Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september 2012."

Transkript

1 KOMMUNEOVERLEGEN I Fedje september

2 FORORD Dette er ein revisjon av smittevernplan for Fedje kommune vedteke i kommunestyret september Etter smitteverneloven frå 1995 skal alle kommunar ha ein smittevernplan. Loven seier også at smittevernlegen i kommunen skal leie arbeidet med smittevernplanen. I planen ligg også eit framlegg til program for tuberkulosekontroll som alle kommunar er pålagt å ha frå 1. januar I planen ligg dei punkta som er anbefalt frå Helsedirektoratet. Planen er prøvd tilpassa situasjonen i Fedje kommune. Reglar som ikkje er relevant for Fedje, er ikkje teke med i planen. Smittevernplanen er først og fremst eit fagleg arbeidsdokument og styringsdokument for kommunen sin administrasjon, smittevernlegen og helsepersonell. Det er også viktig å informere politikarane om at vi tek smitteverneoppgåva på alvor. Mye av innhaldet er ei vidareføring av innarbeidd praksis og rutinar. Det er viktig at planen ikkje blir for detaljert på fagnivå (ikkje lett). Planen skal beskrive de større linene i smittevernarbeidet, mens konkrete faglige rutinar heile tida må verte evaluert og endra i takt med ny forsking og nye retningsliner. I planen er det utarbeidd eit framlegg til smittevern i beredskapssituasjonar, bl.a. oppretting av beredskapsgruppe. Det er ikkje detaljerte lovkrav til på kva måte dette skal organiserast. Her er ein modell som kan vere praktisk og effektiv i Fedje kommune. Planen vert nå revidert som fylgje av Ebola-situasjonen i Afrika (viser til side..) Helsedirektoratet skriv fylgjande : Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i smittevernloven. På bakgrunn av den internasjonale situasjonen anmodes kommunene om å gjennomgå sine smittevernplaner. Kommunen skal ha en beredskapsordning hvor en kommunelege med ansvar og oppgaver i henhold til smittevernloven og folkehelseloven er tilgjengelig til enhver til (24/7) Fedje september 2014 Ernst Horgen Kommuneoverlege 2

3 INNHALD KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innleiing forankring av planen Målsetting med planen Formelt grunnlag og faglege referansar Kommunen sine oppgåver (plikter og ansvar) i smittevernet; SML 6, Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar; Samanhang med anna kommunalt planverk Kommunen og helsetenesta si organisering Økonomiske rammer Ansvar for oppdatering, revisjon etc Kommuneoverlegen sine oppgåver Rådmannen sine fullmakter Kommunestyret si godkjenning av endringar Planen sin tilgjenge og distribusjonsrutinar Gyldigheit av smittevernplanen Kommunestorleik / demografi 7 2 Lokale forhold Risikovurdering ut ifrå situasjon i kommunen i dag Risikovurdering framtidige utfordringar i kommunen Befolkninga Infeksjonsepidemiologi status og utfordringar Næringsmidlar, avfall, avløpshandtering Skadedyrkontroll Andre risikoforhold i kommunen som har noko å seie for smittevernet Kommunale ressursar, interkommunale og andre samarbeidsinstansar Kommunehelsetenesta Helsestasjon for ungdom Interkommunale / statlige etatar som har relevans for smittevernet 10 3 Smittevern i normalsituasjonen Helseopplysning Meldingsplikt / varslingsplikt Legars plikt Sjukepleiar / jordmors plikt Vaksinasjon Vaksinering for hepatitt B til særlig smitteutsette grupper Reisevaksinar Vaksinasjon ved sårskadar HIV / AIDS førebyggjande arbeid Seksuelt overførte sjukdommar Vaksinasjonsprogram Mottak av flyktningar Smittevern versus miljøretta helsevern 12 4 Faste vaksinasjonsprogram Barnevaksinasjonsprogrammet Formål Bruksområde Ansvar Definisjonar Dokumentasjon Komplikasjonar og lette biverknadar Vaksinasjonsdekning i Fedje kommune 14 3

4 4.2 Vaksinasjon i skolealder 14 5 Smittevern i beredskapssituasjonar Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam 15 sjukdom Kartlegging og vurdering Tiltak og varsling Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning Departementet sine rettar Møteforbod, stenging av verksemd, avgrensingar i kommunikasjon, Forbod mot utføring av arbeid Obduksjon og gravferd Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglege 17 retningsliner 5.8 Tvangstiltak overfor smitta personar Beredskapsgruppe for smittevern i Fedje kommune Beredskapsgruppa samansetting Beredskapsgruppe leiing / fullmakter Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald Beredskapsgruppa sine oppgåver Beredskapsgruppa evaluering og revisjon Kommunal beredskap for pandemisk influensa Innleiing Utarbeiding av beredskapsplan ved melding om pandemisk influensa Beredskapsgruppa fullmakt til å utarbeide plan for utbrot av pandemi Kva kommunen sin plan for pandemisk influensa bør innehalde Momentliste for kommunal beredskapsplan ved influensapandemi 20 6 Program for tuberkulosekontroll Innleiing bakgrunn Hovudinnhald i ny forskrift om tuberkulosekontroll Definisjonar Ansvarsforhold i kommunen sitt tuberkuloseprogram Generelt kommunens oppgåver Smittevernlegen sitt ansvar Helsesyster sitt ansvar Pleie- og omsorgstenesta sitt ansvar Anna helsepersonell sitt ansvar meldeplikt og behandlingsansvar Rutinar for direkte observert behandling Ansvarsforhold for personar tilmeldt fastlege utanfor heimkommunen Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking Identifikasjon av risikoindivid / risikogrupper Diagnostikk av tuberkulose Tiltak ved tilfeller av tuberkulose Smitteoppsporing Informasjon Vaksinasjon 25 Vedlegg 1 Kortversjon av smitteverneplanen 26 Vedlegg 2 Beredskapsgruppa for smittevern 28 Vedlegg 3 Telefonliste sentrale personar / instansar i smittevernet 29 Vedlegg 4 Oversikt over meldeplikt og allmennfarlige smittsame sjukdommar 30 Vedlegg 5.A Meldeskjema,- varsel om utbrott av smittsam sjukdom 34 Vedlegg 5.B Meldeskjema,- nominativ meldepliktig sjukdom 37 Vedlegg 6 Fedje sin informasjon om årlig vaksinasjon mot influensa, eksempel 38 Vedlegg 7 Melding av uynskt hending etter vaksinasjon 39 Vedlegg 8 Nokre fakta om Ebola 41 4

5 Kap. 1 - Innleiing forankring av planen 1.1 Målsetting med planen Smittevernplanen har som mål å vere eit hjelpemiddel og ein reiskap i arbeidet for vern mot smittsame sjukdommar i Fedje kommune i fredstid. Smittevernplanen skal beskrive generelle prinsipp for smittevern, både i normalsituasjon og i beredskapssituasjonar. Planen skal også legge føringar for kommunen si verksemd og prioriteringar i den grad smittevernfaglige omsyn må takast. 1.2 Formelt grunnlag og faglige referansar Fedje kommune har sidan 1995 hatt smittevernplan som eit oversyn over smittevernarbeidet, som ein politisk reiskap som fortalde kva smitteverneoppgåva går ut på. Denne gongen vert det laga ein fagplan som meir seier kva fagfolka sjølv skal gjere i smittevernet. Alle kommunar er pålagt å ha ein smitteverneplan. Planen bygger på krava i Smittevernloven med forarbeid og forskrifter. Planen bygger også på faglige anbefalingar som ikkje nødvendigvis er nedfelt i lov eller forskrift. I planen ligg også tiltak og anbefalingar frå kommunehelsetenesta i Fedje. I den grad det er relevant å skilje mellom lov- /forskriftskrav og faglige anbefalingar, er dette gjort så langt det mogleg. Mest aktuelle referansar: - Lov om vern mot smittsame sjukdommar (smitteverneloven) av , Loven trådde i kraft 1/ Forskrift om tuberkulosekontroll (Siste endring trådde i kraft 01/ ). - Lov om helse og omsorgstjenester i kommunene (Trådde i kraft 01/ ) - Lov om folkehelsearbeidet (Trådde i kraft 01/ ) - Forskrift om allmennfarlege smittsame sjukdomar. Gitt av Sosial- og helsedepartementet med heimel i 1-3 i Smitteverneloven. Sist endra i Smittevernhandbok for kommunehelsetenesta Utgitt av Folkehelseinstituttet kvart anna år og gir faglege anbefalingar overfor helsepersonell kva vedkjem førebygging og kontroll av smittsamme sjukdommar. - Folkehelseinstituttet sine heimesider: Når ein i denne smitteverneplanen nyttar omgrepet allmennfarlige smittsamme sjukdommar, refererer det til dei sjukdommane som er lista opp i Forskrift om allmennfarlege sjukdommar. Vedlegg 4 side 30 Smittevernloven er seinare i denne planen forkorta til SML. 1.3 Kommunens oppgåver (plikter og ansvar) i smittevernet; SML 6, 7 - Som utgangspunkt har alle rett til smittevernhjelp overfor einkvar smittsam sjukdom. - Den enkelte vil frå kommunen si side ha rett til relevante tenester og tiltak frå for eksempel allmennlegeteneste, helsesysterteneste, heimesjukepleie, og også frå andre etatar der det er relevant, mest aktuelt frå sosialtenesta. 5

6 Rett til hjelp betyr ikkje at hjelpa nødvendigvis er gratis. På den andre sida dekker folketrygda utgifter til undersøking og behandling ved allmennfarlige smittsame sjukdommar. - Kommunen skal utføre dei oppgåver innan smittevernet som vert pålagd i SML eller bestemmingar i medhald av loven, og det vil seie mellom anna: - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsame sjukdommar som førekjem i kommunen, - drive opplysning om smittsame sjukdommar og gi råd og rettleiing om på kva måte dei kan førebyggjast, - syte for at individuelt førebyggjande tiltak blir sett i verk - syte for at andre smitteverntiltak i SML, Lov om Folkehelsearbeidet eller Lov om Helseog omsorgstenester blir sett i verk. 1.4 Smittevernlege og smittevernlegen sitt ansvar; 7-2 i SML - Etter SML skal kommunestyret peike ut ein kommunelege til å utføre oppgåvene innan smittevernet. Det bør også peikast ut ein avløysar. Som fylgje av ebolasituasjonen har Helsedirektoratet presisert at smittevernlege skal vere tilgjengelig til ein kvar tid (24/7) gjennom ei beredskapsordning - Som smittevernlege i Fedje er peika ut kommuneoverlege Ernst Horgen. - Vi har ikkje ein interkommunal beredskapsordning for samfunnsmedisin som inkluderer smittevern. Vi har med dette ikkje ein avløysarordning for smittevernet, - Utpeiking av ny smittevernlege eller avløysar krev nytt kommunestyrevedtak. Etter SML har smittevernlegen ei noko spesiell stilling i forhold til kommuneadministrasjonen: - Smittevernlegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetenesta sitt arbeid med vern mot smittsame sjukdomar, under dette beredskapsplanar og tiltak (dvs smittevernplan). Vidare heiter det i loven at smittevernlegen skal leie og organisere dette arbeidet. - Smittevernlegen skal utføre de oppgåver som er gitt i SML. - Smittevernlegen har det administrative ansvaret for iverksetting av kommunens vedtak innan smittevern. - I saker der smittevernlegen er gitt direkte mynde i loven, vil han eller ho vere sjølvstendig i forhold til kommunen og kan ikkje overprøvast av kommuneleieinga. 1.5 Samanhang med anna kommunalt planverk - Smittevernplanen er ein del av kommunen sitt generelle planverk. - Smittevernplanen vil også røre ved internkontrollsystemet i helse- og sosialetaten, spesielt innan legetenesta og helsestasjonsverksemda. - For å unngå at faglige anbefalingar seinare blir ståande i planen sjølv om dei er gått ut på dato er det eit poeng at smittevernplanen er av generell karakter. Det er viktig at man skil smittevernplan frå faglige rutinar/prosedyrar som må endrast ettersom det epidemiologiske biletet endrast og samfunnet får ny kunnskap om smittsame sjukdommar. - Med unnatak av tuberkulose, vil spesifikke anbefalingar vedkommande oppfølging og behandling av konkrete sjukdommar derfor i liten grad ha rett til plass i smittevernplanen. - Det ligg til det aktuelle fagpersonell å utarbeide dei spesifikke faglige retningslinene. Det vert spesielt vist til prosedyresamlinga for helsestasjonen, samt prosedyrar ved Fedje legekontor og Fedje sjukeheim - Smitteverneplanen bør koplast mot smittevernplan ved Fedje sjukeheim. 1.6 Kommunen og helsetenesta si organisering Det vert vist til kommunen sitt organisasjonskart, stillingsomtalar og planverk elles. 6

