IT3402/TPD4134 Analysemetoder

Transkript

1 IT3402/TPD4134 Analysemetoder

2 Observasjon- og evaluerings teknikker Observasjon/evaluering i designprosessen. Teknikker som er i vanlig bruk. Hvordan velge teknikker for et prosjekt? Hva kjennetegner en god og en dårlig teknikk?

3 Litt historikk: Xerox Star 1980 Brukergrensesnittet var basert på resultatet fra en rekke brukbarhetstester av forskjellige versjoner. Gradvis forfining som designmetode.

4 Gradvis forfining Design / redesign Brukbarhetstesting Eksempel: Utviklingen av ikonet for dokumenter på skrivebordet.

5 Usability (ISO ) context-of-use: bestemte brukere med bestemte mål i bestemte omgivelser

6 ISO ISO 13407: User-centered design of interactive systems (1999). Beskriver prosesskrav i forhold til utvikling av bruker-sentrert utvikling av software. Fokus på iterasjoner, brukbarhets-evaluering, og dokumentasjon av brukbarhet. I forbindelse med RUP 2000 refereres det til ISO Ratifisert som nasjonale standarnder ISO

7 Fra ISO Sterkt fokus på at utvikler må forstå og kunne formulere produktets brukssammenheng (context of use). En bruker-sentrert designprosess har typisk: Aktiv involvering av brukere, og en klar forståelse av bruker og oppgavene. En iterativ prosess Tverrfaglige utviklingsteam. Fokus på kommunikasjon med bruker gjennom konkrete prototyper, scanarier etc.

8 ISO prosess Identifisere behov for brukersenteret design Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav Spesifisere bruker og organisasjons krav Utvikle designløsninger

9 ISO 13407: Analyse/evaluering Identifisere behov for brukersenteret design Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav Spesifisere bruker og organisasjons krav Utvikle designløsninger

10 Formativ vs. summativ evaluering Hva er hensikten med en evaluering: Formativ: Gi tilbakemeldinger for å forbedre et design. Summativ: Kunne besvare om et design tilfredstiller visse krav.

11 Evalueringsteknikker Formale metoder vs. empiriske metoder Gjøres evalueringen med faktiske brukere? Feltstudier vs. eksperimenter Gjøres evalueringen under kontrollerte forhold i en lab eller ute i felten der brukere jobber og lever? Kvalitativt vs. kvantitativt Er resultatene primært i form av tall eller i form av tekst/bilder?

12

13 Formale vs. empiriske evalueringer Innhentes nye data, eller gjøres evalueringen inne på kontoret? Formale evalueringer: Bruk av generell teori, guidelines etc. Empiriske evalueringer: Observasjoner eller eksperimenter med faktiske brukere. Nye data.

14 Feltstudier vs. eksperimenter Grad av kontroll Naturvitenskapelig metode: Kontrollere alle parametere unntatt én Målbarhet Repeterbarhet, objektivitet HF/SVT metode: Studere sosiale systemer i naturlige omgivelser Meningsdimensjonen Observatøren som instrument

15 Kvalitativt vs. kvantitativt Typen av data: Tall vs. tekst/bilder Kvantitativt, eksempler: Tid for å utføre en oppgave Antall hit på en hjemmeside Gj.snitt alder i en brukergruppe Kvalitativt, eksempler: Bruk av metaforer i talk aload protokoll /News arkiv Skisser på servietter

16 Formale evalueringsmetoder Ekspertvurderinger Heuristisk evaluering Guideline-sjekk Konsistens-sjekk Kognitiv gjennomgang Formell brukbarhetsinspeksjon Matematiske modeller Keystroke-level models GOMS

17 Kognitiv gjennomgang Engelsk: Cognitive Walkthrough En eller flere eksperter går igjennom grensesnittet sett i forhold til de konkrete oppgavene som brukeren skal utføre. Ekspertene går igjennom grensesnittet som om de møter det for første gang. (Ligner brukbarhetstest, men tørrsvømming med tenkte brukere) Krever at ekspertene har evne til å sette seg i brukerens sted. Kunnskap om brukere og brukssammenheng er nødvendig.

