OG OPPVEKST Visjon Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleve at dei lukkast med noko. Barn som veks opp i Sula skal fullføre vidaregåande skule. NY EINING Frå har Kultur og oppvekstsektoren fått ein tilvekst: Kostrafunksjonane 232 (Helsestasjon- og skulehelsetenesta) og 244 (Barnevern) 251 (Barnevernstiltak i familien) og 252 (Barnevernstiltak utanfor familien) utgjer saman med PPT den nye Tiltakseininga for born og unge. Eininga har eit primært og særskilt ansvar for å hjelpe born og unge som slit, fortrinnsvis i nært samarbeid med familien så langt det er best for barnet, og i tett samarbeid med barnhage og skule. Eininga skal ha fokus på tidleg og tilstrekkeleg innsats og implementere og byggje vidare på utviklingsarbeidet i God oppvekstprosjektet ( ) og må difor i ein overgangsfase handtere både pågåande tiltak og dei førebyggjande tiltaka som ligg i det nye Årshjulet. I det vidare er eininga omtalt der det er relevant. LOVGRUNNLAG Lov om barnehagar (barnehagelova), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Lov om helse- og omsorgstenestene, Lov om barnevern, Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, med forskrifter, samt rundskriv og retningslinjer regulerer oppvekstområdet, inklusive Kulturskulen. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) og Lov om folkebibliotek regulerer elles kulturområdet. KOMMUNEPLANEN Frå Samfunnsdel (K-sak 35/11) kap 3.2: Førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogisk tiltak. I det følgjande vert oppvekst omtala først og deretter kultur. Utfordringar er omtalt samla til slutt. MÅLSTYRING Målskildring Målemetode/ indikator Siste måling Mål 2015 Mål 2018 Utbytte av ordinær undervisn. Andel born/elevar utan spesi.u 88,8 % 90 % 93,7 % Fråvere av opplevd mobbing Trivselsunders. 98,7 % 100 % 100 % Tabellen skildrar kva arbeidet i sektoren siktar mot på nokre sentrale og målbare område. ÅRSVERK I OPPVEKST Stillingsoversikt (eks endring knytt til ny eining) STILLINGAR OPPVEKST SUM 208,53 203,10 202,27 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 19,54 18,88 17,96 Måseide skule 11,07 11,16 10,64 Fiskarstrand skule 15,90 15,17 15,14 Langevåg skule 35,62 37,70 38,19 19

20 Sula ungdomsskule 37,20 35,47 35,47 Solevåg SFO 3,96 3,84 3,63 Måseide SFO 1,66 1,61 1,63 Fiskarstrand SFO 3,55 3,55 2,97 Langevåg SFO 6,16 6,30 7,24 Sunde Barnehage 9,50 9,35 9,60 Måseide Barnehage 15,00 15,00 12,00 Langevåg Barnehage 21,50 17,20 16,00 Molvær Barnehage 16,00 16,00 19,30 Styrka barnehage 0,50 0,50 0,50 Spesialundervisning barnehagar 3,45 3,45 3,45 Vaksenopplæring etter Oppl-lov, kap 4-2(Mylna) 2,92 2,92 3,55 PPT (Går inn i Tiltakseining barn og unge ) 4,00 4,00 4,00 Kommentar I barnehagen, der kommunen følgjer minstekravet for grunnbemanning, er talet på årsverk justert i tråd med veksten. Unnataket er talet på årsverk innan spesialpedagogiske tiltak (til 22 born i 2014) som er uendra sidan I skulen er det same talet på årsverk som i 2010/2011 (korrigert for opplæring til born frå andre kommunar som bur i fosterheim i Sula, og for sentrale endringar i avtaleverket som medførte at frå vart rektorane påført ytterligare innstramming og reduserte disponible undervisningstimar. For Sulaskulen inneber dette eit tap på omlag 590 undervisningstimar, eller 0,7 årsverk som må erstattast innanfor ei allereie stram ramme for å oppretthalde forskriftsfesta undervisningstimetal, og innfri sentralt framforhandla tidspottordning. Sidan inntrekket er basert på elevtal, mista dei største skulane flest undervisningstimar og må ta dei største kostnadane. (I inneverande skuleår må Fiskarstrand skule erstatte 70,5 underv.timar, Langevåg skule: 203 underv.timar, Måseide skule: 31, underv.timar, Solevåg skule: 106,5 underv. timar og Sula ungdomsskule: 178 underv.timar grunna denne sentrale endringa). Talet på årsverk i PPT har stagnert trass i aukande saksmengd og etterspurnad knytt til veksten i bhg og skule. Leiar har om lag like mange saker som sakshandsamarane. Frå går PPT inn i ny Tiltakseining for barn og unge. Eininga vil ha 27 tilsette og 20,3 årsverk ved oppstart. Ragnhild Hanken Skodje er tilsett i stillinga som einingsleiar og tek til 1.februar Einingsleiar for PPT og barnevern går over i fagleiarstillingar etter eige ynskje. Vaksenopplæring. I tillegg til den opplæringa som skjer etter opplæringslova kap 4A-2 på Mylna, kjøper Sula kommune undervisning (opplæringslova kap 4A-1 og Introduksjonslova) ved Ålesund voksenopplæringssenter. BUDSJETTPROSESSEN Einingane har i utgangspunktet fått tildelt driftsrammer for 2015 som er tilsvarande 2014-ramma, justert for løns- og prisvekst og pensjonskostnader. For barnehagane er rammene justert i tråd med regelverket, for konsekvensar av siste barnehageopptak. For skulane er fordelinga (innanfor justert ramme) basert på nye nøkkeltal ( ). Resultatet er ei betydeleg auke i bunnlinja før ein «skrur ned» summen til ein treff budsjetteringsramma. Nye tiltak som er meldt inn frå einingane, er 1 Undervisningstimetalet i skulen redusert (½ time meir pr elev omgjort til tidspott for andre oppgåver) gjennom sentral forhandling mellom KS og lærarorganisasjonane. 20

21 ikkje lagt inn i budsjetta, men er framstilt i eigne vedlegg og sortert etter om dei er innarbeid i rådmannen sitt framlegg eller ikkje. STATSBUDSJETTET Relevante tema for oppvekstsektoren Befolkningsvekst: I Sula er det størst vekst i aldersgruppa 0-15 år i perioden. Frå 534 born i barnehage i 2010/ til 678 i 2014 (inkl 28 born som pendlar). Frå 1119 elevar i skulane i 2010/ 2011 til 1177 i Legg ein til grunn ein vekst i aldersgruppa på 2,5 % i det vidare, kan ein forvente 52 nye elevar i Sulaskulen neste skuleår (1229 elevar). Allereie ved innskrivinga i november 2014 er det registrert 145 nye 1.klassingar frå Dette aleine inneber ein netto auke i barneskulen i 2015 på 44 elevar, fordelt slik at det utløyser to-tre nye klassar. Barnehage: Endra grunnlaget for overføring til private barnehagar, frå budsjettmodell til regnskapsmodell. Utvidar grunnlaget for moderasjonsordning Justerer satsane for foreldrebetaling til 2580 kr for ein 5 dagarplass, 2206 kr for ein 4 dagarplass, 1673 kr for ein 3 dagarplass, 1103 kr for ein 2 dagar plass. Skule: Vidarefører valfag, siste trinn Førebyggjande arbeid: Tilskott med særskilt fordeling til helsesøsterarbeid/rus/psykiatri Skjønnsmidler barnevern Innmelde behov i sektoren er mange (sjå under). Totalt er det frå einingane i oppvekst meldt inn behov for nye driftstiltak på omlag 4,2 mill. (eks barnehagedrift og IKT-utstyr). Ut i frå ei svært stram prioritering, er følgjande lagt inn i FRAMLEGG FRÅ RÅDMANNEN Talbudsjett (inkl nye tiltak) kultur- og oppvekstsektoren - drift DRIFT OPPVEKST EI NY BARNEHAGEAVDELING FRÅ HAUSTEN NYE SMÅBARNSPLASSAR PÅBYGG MÅSEIDE BHG STYRKING TIL BORN M/HELSE/REHAB-TILTAK I BHG NY EININGSLEIAR BARN OG UNGE LEIGE LILLTUN OPPVEKST RAMME ETTER NYE TILTAK Det er funne rom for å auke ramma med knapt 2,4 mill, inklusiv leiar i ny eining. Av dette er 1,49 mill knytt til etablering av fleire barnehageplassar. RAMMER TIL DRIFT - STATUS OG INNMELDE BEHOV I OPPVEKST Befolkningsveksten i aldersgruppa 0-15 år og dei store investeringsbehova som følgjer med, pressar driftskostnadane. Særleg merkast dette i skulen og PPT, der auken i aldersgruppa ikkje har medført realvekst, deler av sektoren har tvert om reelle innstrammingar parallelt med veksten. 21