7 1.7 Økonomiske rammer Dei økonomiske rammene for arbeidet med smittevernet er integrert i kommunen sitt ordinære driftsbudsjett, hovudsakelig over helse- og sosialetaten sitt budsjett. Arbeidet vil gå på tvers av fagavdelingane i helse- og sosialetaten, men også til ein viss grad på tvers av fagetatane. Iverksetting av smittevernplanen sitt krav til beredskapsordning og stadfortredar. vil kunne ha direkte økonomiske konsekvensar for Fedje kommune. Det ordinære smittevernarbeidet, og smittevernberedskapen som vert skissert, føreset ein vert dekka innan eksisterande rammer og stillingsomtalar. Ein kan likevel sjå føre seg ekstrautgifter i ulike krisesituasjonar og ved nødvendig faglig oppdatering. 1.8 Ansvar for oppdatering, revisjon etc Kommuneoverlegen sine oppgåver Kommuneoverlegen (eller den han/ho oppnemnar) har ansvar for å utarbeide framlegg til endringar ved ordinær revisjon av planen. Framlegg til endringar av planen bør føreliggje seinast 3 månader før planperioden sitt utløp. Ny revidert plan skal godkjennast av kommunestyret Rådmannen sine fullmakter Rådmannen har fullmakt til å gjere fylgjande endringar i planen: 1) Endringar i adresseliste, namneliste, varslingsplanar m.v. som fylgje av vedtekne organisatoriske endringar, nytilsettingar, nye adresser/telefonnummer m.v. 2) Korreksjon av mindre feil (skrivefeil, gal ordbruk m.v.) som ikkje har vesentlig å seie for innhaldet i planen. 3) Faglige endringar etter anbefaling frå kommuneoverlegen eller Helsedirektoratet, når dette har sin bakgrunn i endra epidemiologiske tilhøve, endra trusselbilete, eller nye faglige anbefalingar. 4) Mindre endringar nødvendig for tilpassing til nye lovar eller forskrifter som vedkjem planen sitt innhald. 5) Nødvendige endringar i tilvisingar / tilpassingar som fylgje av revisjon av anna kommunalt planverk, internkontrollsystem eller beredskapsplanar Kommunestyret si godkjenning av endringar Endringar som ikkje er omtalt under pkt krev kommunestyret si godkjenning. 1.9 Tilgjenge til planen og distribusjonsrutinar - Smittevernplanen skal vere et offentleg og ope dokument. - Smittevernplanen skal vere kjent for og vere lett tilgjengelig for alt helsepersonell i kommunen, samt alle kommunalsjefar, mellomleiarar (i andre etatar) og politikarar. - Smittevernplanen kan med fordel liggje på kommunen si heimeside. - Alle fagsjefar i helse- og sosialetaten har ansvar for at personell under si leiing er kjent med dei punkta ved smittevernplanen som vedkjem den einskilde avdeling Gyldigheit av smittevernplanen - Revidert smittevernplanen er gyldig frå og med ny godkjenning i kommunestyret Smittevernplanen var gyldig etter godkjenning i kommunestyret september 2012, og dette er ein mindre revisjon - I og med at alle kommunar er pålagt å ha ein smitteverneplan, kan kommunestyret ikkje oppheve smittevernplanen, utan å samstundes erstatte den med ein ny. 7

8 1.11 Kommunestorleik / demografi Kunnskap om busettingsmønster, alderssamansetting, lokalisering av barnehagar og skolar, bedrifter m.m. er viktig i smittevernarbeidet. Desse forhold er omtalt i kommuneplanen og anna planverk, og vert ikkje omtala nærare her. Kap. 2 - Lokale forhold 2.1 Risikovurdering ut ifrå situasjon i kommunen i dag - For Fedje sjukeheim er det naudsynt å lage eigen smittevernplan, og oppgåva ligg til leiinga ved sjukeheimen - Industribedrifter, forretningar, private som yter helsetenester og andre private institusjonar i kommunen skal sjølv ta ansvar for å fylgje aktuelt lovverk innan sine ansvarsområde. Det fell utanfor kommunen si oppgåve å utarbeide konkrete planar som tek seg av smittevern for slike verksemder. Kommunehelsetenesta og smittevernlegen kan likevel vere rådgjevar og samarbeidspartnar overfor private i smittevernfaglige spørsmål. Smittevernlegen vil også ha tilsynsfunksjon, samt vedtaksmynde i visse situasjonar. - Skip som kjem frå land med registrerte Ebolatilfelle, og der nokon om bord kan mistenkast å ha sjukdomen, skal ikkje gå til hamn eller ta om bord personell frå fastlandet før dette er vurdert av smittevernlegen i Bergen kommune som er godkjent Ebolahamn for Vestlandet. Trafikksentralen er informert om dette. 2.2 Risikovurdering - framtidige utfordringar i kommunen Befolkninga. Kommunen har lite tilflytting frå andre land, men det kjem nokre ved inngifte med fedjingar og nokre fedjingar som har budd lang tid i andre land. Vi har og hatt nokre adopsjonar frå andre land. Dette stiller spesielle krav til kompetanse ved helsestasjon og skolehelseteneste, rettleiing om vaksinasjon, opplysningsarbeid, samt marknadsføring og synliggjering av kommunen sitt tilbod innan helseteneste og førebyggjande arbeid. Det er nå planar om mottak for flyktningar på Fedje. Nokre fedjingar har sitt arbeid i fjerne strok Infeksjonsepidemiologi status og utfordringar Fedje kommune skil seg noko epidemiologisk frå andre kommunar med omsyn til smittsame sjukdomar. Det er ikkje spesielt høg import av sjukdomar frå utlandet. Det er svært få registrerte kjønnssjukdomar, men det har vore nokre tilfelle av klamydia og kjønnsvorter. Vi er dei siste åra ikkje registrert ymse former for hepatitt, HIV, AIDS, gonoré og syfilis. Vi har dei siste åra heller ikkje registrert tilfelle av dei sjukdommane vi vaksinerer mot (polio, stivkrampe, difteri, meslingar, raude hundar, kusma, tuberkulose, kikhoste, hemofilus influensa B). Denne noko trygge situasjonen, kan skuldast godt førebyggjande arbeid og godt samarbeid med befolkninga, men gjennom 32 år har kommunelegen møtt: -Legionella -Fleire tilfelle av tuberkulose -Papaegøyesykja -Fleire tilfelle av blodforgifting (sepsis) med døden til følgje -Clamydia -Gonoré -Lungebetennelsar -Sårinfeksjonar med trong for amputasjon 8

9 -Smittsam hjernehinnebetennelse -Salmonellainfeksjon og camphylobakter -HIV -Hepatitt A og B -Infeksjon i hjarteveggen -Alvorlig infeksjon med kjøttetande bakteriar (GAS) -Borrelia -Kvardagen er elles prega av infeksjonar av oftast mindre alvorleg karakter (øyrebetennelsar, halsbetennelsar, bronkittar, hudinfeksjonar, augebetennelsar, biholeinfeksjonar, nagleinfeksjonar, urinvegsinfeksjonar, uskuldige virusinfeksjonar med hudutslett, forkjøling, omgangssjuke, skadeinfeksjonar, infeksjon etter operasjon, blindtarmbetennelse, galleblærebetennelse, store infeksjonssvullar rundt endetarm, eggstokkbetennelse, brystbetennelse etter fødsel, livmorbetennelse etter fødsel) Næringsmiddel, avfall, avløpshandtering. - Hovudansvar for kommunen si handtering av avfall, kloakk, drikkevassforsyning, skadedyrkontroll ligg hos kommunalavdeling for teknikk og miljø - Teknisk etat tek regelmessig prøver ved det kommunale verket for drikkevatn. Mattilsynet mottek desse kontrollprøvene og utfører analysane - Det er etablert samarbeidsavtale mellom kommuneoverlegen og Mattilsynet om varsling og handtering av sjukdom som kan skyldast inntak av mat eller drikke som inneheld bakteriar eller andre mikroorganismar - Interkommunal ingeniør i Lindås kommune gjer på delegasjon kontroll med badeplassar, badebasseng, skular, barnehagar. - Fedje legekontor og Fedje sjukeheim skal som ein del av sine internkontrollsystem ha rutinar for handtering av smittefarlig avfall Skadedyrkontroll Omtalt i rundskriv I-10/2002 til Forskrift om skadedyrhindring av 21. desember Kampen mot skadedyr kan berre gjerast av personar med godkjent kurs av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Eigar av bruk, innretning m.v. kan sjølv utføre skadedyrhindring på eigen eigedom. Som hovudregel skal naboar varslast. Kommunen kan pålegge eigar eller brukar av bygning, innretning m.v. å setje i verk tiltak for å førebyggje eller utrydde skadedyr når førekomst av skadedyr tyder på dette. Når det ligg føre overhengjande helsefare kan kommunen forby bruk av bygning, innretning m.v. til forholdet er retta. Kommuneoverlegen kan fatte hastevedtak om skadedyrhindring dersom det er nødvendig for å hindre overhengjande helsefare Andre risikoforhold i kommunen med betydning for smittevernet Fedje kommune er eit lite og relativt oversiktlig samfunn. Kommunehelsetenesta har i 2014 ingen opplysningar om bedrifter, institusjonar eller befolkningsgrupper som bør overvakast særskilt med tanke på smittevern. 2.3 Kommunale ressursar, interkommunale og andre samarbeidsinstansar Kommunehelsetenesta - Kommunen har fastlegeavtale med ein lege. Kommunen har helsesøster i 40 % stilling. - Helsestasjon for barn. Lokalisert i helsestasjonen ved kommunehuset. 9

10 - Skolehelseteneste. Lokalisert i helsestasjonen ved kommunehuset. - Fedje pleie og omsorg. Omfattar heimesjukepleie, heimehjelp og sjukeheimen Helsestasjon for ungdom Fedje kommune deltar i interkommunalt samarbeid om faglig utvikling av helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen er lokalisert ved kommunehuset, og skal vere eit laveterskeltilbod for ungdom som vil drøfte ulike spørsmål knytt til helse. Kommunehelsetenesta marknadsfører tilbodet hovudsaklig gjennom skolen. Helsesyster ved helsestasjon for ungdom har kurs for rett til å skrive resept på p-piller. Helsestasjonen deler ut gratis kondom til ungdom, og dette vert dekka av Folkehelseinstituttet Interkommunale / statlige etatar som vedkjem smittevernarbeidet - Mattilsynet - Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap. - Nordhordland Legevakt. Ansvar for legevakt i Fedje kommune når Fedjelegen ikkje kan kontaktast av folk på Fedje. - Helse Vest. Skal etter SML ha utpeika ein smittevernansvarlig lege som saman med smittevernlegen i kommunen har vedtaksmynde ved tvangsbehandling. - Helse Bergen. Sjukehusa i våre nærområde. Kap. 3 - Smittevern i normalsituasjonen 3.1 Helseopplysning Helseopplysning har som hovudformål å førebyggje og å redusere omfanget av smittsame sjukdomar i befolkninga. Alt helsepersonell i kommunen bør innanfor sine arbeidsområde og på sine arbeidsstadar hjelpe til med informasjon og rådgiving når det er aktuelt. Alt helsepersonell som er involvert i individretta pasientbehandling har et særskilt ansvar for å ha tilstrekkelig kunnskap om smittevern. Spesielt viktig er meldeplikta om visse smittsame sjukdomar (Vedlegg 4) Informasjon om smittevern kan skje gjennom ulike kanalar; eksempelvis som individretta informasjon/rettleiing, men også gjennom presse, skole, internundervisning og informasjon til spesielle grupper. 3.2 Meldingsplikt / varslingsplikt. SML 2-3 /MSIS- forskrift kap Legars plikt Ein lege som oppdagar ein person smitta med allmennfarlig smittsam sjukdom, har varslingsplikt uavhengig av teieplikta. Ved mistenkt eller sikkert tilfelle av sjukdom i gruppe A (sjå vedlegg 4)skal munnlig melding umiddelbart gis Folkehelsa og smittevernlegen. Skriftlig melding skal sendast same dag. Ved påvist tilfelle av sjukdom i gruppe B (sjå vedlegg 4)(unntatt AIDS) skal skriftlig melding sendast Folkehelsa og smittevernlegen i kommunen der den smitta bur. Ved påvist tilfelle av sjukdom i gruppe C (sjå vedlegg 4)skal ein berre sende skriftlig melding til Folkehelsa. Ny forskrift for varsling av og til ved alvorlige hendingar av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften nr.1573: 21/ ) gir ei nærare presisering av varslingsplikta. 10

