SMITTEVERNPLAN FOR ÅRDAL KOMMUNE

Transkript

1 5/1889 SMITTEVERNPLAN FOR ÅRDAL KOMMUNE Revidert 819 Neste revisjon: 211 Revisjonsansvarlig 29: Smittevernlege Bjarte Hove Kontorleiar Marit Indrebø Helsesøster Eva Skjerping

2 INNHALDSLISTE 1 KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN SMITTEVERNPLAN ÅRDAL KOMMUNE AKTØRAR I SMITTEVERNARBEIDET KOMMUNALE STATLEGE ANDRE INSTANSAR ÅRDAL KOMMUNE, RISIKO OG STATUS BEFOLKNINGSOVERSIKT REGISTRERTE INFEKSJONAR VED MSIS 21-3, UTVALDE ETTER FØREKOMST I ÅRDAL I PERIODEN SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLEGE DRIFT HELSEOPPLYSNING VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet - standard Kontroll med tuberkulose Skulehelseteneste/institusjonar: Innvandrarar/asylsøkjarar/arbeidssøkjarar Behandling av tuberkulose Anna anbefalt vaksinasjon Reisevaksinar DRIKKEVATN NÆRINGSMIDDELHYGIENE AVFALLSHANDTERING SKADEDYRKONTROLL TILSYN MED HYGIENE OG MELDEPLIKT HYGIENE I SKULAR/BARNEHAGAR HYGIENE I FORSAMLINGSLOKAL M.V BADEVASSKVALITET STIKKSKADER EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINAR OG INFORMASJON SENTRALT MELDESYSTEM MSIS INFORMASJON BEREDSKAP SMITTEVERNLOVA BEREDSKAPSANALYSE BEREDSKAPSORGANISASJON Ansvar Varsling Varslingsplan Kommunikasjon Aksjonsplan AKSJONSPLAN VED UTBROT AV SMITTESJUKDOM: PROSEDYRAR I EIN BEREDSKAPSSITUASJON ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK DIAGNOSTIKK AV SMITTESJUKDOMMAR BEHANDLING AV SMITTESJUKDOMMAR - EPIDEMI SPESIELLE SJUKDOMSUTBROT Smitte via dråpar Smitte via vatn... 3 Side 2 av 33

3 8.4.3 Smitte via mat Smitte via blod Bioterror ORGANISERING RELEVANT LITTERATUR Side 3 av 33

4 KORTVERSJON SMITTEVERNPLAN KVEN SKAL BRUKE SMITTEVERNPLANEN? Planen er laga etter krav i Smittevernlova 7.2 pkt a.: Kommunelegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetenesta sitt arbeid med vern mot smittsame sjukdomar,, herunder beredskapsplanar og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Planen er ein overordna plan, som er laga dels for aktørar i smittevernarbeidet, dels for kommuneadministrasjonen. Den skal vere ei konkret rettesnor for kommunelegen og helsesøstrene sitt arbeid med smittevern. Planen skal vere kjend for kommunen sin administrasjon og politisk leiing, slik at desse forstår prinsippa i arbeidsmetode og tiltak som kan settast i verk i ein beredskapssituasjon. Andre kommunale instansar skal vere informert om planen og innhaldet. KORLEIS BRUKAR EG SMITTEVERNPLANEN? BRUK VED AKTUELL HENDING: Når du har ei hending, slår du opp på kapittel 6 og 7. Under desse kapitla er det utarbeidd prinsipp for korleis helsetenesta jobbar og skal reagere ved ei hending som krev smittevernarbeid. - I kapittel 5 finst det ein mal for aksjonsplan. - Du kan også velje å sjå på innhaldslista for å finne fram til ei problemstilling. - Dei første kapitla i planen vil gje ei forklaring av normalsituasjonen, det vert vist til lover og retningsliner, samt vanlege rutinar. PLASSERING AV SMITTEVERNPLANEN: Planen skal oppbevarast på følgjande stader: Smittevernlegen sitt kontor Legekontora og legevaktsentralen i Lærdal Sentralbordet. Rådhus I. Leiande helsesøster og begge helsestasjonane Helsesjefen sitt kontor Lensmannskontoret Drift - seksjonen, Årdal kommune Sosial og barneverntenesta, Årdal kommune Sjukeheim Årdalstangen Sjukeheim Seimsdalen AD-bustad Årdal Bu- og Omsorgssenter Omsorgstenesta Årdalstangen Omsorgstenesta Øvre Årdal Side 4 av 33

5 Aktuelle telefonnummer : Mattilsynet, distriktskontoret for indre Sogn Fylkeslegen SSSF Statens helsetilsyn Folkehelseinstituttet Helse Vest, Haukeland Helse Førde Smittevernlege Ledende helsesøster Helsestasjon Øvre Helsestasjon Årdalstangen Sekretær for smittevernlege Politiet, Årdal Lærdal sjukehus, sentralbord AMK Lærdal AMK Førde KONTAKT MED OVERORDNA MYNDE: Når ein har grov oversikt over situasjonen skal fylkeslegen informerast - Folkehelseinstituttet vert kontakta for å opprette kontakt for rettleiing/rådgjeving - Rådmannen skal informerast. - Smittevernlegen i fylket skal kontaktast dersom situasjonen gjeld meir enn eigen kommune, eller dersom ein reknar med bruk av sjukehus, SSF tlf KURATIVE TILTAK Aktuelle tiltak vert gjennomført under rådføring med Folkehelseinstituttet og evt. Fylkeslegen. Følgjande tiltak kan vere aktuelle i ein smittevernsituasjon: - Samarbeid Direkte kontakt med samarbeidspartar. Stikkord: hurtig, omsorg, informasjon - Smitteoppsporing. Lokalisering av smittekjelde i samarbeid med den/dei som har diagnostisert. Helsesøster kan vere ei aktiv støtte. Dette kan vere det viktigaste steget i tiltakskjeda. Vurder bruk av Mattilsynet, Politi, Kommunaltekniske tenester. Stikkord: partnar, nærmiljø, næringsmidlar, kloakk/smitteavfall, turistar, vatn. - Avgrensing av smitte Sanering av smitte: Stikkord: antibiotika, vaksine, isolering, smitteavfall, skadedyr, næringsmiddel, vatn, turistar, håndhygiene. - Førebygging vidare, smitte og nysmitte: Stikkord: vaksinasjon, adekvat behandling, informasjon, media, håndhygiene. Side 5 av 33

6 PRESSEKONTAKT: - Smittevernlege. - Vikar: Forvaltningsleiar Det bør haldast pressekonferanse med fyldig informasjon. Smittevernlegen er ansvarleg for etablering av pressekontakt. All informasjon bør skje frå ein person. - Det bør vere så open kontakt med presse/media som mogeleg. Evt. teiepliktige opplysningar må haldast tilbake etter ynskje frå pasient/familie - Førebu deg før uttale - Ver gjerne tidleg ute. Ta kontakt med presse/media - Ver ærlig, grundig, men kortfatta. - Syt for at media kan komme i kontakt med pressekontakt når dei har behov for det. - Pressekontakten må vere oppdatert heile tida. - Rådmannen skal vere informert på førehand. EVALUERING: - Gå gjennom kartlegging med samarbeidspartar: Er alt med? - Gå gjennom samarbeidsrutinane med samarbeidspartane - Gå gjennom tiltakskjede - Lag skriftleg konklusjon ved kvar evaluering. - Aksjonen skal avsluttast med ein hovudevaluering med attendemelding til alle samarbeidspartar Side 6 av 33