22 Kostra Utvalde nøkkeltal, konsern Sula Sula Giske Ålesund EKG07 Møre og Romsdal Landet uten Oslo Prioritering Nd-utg pr innb 1-5 år i kroner, barnehager 117, , , , , , ,852 Nd-utg pr innbygg 6-15 år,skule og SFO 88,515 89,062 91,846 88,230 91, ,969 98,418 Nd-utg pr innb 0-17 år, barnevernstjenesten 6,942 6,675 5,307 7,207 5,522 6,527 7,194 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spes.u, trinn Andel elever i grunnskolen som får spes.u, trinn Andel elever i grunnskolen som får spes.u trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever i kommunal SFO med 100% plass Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb år Produktivitet / enhetskostnader Kbd-utg i kroner pr barn i komm. bhg 154, , , , , , ,216 Kbd-utgifter per elev, til grunnskolesektor 93,673 94,677 98,479 96, , , ,996 Lønnsutg grunnsk, (202, 222, 223)per elev 69,150 68,551 78,498 71,506 76,699 83,547 81,181 Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev, konsern Tabellane over syner at Sula kommune brukar betydeleg mindre ressursar på skulesektoren enn andre vi samanliknar oss med (unnataket er netto driftsutg.pr elev samanlikna m Ålesund). Vi har fleire elevar pr lærarårsverk og ligg ein god del høgare på andel elevar med behov for spesialundervisning. Vi brukar og mindre enn andre på barnehage, og mindre netto enn året før pr innbyggjarar 1-5 år. Utfordringane knytt til folketalsauken mm Sulaskulen vil i budsjettåra ha handtert om lag 110 fleire elevar, samt eit aukande omfang av born med behov for ressurskrevjande tiltak utan realvekst i driftsramma. Ein ny klasse i barneskulen krev minimum 26 lærartimar i veka. I tillegg kjem behov for styrking og eventuell spesialundervisning. Det er ei aukande og uttalt uro frå rektorane si side over å hamne i ein vond sirkel der handlingsrommet når dei arbeider for å få til tidleg og tilstrekkeleg innsats med relativt små grep, er kraftig redusert eller borte. Konsekvensane vert fort at fleire av elevane står i fare for å falle utanfor det ordinære og treng tiltak, og at det då ikkje er folk igjen å omdisponere. Signal om kva lovpålagte oppgåver rektorane dei siste åra har strevd med å løyse, kjem både gjennom året, i jamlege budsjettkontrollar og i framlegg til tiltak som vert meldt inn i budsjettprosessen. Det er streng budsjettdisiplin, men det som går igjen over tid, er behovet for fleire tilsette for å kunne gi skuleborna den opplæringa dei har krav på etter lova. Det er frå alle barneskulane meldt eit godt dokumentert 22

23 behov for å auke elevsjekkramma med i alt tre nye årsverk frå Rådmannen har ikkje funne rom for å styrke Sulaskulen med fleire årsverk i årets budsjett og må då, innafor den tildelte ramma, gjere justeringar i elevsjekken som fordeler noko større grunnressurs til barneskulane med størst 1.klassekull, samanlikna med fordelinga i Det inneber at dei andre skulane får mindre enn før. SFO kjem utanom. Endeleg fordeling vert lagt fram for OP-utvalet i januar. I budsjettframlegget har rådmannen lagt inn ei prisjustering på 3% (kommunal deflator) i foreldrebetalinga SFO. For å halde tritt med normal løns- og kostnadsutvikling, foreslår rådmannen at satsane vert justert i tråd med kommunal deflator (3%) med verknad frå Framlegg til justerte satsar vert lagt fram for Oppvekstutvalet i november 2014 og inneber følgjande: SFO Full tid Inntil 15 timar per veke Inntil 10 timar per veke Justeringa gjeld og drop-intimar for born med og utan fast plass. Også på barnehageområdet merkast folketalsveksten, men på ein litt annan måte. Der er gjort fleire grep, både på utviding av kapasitet og betre barnehagestruktur dei siste åra for å oppretthalde retten og effektivisere drifta. Ein ser allereie no ut til å hauste driftsgevinst av så vel strukturgrepa som kapasitetsauken, mellom anna pendlar færre born til barnehageplassar utanfor kommunen i 2014 enn i - 13, det sparer vi pengar på. Samstundes måtte vi i året som gjekk, etablere mange fleire plassar enn planlagt for å ivareta barnehageretten. Ti born utan rett fekk og barnehageplass i 2014, kommunen har ein kostnad på kr knytt til dette. For 2015 er det registrert 14 barn utan rett, kostnad kr Det kan verte fleire, men dersom alternativet er pendling ut av kommunen, er dette alt i alt rimelegare, sidan satsen for refusjon til andre kommunar er høgare enn satsane som ligg til grunn for overføring innan kommunen. Satsane for 2015 ser slik ut: Sula Nasjonale satsar Maksimalt tilskot private barnehagar per heiltidsbarn: Barn 0-2 år Barn 0-2 år Barn 3-6 år Barn 3-6 år Kapitaltilskot Alle barn Satsane er basert på 2013-rekneskapen og justert i tråd med regleverket. Ingen av moderasjonsordningane er irekna. Minimumssatsen for overføring til dei privateigde barnehagane auka frå 96 til 98% frå , men i Sula ligg dei fleste allereie på 100%. Barnehagekapasiteten i 2015 I 2015 har vi eit stort kull med 5-6- åringar som går over frå barnehagen til skulen (148). Dette inneber at om lag 120 småbarnsplassar vil stå ledige pr 1.august. Avhengig av netto tilflytting og endeleg fødselstal, vil det konkrete kapasitetsbehov bli klart ved inntak i mars. Det er fatta K-vedtak (nybygg Nymarkbakken) som legg føringar for etablering av nye barnehageplassar. Rådmannen har i sitt framlegg lagt inn midlar til ei ny avdeling (basert på kommunal driftskostnad og avdelingsstorleik) i tillegg til tre plassar ved Måseide bhg, når tilbygget står ferdig. Styrking til born i bhg med funksjonsnedsetting Der er fleire utfordringar knytt til dei store barnekulla. Ved innlemming av øyremerka statstilskot til tiltak for born med funksjonsnedsetting i barnehage i rammeoverføring til kommunen ( ), er det overlate til kommunen å overhalde finansieringsplikten etter barnehageloven 13. Beløpet er det same 23

24 som i 2010 og det er meldt eit behov for å auke ressursen til styrking med kr I tråd med prinsippet om tidleg og tilstrekkeleg innsats, har rådmannen lagt inn ei slik styrking i sitt framlegg. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Med så mange fleire born, aukar naturleg nok omfanget innanfor spesialpedagogiske tiltak. PPT har bede om 0,5 nye årsverk til arbeidet. Rådmannen har ikkje funne rom for ein slik auke, men viser til auken i styrkingsressurs, og oppfordrar til at ein ser desse i samanheng. For born i barnehage med svært store bistandsbehov knytt til helsesituasjonen, kan det vere aktuelt å kome med eiga sak. Fagområda i den nye tiltakseininga for barn og unge har sprengd kapasitet og skal handtere ein omstillingsprosess med tidleg innsats, samstundes som dei strevar med å ta unna melde saker. Kravet om å halde rammene, har ført til at særleg barnevernet har måtta prioritere hardare og berre kan følgje opp dei mest alvorlege sakene. Både helsestasjonen og PPT har høg aktivitet og auka arbeidsmengd som følgje av dei store barnekulla dei siste åra. Innan alle tre fagområda er dei tilsette uroa over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp i form av styrka, førebyggande innsats. Ein manglar og både kapasitet og kompetanse på psykiske vanskar i aldersgruppa. PPT fekk i 2012, som følgje av endring knytt til helsereformen, tillagt ansvaret for logopedtenester for born. OP-utvalet prioriterte å nytte av budsjettert disponibel ramme på kr , til å finansiere endringa, men PPT har eit årleg meirforbruk på om lag kr til kjøp av logopedtenester til born. For å frigjere noko kapasitet på fagområda til å implementere årshjulet frå God oppvekstprosjektet, er det meldt inn behov for å styrke den nye eininga med lønsmidlar til einingsleiar og tiltakskoordinator, samt fleire tilsette både innan barnevern, helsesøstertenesta og PPT. Rådmannen har prioritert einingsleiar i 2015 og foreslår at tiltaket i hovudsak vert finansiert vha tilskottet med særskilt fordeling til førebyggjande arbeid. I vaksenopplæringa er det kome ei forskriftsendring, timetalet i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar er dobla, noko som gjer at utgiftene til grunnskuleopplæring for vaksne ikkje lenger kan dekkast av statleg refusjon til NFI. Rådmannen har justert ramma i tråd med dette. Andre moment Det er kome krav frå LIL om leige for omfattande bruk av anlegga i kroppsøvingsundervisninga til Sula ungdomsskule og Langevåg barneskule. Vidare er det kome krav frå Røde Kors om auka leige i samband med svømmeundervisninga. Rådmannen foreslår ei leige på kr 8000 i 10 mnd til LIL, men finn ikkje rom for auka leige RK. Konsekvensen for svømmeundervisninga i skulen må utredast nærare. Noverande leige vert prisjustering. INVESTERINGAR Bygg Samlokalisering ny eining: Kjem som eiga sak, jf vedtak i kommunestyret. Med veksten i 1-15 årsgruppa, er det ei utfordring å oppretthalde arealkapasiteten i oppvekst og det har over fleire år vore stor aktivitet. I 2015 utvidar ein barnehagekapasiteten betydeleg ved å ferdigstille ny Langevåg barnehage (kapasitet 6.avdelingar) og 4-avdelings Måseide barnehage. I tillegg utvidar Nymarkbakken (privateigd) med inntil fire nye avdelingar. Rådmannen har tidlegare foreslått at ein vurderer å erstatte eksisterande Sunde barnehage med nybygg på anna tomt frå 2017, for optimal drift av barnehagane. Dersom veksten held fram som no, vil dette framleis kunne bli ein aktuell tidshorisont for ytterlegare kapasitetsbehov. Dersom veksten stagnerer, vil ein innanfor eksisterande og vedteken kapasitetsauke, handtere barnehageretten i dei næraste åra. Det er meldt om investeringsbehov frå alle skulane, knytt til elevtalsutvikling og vedlikehald. Solevåg skule treng meir areal frå 2017, det same melder Måseide skule. Både ved Fiskarstrand og Måseide er 24

