BUDSJETT Vedtatt

Transkript

1 BUDSJETT Vedtatt

2

3 INNHALD 1. Innleiande kommentar side 4 2. Økonomisk situasjon side Kultur og oppvekst side Helse og sosial side Teknisk side Økonomiplan , Drift side Økonomiplan , Investeringar side Obligatoriske tabellar: Økonomisk oversikt drift side 67 Økonomisk oversikt investering side 68 Budsjettrapport 1A og 1B driftsbudsjett side 69 Budsjettrapport 2A/B investeringsbudsjett side Budsjett driftseiningane side Tiltak som ikkje er innarbeidd side Vedtak side 88

4 Innleiande kommentarar Økonomiplanen er kommunen sitt langtidsbudsjett, og skal gi eit realistisk bilete av inntekter og utgifter for dei komande fire åra. God økonomistyring og økonomisk handlefridom er nødvendig for gode kommunale tenester og god utvikling av Sulasamfunnet. Budsjettforslaget frå rådmannen vert saldert ved følgjande disposisjonar og føresetnader: bruk av vel 34 million kroner frå disposisjonsfond i løpet av fireårsperioden. ved å nytte berekningane til KS om gjennomsnitleg skattevekst dei siste tre åra ved å legge til grunn ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 prosent som følgje av forventa folketalsauke i Sula. Både skatt og folkevekst er usikre tal. Situasjonen i arbeidsmarknaden gjer sysselsetting og prognose på skatteinngang meir usikkert i tida framover. Den sterke folketalsveksten som Sula har hatt dei siste åra, kan også synest å ha stoppa noko opp i Den historiske folketalsutviklinga i Sula viser at veksten varierer ganske sterkt frå år til år sjølv om den langsiktige trenden har vore jamn vekst: Folketalsutvikling i Sula sidan ,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % Folketal Årleg auke I avsnittet økonomisk situasjon gir rådmannen eit oversyn over forslag til statsbudsjett frå regjeringa Solberg. I skrivande stund kan enkelte av føresetnadane i rådmannen sitt budsjettforslag måtte justerast som følgje av den endelege behandlinga av statsbudsjettet i Stortinget. 4

5 Kommunen har klart å få gode driftsresultat siste åra, og resultata for 2013 og for 2014 har gjort det mulig å fylle på fonda igjen. Prognosen for 2015 er også positiv. Fire forhold pregar den økonomiske situasjonen i Sula kommune: lave frie inntekter samanlikna med andre kommunar lave kostnader på så godt som alle tenesteområda ift behov og samanlikningskommunar sterk folkevekst gir stort press på dei kommunale tenestene høg og aukande gjeld gir auka utgifter til renter og avdrag Sula kommune har like fullt makta å ha god kontroll, handlefridom og økonomisk styring. Dette skuldast fleire faktorar. God budsjettdisiplin i einingane er kanskje den aller viktigaste enkeltfaktoren. Figuren under viser kommunen sin ressursbruk når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (KOSTRA): Figuren viser at Sula kommune gjennomgåande bruker mindre ressursar på dei ulike tenesteområda samanlikna med landsgjennomsnitt men også samanlikna med nabokommunane. Framskrivinga av driftsresultatet i økonomiplanperioden viser at vi har store utfordringar i åra som kjem. 5

6 Gjeld Sjølv om Sula kommune i alle år har vore svært varsom med å ta opp ny gjeld, og berre gjort nøkterne investeringar i nødvendig infrastruktur, begynner lånegjelda no for alvor å tynge. Lånegjelda har auka kraftig dei siste åra, særleg som følgje av dei nye skulane i Solevåg og i Langevåg, samt ny barnehage i Langevåg. Likevel er nye nødvendige investeringar foreslått lagt inn i økonomiplanperioden. Bukollektiv for personar med demens og gjennomføring av kommunedelplanen for avløp er døme på slike nye nødvendige investeringar. Lånegjelda har auka frå 324 million kroner i 2010 til 718 million kroner i I rådmannen sitt forslag til økonomiplan vil lånegjelda auke til i omlag 947 million kroner i siste del av økonomiplanperioden. Det er imidlertid verdt å merke seg at mykje av denne auken er lån knytt til sjølkost, jf. m.a. kommunedelplanen for avløp. Etterfølgjande figur viser utviklinga i lånegjeld: Auka lånegjeld kjem også til uttrykk når vi ser på lånegjelda i prosent av brutto driftsinntekter: 6

7 I 2012 var talet 94,2%, i ,8%, og i % av brutto driftsinntekter. Sula har hatt kraftig auke i lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter dei siste tre åra, og ligg klart over gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 7, gjennomsnittet i Møre og Romsdal, og landsgjennomsnittet. Vi ligg på nivå med Ålesund. Giske kommune ligg langt over. Så sjølv om mykje av auken i gjeld er lån knytt til sjølkost og rentekompensasjon, bør Sula kommune vere varsom med nye tunge investeringar. Inntekter Sula kommune er i 2016 ein av kommunane i Møre og Romsdal med sterkast vekst i frie inntektekter (5,1%). Sula kommune vil også i 2016 få veksttilskot. Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg befolkningsvekst dei tre siste åra som er høgare enn 1,5 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Dette gir Sula kommune om lag 4,3 mill. kr. i Vi kjem betre ut i forslaget til statsbudsjett for 2016 enn det som ligg i vedtatt økonomiplan for Utan denne veksten i frie inntekter, hadde kutt i tenesteapparatet vore vanskeleg å unngå. Inntektssida er gjort nærare greie for i kapittel 2. Befolkningsutvikling Sula har over tid hatt sterk folkevekst. Dette er grunnleggande positivt, men det fører samtidig til stort behov for kommunale tenester og medfølgande utgifter for å finansiere desse tenestene. 7

8 I åra frå 2010 til 2015 har Sula hatt sterk vekst i dei yngste aldersgruppene, og dermed sterkt aukande barnetal i skular og barnehage. Gjennom strukturendring og utbygging på barnehageområdet dei siste åra, har Sula kommune lykkast med å effektivisere drifta og innfri barnehageretten. Etter prognosane vil veksten i desse aldersgruppene flate ut i økonomiplanperioden. Sjå meir om dette i kapittelet om kultur og oppvekst. Den første eldrebølga (alder 80+) slo inn over Sula i perioden Sula satsa bevisst og sterkt på heimebasert omsorg. Talet på plassar for heildøgns omsorg er ikkje auka i desse åra. Frå 2015 til 2025 aukar aldersgruppa år svært sterkt. Og frå 2025 slår den neste eldrebølga inn for fullt. Sjå nærare om dette i kapittelet om helse og omsorg. Vedlikehald og investeringar i bygg og anlegg Sula kommune eig og forvaltar ei stor bygningsmasse, og mange kommunale anlegg og vegar. Det er foreslått ei årleg samleløyving til vegar på kroner 2,2 million. I økonomiplanperioden er det foreslått til saman 172 million kroner til investeringar i vassforsyning og avløp. Dette utgjer ein stor del av veksten i gjelda i økonomiplanperioden, og vil realisere vedtatt kommunedelplan for avløp. Av andre viktige investeringstiltak kan nemnast: Nytt bukollektiv for personar med demens har lenge vore eit høgt prioritert tiltak. Midlar til investering er vedtatt i budsjettet for Det er lagt inn midler i økonomiplanen med bygging i , og drift frå Utviding av gravplassen på indre med 3 mill kroner i Brann- og redningsbil med 2,5 mill kroner i Auke i undervisningskapasitet Solevåg skule med kr. 1,5 mill kroner. Ny garderobe Måseide skule 1,5 mill kroner. Digitale trygghetsalarmar med kr. 750 tusen i Overordna styring og organisasjonsutvikling Sula kommune deltok i 2015 i eit KS-nettverk om overordna styring og effektivisering, med ordføraren og leiargruppa til rådmannen som deltakarar frå Sula. Fokus for samlingane var: Å styrke den operative arbeidsdelinga mellom politisk og administrativt nivå Finne handlingsrom og gjennomføre endringar i tråd med ønska utvikling Systematisk oppfølging av vedtatte mål, resultat og avvik På bakgrunn av desse tre punkta vil rådmannen arbeide vidare med å utvikle eit enkelt målstyringssystem, der bruken av mellom anna brukarundersøkingar vil inngå. 8

9 Ei viktig side ved målstyring er å fremme heilskapstenkinga i organisasjonen. Målstyring kan altså vere eit viktig verktøy for både politikarane og administrasjonen til å sjå heile verksemda, og å bidra til ei best mulig fordeling og fokusering av innsatsen. Hovudmålet er å utvikle tilnærmingsmåtar og system for å gi effektive og kvalitativt gode tenester til innbyggjarane. Enkelte av einingane er no i ferd med å utabeide forslag til indikatorar for målstyring. Dette vil vi arbeide vidare med i Lean er ein arbeidsmetode for å forenkle og forbetre arbeidsprosessar, der ein også oppnår auka involvering og medbestemming. Lean som arbeidsmetode gir grunnlag for både innovasjon og forbetringskultur. I 2014 blei det gjennomført to pilotprosjekt som konsulentoppdrag. Rådmannen har ikkje funne å kunne prioritere konsulentutgifter i same grad som tidlegare, og dette gir utfordring i å følgje opp med nye Lean-prosjekt i Rådmannen vil gjennomføre ei organisasjonstilpasning av støttefunksjonane i Kommunen sine administrative fellesfunksjonar er delt i einingane servicekontor/arkiv, økonomi/løn og støttestaben. Rådmannen ønsker å samle servicekontoret/arkivet og støttestaben under felles leiing med verknad frå Resultatframskriving i økonomiplanperioden Det er svært nøkterne driftstiltak som er lagt inn i økonomiplanperioden, og det er berre prioriterte investeringar som er foreslått. Likevel går netto driftsresultat ned. Sjølv om dei tyngste investeringane i denne perioden er innanfor VAR-området, må det som tidlegare omtalt - visast varsemd med nye låneopptak. Når vi skriv fram netto driftsresultat for økonomiplanperioden, kjem dette tydeleg fram. Særleg dei tre siste åra i økonomiplanperioden er utfordrande. Oppsummering Sula kommune kjem relativt godt ut i forslag til statsbudsjett for Dette skuldast særleg at veksttilskotet kompenserer for noko av utfordringane med aukande folketal. Likevel har Sula lave totale inntekter samanlikna med landsgjennomsnittet. Utgiftene er også lave i forhold til store og aukande behov i tenestene. Sula kommune har over tid hatt sterk vekst i aldersgruppa 0-15 år. Dette har ført til aukande behov for barnehageplassar og skuleklasser. Det aukande talet på eldre i perioden har ført til auka press på heimetenestene og behov for omsorgsbustader og heildøgns omsorgsplassar. Med aukande låneopptak dei seinare åra, fører dette i sum til press i økonomien i økonomiplanperioden. Rådmannen sitt forslag til økonomiplan er saldert ved å bruke om lag 34 million kroner av opparbeidde disposisjonsfond. Det er foreslått viktige investeringstiltak i økonomiplanperioden. Realiseringa av kommunedelplanen for avløp utgjer ein stor del av desse investeringane. I dei påfølgjande kapitla ser vi først nærare på den økonomiske situasjonen i kapittel 2. Så blir kultur og oppvekst, helse og sosial og teknisk område nærare omtalt i eigne kapittel. 9

10 Økonomisk situasjon Utviklingstrekk I 2014 hadde Sula kommune eit positivt nettodriftsresultat på 0,5 %, 0,5 mill. kroner. Nettodriftsresultat er dei midlane ein har til avsetning og eigenfinansiering av investeringar. Det ideelle er eit nettodriftsresultat på minst 1,75 % av bruttoinntekter. RESULTATUTVIKLING: Sula kommune har store investeringar og dermed auka låneopptak. I 2014 er også nettodriftsresultat påverka av at eigedomsavgiftene er under sjølvkost for å kunne bruke av bunde fond, det er inntektsført om lag 5 mill. kroner frå bunde fond. faktoren som varierer mest. Nettodriftsresultatet varierer sterkt i kommunen, og avkastning/tap på finansielle instrumenter er den Renter og utbytte Sula kommune er ei vekst kommune med låge frie inntekter, men avkastning på finansielle instrumenter, skatteinntekter og ikkje minst god budsjettdisiplin i driftseiningane er med på å gi gode resultat. Dette har medført at vi har satt av midler på fond, disposisjonsfondet er berekna til 70,6 mill. kroner pr Av dette er det avsett 57,2 mill. kroner på overskotsfondet som er avsetning meint for å ta svingninger i driftsresultatet. KOSTRANØKKELTAL Kostra nøkkeltal Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,8 2,6 4,4 5,1 2,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 3,6 5,3 4,5 4,1 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av brutto driftsintekter 0 1,2 4,7 3,1 0,5 Nto. Finans og avdrag, i % av brutto driftsinntekter 3,9 3,6 3,2 4,6 3 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,3 80,8 72 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 24,2 34,4 33,6 30,1 31,5 Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 32 31,9 31,5 32,2 37,6 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 44,8 43,6 42,4 42,3 25,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Alle kostra nøkkeltala er frå konserntala, då er KS og IKS med, dette for å kunne samanlikne oss med andre kommuner med mange KS og IKS. 10

11 Bruttodriftsresultatet viser kva kommunen har igjen av inntekta når dei løpande driftsutgiftane er betalt. Dette tallet blir også feil når vi tek omsyn til mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen, for 2013 var mva kompensasjonen 1,2 % av bruttodriftsinntekter og for 2012 var den 4,7 %. Tek ein omsyn til dette var bruttodriftsresultat betre i 2013 enn i For 2014 så vartr ikkje mva kompensasjon påløpt i investeringsrekneskapen ført via driftsrekneskapen. Netto driftsresultatet er resultatet etter netto renter og avdrag, utbytte og korrigert for avskrivninger. Interne transaksjoner som bruk og avsetning fond, føring av tidlegare års meir/mindreforbruk samt overføring til investeringsrekneskapen er ikkje med i berekninga av nettodriftsresultatet. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og skal gi eit uttrykk for likviditeten til kommunen. Vi ser også at langsiktig gjeld auker sterkt både i % av brutto driftsinntekter, 72 % i 2010 og 101 % i 2014, og lånegjeld i kroner pr. innbyggar kr til kr Denne utviklinga vil halde fram i økonomiplanperioden. Indikatoren netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter viser kor mykje av driftsinntektene som går til avdrag og netto renter/utbytte. Rentebelastninga vil variere avhengig av rentenivå og avkastning på likvide midlar og midlar til langsiktig forvaltning. Med aukande lånegjeld vil stadig meir av driftsinntektene gå til renter og avdrag Sula Åle sund Giske Gruppe 7 Møre og Romsda l La nde t u/ oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - 0,8-1, ,9 0,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1-1,9-2 1,5 0,4 1,3 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,9 5,3 8 3,8 4,8 3,7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter ,6 164, ,3 78,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 220,7 252,4 300,1 198,9 237,2 215,8 - Herav pensjonsforpliktelse 115,3 115,7 111,5 106,4 125,9 118,1 Arbeidskapital eksl. Premieavvik i % av brt.driftsinnt. 24,2 7,5 35,8 17,6 17,2 17,1 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekt 12,3 0,6 2,9 8,4 3,9 6,2 Skatt på inntekt og formue i % av brt.driftsinntekt 32 37,4 33,7 34,4 29,7 32,7 Statlig rammeoverføring i % av brt.driftsinntekt 44,8 28,5 38,8 36,5 34,9 33,7 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner pr. innbyggar Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar Pensjonsforpliktelse i kroner pr. innbyggar Sula kommune tilhøyrer gruppe 7 som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbyggar, og lave frie disponible inntekter. Lånegjelda auker sterkt i Sula kommune, måler ein det i % av bruttodriftsinntekt er det berre Giske og Ålesund av samanlikningsgrunnlaget som har høgre gjeld. Målt i netto lånegjeld pr. innbyggar så har vi hatt ei sterkt auke, men er fortsatt under gjennomsnittet i Møre og Romsdal. 11