7 SMITTEVERNPLAN ÅRDAL KOMMUNE Målsetjing: Smittevernarbeidet har som målsetjing å sikre befolkninga vern mot smittesjukdomar ved å førebyggje og motverke at dei vert overførde i befolkninga, dessutan motverke at slike sjukdomar vert førde inn i eller ut av kommunen. Med smittesjukdomar meiner vi her alvorlege smittsame sjukdomar som er definerte som allmennfarlege sjukdomar. Planen skal omfatte dei tiltaka og tenestene kommunen har for å førebyggje smittesjukdomar og motvirke at dei vert overførde, både i dagleg rutinearbeid og i beredskapssituasjonar. Planen er ein del av kommunens sin helse- og sosial beredskapsplan, og skal sjåast i samsvar med denne. Den er utarbeidd i samarbeid med helsesøstrene i kommunen, og skal og sjåast i relasjon til Kvalitets- og prosedyrehåndbok for helsestasjonane. Relevant lovverk: Lov om vern mot smittsame sjukdommar (1994) (smittevernlova) er basis for smittevernarbeidet i kommunen. 7-1 Kommunen skal syte for at alle som bur eller midlertidig oppheld seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie uten for institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon 7-2 kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeide ved vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsetenesta i kommunane (1982) gjev ei generell føring for kommunen sitt arbeide. 4a om miljøretta helsevern set krav til kommunen si merksemd i høve problemstillingar knytt til helse. Lov om matproduksjon og mattryggleik m.m. er rettsgrunnlaget for regelverk som skal hindre smitte som kan overførast frå produksjon og frambod av næringsmidlar. Forskrift om vassforsyning og drikkevatn (Drikkevannsforskrifta) sorterer under denne lova (er og heimla i kommunehelsetenestelova og helseberedskapslova). (og generell forskrift for produksjon, frambud m.v. av næringsmiddel) Lov om helsemessig og sosial beredskap (2) gjev heimel for tiltak i forhold til befolkningshygiene og helseteneste i ein beredskaps situasjon. Lov om vern mot forureining og om avfall (1981) gjev heimel for kommunen i forhold til avfall med meir. Side 7 av 33

8 Definisjonar: Smittesjukdom: Ein sjukdom eller smitteberartilstand der årsaka er ein mikroorganisme (smittestoff) eller del av slik organisme eller av ein parasitt som kan overførast mellom menneske. Som smittesjukdom reknar ein og sjukdom der årsaka er gift (toksin) frå mikroorganismar. Allmennfarleg smittesjukdom: Ein sjukdom som er særleg smittsam, eller kan opptre hyppig, eller har høg dødsårsak eller kan gje alvorlege eller varige skader, og som vanlegvis fører til langvarig handsaming, evt. sjukehusinnlegging, langvarig sjukefråvær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbreiing at sjukdommen blir ein vesentleg belasting for folkehelsa, eller utgjer ei særleg belasting fordi det ikkje fins effektive førebyggjande tiltak eller kurerande handsaming for den. ( Forskrift om Allmennfaglege smittsame sjukdomar) Alvorleg utbrot av allmennfarleg smittesjukdom; Eit utbrot, eller fare for utbrot som krev særleg omfattande tiltak. Statens helsetilsyn kan i tvilstilfelle avgjerde når det føreligg slikt utbrot. Smittevernlege; Den lege som i kommunal tilsetjing er tillagt ansvaret for smittevernarbeidet. Spreiing av ein smittsam sjukdom er avhengig av: Smitteagens. Fare for smitte - mengde av agens. For eksempel er influensa mykje meir smittsam enn for eksempel mononucleose. Forum - mengde av dei som vert eksponert. Sårbarheit - blant dei som vert utsett. Økonomi: Kommunen har avtale med ein av fastlegane om funksjon som smittevernlege, stillingsdel: 2 timar pr. veke. Smittevernarbeidet skal dekkast normalt innan ordinær kommunal drift, samt ved ytelsehonorar (folketrygda) og basistilskot til fastlegane. Ved ekstraordinære hendingar med økt timeforbruk fører smittevernlegen timeliste, som honoreres etter fastsat timetakst i avtaleverket. Pasientar som har ålmennfarleg smittesjukdom skal ha naudsynt helsehjelp utan avgrensingar av kommuneøkonomien, og få gratis legehjelp og handsaming etter forskrifter om legehjelp. (Forskrift om stønad til dekking av utgifter til undersøking og behandling hos lege og i private medisinske laboratorium og røntgenverksemder). Ved ekstraordinære hendingar med forventa ekstraordinære utgifter må smittevernlege snarleg orientere administrativ leiing, ved helsesjef. Revisjon Smittevernplanen er utarbeida i samarbeid mellom helsesøstre, smittevernlege og sekretær for smittevernlege. Planen skal reviderast kvart andre år. 1. revisjon: 1.jan.29. Ansvarleg for revisjon: Smittevernlege. Side 8 av 33

9 AKTØRAR I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 KOMMUNALE Følgjande kommunale instansar utfører oppgåver i forhold til vern mot smittesjukdomar: Smittevernlege : Vara-smittevernlege: Sekretær: Legetenesta: Diagnose, melding og handsaming/oppfølging, dei har det daglege arbeidet med pasientane med smittesjukdomane. Reisevaksinasjon: Helsestasjon Helsestasjon: Leiande helsesøster vikar: Tuberkulosearkiv. Tuberkuloseprogrammet. Meldesystem for vaksinering, SYSVAK. Anbefalt vaksinasjonsprogram, helsestasjon- og skulehelseteneste. Helseopplysning Influensa / pneumokokkvaksinering Reisevaksinasjon : Helsestasjon Mattilsynet: (Hygienekontroll). Distriktskontoret for badeanlegg. Indre Sogn Inspeksjon og kontroll i næringsmiddelverksemder. Inspeksjonar i barnehagar og skular. Inspeksjon i Drikkevasskvalitet Miljøretta smittevern Drikkevasskvalitet Inspeksjon av campingplassar, bassengbad, frisørsalongar, hotell/herberge, avfallshandsaming, tatovering og holtakingsverksemder, solarium, skular og barnehagar. Sosialtenesta: Flyktningar/asylsøkarar koordinering. Omsorgstenesta: Open omsorg Sjukeheimar AD-bustad Åbo Spesialomsorg Side 9 av 33