25 det meldt om behov for rehabilitering/sanering og utbetringar. Fiskarstrand fekk i fjor 3,9 mill til å sanere brakkene, men dette vart for lite til å løyse skulen sine behov. Rådmannen har trekt pengane ut og foreslår i staden at ein får ei kvalitetssikra prosjektering av kostnadane. Det kan sjå ut til at ein i løpet av få år vil stå overfor eit val om å ruste opp dei to skulane for millionbeløp, eller å endre skulestrukturen og investere i ein ny,stor skule midt på øya, der det er sett av areal. Langevåg skule må vente på oppgjeret for nybygget, før dei får svar på om det vert rom for lys- og lydanlegget som låg inne i prosjektet, eller om det forsvann i meirforbruket på veg (ankomst) og anlegg. Ved ungdomsskulen er det trong for fleire spesialrom knytt til praktisk/estetiske fag og heimkunnskap. Mellom dei to skulane i Langevåg ligg eit uteområde som kan utnyttast betre. På initiativ frå Ungdomsrådet og med støtte frå Kommunestyret har ei arbeidsgruppe i 2014 utarbeida eit framlegg til løysing med mellom anna skatebane. Arbeidsgruppa har levert framlegget til rådmannen i november og bede om hjelp til å prosjektere og gjennomføre løysinga. Dette kom for seint til at rådmannen fekk oversikt over investeringskostnader og kunne vurdere framlegget inn mot 2015-budsjettet. Inventar og utstyr Barnehagen melder inn behov for pcar til pedagogisk personell, samt vidare oppgradering av leikeområda. Det er meldt inn behov for nye hyller, pultar, stolar og andre møblar frå dei skulane som veks mest. Vidare er det meldt inn behov for IKT-utstyr som ipad og tavler. Desse behova er for det meste knytt til elevtalsauken og til auka kompetanse om korleis ein nyttar digitale verktøy i arbeidet med læring. Nye tiltak i kultur- og oppvekstsektoren Investeringstiltak er foreløpig ikkje innbakt, det er vedteke eigne utredningar knytt til samlokalisering av ny tiltakseining for barn og unge og Skulebruksplan for perioden. Vidareføring av opprustinga av uteområda ved dei eksisterande kommunalt eigde barnehagane, er det ikkje funne rom for. Det er funne rom for 10 nye pcar til pedagogisk personell i barnehagane. Fullstendig oversikt over kva som er teke med og ikkje, går fram av tabellane bak i heftet og i kommentarane frå einingsleiarane i KO. ARBEIDET I KULTUR OG OPPVEKST GENERELT Den overordna merksemda i Kultur og oppvekst kan knyttast til omgrepa Kvalitetskontroll Kapasitetskontroll Kostnadskontroll, her forstått slik: Kvalitetskontroll handlar om at kommunen har eit «levande» system som sikrar at alle born som veks opp i Sula, får innfridd retten dei har til å lære og gjennom læring og samhandling får eit godt grunnlag for å delta konstruktivt i samfunnet. Kapasitetskontroll må ein forstå som arbeidet med å sikre tilstrekkeleg areal, utstyr og kompetanse. Kostnadskontroll får ein ved å arbeide kontinuerleg for at dei rammene som vert stilt til disposisjon kjem innbyggjarane i Sula kommune til gode. Innsatsen i sektoren har tre nivå: 1. Alle barn og føresette (universell innsats skjer kvar dag i helsestasjon, barnehage og skule) 2. Barn og foresatte med risiko for å utvikle vansker (selektert innsats skjer i tverrfaglig samarbeid, til dømes etter SamBa-modellen som skal vidareførast i tiltakseininga for barn og unge i samarbeid med bhg og skule) 3. Barn og foresette med behov for særskilte tiltak (indikert innsats skjer etter tverrfaglig samarbeid og enkeltvedtak basert på sakkunnig råd om kva tiltak som skaper endring) I arbeidet med born / unge må vi sjå heilskapleg på innbyggjarane sitt møte med kommunale tenester og fritidstilboda i lokalmiljøet og vi må sjå individ og familie i samanheng. Gjennom felles ansvar og 25

26 samarbeid for å styrke oppvekstvilkåra og legge til rette for ei god og likeverdig grunnutdanninga for alle, bidrar vi til å førebygge for seinare plager og bygge ein god folkehelseplattform i kommunen. Profesjonsutvikling og samarbeid står sentralt for å lukkast med dette. Overordna fokusområder Felles plattform for arbeidet i oppvekst med fokus på basisdugleik i heile løpet - lese - skrive - rekne - digital Leiarar med heilskapsperspektiv på retten til læring og utvikling - og ein god oppvekst Rett kompetanse - rett og tilstrekkelig innsats - til rett tid Godt foreldresamarbeid Nettverk for 1.og 2.klasselærarar, oppstartmøte på våren i regi av PPT Folkehelseperspektivet i kvardagen til born og unge -identitet - trivsel-, aktivitets- og mestringsperspektiv MOT - kommune (synleg særleg gjennom arbeidet i ungdomsskulen og Kultureininga) Levande kvalitetssystem som stimulerer til fokus på kost-nytte og sikrar eit kontinuerleg forbetringsarbeid i bhg og skule. Folkehelseperspektivet i kvardagen; trivsel, aktivitet og mestring (Donken, utekontakt, samarbeid med frivillige) Arbeidet i oppvekst Overordna målsetting Kompetent og hensiktsmessig drift på alle nivå. Profesjonalitet og romslegheit i alle møte med born / unge og deira føresette. Kunnskapsbasert fokus på praksis i møtestaden mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og PPT. Kvalifikasjonar Den viktigaste ressursen ligg i eit kompetent og kapabelt personale. Tilsette i barnehagen er nøkkelpersonar i ein god oppvekst. Dei observerer dei minste kvar dag over fleire år. Dei er, i tillegg til foreldra og helsestasjonen, dei næraste til å fange opp om nokon treng hjelp. På same måte er den profesjonelle læraren si rolle godt dokumentert; læraren som får gode relasjonar til elevane, som er trygg fagleg og didaktisk, og som er ein god leiar i klassen, får elevar som yt sitt beste og trivst fordi dei meistrar. Dess betre relasjon læraren har til kvar enkelt elev, dess betre vert forholdet mellom elevane slik bygger den gode læraren godt klassemiljø og demmer opp for mobbing. Dette er kompetanse ein må ta vare på og vidareutvikle. Sagt med Jens Bjørnebo: «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han må være glad i i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikkje glad i barn, da må han lære det» Kommunen har gode barnehagar og skular der mykje av grunnlaget vert lagt gjennom systematisk arbeid med utviklinga og læringa til borna. PPT samarbeider godt med einingane om dei borna som ikkje har likeverdig utbytte av den ordinære opplæringa. Når borna kjem i skulealder, er det SFO- tilbod ved alle barneskulane. Ved ungdomsskulen har ein tilsett miljøarbeidar. Kvalitetssikring Eigar (kommunestyret) skal etter opplæringslova følgje opp kvaliteten og tilstanden i skulane og barnehagane, slik at ein kan sikre kvalifiserte forbetringar. Ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte skal målas og følgjas opp. Kommunen har ansvar for at barnehagane og skulane har tilstrekkeleg ressursar og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov slår fast at kvart born har rett til å lære og utfordrar kommunen til å styrke den generelle tilpassinga i skulen slik at den kan femne fleire enn i dag, og slik at talet på elevar med behov for spesialundervisning minkar, kort sagt; prøve ut eigne tiltak raskt og før ein vurderer behovet 26

