BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN i Jølster Kommune. Vedlegg 4: Smittevernplan for Jølster. Kortversjon: Plan, Vedlegg, Metodebok Vedteken september 1999 Revidert 09_2012 1

2 SMITTEVERNPLAN FOR JØLSTER KOMMUNE 2011 A. GRAFISK KORTVERSJON B. PLAN 1. INNLEIING 1.1 Målsetjing 1.2 Planansvar 1.3 Smittesjukdommar og lokalt smittevern 1.4 Smittevernlova Annan relevant lovgjeving 2. AKTØRAR I SMITTEVERNARBEIDET 2.1 Kommunale 2.2 Fylkeskommunale 2.3 Statlege og andre instansar 3. SÆRSKILDE OPPGÅVER I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 Drikkevatn 3.2 Næringsmiddelhygiene 3.3 Avfallshandtering Vanleg avfall Problemavfall 3.4 Skadedyrkontroll 3.5 Hygiene i institusjonar 3.6 Hygiene i skular / barnehagar 3.7 Hygiene i forsamlingslokale m.v. 3.8 Badevasskvalitet 4. EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINAR OG INFORMASJON 4.1 Epidemiologisk oversikt 4.2 Summariske og nominative meldingar Sentralt meldesystem 4.3 Informasjon 5. BEREDSKAP 5.1 Beredskapsanalyse 5.2 Beredskapsorganisasjon Ansvar Varsling Organisering Kommunikasjon Aksjonsplan Informasjon 6. PROSEDYRAR I BEREDSKAP 6.1 Organisering, epidemiologisk kartlegging og tiltak 6.2 Diagnostikk av smittesjukdommar 6.3 Behandling av smittesjukdommar 2

3 7. ORGANISASJON C. VEDLEGG 5: MSIS Smittevern 18 Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten Meldings- og varslingspliktige sykdommer i MSIS Grafisk kortversjon - Smittevernplan KVEN SKAL BRUKE SMITTEVERNPLANEN Planen er laga etter krav i Smittevernlovas 7.2 pkt a.: Komunelegen skal utarbeide framlegg til plan for helsetjenesta sitt arbeid med vern mot smittsommme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Planen er laga for kommuneadministrasjonen. Han skal vere ei konkret rettesnor for kommunelegen sitt arbeid med smittevern. Planen skal være kjent for politisk leiing, slik at disse forstår prinsippa i arbeidsmetode og tiltak som kan iverksetjast i ein beredskapssituasjon. Andre kommunale instansar skal vere informert om planen og innhaldet Korleis brukar eg smittevernplanen? BRUK VED AKTUELL HENDING Når du har ei hending slår du opp på kapittel 6 og 7. Under desse kapitla er utarbeidd prinsipp for korleis helsetenesta jobbar og skal reagere ved ei hending som krev smittevernarbeid. I KAPITTEL 5 FINST MAL FOR AKSJONSPLAN Du kan også velje å sjå på INNHALDSLISTA for å finne meir direkte fram til ei problemstilling Dei første kapitla i planen vil omhandle ein beskrivelse av normalsituasjonen, henvisningar til lover og retningslinjer samt vanleg rutiner. Plassering av smittevernplanen Planen skal oppbevarast på følgjande stader: Helse- og sos.rådgjevaren sitt kontor Kommunelege 1 Legekontor Smittevernlege og ass.smittevernlege Helsesøsterkontora på Skei og Vassenden Sonekontora 3

4 Aktuelle telefonnumre Mattilsynet Distriktskontor for Sunnfjord og Ytre Sogn Fylkesmannen FSS Folkehelsa

5 VARSLINGSPLAN FOR ALVORLEG SMITTESJUKDOM SMITTESJUKDOM OPPDAGA AV: Allmennlege, legespesialist, legevaktslege, andre. MELDING TIL SMITTEVERNLEGEN MINDRE ALVORLEG UTBROT Vert takla direkte av smittevernlegen Alvorleg utbrot BEREDSKAPSGRUPPE vert innkalt BEREDSKAPSGRUPPE Smittevernlege/ar Leiande helsesøster Sekretær Distriktsveterinær Evt : Fylkes-smittevernlege, Lensmann, teknisk sjef, andre HANDLING Det vert laga ein aksjonsplan som inneheld: Kartlegging Kurative tiltak Avgrensing/førebyggjing Info til publikum/media Evaluering 5

6 AKSJONSPLAN FOR UTBROT AV SMITTESJUKDOM I JØLSTER MELDINGAR OM ALLMENNFARLEG SMITTESJUKDOM Allmennlege Helsesøster Politi Fylkeslege Næringsmiddeltilsyn Publikum, barnehage, skule Media SMITTEVERNLEGEN (Ved fråvær: Vara smittevernlege) Alle meldingar om allmennfarleg smittesjukdom skal meldast med personopplysningar og symptom Smittevernlege sjekke opplysningane. Vidare aksjon er avhengig av denne oppklaringa. Smittvernlege set saman ei beredskapsgruppe: Kommunelege(ar), leiande helsesøster, fullmektig, Distriktsveterinær ev andre Melding som ikkje er stadfesta ved prøvetaking og påvisning av smittestoff Kommunelegen syter for at pasienten/e vert henvist til undersøking Kommunelegen vurderer fare for smitteutbrot m/allmennfarleg sjukdom som stor PRESSEKONTAKT Sjå også neste side Forbered pressekontakt Smittevernlege er til vanleg pressetalsmann Send pressemelding, ev pressekonferanse KARTLEGGING Kommunelegen starter kartlegging av smittetilfellet: Det vert lagd logg som inneheld informasjon om situasjonen. Følgjande aktuelle å kontakte: Behandlande lege Kontakt med alle legar i området for liknande tilfelle Laboratorie FSS fleire tilfelle i omegn? Næringsmiddeltilsynet Helsesøster hjelp til praktiske undersøkingar Politi - hjelp til praktiske undersøkingar Teknisk etat sjekke vatn, avfall, kloakk 6

7 KONTAKT MED OVERORDNA MYNDE 1 Når ein har grov oversikt over situasjonen skal fylkeslegen informerast 2 Folkehelsa vert kontakta for å opprette kontakt for rettleiing/rådgiving 3 Helse-sosialsjefen skal informerast dersom situasjonen vurderast til å gå ut over normal drift for tilsette 4 Fylkets smittevernlege skal kontaktast hvis situasjonen gjeld meir enn eigen kommune, eller hvis ein rekner med bruk av sjukehus Telf KURATIVE TILTAK Aktuelle tiltak vert gjennomført under rådføring med Folkehelsa og evt smittevernlegen for fylkeskommunen Følgjande tiltak kan vere aktuelle i ein smittevernsituasjon: Samarbeid Direkte kontakt med berørte samarbeidspartar. Stikkord: hurtig, omsorg, informasjon Smitteoppsporing. Lokalisering av smittekjelde i samarbeid med den/dei som har diagnostisert. Helsesøster kan bistå aktivt. Dette kan vere det viktigaste skrittet i tiltakskjeda. Vurder bruk av Næringsmiddeltilsyn, politi, Teknisk etat Stikkord: partner, nærmiljø, næringsmidler, kloakk/smitteavfall, turistar, vatn Begrensing av smitte Sanering av smitte: Stikkord: antibiotika, vaksine, isolering, smitteavfall, skadedyr, næringsmiddel, vatn, turistar, Forebyggje videre smitte og nysmitte: Stikkord: vaksinasjon, adekvat behandling, informasjon, media. PRESSEKONTAKT Det kan haldast pressekonferanse med fyldig informasjon. Smittevernlegen deltek dersom det er praktisk mogeleg. OBS METODEARK KAN BRUKAST SOM INFO-MAL FOR PRESSA! Det bør være så åpen kontakt med presse/media som mogeleg. Evt teiebelagte opplysningar må haldast tilbake etter ynskje frå pasient/familie Bu deg før uttale Vær gjerne tidleg ute. Ta kontakt med presse/media Ver ærlig, grundig, men kortfatta. Syt for at media kan komme i kontakt med pressekontakt når dei har behov for det. Pressekontakten må vere oppdatert hele tida. EVALUERING Gå gjennom kartlegging med berørte parter, er alt med? Gå gjennom samarbeidsrutinane med berørte parter Gå gjennom tiltakskjede Lag skriftlig konklusjon ved kvar evaluering. 7