10 I den daglege drifta skal det leggjast opp rutinar slik at det motverkar overføring av smittesjukdomar. Det er laga ei god handbok Smittevern for helseinstitusjoner (Statens helsetilsyn. IK2532) Kommunaltekniske tenester: Avdelinga har driftsoppgåver innan drikkevassforsyning, vassprøvar, renovasjon og avløp. Vaksinemateriell: Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til det offentlege vaksinasjonsprogrammet, reisevaksiner og vaksiner til utsette grupper. Apoteka leverer vaksiner etter bestilling. 3.2 STATLEGE Helse Førde Helseføretak: Lærdal sjukehus, medisinsk avdeling; Behandling Sentralsjukehuset i Førde, Helse Vest,. Medisinsk avdeling: Behandling, isolering Diagnosestasjon: Tuberkulosediagnostikk-/-oppfølging: Mikrobiologisk avdeling, avd.overlege Bakteriedyrking, serologisk og annan mikrobiologisk diagnostisering. Hygiejne sykepleier, Helse Førde, Karin Harris Helse Bergen Helseforetak: Haukeland Sykehus: Mikrobiologisk og virologisk avd. Sjukehuslege som kan gjere tvangsvedtak etter Smittevernlova. Funksjonen er lagt til Haukeland sjukehus. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Rådgjeving Utarbeiding av rettleiarar/instruksar MSIS 3.3 ANDRE INSTANSAR Fylkeslege: Tilsyn, klagesaker etter 4-2 og 5-8 Fylkesmann: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politi: Gjev melding til helsemynde i samsvar med framandlov/ tuberkuloseforskrifter. Toll og anna off. mynde: Hjelpe helsemynde, jmf. 4-1 Side 1 av 33

11 ÅRDAL KOMMUNE, RISIKO OG STATUS. BEFOLKNINGSOVERSIKT Innbyggjartal i Årdal kommune : 5631 Tabell fordelinga av barn pr. 219 Stad Aldersfordeling Antal pr Årdalstangen Barn 5 år 124 Øvre Årdal Barn 5 år 197 Årdalstangen Skulebarn tom. ungdomsskule 257 Øvre Årdal Skulebarn tom.ungdomsskule 435 Årdal Vidaregåande Skule 192 Tal flyktningar/asylmottakarar: pers. (hovudsakleg Irak, Iran, Somalia). Deriblant enkeltpersonar frå Russland, Baltikum og Polen. (kjelde T. Lægreid, Sosialtenesta). 4.2 REGISTRERTE INFEKSJONAR VED MSIS 21-3, UTVALDE ETTER FØREKOMST I ÅRDAL I PERIODEN. Infeksjon Årstal Årdal Sogn og Fjordane Fylke Noreg Campylobacteriose Chlamydia genitial * Hepatitis B Akut og bærer **** HIV Meningokok Kikhoste *** Side 11 av 33

12 Lyme Borreliose MRSA infeksjon (multiresistente staphylococcer) ** Pneumokokk infeksjon Inkl.invasiv Salmonella infeksjoner ***** Tuberkulose Yersinose ****** Kilde: MSIS årsstatistikk 21-3 Kommentar til skjema: * Ikkje anmeldelsespliktig. Data frå mikrobiologiske avdelingar. ** Importerte frå fleire forskjellige utland/institusjonssmitte. Se nedenfor. *** Fra 26 registrert alle kikhoste tilfelde, uanset alder. Før 26 er registrert tilfelde under 1 år, derfor ikkje sammenlignelige tal. **** I 22 registrert 1 tilfelde av hepatitis B. Der er ikkje registrert nye tilfelde. Det er ikkje registret hepatitis A eller C smitte ***** Importert til Årdal frå andre deler av landet eller andre land. Det er ikkje registrert lokale smittekjelder. Kommentar til infeksjons registrering: MRSA ved Årdal Sykeheim Siden november 25 har det pågått et kontinuerlig arbeide med registrering, kontroll, behandling, og utvikling av rutiner for bekjempelse av MRSA infeksjon ved Årdal Sykeheim. Det er nu etablert en egen MRSA avdeling, der det dels er fastboene kroniske MRSA bærere og gjennomføres eradikasjonsbehandling av nye tilfelde. Det er god kontroll på infeksjonen; der har ikkje siden 26 vært nye interne tilfelde og ingen kroniske bærere blant personalet. Det har i 27 vært registrert 3 nye tilfelde. Alle er funnet at være ny importerte til institusjonen, og opdaget ved rutinescreening. Sykeheimen har oparbeidet en unik kompetanse på infeksjonsbekjempelse og hygiene. Som en særs nyttig konsekvens er det nu i alle helse og omsorgsinsitusjoner innført skjerpet håndhygieine med bruk av håndspritt. Ved sykeheimen i tilknytting til alle rum og inn-ut gange. Det har vist seg at være gunstig også overfor andre infeksjoner. Side 12 av 33

13 SMITTEVERNARBEIDET I DEN DAGLEGE DRIFT Hovudprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittevegen /overføringa: Aktuelle tiltak kan vera informasjon, førebygging, antibiotika, sanering, isolering og kan etter behov setjast inn mot * smittekjelda * smittestoffet - fare for smitte. * smittemåten * smittemottakar Ved mistanke om eller utbrot av smittsam sjukdom, svikt i hygiene eller liknande, skal smittevernlege snarast mogleg orienterast. Smittevernlege har det overordna ansvaret i forhold til handtering av situasjonen. Vikar for smittevernlege i ein slik situasjon er: Smittevernlege 2 Helsesøster HELSEOPPLYSNING Helseopplysning er ei viktig oppgåve for kommunehelsetenesta. Eksempel på viktige oppgåver og funksjonsfordeling er: - Helsesøstre på helsestasjonen har særleg ansvar for barn i barnehagar og skular. Dei gir råd og rettleiing for å hindre smittespreiing ved infeksjonssjukdomar i institusjonane. - Helsesøstre og legar bidreg med informasjon omkring seksuelt overførbare sjukdommar - såvel individuelt som til grupper. - Det vert gjeve særskilt informasjon ved alvorlege sjukdomar som t.d. smittsam hjernehinnebetennelse. Legane: - Legane har ansvaret gjennom informasjon og praktisk virke, å motivere for fornuftig og restriktiv bruk av antibiotika (hindre resistensutvikling). - Litteratur: Antibiotikabruk i Allmennpraksis. Side 13 av 33