27 for spesialundervisning. For det andre å kvalitetssikre opplæring til dei som får vedtak om spesialundervisning. Meldinga slår fast at det er avgjerande for å lykkas med å få fleire elevar gjennom grunnopplæringa, at ein ikkje kjem inn i ein sirkel der lite ressursar til differensiering i ordinær undervisning fører til meir spesialundervisning som igjen gir færre ressursar til ordinær undervisning. I 2014 vart arbeid med å utvikle kvalitetssystem for Sulabarnehagane starta. Kommunen sitt tilsynsansvar skal sikre at barnehagane i Sula er drivne i samsvar med gjeldande lovkrav. Det inneber å gi råd og rettleiing til alle barnehagar. I 2014 vart og eit revidert, heilskapleg system for tilpassa opplæring ferdigstilt og sett ut i livet. Alle elevar har rett til å møte ei opplæring som er tilpassa behova og føresetnadene deira. For dei elevane som ikkje har utbytte av det vanleg tilpassa undervisninga, skal spesialundervisning sikre at dei får innfridd retten på ein likeverdig måte. Kvalitetssystema skal sjå til at alle born/elevane får tiltak og opplæring som sikrar at dei lærer og utviklar seg i tråd med føresetnadene sine. For skulen er det tydeleg definert om og kva kompetansemål elevar med vedtak om spesialundervisning eventuelt skal fritakast frå, men det er viktig å sjå utvikling og læring for alle born i samanheng, frå barnehage til fullført grunnskule. Kvalitetsvurdering I 2012 innførte kommunestyret eit system for kvalitetsvurdering, der skulane og skuleleigar skal gjennomføre skuleeigaranalyse, ståstads - og organisasjonsanalyse ( etter ein vedteken frekvens og i tillegg til nasjonale prøver. Ein skal vurdere innsamla data og velje ut utviklingsområde som byggjer på skulebasert vurdering og årlege kvalitetssamtalar med skuleigarnivået. Administrasjonen skal årleg legge fram for politisk nivå ein rapport som omhandlar kvalitetsarbeidet i skulen. Dette er eit felles ansvar for skuleeigar og den enkelte skule, og noko som går føre seg gjennom heile året. Kvalitetsutvikling Kvart år vert det laga ein plan for kompetanse- og kvalitetsutvikling for barnehage, skule og PPT. Profesjonsutvikling av personalet står sentralt. Einingsleiarane følgjer opp i eiga eining. Særleg vil ein i perioden satse på fagleg tryggleik til å fange opp og følgje opp born og foreldre som strevar, slik at riktige tiltak kan settast inn så tidleg som råd. Dette er viktig førebyggjande arbeid i kommunen. Frå 2014 har alle pedagogiske leiarar i barnehagen minimum førskulelærarutdanning. Profesjonsutvikling med fokus på kompetent klasseleiing, tidleg innsats og vurdering for læring, vil stå sentralt. Ferdigstilling av lokale læreplanar med konkrete læringsmål og tegn på ulike gradar av måloppnåing, inngår i arbeidet på kvar skule. Fokuset på læringsutbytte skal vere gjennomgåande, og den betydinga lærar og medelevar si vurdering som støtte for læring har for elevane sitt utbytte, skal vektleggast sterkt. Praktisk tilnærming til fagleg stoff i ungdomsskulen er vektlagt; elevane skal oppleve at lærestoffet har relevans for dei. Utfordringa kan illustrerast med eit dilemma: Dei 10 mest populære yrka i 2014 eksisterte ikkje i 2004! Innhaldet i skulen er derfor under vurdering: Ludvigsenutvalet som er oppnemnd for å sjå om innhaldet i skulen er framtidsretta, nemner i sitt første notat følgjande sentrale dugleikar som viktige i det 20.århundre: Fagkompetanse Lese- og skrivekompetanse IKT-kompetanser Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Utvalet slår fast at kompetanse vert oppnådd når ein går i dybden og «Bredden i skolens oppdrag, det vil si både kvalifiserings- og danningsoppdraget, bør reflekteres tydelig i skolens innhald» Spørsmålet er: Korleis vil dette endre arbeidet i barnehage, skule og PPT. 27

28 Ein felles strategi i kommunen for å kvalitetssikre lærararbeidet med klasseleiing og elevvurdering er godt i gang. Arbeidet er starta opp på den enkelte skulen og skal munne ut i eitt felles forpliktande dokument. I 2014 er det utvikla ein leiarutviklingsstrategi for dei kommande åra. Pågåande prosjekt Dei urolege barna PPT, barnehagar og skular held fram Ny eining skal etablerast og finne sin plattform for samarbeid internt og ut mot bhg og skule. Etter- og vidareutdanning Når det gjeld etterutdanning for tilsette i bhg og skule, er Sula med i interkommunalt samarbeid i regi av SRRU, og vi får dermed meir ut av kronene på våre satsingsområde. Kommunen får no eit større tilskot til å dekke utgiftene til vidareutdanning - og ein har kartlagt gapet mellom reelt og ønska nivå i Sulaskulen, slik at ein kan styre gjennom kvalifisert prioritering. Det er bindingstid i tråd med personalreglementet for dei som får støtte til vidareutdanning. Dette gjeld 7 lærar i 2014/15. Barnehagane Arbeidsmål Alle born under opplæringspliktig alder får eit trygt og optimalt utviklande tilbod ut i frå sine evner og funksjonsnivå Kommunale: Molvær barnehage ( 4 avdelingar -77 barn), Langevåg barnehage (5 avdelingar 85 barn), Måseide barnehage( 4 avdelingar 62 barn ) og Sunde barnehage (2,5 avdelingar 40 barn). Private: Hatlebakken (25), Nymarkbakken (120), Gnist (154), Rørstadmarka (63), Vasset (24) og Røde kors open barnehage. Leiarane i private og kommunale barnehagar samarbeider om inntak og kvalitet i barnehagane i Sula. Grunnskulane Arbeidsmål Alle elevar i Sula skal gjennomføre ei grunnskuleopplæring som rustar den enkelte til vidare utdanning, til arbeid og til eit aktivt samfunnsengasjement. Elevane skal kjenne til kva dei skal lære og få rettleiing om korleis dei kan lære. Dei skal møte eit mangfald av læringsaktivitetar, slik at skulegangen vert likeverdig tilpassa den enkelte sine føresetnader og erfaringsbakgrunn. Dei skal oppleve at lærarane har eit profesjonelt samarbeid med heimen som byggjer tillit til skulen sine oppgåve og styrkar eit felles ansvar for at eleven lærer. Skulane skal sikre at alle elevane opplever eit trygt læringsmiljø. Sula har fem grunnskular: Solevåg skule (213 elevar), Måseide skule (64 elevar), Fiskarstrand skule (139 elevar), Langevåg skule (406 elevar) Sula ungdomsskule (355 elevar). Nøkkeltal for grunnskulen 2011/ / / /15 Elevar barneskule Elevar ungdomsskule Barn i SFO Veketimar spesialundervisning 318,03 307,92 276,42 285,13 Veketimer assistent totalt 538,35 724,13 663,21 735,37 Veketimer norsk for born med anna morsmål 15,79 24,03 25,52 64,55 Veketimer tospråklig 0 11,26 9,79 6,76 Årsverk pedagogar 92,48 97,94 95,93 101,72 28

29 Årsverk assistentar 17,34 18,19 15,62 16,56 Årsverk SFO 15,38 16,39 14,9 15,88 Årsverk andre 1,91 2,00 3,22 2,82 Årsverk leiing 7,21 7,32 7,26 7,2 (Kilde GSI ) grunnskolen Fordeling til skulane - fordelingsmodellen Frå og med 2012 vart det i samråd med rektorane vedteke å nytte ein innsatsstyrt fordelingsmodell på KOSTRA- område 202 Grunnskule. Elevsjekken inneber at den vedtekne budsjettramma først vert fordelt på ein grunnressurs til kvar skule som skal gi eit forsvarleg grunnlag for drift. Utover dette vert tildelinga knytt opp mot ulike kriterium/nøklar som gjeld for alle skulane. Ei prognose (basert på 2014-ramma og elevtal i august) ser samla sett slik ut Elevsjekken i hovedtall (1000 kr) Budsjettåret 2015 basert på kjende nøkkeltal , justert til 2014ramme Budsjettåret 2014 basert på kjende nøkkeltal , justert til 2013ramme Sum totalt Elevressurs/grunnressurs kr Kostnader kontaktlærerfunksjonen kr Grunnressurs tilpassa opplæring kr Toppressurs spesialundervisning kr Kompensasjon seniortiltak kr Drift og inventar kr Merkantil ressurs kr Leirskole kr Administrasjon språk/spes.ped kr Morsmål/tospråklig opplæring kr Forsterka norsk for innvandrere kr Administrasjon kr Lærlinger kr Leksehjelp kr Andre tiltak kr Tabellen viser fordeling på ulike nøklar/faktorar som ligg i budsjettet til skulane. Skulane får fordelt ramma for budsjettåret basert på elevtala om hausten året før. Framlegg til endeleg fordeling mellom skulane vert lagt fram for fagutvalet for oppvekst som vanleg på nyåret. Alle vedtekne tiltak skal då vere innbakt. SFO Intensjonen med SFO er at den skal møte foreldra si arbeidstid med ein stad borna kan vere før og etter obligatorisk skoletid. Her skal borna få omsorg, mat, kvile, men og få høve til å utfalde seg utifrå eigne interesser saman med andre. SFO er enda ein arena som bidrar til å trygge born sine oppvekstvilkår og kan ha førebyggjande effekt. SFO skal vere ein plass der ungar vert sett og får utfalde seg gjennom eit mangfald av aktivitetar. Gode SFOar er tilpassa borna sine behov og lokal kultur. Vaksenopplæring Vaksne sin rett til opplæring er regulert i to lovverk; opplæringslova og introduksjonslova. Tiltaka kan grovt delast i tre: Rehabilitering etter sjukdom /skade og eksamensretta grunnskuleopplæring, begge er knytt til behov og er uavhengig av etnisitet, kjønn og alder, samt grunnleggjande norsk og samfunnskunnskap for nyinnflytta vaksne med anna morsmål enn norsk. 29