12 Tabellen under viser utviklinga i netto lånegjeld pr. innbyggar dei siste 10 åra. Kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016 Statsbudsjettet legg opp til ein nominell vekst i kommunane sine frie inntekter på 4,7 mrd. Det er ein realvekst på om lag 1,4 %, av dette får primærkommunane 4,2 mrd. Gjennomsnittleg løns- og prisstigning vert anslått til 2,7 % neste år og lønsvekstanslaget er på 2,7 %. Realvekst i kommunesektoren i mrd. Kroner (tal frå KS) Frie inntekter 4,2 Vidareføre tenestetilbodet: Demografi 1,7 Pensjonskostnader utover lønsvekst 0,9 Underliggande vekst i diverse ressurskrevjande tenester og barnevern 0,4 Nye satsingar innanfor frie inntekter: Økte kostnader til fleire psykologar og dagaktivitetstilbod demens 0,3 Sum inntektsvekst 0,9 Sula kommune sine frie inntekter. KRD nyttar folketal pr til berekning av inntektsutjamninga, og for utgiftsutjamning. Folketalet pr skal til slutt brukast til berekning av inntektsutjamning. Tabellen under viser berekna frie inntekter for Sula kommune i statsbudsjettet. 12

13 Auke %-auke Rammetilskot Vekstkommune Skjønsmidlar Korrigeringer i ramma 924 Sum rammetilskot Skatt Inntektsutjamning Sum frieinntekter ,13 4,2 mill. kroner i sentralt fordelt skjønn pga. tap ved nytt inntekstssystem (innlemming av barnehagane) vil ligge flatt til gjenomgang av kostnadane. Endringane skulle skje 2015, men er blitt utsatt. Det vil komme nytt inntektssystem frå Skjønn fordelt av fylkesmannen vert endra kvart år vil vi få kr , løyvinga er gitt på bakgrunn av kostnadane i barnevernet. Sula kommune vil også i 2016 få veksttilskot. Kommunar som har hatt ein årleg gjennomsnittleg befolkningsvekst dei 3 siste åra som er høgare enn 1,5 % får kr pr. ny innbyggar over vekstgrensa. Sula kommune har dei siste åra hatt ein gjennomsnittleg årlig befolkningsvekst på 2,36 %. Kommunen har også auke i innbyggartilskotet pga auke i folketalet, og utgiftsutjamningsdelen har auka av fleire årsaker: Talet på PU klientar over 16 år har auka med 2 personar, dette gir ein samla auke på 1,2 mill. kroner i rammetilskotet. Vi har også ei auke i rammetilskotet pga fleire born mellom 2 5 år, 1,2 mill. kroner. I rammetilskotet er det også lagt inn forventningar om nye oppgåver eller endring i eksisterande oppgåver for kommunane. Tabellen nedanfor gir ein oversikt over slike tiltak (oppgåvekorrigeringar). 13

14 Sula 2015 priser Valkort, heilårseffekt Auka makspris foreldrebetaling barnehage, heilårseffekt Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage, heilårseffekt Adopsjonsutreiing i barnevernet, heilårseffekt -915 Brukarstyrt personleg assistanse, heilårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, heilårseffekt Adm. utgifter innføring nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage Representantskapsforslag om auka norsk innsats ifm. krisa i Syria Likeverdig behandling kommunale og private barnehagar Endring finansiering av ikkje-kommunale barnehagar Ny naturfagstime Overføring av skatteinnkrevjingsfunksjon til staten IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) Auke i elevtal statlege og private skular Sum endringar Inntekter som er lagt direkte inn i rammetilskotet: Auke frå 2015 Helsestasjon og skulehelse teneste, psykiatri og rus Utdanning av deltidsbrannpersonell I 2014 vart midlane brukt til auke i helsesøstertenesta, i 2015 vart midlane brukt til delfinansiering av ny einingsleiar TBU. For 2016 er det avsett til fordeling på TBU. Det er også tilsett psykolog i 2015 og, tilskotet til psykolog er endra nå blir det gitt flatt kr pr. år, resten må kommunen dekke sjølv. Innlemming av augeblikkeleg hjelp Midlane er avsett på legekontoret og interkommunal akutteining er under utbygging på Åse. Frie inntekter i økonomiplanen: Frie inntekter (ikkje prisjustert) i økonomiplanperioden Rammetilskot som forslag i statsbudsjettet Skatt Inntektsutjamning Sum frieinntekter 2015/2016 priser Inkludert i rammetilskotet Skjønn fordelt av fylkesmannen Skjønn pga tap ved nytt inntektssystem Veksttilskot Vi har oppjustert dei frie inntektene slik: Overføring av skatteinnkrevjer funksjon til staten Ks alternative berekning, basert på gjennomsnittleg skatt 3 siste år og gj.sn. folketalsendringer 3 siste år (veksttilskotet) ,5 % årlig auke i frieinntekter pga befolkningsvekst

15 Uttrekk knytta til skatteinnkrevjer funksjonen har vi lagt tilbake i rammetilskotet. Det er sterke signaler frå stortinget om at overføring av skatteinnkrevjer funksjonen til staten frå 1. juni ikkje vert vedtatt. Det er eit svært høgt uttrekk og KS har varsla at berekningane må kontrollerast om framlegget vert vedtatt. For Sula kommune vil det på heilårsbasis gi 1 mill. kroner meir i uttrekk enn sparte utgifter. Vi har budsjettert med ei årleg auke i frie inntekter på 0,5 %, dette er ikkje urealistisk utifrå forventa befolkningsauke. Vi har dessutan i økonomiplanen tatt høgde for fleire barnehageplassar i 2015 og auka behov i pleie- og omsorg gjennom utbygging av bukollektiv for personar med demens. Veksttilskotet er lagt inn i 2017 etter KS sine berekningar basert på gjennomsnittleg folketalsvekst dei 3 siste åra, frå 2018 er det ikkje lagt inn veksttilskot. Folketalsauka i 2015 har hittil vert den lågaste på fleire år så dette er ei usikker inntekt. Skjønnsmidlane er tatt med vidare sjølv om dei er svært usikre. Skattenivået er likt forventningane i statsbudsjettet med ei auke på 7,9 % i Dette er svært usikkert. Føresetnader i framlegg til budsjett og økonomiplan Løns- og prisauke Lønns- og prisføresetnad Kommunaldeflator 2,7 3,00 3,00 3,00 Vi har bruk 2,7 % som pris- og lønsforutsetning i 2016 og 3 % Den kommunale deflator i statsbudsjettet for 2016 er 2,7 %, lønsauke 2,7 % og andre utgifter 2,7 %. Forventa lønsauke i 2016 og resultatet av dei lokale forhandlingane for 2015 til saman 8,3 mill. kroner er budsjettert som til disposisjon og vil bli fordelt på sektorane når resultatet av lønsoppgjeret er klart. Regulering av betalingssatsane kjem opp som eigne saker, med unntak av husleiger som er regulert i forhold til konsumprisindeksen, dette er delegert til administrasjonen. Pensjonsutgifter Utgifter til KLP (Kommunal pensjonskasse) og SPK(statens pensjonskasse) er ført med høvesvis 17 % og 12 % (+2 % frå arbeidstakar). Eigenkapitalen til KLP er budsjettert med kr Sula kommune er sjølvassurandør for AFP (avtalefesta pensjon) år for medlemmer i KLP. Det er forventa ein utbetaling på 1,5 mill. kroner pluss arbeidsgivaravgift i 2015, etter den siste tids gunstige utvikling i utbetaling av AFP så kan dette sjå litt høgt ut. 15

16 Prognose - KLP Bud Progn Innbetalt premie/tilskot(inkl. adm.) % betalt av arbeidstakar Utgift til føring på driftseiningane (tenesteområda) Samla kostnad Premieavvik skal føres på funksjon Sum amortisert premieavvik skal føres på funksjon Bud Progn Innbetalt premie/tilskot(inkl. adm.) % betalt av arbeidstakar ( ) ( ) Utgift til føring på driftseiningane (tenesteområda) Avregning for tidligere år Samla kostnad Premieavvik ( ) ( ) Amortisering premieavvik ( ) ( ) Pensjonspremien er det beløpet vi skal betale til pensjonskassen, og endeleg betaling kan avvike frå dei foreløpige berekningane dersom lønsutvikling og talet på tilsette avvik sterkt frå det estimerte. Pensjonspremien med frådrag av arbeidstakarane sine 2 % er fordelt på dei ulike tenesteområda. Ser ein på KLP for 2015 så er det stor forskjell mellom betalt premie i prognose frå september 2014 til september Dette skuldast høgare avkastning og lågare lønsauke enn berekna. Samstundes vert premieavviket nedjustert slik at samla kostnad aukar med 0,7 mill. kroner, endeleg berekning vil vi få i januar For SPK har det skjedd ei stor endring frå budsjett til ny prognose, samla kostnader er redusert med 3,3 mill. kroner og det vert forklart med Pensjonskostnaden vert berekna utifrå prinsipp fastlagd i ein rekneskapsstandard og skal forsøke å gi ein fornuftig og jamn fordeling av pensjonskostnadane over tid. Avviket mellom pensjonspremien og den berekna pensjonskostnaden vert kalla premieavvik og skal reverserast. Premieavviket vart fram til 2012 amortisert (nedbetalt) over 15 år, frå 2013 over 10 år og frå 2015 over 7. Berekna premieavvik for Sula kommune vil vere 19,4 mill. kroner pr og 27,3 mill. kroner pr Renter og utbytte Lånerenta: Flytande renter Forslag Bergen Capital Management 1,49 1,78 2,35 2,77 16

17 200 mill. kroner av låna er knytt til swap avtalar, 100 mill. av desse vert innfridd i ,5 mill. kroner har fastrenteavtale og ytterlegare 209 mill. kroner er knytt til lån med rente og avdragskompensasjon. Inntekter knytt til husbankrente er budsjettert med rente lik flytande rente. Utbytte på midlar til langsiktig forvaltning og bankinnskot er budsjettert lik flytande rente, men med 1 % pluss i Det er også forventningar om bruk av likviditet og fond utover i økonomiplanen. Fondsforvaltning Pr har vi 74,1 mill. kroner til aktiv forvaltning. Det er forventa ein reduksjon i fond og likvide midlar i løpet av økonomiplanperioden. Pkt. 8.1 i finansforvaltningsreglementet gir denne definisjonen av langsiktige finansielle aktiva: Langsiktige finansielle aktiva er aktiva som ikkje skal nyttast til drifts- eller investeringsformål i rekneskap og budsjettåret samt økonomiplanperioden. Beløp til langsiktig forvaltning vert fastsett i årsbudsjettet og eventuelt i samband med enkeltsaker. Det er forventa å ha 84 mill. kroner i fond på slutten av økonomiplanperioden, utifrå dette så foreslår vi at beløp til aktiv forvaltning frå vert uendra, men må vurderast på nytt ved budsjett Avdrag Vi har for alle år budsjettert med lengste lovlege nedbetalingstid etter rekneskapsforskriftene, dvs. eit gjennomsnitt på 31 år på gamle lån. Minimums avdragstid er lik gjennomsnittleg attståande avskrivingstid på realaktiva. Låneopptak og utvikling av samla gjeld Investeringane i økonomiplanperioden er tilnærma 100 % lånefinansiert med unntak av bruk av mva kompensasjon. I tabellane nedanfor er lån til vidareutlån trekt ut, men ubrukte lånemidlar er med. Utvikling i lånegjeld

18 Forventa utvikling i lånegjeld IB lån til investeringar Låneopptak VAR Låneopptak andre investeringer Avdrag (18 145) (24 906) (28 162) (29 125) (30 749) UB lån til investeringar Gjeld pr innbyggar, heile gjeld med inntekter knytt til husbankrente - og 5 års Nibor (VAR) Lån utan rente- og avdragskompensasjonar: Som ein ser at tabellane så er mykje av låneauken ein konsekvens av investeringane innan vatn og avløp. Renter og avdrag på desse investeringane skal finansierast gjennom auke i årsgebyr. Avsetningar og bruk av avsetningar i økonomiplanperioden Vatn- og avløp Omsorgsbustader Reform skulepakken Skulepakke II Kyrkjelege formål Sum Disposisjonsfond Risikoregulerings fond Overskotsfond Andre disposisjonsfond Sum disposisjonsfond pr Budsjettert brukt i budsjettert avsett i Overskotsfond pr Av dette er overskotsfondet Bruk av overskotsfondet i økonomiplanperioden Overskotsfond pr

19 Bundne driftsfond Saldo pr Budsjettert brukt i Budsjettert avsett i økonomiplanperioden 1013 Budsjettert brukt i økonomiplanen -767 Saldo pr Dette er fond bunde til ulike formål og vil bli bruk etter kvart som utgiftene oppstår sjølv om dei ikkje er budsjettert. Bundne investeringsfond Saldo pr Budsjettert brukt i økonomiplanen Saldo pr Bunde investeringsfond er innbetalte startlån som skal betalast tilbake til husbanken. Ubundne investeringsfond Saldo pr Budsjettert avsett Budsjettert brukt i Budsjettert brukt i økonomiplanen Saldo pr Bruken er eigenkapital KLP og forskotering av idrettsanlegg. Likviditet Likviditeten er god, men korrigert for fondsmidlar og unytta lånemidlar vært likviditeten svekka. Difor kan ein ikkje anbefale å bruke opp heile kapitalfondet. Av disposisjonsfondet er det budsjettert brukt 34,7 mill. kroner. Det er berekna at vi må ha mellom 25 og 30 millionar kroner for å kunne betale ut lønn, skatt og sosiale utgifter. 19

