InnoMed Kirurgiske sjekklister

Transkript

1 Forprosjekt InnoMed Kirurgiske sjekklister Applikasjon for sjekklistebruk i hele det kirurgiske pasientforløpet 24. oktober

2 Prosjekttittel: Applikasjon for sjekklistebruk i hele det kirurgiske pasientforløpet Behovsområde: Programvare/teknisk konsept for kirurgi og anestesi Prosjekteier i HS: Hanne Klausen Prosjektansvarlig i HS: Hanne Klausen Prosjektleder: Bjørn-Erik Knudsen Prosjektleder i InnoMed: Jens Reigstad Prosjektansvarlig i InnoMed: Jens Reigstad Utarbeidet av: Bjørn-Erik Knudsen Velg dato: 24. oktober

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultatet fra prosjektet Forankring av prosjektet Behovskartlegging Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Hvorfor er ikke Orbit optimal for sjekklistesystemet? Finne bedrifter for videreføring Konseptutvikling av ny løsning Markedsvurdering av ny løsning Bistand i etablering av hovedprosjekt Konklusjon Referanseliste Vedlegg Intervjuguide Fokusgruppeintervju i forprosjektet Kirurgiske sjekklister Fokusgruppeintervju i forprosjektet Kirurgiske sjekklister Møte med Pasientombudet i Hordaland Møte med representant for brukerutvalget i Hordaland Arkitekturvurdering Applikasjon for sjekklistebruk i hele det kirurgiske pasientforløpet

4 1 Sammendrag Forprosjektet skulle identifisere en mulig applikasjon for bruk av sjekklister i hele den kirurgiske pasientbehandlingen på sykehuset, fra innleggelse til utskrivelse. En ønsker en ny elektronisk løsning for praktisk klinisk sjekklistebruk, for å styrke sikkerhet og kvalitet på den kirurgiske behandlingen. Intervjurunder med ansatte i klinikkene avspeiler et stort behov for sjekklister i hele pasientforløpet. Pasientmedvirkning og pasientsikkerhet har også kommet inn som et viktig moment i en fremtidig løsning. Informasjon fra pasientene og mer pasientinvolvering før og etter operasjon bør få høy fokus. Løsningen må derfor ha mulighet for sikker pasientmedvirkning også utenfor sykehuset utført på private elektroniske enheter (pc, nettbrett eller mobil). Økt fokus på forskning og tilgjengelighet til forskningsdata bør også vektlegges i en fremtidig løsning. Mobilitet må også understøttes, da dette er en viktig faktor i fremtidige løsninger. Utforming og brukervennlighet må det også tas hensyn til, da brukerne vil ha svært ulik teknisk bakgrunn. Seksjon for ehelse i HBE anbefalte prosjektet å kartlegge eksisterende leverandører for å se på muligheten til å gjenbruke eksisterende systemer. Dette for å ta ut gevinster fra eksisterende avtaler og unngå et nytt krevende anskaffelsesprosjekt. Det er gjort vurderinger av mulige tekniske løsninger i Helse Vest IKT`s «innovasjonslab». Forprosjektet har også utarbeidet en arkitekturvurdering, denne kan bli gjort tilgjengelig for dem som ønsker å arbeide videre med tema. Konklusjonen i forprosjektet blir at det er et stort behov for sjekklister og at disse må benyttes i hele pasientforløpet. Forprosjektet har utspring fra Kirurgisk Service Klinikk på HUS, men det er viktig at løsningen også kan implementeres og benyttes innen andre fagområder. Dersom løsningen også klarer å inkludere pasientmedvirkning og mobilitet, vil et fremtidig hovedprosjekt vil ha høy innovasjonsfaktor og kunne komme inn i innovasjonsporteføljen i Helse Vest. Mulighetene for å etablere et innovasjons- og utviklingsprosjekt og kunne søke om OFU-midler hos Innovasjon Norge vil da også være tilstede. Forprosjektet har på bakgrunn av dette vurdert CheckWare som en mulig samarbeidspartner og leverandør av sjekklister, da disse allerede har en rammeavtale med Helse Vest og har god kjennskap til foretaket og løsninger for integrasjon mot eksisterende systemer. For løsningen er det gjennomført flere RoS-analyser på lokalt og regionalt nivå. Det er ikke avdekket risiko som utelukker bruken av den nettbaserte løsningen i klinisk arbeid, kvalitetsforbedringsarbeid eller forskning. 4