30 Det er eigen læreplan for vaksne innvandrarar som skal lære norsk og samfunnskunnskap, for øvrig gjeld læreplanar i Kunnskapsløftet06 og andre forskrifter til opplæringslova også for vaksne. I rehabilitering kan kompetansemåla vere knytt til grunnleggande dugleik som er nærare definert av VOX. Inntekter kjem fra statleg tilskot knytt til norskopplæring for nykomne innvandrar. Tilskotet vert utbetalt over tre år, medan innvandraren kan ta ut sin rett innan 5 år. Pedagogisk psykologisk teneste (PPT) Rettleiing Gi konkrete skildringar av kva som hemmar/fremmar læring for eleven i den ordinære opplæringa. Dokumentere kva råd som er gitt til skulen og vurdere korleis dette vert fulgt opp i klasserommet. Dersom den sakkunnige vurderinga konkluderer med at der er behov for spesialundervisning dersom eleven skal få innfridd retten sin til tilpassa opplæring. Knytte konklusjonen om behov for spesialundervisning tydeleg opp til skildringa av den opplæringa eleven ikkje har utbytte av, og grunngje med henvisning til denne. Angi kva kompetansemål som ikkje skal vere med i eleven sin individuelle læreplan. Kompetanseheving Delta i interkommunalt kompetanseutvikling om Dei utfordrande borna og vidareføre kompetansen i to skular og to barnehagar. PPT er kommunen sin sakkunnige instans og gjer utredningar og vurderingar kring eventuelle behov for spesialundervisning ( 5-3 opplæringslova). Men PPT skal og hjelpe barnehagar og skular med organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge den ordinære opplæringa betre til rette for born med særskilte behov ( 5-6). PPT er dermed ein sentral aktør i arbeidet med å sikre at kvaliteten på opplæring femnar alle, anten opplæringa skjer med spesialundervisning eller innanfor ramma av det ordinære tilbodet. PPT har såleis fått eit særskilt ansvar for nettverk for dei som arbeider med 1.klassetrinnet i Sula. Slike nettverk skal starte om våren for kvart nytt kull og ha fokus på læring for alle borna på trinnet, erfaringsutveksling og fokus på godt, inkluderande arbeid. At leiar deltek i interkommunale PPTnettverk med tanke på eigen kompetanseutvikling, skal prioriterast. PPT går frå 2015 inn i Tiltakseining for barn og unge. KULTUR Sula kommune skal vere den leiande kultur og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet. Eininga skal legge til rette for kultur ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar og gi økonomisk støtte, samarbeid og rettleiing. Ressursar og rammer Sum stillingar kultur 9,81 9,22 Einingsleiar 1 1 Musikk- og kulturskule 4,89* 4,5 Bibliotek 2,35 2,35 Utekontakt 1 0,8 Fritidsklubb 0,67 0,67 Sekretær ungdomsråd 0,1 0,1 30

31 Frå 2014 er aspirantopplæring lagt inn i Kulturskulen med 0,5 årsverk og utekontakten auka med 0,2 årsverk. I tillegg kjem prosjektstillingar knytt til animasjon, totalt tilsvarar det 5,8 årsverk i kulturskulen. Kostra - prioritering Sula Sula Giske Ålesund EKG07 M og R Landet eks Oslo Ndu kultursektoren i % av ndu komm totalt 2,2 2,6 2,4 3,4 3,2 3,3 3,8 Ndu kultursektoren per innbygger i kroner Sula kommune brukte i ,6 % av sine totale netto driftsutgifter til kultursektoren, det utgjorde 1217 kr pr innbyggjar og innebar ein svak auke frå året før. Status, arbeidet i eininga og innmelde behov Det er eigen driftseining for kulturområdet. Den femnar om: Kulturarbeid, idrett og friluftsliv, kulturskulen, fritidsklubb, utekontakten og biblioteket. Kompetanse: God fagleg kompetanse på alle tenesteområde. Bygningar: Hovudbiblioteket har gjennomgått store endringar i 2012, og står no fram som eit moderne og attraktivt bibliotek for alle aldersgrupper. Kulturskulen tok i bruk eige lokale i Langevåg skule i mars i år. Fritidsklubben har gode klubblokale i Bilhuset, Mauseidvågen Kulturadministrasjonen skal i legge til rette innan friluftsliv, idrett, kulturminnevern, kulturarv, samarbeide med profesjonelt og frivillig kulturliv og arbeide for kulturutvikling gjennom eit aktivt samarbeid med andre kommunale instansar. Kulturområdet skal bidra med kunnskap, kompetanse, kreativitet og opplevingar for alle. Delmål 2015 Satsing på møteplassfunksjonen ved biblioteka (jf. endring i biblioteklova), m.a. arrangement, debatt, formidling Fullføre barneavdelinga i hovudbiblioteket Leselyst- prosjekt Vidareutvikle tilbod til grunnskulane - «korps i skulen». Arrangere Kulturskulefestival Satsing/utvikling av aspirantar, animasjonsverkstad og juleførestilling Fokus på samspel i kulturskulen Utvikle aktivitetsnivået i fritidsklubben Donken Styrke det gode omdømet til Donken med informasjon og samarbeid Styrke samarbeid med andre instansar i utekontaktarbeidet som t.d. helsestasjon for ungdom Workshop for ungdom, rekruttering til UKM Kulturminneplanen skal vedtakast Satsing på samarbeid med frivilligheita som t.d. Sulakonferansen Start rullering av planen for idrett og fysisk aktivitet Rullering av handlingsplan for kulturområdet Arbeidet i kultureininga Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har 286 elevar inneverande skuleår. 18 barn står på venteliste. 31

32 Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar og søkje å oppsøke utsett ungdom. Kulturskulen driv godt. Donken fyller lokala fleire gonger i veka, og driv i tillegg med aktivitetar utanfor klubblokala. Fritidsklubben samlar mellom ungdomar kvar av dei to kveldane i tillegg til ein ettermiddag i veka. Biblioteket skal vere kunnskaps- og informasjonssenter, møteplass, bidra til opplevingar, fremje leselyst, samt vere så synlege at alle kjenner biblioteket og kjenner det som sitt. Hovudbiblioteket med filial har til saman 47 timar opningstid. Eit oppgradert folkebibliotek som og er eksempelbibliotek i fylket vårt, framstår som ein moderne møteplass for kulturaktivitetar. Ei endring i Biblioteklova frå , inneber utvida formålsparagraf. Biblioteket skal vere ein (uavhengig) møteplass og arena for offentleg samtale og debatt, i tillegg til at ein skal drive med aktiv formidling. Ser ein denne utvidinga i samanheng med eit stadig større innbyggartal og auke i besøkstala, så ligg utfordringane her i nok personalressursar til å imøtekome nye funksjoner for bibliotekdrifta. Einingsleiar foreslår å styrke biblioteket med 20% stilling. At Sula er ei kommune i vekst, merkar ein og på kulturområdet, og i dei mange lag og organisasjonane. Gode møtearenaer og sunne aktivitetstilbod for barn og unge er viktige i lokalsamfunnet som førebyggande tiltak. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for desse møteplassane, noko som krev satsing på fleire område. Satsing på kulturtilskot, redusert kostnad for korpselevar i kulturskulen og økonomisk hjelp til dirigent i skulekorpsa er også det som frivillige organisasjonar og lag har trekt fram som gode tilretteleggingstiltak. Ansvaret for oppfølging av Folkehelselova er i nytt delegasjonsreglement lagt til Kultureininga som med dette har fått ei formell rolle og eit tydeleg mandat i folkehelsearbeidet frå 2014,. Folkehelsekoordinator er ein viktig ressurs i dette arbeidet. Samarbeidet om ein god oppvekst omfattar å stimulere til ein innsats for å få med seg dei som ikkje utan vidare møter på fellesarenaer. I 2014 har det vore gjennomført eit prosjektarbeid knytt til forma og innhaldet på samarbeidet mellom kultur, folkehelse og frivillige lag og organisasjonar (jf. eiga sak hausten 2014, om samarbeid mellom kommunen og lag og organisasjonar). Einingsleiar har foreslått ein auke i ramma på i alt kr til å dekke nye og tidlegare foreslåtte tiltak i kulturområdet. Rådmannen har ikkje funne rom for å styrke kultur i UTFORDRINGAR I KULTUR/ OG OPPVEKSTSEKTOREN Kvalitet Å oppretthalde forsvarleg kvalitet på tenestene og ivareta den retten barn og unge har til å utvikle seg i tråd med sine føresetnader og vekse opp i trygge kår er den viktigaste utfordringa i åra som kjem. Å utvikle ein løysingsorientert samarbeidskultur internt i tenestene og mellom kommune og eksterne kompetansemiljø: - Å dreie fokus over på førebygging parallelt med generelle vekstsmerter - og samstundes som profesjonane har hardt press i pågåande saker. Kostnad og kapasitet Å avklare realistisk drift- og investeringbehov for å oppretthalde tilstrekkeleg skulekapasitet i åra som kjem. 32

33 Å budsjettere med tilstrekkeleg presisjonsnivå på barnehageområdet med relativt store kostnadane vi ikkje styrer (inntak av barn utan rett og pendling til barnehageplass i nabokommunane) Barnehagar, skular, den nye tiltakseininga og kultureininga er sentrale aktørar i det førebyggjande arbeidet i kommunen. Det same er frivillige i lag- og organisasjonar. Kommunen treng ein heilskapleg plan som set standard for ein god oppvekst i Sula og tydeliggjer så vel nye som etablerte innsatsområde. 33