20 KULTUR OG OPPVEKST Visjon Barn, unge og tilsette i barnehagane, skulefritidsordningane, skulane og kulturverksemdene i Sula skal kvar dag oppleve at dei lukkast med noko. Barn som veks opp i Sula skal fullføre vidaregåande skule. Kommuneplan Frå Samfunnsdel (K-sak 35/11) kap 3.2: Førebyggjande innsats samt trygge og gode oppvekstvilkår. Ein må oppretthalde og vidareutvikle førebyggjande tilbod til barn og unge i kommunen, både i form av fritidstilbod, helserelaterte og pedagogisk tiltak. Lovgrunnlag Innbyggjarane sine rettigheiter inn mot KO-sektoren er heimla i Lov om barnehagar (barnehagelova), Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, Lov om helse- og omsorgstenestene (helsesøster/skulehelsetenesta), Lov om barnevern, Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) og Lov om folkebibliotek. I tillegg ei rekke forskrifter (t.d. fag- og timebyteplan, læreplanane for fag, rammeverk for digital kompetanse) og ei mengd med rundskriv. Organisering 20

21 Ressursar Stillingar STILLINGAR OPPVEKST SUM 234,33 228,06 203,10 Kultur- og oppvekstadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Solevåg skule 20,78 19,54 18,88 Måseide skule 11,01 11,07 11,16 Fiskarstrand skule 15,85 15,90 15,17 Langevåg skule 38,05 37,00 37,70 Sula ungdomsskule 37,29 37,20 35,47 Solevåg SFO 3,96 3,96 3,84 Måseide SFO 1,66 1,66 1,61 Fiskarstrand SFO 3,55 3,55 3,55 Langevåg SFO 6,16 6,16 6,30 Sunde Barnehage 9,00 9,50 9,35 Måseide Barnehage 16,00 15,00 15,00 Langevåg Barnehage 24,50 21,50 17,20 Molvær Barnehage 16,00 16,00 16,00 Styrka barnehage 0,50 0,50 0,50 Spesialundervisning barnehagar 3,45 3,45 3,45 Vaksenopplæring etter Opplæringslova, kap 4A -2 (Mylna) 2,92 2,92 2,92 TBU 22,65 22,15 4,0 Oversikt over årsverk i KO per Idet vidare vil Oppvekst verte omtalt først, deretter Kultur. Kommentar til stillingsplanen I barnehagen, der kommunen følgjer minstekravet for grunnbemanning, er talet på årsverk justert i tråd med veksten; 184 nye plassar. Talet på årsverk til spesialpedagogiske tiltak i barnehagen (ligg i TBU) er uendra sidan 2011 og omfattar arbeidet med born med ulike vanskar i både kommunale og private barnehagar. Tiltaka er lovpålagte og ramma står ikkje i høve til behova. For nokre få born er tiltak så omfattande og vedvarande at det bør lagast eigne saker der ein planlegg innsatsen over tid og på tvers av sektorane. I grunnskulen var der ved inngangen til 2015 om lag same tal på årsverk som i 2010/2011 (korrigert for opplæring til born frå andre kommunar som bur i fosterheim i Sula). I samme periode er veksten på 8 nye klassar i Sulaskulen og det er mellom anna innført valfag på alle trinn i ungdomsskulen. Veksten har overgått alle prognoser utan at rammetimetalet er auka. Kvar gruppe/klasse skal minimum ha lærar i kvar time. Deretter kjem timar til enkeltvedtak og timar til å dele klassen i praktiske fag. I snitt trengs 21

22 minimum 1,4 årsverk for å dekke oppgåvene i ein ny klasse. For å ha lærar til dei nye 1.klassingane, måtte dei største skulane tilsette lærar ved skulestart i august Ein oversikt over rammetimar som er naudsynt for å oppretthalde minstekrav i lov- og avtaleverk, samt ressursbruk knytt til enkeltvedtak spesialundervisning og norsk2-opplæring, er utarbeidd hausten Oversikten syner ei rimeleg fordeling av bevilga ramme mellom einingane og svært stram drift i alle skulane. Trass i at elevsjekken vart styrka med eit årsverk i 2015 (øyremerka Langevåg skule ) har innstrammingane i drifta over fleire år i skulane, parallelt med den auka klassetal, ført til kraftig reduksjon i arbeidstimar som kan disponerast til styrking og enkeltvedtak. Ressursknappheit i skulen går først og fremst ut over opplæringa til dei mest sårbare borna, men det påverka og kvaliteten på opplæringa generelt. (Merk: Kostratala er basert på regnskapstal 2014 med eit betydeleg meirforbruk på løn). I 2016 skal det innførast ein ekstra naturfagtime på mellomtrinnet Vaksenopplæring. Stillingane er knytt til opplæringa på Mylna (rehabiliterande og habiliterande opplæring etter opplæringslova kap 4A-2 ). Tiltakseining for barn og unge. I samband med etablering av eininga frå 1.januar 2015 vart 17,15 årsverk overført frå HS til KO. Den nye eininga samlar fagområda PPT, Barnevern og Helsestasjon/ Skulehelsetenesta. Kapasiteten er auka ved tilsetting av einingsleiar, samstundes er eininga midt i ei omstillingsfase og det er auke i etterspurnad (t.d. SamBa som alle barnehagar og skular har god nytte av), tilmeldingar og tidkrevjande nye og lovpålagte oppgåver, slik at arbeidspresset i eininga totalt sett heller er auka enn minka. Ser ein på utvikling i bemanninga frå er biletet slik: PPT Ingen endring. Fagleiar har over år hatt om lag like mange saker til utgreiing som sakshandsamarane elles på området, har teke på seg fleire. Tenesta er sårbar og det er no auka ventetid grunna sjukdom. Barnevern er tidlegare år styrka med to stillingar gjennom statleg finansiering (mellom anna familierettleiar) og ei kommunalt finansiert. Helsestasjon fekk 75% stillingsauke til oppretting av helsestasjon for ungdom i 2014-budsjettet. I siste tilsyn frå Fylkesmannen er Sula kommune pålagt å lage tiltaksplanar for å få vekk alle fristbrota, og mellom anna få på plass Internkontrollsystem i barnevernet. Det er lågare andel av innbyggjarane i aldersgruppa 0-17 år som har tiltak i Sula enn dei vi samanliknar oss med, men Fylkesmannen har likevel påpeikt at barnevernet har dobbel saksmengd samanlikna med andre kommunar og sett det som ein kritisk suksessfaktor at bemanninga i barnevernet vert styrka og har tilført statlege midlar til 50% stilling med verknad frå Gevinsten ved samorganisering og ikkje minst samlokalisering ligg i betre kvalitet for brukarane gjennom utvida repertoar av tiltak og tettare samarbeid mellom dei tre fagområda. Men det er forventningar om at dei tilsette skal skape endringane - og fagfolka slit framleis med kapasiteten. Forventningane er og knytt til tettare samarbeid med andre instansar i og utanfor kommunen. Det er difor, under ny einingsleiar, sett inn tiltak for å sjå etter forbetringspotensiale i dei interne arbeidsprosessane, og samstundes sjå nærare på nokre grenseoppgangar mellom t.d. barnevern og andre tenester for å sikre at rett teneste sett inn tiltaka. 22

23 Den økonomiske vinsten ved å styrke innsatsen i førebyggjande arbeid vil ein naturleg nok først sjå over tid og kan hende like gjerne i ein annan sektor; nemleg på NAV og i helse- og sosialsektoren. Bygningar Molvær barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg, manglar arbeidsplassar til barnehagelærarane og vognrom. Behov for oppgradering av mellom anna kjøkken og uteområde. Langevåg barnehage - 6 avdelingar: Nybygg, opna hausten Strøkent inne og ute. Behov for kameraovervaking på kveldstid. Måseide barnehage - 4 avdelingar: Eldre bygg med nytt påbygg og oppgradert uteområde som opnar i desember Sunde barnehage - 2,5 avdeling: Eldre, litt slitent bygg og uteområde, manglar vognrom og arbeidsplassar, toalettforholda er dårlige. Står på «neste steg»-lista med tanke på å få ein kostnadseffektiv struktur på kommunale barnehagar (grunnlag for overføring til private). Kan ikkje utvide kapasiteten der dei ligg, men det er sett av tomt i arealplanen med tanke på nybygg. Solevåg skule skule: Nytt bygg til småskulen og flott hall opna hausten Gammalt bygg til mellomtrinnet, godkjent av kommunelegen som ok, men skulen har for liten kapasitet frå skulestart Uteområdet er fantastisk, og elevane ynskjer seg amfi for å kunne samlast i støypt skråning mellom bygningane. Måseide skule Fådelt barneskule: Eit av dei to eldste skulebygga. Generelt slitent. Gymsalen kan nyttast til dei yngste, dei eldre bussast til kroppsøvingsundervisning i Solevågshallen/ute. Garderoben til dei yngste er for liten når vaksne skal hjelpe born. Ikkje nok klasserom til å bli fulldelt. Uteområdet sterkt prega av byggeverksemd i Måseide barnehage. Treng utstyr til aktivitetar på ulike alderssteg i friminutta. Fiskarstrand skule 1-7 skule. Gammalt bygg, men fekk ei generell oppgradeing etter at Dagmar tok taket romjula Pålegg om vedlikehald av brakker og utskifting av kjøkken. Manglar arbeidsplassar. Langevåg skule 1-7-skule: Nybygg opna i mars Manglar framleis mobiltilgang i heile bygget. Uteområda ferdigstilt våren Tek midlertidig i bruk skulekjøkkenet i vgs-bygget til undervisning hausten Kapasitet til tre parallellar, hausten 2016 ligg det an til eit kull på fire klassar (88 førsteklassingar). Det er meldt behov for fleire aktivitetar (disser) for dei yngste grunna den sterke veksten i skuleborn i krinsen. Sula ungdomsskule skule: Relativt nyoppussa og oppgradert. Behov for skulekjøkken og naturfagrom for å kunne ha undervisning med to grupper samtidig. Behov for kapasitetsauke frå Uteområdet er påbegynt i tråd med anbefalingar frå arbeidsgruppe nedsett av Oppvekstutvalet. TBU (barnevern, PPT og helsesøster-/skulehelsetenesta): Foreløpig lokalisert som før omorganiseringa. Gler seg til å utforske potensialet for tettare samhandling på tvers av fag i felles lokalitetar. Budsjettprosessen Budsjett 2016 vert i hovudsak utarbeida innanfor ramma av 2015-budsjettet, justert for løns- og prisvekst og pensjonskostnader. Unnataket er barnehage og barnevern, der budsjetta vert utarbeidd ved hjelp av eigne rekneark på samme måte som tidlegare år. Her er det talet på barnehageplassar og enkeltvedtak om tiltak i og utanfor heimen som styrer kostnadsbiletet. Totalkostnader til undervisning i alle skulane vert også lagt innanfor 2015-ramme. Denne endelege ramma vert fordelt på skulane etter gitte nøklar og budsjettvedtaket i kommunestyret i desember. Sjølve fordelinga mellom skulane (elevsjekken) vert imidlertid kvar haust. Ein startar med å legge inn nye nøkkeltal ved skulestart ( ). Endringa som kjem fram i bunnlinja gir eit bilete av den reelle auken i behovet for rammetimar og ressurskrevjande tiltak ved skulestart i august. For å tilpassa budsjettet til 2015-ramma, strammar ein så inn på alle skulane til bunnlinja for all undervisning er som 23

24 ved skulestart året før. I praksis inneber dette ei innstramming på fleire millionar kvart år. Differansen er meldt inn i form av framlegg til tiltak. Nye tiltak som er meldt inn frå einingane, er ikkje lagt inn i budsjetta, men er framstilt i eigne vedlegg og sortert etter om dei er innarbeid i rådmannen sitt framlegg eller ikkje. For barnehagane er rammene justert for konsekvensar av siste barnehageopptak i tråd med regelverket. For barnevernet vert det budsjettert ut i frå vedtekne klienttiltak i 2016, som er kjent per september Ingen nye tiltak eller pågåande saker utan vedtak er tekne med. Auken i utgifter er på vel 3 mill og er utelukkande knytt til klienttiltak. Den synleggjer at det mellom anna er 2 og 3 gonger så mange born i institusjon som ved inngangen til 2015 (kvar institusjonsplass har ein eigenandel på kr / månad). Behov for å styrke drifta i oppvekstsektoren Innmelde behov er svært nøkterne. Ein har teke inn over seg at kommunebudsjettet er stramt, og at Sula jamt over ligg lågt på driftsutgifter samanlikna med andre kommuner og fylket/nasjonen. Samstundes er drifta i barnehagar og undervisning gjennomregulert av lover og forskrifter. Ein elev skal ha så og så mange undervisningtimar i året med kvalifisert lærar, kva elev har krav på utbytte gjennom tilpassa opplæring med spesialundervisning dersom ein ikkje har utbytte av det ordinære tilbodet osv. Alle med nyfødte skal ha besøk av helsesøster og etter kvart skal dei ha vaksiner og meir informasjon som dei kan forstå. Når barnevernet og PPT får ei melding skal meldingane følgjast opp og rett kompetanse må inn (t.d. rettleiing eller logoped). Handlingsrommet for «smarte grep» er såleis avgrensa og ligg helst i at andre tenester kan bidra til at færre born treng ressursar på dette nivået. Berre dei mest prekære behova er meldt inn frå einingane (sjå eige oppsett bak i budsjettframlegget). I barnehagen strekk ikkje midlane som er sett av i PPT si ramme til i arbeidet med dei mest sårbare og ressurskrevjande borna. Når det kjem born med 1:1 behov vert utgiftene større enn tildelte kroner. Dette same ser ein i SFO. Oppdaterte nøkkeltal for undervisning per august 2015 dokumenterer ein reell auke i bunnlina på 2,1 million, knytt til auken i rammetimar. Rektorane anstrengar seg for å tilpasse auken i undervisningstimar og naudsynt utstyr til kvar elev innanfor ei stadig strammare ramme. For å få dette til er timane til klassedeling og gjennomføring av enkeltvedtak redusert betydeleg. Det vert fira på kravet til kompetanse for å få kvardagen til å gå rundt. I TBU er det eit paradoks i budsjettarbeidet at auken i kostnadar til klienttiltak, gjer at handlingsrommet for å auke kapasiteten i tenesta vert lite. Totalt er det frå einingane i oppvekst meldt inn behov for nye driftstiltak på vel 5 mill (eks barnehagedrift). I hovudsak er behova knytt til utvida kapasitet/ fleire stillingar. Det har eit stykke på veg vore råd å imøtekomme behovet for styrking av tenestene (kva som er med rådmannen sitt framlegg, vert omtalt under overskrifta Budsjettframlegget frå rådmannen.) Behov for investering i sektoren Investeringsbehova er, forutan inventar og alminnelig vedlikehald (teknisk på bygningane), knytt til tema som ein finn grundig handsama i vedtekne strategi- og handlingsplanar for oppvekstsektoren: Dette gjeld 1) Strategi for digital kompetanse (K-sak 022/13 og 061/15) og det gjeld 2)Skulebruksplanen for dei kommande åra (K-sak 029/15). 24