11 3.2.2 Sjukepleiar / jordmors plikt Ein sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i si verksemd oppdagar ein smitta person, har varslingsplikt overfor smittevernlegen. Dersom vedkommande helsepersonell er usikker på om tilstanden er meldepliktig, skal vedkommande konferere med smittevernlegen eller pasienten sin fastlege som igjen kan melde tilfellet til smittevernlegen 3.3 Vaksinasjon Vaksinering for hepatitt B til særlig smitteutsette grupper Helsepersonellet i kommunen, spesielt legar og jordmødrer, samt tilsette i sosialtenesta bør vere merksam på personar med spesiell risiko for å bli smitta av hepatitt B. Spesielt skal nemnast: personar med langvarig omgang med kjente kroniske smitteberarar, andre særlig utsette personar (Folkehelseinstituttet nemner spesielt: stoffmisbrukarar, prostituerte, menn som har sex med menn), personar eller barn av personar frå høgendemiske område i verda, eller personar med visse sjukdomar som gjer dei meir utsett for hepatitt B eller konsekvensar av sjukdomen. Desse personane vil få dekka vaksinasjon frå Folketrygda. Vaksinen vert rekvirert av smittevernlegen frå Folkehelsa på staten si rekning. For personar som i sitt arbeidsforhold har auka risiko for hepatitt B-smitte skal arbeidsgivar dekke vaksinasjonskostnadane. Fedje kommune som arbeidsgivar skal dekke slike kostnadar for dei av sine tilsette dette er aktuelt for. Smittevernlegen vil til ei kvar tid vurdere trongen for slik vaksinasjon av helsepersonell. Elles skal kommunen sitt helsepersonell følgje dei til ei kvar tid gjeldande tilrådingar og rutinar som gjeld for hepatitt B vaksinasjon Reisevaksinar Fedje legekontor og Fedje helsestasjon har som praksis å hjelpe sine pasientar og kommunen sine innbyggjarar med rådgiving og vaksinasjon ved reiser. For vanlige reiser til vanlige reisemål har kommunen sitt helsepersonell kompetanse til å ta seg av nødvendig reisevaksinasjon. Slike kostnader vert ikkje dekka av Folketrygda eller kommunen, og den reisande må sjølv betale. For svært spesielle reisemål, eller for langvarige opphald under primitive forhold i andre verdsdelar, vil kommunehelsetenesta vise til spesialklinikkar med kompetanse på feltet Vaksinasjon ved skadar - Legen ved Fedje legekontor skal fylgje dei til ei kvar tid gjeldande anbefalingar frå Folkehelsa om vaksinasjon for tetanus (stivkrampe). I tillegg til det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet er dette spesielt aktuelt ved skadar. - Vaksine mot rabies vert tilrådd etter bitt av flaggermus HIV/AIDS- førebyggjande arbeid - I Fedje kommune pr juli 2014 er det ingen kjent førekomst av HIV-positive og AIDSsjuke personar. 11

12 - Fastlegen skal syte for nødvendig medisinsk oppfylging av HIV-positive og AIDS-sjuke personar og hjelpe til med individuell rettleiing om smitteførebyggjande tiltak. - Fastlegen skal hjelpe til med generell informasjon gjennom sitt ordinære arbeid med familieplanlegging, prevensjon og abortsøkande kvinner. - Helsestasjonen har ansvar for informasjon om HIV/AIDS gjennom det ordinære informasjonsopplegget i skolen og gjennom helsestasjon for ungdom. Helsestasjonen deler ut gratis kondom til ungdommen. Dette vert dekka av Folkehelseinstituttet. - Gjennom svangerskapsomsorga vert det gjeve generell informasjon om HIV og førebyggjande tiltak. HIV-test er eit tilbod til alle gravide. - Staten dekker fullt ut utgiftene til kondom til personar med HIV-sjukdom. Legane kan i slike samanhengar rekvirere gratis kondom frå Folkehelseinstituttet Seksuelt overførte sjukdomar - Helsestasjonen har ansvar for å samarbeide med skolane om nødvendig informasjon om seksuelt overførte sjukdomar og smitteførebyggjande tiltak. - Ved tilfelle av seksuelt overført sjukdom har behandlande lege plikt til, saman med pasienten, å sette i verk nødvendige smitteverneførebyggjande tiltak og smitteoppsporing. Dersom behandlande lege ikkje er i stand til å foreta smitteoppsporing sjølv, eller smitta person ikkje fylgjer den personlige smittevernerettleiinga, skal legen, utan omsyn til lovbestemt teieplikt, gi underretning til smittevernlegen dersom omsynet til smittevernet krev dette (SML 3-6). - Staten dekker i sin heilskap utgifter til legebehandling og medisinar ved mistanke om, eller sikkert tilfelle av seksuelt overført sjukdom Vaksinasjonsprogram Kommunehelsetenesta skal tilby befolkninga det nasjonale program for vaksinering og immunisering (SML 3-8). For faste vaksinasjonsprogram, sjå kap. 4. For vaksinasjon i beredskapssituasjonar, sjå kap : Vaksinasjon mot influensa og pneumokokklungebetennelse. (Sjå vedlegg 7). Vi har i fleire år gitt dei eldre og sjuke tilbod om vaksine mot influensa og pneumokokklungebetennelse. Det har vore god oppslutnad om tiltaket, og vi har godt oversyn over aktuelle personar. Vi har eit godt utgangspunkt for å kunne takla ein pandemi av alvorlig influensa. 3.4 Mottak av flyktningar Dette er pr dato eit aktuelt tema på Fedje. Kommuneoverlegen skal varslast frå NAV kommune eller administrasjonen i god tid ved mottak av flyktningar til Fedje. Meldinga skal innehalde tal personar, alder, familieforhold, etniske tilhøve, fødestad og eventuelle transittland. Kommuneoverlegen skal, i samarbeid med kommunehelsetesta elles, lage ein plan for å sikre at det hos nye flyktningar blir gjort kartlegging av helsebehov, helsestatus, vaksinasjonsstatus, vaksinasjonsbehov og eventuelle behov for smitteførebyggjande tiltak. Meirkostnadane for dette arbeidet føreset ein vert dekka frå dei overføringane som sentrale styresmakter yter for mottak av flyktningar. For undersøking på tuberkulose gjeld eigne forskrifter, jfr kapittel Smittevern versus miljøretta helsevern 12

13 Smittevernet etter SML vil i nokre tilfelle ha grenseflatar opp mot miljøretta helsevern og anna lovverk. Det vil også vere grenseflatar mot kommunen sin internkontroll og rutinar elles. Som eksempel kan nemnast avløp, skadedyrkontroll, kontroll med drikkevassforsyning/vassmagasin, forskrifter om miljøretta helsevern i barnehage og skole m.v. Når det oppstår situasjonar som har kontakt med fleire fagfelt, pliktar dei ulike kommunale fagavdelingar / etatar å etablere nødvendig samarbeid for å avklare ansvarsforhold og å koordinere innsatsen. Kommunen kan utarbeide retningsliner og prosedyrar for slikt samarbeid. Kap. 4 - Faste vaksinasjonsprogram 4.1 Barnevaksinasjonsprogrammet Formål. Å førebyggje smittsame sjukdomar i kommunen. Hovudmålet med eit vaksinasjonsprogram er aktiv immunisering og gje individuelt vern mot sjukdom for den enkelte vaksinerte utan gjennomgått sjukdom. Å redusere farane for smittespreiing til uvaksinerte. Fortrengje sjukdommen på landsbasis og eventuelt utrydde den. Å arbeide for ei vaksinasjonsdekning i kommunen nær 100% Bruksområde. Sjølv om all vaksinasjon er frivillig, har norske born rett til vaksinasjon og få det vern vaksinane i programmet kan gje (jfr Smittevernloven). Alle born i kommunen vert tilbydd vaksinasjon etter det statlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet som er utarbeidd for nyfødd og småbarnsalderen. Vaksinasjonane finn stad på helsestasjonen. Påfyllingsdosar av vaksinane vert gitt i skolealder av skolehelsetenesta Ansvar Helsesyster vert rekna som legen sin medhjelpar når ho utførar vaksinasjon for det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonslege / skolelege og helsesyster har ansvar for at prosedyren er faglig tilfredsstillande. Helsesyster som arbeider i kommunen har ansvar for praktisk utføring av prosedyren, og for tilfredsstillande dokumentasjon av vaksinane som er gitt. 13

14 4.1.4 Barnevaksinasjonsprogrammet 2012 Barnets alder Vaksinasjon mot Antall stikk 6 uker Rotavirussykdom (gis i munnen) 3 mnd Rotavirussykdom (gis i munnen)difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV- Hib) Pneumokokksykdom 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hibinfeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 2. klasse (7-8 år) Difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt (DTP- IPV) 1 6. klasse (11-12 år) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 7. klasse, jenter (12 13 år) Humant papillomavirus (HPV), 3 doser (Vaksine mot livmorhalskreft) 1 10.klasse (15-16 år) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (dtp-ipv) 1 Tuberkulose (BCG), 1 dose* Hepatitt B, 3 eller 4 doser* *For barn i definerte risikogrupper Dokumentasjon Alle vaksinar vert registrert i SYSVAK (det sentrale vaksinasjonsregister), med tilhøyrande kodenummer. Batchnummer vert registrert på helsekortet Dersom barnet av ulike årsaker ikkje skal vaksinerast, skal dette journalførast. Vaksinar som er gitt, vert registrert i barnet si helsebok og journal Komplikasjonar og lette biverknadar. I vaksinasjonssamanheng skil ein mellom komplikasjonar og lette biverknadar. Vaksinasjonskomplikasjonar er etter Meldingsforskrifta til Smittevernlova ein nominativ 14

15 meldingspliktig tilstand ( 2 2).Einkvar lege, sjukepleiar, helsesyster eller jordmor som i sin yrkespraksis får mistanke om vaksinekomplikasjon har plikt til å melde dette til MSIS, Folkehelsa og Kommunelegen Vaksinasjonsdekning i Fedje kommune. Vaksinasjonsstatusen i Fedje kommune er god. I periodar med grunnlause presseoppslag om komplikasjonar av vaksinar, ser ein ei viss engsting og reservasjon mot vaksine for ein periode. Ein må leggje ekstra vekt på informasjon om vaksinen, biverknadar som er reelle og forsking på dette opp mot det som har kome fram i media. Elevane med føresette skal på førehand ha skriftlig informasjon om vaksinen og når vaksinasjonen vert gjennomført. I samband med poliovaksinasjonen i 2.klasse får ein underskrift frå dei føresette om dei ynskjer at elevane skal fullføre vaksinane etter helsetilsynet sitt vaksinasjonsprogram. Det er laga eige skjema for melding av komplikasjoner som har si årsak i vaksine. (Sjå vedlegg 8). For å sikre tilliten kring vaksinasjon og vaksinasjonskomplikasjoner, er det viktig at dette skjema vert nytta. KAP. 5 - Smittevern i beredskapssituasjonar. 5.1 Smittevernlegen si oppgåve ved melding om allmennfarleg smittsam sjukdom Kartlegging og vurdering Smittevernlegen skal i samsvar med kap. 3.2, søke å ha oversikt over den epidemiologiske tilstanden i kommunen når det gjeld allmennfarlige smittsame sjukdomar. Smittevernlegen skal ved mottatt melding vurdere meldinga, alvor, sannferdigskap og hastegrad, samt vurdere behovet for akutte eller meir langsiktige smitteverntiltak. Smittevernlegen skal initiere og leie det nødvendige lokale kartleggingsarbeid, og etter behov konsultere interne og/eller eksterne faglige ressursar. 15