14 VAKSINASJON Barnevaksinasjonsprogrammet - standard Anbefalt alder: Vaksine mot: 3 månader Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio 5 månader Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio månader Difteri, stivkrampe, kikhoste, HIB, polio 15 månader Meslingar, kusma, raude hundar 2.klasse Polio, difteri/stivkrampe, pertussis 12 år/6.klasse jenter. Innføres 9/1 skuleår HPV vaksine 13 år/7.klasse Meslingar, kusma, raude hundar Ungdomsskulen/9.klasse Tuberkulose (BCG) Ungdomsskulen/1.klasse Polio + DT/eller Tetravac. Jenter fødde før 1997: Frå 29 må dei betale vaksina sjølv Barnevaksinasjonsprogrammet skal tilpassast kvart enkelte barn. For barn frå land utanom Vest - Europa, barn av innvandrarar, flyktningar og asylsøkjarar: Det vert gjort eigen utredning og gjeve vaksinasjonstilbod etter gjeldande retningslinjer. Kilde til dette er Folkehelseinstituttet. Tilsvarande kan gjelde for barn som skal opphalde seg i lengre tid utanfor Vest-Europa og barn som skal reise på besøk til tidlegare heimland. Kontroll med tuberkulose Ansvarleg for tuberkuloseundersøking i skular, institusjonar og av innvandrar: Helsesøster. Ansvarlig for oppfølging av tuberkulose undersøking: Helsesøster og fastlege. Ved manglande fastlege: Smittevernlege. Ansvarleg for oppfølging av tuberkulose- behandling: Fastlege og helsesøster. Evt. i samarbeid med sosial og omsorgsteneste. Ansvarleg for melding om innvandrar til helsetenesta: Politiet Overordna ansvarleg for tuberkuloseprogrammet: Smittevernlege Henvending til: Prosedyre og program, Helsesøster. Vedlegg. Skulehelseteneste/institusjonar: Skulehelsesøster gjennomfører kvart år tuberkuloseundersøking i 9. klasse med etterfølgjande vaksinasjon. Ved mistanke om tuberkulose/positiv undersøking/tvil om resultat av undersøking, vert pasienten primært vist til skulehelsetenesta med orientering til fastlegen. Om mistanke om tuberkulose vert stadfesta, skal smittevernlege og helsesøster orienterast med tanke på oppfølgjande utreiing og miljøundersøking. Side 14 av 33

15 Innvandrarar/asylsøkjarar/arbeidssøkjarar I forskrift om tuberkulosekontroll 3-1, nr. 1 har personar frå land med høg førekomst av tuberkulose, og som skal opphalde seg meir enn 3 månader i landet, plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking. Denne undersøkinga skal gå føre seg så snart som mogleg etter at dei er komne. Dette gjeld personar frå land utanfor vest Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand, og Japan. Med utviding av EU er dette kravet lempa for arbeidssøkjarar frå aust Europa (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia). Dei kan opphalde seg i landet i opp til 6 mnd. Utan å søkje om opphaldsløyve. Dei har såleis ikkje plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking før etter 6 mnd. opphald - med mindre dei søker opphaldsløyve tidlegare enn etter 6 månader. Politiet skal gi melding til helsetenesta ved helsesøster om personar, som har plikt til tuberkuloseundersøking. Generelt for alle personar gjeld, at dersom det er medisinsk mistanke om at dei er eller har vore i risiko for å bli smitta med tuberkulose, eller har symptom som liknar tuberkulose, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking så snart som mogeleg, uavhengig av opphaldstid i landet. Denne plikten er særs inskjerpet for personale tilsatt i helse og omsorgsinstitusjoner. Behandling av tuberkulose Personar, der det er medisinsk mistanke om tuberkulose smitte, skal umiddelbart visast til sjukehus for vidareutreiing og oppstart av relevant behandling. Ansvarleg for dette er alle leger, som diagnostiserer tuberkulose eller har mistanke om tuberkulose. Behandlingsoppstart er ved sjukehus. Ved mistanke og anvising for tuberkulose, skal det sendast kopi av anvisingsskriv til smittevernlege. Oppfølging av behandling vert ivareteke av kommunehelsetenesta etter anvising frå sjukehus om val av preparat og kontroll hyppigheit. Epikrise frå sjukehus skal sendast til: fastlege, smittevernlege og ansvarleg helsesøster. Oppfølging av behandling kan ivaretakast av helsesøster og fastlege. Ved behov for assistanse i den daglege behandling er omsorgstenesta (heimesjukepleie, sjukeheim) og sosialteneste relevante samarbeidspartnarar. Anna anbefalt vaksinasjon Kvar haust blir alle personar over 65 år, samt alle med kroniske hjarte- og lungesjukdommar tilbydd influensavaksinasjon. Vaksiner til målgruppa blir rekvirert til låg pris frå Folkehelseinstituttet, andre vaksiner vert kjøpt frå apotek. Dei same gruppene blir òg tilbydd vaksine mot pneumokokk lungebetennelse. Vaksinasjonen vert teken hand om av helsesøster. Personale som vert tilsett i helse- og oppvekstsektor: Rubella / Vannkoppar vert tilbode etter førespurnad. Serologisk sjekk og eventuell vaksinasjon. Personale som vert tilsett i helsesektoren: Hepatitt-A vaksine. Vert tilbode vaksinasjon for Hepatitt-B. Tilsett i Sosialsektoren Hepatitt A+B vaksine. Tilbod til tilsette og nytilsette i helse, omsorg og oppvekst om samtale med helsesøster for avklaring av vaksinasjonsbehov. Side 15 av 33

16 Vaksinasjon og utreiing av hepatitt (a-b-c) hos stoffmisbrukarar skal ivaretakast av fastlege. Utgifter til vaksinasjon vert dekka av Folketrygda. Hepatitt B og A hjå homoseksuelle. Tilsette i verna bustad: DT vaksine. Reisevaksinar Ansvarleg for reisevaksinasjonar: Helsesøster i samarbeid med fastlege. Registreringsansvarleg i SYSVAK i Årdal Kommune for alle vaksinasjoner Helsesøster. - Fastlegane skal tilby rådgjeving, vaksinasjon og førebyggjande medikasjon. Dette kan gjøres i samarbeide med helsesøster. - Rådgjevinga baserar seg på MSIS-meldingar, rådgjeving frå Folkehelseinstituttet og andre oppslagsverk. - Vaksineringane skal registrerast i SYSVAK. DRIKKEVATN Ansvarleg: Kommunaltekniske tenester. Årdal kommune har utarbeidd hovudplan med tilhøyrande beredskapsplan for vassforsyning. NÆRINGSMIDDELHYGIENE Mattilsynet fører tilsyn med hygiena i næringsmiddelverksemder. Ansvarleg: Mattilsynet i samarbeid med institusjonsleiar. Arbeidet omfattar godkjenning av og tilsyn med bedrifter som produserar og sel/serverar matvarer. Til oppgåva høyrer m.a. kjøtkontroll på slakteri, hotell og restaurantbransjen, drikkevasskontroll og kontroll med matvareimport. Mattilsynet har òg tilsyn med kjøkenhygiene i institusjonskjøken som sjukeheim, barnehagar og skular. AVFALLSHANDTERING Ansvarleg: Kommunaltekniske tenester. Årdal kommune har utarbeidd hovudplan for avfall. Vedteken av kommunestyret Hushaldningsavfall (forbruksavfall) vert brent i Geithus forbrenningsanlegg. I Geithus vert det og brent problemavfall frå sjukeheim, legekontor, mm. Kommunen har konsesjon til brenning av sjukehusavfall og tek imot slikt avfall frå sjukehusa i fylket. Kommunen har avtale med Sunde Gjenvinning om mottak og sortering av grovavfall frå husstandane i kommunen. Side 16 av 33