8 Aksjonen skal avsluttast med ein hovedevaluering med tilbakemelding til alle berørte partar. 1 INNLEIING 1.1 MÅLSETJING Smittevernarbeidet har som målsetjing å sikre befolkninga vern mot smittesjukdommar ved å førebyggje og motvirke at dei vert overførde i befolkninga, dessutan motvirke at slike sjukdommar vert førde inn i eller ut av kommunen. Med smittsomme sjukdommar meiner vi her alvorlige smittsomme sjukommar som allmennfarlege sjukdommar. Sjå vedlegg nr 5. Planen skal omfatte dei tiltaka og tenestene kommunen har for å førebyggje smittesjukdommar og motvirke at dei vert overførde, både i dagleg rutinearbeid og i beredskapssituasjonar. 1.2 PLANANSVAR Smittevernlova, 7-2 pålegg kommunelegen å utarbeide framlegg til kommunal smittevernplan og å leie og organisere smittevernarbeidet, under dette syte for at det vert gjeve naudsynt opplæring og halde øvingar. Kommunelegen vil og ha ansvar for revisjon og vedlikehald av planen, mellom anna å justere planen etter dei erfaringar ein gjer seg i utbrotsituasjonar. 1.3 SMITTESJUKDOMMAR OG LOKALT SMITTEVERN Der er stor mobilitet i samfunnet i dag med fare for spreiing av smittsomme sjukommar. Vi har i Jølster mange turistar som vitjer kommunen som kan føre med seg smittestoff. Det er og mange jølstringar som reiser til eksotiske reisemål og som kan bringe med seg smittestoff heim. Hovudprinsippet ved smittevernarbeidet er å bryte smittevegen/overføringa: Aktuelle tiltak kan vera informasjon, førebygging, antibiotika, sanering, isolering og kan etter behov setjast inn mot * smittekjelda * smittestoffet * smittemåten * smittemottakar 1.4 SMITTEVERNLOVA Lov om vern mot smittesjukdommar trådde i kraft frå 1.januar Ho avløyste m.a. attverande delar av Sunnhetslova, Tuberkuloselovgjevinga, Lov om kjønnssjukdommar, Lov om rottebekjemping, Lov om vaksinasjon, Lov om smittesjukdommar frå utlandet. 7-1 i smittevernlova pålegg kommunane å beskrive arbeidet med vern mot smittesjukdommar i ein eigen "Smittevernplan" som skal vera ein delplan i kommunen si samla helsetenesteplanlegging. Følgjande paragrafar har spesiell tyding for organiseringa av det kommunale smittevernarbeidet: 8

9 7-1 Kommunen har ansvar for smittevernet. 7-2 Kommunestyret utpeikar ein kommunelege, "smittevernlegen" som skal - utarbeide framlegg til smittevernplan - ha oversikt over smittesjukdommane - føreslå førebyggjande tiltak - bistå i smittevernarbeidet - gje informasjon og råd til befolkninga - utføre alle andre oppgåver som følgjer av lova 7-3 Fylkeskommunen har ansvaret for smittevernet si spesialisthelseteneste, dessutan utpeike ein sjukehuslege med særleg ansvar i forhold til smittevernet, m.a. i samarbeid med kommunal smittevernlege ved pålegg om yrkesforbod og tvungen innlegging i hastesaker. ( 4-2 og 5-8) 7-4 Fylkeslegen skal føre eit særleg tilsyn. 7-5 Sosial- og helsedepartementet utpeikar Smittevernnemnder med ansvar for tiltak med tvangsinnlegging og isolering. I forhold til utbrot av smittesjukdommar er ansvar/ mynde på lokalt nivå fordelt som følgjer: KOMMUNESTYRET 4-1 første ledd Vedta smitteverntiltak: Møteforbod, stenging av verksemd, isolering, desinfeksjon m.m. 4-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eigedom, jfr. 1.ledd. 4-6 første ledd Vedta forholdsreglar ved gravferd. 4-9 første ledd Påleggje helsepersonell å ta opplæring. 4-9 andre ledd Påleggje medverknad i smittevernarbeid. 4-9 fjerde ledd Påleggje legar å medverke i førebyggjande arbeid, undersøking behandling, etc. 7-1 femte ledd Bruke og skade andre sin eigedom i samanheng med tiltak etter 3-1 og 3-8 (undersøking og vaksinering) KOMMUNELEGEN (Smittevernlegen) 2-2 sjuande ledd Krevje teiebelagde opplysningar 3-8 tredje ledd Treffe forholdsreglar for uvaksinerte. 4-1 femte ledd Handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker om div. smitteverntiltak etter 4. Ved forhold til næringsmiddelverksemd kan hastevedtak på same måte setjast i verk av næringsmiddeltilsynet. 4-2 andre ledd Nedleggje arbeidsforbod. 4-5 første ledd Vedta obduksjon av avdød smitta person. 5-8 første ledd Treffe hastevedtak om tvangsundersøking. Smittevernlova skil, ut frå alvorlegheitsgrad, ut ei gruppe sjukdommar som allmenfarlege, og ei rad tiltak omtala i lova får berre tillemping i forhold tiltak som skal gjerast når desse opptrer: 9

10 2-1 (informasjon og personleg smitterettleiing) 2-2 (unnatak frå teieplikt) 3-5 (undersøking av smitta personer) 3-6 (smitteoppsporing) 5 (plikter for smitta og tvangstiltak) 6-1 (andre ledd; utvida rett til smittevernhjelp) Oversikt over dei allmenfarlege sjukdommane: Sjå vedlegg ANNA RELEVANT LOVGJEVING 1. Lov om vern mot smittesomme sykdommer av 5.aug Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.nov Lov om tilsyn med næringsmidler m.v. av 19.mai Lov om helsemessig beredskap av 23.juni Lov om leger av 13.juni 1980 I tillegg kjem ei rekke forskrifter og rundskriv. 2 AKTØRAR I SMITTEVERNARBEIDET 2.1 KOMMUNALE Følgjande kommunale instansar utfører oppgåver i forhold til vern mot smittesjukdommar: Smittevernlege : Vara smittevernlege: overordna ansvar Helsesøstertenesta Miljøretta helsevern Helsestasjonar (vaksinering og helsekontroll mor/barn). Meldesystem for vaksinering, SYSVAK. Anbefalt vaksinasjonsprogram Skulehelseteneste (vaksinering) Tuberkuloseovervaking. Meldesystem for informasjon. sjukdommar MSIS (jfr ) Helseopplysning Influensa/ pneumokokkvaksinering (i lag med kommunelegen) Reisevaksinasjon. (i lag med kommunelegen) Klagehandsaming Drikkevasskvalitet Støy/luftforureining/stråling 10