16 5.1.2 Tiltak og varsling - Smittevernlegen skal ut frå ein medisinsk-faglig vurdering sette i verk nødvendige tiltak innan sitt myndeområde, eller komme med anbefalingar om tiltak innan andre sine myndeområde. - Smittevernlegen skal etter behov og situasjon rapportere til kommunen si administrative leiing - Smittevernlegen rapporterer, i samsvar med sentrale retningsliner, lover eller forskrifter, tilfelle av sjukdom vidare til sentrale styresmakter. - Smittevernelegen vurderer om beredskapsgruppa og KKL (Kommunal Krise Leiing) skal innkallast. - Smittevernlegen vurderer behovet for innkalling av personell, spesielle målgrupper for tiltak, eventuelt behov for hastevedtak etter SML, samt vurdere behovet for varsling gjennom media. 5.2 Tilgjenge til smittevernlegen vaktordning. Det eksisterer inga formell vaktordning for samfunnsmedisin som ville inkludert smittevernlegane. Jfr. Skriv frå Helsedirektoratet , skal kommunen ha ei beredskapsordning der kommuneoverlege med ansvar og oppgåver etter både smittevernlov og folkehelselov er tilgjengeleg til einkvar tid. 5.3 Departementet sine rettar (SML 3-8). Når det er avgjerande for å motvirke eit alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkninga eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere. Ved eit alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom kan departementet i forskrift bestemme at personar som ikkje er vaksinert a) må opphalde seg innanfor bestemte områder. b) skal nektast deltaking i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møte eller kommunikasjonsmidlar. c) må ta nødvendige forholdsreglar etter kommunelegen si (smittevernlegen) nærare bestemming Møteforbod, stenging av verksemd, avgrensing i kommunikasjon, isolering og smittesanering (SML 4-1) - hastevedtak Når det er nødvendig for å førebyggje ein allmennfarlig smittsam sjukdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbod mot møte og samkome eller påbod om andre avgrensingar i den sosiale omgangen overalt der menneske er samla. b) Stenging av verksemder som samlar fleire menneske, som barnehagar, skolar, symjehallar, butikkar eller andre bedrifter og arbeidsplassar eller avgrensingar i aktivitetar på desse stadane. c) Stans eller avgrensing i kommunikasjonar. d) Isolering av personar i geografisk avgrensa område eller andre avgrensingar i deira fridom til å flytte på seg i opptil 7 dagar av gongen. e) Pålegg til private eller offentlege om reingjering, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstandar eller lokale. Pålegget kan også gå ut på avliving av dyr til selskap, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller anna smittesanering. Helsedirektoratet kan i visse situasjonar vedta tiltak som nemnt over for heile eller delar av landet. 16

17 Ved tiltak som nemnt over, kan kommunestyret syte for iverksetting dersom den ansvarlige ikkje retter seg etter vedtaket. Tiltaka vert gjennomført for den ansvarlige si rekning, kommunen heftar for kravet om vederlag. Ved tiltak etter bokstav e, kan kommunestyret om nødvendig skade den ansvarlige sin eigedom. Ved tiltak etter bokstav d og e kan kommunestyret mot vederlag også bruke eller skade andre sin eigedom. Det er eit vilkår at vinninga er vesentlig større enn skaden eller ulempa ved inngrepet. Tiltak skal straks opphevast eller avgrensast når det ikkje lengre er nødvendig. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den mynde som kommunestyret har etter dette punktet. 5.5 Forbod mot utføring av arbeid m.m. (SML 4-2) Ein smitta person med allmennfarlig smittsam sjukdom som gjennom sitt arbeid eller ved deltaking i undervisning er ein alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan gjevast forbod mot å utføre dette arbeidet i opptil 3 veker. Slikt vedtak gjer smittevernlegen saman med den sjukehuslegen som Helse Vest har utpeika til slike vedtak. I januar 2003 har Helse Vest 2 leger ved Haukeland sjukehus med slikt mynde. Fylkeslegen avgjer klage på vedtak. Ein klage har ikkje utsettande verknad på iverksetting av vedtak. 5.6 Obduksjon og gravferd (SML 4-5, 4-6). Smittevernlegen kan i visse tilfelle vedta at ein avdød med ein allmennfarlig smittsam sjukdom skal obduserast. Ved alvorlig utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom kan kommunestyret vedta forholdsreglar i samband med gravferd, det vil også seie at kommunestyret kan vedta at avdøde personar skal kremerast, eller at det skal settast i verk andre spesielle tiltak Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, fylgje faglige retningsliner og gjennomføre tiltak (SML 4-9). Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetenesta å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i smittevernarbeidet. Kommunestyret kan ved alvorlig utbrot av ein allmennfarlig smittsam sjukdom etter vedtak pålegge helsepersonell som har gjennomgått nødvendig opplæring, å delta og å utføre nødvendige oppgåver i smittevernarbeidet. Dette inkluderer førebygging eller undersøking og behandling av person med smittsam sjukdom. Helsepersonell har plikt til å fylgje pålegg frå Helsedirektoratet når det gjeld bestemte måtar å undersøke og behandle allmennfarlig smittsam sjukdom. 5.7 Tvangstiltak overfor smitta personar (SML 5) Dersom ein smitta person motset seg undersøking kan det i visse situasjonar gjerast vedtak om tvungen innlegging i sjukehus til legeundersøking og eventuelt kortvarig isolering. Dette vil svært sjeldan vere aktuelt. Dette skal vere siste utveg og alle forsvarlige frivillige tiltak skal vere prøvd først. Slike saker vert innleia ved at smittevernlegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget skal føreleggjast Fylkeslegen, som omgåande skal sende saka til smittevernnemnda. Smittevernnemnda vert sett saman etter reglane i sosialtenesteloven 9-2. Hastevedtak om tvangstiltak kan gjerast av kommunen sin smittevernlege saman med den sjukehuslegen Helse Vest har utpeika til slike oppgåver. Smittevernloven inneheld detaljerte retningsliner for framgangsmåten i slike saker. 17

18 5.8 Beredskapsgruppe for smittevern i Fedje kommune Beredskapsgruppa samansetting ( sjå vedlegg 2): - Smittevernlegen. - Helsesyster. - Assisterande rådmann - Eventuelt overståande sin avløysar og/eller nødvendige medhjelparar. I saker der smittevernarbeidet grenser mot, eller omfattar behov for tiltak innan miljøretta helsevern, drikkevassforsyning eller liknande, skal i tillegg kommunalsjef for tekniske tenester delta i beredskapsgruppa. Representant for Mattilsynet kan delta der det er aktuelt (smitte gjennom næringsmiddel etc.) Ved behov kan andre personar innkallast, for eksempel representant for skoleadministrasjonen ved sjukdomsutbrot i skole m.v. Rådmannen eller avløysar, har møterett i beredskapsgruppa Beredskapsgruppa leiing / fullmakter - Smittevernlegen leier beredskapsgruppa og har ansvar for å kalle inn til møte. - Beredskapsgruppa er ein rådgjevande instans overfor kommunen, samt å vere ei arbeidsgruppe i dei aktuelle beredskapssituasjonar. - Beredskapsgruppa har ikkje vedtaksmynde, med mindre dette er særskilt delegert. Smittevernlegen har likevel utøvande mynde innan rammene av SML eller annan delegasjon Når beredskapsgruppa skal møtast utan opphald: - Ved mistenkt, eller sikkert tilfelle, av gruppe A sjukdom (sjå vedlegg 4) - Ved tilfelle av sjukdom gruppe B (sjå vedlegg 4), der sjukdommen er av ein slik karakter at fleire må mistenkast å ha blitt, eller lett kan bli, smitta, for eksempel legionella, meningokokksjukdom, drikkevassmitta sjukdom eller næringsmiddelassosiert sjukdom som EHEC. - Ved utbrot (fleire tilfelle) av sjukdomar i gruppe B (sjå vedlegg 4), der 2 eller fleire tilfelle kan mistenkast å ha same smittekjelde. - Ved enkelttilfelle av allmennfarlig sjukdom der særlig grad av varsemd vert kravd, for eksempel meningokokksjukdom hos barn/ungdom i skole/barnehage Beredskapsgruppa sine oppgåver: - Hjelpe / assistere smittevernlegen med arbeidet etter kap Ha ansvar for å vurdere og sette i verk vaksinering / medisinsk behandling og/eller andre smitteførebyggjande tiltak. - Ha ansvar for nødvendig opplysningsarbeid til aktuelle personar eller befolkningsgrupper. - Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttast. - Samarbeide med interne eller eksterne fagmiljø der dette er aktuelt. - Nødvendig informasjon til publikum i samarbeid med kommunen sin informasjonsansvarlige Beredskapsgruppa evaluering og revisjon Beredskapsgruppa skal møtast nå smittevernlegen finn dette naudsynt. Smittevernlegen har ansvar for innkalling. Det generelle smittevernarbeidet i kommunen skal da drøftast. Det skal også gjerast ei vurdering av behovet for revisjon av smittevernplanen. 18

19 5.10 Kommunal beredskap for pandemisk influensa Innleiing Ein pandemisk influensa er ein alvorlig influensa som rammar heile eller ein stor del av verda. Slike alvorlege pandemiar rammar vanlegvis berre få gongar i løpet av eit hundreår. Den kanskje mest kjente pandemien i moderne tid var spanskesjuken som ramma verda i perioden I Noreg blei over halvparten av befolkninga sjuk, og fleire tusen menneske døde. Pandemiar skuldast virus som det pr i dag ikkje finst spesifikk medisinsk behandling mot. Sentrale helsestyresmakter har utarbeidd ein nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Utarbeiding av beredskapsplan ved melding om pandemisk influensa Vanlegvis vil ein ved slike pandemiar få noko tid (veker, kanskje månader) på å førebu beredskapen. Kommuneoverlegen har utarbeidd ein eigen plan for pandemisk influensa. Denne har blitt nytta ved både øving og siste pandemi Beredskapsgruppa fullmakt til å utarbeide revidert plan for utbrot av pandemi. Dei ulike pandemiane vi har hatt, har vore svært ulike. Noverande plan er tilfredsstillande som grunnlag, men beredskapsgruppa får fullmakt til, når situasjonen krev det, å revidere plan for utbrot av pandemisk influensa i Fedje kommune. Arbeidet med ein slik plan kan settast i gang på eige initiativ eller etter krav frå helsestyresmakter. Ansvaret for planen ligg hos smittevernlegen. Planen skal så langt det lar seg gjere, utarbeidast i samarbeid med eller etter råd frå sentrale helsestyresmakter / fylkeslegen. Revidert plan skal så snart det er praktisk mogeleg leggast fram for kommunestyret for godkjenning, om nødvendig i ekstraordinært møte. Dersom situasjonen krev tiltak som på grunn av tidsnaud ikkje kan vente på kommunestyret si godkjenning, kan iverksetting av planen startast opp etter godkjenning frå rådmannen. I slike situasjonar skal sentrale helsestyresmakter eller beredskapsstyresmakter vere førespurt og informert om dei tiltak som vert sett i verk Kva kommunens plan for pandemisk influensa bør innehalde Det er her sett opp ei momentliste som skal være retningsgjevande for kva ein plan for pandemisk influensa bør innehalde. Momentlista tek utgangspunkt i ein mal frå Folkehelseinstituttet, men er noko utvida, omarbeidd og prøvd tilpassa lokale tilhøve. - Aktuelle definisjonar. - Mynde- og leiingsansvar. - Kontaktpersonar for samarbeidet med styresmakter, sjukehus, regionale instansar og eventuelt Sivilforsvaret og Forsvaret si operative leiing (saniteten). - Varsling, innkalling, møtestad for ekstra personell / arbeidsfordeling, endring av vaktplanar - Samspel med media. - Omdisponering av faglige og økonomiske ressursar. - Oppstilling av alle tilgjengelige personalressursar i kommunen. - Vurdere behov for beordringsrett etter helsepersonelloven, også for helsepersonell busett i kommunen og som ikkje arbeider i kommunen. - Oppstilling av tilgjengelig areal for pasientbehandling. - Oppretting av massemottak /undersøking. 19