17 SKADEDYRKONTROLL Ansvarleg: Kommunaltekniske tenester i samarbeid med smittevernlege Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter: Kan overføre pest. Duer: Kan overføre psittakose, campylobacter, salmonelloser, duemidd ( ikkje problem ) Måker: Kan overføre campylobacter, salmonelloser. Katter: Kan overføre toxoplasmose og gje luktplage. Insekt: Eks. lopper, lus, fluge, veggedyr, kakerlakkar - kan overføre smitte m.a. i samband med handsaming av mat Helsetenesta har kontakt med personar/firma som kan utføre avliving av katter (Dyrevernsnemnda ) kontroll og bekjempelse av rotter (Anticimex, Bergen) kontroll og bekjempelse av insekt (Anticimex, Bergen) TILSYN MED HYGIENE OG MELDEPLIKT Mattilsynet i Sogn i samarbeide med institusjonsleiar. Ansvarlig for hygiejne og smittevernplan for helse og omsorgs institusjoner: institusjonslege i samarbeid med institusjonsleiar. Årdal kommune har innledt samarbeide med Helse Vest som rådgivning og utarbeidelse av planverk. Primære kontaktperson: Hygienesykepleier Karin Harris. Ved smittsame infeksjonar eller svikt i hygiene: institusjonslege eller institusjonsleiar skal snarast mogeleg varsle smittevernsansvarleg lege i kommunen. Ansvaret for hygienekontroll og rutinar ligg på institusjonseigar som skal sjå etter at hygieniske forhold i samband med medisinske prosedyrar føreligg, er tilstrekkelege og vert følgde. Mattilsynet fører tilsyn med dette. Litteratur: Smittevern for helseinstitusjonar (Statens helsetilsyn. IK2532) Ansvaret for smittevern plan for institusjonen ligger på tilsynslege i samarbeide med institusjonsleiar. Planen er ein del av kommunens smittevernplan og skal godkjennast av smittevernlege. Ved mistanke om utbrot av smittsame sjukdommar eller helserelevant svikt i hygiene ved institusjonen skal smittevernlege orienterast. Sentralt i arbeidet for at forebygge og begrense infeksjoner er økt fokus på håndhygiene blant personale og generelt reinhold i institusjonerne. HYGIENE I SKULAR/BARNEHAGAR Ansvar: Driftsansvarleg Side 17 av 33

18 Kontakt i kommunen: Leiande Helsesøster. Tilsyn: Helsesøster og miljøretta helsevern. Miljøretta helsevern utfører Tilsynsoppgåvene på vegne av helsesjefen. Heimel: Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.m. Tal skular: 2 barne- og ungdomsskular. 1 vidaregåande skule. 2 SFO ordningar Tal barnehagar: 6 barnehagar. Aktuelt i forhold til å førebyggje utbrot av smittesjukdomar er generelt reinhald, toalettforhold og handhygiene i barnehagar med bleiebarn. For å førebyggje infeksjonsspreiing bør håndhygiene hos personale prioriteres høgt. Samtidig trengst nøktern informasjon om karantene heime for sjuke barn ved utbrot av f.x. mage/tarminfeksjonar og luftvegsinfeksjonar. Luseepidemiar kjem hyppig i barnehagar og skular. Det er utarbeidd eige skjema for informasjon. Alle institusjonar skal ha ein eigen hygieneplan, som ledd i institusjonens overordna plan. Det skal føres internkontroll. Ansvar for dette ligg hjå institusjonsleiar. Medisinsk faglig bistand til dette kan hentes hjå helsetenesta, primært ved helsesøster. HYGIENE I FORSAMLINGSLOKAL M.V. Ansvarleg for tilsyn i kommunen: Helsesøster og miljøretta helsevern. Tilsynsansvar for produksjon og frambud av næringsmiddel : Mattilsynet Ansvarlig for plan og intern kontroll: Driftsansvarlig ved institusjonen Vert dekka av forskrift med heimel i kommunehelselova, tilsynsansvar har kommunehelsetenesta. Tilsynsansvaret ligg hjå Mattilsynet, som fører tilsyn med produksjon og frambud av næringsmiddel. Alle verksemdene skal føre internkontroll og ha eit system på dette. Ansvar for dette program ligg hos institusjonsleiar BADEVASSKVALITET Ansvarlig: Driftseksjon Tilsyn med hygiene m.m. ved basseng: * Miljøretta helsevern i samarbeid med helsesøster. * FDV seksjonen har ansvaret for drift og vedlikehald av fylgjande badeanlegg: * Skulebasseng på Tangen skule * Friluftsbad på Årdalstangen * Terapibad på Årdal sjukeheim * Skulebasseng på Farnes skule (for tida stengt) * Årdalshallen * Friluftsbad i Øvre Årdal Kontakt i kommunen: Leiande Helsesøster og helsesjef. Side 18 av 33

19 Dei forskjellige badeanlegga har ulik oppbygging av det reinsetekniske anlegget, og med det ulike driftsinstruksar for drift og vedlikehald. Dei ulike anlegga har i hovudsak gode reinseeigenskapar. Felles rutinar for drift og kontroll av badeanlegga: * Driftsansvarleg tek vassprøver av bassengvatnet for analyse av klorinnhald 2 gonger dagleg. * Det vert sendt inn vassprøvar for analyse hjå Sogn Lab AS, 2 gonger kvart år * Alle sandfilter vert returspylt og reinsa ein gong kvar veke. * Alt bassengvatn vert skifta ut ein gong kvart år * Det er installert automatisk doseringsanlegg for tilsetjing av kjemikalium. * Det er inngått serviceavtale med bassengfirma Birger Christensen AS om årleg service på anlegga, samt møte med dei driftsansvarlege der oppfrisking av vasskjemi med meir er sentrale tema. Sjokk-klorering vert utført etter behov, men det er svært sjeldan at det er naudsynt å gjennomføre ei slik behandling av vatnet. I Årdal er det ikkje kjent til infeksjonar, som er spreidd frå /stammer frå bassengvatn. Alle institusjonar skal føre internkontroll og ha eit system på dette. Ansvar for dette programmet ligg hjå institusjonsleiar. STIKKSKADER Målgruppe: Personell i helse og omsorg, samt i driftseksjonar, som kan utsettast for stikk eller skjerande skader Ansvarlig: fastlege i samarbeide med smittevernlege. Føremål: Førebyggje smitteoverføring frå brukarar til personale med smittestoff via blod Primært er alltid å unngå stikk og skjereskader. Nåler, knivblad o.lign. skal etter bruk ikkje settast tilbake i vernehylser, men kastast direkte i særlig boks. Det skal nyttast hanskar ved arbeid med blod og materiale forureina med blod. Ved kontakt med blod på intakt hud og overfladiske stikkskadar utan perforering av hud, er det ikkje grunn for andre tiltak eller undersøking utover grundig vask og reinsing med klorhexidin sprit 5mg/ml. Ved kontakt på slimhinner, auge eller munn, skyljing med vatn i minst 1min. Ved kontakt med blod ved stikkskader, der huda vert perforert eller ved blodsøl i hudsår skal det reinsast grundig med vatn og klorheixdin 1 mg/ml. Det kan da gjerast utredning for evt. smitteoverføring. Det testast for hbsag, anti HCV og anti HIV. Det skal gjerast umiddelbart etter skaden (for å vurdere antistoffstatus før skaden), og 6 veker + 12 veker etterpå. Fastlege, ved behov med assistanse frå helsesøster eller smittevernlege, skal freiste å innhente samtykke til tilsvarande prøvetaking frå for å vurdere smitterisiko (jvf. smittevernlova 3-7). Side 19 av 33