11 Hygienekontroll av campingplassar, hygienekontrollar (eks. bassengbad, frisørsalongar, hotell/herberge, avfallshandsaming) Legetenesta Diagnose, melding og handsaming/oppfølging, Tuberkulosearkiv (Kommunelege 1) Mattilsynet Offentleg kjøtkontroll. Lovfesta forvaltningsorgan for næringsmiddelkontroll, under denne drikkevasskontrollar. 2.2 FYLKESKOMMUNALE FSS medisinsk avdeling: Behandling, isolering Diagnosestasjon: Tuberkulosediagnostikk-/-oppfølgjing Mikrobiologisk avdeling: Bakteriedyrking, serologisk og annan mikrobiologisk diagnostisering. Mikrobiologisk og virologisk avd. Haukeland Sykehus. 2.3 STATLEGE OG ANDRE INSTANSAR Fylkeslege: Tilsyn, klagesaker etter 4-2 og 5-8 Fylkesmann: Sekretariat for smittevernnemnda (jfr. 7-5 til 7-7) Politi: Gir melding til helsemynde i samsvar med framandlov/ tuberkuloseforskrifter. Toll og anna offentleg mynde: Hjelpe helsemynde, jfr (informasjonsplikt, bistandsplikt) 3. SÆRSKILDE OPPGÅVER I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 DRIKKEVATN Det er offentleg vassverk på Skei, Vassenden og Ålhus. Plan for øvrig: Teknisk etat. 3.2 NÆRINGSMIDDELHYGIENE Mattilsynet fører tilsyn med hygienen i næringsmiddel. Arbeidet omfattar både kontroll av produkta som godkjenning av og tilsyn i bedrifter som produserer og sel/serverer matvarer. Til oppgåva høyrer ma. kjøtkontroll på slakteri, drikkevasskontroll og kontroll med matvareimport. Næringsmiddeltilsynet har og tilsyn med kjøkkenhygiene i institusjonskjøkken som sjukeheim, barnehagar og skular. 3.3 AVFALLSHANDTERING VANLEG AVFALL Tekniske etat har driftsansvar, Næringsmiddeltilsynet og Helsetenesta har tilsyn med dei hygieniske forholda. Det er innførd tvungen offentlig renovasjonsordning. Det er og innført kjeldesortering. Det er gjeve høve for heimekompostering av organisk avfall etter opplæring. Forskrift: Forskrift om oppbevaring av avfall og renovasjon Kloakkavfall/slam blir i dag dumpa i slamlagune. Der er planar om å nytte dette i komposteringsanlegg. Kommunen har vedteke hovudplan for avløp (K.sak 108/95) PROBLEMAVFALL Definisjon: Stikkande/skjærande, biologisk o.a. smittefarleg avfall. 11

12 Brukarne, f.eks.legekontoret, og sjukeheimane samlar avfallet i spesialemballasje. Probelemavfallet vert levert ved behov i lukka forsending til ambulansepersonell som transporterer dette til destruksjon på FSS. Den aktuelle avdelinga kontaktar ambulansepersonalet når avfall er klart for sending. Det er etablert tømmepunkt for toalett i campingvogner og campingbilar. 3.4 SKADEDYRKONTROLL Aktuelle hygieniske ulemper: Rotter kan overføre pest. Duer kan overføre psittakose, campylobacter, salmonelloser, duemidd ( ikkje problem ) Måker kan overføre campylobacter, salmonelloser. Katter kan overføre toxoplasmose og gje luktplage. Insekter eks. lopper, lus, fluge, veggedyr, kakerlakker - kan overføre smitte m.a. i samband med mathandtering. Helsetenesta kan ta kontakt med personar/firma som kan utføre - avliving av kattar (Dyrevernnemnda ) - insektfjerning/skadedyr (Anticimex, Bergen ) 3.5 HYGIENE I INSTITUSJONAR Ansvaret ligg på institusjonseigar som skal sjå etter at hygieniske forhold i samband med medisinske prosedyrar føreligg, er tilstrekkelege og vert følgde. Ansvar for utarbeiding av naudsynte rutinar er tillagt soneleiar. 3.6 HYGIENE I SKULAR/BARNEHAGAR Ansvar: Driftsansvarleg Tilsyn: Skulehelsetenesta Heimel: Forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular m.m. Aktuelt i forhold til å førebyggje utbrot av smittesjukdomar er generelt reinhald, toalettforhold og handhygiene i barnehagar med bleiebarn. For å førebyggje infeksjonsspreiing trengst nøktern informasjon om karantene heime for sjuke barn ved utbrot av mage/tarminfeksjonar, luftvegsinfeksjonar, augekatarr m.v. Lusepidemiar kjem hyppig i barnehager og skular. Sjå Vedlegg: Smittevern 1, Kap. Lusinfeksjon for informasjon. 3.7 HYGIENE I FORSAMLINGSLOKALE M.V. Vert dekka av forskrift med heimel i kommunehelselova, tilsynsansvar har kommunehelsetenesta. 3.8 BADEVASSKVALITET Tekniske etat saman med Næringsmiddeltilsynet undersøker vasskvaliteten ved friluftsbad i kommunen. Prøvane takast i badesesongen (juni - august). Ein har og kontroll etter behov av symjebassenga. 12

13 4. EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT, MELDERUTINAR OG INFORMASJON 4.1 EPIDEMIOLOGISK OVERSIKT Kommunelege/Smittevernlege skal ha oversikt over sjukdomsmønsteret i kommunen. Dette får dei ved å delta i klinisk praksis. I tillegg får dei tilbakemeldingar frå meldesystema for infeksjonssjukdommar frå Folkehelsa. Ved utbrot av almennfarleg smittsam sjukdom vil det som ledd i smitteoppsporing, kartlegging og sanering bli aktuelt å informere alle aktuelle aktører i smittevernarbeidet på eit tidleg tidspunkt. Smittevernlegen bør snarast mogeleg, etter å ha skaffa den nødvendige oversikta ta kontakt med aktuelle samarbeidsinstansar. 4.2 SUMMARISKE OG NOMINATIVE MELDINGAR SENTRALT MELDESYSTEM MSIS Som ein del av det løpande smittevernarbeidet har helsetenesta rutiner for informasjon i enkelttilfelle av alvorleg infeksjon ( eks. meningitt, tuberkulose, hepatitt A) samt ved utbrot av mindre alvorlege infeksjonssjukdommar (eks. hovudlus). Avhengig av alvorlegheitsgrad og smittegrad skal infeksjonssjukdommane meldast Folkehelsa, fullstendig oversikt i vedlegg 5. Gruppe A: Meldast nominativt muntleg umiddelbart. Gruppe B: Meldast avidentifisert skriftleg same dag: gonore, hivinfeksjon, syfilis. Smittsame sjukdomar i gruppe B er tre seksuelt overførbare sjukdomar. Meldinga inneheld avidentifiserte opplysningar (anonym melding). Gruppe C: Det er ikkje nødvendig med registering av detaljerte opplysningar om enkelttilfelle. Meldinga inneheld avidentifiserte opplysningar. Sjukdomar som vert overvaka etter Gr.C er: influensaliknende sykdom (kun utpekte vaktårn - meldingseiningar skal melde) chlamydiainfeksjon, genital * (kun laboratorier skal melde) Smittsame sjukdomar i gruppe C er sjukdomar der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikkje er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfelle. Jølster kommune er ikkje vakttårns -meldingseining. Nominative meldingar: Med pasienten sitt namn, fødselsdag og adresse. Summariske meldingar: Oppgave over kor mange tilfelle av sjukdomen. Legars meldingsplikt 13