5 2 Bakgrunn for prosjektet Behov for en elektronisk løsning for praktisk klinisk sjekklistebruk, og som kan integreres med de aktuelle elektroniske pasientjournalsystemene som er i bruk nasjonalt. En ønsket løsning må være enkel og fleksibel i bruk og samtidig sikre personvernhensyn. 5

6 3 Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet var å etablere ett eller flere hovedprosjekt på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling. Utviklet et grunnlag for et elektronisk program som tar sikte på å få på plass en tjenlig og fullstendig løsning for kirurgiske sjekklister. Utfordringer knyttet til integrering og kommunikasjon med andre elektroniske program skal være kartlagt. Muligheter for å ta i bruk personlige internett løsninger for kirurgiske sjekklister skal være gransket (for PC, tablet, mobiltelefon e.l.). Det skal være konkludert hvorvidt det er hensiktsmessig å satse på App-løsninger for Apple- eller Android-systemer. Vurdering av hvordan konfidensialitet med hensyn til pasientdata skal sikres alle steder der nye løsninger kan bli tatt I bruk. 6

7 4 Organiseringen av prosjektet Prosjektgruppen har vært sammensatt av: Prosjektleder: Prosjektansvarlig InnoMed: Prosjektgruppedeltagere: Bjørn-Erik Knudsen, Helse Vest IKT Jens Reigstad, Innovest AS Eirik Søfteland, Seksjonsoverlege KSK Arvid Steinar Haugen, Fagsjef KSK Anette Storesund, Stipendiat KSK I tillegg har Andreas Hering, Seniorrådgiver/Virksomhetsarkitekt i seksjon for ehelse i Helse Bergen, kommet med råd og veiledning og laget arkitekturvurdering av løsningen. Denne er tilgjengelig på forespørsel til prosjektleder. 7

8 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring av prosjektet Arbeidet med innføring av elektroniske kirurgiske sjekklister utgår fra Kirurgisk Serviceklinikk ved HUS. Prosjekteier er Hanne Klausen; Klinikkdirektør Kirurgisk Service Klinikk. Seksjon for ehelse i HBE har vært en av pådriverne for å få på plass et forprosjekt og har bidratt med innspill og utarbeidet arkitekturvurderingen til forprosjektsøknaden. Stener Kvinnsland, Administrerende direktør i Helse Bergen har godkjent at det brukes av foretakets ressurser på å utvikle løsninger som sikrer kvalitet gjennom hele det kirurgiske forløp. Forprosjektet har gjort det mulig å engasjere flere medarbeidere på Haukeland Universitetssjukehus og i Helse Vest IKT, både blant anestesi- og operasjonssykepleiere, kirurger og ikt personell, dette har bidratt til en god og bred forankring i flere deler av organisasjonen. Forprosjektet har gjort det mulig å engasjere flere medarbeidere på Haukeland Universitetssjukehus og i Helse Vest IKT, både blant sykepleiere på post, anestesi-, intensivog operasjonssykepleiere, kirurger, anestesileger og ikt personell. Dette har bidratt til en god og bred forankring i flere deler av organisasjonen. 5.2 Behovskartlegging Prosjektet har gjennomført møter med involverte interessenter: April 2014: Innledende møter for å etablere et forprosjekt og avgrense omfanget Mai 2014: Informasjonsmøte med Pasientombud i HBE; oppsummert i punkt 8.4 Mai 2014: Informasjonsmøte med Brukerutvalet i HBE; oppsummert i punkt 8.5 Juni 2014: Møte med leverandør; CheckWare Juni 2014: Møte med seksjon for ehelse i HBE Intervjurunder med ansatte i klinikkene avspeiler et stort behov for sjekklister i hele pasientforløpet. Oppsummert i punktene 8.1, 8.2 og Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Per i dag er det bare 3 kirurgiske pasientgrupper som bruker kirurgiske sjekklister for hele pasientforløpet på HUS. Sjekklistene som er i bruk er en hybrid løsning av de etablerte sjekklistene for operasjonsstuene Trygg kirurgi (World Health Organization, 2009) og preoperative og postoperative sjekklister fra det nederlandske SURgical PAtient Safety System (SURPASS) (de Vries et al., 2009). Det er i dag hovedsakelig et elektronisk pasientjournalsystem (DIPS) og et operasjonsplanleggingssystem (ORBIT) som kan benyttes ved implementering av en elektronisk versjon eller som kan knyttes til en applikasjon for sjekklistesystemet. Ingen av disse systemene tillater direkte pasientmedvirkning og tilbyr heller ikke særlig høy grad av mobilitet. Begge disse momentene vil være svært viktig i en fremtidig løsning. Tilgang til strukturerte forskningsdata er også mangelvare i dagens systemer. 8