25 Investeringar til digital kompetanse Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule er utarbeid for å sikre at born i Sulabarnehagane og Sulaskulane får grunnleggande digitale ferdigheiter (jf forskriftene Rammeplan for barnehage og læreplanar i fag i skulen (LK-06). Det vart i 2013 vedtek at alle klasserom skal ha digitale tavler, elevane i ungdomsskulen skal ha pc 1:1, i mellomtrinnet 3:1 og i barnetrinnet 4:1. Til stasjonsundervisning og spesialundervisning eit klassesett med ipad. Lærarane fekk kvar sin pc. Det vart starta opp ei kraftig oppgradering av trådlaust nettverk. Dette har, etter ein del plunder og heft som i perioder ramma (for ikkje å seie lamma) heile kommunen, bidratt til at skulane er godt i gang med å innarbeide bruk og utvikle digital kompetanse. Dette innber og å endre måten å arbeide med læring på. Gammalt undervisningsmateriell og kritt er på veg til å erstattast av metodar som «flipped classroom» og utviklinga på området skjer i rivande fart. Erfaring frå kommunar som er komne lenger enn oss (denne gongen treng vi ikkje sjå lenger enn til nabokommune Giske), er oppsiktsvekkande: «Elevane knekker lesekoden i rekordfart med ipad». Auka lærarkompetanse om utviklinga på den teknologiske fronten og moderne undervisningsmetodar, gjer at behova for kva utstyr som er relevant, endrar seg. Mange ser muligheitene i undervisninga og ynskjer å prøve dei ut. I dag diskuterer vi til dømes om It s learning er det beste verktøyet for å kommunisere om læringsarbeidet. Samstundes er det slik at ein har bruk for ulikt verktøy til ulike læringsaktivitetar. Det gjeld også her. Strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skule vart i 2014 rullert for kommande år og la opp til at det kvart år skulle settast av midlar til å oppretthalde minimum det vedtekne nivået på digitalt undervisningsutstyr og læremidlar, slik at kommunen unngår å få eit akkumulert behov om 4 år, slik som situasjonen var i I innstillinga var det foreslått slik avsetting: 2016 kr , 2017 kr og 2018 kr Etter desse 4 åra at det vurderast om noko av det eksisterande utstyret kan gjenbrukast før det vert skifta ut. Etter at vedtaket vart fatta i kommunestyret, vart det klart at avsetting på denne måten ikkje lar seg gjere. Hovudinvesteringa i perioden ligg no samla på 2018 i økonomiplanen. Det vert dermed ei utfordring å følgje opp naudsynt utskifting og endringsarbeid på dette området. Skulebruksplanen Skulebruksplanen for Sula kommune tek føre seg dei fysiske rammeføresetnadane for Sulaskulen og skal bidra til at skuleeigar kan planlegge for ei god framtidig skuledrift. Planen har som mål å vise hovudtrekk ved situasjonen ved skulane i Sula og peike på dei største utfordringane vi står framfor, slik at ein sikrar eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane. Tema som uteområde er ikkje utgreid, men kjem fram i andre saker, det same gjeld trafikktryggleik. I K-vedtaket er det lagt opp til at ein skal prioritere spesialrom og auka kapasitet undervisningsareal ved u-skulen og auka kapasitet undervisningsareal ved Solevåg skule. Dernest greie ut kostnadsmessige konsekvensar av å anten ruste opp dei to skulane på midtre eller erstatte dei med ein ny skule på Rørstadmarka. Ein utdjupande uttale frå det faste oppvekstutvalet, med synspunkt og vurdering på ulike scenario, er med i vedtaket. Statsbudsjettet 2016 oppvekstsektoren Regjeringa styrkar kommunebudsjettet gjennom: Veksttilskot ( kr i Sula). Veksten i aldersgruppa 0-15 år har dei siste fire åra gjort alle prognoser til skamme. Frå 534 born i barnehagane i 2010/ til 656 i 2016, det er 7 nye avdelingar, med 16 born på venteliste. I tillegg har vi om lag 20 Sulaborn som pendlar. Fødselstala ser ut til å stagnere i åra som kjem, men med tanke på barnehageplassbehov er det mange usikre moment. 25

26 Frå 1119 elevar i skulane i 2010/ 2011 til 1198 i Auken utgjer så langt 8 fleire klassar/ parallellar. I 2016 er det registrert 155 nye 1.klassingar, elevtalet kjem då opp i Dette inneber ein netto auke i barneskulen i 2016 på 43 elevar, fordelt slik at det utløyser ny klasse på Solevåg skule og to nye klassar på Langevåg skule (88 1.klassingar!). Kapasiteten ved dei nyaste skulane er dermed sprengt. Også ved Måseide skule ligg det an til ein større 1 klasse enn tidlegare år. Barnehage: Regjeringa endrar reglane for overføring til private:. I Sula er det fleire private enn kommunale barnehagar og eit antal born har kvart år plass i private barnehagar i nabokommunen. Endringane i reglar ligg i grunnlaget, men held fast på regnskapsmodell frå 2 år før, utbetalt 100%. Pensjonsgrunnlag skal no basere seg på 13% av brutto lønnsutgifter i kommunale bhg. Kapitaltilskot: Nye satsar vert berekna sentralt. Foreldrerabatt: Utvidar grunnlaget for moderasjonsordningar (maks 6% av samla inntekt i husstanden) og gratis kjernetid for lavtløna familiar. Fleksibelt barnehageopptak: Større fleksibilitet i barnehageopptaket, 400 mill av veksten i frie inntekter er knytt til meir fleksibelt barnehageopptak (63 kr per innbyggjar her). Det opnar for å tildele plass gjennom året, om ein ynskjer det. Dei nye plassane som var vedtekne i 2015-budsjettet kom først i gang 15.desember -15. Ut i frå kjente prognoser i skrivande stund vil ein i 2016 (og dei næraste åra) kunne dekke behovet innafor eksisterande kapasitet. Undervisning: Vil ha sterkare satsing på realfag i grunnskulen. Endring i fag og timebyteplanen med ein ekstra naturfagtime på mellomtrinnet (kr ). Nye kompetansekrav for undervisningspersonell frå , med tilbakevirkande kraft innan Satsinga på vidareutdanning lærarar held fram, med føringar på å prioritere dei som ikkje oppfyller kompetansekravet. Rentekompensasjonsordninga for skule- og svømmeanlegg held fram i Statleg tilskot knytt til norskopplæring for nykomne vaksne innvandrar held fram. Tilskotet vert utbetalt over tre år, medan innvandraren kan ta ut sin rett innan 5 år. TBU: Regjeringa vil styrke helsesøster-/skulehelsetenesta gjennom vekst i frie inntekter ( kr som kjem i tillegg til auke i frie inntekter med samme formål i 2014 og -15). Til kommunar med uforholdsmessig høgt tal på born under omsorg kompenserer regjeringa gjennom skjønstilskot, ( kr i 2016). Skjønstilskota kjem via fylkesmannen som har vurdert dette opp i mot det øyremerka tilskotet til stilling og til kompensasjonsordninga for kompetanseheving. Det er og signalisert midlar til å gjennomføre lovendring med verknad frå (adgang til å pålegge foreldre å motta hjelpetiltak frå barnevernet). Budsjettframlegg frå rådmannen Oppvekstsektoren (For fullstendig oversikt over innmelde behov og kva tiltak som er innarbeid i budsjettframlegget, vert det synt til samla oversikt) Drift Rådmannen har funne rom for å auke driftsramma i Oppvekst noko i budsjettframlegget. Ut i frå ei svært stram prioritering og den krevjande situasjonen i skulane og TBU, er drifta frå 2016 auka med følgjande tiltak: Styrka lærartimar kr Styrka bemanning TBU kr SUM styrking drift kr

27 (Framlegg til endeleg fordeling mellom skulane til undervisning og SFO vert lagt fram for fagutvalet for oppvekst som vanleg på nyåret. Alle vedtekne tiltak skal då vere innbakt). I tillegg er det lagt inn Kr kr til dei nye barnehageplassane som vart etablert per Det gir slik ramme til drift, inklusive nye tiltak: Budsjett og økonomiplan Bud. Forslag Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan OPPVEKST RAMME ETTER NYE TILTAK Investeringar Det er meldt inn mange behov for større vedlikehald og fornying av inventar og utstyr i sektoren. Rådmannen har i sitt framlegg funne rom for å innarbeide investeringar (eks moms) slik: Nye pultar og stolar skular kr K-vedtak 61/15 - IKT undervisning Undervisning kr (utskifting lagt inn samla 2018) Barnehagelæring kr Vedlikehald / oppgradering barnehage og skulebygg (kun omtala her, men midlane ligg i teknisk sektor) Ungdomsskulen uteområde, sett i gang innanfor ramme, innarbeidd i Fiskarstrand skule vedlikehald brakker, skulekjøkken og fleire arbeidsplassar lærar er innarbeid. Molvær barnehage utskifting gamle kjøkken innarbeidd Måseide skule, garderobe innarbeidd Sunde bhg toalett innarbeidd K-vedtak 29/15 Skulebruksplanen Solevåg skule - tilbygg med modul er innarbeid. Ungdomsskulen - utviding av kapasitet spesialrom lagt inn Prosjektering skular midtre lagt inn Prosjektering auka kapasitet Ungdomsskulen lagt inn neste år. K-vedtak 50/15 Samlokalisering TBU husleige innarbeidd Meir om oppdraget og kapasiteten i tenesteområda i oppvekst Barnehagane Arbeidsmål Alle born under opplæringspliktig alder får eit trygt og optimalt utviklande tilbod ut i frå sine evner og funksjonsnivå Kommunale: Molvær barnehage (73 barn), Langevåg barnehage (95 barn), Måseide barnehage (64 barn ) og Sunde barnehage (35 barn). Private: Hatlebakken (24), Nymarkbakken (131), Gnist (156), Rørstadmarka (59), Vasset (23) og Røde kors open barnehage. Leiarane i private og kommunale barnehagar samarbeider om inntak og kvalitet i barnehagane i Sula. 27

28 Barnehagekapasiteten i 2016 I 2016 får vi eit rekordstort kull med 5-6- åringar som går over frå barnehagen til skulen (153). Dette inneber at tilstrekkeleg med plassar vil stå ledige pr 1.august. Avhengig av netto tilflytting og endeleg fødselstal, vil hovudkapasitetsbehov bli klart ved inntak i mars. Styrking til born i bhg med funksjonsnedsetting Ved innlemming av øyremerka statstilskot til tiltak for born med funksjonsnedsetting i barnehage i rammeoverføring til kommunen ( ), er det overlate til kommunen å overhalde finansieringsplikten etter barnehageloven 13. TBU fordeler årleg desse midlane til private og kommunale barnehagar etter søknad. For born med svært store bistandsbehov knytt til helsesituasjonen, kan det vere aktuelt å kome med eigne saker, slik at ein kan planlegge tiltak i regi av kommunen på tvers av sektor og i eit tidsperspektiv. Dette vil gi både føresette, tilsette og politisk nivå forutsigbarheit. Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Med mange fleire born, aukar naturleg nok omfanget innanfor spesialpedagogiske tiltak. TBU har spesialpedagogar som reiser rundt i barnehagane og gir slik hjelp basert på sakkunnig tilråding frå PPT.. Det er vanleg å sjå arbeidet i samanheng med styrking der det er naturleg.. Grunnskulane Arbeidsmål Alle elevar i Sula skal gjennomføre ei grunnskuleopplæring som rustar den enkelte til vidare utdanning, til arbeid og til eit aktivt samfunnsengasjement. Elevane skal kjenne til kva dei skal lære og få rettleiing om korleis dei kan lære. Dei skal møte eit mangfald av læringsaktivitetar, slik at skulegangen vert likeverdig tilpassa den enkelte sine føresetnader og erfaringsbakgrunn. Dei skal oppleve at lærarane har eit profesjonelt samarbeid med heimen som byggjer tillit til skulen sine oppgåve og styrkar eit felles ansvar for at eleven lærer. Skulane skal sikre at alle elevane opplever eit trygt læringsmiljø. Sula har fem grunnskular (elevtal ved skulestart ): Solevåg skule (224 elevar), Måseide skule (72 elevar), Fiskarstrand skule (144 elevar), Langevåg skule (422 elevar) Sula ungdomsskule (336 elevar). Skulekapasiteten i 2016 Det store kullet som er meldt frå barnehagen til barneskule hausten 2016 gjer at kapasiteten vert ytterlegare utfordra i kommande år. SFO Intensjonen med SFO er at den skal møte foreldra si arbeidstid med ein stad borna kan vere før og etter obligatorisk skoletid. Her skal borna få omsorg, mat, kvile, men og få høve til å utfalde seg utifrå eigne interesser saman med andre. SFO er enda ein arena som bidrar til å trygge born sine oppvekstvilkår og kan ha førebyggjande effekt. SFO skal vere ein plass der ungar vert sett og får utfalde seg gjennom eit mangfald av aktivitetar. Gode SFOar er tilpassa borna sine behov og lokal kultur. For å halde tritt med normal løns- og kostnadsutvikling, foreslår rådmannen at satsane vert justert i tråd med kommunal deflator (3%) med verknad frå Framlegg til justerte satsar vert lagt fram for Oppvekstutvalet i november 2015 og inneber følgjande: 28