14 Einkvar lege som oppdagar eller får mistanke om smittsom sjukdom i gruppe B skal uten omsyn til teieplikt skriftleg melde tilfellet. Legen skal nytte det nummererte skjemaet MSISmelding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom som dei får tilsendt frå det diagnostiserande laboratoriet. Meldinga skal sendast til MSIS, Folkehelseinstituttet og til kommuneoverlegen i den kommunen der den smitta bur. Dersom den smitta oppheld seg i ein annan kommune enn der vedkomande bur, skal det også gjevast melding til kommunelegen i den kommunen der den smitta opphold seg. Meldinga skal sendast same dag som sjukdomen er oppdaga eller mistenkt. Meldingsplikt til laboratorier: Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe B, skal laboratoriet samme dag sende melding til Folkehelseinstituttet. Det skal benyttes den avrivbare laboratoriedelen av nummerert skjema MSIS- melding - Avidentifisert melding om smittsom sykdom. Samme dag skal laboratoriet sende resten av meldingsskjemaet til rekvirerende lege. 4.3 INFORMASJON Ved utbrot av allmennfarleg sjukdom skal informasjon til befolkninga ha prioritet. Smittevernlegen leier og har ansvar for informasjonsarbeidet. * Informasjon for å endre holdningar og atferd som påverkar smittespreiing, må ut til befolkningen i forhold til temaer som: * allmenn hygiene * vaksinasjonar * reisehygiene og -vaksine * seksuelt overførbare sjukdommar Vidare må helsetenesta drive opplysningsverksemd i forhold til etater eller bedrifter der hygieniske forhold er viktige: * helseinstitusjonar * vassverk * skular og barnehagar * symjebasseng Generelt dreg helsetenesta nytte av informasjonsarbeidet som blir gjort av NMT for å styrke hygienebarrierene i alle typar næringsmiddelverksemd og i vassverk. Informasjon i beredskapssituasjonar. Sjå: Pkt BEREDSKAP 5.1 BEREDSKAPSANALYSE Grad av detaljering i planlegginga avheng i prinsippet av risiko = konsekvensar x sannsynlegheit. Dersom ein sjukdom har svært lav konsekvens eller førekjem særs sjeldan, vil det vere mest rasjonelt å basere seg på ein generelt utforma beredskapsplan, som så vert tilpassa den aktuelle 14

15 situasjonen. Smittevernsplanlegginga skal omtale førebygging, spesielt for å unngå ein faresituasjon utviklar seg til ein krisesituasjon. 5.2 BEREDSKAPSORGANISASJON ANSVAR Kommunehelsetenestelova si vektleggjing av kommunestyret som ansvarleg instans, blir avløyst i Smittevernlova av at det i lovteksten blir lagt eit klart ansvar på myndigheita til kommunelegen, smittevernlegen, som kommunen i samsvar med 7-2 er pålagd å utpeike. SMITTEVERNLEGEN har i kraft av sin profesjon og ei rekke paragrafar i lova (sjå 1.3.1) fleire sjølvstendige oppgåver som ikkje er delegert frå overordna kommunal instans, som planansvar for smittevernarbeidet, ansvar for personretta tiltak som tvangsundersøking, innkrevjing av teiepliktige opplysningar, nedlegging av arbeidsforbod og kan handle på kommunestyret sine vegne i hastesaker. Smittevernlegen blir ikkje pålagd nokon form for beredskap. Vikar skal bli oppnemnd, vidare må varslingsrutinane gjerast kjende og vere tilgjengelege på døgnbemanna legevaktsentral. Dersom smittevernlege og hans vikar ikkje er tilgjengelege, blir ansvaret for første fase av smittevernarbeidet/-tiltaka lagd på vakthavande lege. Kommunen pliktar å sjå etter at alle ansvarlege er kjende med og i stand til å utføre pliktene sine i samsvar med Smittevernlova VARSLING SJÅ KORTVERSJON Varslingsplan ved epidemi: A. Mindre alvorleg Smittevernlegen vurderer faregrad som liten og taklar situasjonen sjølv. B. Alvorleg utbrot Melding til Fylkeslege og til Folkehelsa. Beredskapsgruppe vert oppretta (leiande-helsesøster, assisterande smittevernlege, evt.distriktsveterinær, evt. lensmann, teknisk sjef, andre.) Smittevernlegen innkallar beredskapsgruppa som vurderer si faglege samansetning etter behov. Smittevernlegen er gruppa sin leiar og innkallar evt fylkesoppnemnd smittevernlege. Sekretariatet skal fører logg, skrive referat, arkivere dokumentasjon, syte for kommunikasjon KOMMUNIKASJON Må sikrast internt i forhold til beredskapsgruppa sine medlemmar, eksternt i forhold til samarbeidspartnarar 15

16 5.2.5 AKSJONSPLAN SJÅ KORTVERSJON I kvart enkelt utbrot bør det utarbeidast ein systematisk plan: * kartlegging * kurative tiltak * avgrensing * førebygging * evaluering Klar dokumentasjon på ansvar og tidsfristar er eit krav både i forhold til informasjon, koordinering og evaluering. Disponering av personell må vera avklart saman med betalingsansvar i forhold til tiltak og tenester som er igangsett. Vedlegg viser konkrete eksempel INFORMASJON Ein person - Smittevernlegen - får hovudansvar for mediekontakten. Dei andre kan gje informasjon etter pressemeldingar og utarbeidd metodebok. Det er viktig at det blir gjeve eintydige og likelydande råd om korleis folk skal forholde seg for ikkje å bli smitta og råd til dei som trur dei er smitta. Bruk av pressemeldingar gir grei dokumentasjon på kva informasjon som er gjeve. Generelt blir det anbefalt med så open informasjon som mogeleg i forhold til personvernet. Helse og sosialsjefen skal informerast løpande. 6. PROSEDYRAR I EIN BEREDSKAPSSITUASJON Sjå også AKSJONSPLAN OG METODEBOK 6.1 ORGANISERING, EPIDEMIOLOGISK KARTLEGGING OG TILTAK * opprett direkte kontakt med berørte samarbeidspartnarar * lokaliser smittekjelda * finn ytterlegare smittespreiing * vurder smittesanering * vurder massevaksinering * kontakt apotek eller folkehelsa ved behov for større leveransar * vassforsyning, matvareberedskap: Skaff forsikring om at adekvate tiltak er tekne av kompetent organ, t.d. at NMT har kunngjort kokepåbod, har stengt bedrift m.m., at det er etablert alternative forsyningsliner etc. * transport og destruksjon av smitteavfall * skadedyrutrydding * møteforbod, stenging av forsamlingslokale, idrettsanlegg, skular og barnehagar. 6.2 DIAGNOSTIKK AV SMITTESJUKDOMMAR 16