20 - Frigjering av plassar på Fedje sjukeheim. - Oppretting av sjukestove / lasarett. - System for kartlegging av individ med spesielle omsorgsbehov (heimebuande eldre, mentalt svekka m.v.). - Retningsliner for vaksinasjon, samt prioriteringsrekke. Viktig er å vurdere vaksinasjon og profylaktisk behandling av friske, inkludert helsepersonell. - Retningsliner for behandling og innlegging i sjukehus. - Informasjon til eige personell og befolkninga i samarbeid med fylkeslegen, - Samspelet / kommunikasjonsliner med Statens helsetilsyn, fylkeslege, Folkehelseinstituttet og spesialisthelsetenesta. - Psykososial omsorg overfor pasientar / pårørande. - Psykososial omsorg overfor helsepersonell for tilbakeføring til aktiv teneste. - Transport, plassering, identifisering og oppbevaring av døde. - Geistlege tenester. - Forsyning av legemidlar (febernedsettande, antibiotika, infusjonsvæsker m.v) og vaksinar. - Forsyning av tilstrekkelige mengder medisinske forbruksartiklar og utstyr. I andre kommunale beredskapsplanar bør det finnast planar for på kva måte kommunen tek seg av samanbrot av vanlig sivil infrastruktur p.g.a. mange sjuke, ikkje minst blant helsepersonell og i støttefunksjonar som barnehagar, kommunikasjonar m.v. Kap. 6 - Program for tuberkulosekontroll 6.1 Innleiing bakgrunn. - Reviderte forskrifter om tuberkulosekontroll er gjeldande frå 1. januar Etter forskrifta 2-1 skal alle kommunar ha eit tuberkulosekontrollprogram som skal utgjere ein del av kommunen sin smittevernplan. Forskrifta stiller minimumskrav til innhaldet i eit slikt program. - Tuberkuloseforskrifta omfattar alle personar som oppheld seg i Noreg. Forskrifta gjeld på kontinentalsokkelen og norske skip/luftfartøy der dei er i verda. - Tuberkulose er ein svært smittsam sjukdom. Sjukdomen rammar oftast luftvegane, men kan ramme alle kroppen sine organ. Den smittar ikkje berre ved alminnelig kontakt, men også gjennom luftsmitte. For å bli smitta kan det vere nok å opphelde seg ein kort stund i same rom eller transportmiddel som ein smitta person. Tuberkelbasillen er svært hardfør; for eksempel overlever den koking. - Insidensen (førekomst av nye tilfeller) av tuberkulose i Noreg har dei siste åra vore stabil med ca 300 nye årlige tilfelle. Eit av dei siste større tuberkuloseutbrota i Noreg moderne tid var på Fedje Etter dette hadde vi i 1996 i Bergen 30 påviste tilfelle med 20

21 same bakteriestamme ( Landås-epidemien ). Sjukdomen er eit aukande problem på verdsbasis. Kombinert med HIV vert dette dei næraste åra ei katastrofe i India og Afrika. BCG-vaksinasjon gir ein delvis motstand mot sjukdomen. Aukande geografisk mobilitet gjer det nødvendig med sterkare målretting av tuberkulosekontrollen mot bestemte grupper. - Alle påviste tilfelle av tuberkulose i Noreg blir registrert i Det sentrale tuberkuloseregister. 6.2 Hovudinnhaldet i ny forskrift om tuberkulosekontroll: - Den rutineprega tuberkulosekontrollen av yrkesgrupper som lærarar, personar knytt til barneomsorg, helsepersonell, sjøfolk og militært personell er oppheva. - Plikt for visse personar til å gjennomgå tuberkulosekontroll, jfr pkt Det regionale helseføretak skal utpeike ein tuberkulosekoordinator som skal syte for at tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd. - Alle kommunar og regionale helseføretak skal ha tuberkuloseprogram. - Det er spesifikke krav til kommunane om kva tuberkulosekontrollprogrammet skal innehalde. Tuberkuloseprogramma skal blant anna innehalde tilbod om vaksinasjon. - Direkte observert behandling vert innført som prinsipp for behandling av tuberkulose. 6.3 Definisjonar - Tuberkulosekontroll: Verksemd om omfattar tuberkuloseundersøkingar, behandling, oppfølging, overvaking av tuberkulose, samt informasjon med sikte på å førebyggje førekomsten og motvirke utbreiing av tuberkulose. - Tuberkuloseundersøking: Medisinsk undersøking med faglige godkjente metodar for å avgjere om ein person har tuberkulose eller for å følgje utviklinga av tuberkuløs sjukdom hos denne. - Direkte observert behandling: Behandlingsopplegg som går ut på at helsepersonell observerer pasienten sitt inntak av alle doser av tuberkulosemedikament. Fleire studiar sler fast at slik behandling aukar sjansen for å fjerne sjukdomen hos pasienten, samt reduserer risikoen for resistensutvikling. 6.4 Ansvarsforhold i kommunen sitt tuberkulosekontrollprogram Generelt kommunens oppgåver I praksis vil tuberkulosekontrollen krevje eit likeverdig samarbeid mellom dei ulike faggruppene, spesielt smittevernelegen og helsesyster. Kommunen kan også vedta samarbeid om tuberkulosekontroll med andre kommunar. Kommunen er pliktig til å ha personell med kompetanse til å gjennomføre og overvake tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvar for å sjå til at helsepersonell kan få nødvendig opplæring og tid til å vedlikehalde sine kunnskapar (forskrifta kap. 4). Vidare (etter forskrifta kap. 4) har kommunen plikt til å dekke alle utgifter knytt til gjennomføring av tuberkuloseprogrammet som vert utført av kommunehelsetenesta sine ulike ledd. Dette gjeld også utgifter som personar vert påført for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkulinundersøking. Eigendelar hos lege kan ikkje krevjast. Nasjonalt folkehelseinstitutt har gitt ut ein oppdatert rettleiar om kontroll av tuberkulose. Denne rettleiaren skal ligge til grunn for fagpersonellet i Fedje si verksemd i tuberkulosearbeidet Smittevernlegen sitt ansvar Smittevernlegen sitt ansvar i tuberkulosearbeidet: - Ha det faglige overoppsyn for tuberkulosearbeidet i kommunen. - Sjå tuberkulosekontrollen i samanheng med smittevernarbeidet elles. - Utarbeide tuberkulosekontrollprogram, og komme med forslag til revisjon/endringar. 21

22 - Gi råd til kommunen sin administrative og politiske leiing om nødvendige tiltak. - Vurdere behovet for kompetanseheving hos kommunen sitt helsepersonell. - Vere eit bindeledd mellom aktuell fastlege / legekontor og helsestasjon / pleie- og omsorgsteneste. - Oversende resultat av tuberkuloseundersøking og journal til kommunelegen i ny bustadkommune ved flytting av personar. - Vere bindeledd mellom sentrale/regionale helsestyresmakter og den lokale helsetenesta. - Ved behov delta på utskrivingsmøte på sjukehus. Eventuelt kan annen lege oppnemnast til møtet dersom dette er enklare og betre, for eksempel vedkommande sin fastlege. - Støtte regional tuberkulosekoordinator med overvaking av førekomsten av tuberkulose. - Leie organisering og etablering av nødvendige helsekontrollar etter behov, for eksempel ved utbrot av tuberkulose, mottak av flyktningar m.v. - Ha ansvar for nødvendig smitteoppsporing ved utbrot eller einskildtilfelle. - Ta imot melding frå politiet / lensmannsetaten om nyleg tilflytta statsborgarar som pliktar å framstille seg for tuberkulosekontroll, og syte for at helsesyster fylgjer opp slik kontroll. - Saman med sjukehuslege utpeika av Helse Vest etter SML fatte vedtak om fritak for tuberkuloseundersøking. - Halde seg faglig oppdatert, både medisinsk og juridisk, innan tuberkulosearbeidet, og gjennom dagleg samarbeid gje nødvendig informasjon og opplæring av tilsette der det er aktuelt. Om nødvendig halde eigne kurs / møte om generelt smittevern eller einskildpasientar. - Ved behov utarbeide faglige prosedyrar, eller godkjenne slike, etter behov eller etter bestemmingane i forskrift om tuberkulosekontroll Helsesyster sitt ansvar Helsesyster sitt ansvar i tuberkulosearbeidet: - Det daglige ansvar for informasjon og vaksinasjon innanfor det ordinære vaksinasjonsprogrammet. - All gjennomføring av tuberkulintesting (dvs skoleelevar, risikogrupper, på oppdrag av lege / smittevernlege m.v.). - Utarbeide og revidere skriftlige prosedyrar for vaksinasjon og tuberkulosekontroll (når det måtte vere naudsynt i tillegg til denne smittevernplanen). - Sikre tilstrekkelig lager med vaksine og forsvarlig oppbevaring. - Oppfølging, saman med heimesjukepleie og lege, av person som vert behandla utanfor sjukehus med tuberkulosemedikament. - Arbeide saman med smittevernlegen i tuberkulosearbeidet (jfr pkt 6.4.2), om mellom anna informasjon og smitteoppsporing. - Halde seg tilstrekkelig faglig oppdatert Pleie- og omsorgstenesta sitt ansvar Pleie- og omsorgstenesta har delegert ansvar for den praktiske gjennomføring av direkte observert behandling. Pleie- og omsorgstenesta skal etter behov yte nødvendige tenester rundt tuberkulosesmitta Anna helsepersonell sitt ansvar meldeplikt og behandlingsansvar Ein lege, eller anna helsepersonell, som oppdagar eller får mistanke om tuberkulose, skal same dag gje melding om dette. Melding vert sendt utan omsyn til lovbestemt teieplikt. Det vert nytta skjema for nominativ melding om smittsam sjukdom. Pasienten skal ha informasjon om kven som får meldinga og kva den vert nytta til. Meldinga skal sendast smittevernlegen, regional tuberkulosekoordinator og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. 22