9 Orbit er det foretrukne systemet for sjekklister i Helse Bergen. Det er et elektronisk basert planleggingsprogram for det kirurgiske behandlingsløpet, med mål om å støtte og styrke planleggingsprosesser, informasjonsflyt, rapporter, monitorering og analyser av operasjoner i Helse Bergen. Orbit er et logistikksystem som brukes av alle kirurgiske klinikker, opererende avdelinger og postoperative enheter. Systemet brukes i dag til å dokumentere bruk av sjekklisten for Trygg Kirurgi og er kjent som et fleksibelt verktøy sammenlignet med andre operasjonsplanleggingssystemer. Nasjonalt er det noen sykehus som har det samme eller lignende pasientjournalsystem og operasjonsplanleggingssystemer. Det brukes ulike elektroniske løsninger men også papirbaserte operasjonsplanleggingssystem er i bruk Hvorfor er ikke Orbit optimal for sjekklistesystemet? Vi har hatt sjekklistene i bruk i 1,5 år og har i løpet av den tid gått mer og mer fra papir til Orbit. Per i dag så er det kun sjekklisten for mottakende lege og postoperativ seksjon som blir brukt både i Orbit og papirformat. Resten av sjekklistene brukes i Orbit. Slik dagens løsning er, så har vi både operatør og mottakende lege som deler 1 område, det vil si, begge bruker sjekkliste i samme område. I det kirurgiske forløpet har du vanligvis en lege som tar i mot pasienten først, og gjør seg ferdig, før operatøren kommer inn i bildet. Mottakende lege kan ikke gjøre sjekklisten elektronisk før pasient er meldt til operasjon Det er operatør som avgjør om pasienten skal opereres eller ikke, og dermed melder pasienten til operasjon (i Orbit). Uten at pasienten er meldt til operasjon så finnes ikke pasienten i Orbit systemet og lege i mottak må gjøre sjekken på papir. I tillegg er det sånn at dersom operatør har meldt pasient til operasjon og anser seg som klar for operasjon så lagrer og godkjenner han planleggingsarbeidet sitt. Programmet blir da låst. Dersom mottakende lege skal gjøre sjekken sin elektronisk etter operatør så må han låse opp og angi årsak til dette før endringer kan foretas. Etterpå må arbeidet godkjennes igjen. Det er uheldig at man bruker samme elektroniske program til å rekvirere og sjekke i gjelder spesielt for operatør og anestesilege. Utreise lege og -sykepleier glemmes ut fordi det er ulogisk å bruke Orbit i denne fasen av forløpet, fordi Orbit er et operasjonsplanleggingsprogram. Tradisjonelt er det bare postoperativ seksjon/recovery som har brukt programmet i postoperativ fase. I utskrivingsfase gjøres resten av dokumentasjonen stort sett i pasientjournalsystemet - DIPS. I tillegg så deles postoperativ fane av postoperativ sykepleier og utreise lege og sykepleier. Vanlig praksis nå er at man godkjenner eget arbeid etter utfylling. Deretter blir siden låst for redigering/andre brukere. For å kunne gjøre sjekken må siden låses opp og begrunnelse for dette må angis. Dette kunne vært unngått dersom de tre postoperative sjekklistene hadde vært uavhengig av hverandre. Sjekklister som fungerer bra i Orbit: Preoperativt: Operatør, Anestesilege, sykepleier på post, operasjonssykepleier Perioperativt: Sjekk inn, Time out, avslutning Postoperativ: Postoperativ sykepleier fungerer noenlunde greit 9