17 * aktuelt med massediagnostikk? * analyser behov for ekstern hjelp * obduksjon 6.3 BEHANDLING AV SMITTESJUKDOMMAR - EPIDEMI * planlegg masseterapi, kontakt apoteka * innkalling av helsepersonell * omlegging av vanleg drift, omdisponering av ressursar * planlegg evt. masseisolasjon 17

18 7 ORGANISERING Personellressursane er gjeve av kommunehelsepersonell under leiing av smittevernlege, næringsmiddeltilsynet. SMITTEVERNLEGE Næringsmiddel- tilsynet inspektørar, labpersonell, og merkantilt personell Kommunelege II/ vara smittevernlege Sekretær miljøretta helsevern, evt forsterka frå anna sektor Helsesøstertenesta Andre kommunale tenester Teknisk etat 18

19 8. VEDLEGG TIL SMITTEVERNPLAN FOR JØLSTER. Vedlegg nr. Tittel Kommentar 1. Lov om vern mot smittsomme sykdommer av Barnevaksinasjonsprogram anbefalt av Folkehelsa Smittevern 14 Vaksinasjonsboka. K1-kontor og helsestasjon 4. Meldesystemet Forskriftsfesta. 5. Allmennfarlege sjukdommar. Forskriftsfesta. 6. Anna relevant lovgjeving. 7. Referanselitteratur 8. Skjema for melding av smittesjukdommar. 9. Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevern 7. Smittevern 20: Planlagt distribuert våren / E-bok 10. Førstegangs helseundersøkelse av asylsøkere/flyktninger og andre innvandrere Smittevernboka (Smittevern 18) Kap.12. Rundskriv Statens helsetilsyn IK-2595 (1997) Internettversjon: velg Fulltekstpublikasjober, velg IK-2595/97 11 METODEBOK 19

20 Vedlegg 1 Lov om vern mot smittesjukdommar. Vedlegg 2 Folkehelsa sitt anbefalte vaksinasjonsprogram BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET Barnets alder Vaksinasjon mot Antall stikk 3 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt 2 og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 5 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt 2 og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 12 mnd Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt 2 og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Pneumokokksykdom 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 2. klasse Difteri, stivkrampe, kikhoste og 1 (7-8 år) poliomyelitt (DTP-IPV) 6. klasse Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 1 (11-12 år) 7. klasse, jenter Humant papillomavirus (HPV), 3 doser 1 (12 13 år) (Vaksine mot livmorhalskreft) 10.klasse Poliomyelitt (til og med årskullet født 1 (15-16 år) 1997) Difteri, stivkrampe, poliomyelitt (fra årskullet født 1998) Tuberkulose (BCG), 1 dose* Hepatitt B, 3 eller 4 doser* *For barn i definerte risikogrupper Vedlegg 3 Vaksinasjonsboka, Smittevern 14. Folkehelsa 20

21 Vedlegg 4 Meldesystemet MSIS Heimel for meldeplikt for legar til meldingssystem for smittsomme sjukdomar (MSIS) og Tuberkuloseregisteret er gjeve i smittevernlova og helsepersonellova. MSIS og Det sentrale tuberkuloseregisteret er to av til saman ti sentrale helseregister som er regulert etter helseregisterlova. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften gjev bestemmelsar om reglar for innsamling og behandling av helseopplysningar i MSIS. MSIS og Tuberkuloseregisteret skal medverke til overvakinga av smittsame sjukdomar hos menneske i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysningar om forekomst av smittsame sjukdomar Vedlegg 5 Forskrift om allmenfarlege smittesjukdommar. Utgitt av Sosial- og Helsedepartementet med heimel i 1-3 i lov av nr.55 om vern mot smittesjukdommar, med endringar av Gruppe A Desse sjukdomane vert melde frå medisinsk-mikrobiologisk laboratorie og legar til MSIS, Folkehelseinstituttet med full pasientidentitet. Legane nyttar eit eige skjema som dei sjølv har tilgjengeleg eller som dei får tilsendt frå det medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet samman med prøvesvaret som indikerer ein meldepliktig sjukdom. Meldinga fra legane går i kopi til kommunelegen i pasientens sin bostadskommune. I desse gruppene finn ein over 50 ulike smittsomme sjukdomar. Aids Atypisk mykobakterie-infeksjon Botulisme Brucellose Campylobacteriose Difteri Ekinokokkose Encefalitt Enteropatogen E. coli-enteritt Flekktyfus (epidemisk) Giardiasis Gulfeber 21

22 Haemophilus influenzae, systemisk sykdom Hemoragisk feber Hemolytisk uremisk syndrom, diaréassosiert Hepatitt A Hepatitt B (akutt og bærerskap) Hepatitt C Kikhoste Kolera Kopper Kusma Legionellose Lepra Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom, systemisk Meslinger Methicillinresistente gule stafylokokker (MRSA), infeksjon eller smittebærertilstand Miltbrann Nephropathia epidemica Pandemisk influensa A (H1N1) Paratyfoidfeber Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin, infeksjon eller smittebærertilstand Pneumokokksykdom, systemisk Prionsykdommer Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Tilbakefallsfeber Salmonellose Sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) Shigellose Streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk Streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk Tetanus Trikinose Tuberkulose Tularemi Tyfoidfeber Yersiniose Vankomycinresistente enterokokker, infeksjon eller smittebærertilstand 22

23 Vedlegg 6 Annan relevant lovgjeving Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) 4a angår det miljøretta helsevernet og inkluderer det rettslege grunnlaget for forskrifter om m.a. kloakk og avfallshandsaming. Lov om tilsyn med næringsmidler (1933) Lova dannar den rettslege basis for eit omfattande regelverk om m.a. smitteforebyggande tiltak knytt til produksjon og frambod av næringsmidlar. Under lova sorterer m.a. Drikkvassforskrifta (og heimla i kommunehelsetenestelova og helseberdskapslova). Lova blir forvalta lokalt av kommunestyret og Næringsmiddeltilsynet, NMT. Lov om kjøttproduksjon (1997) Lov om helsemessig beredskap Heimlar naudsynte tiltak i forhold til befolkningshygiene og helseteneste i ein beredskapssituasjon. Lov om vern mot forureining og om avfall (1981) (Ureiningslova) Helsesjefen er delegert mynde etter 35, siste ledd, og 37 i forhold til avfall i samband med utsalsstader, turistanlegg, utfartsstader m.v., inkludert mynde til å be om påtale etter 79, siste ledd. Vedlegg 7 Tuberkulosekontrollprogram for tuberkulose i Jølster kommune Tilvisingsskjema for tbc til spesialisthelsetenesta Registreringsskjema for tbc og MRSA Skriv til utanlandske arbeidstakarar Vedlegg 8 Smitteverntiltak mot MRSA. Smittevern 16 MRSA-veilederen Registreringsskjema for tbc og MRSA Vedlegg 9 Pandemiplan for Jølster kommune. 23