29 SFO Full tid Inntil 15 timar per veke Inntil 10 timar per veke Justeringa gjeld og drop-intimar for born med og utan fast plass. SFO-kapasiteten i 2016 Fiskarstrand manglar eigne lokaler til dette, og alt må ryddast mellom undervisning og SFO- tid. Mauseidvågen kan få problem med lokalitetane Vaksenopplæring Vaksne sin rett til opplæring er regulert i to lovverk; opplæringslova og introduksjonslova. Tiltaka kan grovt delast i tre: Rehabilitering etter sjukdom /skade og eksamensretta grunnskuleopplæring, begge er knytt til behov og er uavhengig av etnisitet, kjønn og alder, samt grunnleggjande norsk og samfunnskunnskap for nyinnflytta vaksne med anna morsmål enn norsk. Det er eigen læreplan for vaksne innvandrarar som skal lære norsk og samfunnskunnskap, for øvrig gjeld læreplanar i Kunnskapsløftet06 og andre forskrifter til opplæringslova også for vaksne. I rehabilitering kan kompetansemåla vere knytt til grunnleggande dugleik som er nærare definert av VOX. Den delen av vaksenopplæringa som kjem inn under omgrepet habilitering skjer på Mylna, i tett samarbeid med dagsenteret. Resten kjøper vi frå Ålesund voksenopplæringssenter. Tiltakseining barn og unge Eininga har eit primært og særskilt ansvar for å hjelpe born og unge som slit, fortrinnsvis i nært samarbeid med familien så langt det er best for barnet, og i tett samarbeid med barnhage og skule. Eininga skal ha fokus på tidleg og tilstrekkeleg innsats og effektiv ressursutnytting. Vidare implementere og byggje vidare på utviklingsarbeidet i God oppvekstprosjektet ( ) og må difor handtere både omfattande pågåande tiltak og dei førebyggjande tiltaka som ligg i det nye Årshjulet. Dei skal i arbeidet sitt og ha tydeleg fokus på at born får god skulegang i tråd med sine evner, uansett livssituasjon og utfordringar. TBU har sprengd kapasitet og skal handtere ein omstillingsprosess med tidleg innsats, samstundes som dei strevar med å ta unna melde saker. Kravet om å halde rammene, har ført til at særleg barnevernet har måtta prioritere hardare og berre kan følgje opp dei mest alvorlege sakene. Både helsestasjonen og PPT har høg aktivitet og auka arbeidsmengd som følgje av dei store barnekulla dei siste åra. Innan alle tre fagområda er dei tilsette uroa over at dei ser mange som burde hatt meir hjelp i form av styrka, førebyggande innsats. Kommunepsykolog er på plass snart, og i TBU ser ein fram til å at born og unge som slit psykisk no kan få hjelp utover det skulehelsetenesta kan gi. Arbeid i oppvekst generelt Den overordna merksemda i Kultur og oppvekst kan knyttast til omgrepa Kvalitetskontroll Kapasitetskontroll Kostnadskontroll, her forstått slik: Kvalitetskontroll handlar om at kommunen har eit «levande» system som sikrar at alle born som veks opp i Sula, får innfridd retten dei har til å lære og gjennom læring og samhandling får eit godt grunnlag for å delta konstruktivt i samfunnet. Kapasitetskontroll må ein forstå som arbeidet med å sikre tilstrekkeleg areal, utstyr og kompetanse. Kostnadskontroll får ein ved å arbeide kontinuerleg for at dei rammene som vert stilt til disposisjon kjem innbyggjarane i Sula kommune til gode. 29

30 Innsatsen i sektoren har tre nivå: 1. Alle barn og føresette (universell innsats skjer kvar dag i helsestasjon, barnehage og skule) 2. Barn og foresatte med risiko for å utvikle vansker (selektert innsats skjer i tverrfaglig samarbeid, til dømes etter SamBa-modellen som skal vidareførast i tiltakseininga for barn og unge i samarbeid med bhg og skule) 3. Barn og foresette med behov for særskilte tiltak (indikert innsats skjer etter tverrfaglig samarbeid og enkeltvedtak basert på sakkunnig råd om kva tiltak som skaper endring) I arbeidet med born / unge må vi sjå heilskapleg på innbyggjarane sitt møte med kommunale tenester og fritidstilboda i lokalmiljøet og vi må sjå individ og familie i samanheng. Gjennom felles ansvar og samarbeid for å styrke oppvekstvilkåra og legge til rette for ei god og likeverdig grunnutdanninga for alle, bidrar vi til å førebygge for seinare plager og bygge ein god folkehelseplattform i kommunen. Profesjonsutvikling og samarbeid står sentralt for å lukkast med dette. Overordna fokusområder Levande kvalitetssystem som stimulerer til fokus på kost-nytte og sikrar eit kontinuerleg forbetringsarbeid i bhg, skule, barnvern, helsestasjon og helsesøsterteneste og barnevern.. Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst med heilskapsperspektiv på retten til læring og utvikling - og ein god oppvekst for alle born Basisdugleik i heile løpet; lese - skrive digital- rekne - sosial Rett kompetanse - tilstrekkelig innsats - til rett tid Godt foreldresamarbeid Nettverk for 1.og 2.klasselærarar, oppstartmøte kvar vår i regi av PP-tenesta. Folkehelseperspektivet i kvardagen til born og unge -identitet - trivsel-, aktivitets- og mestringsperspektiv MOT - kommune (synleg særleg gjennom arbeidet i ungdomsskulen og Kultureininga) Overordna målsetting Kompetent og hensiktsmessig drift på alle nivå. Profesjonalitet og romslegheit i alle møte med born / unge og deira føresette. Kunnskapsbasert fokus på praksis i møtestaden mellom tilsette i kommunen og born/unge i barnehage, skule, SFO og PPT. Kvalifikasjonar Den viktigaste ressursen ligg i eit kompetent og kapabelt personale. Tilsette i barnehagen er nøkkelpersonar i ein god oppvekst. Dei observerer dei minste kvar dag over fleire år. Dei er, i tillegg til foreldra og helsestasjonen, dei næraste til å fange opp tidleg om nokon treng hjelp. På same måte er den profesjonelle læraren si rolle godt dokumentert; læraren som får gode relasjonar til elevane, som er trygg fagleg og didaktisk, og som er ein god leiar i klassen, får elevar som yt sitt beste og trivst fordi dei meistrar. Dess betre relasjon læraren har til kvar enkelt elev, dess betre vert forholdet mellom elevane slik bygger den gode læraren godt klassemiljø og demmer opp for mobbing. Dette er kompetanse ein må ta vare på og vidareutvikle. Sagt med Jens Bjørnebo: «Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han må være glad i i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og slemme barn. Det er hans metier. Og er han ikkje glad i barn, da må han lære det» Nye kompetansekrav i skulen er innført frå med tilbakeverkande kraft som kommunen må innfri innan 2025 i satsinga «Kompetanse for kvalitet». 30

31 I Sula er status per i dag at 16 av lærarane treng vidareutdanning i norsk, 25 i matematikk og 22 i engelsk. Desse vil bli kontakta via rektorane og prioritert innanfor ordninga med støtte til vidareutdanning i åra som kjem. Det er bindingstid i tråd med personalreglementet for dei som får støtte til vidareutdanning. 3 lærarar tek vidareutdanning i 2015/16. Kommunen har gode barnehagar og skular der mykje av grunnlaget vert lagt gjennom systematisk arbeid med utviklinga og læringa til borna. PPT samarbeider godt med einingane om dei borna som ikkje har likeverdig utbytte av den ordinære opplæringa. Når borna kjem i skulealder, er det SFO- tilbod ved alle barneskulane. Ved ungdomsskulen har ein tilsett miljøarbeidar. Kvalitetssikring Eigar (kommunestyret) skal etter opplæringslova følgje opp kvaliteten og tilstanden i skulane og barnehagane, slik at ein kan sikre kvalifiserte forbetringar. Ressursutvikling, læringsmiljø og læringsutbytte skal målas og følgjas opp. Kommunen har ansvar for at barnehagane og skulane har tilstrekkeleg ressursar og god nok kompetanse til å drive i tråd med lov og forskrifter. St. Meld. 18 ( ) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlige behov slår fast at kvart born har rett til å lære og utfordrar kommunen til å styrke den generelle tilpassinga i skulen slik at den kan femne fleire enn i dag, og slik at talet på elevar med behov for spesialundervisning minkar, kort sagt; prøve ut eigne tiltak raskt og før ein vurderer behovet for spesialundervisning. For det andre å kvalitetssikre opplæring til dei som får vedtak om spesialundervisning. Meldinga slår fast at det er avgjerande for å lykkas med å få fleire elevar gjennom grunnopplæringa, at ein ikkje kjem inn i ein sirkel der lite ressursar til differensiering i ordinær undervisning fører til meir spesialundervisning som igjen gir færre ressursar til ordinær undervisning. Det er etablert kvalitetssystem for skule og barnehage. Kvalitetssystema skal sjå til at alle born/elevane får tiltak og opplæring som sikrar at dei lærer og utviklar seg i tråd med føresetnadene sine. For skulen er det tydeleg definert om og kva kompetansemål elevar med vedtak om spesialundervisning eventuelt skal fritakast frå, men det er viktig å sjå utvikling og læring for alle born i samanheng, frå barnehage til fullført grunnskule. Kommunen sitt tilsynsansvar skal sikre at barnehagane i Sula er drivne i samsvar med gjeldande lovkrav. Det inneber å gi råd og rettleiing til alle barnehagar. Det er vidare etablert eit heilskapleg system for tilpassa opplæring. Alle born har rett til å møte ei opplæring som er tilpassa behova og føresetnadene deira. For dei borna som ikkje har utbytte av det vanleg tilpassa opplegget, skal spesialundervisning / spesialpedsgogisk hjelp sikre at dei får innfridd retten på ein likeverdig måte. Kvalitetsvurdering I 2012 innførte kommunestyret eit system for kvalitetsvurdering, der skulane og skuleleigar skal gjennomføre skuleeigaranalyse, ståstads - og organisasjonsanalyse ( etter ein vedteken frekvens og i tillegg til nasjonale prøver. Ein skal vurdere innsamla data og velje ut utviklingsområde som byggjer på skulebasert vurdering og årlege kvalitetssamtalar med skuleigarnivået. Administrasjonen skal årleg legge fram for politisk nivå ein rapport som omhandlar kvalitetsarbeidet i skulen. Dette er eit felles ansvar for skuleeigar og den enkelte skule, og noko som går føre seg gjennom heile året. I Sula har den årlege rapporten fått namnet Skuleeigarrapporten. 31

32 Kvalitetsutvikling Kvart år vert det laga ein plan for kompetanseog kvalitetsutvikling for barnehage, skule og TBU Profesjonsutvikling av personalet står sentralt. Det er eit mål på kvalitet at dei fleste borna kan få utbytte av undervisninga innanfor ramma av det ordinære arbeidet i avdelinga / klassen. Einingsleiarane følgjer opp i eiga eining. Særleg vil ein i perioden satse på fagleg tryggleik til å fange opp og følgje opp born og foreldre som strevar, slik at riktige tiltak kan settast inn så tidleg som råd. Dette er viktig førebyggjande arbeid i kommunen. Frå 2014 har alle pedagogiske leiarar i barnehagen minimum førskulelærarutdanning. Profesjonsutvikling med fokus på kompetent klasseleiing, tidleg innsats og vurdering for læring, vil framleis stå sentralt. Ferdigstilling av lokale læreplanar med konkrete læringsmål og tegn på ulike gradar av måloppnåing, inngår i arbeidet på kvar skule. Fokuset på læringsutbytte skal vere gjennomgåande, og den betydinga lærar og medelevar si vurdering som støtte for læring har for elevane sitt utbytte, skal vektleggast sterkt. Praktisk tilnærming til fagleg stoff i ungdomsskulen er vektlagt; elevane skal oppleve at lærestoffet har relevans for dei. Utfordringa kan illustrerast med eit dilemma: Dei 10 mest populære yrka i 2014 eksisterte ikkje i 2004! Innhaldet i skulen er derfor under vurdering: Ludvigsenutvalet som er oppnemnd for å sjå om innhaldet i skulen er framtidsretta, nemner i sitt første notat følgjande sentrale dugleikar som viktige i det 20.århundre: Fagkompetanse Lese- og skrivekompetanse Digital kompetanser Vitenskapelige metoder Kommunikasjon og samhandling Metakognisjon og selvregulering Medborgerkompetanse og sosialt ansvar Kreativitet og innovasjon Utvalet slår fast at kompetanse vert oppnådd når ein går i dybden og «Bredden i skolens oppdrag, det vil si både kvalifiserings- og danningsoppdraget, bør reflekteres tydelig i skolens innhald» Spørsmålet er: Korleis vil dette endre arbeidet i barnehage, skule og TBU? Slik følgjer vi opp I 2015 er det utvikla ein felles plattform for pedagogisk leiarskap og leiarutviklingsstrategi for skule, barnehage (både kommunale og private) og TBU. Ein held fram med å kvalitetssikre lærararbeidet og er i gang med å sjå på innhaldet i barnehage og skule knytt til kompetansar/dugleik som borna må få prøve ut, øve på og utvikle stadig betre dugleik på i si læringsreise gjennom alle trinn, frå barnehage til siste skuleår i ungdomsskulen. Vi startar med å sette fokus på å korleis lærarane seier dei arbeider med å utvikle kompetansen til borna innafor lesing, skriving, IKT og samarbeid. Pågåande prosjekt i 2016 vil vere Samanheng og progresjon i læringa til kvar elev - Læringsreisa Dei urolege barna PPT, nye barnehagar og skular held fram Ungdomstrinnsatsinga, pulje 4. (sjå eiga sak til politisk nivå hausten 2015) 32

33 Etterutdanning / fagleg ajourhald Når det gjeld etterutdanning for tilsette i bhg og skule, er Sula med i interkommunalt samarbeid i regi av SRRU, og vi får dermed meir ut av kronene på våre satsingsområde. Lærarane har i tillegg, gjennom sin arbeidstidsavtale, avsett eigentid til fagleg ajourhald. KULTUR Visjon Sula kommune skal vere den leiande kultur og friluftskommunen i Ålesundsregionen, med aktive innbyggjarar som opplever samkjensle og identitet. Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ), seier at det skal leggast til rette for gode rammevilkår for dei ulike kulturuttrykka. Gode møtearenaer og sunne aktivitetstilbod for barn og unge er viktig i lokalsamfunnet som førebyggande (folkehelse-) tiltak. Kommunen har eit ansvar for å legge til rette for desse møteplassane. Kulturområdet må ha rom for utvikling av tiltak og tilbod, gi økonomisk støtte, gi rettleiing, yte kompetanse og bidra samarbeid og dialog. Målsetting for kultureininga Eininga skal legge til rette for kultur ved å stimulere til aktivitetar og opplevingar. Gi økonomisk støtte, samarbeid og rettleiing. Kulturadministrasjonen skal legge til rette innan friluftsliv, idrett, kulturminnevern, kulturarv, samarbeide med profesjonelt og frivillig kulturliv, og arbeide for kulturutvikling gjennom eit aktivt samarbeid med andre kommunale instansar og frivillig og profesjonelt kulturliv. Kulturområdet skal bidra med kunnskap, kompetanse, kreativitet og opplevingar for alle. Hovudmålgruppe er barn og unge. Tenesteområda Fritidsklubben skal vere ein trygg møteplass der ungdom utviklar gode haldningar og sosial dugleik, tar ansvar og deltar i aktivitetar. Vi skal vere med å skape trygge og gode oppvekstmiljø, vere synlege i ungdomsmiljøet, arbeide førebyggande, motivere, vere vaksenkontaktar og søkje å oppsøke utsett ungdom. Biblioteket si overordna målsetting står i 1 i «Lov om folkebibliotek»: «Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.» Sula Kulturskule skal vere eit opplærings- og kreativitetsforum der barn og unge kan utvikle sine skapande evner, eit kompetansesenter som skal yte teneste til skule, barnehagar, lag og organisasjonar. Kulturskulen har 297 elevar inneverande skuleår og har eigen fløy i Langevåg skule. 33