10 Sjekklister som fungerer dårlig I Orbit: Preoperativt: Mottakende lege Postoperativ: Utskrivende lege, utskrivende sykepleier Perioperativ prosess En optimal løsning vil bli å bruke eksisterende løsning der den fungerer godt. Om man utfører sjekk i Orbit så kan krysset samtidig vises i ny løsning. Man kan da ha en god total løsning gjennom det nye programmet. Per i dag er det bare 3 kirurgiske pasientgrupper som bruker sjekklister på HUS. En viktig faktor i forprosjektet har vært å finne en løsning som skal kunne benyttes utover KSK og miljøene som benytter Orbit. I tillegg vil direkte pasientmedvirkning og mobilitet være ønskelig i en fremtidig løsning. Tilgang til strukturerte forskningsdata vil også ha høy gevinstfaktor. 5.4 Finne bedrifter for videreføring Seksjon for ehelse i HBE anbefalte prosjektet å kartlegge eksisterende leverandører for å se på muligheten til å gjenbruke eksisterende systemer. Dette for å ta ut gevinster fra eksisterende avtaler og unngå et nytt krevende anskaffelsesprosjekt. Det er gjort en nøye vurdering av mulige samarbeidsparter til realisering av en ny løsning, flere leverandører av ikt løsninger har blitt studert og konklusjonen er at det ikke finnes mange som kan være aktuelle for å møte produktbehovet som er avdekket. Forprosjektgruppen har møtt representanter for Checkware AS og det er signalisert interesse både fra aktuell kunde og bedrift om å inngå samarbeid om et utviklingsprosjekt som tar sikte på å realisere en ny elektronisk løsning for sjekklister. Ordningen med offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt tillater at en ny løsning utvikles gjennom et samarbeid under forutsetning at dette ikke forplikter kunde til noen anskaffelse. Det foreligger planer om å bruke resultatene fra forprosjektet som grunnlag for et hovedprosjekt. Forprosjektet har derfor vurdert CheckWare som en mulig leverandør av sjekklister, da disse allerede er en etablert leverandør, har rammeavtale med Helse Vest og god kjennskap til foretaket og løsninger for integrasjon mot eksisterende systemer. 5.5 Konseptutvikling av ny løsning Blant ønskene som er kommet inn gjennom intervjurunder er mulighet for at hvert sjekkpunkt må adresseres, altså at ett svaralternativ må velges per sjekkpunkt. Også at avkryssing skal etterfølges av synlig navn (+ når) og på hvem som har adressert krysset. Dersom noe obligatorisk ikke er fylt ut, så ønsker man å bli navigert til de feltene som mangler. Det er i dag svært dårlig kontrast på de sjekkpunktene som er brukt og de som gjenstår. Man bruker derfor unødig tid på å lete etter om alle punktene er brukt. I andres pålogging bør man kunne bruke sjekklisten og signere med egen signatur. Det fordi det er tungvint først å logge av en person for så og logge på programmet selv. Etter hvert så finnes det mange sjekklister som er obligatoriske. Disse må samkjøres slik at om man krysser på ett punkt så vil det automatisk bli satt kryss dersom lignende sjekkpunkt 10