24 Vedlegg REFERANSELITTERATUR Vaksinasjonsboka. Smittevern 14 Smittevernboka. Smittevern18 og 20 (distribuert våren / E-bok) Forebygging og kontroll av tuberkulose. Smittevern 7. MRSA-veiledaren. Smittevern 16. Vedlegg 11 METODEBOK FOR SMITTEVERNARBEID Jølster kommune INFEKTIØSE PROBLEMSTILLINGAR EIN MØTER I KOMMUNEHELSETENESTA. Rettleiing frå Folkehelsa s Smittevernboka 18 og MSIS-rapportar. Meldings- og varslingspliktige sykdommer i MSIS Campylobacteriose -Chlamydia (genital) -Hepatitt A -Hepatitt B -Hepatitt C -HIV-Infeksjon/AIDS -Kikhoste(Pertussis) -Lusinfeksjon(Pediculosis) -Meningokokksjukdom -MRSA (MRSA-veilederen. Smittevern 16) -Salmonellose -Skabb -Streptokokkinfeksjon, Gruppe A -Tetanus -Tuberkulose ( Tuberculosekontrollprogram for Jølster) -Rettleiing om sjuke barn i barnehage (MSIS ) -Folkehelsas anbefaling om vaksinasjon og behov for malariaprofylakse ved utenlandsreiser (MSIS ) -Forekomst og forebygging av malaria (MSIS 35 B-1998) -Forebygging av malaria hos reisende Smittevern 6. ( , oppdatert ) 24

25 -Legionellose Forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol, av juli 2005 UTSENDING AV PLANEN: SJÅ SAMORDNANDE PLANDOKUMENT FOR BEREDSKAPSPLANAR 25

26 Mal for tuberkulosekontrollprogram for kommunane i Sogn og Fjordane Bakgrunn Det har aldri vore so mykje tuberkulose i verda som no. Det har vore ei kraftig auke i tuberkulose dei siste åra, dels grunna hiv-infeksjon og dels den auka sosiale skilnaden i store delar av verda. Afrika sør for Sahara, Øst-Europa og Sørøst-Asia er områder som er kraftigast råka. Auka global reiseverksemd og auka emigrering til Noreg gjer at talet på tuberkulosepasientar no ser ut til å vere på veg oppover her i landet. Dei fleste som får tuberkulose er personar som er født utanfor Noreg (79% i 2007). Tuberkulose er den einaste sjukdommen som har eiga forskrift i Smittevernlova. Tuberkulosekontrollprogram Tuberkulosekontrollprogrammet skal vere ein del av smittevernplanen til kommunar og til regionale helseføretak (forskrift om tuberkulosekontroll). Tuberkulosekontrollprogrammet skal innehalde rutinar som skal sikre adekvat undersøking av blant anna risikogrupper, og skal skreddersyast for kvar enkelt kommune. Risikogruppene kan variere frå kommune til kommune og avheng av mange forhold slik som mellom anna talet på innbyggjarar, talet på innvandrarar, sosiale forhold med meir. Programmet skal angi kven som har det faglege og organisatoriske ansvaret for dei tiltak programma omfattar. Det er stor variasjon i innhald og størrelse på tuberkulosekontrollprogram i kommunane i Sogn og Fjordane. Av halvparten av kommunane i fylket er det variasjon frå 0-28 sider om tuberkulose i smittevernplanen som sist er revidert frå Nokre kommunar treng ei oppdatering av tuberkulosekontrollprogrammet etter forskriftsendringar pr 1 mars Andre kommunar har ikkje noko tuberkulosekontrollprogram. Vidare følgjer ein utarbeidd mal for tuberkulosekontrollprogram. Den enkelte kommune må gjere lokale tilpassingar i punkt 1,2,5,7 og 9. Dersom kommunen vèl å bruke malen, vil samarbeid mellom kommunar og med tuberkulosekoordinator vere bygd på felles forståing av tuberkulosearbeidet. Mal for tuberkulosekontrollprogram er forankra i smittevernlova og i forskrift om tuberkulosekontroll, i tillegg til delar av andre lover. Ved behov for opplæring og annan støtte når det gjeld tuberkulose i kommunen, ta kontakt med tuberkulosekoordinator. Tuberkulosekoordinator Jofrid Aa. Nedrebø FSS, modul B 6807 Førde Tlf: / E-post: jofrid.aardalsbakke.nedreboe@helse-forde.no

27 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Innhald 1. Rutinar for å oppdage tuberkulosesjukdom Risikogrupper i kommunen Tiltreding i stillingar i helse- og omsorgsektoren, skular og anna arbeid knytt til barneomsorg Flyktningar og asylsøkjarar Familieinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose Arbeidsinnvandrarar og studentar frå land med høg førekomst av tuberkulose Adoptivborn 4 2. Gjennomføring av tuberkuloseundersøking og tilvising Meldeplikt Melding ved tuberkulosesjukdom Melding ved smitteoppsporing 5 4. Smitteoppsporing / Miljøundersøking Kvifor smitteoppsporing? Kven skal undersøkjast? Praktisk gjennomføring 6 5. Vaksinering 7 6. Informasjon til enkeltpersonar som vert behandla utanfor sjukehus med tuberkulosemedikament, DOT behandling Opplæring av personell 8 8. Oversending av opplysningar ved flytting til ny kommune 8 9. Ansvarsfordeling 8 Kommunen 9 Kommuneoverlege 9 Helsesøster 9 Tuberkulosekoordinator Referansar Vedlegg 10 Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