34 Delmål 2016 Styrke besøkstala i fritidsklubben Utvikle samarbeidet med andre instansar i utekontaktarbeidet som t.d. helsestasjon for ungdom og barnevernet Workshop for ungdom, rekruttering til UKM Satsing på samarbeid med frivilligheita som t.d. Sulakonferansen og andre arenaer for samarbeid Revidere planen for idrett og fysisk aktivitet Revidere handlingsplan for kulturområdet Vidareutvikle animasjonsverkstaden, samarbeidet med korpsa, korps i skulen og nye verkstadar til grunnskulane i Sula Vidareutvikle «Sulanissen og Svansnissen» og arrangere Kulturskulefestival fyrste veka i juni Utarbeide lokal fagplan for kulturskulen Gjennomføre Sommerleskonkurranse, styrke formidlinga av nynorskbøker Vidareutvikle biblioteket som møteplass og debattarena Ta i bruk nye digitale tenester Styrke marknadsføring av biblioteket Utvalte måleområde for kultureininga i 2016: Arenaer for samarbeid med det frivillige kulturlivet: 1 konferanse, 1 samarbeidsmøte, 1 felles arena til. Fleire fiolinelevar i kulturskulen: frå 4 til 10 elevar i 2016 Sula bibliotek som arena for debatt/foredrag/samtale: 3 arrangement i Besøkstal for fritidsklubben: i snitt 40 kvar klubbkveld gjennom året Ressursar Stillingar Stillingar kultur Årsverk 2015 Årsverk 2014 Tal på tilsette pr : Kulturadministrasjon 0,8 0,8 1 Musikk- og kulturskule 4,89* 4,89 16** Bibliotek 2,35 2,35 4 Utekontakt 1 1 Fritidsklubb 0,67 0,67 2 Sekretær ungdomsråd 0,1 0,1 Sum kultureininga 9,81 9,81 25 *I tillegg kjem stillingsprosentar tilsvarande 1 årsverk i tilknyting til ulike engasjement. ** Inkludert engasjement/vikarar. Status Kultureininga viser til gode resultat når det gjeld budsjett og gjennomføring av mål for Det er god styring på alle tenesteområde. 34

35 Prognosane for 2015 viser god budsjettstyring innafor rammene, men det er heller ikkje rom for å sette i verk nye og større tiltak. Kulturadministrasjon og tenesteområda søkjer sentrale tilskotsordningar der det er aktuelt. Eit tettare samarbeid med frivillige lag og organisasjonar var bakgrunnen for Sulakonferansen som vart avvikla for første gong i oktober i år. Ei utvikling av konferansen som inspirasjon og møteplassarena for frivilligheita i samarbeid med kommunen, krev at vi nyttar meir midlar til dette arrangementet. Fleire av skulekorpsa har ei positiv utvikling, og talet på korpselevar har difor auka meir enn tidlegare anslått. Dette ser ut til å vere ei aukande trend, og det er behov for å auke tilbodet med aspirantundervisning til korpsa. Sula kommune har god kompetanse på korpsundervisning, og kommunen er fylkesleiande på samarbeidet korps - kulturskule. Dette i tillegg til auka fokus på å få fiolinelevar tilbake i kulturskulen er satsingsområde for kulturskulen. Skulen har venteliste på omlag 51 barn, det reelle talet er noko mindre då fleire av dei som står på venteliste allereie har elevplass, men ønskjer fleire disiplinar. Berre 17 % prosent av grunnskulebarna går i kulturskulen, mens dei nasjonale føringane seier kulturskulen bør dekke 30 %. Ein stadig større del av bibliotekbudsjettet har dei siste åra vorte «bunde opp» til fellesløysingar i fylket, som t.d. felles transportordning, drift av felles heimeside og innkjøp av e-bøker. Delar av mediebudsjettet i 2014 og 2015 har gått til innkjøp av e-bøker. Dette er nye ting som har kome til som budsjettrammena til biblioteket ikkje har tatt høgde for, men som ein likevel har måtte finne plass til innanfor budsjettet. I tillegg har ein utfordringar knytt til den utvida føremålsparagrafen som seier at biblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og debattarena Behov Sula kommune er ein av dei kommunane i fylket som nyttar færrast kroner på kultur pr. innbyggar. Kostra-tala for 2014 viser at 2,5 % av netto driftsutgifter går til kultur i Sula kommune. Til samanlikning med kostragruppe 7 (3,1 %) og Møre og Romsdal (3,2%), ligg vi godt under snittet. Vi er ein kommune i sterk vekst, noko somog merkast i det kommunale tenestetilbodet og i dei mange lag og organisasjonane. Det er meldt inn behov for nye tiltak. RAMME 2016 og i perioden Budsjett og økonomiplan Bud. Forslag Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan KULTUR Utfordringar i kultur og oppvekstsektoren Kostnadseffektivitet og kapasitet KO er ein den største sektoren i kommunen, med 11 driftseiningar og nærare 2000 barn og unge, og familiane deira. Å avklare realistisk drift- og investeringbehov for å oppretthalde tilstrekkeleg skulekapasitet i åra som kjem er avgjerande for desse og for dei som arbeider i einingane.. Skulestrukturen med fire barneskular er kostbar. Ein ville kunne utnytte ressursane langt betre dersom ein kunne fordele den same driftsramma på tre skular. Dersom ein får behov for å auke kapasiteten i barnehagane vil det vere gunstig for økonomien totalt å prioritere å utvide Sunde barnehage til ein fireavdelingsbarnehage. Det inneber å bygge nytt. 35

36 Å budsjettere med tilstrekkeleg presisjonsnivå på barnehageområdet med stadige endringar i berekningsgrunnlaget er utfordrande. Det same er kostnadane vi ikkje styrer (inntak av barn utan rett og pendling til barnehageplass i nabokommunane). Det er og eit paradoks at auken i klientrelaterte utgifter til barnevernet gjer det vanskeleg å prioritere midlar til å styrke bemanninga i eininga. Kvalitet Kontinuerelg fokus på organisasjonsutvikling. Å oppretthalde forsvarleg kvalitet på tenestene og ivareta den retten barn og unge har til å utvikle seg i tråd med sine føresetnader og vekse opp i trygge kår er den viktigaste utfordringa i åra som kjem. Å utvikle ein løysingsorientert samarbeidskultur internt i tenestene og mellom kommune og eksterne kompetansemiljø: Å dreie fokus over på førebygging parallelt med generelle vekstsmerter - og samstundes som profesjonane har hardt press i pågåande saker. Barnehagar, skular og den nye tiltakseininga er sentrale aktørar i det førebyggjande arbeidet i kommunen. Det same er kultureininga og frivillige i lag- og organisasjonar. Kommunen treng ein heilskapleg plan som set standard for ein god oppvekst i Sula og tydeliggjer så vel nye som etablerte innsatsområde. 36

37 Helse og sosial Gapet mellom sentralt uttrykte forventingar om tenester og ressursane kommunen har til å løyse desse oppgåvene, har vore aukande. Sula kommune har hatt over 70%vekst i den eldste delen av befolkninga siste 15 åra. Vi har same tal døgnbemanna bustadar, så tenestene gjennomgår store omstillingar. Veksten i oppgåver held fram og innbyggarane får stadig nye lovfesta rettar og nye statlege reformer gir kommunane nye oppgåver. Effektar av samhandlingsreforma og effektivisering ved sjukehusa er ferske eksempel på dette. Dei nye oppgåvene er ofte ikkje fullfinansiert. Resultatet blir krevjande omstillingsprosessar og hardare prioriteringar. Det siste har særleg vore merkbart innan heimetenestene. Dette gjer det vanskeleg å drive omstillingsarbeid og finne rom for å prioritere førebyggande arbeid. Visjon Meistring og tryggleik for alle Ny visjon vart vedtatt for helse- og sosialtenestene i nyleg vedteken helse- og omsorgsplan. Tanken bak er at meistring er viktig i kvardagen for alle frå dei største oppgåvene i livet til dei kvardagslege. Meistring er eit sentralt omgrep i alt rehabiliteringsarbeid. Opplevd meistring er ein føresetnad for tryggleik. Uhelse, funksjonstap og sosiale utfordringar trugar meistrings- og tryggleikskjensla til den enkelte, og det er i førebygginga, (re)habiliteringa og omsorga knytt til desse utfordringane at sektoren sine kjerneoppgåver ligg. Lovgrunnlag Det meste av verksemda innafor sektoren er regulert av ulike lover med ei lang rekke av forskrifter, rundskriv og retningslinjer. Vi går i retning mot eit rettighetssamfunn der lovverket gir tenestemottakarane rettighetar som kommunen er pliktig til å yte. Kommunane blei ved den nye helse- og omsorgsteneste-lova pålagt eit «sørge-for-ansvar» som ofte ikkje er nærare konkretisert enn at tenestene skal vere forsvarlege. Kor den grensa går blir ofte definert av Fylkesmannen gjennom avgjerder i klagesaker. Dei viktigaste lovene er: Helse- og omsorgstenestelova Lov om sosiale tenester i NAV Psykisk helsevernlova Pasientrettighetslova Helsepersonellova 37

38 Organisering Ressursar Stillingar Tenesteområdet helse og sosial disponerer no vel 218 godkjente årsverk. Det er om lag som i Barnevern og helsestasjon er no flytta til oppvekst. Det var løyvd midlar til nye stillingar i budsjettvedtaket for 2015 slik at i sum blir stillingstalet ganske likt. STILLINGAR HELSE OG SOSIAL SUM 218,30 219,75 214,62 Helse- og sosialadministrasjonen 1,00 1,00 1,00 Helseavdelinga 1) 14,12 14,22 13,42 NAV - sosial 2) 6,00 4,00 4,00 Sulatunet 3) 50,25 48,60 48,60 Heimetenesta 50,48 46,08 46,08 Butenesta 4) 61,30 51,50 47,40 Bukollektiva 35,15 34,85 34,65 1) Helsestasjon har gått til OP, delar av rehabtenesta eks konsf.f.hemma, har komt til, inkl 0,5 stilling prosjektleiar kvardagsrehabilitering 2) Programrådgjevar flyktning, ei prosjektstilling miljøarbeid bustad 3) Styrking budsjett 2015, overflytting kons. For f.hemma frå Mylna 4) Overflytting av dag- og arbeidssenter frå Mylna Kompetanse Tendensen siste åra med aukande spesialisering av oppgåver på primærhelsetenestenivå fører til auka behov for internopplæring. Samhandlingsreforma har ført til oppgåveforskyvingar som ytterlegare har auka behovet for spesialisering på kommunenivå. Det er aukande behov for personell med formell vidareutdanning innan basisfaga. Viljen og interessa til å skaffe seg etter og vidareutdanning er god, og vi har god nytte av ordninga med Kompetanseløftet Det er opna for hospitering og felles opplæring i avtalen med helseføretaka, men dette har i liten grad kome i gang. 38

39 Vi har ein god kompetanseplan, som gir oss oversikt over kompetansebehov i organisasjonen. Denne dannar grunnlaget for planlegging, prioritering og tildeling av statleg øyremerkte opplæringsmidlar tildelt via Fylkesmannen (Kompetanseløftet 2015). Vi har som mål å heile tida ha i gong nokre felles hovudsatsingsområde for utvikling og kompetanseheving. Vi erfarer at slike spesialiserte satsingar også gir eit generelt kvalitets- og kompetanseløft for tenestene. Dette er ein medviten strategi. Døme på slike satsingar er: Etisk refleksjon, vi har til ei kvar tid fleire refleksjonsgrupper i sving i dei ulike einingane. Sula kommune vann KS sin Etikkpris i 2013 for sitt systematiske arbeid med etikk for å heve kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstenestene sine. Leiarutviklingsprogram for alle einingsleiarar og avd.leiarar, i nært samarbeid og med støtte frå NAV. Programmet blir vidareført i Lindrande behandling omsorg ved livets slutt og kreftomsorg. Prosjekta er støtta av Helsedirektoratet og Kreftforeningen, og omfattar fleire av omsorgseiningane i kommunen. Vi fekk tildelt midlar til nytt prosjekt innan palliasjon i 2014, som er vidareført i 2015, og truleg også i Tilskot til kreftkoordinator fortset, men med minkande støttesum. Kvardagsrehabilitering Sula kommune fekk i 2014 støtte til eit prosjekt for innføring av kvardagsrehabilitering som metode i omsorgstenestene. Vi ser føre oss ein treårsperiode med prosjektstøtte, og har som mål i denne perioden å auke kompetansen vår på, og legge om tenestene våre meir i retning av, ein rehabiliteringsorientert arbeidsmåte som gjer at brukarar i Sula vert i stand til å klare seg sjølv heime lengre enn dei ville gjere med vanleg oppfølging. Dropp inn ikkje ut. Dette er eit prosjekt for å etablere dagtilbod til utviklingshemma med åtferdsutfordringar, som ikkje klarer å gjere seg nytte av dei eksisterande dagtilboda vi rår over. Denne typen satsingar er vanskeleg for oss å prioritere innanfor dei rammene vi rår over, både når det gjeld tid og ressursar. Vi har difor lagt mykje arbeid i å utvikle prosjekt som også vert oppfatta som interessante utover kommunen, og som slik har fått støtte gjennom eksterne midlar. I tabellen under er nokre av fellessatsingane våre lista opp: Felles utv.prosjekt Støttespelar Leiarutvikling HS NAV Fv* Etikksatsing NAV/KS Lindrande behandling Helsedirektoratet Fv* Kvardagsrehabilitering Helsedirektoratet Fv* Dropp inn ikkje ut Helsedirektoratet 350 Utgreiing helsehus/ sam-lokalisering av tenester Helsedirektoratet 400 *Forventa vidareføring Vi har også medvite satsa på å tilsette kompetanse og funksjonar som er viktig på tvers av sektoren (og utanfor), gjennom å søkje støtteordningar som har gjort det mogleg for oss å prioritere dette. Vidare har vi lagt mykje arbeid i å nytte oss av støtteordningar for å legge til rette for vidareutdanning av eigne tilsette. Døme på denne typen støtteordningar er lista opp under (*Forventa vidareføring): 39

40 Støtteordning/funksjon Støttespelar Kommunepsykolog Helsedirektoratet Kreftkoordinator Kreftforeningen Fv* Fv* Ruskonsulent Fylkesmannen Fv* Fv Bustadsosial konsulent AVdir 400 Fv* Fv* God Helse-partnarskap/ folkehelsekoordinator M&R fylke Fv* Fv* Vidareutd. psykisk helse Fylkesmannen Kompetanseløftet 2015 Fylkesmannen Fv* Fv* *Forventa vidareføring Det er viktig å understreke at vi ikkje jaktar ekstern finansiering for finansieringa si eiga skuld; det ligg ein gjennomtenkt strategi bak satsingane, forankra i planverk og tenestene sine uttrykte behov. HMT Det meldast om høgt tempo i alle einingane. Vi ser som vanleg svingingar i fråveret mellom einingane. Sjukefråveret for sektoren samla har gått jamt nedover tre siste åra. Vi såg ein sterk auke i første kvartal til 10,9%, men fråveret har gått ned att og er no gjennomsnittleg 9,0% tom august månad. Dette plasserer Sula kommune blant kommunane med lågast fråvær i fylket. Nedgangen i helse- og sosial har bidrege sterkt til det gode resultatet for Sula kommune Samla fråvær på 9,0% for sektoren er bra når ein samanliknar med tilsvarande verksemd (bransjesnittet). Gjennomsnittleg sjukefråver i helse- og sosialsektoren i Norge var 11,3% i perioden 2. kv kv Gjennomsnittet i kommunane i same periode var 9,8%. Gjennomsnittet i helse og sosial ligg ca 2,3% under bransjesnittet for Norge og ca 0,8% under kommunesnittet i Norge. Det har blitt tatt viktige grep for å trygge arbeidsmiljøet rundt brukarar med krevjande åtferd i butenesta. Auka bemanning og konkrete tiltak har betra arbeidstilhøva og auka tryggleiken til dei tilsette. Kvaliteten i tilbodet har òg auka. Gjengangar i vernerunderapportane er uro knytt til for stor arbeidsmengd og tempo, særleg i heimetenestene, men alle einingane har stor arbeidsbelastning. 40