34 HELSE OG SOSIAL Gapet mellom sentralt uttrykte forventingar om tenester og ressursane kommunen har til å løyse desse oppgåvene, har vore aukande. Veksten i oppgåver held fram, og vi har vekst i den eldste delen av befolkninga. Innbyggarane får stadig nye lovfesta rettar og nye statlege reformer gir kommunane nye oppgåver. Effektar av samhandlingsreforma og effektivisering ved sjukehusa er ferske eksempel på det siste. Mange av dei nye oppgåvene er ikkje fullfinansiert. Resultatet blir krevjande omstillingsprosessar og hardare prioriteringar. Det siste har særleg vore merkbart innan heimetenestene og barnevernet. Det gjer det vanskeleg å finne rom for å prioritere førebyggande arbeid. Visjon: Helse- og sosialtenesta i Sula bidrar til at innbyggarane opplever tryggleik og mestring og ved behov får gode, tilpassa tenester med fokus på førebygging. Lovgrunnlag: Det meste av verksemda innafor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Vi går i retning mot eit rettighetssamfunn der lovverket gir tenestemottakarane rettighetar som kommunen er pliktig til å yte. Kommunen har eit «sørge-for-ansvar» som ofte ikkje er nærare konkretisert enn at tenestene skal vere forsvarlege. Kor den grensa går blir ofte definert av Fylkesmannen gjennom avgjerder i klagesaker. Dei viktigaste lovene er: Helse- og omsorgstenestelova Folkehelselova Lov om sosiale tenester i NAV Barnevernlova Psykisk helsevernlova Pasientrettighetslova Helsepersonellova Ressursar: Stillingar Tenesteområdet helse og sosial disponerer no knapt 220 godkjente årsverk. Dette er ein auke på om lag 5 årsverk frå året før. Veksten skuldast nye stillingar til ressurskrevjande brukar i butenesta og styrking av helsesøstertenesta, som vart vedtatt i budsjettvedtaket for STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 219,72 214,62 201,36 Helse- og sosialadministrasjonen Helseavdelinga 1) 14,22 13,42 13,37 NAV - sosial Barnevern, ny statleg finansiert stilling 6,75 6,75 5,75 Sulatunet 48,6 48,6 47,3 Heimetenesta 46,08 46,08 45,18 Butenesta, vedtak om 2:1 bemanning for ny brukar 2) 51,5 47,4 39,49 Bukollektiv m/24 t service, ny stillingar i budsjett ) 34,85 34,65 33,55 Mylna senter 12,72 12,72 11,72 1) Helsesøster 0,6 + 0,2 2) Ny ressurskrevjande brukar vedtatt i budsjettmøtet for ) 20% stilling dagsenter for eldre 34

35 Kompetanse Tendensen siste åra med aukande spesialisering av oppgåver på primærtenestenivå/førstelinja fører til auka behov for internopplæring. Samhandlingsreforma har ytterlegare auka behovet for spesialisering på kommunenivå. Det er aukande behov for personell med formell vidareutdanning innan basisfaga. Viljen og interessa til å skaffe seg etter og vidareutdanning er god og vi har god nytte av ordninga med Kompetanseløftet Det er opna for hospitering og felles opplæring i avtalen med helseføretaka, men dette har i liten grad kome i gang. Vi har ein god kompetanseplan, som gir oss oversikt over kompetansebehov i organisasjonen. Denne dannar grunnlaget for planlegging, prioritering og tildeling av statleg øyremerkte opplæringsmidlar tildelt via Fylkesmannen. Felles hovudsatsingsområde for utvikling og kompetanseheving: HMT: Etisk refleksjon, vi har til ei kvar tid fleire refleksjonsgrupper i sving i dei ulike einingane. Sula kommune vann KS sin Etikkpris i 2013 for sitt systematiske arbeid med etikk for å heve kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstenestene sine. Leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar og avd.leiarar, i nært samarbeid og med støtte frå NAV. Programmet blir vidareført i Lindrande behandling omsorg ved livets slutt og kreftomsorg. Prosjekta er støtta av Helsedirektoratet og Kreftforeninga, og omfattar fleire av omsorgseiningane i kommunen. Vi har fått tildelt midlar til nytt prosjekt innan palliasjon i 2014, og ser føre oss ein ny treårsperiode med prosjektstøtte. Kvardagsrehabilitering Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Vi ser føre oss ein treårsperiode med prosjektstøtte, og har som mål i denne perioden å auke kompetansen vår på, og legge om tenestene våre meir i retning av, ein rehabiliteringsorientert arbeidsmåte som gjer at brukarar i Sula vert i stand til å klare seg sjølv heime lengre enn dei ville gjere med vanleg oppfølging. Det meldast om høgt tempo i alle einingane. Etter ei kortvarig auke sjukefråveret, ser vi no ein svakt fallande tendens. 35

36 Det har blitt tatt viktige grep for å trygge arbeidsmiljøet rundt brukarar med krevjande åtferd i butenesta. Auka bemanning og konkrete tiltak har betra arbeidstilhøva og auka tryggleiken til dei tilsette. Kvaliteten i tilbodet har òg auka. Pålegg om arbeidstøy til tilsette i heimetenesta og forsvarlege garderobetilhøve er følgt opp etter plan og avviket er lukka. Vernerundane no melder mest om mindre avvik på den fysiske sida, samt at det er knapt med areal på mange arbeidsplassar. Gjengangar i vernerunderapportane er uro knytt til for stor arbeidsmengd og tempo, særleg i heimetenestene og barnevernet. IKT: Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte, 24/7 programma må ha, og har, prioritet på oppetid. Innføring av «meldingsløftet» er gjennomført. Meldingsløftet er ei sikker kommunikasjonsplattform for utveksling av sensitiv pasientinformasjon mellom kommunen og spesialisthelsetenesta og internt i kommunen. Det går no daglege krypterte e-meldingar mellom sjukehusa og omsorgstenestene og internt mellom einingar i kommunen. Systemet er ei klar kvalitetsforbetring av kommunikasjon og dialog mellom spesialist og kommunenivå og ein ser fram til vidare utbreiing og bruk av systemet. Meldingstalet for meldinga til/frå spesialisthelsetenesta og omsorgstenesta for september var 115 meldingar, talet er raskt aukande. I tillegg gikk det 141 meldingar mellom helseavdelinga og omsorgstenesta. Datatrafikken går over nasjonalt HelseNett. Tryggleikskrava er svært strenge og kommunen må dokumentere at ein stettar krava i «Normen». Når meldingsløftet no er på plass, er neste større IKT-prosjekt å ta i bruk mobile terminalar i heimetenestene. Her er mykje av forarbeidet gjort, og ein reknar med at ila 2015 foregår det meste av dokumentasjon via krypterte smarttelefonar. Førebuingar er gjort og midlar er avsett i budsjettframlegget. Det er vidare behov for å bygge ut trådlaust nettverk innan helse og sosial, og basisutstyret må opprustast til å kunne takle lyd og video. Dette er eit stort sakn. Svært mykje undervisnings- og informasjonsmateriell er berre tilgjengelig via ymse e-læringsprogram. Fagprogrammet PPS (praktiske prosedyrer i sykepleietenesten) som vi abonnerer på, bruker mykje lyd og film. Bygningar: Bygga vi har til rådvelde er på det jamne av god teknisk kvalitet, men mange einingar opplever reell mangel på plass og nokre av bygga er lite tenlege. Mellombels ombygging ved helseavdelinga, har skapt rom for ein ny lege. Mellombelse tiltak og omrokkeringar har gjort at vi klarte å lukke avvika etter tilsyn frå Arbeidstilsynet i fjor. Det mest presserande er mangelen på bukollektiv til personar med demens og helseavdelinga som er sprengt. 36

37 Sulatunet har arealknapphet i utgangspunktet og det er vanskeleg og sjå korleis dette kan løysast innanfor veggane der. Mangelen av større samlingsrom til festar, kulturinnslag m.m. er stor. Løysing er muleg ved at heimetenesta flyttar ut og lokala byggast attende til det dei opphavleg var tenkt til. Butenesta og Mylna vil få mange nye brukarar komande år (nyleg kartlegging). Brukargruppa til desse einingane er i endring. Fleire brukarar enn før har åtferdsproblematikk og må ha tett oppfølging. Areala på Mylna senter er lite tenelege til brukarar med slike behov. For å kunne drifte med god kvalitet (brukarar og personale) og låge kostnader, må det byggast smart når bustadmassen skal utvidast. Desse utfordringane vil bli nærare omtala i komande rullering av Helse og omsorgsplanen. Kvalitet: Det er gjennomført brukarundersøkingar for fleire tenesteområder i Tilbakemeldingane frå brukarar og pårørande er at dei gjennomsnittleg er godt nøgde med tenestene. Gjennomsnittleg noko over landsgjennomsnittet. Resultata med vurdering og tiltaksplanar, vert lagt fram for hovudutvalet etter kvart som dei er klare. Det er få som formelt klagar på tenestevedtak eller utøvinga av tenestene. Det er likevel aukande tilbakemeldingar på at tenestetildelingane er for knappe, spesielt for heimetenestene og avlastingstenester. Innføring av nytt kvalitetssystem (Risk Manager) har vore omfattande, og avviksmodulen er no tatt i bruk. Det papirbaserte kvalitetssystemet som ein har nytta i 15 år er fasa ut. Rammer: Rammene er knappe, men drifta kan vidareførast på dagens nivå og aukast på nokre område. KOSTRA-tala syner at kommunen bruker lite på dei ulike deltenestene samanlikna med andre. Prioritering Kommune-gr. Gj.snitt Møre Landet eks Sula 1532 Giske 1504 Ålesund 07 og Romsdal Oslo Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Nto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Dekningsgrad Legeårsverk pr innbygg, kommunehelsetjenesten 7,8 10,3 9,2 9,2 10,7 10,2 Fysioterapiårsverk per innbygg, kommunehelsetj. 6,8 6,3 7,6 7,9 8,3 8,9 Helsesøsterårsverk pr barn 0-5 år 58,6 66,9 48,9 55,8 57,2 59,6 Andel plassar i institusjon og døgnbemanna bolig i % av ,0 37,0 29,0 26,0 30,0 29,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 54,5 87,5 75,1 70,5 76,3 71,2 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbygg år 1,0 2,1 3,3 : : 3,8 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 3,3 5,3 5,3 4,8 5,3 4,8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte bto driftsutgifter pr mottaker av pleie og omsorgstenester Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kjelde: utvalde nøkkeltal kommunar, nivå 1 (konserntal) Behov: Einingane melder om mange vel dokumenterte behov, både for stillingar og utstyr. Det er først og fremst mangelen på hender som går igjen. 37