18 Formell brukbarhets inspeksjon Engelsk: Formal usability inspection Utviklere og grensesnitteksperter møtes i et rom. Utviklere forsvarer grensesnittet. Gjennomgang med diskusjoner. Tar mye tid, men har også en positiv læringseffekt.

19 Empiriske evalueringsmetoder Intervjuer Fokusgrupper Spørreskjemaer Brukbarhetstester Testing av prototyper Akseptansetest Felt-tester Observasjon og logging av faktisk bruk Online hjelp og feilrapportering.

20 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer.

22 Spørreskjemaer Identifiser brukergruppen. Bruk tid på å lage et godt skjema. Ta gjerne utgangspunkt i f.eks. skjemaet i læreboka. Bruk tid på å analysere resultatet. Gjør helst noe intervju og observasjon først for å unngå hull i spørreundersøkelsen.

23 Eksempel

24 Velg en, fritt valg

25 Likert skala

27 Intervju Utvelgelse av intervjuobjekter Typer av intervju: Strukturert intervju Semi-strukturert intervju Åpent intervju Intervju-guide Datainnsamlingsteknikker Analyse av intervjuet

29 Fokusgrupper og workshops Samle et antall brukere for noen timer eller en hel dag. Gå igjennom systemene og få tilbakemeldinger. Viktig: Ha en detaljert plan klar på forhånd over hva som skal skje. Ha også en plan B i nødfall.

31 Samfunnsvitenskapelig metode Studere menneskelig adferd i naturlige omgivelser. Meningsdimensjonen. Hva betyr dette sett fra de det gjelder. Observatøren som instrument. Vi må fortolke det vi observerer. Vi påvirker det vi observerer. Eksperimenter er ikke like lett (Big brother ++). Kvalitative data og metoder. Fokus på å forstå.

32 Feltstudie Hva er vi interessert i å vite mer om? Hvor skal vi observere? Når skal vi observere? Hva skal vi ha fokus på? Hvordan skal vi gjøre datainnsamlingen? Hvordan skal vi tolke dataene?

33 IT system for planlegging av kirurgiske inngrep. Kirurg Registrer tilgjengelig tid Sykepleier Gjennomførings plan Problemer: Kirurgene nektet å ta systemet i bruk Sykepleierne elsket systemet Kilde: Ina Wagner 1993

34 IT system for planlegging av kirurgiske inngrep. MANDA G TIRSDAG ONSDAG SØNDAG FRI Konferanse

35 Kommunikasjonskartlegging Tegn opp aktørene og de geografiske stedene Tegn og beskriv kommunikasjonslinjene mellom dem

36 Observasjonsrapport Oppsummering av observasjon og intervju i forhold til bruk og behov. Hvem er brukeren? Hva holder de på med ( tasks )? Hvilken eksisterende teknologi inngår? Scenarier. Forståelse av rammebetingelser, bedriftskultur og praksis.

38 Brukbarhetstesting: Ifg. ISO13407: " to ensure that the delivered product reaches a minimum required level of usability, to provide feedback during the design on the extent to which the objectives are being met, and to identify potential usability defects in the product". European Usability Support Centers

39 Brukbarhetslaboratoriet:

40 Ulike typer av brukbarhetstester Utforskende tester (kvalitativ) Brukes på et tidlig stadium for å vurdere effektiviteten av tidlige modeller (designets "høyere" nivå) Vurderingstester (kvalitativ og kvantitativ) Den vanligste formen for brukbarhetstester. Gjennomføres tidlig eller midtveis i designprosessen. Verifiseringstester (kvantitativ) Objektiv sertifisering av produktets brukbarhet

42 Logging av bruk Krever en installasjon med automatisk logging. Genererer anonymiserte loggdata. Krever analyseverktøy for å se sammenhenger. Kan gi viktig feedback på en tidlig versjon av et system.

43 PERSONAS OG SCENARIER

44 for bestemte brukere med bestemte mål i bestemte omgivelser PERSONAS SCENARIER

45 PERSONAS

46 Personas (eks.: South Park & Simpsons)

47

48 Alan Cooper (fra Sagent s head of product marketing took me on a tour of a half-dozen or so of their intended clients. One of them was a financial analyst for a large university. One was a marketing analyst for a software firm. Some were computer savvy and some were not. I asked them openended questions to learn about their jobs and what they were trying to achieve by studying these large quantities of data. Even though the variation among the users was dramatic, a clear pattern emerged after just a few interviews. The users fell into three distinct groups, clearly differentiated by their goals, tasks, and skill levels.