41 IKT Einingane er heilt avhengige av ei stabil og god IKT-drift for å kunne yte kvalitetstenester på ein forsvarleg og rasjonell måte, 24/7 programma må ha, og har, prioritet på oppetid. Innføring av «meldingsløftet» har vore ei stor satsing. Meldingsløftet er ei sikker kommunikasjonsplattform for utveksling av sensitiv pasientinformasjon mellom kommunen og spesialisthelsetenesta og internt i kommunen. Systemet skal breiddas ut til å omfatte nye meldingstypar og nye einingar skal koplast på. Datatrafikken går over nasjonalt HelseNett. Tryggleikskrava er svært strenge og kommunen må dokumentere at ein stettar krava i «Normen». I 2015 vart legeprogrammet fornya og bygd opp på plattform, CGM. Det har vore nokre utfordringar knytt til det, men no er dette løyst og vi ser nytteverdien. Hausten 2015 vart heimetenesta utstyrte med mobile terminalar. Erfaringane etter kort tid er dei aller beste. Oppdaterte data om brukarane er tilgjengelig til ei kvar tid, kvaliteten på dokumentasjonen aukar og kommunikasjonen mellom dei tilsette blir mykje enklare. Systemet aukar tryggleiken, frigjer tid og aukar ansikt-til-ansikt-tida (ATA-tid) hos brukarane. Systemet kan byggast ut vidare med t.d. e- lås-modular, som forenklar nøkkeladministrasjonen, og systemet er forberedt for tilkopling av velferdsteknologi. Framføring av trådlaust nett i helse- og omsorgsbygga våre starta opp i 2015 og må fullførast i Viktig for å kunne få full effekt av e-læringsmodular og trådlaust nett er etterspurt av både brukarar og pårørande. Bygningar: Bygga vi har til rådvelde er på det jamne av god teknisk kvalitet, men mange einingar opplever reell plassmangel og nokre av bygga er lite tenlege. Ad hoc-løysingar vert brukt i stor grad. Vi manglar i skrivande stund kontor til den nye kommunepsykologen og konsulenten for funksjonshemma. Behovet for å samle fleire helse- og omsorgsfunksjonar i eit «Helsehus» er stort. Samling av helse- og omsorgsfunksjonar og gjerne også TBU, vil skape eit fagleg og kompetent kraftsentrum i kommunen. Fagleg samlokalisering i helsehus vil vere eit viktig fagleg og rasjonelt tiltak for å møte utfordringane i framtida. Kommunen har nyleg motteke kr statlege prosjektkroner til å utgreie helsehus. Arbeidet er ikkje starta opp. Det mest presserande på kort sikt, er likevel mangelen på bukollektiv til personar med demens og helseavdelinga som er sprengt. Prosjekteringa er i sluttfasen og anbodsdokumenta er snart klare til uthenging. Sulatunet har arealknapphet i utgangspunktet, og det er vanskeleg å sjå korleis dette kan løysast innanfor veggane der. Mangelen av større samlingsrom til festar, kulturinnslag m.m. er stor. Løysing er muleg ved at heimetenesta flyttar ut og lokala byggast attende til det dei opphavleg var tenkt til. Heimetenesta er voksande og har meldt om for lite og ueigna lokale i lang tid. 41

42 Butenesta og Mylna vil få mange nye brukarar komande år (jf. nyleg kartlegging i samband med rullering av hese- og omsorgsplanen). Brukargruppa til desse einingane er i endring. Fleire brukarar enn før har åtferdsproblematikk og må ha tett oppfølging. Areala på Mylna senter er lite tenelege til brukarar med slike behov. For å kunne drifte med god kvalitet (brukarar og personale) og låge kostnader, må det byggast smart når bustadmassen skal utvidast. Utgreiing om gjenbruk av Molvær skule er i gang. Det ser ut som der vil vere nok areal og at bygget kan tilpassast innanfor ein akseptabel kostnad. Meir detaljar om behov for omsorgsbygg kan lesast i den nyleg vedtekne helse- og omsorgsplanen og i budsjettframlegga frå einingsleiarane. Kvalitet: Det er gjennomført brukarundersøkingar for fleire tenesteområder i Tilbakemeldingane frå brukarar og pårørande er at dei gjennomsnittleg er godt nøgde med tenestene. Gjennomsnittleg noko over landsgjennomsnittet. Resultata med vurdering og tiltaksplanar, har blitt lagt fram for hovudutvalet til diskusjon og informasjon i løpet av Det er få som formelt klagar på tenestevedtak eller utøvinga av tenestene. Det er likevel aukande tilbakemeldingar på at tenestetildelingane er for knappe, spesielt for heimetenestene og avlastingstenester. Innføring av nytt kvalitetssystem (Risk Manager) har vore omfattande, og avviksmodulen er no tatt i bruk. Det papirbaserte kvalitetssystemet som ein har nytta i 15 år er fasa ut. Rammer Rammene er knappe, men drifta kan vidareførast på dagens nivå og aukast på nokre område. Det er neppe nok til å fange opp auken i behov, men vil hjelpe på. KOSTRA-tala syner at kommunen bruker lite på dei ulike deltenestene samanlikna med andre. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall, kommuner (konserntal) 1531 Sula 1531 Sula 1532 Giske 1504 Ålesund Kommune-gr. 07 Gj.snitt Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Prioritering Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Nto driftsutg. pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorg Nto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Dekningsgrad Legeårsverk pr innbygg, kommunehelsetjenesten 7,8 7,7 10,1 11,6 9,1 11,3 10,4 Fysioterapiårsverk per innbygg, kommunehelsetj. 6,8 6,7 6,1 7,5 8,1 8,4 9,0 Andel plassar i institusjon og døgnbemanna bolig i % av ,0 24,0 37,0 28,0 26,0 30,0 29,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon : 2,5 1,8 13,5 11,8 14,4 13,4 Andel sosialhjelpsmottakere år, av innbygg år 1,0 0,9 1,9 3,1 : : 3,9 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte bto driftsutgifter pr mottaker av pleie og omsorgstenester Korrigerte bto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kr Korrigerte bto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kjelde: utvalde nøkkeltal kommunar, konserntal. Behov: Einingane melder om mange vel dokumenterte behov, både for stillingar og utstyr. Det er først og fremst mangelen på hender som går igjen, men òg arealknapphet gjer seg sterkt gjeldande t.d. i helseavdelinga og på Sulatunet. 42

43 Melde behov som rådmannen har tatt med i framlegget: Drift: Auka kostnader (auka legebemanning) i interkommunal legevakt for å sikre forsvarleg drift og auka kostnader (krav i ny akuttmedisinsk forskrift). Auka kostnader med innføring av naudnett Heimetenesta: styrking med vel 1 million, om lag 1,75 årsverk Bukollektiva: 50% stilling førebyggande arb. demensteam, pårørandeskule og samtalegrupper for pårørande. Sulatunet: Fjerning av kortvakter korttidsavd. 30% st og 30% st til fagutvikling/iktsystemansvar Utskifting av destruksjonsmaskin. Deltakaravgift ALV Møre. Butenesta: Styrking av barneavlastingstilbodet med kr 1,15 million Investering: Utskifting av bilar til heimetenesta, etter plan. I tillegg er kostnadsoverslaga for drift av nytt bukollektiv for personar med demens prisjustert og samstundes noko utsatt i tid, start drift For fullstendig oversikt over kva som er tatt med og ikkje, av melde behov, visast det til tabellane bak i heftet og til framlegga frå einingsleiarane. Øyremerka tilskot Den kulturelle spaserstokken Sula har mottatt om lag kr dei siste åra. Midlane har finansiert ulike kulturtiltak der «Syng med oss» har vore det viktigaste tiltaket. 5-6 arrangement pr år med ei gjennomsnittleg deltaking på personar. Vi når mange og det kostar lite. Investeringstilskot for sjukeheimar og omsorgsbustadar I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringa å auke den maksimale godkjente anleggskostnaden til 3,06 mill. kroner. Det blir gitt 45% tilskot pr plass i omsorgsbolig og 55% tilskot pr institusjonsplass, inntil maks anleggskostnad. Dette betyr i berekna tilskot inntil kr 1.38 mill pr omsorgsbustad og inntil kr 1,69 mill pr institusjonsplass. Ramma for ordninga er planlagt å dekke tilskot til nye plassar i landet. For finansieringa av nytt bukollektiv for personar med demens og erindringssenter, er dei nye satsane lagt til grunn. Dei nye omsorgsbustadar i sentrum, Torget aust og Torget vest, vil få dei nye satane. Tilskot til ressurskrevjande brukarar Innslagspunktet er i statsbudsjettet prisframskrive til kr kroner. Ein må rekne med at denne vil auke ytterlegare i 2016, tilsvarande forventa lønnsvekst for 2015 i statsbudsjettet. For psykisk utviklingshemma er innslagspunktet kr 1,646 million. Tilskotsprosenten er uendra på 80% for kostnader over innslagspunktet. 43

44 Samhandlingsreforma nytt tilskot til førebuing av øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (KAD): Tilskotet skal bidra til at alle kommunar seinast 2016 har eit tilbod om døgnopphald for personar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Det er berekna at helseføretaka skal spare liggedøgn på ordninga (utgjer vel 1 seng for Sula sin del). Fom 2016 vert midlane lagt inn i rammetilskotet. Sula kommune sitt tilskot vert kr 1.94 mill. Sula kommune har gjort vedtak om å vere med i interkommunalt samarbeid om KAD. Ombyggingane av tidl. Åse sjukeheim har tatt høgd for interkommunalt KAD-tilbod med Ålesund kommune som vertskommune. Det vert lagt til grunn for utgreiingsarbeidet at tilskota kommunane får, i det alt vesentlege skal dekke kostnadene. Planlagt start er tidfesta til 1. kvartal Kommunane må derfor få til ei overgangsordning med helseføretaket. Integreringstilskot flyktningar I rådmannen sitt framlegg har vi lagt inn forventa inntekter for flyktningar som er etablert og som er meldt til kommunen. Forventa utgifter er lagt inn i einingane sine respektive budsjett. Inntekter/utgifter for nye flyktningar i samsvar med kommunestyret sitt vedtak, er ikkje lagt inn og må leggast inn når flyktningane kjem. Utfordringar Helse- og sosialtenestene si utfordring framover blir å holde tritt med veksten i etterspurnaden, og samstundes unngå at kvaliteten i tenestene blir svekka. Veksten i tal eldre komande tiår må møtast med nye grep og metodar som auka bruk av velferdsteknologi og kvardagsrehabilitering. Dette fører til oppgåveforskyving med auka behov for innovasjon, ny kompetanse og omstilling i tenestene. Siste åra har vi styrka fysioterapitilbodet, styrka førebyggande arbeid retta mot barn og unge og fått styrka heimetenesta. Kapasitetsauke i eldreomsorga som monnar, får vi først når 10 nye heildøgns plassar for personar med demens vert etablert, planlagt starta opp primo Nye brukarar kan ikkje bli ståande utan eit forsvarleg tenestetilbod, og hovedutfordringa er, og blir, å kunne ta inn nye brukarar i tenestene våre utan å auke ressursane tilsvarande. Samhandlingsreforma og effektiviseringsprosessen ved sjukehusa flyttar ubønhøyrleg oppgåver over på kommunane. Målsettinga for liggetid i Helse M&R (nyleg justert ned), er at gjennomsnittleg liggetid skal ytterlegare ned til 3,2 døgn. Særleg heimetenestene merkar dette. Befolkningsutvikling og dekningsgrad heildøgns omsorg (HDO) Faktiske tal for 80+ i 1999 var 257 personar og vi hadde 76 plassar for heildøgns omsorg (HDO-plassar) for eldre. I 2014 var talet 442 og vi hadde 80 HDO-plassar. I denne veksten har personar 90+ har auka frå 45 til 87 personar. Erfaringsvis krever 50% i denne gruppa eit HDO-tilbod. Vi har altso bak oss ein vekst på 72% siste 15 år blant dei eldste (eldrebølge 1), utan nemneverdig auke i HDO-plassar. 44

45 Ressursveksten i same periode har hovudsakleg gått til styrking av «yngreomsorga». Ser vi framover er det langsiktige biletet eintydig relativt stabilt tal eldre komande år, før vi får ein ny kraftig vekst (eldrebølge 2). Dette er lett å skjøne når vi ser kor sterkt gruppa veks, den doblar seg ila komande 30 år. Sula kommune har lav dekningsgrad for HDO for eldre samanlikna med landet og kommunane i M&R jf. figuren under. Det er få i dei eldste aldersgruppene som har tilbod om HDO i Sula samanlikna med landet. Det betyr at tilsvarande fleire bur i eigen heim med bistand frå heimetenestene. Dekningsgrad HDO eldre Namn 2010 faktiske tal 2015 faktiske tal Sulatunet institusjon + bukollektiv, tal bustadar Bukollektiv Molværsvegen 15& Bukollektiv Sloghaugvn Nytt bukollektiv Molværsvegen SUM Tal på personar 80år Prosent dekning (avrunda til nærmaste heile %) % dekning 80+ (normtal) Underdekning HDO, faktisk tal Gul: Oransje: Raud: Faretrugande låg dekningsgrad Dekningsgrad på grensa til kritisk Kritisk låg dekningsgrad Sula kommune, til liks med andre kommunar, har erfart at statens normtal på 25% dekningsgrad er for lågt. Denne dekningsgraden vert opplevd å vere knapp sjølv om ein berre skal dekke behovet til eldre (80+). Av tabellen ovanfor ser vi at Sula kommune sin dekningsgrad for heildøgnstilbod for eldre er 18%, (24% dersom vi reknar inn HDO for alle grupper). Dekningsgraden vil auke når det nye bukollektivet er ferdig, for så å falle sterkt i takt med eldrebølgje 2 fram mot Når ein vurderer dekningsgrad for heildøgns omsorg (HDO), må ein alltid vurdere kapasiteten til den ambulante heimetenesta samstundes. Låg dekningsgrad HDO kan kompenserast med 45