38 Melde behov som rådmannen har tatt med i framlegget: Utvida deltaking i interkommunal legevakt til å omfatte kveld, helg og høgtider Auka kostnader med innføring av naudnett Styrking helsesekretær 50%, som konsekvens av ny legeheimel. Styrking heimetenesta, kr Utstyr Sulatunet og bukollektiva Utskifting av bilar til heimetenesta, Mylna og barnevernet Utskifting av tryggleiksalarmane til digitale i 2016 (det analoge telefonnettet blir tatt ned i 2017) I tillegg er kostnadsoverslaga for drift av nytt bukollektiv for personar med demens prisjustert og samstundes noko utsatt i tid, oppstart drift For fullstendig oversikt over kva som er tatt med og ikkje, av melde behov, visast det til tabellane bak i heftet og til framlegga frå einingsleiarane. Øyremerka tilskot Den kulturelle spaserstokken I framlegget til Statsbudsjett er desse midlane tatt ut. Sula har mottatt om lag kr dei siste åra. Midlane har finansiert ulike kulturtiltak der «Syng med oss» har vore det viktigaste tiltaket. 5-6 arrangement pr år med ei gjennomsnittleg deltaking på personar. Vi når mange og det kostar lite. Det er ikkje lagt inn kommunale midlar til vidareføring av slike arrangement. Det er synd, for det er på spørsmål om deltaking i arrangement og kulturopplevingar, vi scorar lavast i brukarundersøkingane. Tilskot til det kommunale barnevern. Staten har gått inn med øyremerkte midlar til styrking av kommunalt barnevern. Midlane er behovsprøvde og vert tildelt av Fylkesmannen etter søknad frå kommunane. Sula kommune har fått i alt to stillingar gjennom to tildelingsrundar. I tillegg har vi fått midlar til kompetanseheving. Vi må seie oss nøgde med vår del av midlane til no, men er budd på å søke om ytterlegare tilskot ved neste utlysing. Investeringstilskot for sjukeheimar og omsorgsbustadar Ved tidlegare behandling i Stortinget ble ordninga med investeringstilskot til heildøgns omsorgsplassar betydelig styrka. Gjennomsnittleg statleg tilskotsandel per bueining blei økt. Også for 2015 foreslår regjeringa å auke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Gjeldande maksimalsats for godkjent anleggskostnad for 2015 vil vere kr 2,972 million. Det blir gitt 45% tilskot pr plass i omsorgsbolig inntil maks anleggskostnad. Ramma for ordninga er planlagt å dekke tilskot til nye plassar i landet. For finansieringa av nytt bukollektiv for personar med demens og erindringssenter, er dei nye satsane lagt til grunn. Evt omsorgsbustadar i sentrum vil kunne få same sats. 38

39 Samhandlingsreforma Grepa vi har tatt for å tilpasse oss samhandlingsreforma har virka godt. Vi la pengane ut på driftseiningane og vi har samla vedtaksskrivinga og styrka tiltakskontoret. På dette viset har vi god kontroll med ressursutmålinga og dialogen med helseføretaka. Einingane samarbeider godt om å ta imot utskrivingsklare pasientar og vi har knapt betalt «helsebot» til no. Det betyr at pasientane blir utskrivne til rett tid og vi beheld ressursane i eigen kommune. Minuset er at denne prioriteringa går utover rehabiliterings- og avlastingskapasiteten ved korttidseininga ved Sulatunet og heimetenesta blir pressa. Vi må prioritere hardare. Regjeringa foreslår å avvikle ordninga med kommunal medfinansiering av sjukehusa frå nyttår. Sula har fått eit rammetrekk på kr 10 million. Beløpet samsvarer med det vi har budsjettert med. Sula kjem soleis økonomisk skadelaus ut av ordninga. Det som har berga oss dei tre åra ordninga varte, var ei treårig kompensasjonsordning som ga Sula ca kr 2 million årleg. Tilskot til ressurskrevjande brukarar Innslagspunktet er i statsbudsjettet prisframskrive til kr kroner for 2014-rapporteringen. Ein må rekne med at denne vil auke med 3,3 % i 2015, tilsvarande forventa lønnsvekst for 2015 i statsbudsjettet. For psykisk utviklingshemma er innslagspunktet kr 1,656 million. Tilskotsprosenten er uendra på 80% for kostnader over innslagspunktet. Samhandlingsreforma nytt tilskot til førebuing av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald: Tilskotet skal bidra til at alle kommunar seinast 2016 har eit tilbod om døgnopphald for personar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Det er berekna at helseføretaka skal spare liggedøgn på ordninga (utgjer vel 1 seng for Sula sin del). Sula kommune sitt tilskot er berekna til knapt kr 2 million. Kommunane vert gradvis trekt i rammetilskotet til dei startar opp tilbodet. Då kjem pengane attende i samsvar med berekna behov. Føresetnaden er at det vert inngått samarbeidsavtalar med føretaka. 50% av tilskotet vert tildelt frå Helsedirektoratet og 50% skal kome frå helseføretaket. Det er ikkje realistisk å tru at helseføretaka vil inngå avtalar med mange einskildkommunar, og for Sula er det naturleg å samarbeide om eit slikt tiltak med dei kommunane vi alt har eit legevaktssamarbeid med. Det er starta bygging av eit interkommunalt ØH-tilbod ved Åse sjukeheim med Ålesund kommune som vertskommune. Det vert lagt til grunn for utgreiingsarbeidet at tilskota kommunane får, i det alt vesentlege skal dekke kostnadene. Integreringstilskot flyktningar I rådmannen sitt framlegg har vi lagt inn forventa inntekter for flyktningar som er etablert og som er meldt til kommunen. Forventa utgifter er lagt inn i einingane sine respektive budsjett. Inntekter/utgifter for nye flyktningar i samsvar med kommunestyret sitt vedtak, er ikkje lagt inn og må leggast inn når flyktningane kjem. Utfordringar: Vår jobb framover blir å holde tritt med veksten i etterspurnaden, og samstundes unngå at kvaliteten i tenestene blir svekka. Siste åra har vi løfta kapasiteten i barnevernet, styrka fysioterapitilbodet, styrka førebyggande arbeid retta mot barn og unge og fått styrka noko innan eldreomsorga. Kapasitetsauke i eldreomsorga som monnar, får vi først når 10 nye heildøgns plassar for personar med demens vert etablert. Vi kan ikkje akseptere at nye brukarar blir ståande heilt utan eit forsvarleg tenestetilbod, og 39

40 hovudutfordringa er, og blir, å kunne ta inn nye brukarar i tenestene våre utan å auke ressursane tilsvarande. Samhandlingsreforma og effektiviseringsprosessen ved sjukehusa flyttar ubønnhørleg oppgåver over på kommunane. Særleg heimetenestene merkar dette. Ressurssituasjonen der er kritisk. Befolkningsutvikling Faktiske tal for 80+ i 1999 var 257 personar og vi hadde 76 plassar for heildøgns omsorg (HDOplassar) for eldre. I 2014 var talet 442 og vi hadde 80 HDOplassar. I denne veksten ser vi at personar 90+ har auka frå 45 til 82 personar. Erfaringsvis krevjer 50% i denne gruppa eit HDOtilbod. Vi har altso bak oss ein vekst på 72% siste 15 år blant dei eldste (eldrebølge 1), utan nevneverdig auke i HDOplassar. Ressursveksten i same periode har hovudsakleg gått til styrking av «yngreomsorga». Ser vi framover er det langsiktige biletet eintydig relativt stabilt tal eldre komande år, før vi får ein ny kraftig vekst (eldrebølge 2). Dette er lett å skjøne når vi ser kor sterkt gruppa veks, den doblar seg ila komande 30 år. 40

41 Figuren over viser godt kor lav dekningsgrad Sula har for HDO (gjeld både institusjon og bukollektiv). Det er få i dei eldste aldersgruppene som har tilbod om HDO i Sula samanlikna med landet. Det betyr at tilsvarande fleire bur i eigen heim med bistand frå heimetenestene. Når ein reknar inn at veksten i heimetenestene hovudsakleg har kome i «yngreomsorga» siste åra og at sjukehusa sparer og effektiviserer, forklarar det godt kvifor heimetenestene i lang tid har rapportert om kapasitetsvanskar. Samanhengane mellom befolkningsutvikling, tenesteprofil og økonomi blir grundigare belyst i helse og omsorgsplanen som kjem til handsaming neste år. Det er sjølvsagt flott at mange klarer seg heime. Det er i tråd med det dei aller fleste ønsker, det er i tråd med omsorgsideologien i kommunen og det er bra for kommuneøkonomien. Men det er ei grense for kor effektivt og billeg ein kan drive. Den grensa har vore tøygd lenge. Rådmannen har difor lagt inn noko styrking av heimetenestene komande år. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma utfordrar kommunane på fleire måtar. Ressursdiskusjonen har fått mest merksemd til no. Her har vi so langt, kontroll i forhold finansieringsordninga for utskrivingsklare pasientar og incentivordninga med kommunal medfinansiering. Kombinasjonen stram sjukehusøkonomi og rivande medisinsk teknologisk utvikling fører i sum til auka press på kommunane. Kortare liggetider og forventing om at kommunane skal handtere stadig meir avanserte behandlingsregimer i forlenginga av sjukehusbehandling. Vi får utfordring med å rekruttere og utvikle kompetanse. Personellet vårt synest dei nye oppgåvene er spanande, men at det er for lite tid og ressursar til å kunne makte det på ein forsvarleg måte. Samhandlingsavtalane mellom Helse M&R og kommunane er under revisjon. Både helseføretaket og kommunane ønsker å forenkle avtalane, men ser at det er vanskeleg, og at avtalane, til tross for byråkratiet, har ein funksjon. Åtferdsproblematikk Vi ser ein stor auke i krevjande åtferdsproblematikk. Brukarar med krevjande åtferd utfordrar oss med omsyn til kompetanse og tryggleik for personalet. Fleire alvorlege HMT-avvik siste åra har gjort det naudsynt med betydelege styrkingstiltak. Utan den statlege toppfinansieringsordninga, hadde vi ikkje makta ei slik satsing. 41