28 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune 1. Rutinar for å oppdage tuberkulosesjukdom 1.1. Risikogrupper i kommunen Vanleg saksgang er at politiet får vedtak om begrensa eller permanent opphaldsløyve frå UDI. Personar frå EØS land vert handsama ut frå EØS regelverket og går difor ikkje via UDI. Dei får registreringsbevis på lokalt lensmannskontor når dei legg fram arbeidstilbod / pass eller ID kort. Når personar kjem frå land med høg førekomst av tuberkulose (liste over land med høg førekomst av TB) skal politiet: Orientere søkjaren om plikt til å framstille seg for tuberkuloseundersøking. Skrive brev til smittevernlegen og orientere om personen si kontaktadresse Smittevernlege organiserer årleg samarbeidsmøte med politi og helsesøster for gjennomgang og evaluering av rutinar. Risikogrupper i kommunen: Arbeidsplass / Risikogruppe Jølster mottakssenter Ansvarleg kontaktperson, Tlf Ole-Magnus Kapstad/Randi Stalsberg ( ) Busette flyktningar Jølster lensmannskontor Rusmisbrukarmiljø Arbeidsinnvandrarar i ulike bedrifter. Psykisk helsevern/fastlege v/symptom som kan gje mistanke om tbc. Politiet v/vedtak om arbeidsløyve/registreringsbevis, j.fr. liste frå Fhi. Den ansvarlege på kvar av desse arbeidsplassane, skal ved tilfeller som krev tuberkuloseundersøking be om at personen tek kontakt med lege for å få gjennomført undersøkinga før han/ho startar i jobben. For skriftleg informasjon til arbeidsgjevarar, sjå vedlegg 2. I Jølster er det ingen store arbeidsplassar som har særskilt mange arbeidarar i risikogrupper. I utgangspunktet vil politiet fange opp enkeltpersonane som får arbeidsløyve eller registreringsbevis som EØS borgar Tiltreding i stillingar i helse- og omsorgsektoren, skular og anna arbeid knytt til barneomsorg Arbeidstakarar som har opphelde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i minst tre samanhengande månader i løpet av dei tre siste åra, og som skal starte eller skal tilbake i stillingar i helse- og omsorgstenesta, i lærarstillingar eller i andre stillingar knytt til barneomsorg har plikt til tuberkuloseundersøking før tilsetjing. Plikta gjeld òg for personar under opplæring og hospitering. Arbeidstakaren skal undersøkjast for aktiv tuberkulose og kan ved negativt røntgen thorax ta til i arbeidet. Dei med positivt røntgen thorax vert henvist til spesialisthelsetenesta og skal ikkje starte i arbeid før ei vurdering er gjort. Arbeidsgjevar har plikt til å sjå til at resultat av undersøkinga føreligg med negativt resultat før tilsetjing. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

29 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Arbeidstakaren skal òg undersøkjast med Mantoux for latent tuberkulose, svar på denne undersøkinga treng ikkje føreligge før tilsetjing. Arbeidsplassar dette gjeld i kommunen: Arbeidsplass Ansvarleg kontaktperson, Tlf Skei omsorgsenter Britt Sissel Sunde Vassenden omsorgsenter Wenke Farsund Heimetenesta Skei Marian Heggheim Heimetenesta Vassenden Irene Svarstad Heimly Eli Nesje Nedrebø Psykiatritenesta i Jølster. Anette Bergmann Jølster legekontor Anders Rosø Skei helsestasjon Turid Langvatn Jølster tannklinikk Judith Kapstad Vassenden Skule Anne Cecilie Kapstad Skei skule Aud Sletteland Solheim Langhaugane Barnehage Hege Keilen Vassenden barnehage Grete Hansen Ålhus Barnehage Anne Karin Røyrvik / Årdalen Barnehage Irene Fugle / Skei Barnehage Mona S. Årdalsbakke Stardalen Barnehage Anny Flatjord Barneverntenesta i Jølster Dagrun Thingnes Fysioterapitenesta i Jølster Petra Felde Skrede Den ansvarlege på kvar av desse arbeidsplassane, skal ved tilfeller som krev tuberkuloseundersøking be om at personen tek kontakt med lege for å få gjennomført undersøkinga før han/ho startar i jobben. Helseopplysningsskjema / spørjeskjema skal sendast den enkelte ved tilsetjing (Vedlegg 3) Skjemaet skal returnerast arbeidsgjevar FØR personen startar i jobb. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

30 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Dersom den tilsette kjem tilbake til arbeidsplassen sin etter eit langvarig opphald (>3 mnd) i land med høg forekomst av tbc skal prosedyren gjentakast. Helsepersonell skal også fylle ut helseopplysningar kring MRSA på dette skjemaet. Prosedyrane skal innarbeidast i institusjonane sine interne smittevernplanar / tilsetjingsprosedyrar. Smittevernlegen informerer dei ansvarlege i eige brev Flyktningar og asylsøkjarar Flyktningar og asylsøkjarar skal undersøkjast for tuberkulose innan 14 dagar etter innreise. Slike undersøkingar skjer oftast på transittmottak før personane vert overført til kommunen. Informasjon og resultat av tuberkuloseundersøkinga, samt journal, skal følgje personen slik at kommunen kan sikre seg at tuberkuloseundersøkinga er utført. Personar med latent tuberkulose må føljast opp i den enkelte kommune Familieinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose - Personar som søkjer om familiegjenforeining søkjer som hovudregel om dette frå heimlandet. - UDI gjer vedtak med bakgrunn i opplysningar frå lokalt politi som innhentar informasjon frå herbuande. - Får søkjar positivt svar så får politiet melding om dette frå UDI. - Kjem vedkomande frå EØS land får desse eit registreringsbevis på lokalt lensmannskontor Politiet følg same prosedyre som ovanfor familieinnvandrarar som for personar i punkt Arbeidsinnvandrarar og studentar frå land med høg førekomst av tuberkulose Personar frå land med høg førekomst av tuberkulose, som skal opphalde seg i landet i meir enn tre månader, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking kort tid etter dei har kome til landet. (Gjeld ikkje dei som er unntatt for krav om visum/opphaldsløyve). Liste over land med høg førekomst av tuberkulose finnast på folkehelseinstituttet sine sider. Det er ikkje krav om gjenteke tuberkuloseundersøking etter seinare besøk i heimlandet med mindre det gjeld arbeidarar i helse- og omsorgssektoren eller i arbeid med barn. Når utlending med innfridd opphaldsløyve har meldt seg for politiet, eller politiet mottek søknad om førstegongs opphaldsløyve, skal politiet så snart som muleg varsle kommunelegen om utlendingen sitt namn og adresse. Politiet skal òg opplyse søkjaren om plikta den enkelte har til å la seg undersøkje for tuberkulose. Kommunelegen må ta kontakt med søkjaren dersom han ikkje innan rimeleg tid sjølv kjem til lege for å la seg undersøkje. Føremålet med å undersøkje arbeidsinnvandrarar er å identifisere eventuell smittsam sjukdom. Arbeidsinnvandrarar skal difor undersøkjast for aktiv tuberkulose, og skal berre ta røntgen av lungene. (Unntak er personar i helse- og omsorgssektoren og i arbeid med barn) Adoptivborn Barnevernet/godkjenningsinstans for adoptivfamiliar i Jølster kommune skal informere søkjarar i utgreiingsfasen at dei må kontakte helsestasjon og smittevernlege i Jølster når dei har fått tildelt barn og før dei reiser, slik at barnet kan bli følgt opp av helsesøster og lege når det kjem til Noreg. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