20 HÅNDHYGIEINE Sentralt i al smittevern arbeide er HÅNDHYGIENE. En sentral kjelde til infeksjons spredning er direkte kontakt, hånd-hånd smitte. Det må innskærpes i alle institusjoner, så vel opvekst, omsorg som helse. Aktuelle tiltak er bruk av håndspritt og håndvask, samt generell renhold med særlig fokus på flater, som berøres (håndtak, kraner, handduge m.m).. Et tiltak som vil kunne redusere smitte i alle institusjonsmiljøer er installering av håndspritt dispensere. EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINAR OG INFORMASJON Epidemiologisk oversikt Ansvar for arkiv og oversiktsutarbeiding (MSIS): Sekretær. Ansvar: Smittevernlege Smittevernlege skal ha oversikt over sjukdomsmønsteret i kommunen. Dette får dei ved å delta i klinisk praksis. I tillegg får dei attendemeldingar frå meldesystema for infeksjonssjukdommar frå folkehelseinstituttet. Ved diagnostisering av og utbrot av almen smittsam sjukdom eller angrep av skadedyr skal smittevernlege snarast mulig orienterast. Det gjeld serlig ved mistanke om utbrot i institusjonar. Smittevernlege har det overordna ansvaret for planlegging av smittevernarbeidet.. Ved utbrot av allmenfarleg smittsam sjukdom, vil det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering, bli aktuelt å informere og involvere alle aktuelle aktørar i smittevernarbeidet på eit tidleg tidspunkt. Informasjons- og aksjonsansvaret ligger hos smittevernlege/vikar for smittevernlege. SENTRALT MELDESYSTEM MSIS Som ein del av det fortløpande smittevernarbeidet har helsetenesta rutinar for informasjon i enkelttilfelle av alvorleg infeksjon til Folkehelseinstituttet.(MSIS). Det pålegg den legen, som diagnostiserer eller har mistanke om sjukdom å ivareta denne meldinga. Der skal umiddelbart sendast kopi til smittevernlege. Dei fleste tilfella vil vi få mistanke om klinisk, eller ved melding frå sjukehus/laboratorium. Allmennfarlege smittesjukdommar etter forskrifta er merka med understreking. Gruppe A: Gruppe B: tilfelle). Meldast nominativt munnleg og skriftleg umiddelbart til MSIS og kommunelege. (ved mistenkt eller stadfesta tilfelle) Botulisme, difteri, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, miltbrann, pest, poliomyelitt, rabies, tilbakefallsfeber. Meldast nominativt skriftleg same dag til MSIS og kommunelege. (ved påvist AIDS, atypiske mykobakterie-infeksjon, brucellose, campylobakteriose, encephalitt, entamøbiasis, enteropatogenee.coli-enteritt, giardiasis, hemophilus influenzae-sykdom systemisk, Hepatitt A-B-C-D-E, Hepatitt non-a,b,cd,e, HTLV I og II, kikhoste, kusma, legionellose, lepra, listeriose, lyme borreliose, malaria, meningitt, meningokokksykdom-systemisk, meslingar, Side 2 av 33

21 Gruppe C: Gruppe D: meticillinresistente gule stafylokokker(mrsa), nefropatia epidemica, overførbare spongioforme encefalopatier, paratyfoidfeber, pneumokokker med nedsett følsamheit for penicillin infeksjon, pneumokokksjukdom systemisk, raude hundar, salmonellose, shigellose, streptokokk gruppe A og B systemisk, tetanus, trikinose, tuberkulose, tularemi, tyfoidfeber, yersinose, alvorleg fylgjetilstand evnt. død av smittsam sjukdom, vaksinasjonskomplikasjon, vankomycinresistente enterokokkar infeksjon. Meldast kun til MSIS ved påvist infeksjon. Bløt sjanker, gonore, granuloma inguinale, HIV-infeksjon, barn fødd av mor med HIV-infeksjon, syfilis, venerisk granulom, annan alvorleg infeksjonssjukdom. Meldast summarisk kvar veke, gjeld influensaliknande sjukdomar for oss som er vakttårn og som fungerar i veke kvar sesong. Klamydiainfeksjon, genital. Side 21 av 33

22 INFORMASJON Ved utbrot av allmennfarleg sjukdom skal informasjon til befolkninga ha prioritet. Smittevernlegen leier, og har ansvar for informasjonsarbeidet. * Informasjon for å endre haldningar og åtferd som påverkar smittespreiing, må ut til befolkninga i forhold til tema som: * allmenn hygiene * vaksinasjonar * reisehygiene og -vaksine * seksuelt overførbare sjukdommar Vidare må helsetenesta drive opplysningsverksemd i forhold til etatar eller bedrifter der hygieniske forhold er viktige: * helseinstitusjonar * vassverk * skular og barnehagar * symjebasseng Generelt dreg helsetenesta nytte av informasjonsarbeidet som blir gjort av mattilsynet for å styrke hygienebarrierane i alle typar næringsmiddelverksemd og i vassverk. Side 22 av 33

23 BEREDSKAP SMITTEVERNLOVA 7-1 i Smittevernlova pålegg kommunane å beskrive arbeidet med vern mot smittesjukdommar i ein eigen "Smittevernplan" som skal vera ein delplan i kommunen si samla helsetenesteplanlegging. Følgjande paragrafar har spesiell tyding for organiseringa av det kommunale smittevernarbeidet: 7-1 Kommunen har ansvar for smittevernet. 7-2 Kommunestyret utpeikar ein kommunelege, "smittevernlegen" som skal - utarbeide framlegg til smittevernplan - ha oversikt over smittesjukdommane - føreslå førebyggjande tiltak - vere støtte i smittevernarbeidet - gje informasjon og råd til befolkninga - utføre alle andre oppgåver som følgjer av lova 7-3 Det regionale helseføretaket skal sørge for at befolkninga i helseregionen med omsyn til smittsam sjukdom er sikra nødvendig spesialistundersøking, laboratorieundersøking, poliklinisk behandling og sjukehusbehandling, forsvarlig isolering i sjukehus, og annen spesialisthelseteneste. Det regionale helseføretaket skal utarbeide ein plan om det regionale helseføretaket sine tiltak og tenester for å førebygge smittsame sjukdomar eller motvirke at dei blir overført. Det regionale helseføretaket skal utpeike ein sjukehuslege som kan gjere vedtak etter 4-2 og 5-8 saman med kommunelegen. Endra ved lov 15.juni 21 nr. 93 (i kraft 1.jan 22 iflg.res. 14.des.21 nr.1417). 7-4 Helsetilsynet og Fylkesmannen skal føre eit særleg tilsyn. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeikar Smittevernnemnder med ansvar for tiltak med tvangsinnlegging og isolering. I forhold til utbrot av smittesjukdommar er ansvar/ mynde på lokalt nivå fordelt som følgjer: Kommunestyret: 4-1 første ledd Vedta smitteverntiltak: Møteforbod, stenging av verksemd, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eigedom, jfr. 1.ledd. 4-6 første ledd Vedta forholdsreglar ved gravferd. 4-9 første ledd Påleggje helsepersonell å ta opplæring. 4-9 andre ledd Påleggje medverknad i smittevernarbeid. Side 23 av 33