42 Fleire personar med liknande vanskar vil i løpet av få år vil søke tilbod frå kommunen. For å kunne gi desse personane eit godt nok tilbod innanfor ei forsvarleg ressursramme, må vi tenke nytt. Bustadmassen vi til no har hatt til funksjonshemma, er ikkje godt nok egna til denne gruppa. Det blir behov for nye bustadar der nokre er plassert i gruppe med personalbasen sentralt og smart plassert i høve bustadane. Vi må bygge lurt for å drifte godt og rimeleg. Nærare omtale av dette blir gitt i samband med rullering av Bustadsosial handlingsplan og Helse og omsorgsplanen. Rekruttering Vi merkar at det har blitt vanskelegare over tid å rekruttere fagfolk. Særleg innan omsorgstenestene har dette vore merkbart siste åra. Av same grunn er vi heilt avhengige av å nytte vikarbyrå i periodar, bruken av vikarbyrå har auka. Det er derfor viktig å ha offensive strategiar for å møte konkurransen om arbeidskrafta. Å huke tak i ungdommane ved t.d. å tilby gode lærlingplassar, er noko kommunen er medviten på og gjennomfører i praksis. Vi er òg i startgropa med å tilby alternative arbeidstidsordningar, noko som har synt seg svært populært og eit godt rekrutteringstiltak. Kvalitetsmessig har slike ordningar klare føremoner, då bruken av små stillingar går kraftig ned. For brukarane betyr dette færre personar å forhalde seg til og for kommunen færre å lære opp osv. Voksesmerter Fleire av einingane melder om mangel på plass til driftsfunksjonar, jf. det som er sagt under ressursar ovanfor. Nytt krav om arbeidstøy og garderobe til heimtenesta, meir plass til basen ved Nausthaugen og naudsynt og kontor til ein lege til er løyst ved hjelp av strakstiltak og mellombelse løysingar. På Sulatunet har vi ikkje plass til samlingar i felleslokale til bruk ved festar ol. Kontorkapasiteten er også sprengt. Mylna senter har etter kvart lite hensiktsmessige lokale. Det er utfordringar både med omsyn til transport, krav frå branntilsynet og tryggleiksproblematikk knytt til krevjande åtferd. Nye lokale, gjerne nærare sentrum og off. kommunikasjon, må vurderast under handsaminga av eigarmeldinga. Kort omtale av einingane: Helseavdelinga Driftskostnadene ved helseavdelinga er låge samanlikna med landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for legar er låg, sjølv om vi har tilsett ein lege i ein nyoppretta driftsavtale. 42

43 Akutte plassproblem er løyst ved ombygging som har gitt plass til den nye legen. Vi har tilsett to nye legar i haust, derav ein i nyoppretta heimel. Vi hadde gode søkarar å velje i. Tabellen over viser at legedekninga er lav. Sjølv med ein ny heimel, vil vi framleis ligge likt med dei lavaste i utvalet. Midlar til å styrke hjelpepersonellstaben er lagt inn tilsvarande 50% stilling for helsesekretær. Innføring av meldingsløftet krev mykje merksemd. Snart vil all kommunikasjon mellom legekontoret, helseføretaka og andre samarbeidspartar skje via helsenettet. Vi har gradert opp fagsystemet og rusta opp heile helseløysinga med ny servar-løysing og nytt utstyr no i haust, jf ekstraløyving i eiga sak. Vi er no godt rusta til dei endringane som står føre. Nytt naudnett med nytt felles landsdekkande naudnummer er vedtatt innført. Møre og Romsdal skal innførast i Staten og fagmyndighetene tilrår større einingar for å lage robuste fagmiljø. Sula kommune har gjort vedtak om å utvide legevaktsamarbeidet ved å knyte oss til den interkommunale legevakta og overføre legevaktformidlinga dit. Nettokostnaden for Sula vil auke noko, men det er hovudsakleg pga. nye sentrale krav og i mindre grad pga. organisasjonsforma. I budsjettframlegget er desse kostnadene tatt med. Helsestasjonen har høg aktivitet og strekt auka arbeidsmengd som følge av dei store barnekulla vi har fått dei siste åra. Helsesøstrene er uroa over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp i form av styrka førebyggande innsats. Helsestasjonen vart styrka med 0,8 årsverk i år for å styrke skulehelsetenesta og opprette helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom kom i drift no i haust. Midlar til ytterlegare styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta som vert lagt inn i rammeoverføringa, har rådmannen foreslått nytta til styrking av den nye eininga for barn og familie. NAV NAV Sula har god måloppnåing når det gjeld å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette ser vi tydeleg på utbetalingane av sosialhjelp, som er historisk låge. Arbeidsledigheten er svært lav. Utfordringar komande år blir å handtere eit større tal flyktningar. Noko styrking av staben må påreknast, men er ikkje tatt med i budsjettframlegget her. Dette kan finansierast av integreringstilskotet. I rådmannen sitt framlegg er det budsjettert med inntekter og utgifter i samsvar med varsla etableringar. For nye mottak innanfor vedtaket vårt, er det ikkje lagt inn inntekter eller utgifter, men det blir lagt til grunn at statstilskota vil dekke kostnadene. Barnevern Barnevernet har streva med å ta unna sakene som har blitt meldt. Tal meldingar har siste åra vore om lag 75. I byrjinga av oktober hadde kome inn 109 meldingar til no i år. Barnevernet klarer no ikkje å 43

44 halde tidsfristane for undersøkingar. Fylkesmannen varslar muleg tilsyn. Utgiftsveksten har vore stor. Kravet om å holde rammene, har ført til at barnevernet må prioritere hardare. Det er berre dei mest alvorlege sakene det no blir arbeidd med. Dette ser ein igjen i statistikken der tal hjelpetiltak (KOSTRA 251) går ned medan dei tyngste plasseringstiltaka (KOSTRA 252) er stabilt eller aukar svakt. Vi ser av tabellen over at vi har lågare utgiftsnivå enn Ålesund, landet og kommunegruppa. Giske ligg lågare, men stig no raskt. Barnevernet har fått god utteljing på den statlege satsinga for å styrke kommunalt barnevern. Sula har fått midlar til i alt 2 stillingar samt noko støtte til kompetanseutvikling. I tillegg har kommunen løyvd midlar til stillingar i barnevernet. Til saman disponerer barnevernet no 6,75 årsverk. Barnevernleiar ber om ei stilling til. Det har ikkje rådmannen funne rom for i sitt framlegg. Ein vil først vurdere kva synergieffektar ein kan få ved å etablere ny felles eining for barn og unge. Vi fikk nyleg invitasjon til deltaking i utvida felles barnevernvakt med Ålesund kommune som vertskommune. Sula kommune har ikkje organisert barnevernvakt i dag. Kostnaden for Sula kommune er berekna til om knapt kr Tilbodet kom seint og rådmannen har ikkje funne rom for tiltaket. Det blir høve til å knyte seg til seinare. Mylna senter rehabiliteringstenesta Mylna senter er i endring. Nye brukarar med krevjande åtferdsproblematikk gjer at lokala ikkje lenger er like tenlege. Både kvaliteten på tilbodet til brukarane og tryggleiken til andre brukarar og tilsette kan stå i fare. Lite ønska avbøtande tiltak må periodevis nyttast. Eininga ber om nye lokale, gjerne nærare sentrum og off. kommunikasjon. Eininga ber vidare om ressursar til ny stilling for å kunne gi tilbod til nye brukarar og møte åtferdsproblematikken. Rådmannen har ikkje funne rom for dette i sitt framlegg. Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Rehabiliteringstenesta blir sentrale i dette prosjektet. Vi ser føre oss ein treårsperiode med prosjektstøtte, og har som mål i denne perioden å auke kompetansen vår innan heimerehabilitering, og legge om tenestene våre meir i retning av ein enno meir rehabiliteringsorientert arbeidsmåte som gjer at brukarar i Sula vert i stand til å klare seg sjølv heime lengre enn dei ville gjere med vanleg oppfølging. Det er etablert prosjektorganisasjon. Kommuneergoterapeuten er tilsett som prosjektleiar. Omsorgstenestene (Sulatunet, heimetenesta og butenesta) Tabellen syner at Sula kommune bruker lite ressursar samla til pleie- og omsorgsformål. Det er utfordrande å takle befolkningsvekst og krav om nye oppgåver utan å få fylt etter med ressursar. Samhandlingsreforma, medisinsk-teknologisk utvikling og stram sjukehusøkonomi fører til auka press på tenestene. Alle omsorgseiningane merkar dette, men presset er nok aller størst på heimetenestene. Resultatet blir hardare prioriteringar og knappare utmåling av tenester. Prioritering av utskrivingsklare 44