11 er påkrevd annen plass/ også i et annet program. For eksempel er det påkrevd at sykepleiere bruker sjekkliste i DIPS ved utreise før utsendelse til kommune. 5.6 Markedsvurdering av ny løsning Norske helseforetak vil være kunder som kan tenkes å investere i slike sikkerhetssystemer. Kirurger, anestesileger, operasjonspersonell, postoperativ, post-leger og sykepleiere, og pasienter er potensielle brukere. Det viktigste må være at kirurgiske sjekklister blir en standard som kan heve kvaliteten i daglig kirurgisk virksomhet. Et nytt produkt må sikre denne kvaliteten ved at det først og fremst er enkelt i bruk. Studier viser at konsekvent bruk av kirurgiske sjekklisterkan redusere antall komplikasjoner, liggetid og dødelighet ved kirurgi (de Vries et al. 2010; Haynes, et al. 2009; van Klei et al. 2012; Haugen et al. 2014). Dette vil igjen være direkte kostnadsbesparende. 5.7 Bistand i etablering av hovedprosjekt Det vil kreves en betydelig innsats for å organisere oppstart av et hovedprosjekt. Dette handler om å finne et godt grunnlag for samarbeid mellom offentlig kunde og privat leverandør og ikke minst hvordan prosjektarbeidet skal finansieres. Plan for utvikling av nytt produkt må skje i tett samarbeid med aktuell leverandør. Valg av prosjektleder blir viktig, da denne bør kjenne til rutiner og arbeidsprosesser i foretaket, og samtidig ha god kjennskap til Helse Vest IKT. For å lykkes med innføringen blir kjennskap til organisasjonsutvikling viktig. Prosjektet vil også trenge involvering fra en virksomhetsarkitekt for å kartlegge og tilpasse sjekklister i arbeidsprosessene. Et parallelt organisasjonsutviklingsprosjekt må også vurderes. Muligheter for finansiering inkluderer en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU). Dette vil kreve en betydelig egeninnsats både hos kunde og leverandør og en sikker forankring på ledelsesnivå begge steder. Prosjektgruppen vil sammen med representant for InnoMed arbeide aktivt for å lykkes med få på plass nødvendig avtale mellom kunde og leverandør og å utarbeide en god søknad om økonomisk støtte fra virkemiddelapparatet. Det skal legges opp til møte mellom samarbeidspartene og i første rekke Innovasjon Norge. Prosjekteier og prosjektgruppe har sammen med A. Hering fra seksjon for E-helse hatt møte leverandør for å diskutere muligheter for et felles FoU prosjekt. Representanter for Helse Bergen og leverandør uttrykker positiv vilje og ønsker å avklare spørsmålet i nærmeste fremtid. Både Helse Bergen og Checkware uttrykker positiv vilje til å få dette til og det blir lagt opp til en avklaring av dette i nærmeste fremtid. Et snarlig møte med sentrale personer på området i Helse Bergen vil kunne gi svar på hvordan dette kan organiseres og føres videre. 11

12 6 Konklusjon Forprosjektet har gitt oss et bedre grunnlag for å forstå omfang og dybde i behov hos de ulike faggrupper som behandler pasientene i et kirurgisk forløp. I tillegg vet vi mer om styrker, svakheter og muligheter med eksisterende ikt systemer på området. Videre kan vi nå si noe om hva som skal til for å kunne realisere en bedre løsning som kan bli et verktøy i en større del av pasientforløpet. Forprosjektet har avklart hvilke begrensninger som finnes i forhold til valg av leverandør å samarbeide med. Arbeidsformen i forprosjektet har fungert godt etter at det kom på plass prosjektledelse fra Helse Vest IKT og det oppleves at prosjektet har fremskaffet kunnskap som er vesentlig for å komme videre i en realisering av en ny løsning til bruk i et totalt kirurgisk forløp. Vi er fornøyd med å ha fått belyst muligheter som ikke var kjent for oss ikke minst i forhold til muligheter for pasientmedvirkning og systemintegrasjon. 12

13 7 Referanseliste de Vries, E. N., et al. (2009). "Development and validation of the SURgical PAtient Safety System (SURPASS) checklist." Qual Saf Health Care 18(2): de Vries, E. N., et al. (2010). "Effect of a comprehensive surgical safety system on patient outcomes." N Engl J Med 363(20): Haugen, A. S., et al. (2014). "Effect of the WHO Checklist on Patient Outcomes: A Stepped- Wedge Cluster RCT." Ann Surg 00(00):1-8. World Health Organization (2009). "Implementation manual - WHO surgical safety checklist 2009." First. Retrieved Accessed 26th September 2014, from van Klei, W. A., et al. (2012). "Effects of the introduction of the WHO "Surgical Safety Checklist" on in-hospital mortality: a cohort study." Ann Surg 255(1):

14 8 Vedlegg 8.1 Intervjuguide Formålet med forprosjekt/fokusgruppe intervjuene Med bakgrunn i innføring av kirurgiske sjekklister (i.e. Trygg Kirurgi og SURPASS) er det identifisert et behov for enkle ikt-løsninger (app/mobile dataløsninger/ikt-system som kommuniserer mot eksisterende løsninger osv) for bruk av sjekklistene og for uthenting av rapporter. Prosjektets formål er å kartlegge klinikernes (kirurger, anestesileger, LIS-leger, turnuskandidater, operasjon- og anestesisykepleiere, postsykepleiere, intensivsykepleiere, evt. støtte/merkantilpersonal) behov. Gruppens bakgrunn (informant 1-6) Kjønn: Alder: Erf.(år): Profesjon: Tabell 1. Sesjonsguide fokusgruppeintervju informert av systematiseringsmomenter i Kyrkjebø et al (2006) og informert av en ren induktiv tilnærming. Steg i sesjonen Detaljer Åpning Introduksjon Presentasjon av intervjuer og moderator Utdeling av informasjonsskriv og presentasjon av målsetting for forprosjektet/fokusgruppe intervjuene Gjøre det klart at sesjonen noteres ned og anonymiseres. Etterspørre bakgrunn, klinisk erfaring, totalt sett, og føre dette inn i listen over (jf. Gruppens bakgrunn ) Induktive Diskusjonstrigger e - IKT behov - 1. Intro/statement: Behov for enkle ikt-løsninger for bruk av kirurgiske sjekklister. 2. Kjernetrigger: Hvilke behov har du som kliniker for å kunne utføre sjekkpunktene? 3. Tilleggstrigger, dersom nødvendig for å initiere diskusjon: Tidsbruk 14

15 Induktive Diskusjonstrigger e SURPASS 1. Intro/statement: SURPASS har blitt innført ved deres seksjon. 2. Kjernetrigger: Hvordan opplever dere behov for nye ikt-løsninger som vil gjøre det enklere å bruke sjekklisten? 3. Hvilke ikt-løsning ville du ønske deg for å få best effekt av sjekklisten? Induktive Diskusjonstrigger e Trygg Kirurgi 1. Intro/statement: Sjekklisten for Trygg Kirurgi brukes ved deres seksjon. 2. Kjernetrigger: Er det behov for ikt-løsninger som vil gjøre det enklere å gå gjennom listen? 3. Tilleggstrigger, dersom nødvendig for å initiere diskusjon: Studier viser at sjekklisten har redusert dødelighet og komplikasjoner ved kirurgi internasjonalt. Hvordan sikre god kvalitet på bruken? Avslutning Har dere andre betraktninger rundt ikt-løsninger og bruk av kirurgiske sjekklister, som vi ikke har vært innom? Egne feltnotater under sesjonen (ift spm, etc) 15

16 8.2 Fokusgruppeintervju i forprosjektet Kirurgiske sjekklister Gruppe: 7 anestesisykepleiere og 1 leder Bakgrunnsdata: Kjønn (3 menn/5 kvinner) Erfaring som profesjonsutøver: gjennomsnitt 10,1 år, fra 1 mnd. til 30 år. Fokusgruppeintervjuet ble ledet av Arvid Haugen og moderert av Jens Reigstad. Intervjuet ble startet med å forklare kort om forprosjektet og at vi ønsket å få tilbakemelding på hvilke behov den enkelte kliniker hadde for å kunne bruke sjekklister og sjekkpunktene. For anestesisykepleierne ble WHO sin sjekkliste for Trygg kirurgi brukt som utgangspunkt for diskusjonen, men at en skulle tenke bredt angående sjekklister var vektlagt. Det fremkom at tilgjengelighet til sjekklisten er viktig. Den må være lett å få tak i, enten laminert eller elektronisk, som en arkfane i operasjonsplanleggingssystemet. Nye tekniske løsninger var ikke negativt mottatt, men litt uklart hva det skal være og hvordan det skal brukes. Det fremkom også forslag om sjekkliste på vegg, som en del av tilgjengeligheten. Kommentarer på at det var begrensninger i forhold til synlighetavstand til plakat. Utfordringer som ble pekt på var mer organisatorisk, som hvordan best få operasjonsteamet til å gjennomføre 1. del av sjekklisten til WHO. I praksis ble den ikke utført sammen med anestesilege eller operasjonssykepleier. Forslag om felles undervisning med anestesilege og anestesisykepleier fra forskningsgruppen for Trygg kirurgi, for å få på plass en felles forståelse av hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Seksjonsleder bifaller forslaget. TimeOut delen av sjekklisten beskrives som brukt oftest, mens avslutningssjekken ledes nå av anestesisykepleier (vedtatt av avdelingen for å få økt oppslutning om den delen av sjekklisten!). Oppsummert av Arvid Haugen og Jens Reigstad 16

17 8.3 Fokusgruppeintervju i forprosjektet Kirurgiske sjekklister Gruppe: 12 operasjonssykepleiere hvorav 1 leder Bakgrunnsdata: Kjønn (12 kvinner) Erfaring som profesjonsutøver: gjennomsnitt 16,1 år, fra 1 mnd. til 38 år. Fokusgruppeintervjuet ble ledet av Arvid Haugen og moderert av Jens Reigstad. Intervjuet ble startet med å forklare kort om forprosjektet og at vi ønsket å få tilbakemelding på hvilke behov den enkelte kliniker hadde for å kunne bruke sjekklister og sjekkpunktene. For operasjonssykepleierne ble WHO sin sjekkliste for Trygg kirurgi og SURPASS sjekklisten (for operasjonssykepleierne) brukt som utgangspunkt for diskusjonen, men at en skulle tenke bredt angående sjekklister var vektlagt. Det var en uttalt skepsis til nye «duppedingser» som ville ta fokuset vekk fra pasientbehandlingen. Man ønsker lite endring i forhold til oppgaver knyttet til gjennomgang av sjekklisten for Trygg kirurgi. Det var enighet i gruppen om at introduksjonen av WHO sjekklisten hadde betydd noe for måten å kommunisere på i teamet. At det er blitt en dialog mellom operatør og operasjonssykepleier om den kirurgiske prosedyren som ikke fantes før sjekklisten ble innført! Spesielt bekreftet av dem med lengst ansiennitet og erfaring. Det er et ønske om å få gjort sjekkprosedyrer enklere, uten å ta fokuset vekk fra pasienten. Redusere grad av «støy (=ting som tar fokus bort fra pasient)», som eksempel introduksjon av pc-skjerm hos anestesipersonalet, hvor e-post og nyheter på nett ble tilgjengelig. Utfordringer som ble nevnt var at sjekklistens førstedel var vanskelig å delta på pga. arbeidsflyten og arbeidsdelingen i operasjonsavdelingen. TimeOut en blir til dels preget av oppramsing og det kan være krevende å få teamets fokus. Avslutningssjekken skjer i en fase hvor det er knapt med tid, mye som skjer og kan være krevende å utføre som team. Oppsummert av Arvid Haugen og Jens Reigstad 17

18 8.4 Møte med Pasientombudet i Hordaland I forprosjektet Kirurgiske sjekklister er det et delmål å kartlegge pasientperspektiv og behov knyttet til helsepersonellets bruk av sjekklister i behandlingsforløpet. Som en del av denne kartleggingen har prosjektgruppen invitert til møte med pasientombudet i Hordaland, Rune Skjælaaen. Det ble informert om bakgrunn for forprosjekt og behov for kartlegging, knyttet til ulike sjekklister som WHO sin sjekkliste for Trygg kirurgi og SURPASS listene. Anette Storesund informerte om sitt prosjekt og innføringen av SURPASS på kirurgiske avdelinger i Haukeland Universitetssykehus. Bjørn-Erik Knudsen informerte kort om elektroniske løsninger. Pasientombudet var generelt positiv til bruk av sjekklister, men spesielt positiv til konseptet om sjekklister i hele pasientforløpet. Involvering av pasient og evt. egen elektronisk sjekkliste for pasient ble diskutert. Behov for sjekklister også i primærhelsetjenesten, ble løftet fram av personvernombudet. Videre foreslås det at prosjektgruppen tar kontakt med brukerutvalg i Helse Bergen, i første omgang, for videre kartlegging av pasientperspektivet. Oppsummert av Arvid Haugen 18

19 8.5 Møte med representant for brukerutvalget i Hordaland Bakgrunn for prosjekt og kort introduksjon av prosjektet ble gitt til representant for pasientenes brukerutvalg i Hordaland, Jorunn Bakke. Kartlegging av pasientperspektiv knyttet til elektronisk løsning på bruk av sjekklister hos ansatte var i fokus, men behov for egne pasientsjekklister ble diskutert. Det er i så fall et eget behov og vil kreve nytt prosjekt. Brukerutvalgsrepresentanten hadde flere forslag/ønsker: (i) Prehospital samtale med operasjonsteam (som ved fedmekirurgi preoperativ gjennomgang før kirurgi) (ii) Postoperativ samtale om operasjonen (ikke på postoperativ avdeling, men neste dag på sengepost for inneliggende pasienter). Bakgrunn var at det er vanskelig å huske hva som blir sagt like etter en er våknet av bedøvelsen. (iii) Kontaktinformasjon ved spørsmål/innkalling til operasjon. Hvem kan pasienten ringe til for å få informasjon knyttet til sitt inngrep? Trenger ikke være kirurgen, kan være sykepleier eller helsefagarbeider som kjenner gangen i det som skal skje. (iv) Pre/Pol og informasjon om likemannstjeneste fra brukerorganisasjoner knyttet til det enkelte inngrep. Savner informasjon om likemannstjenestene før/etter operasjon. Brukerutvalgsrepresentant tar med seg innspill fra prosjektgruppen til regionalt møte neste uke, og gir tilbakemelding til Bjørn-Erik Knudsen om det kommer innspill til elektroniske løsninger om hva pasientene kjenner til av aktuelle løsninger som kan være av interesse for prosjektet. Oppsummert av Arvid Haugen 19

20 8.6 Arkitekturvurdering Applikasjon for sjekklistebruk i hele det kirurgiske pasientforløpet Arkitekturvurderingen er tilgjengelig på forespørsel til prosjektleder. 20

21 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet 21