31 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Adoptivfamilien har også legedokument frå undersøking hos lege etc. i barnet sitt heimland. Det skal vere kjent dersom barnet har spesielle sjukdomar. Ved spørsmål om rutinar ved adopsjon kan fagansvarleg adopsjon, Bufetat kontaktast Adoptivbarn vert norsk statsborgar ved adopsjonstidspunktet dersom foreldra er norske statsborgarar. Adopsjonsforeldrene får då eit statsborgarbrev frå UDI. Dei kan så legge dette fram for politiet for å få pass. Det vil kunne ta tid før politi får kontakt med desse sakene. Det vert difor helsestasjonen eller skulehelsetenesta som må fange opp adoptivbarn som treng tuberkuloseundersøking dersom ikkje adoptivforeldra sjølve har kontakta helsestasjon eller lege, j.fr. ovanståande avsnitt. 2. Gjennomføring av tuberkuloseundersøking og tilvising. Smittevernlegen gjev skriftleg melding til helsesøster om kven som skal ta Mantoux, ev. ved å oversende registreringsbevis. Helsesøster utfører Mantoux og rapporterer resultatet tilbake til smittevernlegen. Smittevernlegen kallar inn til undersøking på Jølster legekontor. Smittevernlegen tilviser til spesialist, eventuelt ved delegasjon til fastlegen. Samarbeid med politi, slik det går fram av Pkt Undersøking av Tuberkulose og vidare tilvising til spesialist gjerast etter flytskjema frå FHI. 1. Screening av barn 0-2 år frå land med høg førekomst av tuberkulose 2. Screening av barn 2-15 år frå land med høg førekomst av tuberkulose 3. Screening av vaksne 15-ca 40 år frå land med høg førekomst av tuberkulose 4. Screening av vaksne > ca 40 år, studentar og arbeidsinnvandrarar frå land med høg førekomst av tuberkulose 5. Miljøundersøking barn 0-2 år: Smitteoppsporing 6. Miljøundersøking barn 2-15 år: Smitteoppsporing 7. Miljøundersøking > 15 år: Smitteoppsporing 8. Screening av visse arbeidstakargrupper: Helse- og omsorgspersonell, lærarar, au pair 9. Utgreiing av smitte ved immunsvikt som skuldast sjukdom eller behandling Skjema for tilvising av pasient til spesialisthelsetenesta bør brukast (vedlegg 1). Ved elektronisk tilvising er det ynskjeleg at denne vert brukt som hugseliste. 3. Meldeplikt 3.1. Melding ved tuberkulosesjukdom Behandlande spesialist som oppdagar/diagnostiserar tuberkulose/latent tuberkulose melder dette til FHI på MSIS-melding tuberkulose. Ved avslutta behandling (6-9 mnd) sender han/ho MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose. Kommunelegen skal motta kopi av desse meldingane Melding ved smitteoppsporing Kommunelegen har ansvar for gjennomføring av smitteoppsporing/miljøundersøking dersom det er behov for dette. Når heile smitteoppsporinga er gjort skal kommunelegen sende Rapport om resultat av smitteoppsporing til FHI og tuberkulosekoordinator. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

32 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Kommunelegen skal få dette skjemaet tilsendt frå FHI etter at det er meldt om smittsam tuberkulose i hans/hennar kommune. 4. Smitteoppsporing / Miljøundersøking 4.1. Kvifor smitteoppsporing? Føremålet med smitteoppsporing/miljøundersøking er å: 1. Avdekke om andre personar er blitt smitta eller sjuke Tidleg diagnostikk av sjuke Riktig behandling Redusere smittespreiing raskt Avgrense talet på smitta 2. Avdekke eventuelle smittekjelder. Spesielt viktig når det gjeld smitta barn kven har smitta barnet? 4.2. Kven skal undersøkjast? Signalet om at smitteoppsporing/miljøundersøking skal vurderast, er at kommunelegen vert informert om at ein tuberkulosepasient er diagnostisert enten gjennom kopi av MSIS-melding tuberkulose, eller at behandlande lege/tuberkulosekoordinator tek kontakt. Kommunelegen må då vurdere om det er behov for miljøundersøking eller ikkje, eventuelt ved å innhente tilleggsopplysningar frå behandlande spesialist for å avklare om pasienten bør regnast som smitteførande. Dersom det er behov for smitteoppsporing skal kommunelegen organisere denne. For å unngå unødig angst, smittefrykt og stigmatisering av den sjuke, er det viktig med god informasjon til den som skal undersøkast og å unngå for mykje merksemd rundt det. Indexpasient har krav på at teieplikta vert overhelde, og at identiteten ikkje vert avslørt. Både lege, indexpasient og smittekontaktar har plikt til å bidra til smitteoppsporing. Dersom ein muleg smitta person motset seg miljøundersøking, regulerar smittevernlova under strenge vilkår mulegheit til å gjennomføre tvungen legeundersøking Praktisk gjennomføring Folkehelseinstituttet sine flytskjema 5, 6 og 7 definerar undersøkingsmetode og tilvisingsgrunnlag. (Sjå punkt 2). Undersøkinga vert utført etter ringprinsippet, ein startar i pasientens innarste ring med den smittsame sine nærkontaktar. Dette er personar i same hushaldning eller svært nære kontaktar som kan reknast som so tette at det tilsvarar ein hushaldningskontakt. Neste ring er personar som har opphelde seg i nærleiken av pasienten over tid (over 8 timar). Deretter kjem meir perifere kontaktar. Dersom det ikkje vert gjort funn av nysmitte i innarste ring, er det ikkje noko grunn til å gå vidare med smitteoppsporinga til neste ring med personar som har lågare risiko for smitte. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.

33 Tuberkulosekontrollprogram i Jølster kommune Nærkontaktar Tilfeldige kontaktar > 8 timar akkumulert tid Perifere kontaktar med 2-8 timars akkumulert eksponeringstid 5. Vaksinering BCG-vaksinasjon var påbode ved lov frå 1947 til 1995, deretter eit tilbod til alle fram til BCG-vaksine skal i dag gjevast som tilbod til personar med høg risiko for tuberkulose. Føljande risikogrupper bør få tilbod om BCG-vaksine dersom dei er tuberkulinnegative, ikkje har arr etter tidlegare vaksinasjon og det ikkje føreligg kontraindikasjonar: Barn og yngre vaksne som har ein eller begge foreldre frå land med høg førekomst av tuberkulose. Personar som skal opphalde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i meir enn 3 månader og ha tett kontakt med lokalbefolkninga. Personar med risiko for smitte i yrkessamanheng Andre risikogrupper BCG-vaksina utleverast kostnadsfritt frå FHI. Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knytt til gjennomføring av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Reiseutgifter i samanheng med frammøte til tuberkuloseundersøking eller vaksinasjon skal dekkast, og det kan ikkje krevjast eigenadel. Vaksinasjon til andre enn personar i målgruppa må rekvirerast av lege, og kostnadane må då dekkast av den enkelte. Sjå kapittel 7, BCG-vaksinasjon i tuberkuloseveilederen. Nyfødde med foreldre frå land med høg førekomst av tuberkulose skal vaksinerast på fødeavdelinga ved sjukehuset. Helsesøster må kvalitetssikre at dette er gjort. Om ikkje; sette BCG vaksine før 6 vekers alder. NB! BCG skal kun settast dersom mor sin HIV status er kjent. Andre barn og ungdom opp til 18 år frå land med høg forekomst av tbc som er mantoux negative og ikkje har BCG arr skal få tilbod om BCG vaksine. Vaksinasjonsstatus vert vurdert via helsestasjon / skulehelseteneste. BCG vaksine og Mantouxtesting skal utførast av helsesøster. Fastlege vurderer om det er trong for BCG vaksine i samband med utanlandsopphald. For barn <2 år må mor sin HIV-status vere kjent før BCG-vaksinasjon. For barn > 2år må barnet sin HIV-status vere kjent. Sist revidert september Smittevernlege / L. helsesøster.