46 heimetenesteorientering av omsorgstenesta. Det vil seie ei kompetent og godt utrusta ambulant heimeteneste med tilsvarande betre kapasitet. Poenget er at det må vere samsvar og balanse, slik at det samla tilbodet blir tilstrekkeleg og godt nok (forsvarleg). I Sula sitt tilfelle er ein uroa for denne balansen. Ein har valt å ha få plassar med HDO, utan å makte tilsvarande prioritering av den ambulante tenesta. Denne tenesta får desse brukarane uansett. Resultatet er ei svært pressa teneste. Når ein reknar inn at veksten i heimetenestene hovudsakleg har kome i «yngreomsorga» siste åra og at sjukehusa sparer og effektiviserer, forklarar det godt kvifor heimetenestene i lang tid har rapportert om kapasitetsvanskar. Samanhengane mellom befolkningsutvikling, tenesteprofil og økonomi er grundig belyst i helse og omsorgsplanen som er nyleg vedteken av kommunestyret. Der er òg balansen mellom HDO-plassar til eldre og funksjonshemma belyst. Det er sjølvsagt flott at mange klarer seg heime. Det er i tråd med det dei aller fleste ønsker, det er i tråd med omsorgsideologien i kommunen og det er bra for kommuneøkonomien. Men det er ei grense for kor effektivt og billeg ein kan drive. Kommunestyret vedtok å styrke heimetenestene monaleg fom Kapasiteten er framleis knapp. Rådmannen har difor lagt inn midlar til ytterlegare styrking av heimetenestene fom Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma utfordrar kommunane på fleire måtar. Ressursdiskusjonen har fått mest merksemd til no. Sula kommune har so langt, kontroll i forhold finansieringsordninga for utskrivingsklare pasientar. Kombinasjonen stram sjukehusøkonomi og rivande medisinsk teknologisk utvikling fører i sum til auka press på kommunane. Kortare liggetider og forventing om at kommunane skal handtere stadig meir avanserte behandlingsregimer i forlenginga av sjukehusbehandling. Vi får utfordring med å rekruttere og utvikle kompetanse. Personellet vårt synest dei nye oppgåvene er spanande, men at det er for lite tid og ressursar til å kunne makte det på ein forsvarleg måte. Åtferdsproblematikk Vi ser ein stor auke i krevjande åtferdsproblematikk. Brukarar med krevjande åtferd utfordrar oss med omsyn til kompetanse og tryggleik for personalet. Fleire alvorlege HMT-avvik siste åra har gjort det naudsynt med betydelege styrkingstiltak. Utan den statlege toppfinansieringsordninga, hadde vi ikkje makta ei slik satsing. Fleire personar med liknande vanskar vil i løpet av få år vil søke tilbod frå kommunen. For å kunne gi desse personane eit godt nok tilbod innanfor ei forsvarleg ressursramme, må vi tenke nytt. Bustadmassen vi til no har hatt til funksjonshemma, er ikkje godt nok egna til denne gruppa. Det blir behov for nye bustadar der nokre er plassert i gruppe med personalbasen sentralt og smart plassert i høve bustadane. Vi må bygge lurt for å drifte godt og rimeleg. Nærare omtale av dette er gitt i Bustadsosial handlingsplan og Helse og omsorgsplanen. Rekruttering Vi merkar at det har blitt vanskelegare over tid å rekruttere fagfolk. Særleg innan omsorgstenestene har dette vore merkbart siste åra. Av same grunn er vi heilt avhengige av å nytte vikarbyrå i periodar. Bruken av vikarbyrå har auka. Det er derfor viktig å ha offensive strategiar for å møte konkurransen om 46

47 arbeidskrafta. Å huke tak i ungdommane ved t.d. å tilby gode lærlingplassar, er noko kommunen er medviten på og gjennomfører i praksis. Vi har òg gjort oss erfaringar med alternative arbeidstidsordningar (langturnus), noko som har synt seg svært populært og eit godt rekrutteringstiltak. Kvalitetsmessig har slike ordningar klare føremoner, då bruken av små stillingar går kraftig ned. For brukarane betyr dette færre personar å forhalde seg til og for kommunen færre å lære opp osv. Voksesmerter Fleire av einingane melder om mangel på plass til driftsfunksjonar, jf. det som er sagt under ressursar ovanfor. Nytt krav om arbeidstøy og garderobe til heimtenesta, meir plass til basen ved Nausthaugen og naudsynt og kontor til ein lege til er løyst ved hjelp av strakstiltak og mellombelse løysingar. Vi manglar likevel kontor til ny psykolog og til konsulenten for funksjonshemma som er overført til Sulatunet. På Sulatunet har vi ikkje plass til samlingar i felleslokale til bruk ved festar ol. Kontorkapasiteten er også sprengt. Mylna senter har etter kvart lite hensiktsmessige lokale og der er pålegg etter branntilsyn som gjer at lokala ikkje kan nyttast slik ein kunne ønskt. Der er utfordringar både med omsyn til transport og krav frå tryggleiksproblematikk knytt til krevjande åtferd. Utgreiing om tilpassing av Molvær skule til mylna sine aktivitetar er under utarbeiding. I helse- og omsorgsplanen er behov for areal til framtidige omsorgsutbyggingar omtalt. Kommunen har inngått intensjonsavtale med grunneigarar rundt Nausthaugen om kjøp av grunn til framtidig omsorgsformål. Området er under regulering og kommunen har teke atterhald om at areala må kunne nyttast til tiltenkt formål. Det har vore spenning knytt til arkeologisk registrering og ev utgravingar. Det er ikkje gjort vesentlige funn og areala er frigjort. Rådmannen har derfor lagt inn investeringsmidlar til kjøp av grunn i Kort omtale av einingane Helseavdelinga Driftskostnadene ved helseavdelinga er låge samanlikna med landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for legar er låg, sjølv om vi har tilsett ein lege i ein nyoppretta driftsavtale. Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, kommunehelsetenesta: 47

48 Legeårsverk pr innbyggarar, kommunehelsetenesta: Akutte plassproblem er løyst ved ombygging som har gitt plass til ny lege, men nytilsett psykolog har vi ikkje kontor til. Arealkapasiteten ved helseavdelinga er sprengt 48

49 Det er stabil og god drift ved helseavdelinga for tida. Alle stillingar er besett, dataløysingane har blitt oppgradert, vi er tilkopla naudnettet og nytt nasjonalt legevaktnummer er innført. Som ledd i ein omorganiseringsprosess hausten 2015, fikk helseavdelinga tillagt ansvaret for rehabiliteringstenesta, 4,55 årsverk (ergoterapeut og fysioterapeutar). Budsjettmidlane vert ikkje flytta før ved nyttårsskiftet. Kommunepsykolog er tilsett og tiltrer stillinga tidleg på nyåret. Stillinga skal ha oppgåver dels mot barn og unge og dels mot vaksne. Vegledning og systemretta arbeid er òg tiltenkt stillinga. Hovedutfordringane komande år for helseavdelinga er arealknappheten, innarbeide gode rutinar for bruk av kommunepsykologen og integrere rehabtenesta i eininga. Vidare digitalisering av tenestene mot brukarar og samarbeidspartar og kvardagsrehabiliteringsprosjektet må følgast opp. NAV Netto driftsutgift til sosialtenesta pr. innbygger år, konsern: NAV Sula har god måloppnåing når det gjeld å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Dette ser vi tydeleg på utbetalingane av sosialhjelp, som er historisk låge. Arbeidsledigheten har vore lav, sjølv om den er svakt stigande no. Stigande arbeidsløyse vil auke pågangen mot NAV. Utfordringar komande år blir å handtere eit større tal flyktningar. I rådmannen sitt framlegg er det budsjettert med inntekter og utgifter i samsvar med varsla etableringar. For nye mottak innanfor vedtaket vårt, er det ikkje lagt inn inntekter eller utgifter, men det blir lagt til grunn at statstilskota vil dekke kostnadene. 49

50 Mylna senter rehabiliteringstenesta Mylna senter vart hausten 2015 avvikla som eiga eining. Utløysande faktor var at einingsleiar sa opp stillinga si. Det vart då naturleg å vurdere organiseringa. Gjennom arbeidet med rullering av helse- og omsorgsplanen vart det identifisert fleire områder vedkomande tilbodet til felles brukarar for Mylna senter og butenesta, som skulle evaluerast og ev endrast. Begrunninga var endring i behova til brukarane og kva konsekvensar det ville få for samarbeid og organisering av tilbodet. Pga. oppseiinga vart prosessen forsert og funksjonane i grove trekk fordelt slik: Arbeidssenter og dagsenter blir lagt til butenesta med eigen avd.leiar (dagleg leiar). Rehabtenesta vert skilt ut og lagt til helseavdelinga. Konsulenten for funksjonshemma vert lagt til tiltakskontoret. Koordinerande eining (KE) vert lagt til tiltakskontoret og vi opprettar koordinerande team. Privatavlastinga blir lagt til tiltakskontoret (kons. for f.hemma tar med oppgåva). Av praktiske årsaker vert ikkje budsjetta bygd om mot slutten av eit år. Det blir gjort når budsjettet for 2016 er vedtatt av kommunestyret. Omsorgstenestene (Sulatunet, heimetenesta og butenesta) Netto driftsutgift pr. innbyggar i kroner, pleie- og omsorgtenesta, konsern: Tabellen syner at Sula kommune bruker lite ressursar samla til pleie- og omsorgsformål. Samhandlingsreforma, medisinsk-teknologisk utvikling og stram sjukehusøkonomi fører til auka press på tenestene. Alle omsorgseiningane merkar dette, men presset er nok aller størst på heimetenestene. Resultatet blir hardare prioriteringar og knappare utmåling av tenester. Prioritering av utskrivingsklare går ut over heimebuande som har behov for rehabiliterings- eller avlastingsopphald ved korttidseininga ved Sulatunet. Slike opphald er avgjerande for at personar kan vedlikehalde ferdigheter og funksjonar lengst råd, slik at dei kan nå måla sine om å få bu lengst muleg heime. Heimetenestene fikk ei 50

51 etterlengta styrking av rammene i 2015, men behova er framleis store og det blir bede om meir ressursar i år også for å kunne makte veksten i oppgåver og nye krav på ein forsvarleg måte. Mangelen på tilrettelagde døgnplassar til personar med demens er vel kjent. Korttidseininga er staden desse personane må få tilbod når det ikkje lenger er forsvarleg å gi dei tilbod heime. Korttidseininga har 20 plassar. Når om lag halvparten av desse plassane periodevis må brukast til personar med demens og ein i tillegg må prioritere utskrivingsklare frå helseføretaka for å unngå «helsebot», seier det seg sjølv at tilbodet til resten av innbyggarane i kommunen blir relativt knapt. Ordninga med brukarstyrt personleg assistent (BPA) vart stryka i statsbudsjettet (føring). Midlane er uavkorta lagt inn til styrking av ordninga. Alle einingane ber om fleire stillingar, langt meir enn rammene gir rom for. Rådmannen har funne rom for å styrke heimetenesta med vel kr 1 mill. Det er lagt inn noko midlar til stillingar ved Sulatunet og i bukollektiva. Barneavlastinga er styrka med kr 1,15 mill. Butenesta Butenesta er no den største eininga i kommunen, målt etter tal årsverk, med 61,3 årsverk. Det er nye brukarar, hovudsakleg finansiert av storbrukarordninga, som stått for veksten. I tillegg overtok butenesta i haust ansvaret for arbeids- og dagsentertilbodet ved Mylna senter. Veksten og dei nye brukarane med auka behov for spesialisering, gir oss utfordringar med omsyn til rekruttering, kompetanse og organisering og det uløyser behov for nye og meir tenlege bustadar med gode personalbasar. Det er sannsynleg at det kan bli behov for å etablere barnebustad om få år. Største utfordringa er å rekruttere kvalifisert personell. Ved gjennomføring av tvangsvedtak, er det lovkrav om at høgskuleutdanna personell skal vere tilstades. Dette kravet strevar vi med å etterkome. Behovet for avlasting for familiar med funksjonshemma barn er aukande. Behova til barna/familiane som nyttar avlastinga, er store med krevande faglege utfordringar. Det er behov for å styrke tilbodet og gjere endringar i organiseringa. Rådmannen har lagt inn midlar til styrking av tilbodet tilsvarande dekning for dei tiltaka som er i gang i dag. For ytterlegare opplysningar jf. helse og omsorgsplanen og budsjettframlegget frå einingsleiar. Då mange brukarar får tilbod på dagtid av andre, blir arbeidstidsordningane i butenesta ofte ugunstige med mykje kvelds- og helgearbeid. Resultatet blir lett mange små stillingsbrøkar med påfølgande rekrutteringsvanskar og ikkje optimal kvalitet i tenestetilbodet. Det er innført turnusordning med bruk av langvakter. Ein har no gjort seg erfaringar med ordninga og det er tid for evaluering. Investeringar Dei fleste mindre investeringstiltaka som er melde frå einingane, er med i rådmannen sitt forslag. Kapasitetsvanskane for heimetenesta i Langevåg og helseavdelinga er det ikkje forslått løysingar for. Nye lokale for aktivitetane ved Mylna er under utgreiing. Ein tenker gjenbruk av Molvær skule. Håpet er at dagens husleiger kan dekke naudsynt oppussing og tilpassing av bygget. Carportar for bilane til heimetenesta på indre er ikkje med. Detaljane går fram av investeringsoversikta og tiltakslistene. 51

52 Teknisk Innleiing Dei tekniske tenestene i Sula kommune omfattar plansaker, byggesakshandsaming, oppmåling, eigedomsforvalting, veg, vatn, avlaup, slam, renovasjon, feiing, brann og ulykkesvern. Tenestene har fram til sommaren 2015 vore organisert i to avdelingar (PBO og PBD). Frå hausten 2015 er tenestene organisert som ein eigen sektor med 4 avdelingar. Teknisk sektor Plan, byggesak og oppmåling Eigedomsforvalting Tekniske tenester Brannvern og ulukkesvern Mål for omorganiseringa er å legge til rette for gode tenester, rasjonell drift og ei velfungerande styring frå rådmann og vidare ned i organisasjonen. Teknisk sektor vert etter dette den tredje sektoren i Sula kommune. Teknisk sektor i Sula kommune fungerer i det store og heile godt, men med utfordringar som i hovudsak kan knyttast til folketalsvekst, etterslep på vedlikehald og nye nasjonale krav. Omtale av kvar einskild avdeling i det påfølgjande gjev ei meir detaljert oversikt. Lovgrunnlag Teknisk sektor har ansvar for eit vidt spekter av tenester og saksutgreeing. I tillegg til kommuneloven og forvaltingslova er det mange særlover og forskrifter som skal leggjast til grunn. I samanheng med budsjett er det naturleg å gje følgjande samandrag: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om husleieavtaler (husleieloven) Lov om vegar (veglova) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). 52