23 Fastlegane har plikt til, som for andre listepasientar, å hjelpe til med diagnostikk, behandling, smitteoppsporing og annan oppfølging av ein person med mistenkt eller påvist tuberkulose. 6.5 Rutinar for direkte observert behandling - Oppstart av slik behandling skal skje ved sjukehus eller i samråd med sjukehus. - Ved utskriving av pasient frå sjukehus til heimen / kommunal institusjon vil det frå sjukehuset si side av og til bli arrangert eit møte med den kommunale helsetenesta for å informere om behandlinga og avklare ansvarsforhold. Følgjande skal som hovudregel møte frå kommunen si side: smittevernlegen, helsesyster og representant for heimesjukepleia. Eventuelt kan også pasienten sin fastlege møte. - Pleie- og omsorgstenesta vil ha eit hovudansvar for den praktiske gjennomføringa av direkte observert behandling. Slikt ansvar krev delegering frå smittevernlegen i kvart einskild tilfelle. Der det er passande og faglig forsvarlig kan ein gjere avtale om andre måtar å gjennomføre direkte observert behandling på. - Direkte observert behandling kan ikkje delegerast til andre enn helsepersonell (etter definisjonane i Helsepersonelloven). - Når det føreligg smittefare, skal ein unngå at vedkommande person møter ved legekontor/helsestasjon for medikamentutdeling. Som hovudregel skal utlevering av medisin skje heime hjå pasienten. For personar utan fast bustad må det lagast individuelle løysingar. - Gjennomføring av direkte observert behandling krev at alle involverte tilsette har fått nødvendig informasjon og opplæring. Ansvaret for dette ligg hos aktuell avdelingsleiar i heimesjukepleia. - Det skal i kvart einskild tilfelle utarbeidast skriftlige prosedyrar og behandlingsskjema. Behandlinga skal gjennomførast i nært samarbeid med behandlande lege, smittevernlege og evt helsesyster. - Pleie- og omsorgstenesta skal, der det er nødvendig og på delegasjon frå smittevernlegen, ha ansvar for oppbevaring av tuberkulosemedisinar til den einskilde. 6.6 Ansvarsforhold for personar tilmeldt fastlege utanfor heimkommunen Ein stad mellom 20 og 60 personar registrert (jfr.folkeregisteret) i Fedje kommune har fastlege utanfor kommunen, hovudsakeleg i Bergen. Pr september 2012 har ca.20 med fastlege i Fedje annen bustadkommune, Det er kommunehelsetenesta i pasienten sin bustadkommune som har hovudansvaret for oppfølging, behandling, smitteoppsporing og direkte observert behandling av ein person. I slike tilfelle vil det vere svært aktuelt å samarbeide med pasienten sin fastlege og/eller smittevernlegen i den aktuelle kommune. 6.7 Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking (frå forskrift 3) Følgjande personar har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking: 1) Personar frå land med høg førekomst av tuberkulose og som skal opphalde seg i landet i meir enn 3 månadar. Undersøkinga omfattar tuberkulintesting og røntgenundersøking av personar fylt 15 år (desember 2005) WHOs Europaregion (denne inkluderer Sentral-Asia og Israel) Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia- Herzegovina, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakstan, Kirgisistan, Kosovo, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Tyrkia, Ukraina og Usbekistan. Personer fra EU-medlemsland som omfattes av plikt til tuberkuloseundersøkelse (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen og Romania) er ikke fritatt for plikt til tuberkuloseundersøkelse dersom oppholdet i Norge varer ut over 3 måneder. 23

24 Andre verdsdelar Alle land utanom USA, Canada, Australia, Japan og Ny-Zealand. Merk at Libanon/ Palestina tilhører WHO Midtøstenregion, og derfor omfattes av plikt til tuberkuloseundersøkelse. 2) Personar som kjem frå eller har opphalde seg i minst 3 månadar i land med høg førekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller på ny ta til i stilling i helse- og sosialtenesta, i lærarstillingar eller i andre stillingar knytt til barneomsorg. Plikta gjeld også personar under opplæring eller hospitering i slike stillingar. 3) Andre personar som det er medisinsk mistanke om er, eller har vore, i risiko for å bli smitta med tuberkulose. 4) Forsvaret gir retningsliner for militært personell. Andre bestemmingar: - Ein person med tuberkuløs sjukdom pliktar å ta imot den personlige smittevernrettleiing som legen gir. - Ein person som sjølv mistenker at han/ho kan vere smitta med tuberkulose, har plikt til å oppsøke lege for undersøking. - Tuberkuloseundersøkinga skal vere utan utgifter for den som har plikt til å gjennomgå slik undersøking. Vedkommande skal få dekka reiseutgifter. - Undersøkingar som nemnt over skal gjennomførast så snart som mogleg. For flyktningar og asylsøkarar er det krav om undersøking innan fjorten dagar etter innreise. - Arbeidsgjevar har ansvar for at personar som nemnt over, har gjennomført tuberkuloseundersøking før tiltreding. Fedje kommune skal som arbeidsgjevar, ha prosedyrar og internkontrollsystem som sikrar at desse undersøkingane blir ivaretatt. 6.8 Identifikasjon av risikoindivid / risikogrupper Kommunehelsetenesta, spesielt lege, helsesyster, jordmor, og tilsette ved Fedje sjukeheim, skal tenke på at følgjande personar eller grupper kan vere i risiko, og der vere spesielt merksam på symptom på tuberkulose. - Personar eller grupper som nemnt under pkt Personar som er eksponert for personar med mistenkt eller påvist smitteførande tuberkulose. - Personar med typiske symptom på tuberkulose (hoste held fram over 3 veker, oppspytt, feber og vekttap). Spesiell merksemd hos eldre sjukeheimspasientar som ofte er naturleg tuberkulinpositive. - Sprøytenarkomane, heimlause, Aidssjuke og personar med dårlig ernæringstilstand. Hos desse gruppene krev ein spesiell merksemd frå både helseteneste og sosialteneste. Ved utbrot i desse gruppene skal kommunen vurdere å opprette eit lavterskeltilbod, eventuelt etablere eit screeningprogram. - Hjelpearbeidarar ( NORAD, Norsk Folkehjelp osv) som kan ha vore utsett for smitte sjølv under korte utanlandsopphald. 6.9 Diagnostikk av tuberkulose - Ved mistenkt tuberkulose har den einskilde fastlege ansvar for at aktuell diagnostikk og at adekvat utredning vert sett i verk. Ved vanskar, for eksempel der pasienten ikkje har fastlege (utlendingar m.v.) eller har fastlege annan stad, skal smittevernlegen ta på seg dette arbeidet. - Diagnostikk og oppfølging skal følgje faglig godkjende normer (Folkehelseinstituttets rettleiar). 24

25 - Dersom lege rekvirerer ekspektoratprøver (oppspyttprøve) pliktar helsesyster, heimesjukepleie eller sjukeheim å hjelpe til med taking, oppbevaring og innsending av slike prøver. - Ved påvist eller mistenkt tuberkulose skal personen visast til spesialisthelsetenesta. I dei fleste tilfelle vil det vere lungeavdelinga ved Haukeland sjukehus (for barn: Barneklinikken) Tiltak ved tilfelle av tuberkulose Ved påvist tilfelle av sjukdom set ein i verk dei tiltaka som elles er nemnt i dette tuberkulosekontrollprogrammet, samt andre faglige prosedyrar og retningsliner. Sentralt står smitteoppsporing, informasjon og opplegg for direkte observert behandling. Spesialist i lungemedisin, infeksjonssjukdomar eller pediater har ansvar for igangsetting av behandling og val av behandlingsregime. Spesialisthelsetenesta har ansvar for å lage ein behandlingsplan i samarbeid med pasienten og smittevernlegen. Oppfølging, kontroll og direkte observert behandling skal skje i samarbeid med kommunehelsetenesta. Pasientar med multiresistent tuberkulose skal behandlast på det sjukehuset som er utpeika av Helse Vest Smitteoppsporing Einkvar person med tuberkulose har plikt til å samarbeide med helsetenesta om smittevern og smitteoppsporing. Helsesyster vil ha hovudansvaret for den praktiske gjennomføringa av smitteoppsporing. Smitteoppsporinga vil ha som hovudformål å få oversikt over kven som mest sannsynlig kan ha blitt utsett for smitte, for eksempel arbeidskollegaer, familiemedlemmar, husstandsmedlemmar m.v. Det vert teke kontakt med dei aktuelle personar, og desse skal få tilbod om nødvendige medisinske undersøkingar med tanke på smitte. Helsesyster samarbeider med smittevernlege, fastlegar og anna helseteneste etter behov Informasjon Personar med mistenkt eller påvist tuberkulose har krav på informasjon om sjukdomen, samt informasjon om rutinar for vidare utredning og behandling. Ved utbrot (fleire tilfelle) kan det vere aktuelt å informere befolkningsgrupper om sjukdomen, smitteførebyggjande tiltak, symptom på sjukdom, samt tilbod om vaksinasjon. Helsesyster og smittevernlege er ansvarleg for å vurdere behovet for, samt gjennomføre slik informasjon Vaksinasjon - Tidligare tuberkuloseforskrift inneheldt bestemmingar om vaksinasjon for ei rekke yrkesgrupper. Det er nå lagt opp til at vaksinasjon skal baserast på faglige, individuelle råd. - Fedje kommune skal ha tilbod om vaksinasjon til personar eller grupper der det er aktuelt etter ein medisinsk-fagleg vurdering. Spesielt vil ein nemne grupper omtala under kapittel 6.7 eller i samband med miljøundersøkingar. Tuberkuloserettleiaren frå Folkehelseinstituttet gir nærare retningsliner for vaksinasjon. - Personar som ynskjer vaksinasjon, eller der det vert tilrådd, skal som hovudregel få dette utført hos helsesyster med mindre det ligg føre medisinske kontraindikasjonar. 25

26 VEDLEGG 1 Ernst Horgen september 2012 Kortversjon smittevernplan for Fedje kommune Hovudoppgåver for kommunale aktørar innan smittevernet: Kommunale Normalsituasjon etatar / instansar Kommunestyre - Vedta smittevernplan. - Ansvarleg for forsvarlege rammer for smittevernet. - Utpeike smittevernlege og avløysar for denne. Opprette beredskapsordning for kommuneoverlege - Plikt til å dekke alle kostnader ved gjennomføring av kommunens tuberkulosekontrollprogram. Rådmann - Legge praktiske forhold til rette for smittevernarbeidet, også den sektorovergripande del. - Fullmakt til mindre endringar i smittevernplanen. - Hjelpe smittevernlegen med gjennomføring av kommunens vedtak innan smittevern. Assisterende rådmann - Hjelpe kommunens helsepersonell i det smitteførebyggjande arbeidet. - Ansvar for at smittevernplanen er gjort kjent for aktuelt personell i kommunen, også i andre sektorar. Smittevernlege - Utføre oppgåvene angjeve i smittevernlov og tub.-forskr. - Utarbeide forslag til smittevernplan, samt revisjon. - Epidemiologisk overvaking. - Gi råd til kommunens leiing, samt andre etatar og publikum etter behov eller på førespurnad. - Administrativt ansvarlig for iverksetting av kommunens vedtak innan smittevern. Beredskapssituasjon - Vurdere ekstraordinært møte. - Vedta tiltak etter råd frå smittevernlege. - Hastevedtak om møteforbod, stenging av verksemder, avgrensing i kommunikasjonar m.v. - Løyve nødvendige ekstramidlar til gjennomføring av tiltak - Ansvarleg for gjennomføring av hastevedtak fatta av kom.styret eller smittevernlegen. - Aktiv deltaking i smittevernarbeidet, samt koordinering av ressursar. - Delta etter behov i beredskapsgruppa. - Etter behov omdisponere personell og ressursar. - Delta i beredskapsgruppa. - Handle på vegne av adm. - Omdisponere kommunens helsepersonell etter behov og etter råd frå smittevernlege. - Leie og kalle inn beredskapsgruppa. - Fatte hastevedtak på vegner av kommunestyret. - I visse situasjonar fatte tvangsvedtak overfor personar. 26

27 - Nødvendig samarbeid med kommunens helsepersonell. - Planlegging av helseteneste ved mottak av flyktningar. Avløysarordning - Overta smittevernlegens funksjoner i hans fråver. - Halde seg orientert om den epidemiologiske situasjonen. Fastlege - Varslingsplikt smittevernlege. - Meldeplikt MSIS. - Meldeplikt tuberkulose. - Ansvar for forsvarlig diagnostikk, behandling og smitteoppsporing i samarbeid med smittevernlegen. Sjukepleiar / jordmor i Austrheim - Varslingsplikt til smittevernlegen (meldepliktige sjukdomar). - Halde seg alminnelig faglig oppdatert. - Ploms: direkte observert behandling Helsesyster - Faglig og administrativt ansvar for helsestasjonens arbeid innan smittevern. - Ansvarlig for gjennomføring av det praktiske arbeidet med tbc-kontroll. - Plikter som for helsesystrene elles. Anna kommunalt helsepersonell - Vaksinasjon jamfør det offentlige vaksinasjonsprogrammet. - I samarbeid med legetenesta tilby dei vanligaste reisevaksinar. - Informasjon til skoleelevar om seksuelt smittsame sjukdomar, HIV og andre aktuelle infeksjonar. - Kjenne til at kommunen har ein smittevernplan og hovudinnhald i denne Rektor skole - Kjenne til smittevernplanen og gjere den kjent for skolen. Kommunalsjef teknikk - Ansvar for tekniske tenester som vedkjem smittevernet (drikkevassforsyning, avløp, skadedyrkontroll m.v.) Mattilsynet - Føre tilsyn med næringsmiddel og drikkevann, - Overta smittevernlegens funksjoner i hans fråver. - Arbeide saman med smittevernlegen når arbeidsmengda tilseier det. - Hjelpe smittevernlegen og helsetenesta elles etter behov. - Kunne bli omdisponert som ledd i handlingsplan. - Plikt til å gjennomgå opplæring for å delta i smittevernearbeidet (etter vedtak i kommunestyret). - Delta i beredskapsgruppa. - Praktisk gjennomføring av smitteoppsporing, spesielt tuberkulose. - Praktisk ansvar for bestilling og oppbevaring av vaksiner. - Hjelpe smittevernlege i arbeidet med diagnostikk, behandling, vaksinasjon og informasjon både til grupper og einskildpersonar. - Delta etter evne og kompetanse som legen sin medhjelpar ved behov for større innsats. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. - Ved behov delta i beredskapsgruppa. Nordhordland Legevakt - Gjensidig varsling ved utbrot av allmennfarlig smittsam sjukdom. - Vere ein del av regionens smittevern ved store utbrot 27