24 4-9 fjerde ledd Påleggje legar å medverke i førebyggjande arbeid, undersøking behandling, etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eigedom i samanheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøking og vaksinering) Kommunelegen (Smittevernlegen) 2-2 sjuande ledd Krevje opplysningar underlagt teieplikta. 3-8 tredje ledd Treffe forholdsreglar for uvaksinerte. 4-1 femte ledd Handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker om diverse smitteverntiltak etter 4. Ved forhold til næringsmiddelverksemd kan hastevedtak på same måte setjast i verk av næringsmiddeltilsynet. 4-2 andre ledd Nedleggje arbeidsforbod. 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smitta person. 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøking. Smittevernlova skil, ut frå grad av alvor, ut ei gruppe sjukdommar som allmenfarlege, og mange tiltak omtala i lova får berre tillemping i forhold tiltak som skal gjerast når desse opptrer: 2-1 (informasjon og personleg smitterettleiing) 2-2 (unnatak frå teieplikt) 3-5 (undersøking av smitta personar) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smitta og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvida rett til smittevernhjelp) BEREDSKAPSANALYSE Grad av detaljering i planlegginga avheng i prinsippet av risiko = konsekvensar x sannsynlegheit. Dersom ein sjukdom har svært låg konsekvens eller førekjem særs sjeldan, vil det vere mest rasjonelt å basere seg på ein generelt utforma beredskapsplan, som så vert tilpassa den aktuelle situasjonen. Grad Små konsekvensar Moderate konsekvensar Alvorlege konsekvensar Smittsame sjukdommar som kjem inn under eit skravert felt, bør beskrivast i eigne handlingsplanar og tiltak.. Smittevernplanlegginga skal omtale førebygging, spesielt for å unngå at ein faresituasjon utviklar seg til ein krisesituasjon. Side 24 av 33

25 BEREDSKAPSORGANISASJON Ansvar Kommunen har det overordna ansvar i handtering og administrasjon av smittevernlova. Kommunen er pliktig til å utnemne ein smittevernlege ( 7-2).. I smittevernlova blir det lagt eit klart ansvar på myndigheita til smittevernlegen. SMITTEVERNLEGE har i kraft av sin profesjon og ei rekke paragrafar i lova (sjå 1.3.1) fleire sjølvstendige oppgåver som ikkje er delegert frå overordna kommunal instans, som planansvar for smittevernearbeidet, ansvar for personretta tiltak som tvangsundersøking, innkrevjing av teiepliktige opplysningar, nedlegging av arbeidsforbod og kan handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker. Smittevernlege blir ikkje pålagd nokon form for beredskap. Varslingsrutinane må gjerast kjende og vere tilgjengelege på døgnbemanna legevaktsentral. Dersom smittevernlege ikkje er tilgjengeleg, blir ansvaret for første fase av smittevernarbeidet/-tiltaka lagd på vakthavande lege. Kommunen pliktar å sjå etter at alle ansvarlege er kjende med, og i stand til å utføre pliktene sine i samsvar med Smittevernelova. Rådmannen skal informerast når planen blir teken i bruk i beredskapsamanheng. Varsling Sjå kortversjon. Varslingsplan ved epidemi: Grad av alvor og nivå av intervensjon vert avgjort av smittevernlegen i samarbeide med leiande helsesøster. A. Mindre alvorleg Smittevernlegen vurderer faregrad som liten og taklar situasjonen sjølv. B. Alvorleg utbrot Melding til Fylkeslege og Statens Institutt for Folkehelse. Beredskapsgruppe vert oppretta (leiande helsesøster, assisterande smittevernlege, evt. distriktsveterinær, evt. lensmann, leiar Kommunaltekniske tenester, andre.) Smittevernlegen innkallar beredskapsgruppa som vurderer si faglege samansetning etter behov. Smittevernlegen er gruppa sin leiar og innkallar evt. Fylkesoppnemnd smittevernlege. Sekretariatet skal fører logg, skrive referat, arkivere dokumentasjon, syte for kommunikasjon. Side 25 av 33

26 Varslingsplan SMITTESJUKDOM OPPDAGA AV Allmennlege, legespesialist, legevaktslege, andre Melding til smittvernlege Mindre alvorleg utbrot: Vert takla direkte av smittevernlegen Alvorleg utbrot: Smittevernlegen kallar inn beredskapsgruppe BEREDSKAPSGRUPPE: Smittevernlege Leiande helsesøster Helsesekretær Mattilsyn Evt: Fylkeslege Lensmann Leiar Kommunaltekniske tenester Andre HANDLING: - kartlegging - kurative tiltak - avgrensing / førebygging - Informasjon til media - Evaluering Kommunikasjon Må sikrast internt i forhold til beredskapsgruppa sine medlemmar, eksternt i forhold til samarbeidspartnarar. Det er erfaringsmessig lurt å gå tidleg ut med relevant informasjon til aktuelle partar. Vurder informasjon opp mot teieplikt. Informasjon som må vurderast ved utbrot av smittesjukdom Ansvarleg Helsepersonell-for å auke årvåkenheit og gje informasjon vidare: legar, Helsesøstre. legekontor Den/dei som er sjuke og pårørande om sjukdomsforløp og tiltak for å hindre smittespreiing Skular, barnehagar, bedrifter for å gje rett informasjon og å auke årvåkenheita, gje skriftleg og munnleg informasjon Smittevernlege Fastlege. Smittevernlege Side 26 av 33

27 Lokalbefolkning via media Informasjon via aviser og lokalradio Fylkeslege, Folkehelseinstituttet Smittevernelege. Helsesøster Smittevernlege Smittevernlege Aksjonsplan SJÅ KORTVERSJON I kvart enkelt utbrot bør det utarbeidast ein systematisk plan: * kartlegging * kurative tiltak * avgrensing * førebygging * evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfristar er eit krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må vera avklart saman med betalingsansvar i forhold til tiltak og tenester som er sett i gong. Vedlegg viser konkrete eksempel. Side 27 av 33

28 AKSJONSPLAN VED UTBROT AV SMITTESJUKDOM: Meldingar om allmennfarleg smittesjukdom Lege Helsesøster Politi Fylkeslege Mattilsynet Publikum, barnehage, skule Media SMITTEVERNLEGE (eller vikar for denne.) Alle meldingar om allmennfarleg smittesjukdom skal meldast med personopplysningar og symptom Smittevernlege sjekkar opplysningane. Vidare aksjon er avhengig av undersøkingane. Smittevernlege kallar saman beredskapsgruppe kommunelegar, leiande helsesøster, helsesekretær, mattilsyn, andre. Informasjon til rådmann Melding som ikkje er stadfesta ved prøvetaking og påvisning av smittestoff: Kommunelegen syter for at pasienten vert sendt til undersøking Smittevernlegen vurderer fare for smitteutbrot m/ allmennfarleg sjukdom som stor PRESSKONTAKT: - Førebu pressekontakt - Smittevernlege er til vanleg kontaktperson - Send pressemelding / pressekonferanse KARTLEGGING: Smittevernlegen startar kartlegging av smittetilfellet. Det vert laga logg som inneheld informasjon om tilfellet. Følgjande er aktuelle å kontakte: - Behandlande lege - Alle legar i området for liknande tilfelle - Laboratoriet ved Førde sentralsjukehus - Mattilsynet - Helsesøster hjelp til praktiske undersøkingar - Politi hjelp til praktiske undersøkingar - Teknisk drift sjekke vatn, avfall, kloakk Side 28 av 33

29 PROSEDYRAR I EIN BEREDSKAPSSITUASJON Sjå også AKSJONSPLAN OG METODEBOK Smittevernplanen skal være ein del av kommunen sin Beredskapsplan for helse og sosialtenesta. ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK. * opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnarar * lokaliser smittekjelda * finn ytterlegare smittespreiing * vurder smittesanering * vurder massevaksinering * kontakt apotek eller folkehelsa ved behov for større leveransar * vassforsyning, matvareberedskap. Skaff forsikring om at adekvate tiltak er tekne av kompetent organ, t.d. at mattilsynet har kunngjort kokepåbod, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningsliner etc. * transport og destruksjon av smitteavfall * skadedyrutrydding * møteforbod, stenging av forsamlingslokale, idrettsanlegg, skular og barnehagar. DIAGNOSTIKK AV SMITTESJUKDOMMAR * aktuelt med massediagnostikk? * analyser behov for ekstern hjelp * obduksjon BEHANDLING AV SMITTESJUKDOMMAR - EPIDEMI * planlegg masseterapi, kontakt apoteka * innkalling av helsepersonell * omlegging av vanleg drift, omdisponering av ressursar. Kan gjelde involvering av sjukeheims og * andre sengeplassar ved institusjon. * planlegge eventuell masseisolasjon Side 29 av 33

30 SPESIELLE SJUKDOMSUTBROT Smitte via dråpar Dei fleste infeksjonssjukdommar smittar ved dråpesmitte, dei aller fleste er ufarlege. Meir alvorlege er kikhoste og influensa som er vanleg at vi vaksinerar mot. Tuberkulose vil krevje tiltak i form av smitteoppsporing som skal styrast av smittevernlegen og helsesøster. Dette arbeidet er grundig omtala i handboka; kontroll av tuberkulose frå SHUS/SH. Meningokokksjukdom er ein alvorleg infeksjon og som ikkje er heilt sjeldan, og førekjem oftast hjå barn og unge. Dei aller fleste tilfella er enkeltståande, antibiotika skal gjevast til barn under 15 år i næraste familie eller andre tette kontaktar til den sjuke (leikekameratar ol). Ved Type C skal ein vurdere vaksinasjon. Ved fleire tilfelle i kommunen bør vaksinering / antibiotika -handsaming diskuterast med Folkehelsa. Smittervernlegen skal informere smittevernlegen i Lærdal, Aurland og Sogndal (ungdomsmiljøet). Legionærsjukdom har nå spreidd seg frå innanlands kjelde og må vurderast ved aktuelle symptom. Sjukdommen førekjem helst i vasskjøleanlegg og blir spreidd som aerosolar. Panendemisk influensa krev ofte ekstraordinære tiltak i hele den kommunale drift. Det visast til beredskapsplan for sosial og helsetenesta i Årdal kommune, samt nasjonal strategi ved Panendemisk influensa. Smitte via vatn Infeksjonar som smittar via drikkevatn kan føra med seg alvorlege sjukdomsutbrot med mange sjuke på kort tid. Eigar av vassverka har ansvar for prøvetaking, informasjon til abonnentane, igangsetting av tiltak som avstenging, klorering. Diagnostikk skal gjerast av fastlegane, smittevernlegen og NMT har overordna ansvar for at informasjon kjem ut. Smitte via mat Dette gjev oftast mage/tarm symptom pga infeksjon eller toksin. Legane er ansvarlege for diagnostikk, informasjon og handsaming. Mattilsynet og smittevernlegen er ansvarlege for kartlegging og informasjon til publikum. Smitte via blod Dette er alvorlege sjukdomar som HIV, Hepatitt B-C. Legane er ansvarlege for diagnostikk, handsaming og informasjon. Smittevernlegen skal kartleggje utbrot og informera helsepersonell. Sjå metodebok for posteksposisjonell profylakse. Bioterror Etter 11. september 21 er dette vorte ein ny og muleg aktuell risiko. Ein tenkjer seg dei mest aktuelle truslane kan komme frå spreiing av biologisk agens som pestbakteriar, botulisme, koppevirus og miltbrann. Side 3 av 33

31 Ei viktig del av førebygginga er å oppdage og etterforske sjukdomsutbrot. Rask varsling til smittevernlegen og Nasjonalt folkehelseinstitutt er viktig for å unngå forseinkingar av responsen.. Side 31 av 33

32 ORGANISERING SMITTEVERNELEGE VAKTLEGE HELSESØSTERTENESTA SEKRETÆR TEKNISK DRIFT ANDRE KOMMUNALE TENESTER Mattilsynet, Distriktskontoret for Indre Sogn. Kommuneveterinær, inspektørar, laboratoriepersonell, og merkantilt personell. RELEVANT LITTERATUR. Tittel Lov om vern mot smittsame sjukdomar av Veiledning om vaksinasjon Almennfarlege sjukdomar Forskrift om allmennfarlege smittsame sjukdomar Skjema for melding av smittsame sjukdomar MSIS-rapportar Kontroll av tuberkulose. Håndbok for kommunehelsetjenesten Førstegangs undersøkelse av asylsøkjarar/flyktningar IK 2595 Smittevern 5. Statens Institutt for Folkehelse 22 Posteksponeringsprofylakse Tuberkuloseprogram i Helse Vest Plassering/kommentar Smittevernlege Smittevernlege og helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege Skiftestove/ekspedisjon Arkiv. Smittevernlege og helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege og helsestasjon Smittevernlege Smittevernlege I TILLEGG KJEM METODEBOK Metodebok er utarbeidd og er å finne hjå Helsesøster og hjå sekretær for smittevernlege. Side 32 av 33

33 Side 33 av 33