49 Cooper: Personas So I created Chuck, Cynthia, and Rob. These three were the first true, Goal-Directed, personas. At the next group meeting, I presented my designs from the points of view of Chuck, Cynthia, and Rob instead of from my own. From then on, I always presented design work using one of the personas, and eventually even the Sagent engineers began to talk about what Cynthia would do or whether Chuck could understand some dialog box.

50

51

52

53

54 Segmenteringsmodell, fordeling på abonnenter Ung og Den Mobile 12 uetablert 25 Etablerende 35 familie 55 Midt i livet/ Eldre x% x% x% x% x % Skoleelev x % Ung i jobb x% Student x % x % Ung og karrierefokusert x % Sosialiserende x % Basisbruker Karriere- og multibruker x% Aktiv fritid x % Nøktern med balanse jobb/fritid x % Golden oldies x % Trygg alderdom Inaktive brukere*: x % x % x % x % Fra: Harald Stegavik, Telenor Mobil.

55 Personas Velg målgruppe(r) for produktet Hvert segment er representert ved en person. Bruk disse personene, og ikke brukere generelt under utvikling. Vurder om personene dere har valgt ville brukt funksjonene. Fra: Harald Stegavik, Telenor Mobil.

56 Eksempel: Kivio (Open source project)

57 SCENARIER

58 Å fortelle en historie visuelt (Egypt Narmers palett viser antagelig slaget der Egypts første farao Narmer forener Øvre og Nedre Egypt. 63 cm, relieff i sten. Egyptiske museet i Kairo f.kr )

59 Å fortelle en historie visuelt (ca. Olav den hellige før, under og etter slaget på Stiklestad. Olavsfrontalet, tidlig 1300 tall, Nidarosdomen, Trondheim )

60 Storyboards (Eks. Flintstones ca. 1960)

61 Storyboard - Fortell en historie

62 Scenarier og storyboards Scenariebygging Storyboards.?

63 Konkret tenkning Kommunisere gjennom konkrete skjermbilder/skisser De fleste brukere forstår ikke våre abstraksjoner Gjennom konkrete eksempler blir det lettere å tenke Gjenbruk av skissemateriale i dokumentasjon og brukerveiledning

64 Scenario, Storyboard Hvem Hva Hvor Når

65 Storyboard Serie med bilder Beskrivende tekst Av hvordan ting gjøres i dag Av hvordan ting kan gjøres i fremtiden

66 Storyboard Tekst og bilde kan være utgangspunkt for ideskissing Legg til tegninger og tekst som beskriver: Nye funksjoner Nye produkter Nye grensesnitt Nye handlinger Overflødige gamle handlinger

67 Scenarier som utgangspunkt for brukbarhetstesting

68 Scenarie for testing av mobil EPJ/kurve 1. Vaktskifte Kl Forrige sykepleier gir rapport til sykepleier (ca 5 min) 2. Previsitt Kl : Sykepleier og lege. 2 stk. PC med Doculive. En til hver. 3 stk. kurvemapper. Informasjon. Gjøre seg kjent med pasientene hver for seg. (5-10 min.) Previsitt. 5 min. pr. pasient (totalt 15 min.) 3. Visitt_ Maks min. 3 stk. pasienter. 4. Dokumentasjon / Medisinering (delvis parallelt). Lege dokumenterer på previsittrommet. Sykepleier administrerer medisiner (venter på papirkurven) Ca 10 min

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82 Video for scenarier Grunner til å lage videoscenarier For å vise en teknologisk ide / konsept. Eks: Knowledge Navigator, HAL 9000 For å vise praktisk bruk Ivrea eksemplene For å demonstrere en teknologi MIT Medialab Ren reklame Telenor framtidens hus Humor / refleksjon Helpdesk i middelalderen Som del av drama/film Eks. Minority Report Problem: Graden av realisme Teknologisk realisme Realisme i forhold til bruk