28 VEDLEGG 2 BEREDSKAPSGRUPPE (erstattar ikkje smittevernlegens ansvar etter smitteverneloven): Basissamansetting: Viktigaste oppgåver i normalsituasjon Viktigaste oppgåver i beredskapssituasjonar - Smittevernlege (leiar) - helsesyster - assisterande rådmann (sekretær) Og / eller med avløysarar / medhjelparar for disse. - Møtast minst ein gong årlig. - Vurdere behov for revisjon av planen. - Evaluere det generelle smittevernarbeidet. Følgjande personar møter etter behov / situasjon i beredskapsgruppa: - Rådmannen (møterett). - Kommunalsjef teknikk. Ved for eksempel drikkvass smitte m.v. - Rektor skole. Ved for eksempel utbrot i skole. - Mattilsynet. Ved for eksempel vass- eller næringsmiddel smitte. - Andre interne / eksterne kompetansepersonar. - Samlast utan opphald ved tilfelle av gr. A sjukdom og visse gr. B sjukdomar., eller i visse einskildtilfelle - Rådgjevande organ for kommunen. - Hjelpe smittevernlegen. - Informasjonsansvar. - Eventuell plan for utbrot av pandemisk influensa. - Samarbeid internt / eksternt. - Vurdere når smitteverntiltak kan avsluttast. 28

29 VEDLEGG 3 TELEFONLISTE SENTRALE PERSONAR / INSTANSAR I SMITTEVERNET (Sist oppdatert september 2014) Smittevernlege Tlf.arb / Ernst Horgen Mob.: / Avløysar for smittevernlege Tlf. arb.? Mob.tlf.:? Vakthavande smittevernlege Tlf:? Helsesyster Tlf. arb.: / Mob.tlf: Elisabeth Matre Tlf. priv.: Assisterande rådmann Tlf. arb.: / Grete A Herøy Tlf.priv: Rådmann Vidar Bråten Tlf. arb.: Tlf. priv.: Kommunalsjef teknikk Tlf / Øyvind Tolleshaug Tlf. priv.: Rektor skole Tlf. arb.: / Ole Skoge Tlf.priv: Fylkeslegen i Hordaland Tlf.: Haukeland sjukehus, seksjon for smittevern. Vedtakskompetanse etter smittevernlova: Overlege Alfred Halstensen Per E. Akselsen (Avløysar) Tlf.: Tlf Tlf Lungeavdelinga, Haukeland Sjukehus. Tuberkulosekoordinator. Tlf Nasjonalt Folkehelseinstitutt Tlf Fax Nordhordland legevakt Tlf Mattilsynet Fax postmottak@mattilsynet.no Kommuneveterinær Mæland Erik Ulvik

30 VEDLEGG 4 Oversikt og meldingsgang for meldingspliktige sykdommer MSIS kan inneholde opplysninger om personer i Norge som er smittet med nærmere bestemte smittsomme sykdommer. Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A, B og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører. Gruppe A sykdommer Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Meldingen inneholder personidentifiserbare opplysninger. Laboratoriers meldingsplikt Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe A, skal laboratoriet samme dag sende melding til Folkehelseinstituttet i form av kopi av svarskjema til rekvirerende lege eller på annen måte som inkluderer de samme opplysningene som på svarskjemaet. Samme dag skal laboratoriet sende skjemaet MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom til den rekvirerende lege. Ved tuberkulose trenger ikke laboratoriet sende meldingsskjema til rekvirerende lege. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi, som undersøker prøver på vegne av annet laboratorium eller som gjør spesialundersøkelser eller bekreftende undersøkelser for annet laboratorium, har samme meldingsplikt som det rekvirerende laboratorium, uansett om dette har eller kan ha sendt melding Legers meldingsplikt Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Melding skal sendes til MSIS ved Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. Legen skal benytte MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom. For tuberkulose skal skjema MSIS melding tuberkulose benyttes. Tuberkulosemelding skal også sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Skjemaene skal alltid sendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven (med unntak av tuberkulose). Det er ikke nødvendig for allmennleger eller sykehusavdelinger å ha liggende en bunke tomme meldingsskjemaer på kontoret. Spesialister og sykehusavdelinger som diagnostiserer og behandler tuberkulose kan selv ha et lager med tomme skjemaer. I nødsfall kan diagnostiserende lege laste ned skjemaene fra Folkehelseinstituttets nettsider (se link nedenfor) som en pdf-fil som skrives ut, utfylles og sendes per post. Meldende lege må da huske på å sende melding både til Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegen. 30

31 Sykdommer som etter siste revisjon er meldingspliktige, gruppe A er: aids * / botulisme * / brucellose / campylobacteriose / denguefeber / diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom / difteri * / dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv / ekinokokkose / enteropatogen E. coli-enteritt * / flekktyfus (epidemisk) * / giardiasis /gulfeber * / haemophilus influenzae, systemisk sykdom / Ebola hemoragisk feber *(Ebola) / hepatitt A * `/ hepatitt B (akutt og bærerskap) * / hepatitt C * / influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial / kikhoste * / kolera * / kopper * / kryptosporidiose / kusma / legionellose * / lepra * / listeriose / lyme borreliose / malaria / meningokokksykdom, systemisk * / meslinger / miltbrann * / nephropathia epidemica / paratyfoidfeber * / pest * / poliomyelitt * / pneumokokksykdom, systemisk / prionsykdommer / q-feber / rabies * / røde hunder / salmonellose / sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) * / shigellose * / smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre / smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker * / smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker * / smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker * / streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk / streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk / tetanus / tilbakefallsfeber * / trikinose / tuberkulose * / tularemi / tyfoidfeber * / vestnilfeber / virale infeksjoner i sentralnervesystemet / yersiniose / * allmennfarlig smittsom sykdom Gruppe B sykdommer Smittsomme sykdommer i gruppe B er tre seksuelt overførbare sykdommer. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger (anonym melding). Laboratoriers meldingsplikt Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe B, skal laboratoriet samme dag sende melding til Folkehelseinstituttet. Det skal benyttes den avrivbare laboratoriedelen av nummerert skjema MSIS- melding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom. Samme dag skal laboratoriet sende resten av meldingsskjemaet til rekvirerende lege. Legers meldingsplikt Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe B skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Legen skal benytte det nummererte skjemaet MSIS-melding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom som de får tilsendt fra det diagnostiserende laboratoriet. Meldingen skal sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal det også gis melding til kommunelegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Sykdommer som er meldingspliktige, gruppe B er: gonoré * / hivinfeksjon * / syfilis * / * allmennfarlig smittsom sykdom 31

32 Gruppe C sykdommer Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger. Sykdommer som overvåkes i gruppe C er: influensaliknende sykdom (kun utpekte vaktårn - meldingsenheter skal melde) chlamydiainfeksjon, genital * (kun laboratorier skal melde) smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile * allmennfarlig smittsom sykdom Allmennfarlige smittsomme sykdommer Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til viktigere legemidler (dvs. antiinfektiva til systemisk bruk) ved behandling og kjemoprofylakse, samt utgifter til immunisering etter spesielle indikasjoner. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som fastsetter hvilke sykdommer som skal regnes som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Norsk betegnelse Alvorlig, akutt luftveissyndrom - SARS Botulisme Chlamydiainfeksjon, genital Difteri Flekktyfus Gonore Internasjonal betegnelse SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) Botulism Genital Chlamydial infection Diphteria Typhus fever Gonorrhoea Gulfeber Ebola Hemoragisk feber (Ebola) Hepatitt A-virusinfeksjon Hepatitt B-virusinfeksjon Hepatitt C-virusinfeksjon Hepatitt D-virusinfeksjon Hepatitt E-virusinfeksjon Hiv-infeksjon Kikhoste Kolera Kopper Yellow fever Ebola Hemorrhagic fever (Ebola) Viral hepatitis A Viral hepatitis B Viral hepatitis C Viral hepatitis D Viral hepatitis E HIV infection Pertussis Cholera Smallpox 32

33 Legionellose Lepra Meningokokksykdom Miltbrann Paratyfoidfeber Pest Poliomyelitt Rabies Shigellose Syfilis Tilbakefallsfeber Tuberkulose Tyfoidfeber Sykdom forårsaket av meticillin-resistente gule stafylokokker Sykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker Sykdom forårsaket av vancomycin-resistente enterokokker Sykdom forårsaket av entero patogen E. coli (enterohemoragisk E. coli/ehec, enteroinvasiv E. coli/ EIEC, enteropatogen E. coli/epec, enterotoksigen E. coli/etec, enteroaggregativ E. coli/eaggec) Legionellosis Leprosy Meningococcal disease Anthrax Paratyphoid fever Plague Poliomyelitis Rabies Shigellosis Syphilis Relapsing fever Tuberculosis Typhoid fever Illness caused by methicillinresistant Staphylococcus areus Illness caused by multi resistant Streptococcus pneumoniae Illness caused by vancomycin resistant enterococci Illness caused by enteropathogenic E. coli (enterohaemorrhagic E. coli/ehec, enteroinvasive E. coli/ EIEC, enteropathogenic E. coli/ EPEC, enterotoxigenic E. coli/etec, enteroaggregative E. coli/eaggec) 33

34 VEDLEGG 5 A) VARSEL OM UTBRUDD B) NOMINATIV MELDING OM SMITTSOM SYKDOM 5.A)VARSEL OM UTBRUDD Postboks 4404 Nydalen, 0403 Oslo Telefon Telefaks Varsel om utbrudd av smittsom sykdom Sendes til Folkehelseinstituttet per telefaks eller e-post samme dag ved mistenkt eller bekreftet utbrudd 1 av smittsom sykdom både i og utenfor helseinstitusjon (Kopi sendes til fylkesmannen) Avsender Navn Stilling Dato Arbeidssted SENDES: Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Telefaks utbrudd@fhi.no Adresse Postnr og sted Telefon Telefaks E-post Dersom det varsles fra annen enn kommunelegen, er kommunelegen i utbruddskommunen varslet? Ja Nei Vet ikke opplysninger om utbruddet Er utbruddet i en helseinstitusjon? Ja Nei Antatt smittested (Navn på restaurant, helseinstitusjon, skole e.a) Kommune (evt stedsnavn og land hvis smittet i utlandet) 3 Innsykningsdato for første sykdomstilfelle Antatt smittedato for første sykdomstilfelle Dato for foreløpig siste sykdomstilfelle Antall personer meldt syke Ved utbrudd i helseinstitusjoner: Antall pasienter syke Antall eksponerte (anslått) Antall personell syke Hovedsymptomer Mistenkt smittekilde: Fra person: Kontaktsmitte Dråpe/luftsmitte Seksuelt Sprøytemisbruk Annet Fra miljø: Mat Vann Dyr Insekter Annet Mistenkt smittestoff eller toksin Er dette laboratorieverifisert? Ja Nei Andre kommentarer eller opplysninger om utbruddet Bistand Ønskes kontakt eller bistand fra Folkehelseinstituttet? Ja Nei Hvis umiddelbar kontakt ønskes utenom arbeidstid, ring Smittevernvakta tlf Laboratorieanal yser Er det tatt prøver til mikrobiologiske eller toksikologiske undersøkelser? Ja Nei Hvis ja, angi i tabellen under * Pasientprøver, næringsmidler, vann, utstyr e.a. Prøvemateriale* Prøveresultat (hvis det foreligger) Laboratoriets navn Påvisningsmetode 34

35 tiltak og videre utredningsarbeid Er det iverksatt tiltak for å hindre videre smittespredning (f.eks informasjon, vaksinasjon, isolasjon, desinfeksjon, smittesporing, melding til næringsmiddeltilsyn)? Ja Nei Hvis ja, hvilke : Er det planlagt eller iverksatt nærmere utredningsarbeid (f.eks. pasientintervjuer, kartlegging av omfang e.l.)? Ja Nei Hvis ja, hvilke : Ansvarlig for utredningen (om annen enn melder) Navn Arbeidssted Telefon E-post Unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven (se veiledningen på s 2, pkt 4 ) Veiledning Varsling om utbrudd er regulert av Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften) 1. Hva skal varsles Følgende utbrudd skal varsles til kommunelegen, som deretter skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-3 og 3-4) utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS, utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne (inklusiv vannbårne), utbrudd i helseinstitusjoner utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate, særlig omfattende utbrudd De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS. Definisjon av utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, næringsmidler, vann e.a). 2. Hvem og hvor skal det varsles Varsling om utbrudd av smittsom sykdom (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-3) Leger er forpliktet til å varsle kommunelegen dersom de påviser eller får mistanke om utbrudd av smittsomme sykdommer. Kommunelegen skal dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I samme forskrift 3-9 og 3-10 pålegges kommunelegen å varsle til næringsmiddeltilsyn resp. distriktsveterinær ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom overført med næringsmiddel eller som kan skyldes smitte fra dyr. I henhold til smittevernloven 4-10 skal næringsmiddeltilsyn og veterinærer straks varsle kommunelegen eller fylkeslegen ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler eller dyr. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom i helseinstitusjon 35

36 (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften 3-4, jf. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner 2-4 ) Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i sykehus eller annen institusjon som er omfattet av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 1-2, skal omgående varsles til fylkesmannen og til Nasjonalt folkehelseinstitutt med kopi til det regionale helseforetakets kompetansesenter for sykehushygiene. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen. Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. 3. Hvordan skal det varsles Varslene sendes samme dag til Avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet på en av følgende måter per telefaks til per e-post til utbrudd@fhi.no per telefon til (utenom arbeidstid kan Smittevernvakta nås på tlf ) 4. Forholdet til offentlighetsloven Den som fyller ut skjemaet, må ta stilling til om dokumentet skal unntas fra offentlighet. Dette forutsetter normalt at unntak fra offentlighet må anses påkrevet, og at offentlighetsloven (lov av ) gir hjemmel for unntak. Påfør den aktuelle paragrafen. 5 NB: Skjemaet skal kun gi varsel om utbrudd, og det skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger. Enkeltilfeller av enkelte meldingspliktige sykdommer skal umiddelbart varsles til kommunelegen, som deretter skal varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Varslingen til Folkehelseinstituttet gjøres muntlig til Smittevernvakta (tlf ) og ikke på dette skjemaet. Det gjelder følgende sykdommer (per 1. juli 2003): Alvorlig, akutt luftveissyndrom sars, Botulisme, Difteri, Flekktyfus, Ebola Hemoragisk feber, Kolera, Kopper, Legionellose, Meningokokksykdom, Meslinger, Miltbrann, Pest, Poliomyelitt, Rabies, Røde hunder, Trikinose. I tillegg skal enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å forekomme i Norge, eller enkelttilfeller av svært alvorlige sykdommer der rask iverksetting av kontrolltiltak er nødvendig for å stoppe videre spredning, varsles muntlig til Smittevernvakta. 36

37 5.B)NOMINATIV MELDING OM SMITTSOM SYKDOM (neste side) 37

Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN

Naustdal Kommune. Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN Naustdal Kommune Seksjon Helse SMITTEVERNPLAN HSK sak 6/2009 Naustdal kommune - SMITTE VERNPLAN - 1 FORORD Dette er revisjon av gjeldande smittevernplan for Naustdal kommune. Etter smitteverneloven frå

Detaljer

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram

Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram Smittevernplan med tuberkulosekontrollprogram FORORD Dette er ny smittevernplan for Hyllestad kommune og erstattar tidlegare smittevernplan frå 24.03.2004. Planen inneheld nytt tuberkulosekontrollprogram.

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Vedteke av Øygarden kommunestyre 07.11.2012 INNHALD I. KAPITEL I -LOV OM VERN MOT SMITTSAME SJUKDOMAR... 5 1.BAKGRUNN... 5 1-1 formål med lova... 5 2.KOMMUNEN SINE OPPGÅVER...

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241

BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 BEREDSKAPSPLAN DEL 8: SMITTEVERNPLAN Fusa kommune 1241 Revidert utgåve basert på smittevernplan av 2004/2009 Gyldig juli 2013-juli 2017 Vedteke i kommunestyret: 18.06.2013 Saksnummer: 037/13 FORORD Dette

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR SAMNANGER KOMMUNE Revidert november 2014 FORORD Smittevernlova frå 1995 set krav om at alle kommunar skal ha ein smittevernplan. Lova seier at smittevernlegen i kommunen skal leia arbeidet

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN OSTERØY KOMMUNE SMITTEVERNPLAN 2013 FORORD Smittevernlova av 1995 pålegg alle kommunar å ha ein smittevernplan. Lova seier at smittevernlegen i kommunen skal leie arbeidet med smittevernplanen. Statens

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Kvam formannskap 10.03.2016 022/16 Kvam heradsstyre 15.03.2016 026/16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne og eldre 07.03.2016 002/16 Avgjerd

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune

SMITTEVERNPLAN FOR. Smittevernplan for Gamvik og Lebesby kommune 1 SMITTEVERNPLAN FOR 2008 1 INNHOLD 2 KAPITTEL TEMA SIDE 1 Innledning forankring av planen 4 1.1 Hensikt med planen 4 1.2 Formelt grunnlag og faglige referanser 4 1.3 Kommunens oppgaver (plikter og ansvar)

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK

SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK SAL OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK Salsløyve Alkohollova 3: Med sal av alkoholhaldig drikk meinast overdraging av drikk med inntil 4.75 volumprosent alkohol til forbrukar mot vederlag for drikking

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Samarbeid om førebyggjing

Samarbeid om førebyggjing Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om førebyggjing 1 Avtale om samarbeid om førebyggjing 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR.

SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. TIME KOMMUNE TENESTEOMRÅDE OPPVEKST Saksbehandlar Hanne Lene Grutle Haara Dato: Arkiv: Vår ref (saksnr.): Løpenr.: Dykkar ref.: 1 SØKNAD OM HJELPETILTAK FOR BORN OG UNGE 0-18 ÅR. SØKJAR Namn på brukar:

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune. BEREDSKAPSPLAN i Jølster Kommune. Vedlegg 3: Plan for psykososial støttegruppe. Vedteken i kommunestyret 01.03.05, K sak 09/05. Revidert juni 2006. 1 Innhald: 1.0 Generelt om støttegruppa:... 3 1.1 Innkalling

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 5. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 5 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED OPPHALD I, OG UTSKRIVING AV PASIENTAR FRÅ SPESIALISTHELSETENESTA SOMATIKK 1 Partar Denne avtalen er inngått

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

SMITTEVERNPLAN 2012-2016

SMITTEVERNPLAN 2012-2016 SMITTEVERNPLAN 2012-2016 Revidert 21.09.2012 Innhald 1 Lovgrunnlag og formål... 4 1.1 Aktuelle lover... 4 1.2 Formål... 4 1.3 Nokre definisjonar... 5 2 ROS-analyse... 5 3 Kommunen sitt ansvar og oppgåver...

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015 Side 1 av 5 Presisering til innhald i e-post sendt 15. mars 2016 Eg ber om at denne e-posten blir sendt vidare til alle som fikk e-posten eg sendte 15. mars. Presisering av rutinar for betaling av eigendelar

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av

Tenesteavtale5. Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF. Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av Tenesteavtale5 Mellom Tysvær kommune og Helse Fonna HF Ansvars- og oppgåvefordeling ved opphald i, og utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta Innhald i Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Rådet for eldre og funksjonshemma Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Rådet for eldre og funksjonshemma Møtestad: Møterom teknisk, Tokke

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Hjelp Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Innhald 1.1 Innleiing... 2 1.2 Hensikt... 2 1.3 Omfang... 2 1.3 Bakgrunn... 2 2.1 Ansvar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta.

1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta. 1. EIGAR Hemsedal kommune er eigar av barnehagane og ansvarleg for drifta. 2. FORVALTNING Barnehagane skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar med forskrifter og retningslinjer departementet til ei

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011

SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND. Smittevernplan for Meland kommune, utgave 2011 1 SMITTEVERNPLAN MELAND KOMMUNE, REVIDERT 2011 KOMMUNEOVERLEGEN I MELAND 1 Innhold 2 FORORD... 5 Kap. 1 - INNLEDNING - PLANFORANKRING... 6 Hensikt med planen... 6 2 Formelt grunnlag og faglige referanser...

Detaljer

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Handboka 06.09 Kommunestyret har delegert ein del avgjerder til rådmannen, som har delegert vidare til

Detaljer

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre

Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre Framlegg, 08.02.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Partane sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver og tiltak partane skal utføre 1 Avtale om partene sitt ansvar for helse- og omsorgsoppgåver

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS

INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS INFORMASJONSSKRIV OM LEGEMIDDELHANDTERING I PRAKSIS Revidert 24.januar 2012 Anny Aasprang Agnes Fotland 1. INNLEIING Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

Reglar for kommunale tilskot til. næringslivet. i Åseral.

Reglar for kommunale tilskot til. næringslivet. i Åseral. Reglar for kommunale tilskot til næringslivet i Åseral. Reglane utfyller vedtektene for bruk av kraftfondet gjevne av kommunal- og regionaldepartementet Vedtatt i kommunestyret 27.08.2009 2 UTFYLLANDE

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007

MØTEINNKALLING. SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll frå møte 4.7.2007 MØTEINNKALLING Utval: KONTROLLUTVALET Møtestad: Balestrand rådhus Møtedato: 20.09.2007 Tid: 0930 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Åpning av møtet og godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

Tenesteavtale 6. Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Tenesteavtale 6 Mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman.

Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Når foreldre ikkje bur saman. Retningsliner for å sikre samarbeid mellom barnehagane og foreldre som ikkje bur saman. Administrativt vedtatt 5.5.2013. 1 Formålet til barnehagen er mellom anna å ta vare

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.

Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr. Skildring av kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkelig hjelp etter 3-5, 3.ledd (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-2 nr.4) 1. Partar Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Arbeidsreglement Sund kommune

Arbeidsreglement Sund kommune Dok.dato: 25.01.2013 Vår Ref: 2012001529-3 Arkiv: N- Arbeidsreglement Sund kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalet i Sund kommune 23.01.2013 Side 1 av 7 Innhald: 1. Omfang 2. Tilsetjing 3. Tilsetjingsbrev/arbeidsavtale

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL 2009/323-18 SURNADAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL Vedteke i Surnadal kommunestyre 10.02.2011 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SURNADAL Vedteke i kommunestyret 10.02.2011 1.

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VÅGÅ. Vedtekne av Vågå kommunestyre 7.mai 1979 og seinare justerte i vedtak i Vågå kommunestyre, sak 78/82, 119/88, 10/89, 18/91,19/93, 31/94, 138/94, 7/97, 25/2000,

Detaljer

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR

TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR Omsorg TENESTESTANDARD RUSVERNTENESTAR 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar,

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer