forarktiskpotetproduksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forarktiskpotetproduksjon"

Transkript

1 NYE POTETSORTER forarktiskpotetproduksjon Innledning Siden 2006 har Evy og Olav Grundnespå Grundnes gård i Målselv i samarbeidmed potetforedler Kirsten Topp, Graminor og Landbruk Nord gjort utvalg i ca 1000 foredlingskloner 1 i året, for å få fram potetsorter som er egnetfor dyrking i Arktiske strøk. Bakgrunnenfor at dettearbeidetstartet,ligger i at all utvelgelseav nye sortertidligere ble gjennomførti Sør-Norge.Potetsomdyrkeslangt nordreagererulikt påklimaet(daglengdeog temperatur)i forhold til lengresør. Det er derfor av stor betydningat det i materialetsom dannergrunnlagfor fremtidig sorter, blir gjort utvalgogsåi nord. Dettearbeideter nå godtetablert,og vi ønskerå utvidedetytterligeremedi tillegg å prøveut eldre kloner fra foredlingsprogrammethos Graminor. Videre ønskervi, i samarbeidmed Graminor,å oppformeresettepoteterav de klonenesomer mestlovende,for dyrkingstekniske forsøkog storskalautprøving. Bakgrunn Statussom eldre kloner får klonenenår de har gått gjennomforedlingsprogrammenepå Graminori mer enn5 år. Da leggeskloneneut i flere avlingsfeltfor å bli sammenliknet med kjente sorter,ved ulik klimapåvirkning og forskjellig jordsmonn.det har så langt vært tre slike avlingsfelt i Norge.PåBjørke (Graminor),i Solør(NLR) og på Bioforsk Øst Apelsvoll (Gjøvik). Vinteren2011/2012fikk vi tilbud om å legge2 avlingsfelttil Grundnesi forbindelse med den etablerteutvalgsarbeideti foredlingsklonerfra Graminor; ett felt med generasjon 2007-kloner(G-07) og ett medeldrekloner(p04-g06).dissefeltenegir ossenunik mulighet til å gjøreutvalg i materialesomer kommetlengrei prosessenmot en kommersiellsort. En sort somer tidlig i nord,kan væreseinerei sør(ekscecile), eller motsatt(eksfranceline).et anneteksempeler Asterix som er en sværtsein pommesfrites sort fra Nederland.I godeår kan vi skryte av å få en fin Asterix i Troms. Dersomen klon vrakesi avlingsfeltetfor eldre kloner på Østlandet,for eksempel på grunn av lavt avlingspotensial vil kanskjeden sammesorten være perfekt nordpåi en korterevekstsesongfordi den lave avlinga initierer en tidligere vekstavslutningog modning.sortersom når fram til modning etablereret godt skall og sjansenøker betrakteligfor å få til en knoll med et pent utseende.for at potetproduksjon i Troms skal kunne Grundnesgård 1 Klon = potensiellny potetsort.enklon får ikke betegnelsen sort før dener registrerti den offisielle sortslistamedet navn. 1

2 utvikle segtil nye høyder,må vi få ordenpå skallkvaliteten og svingeossi valsenmedde ekstrapene potetene.det gjør vi med å fokusereendamer på agronomienfor å forbedre kvaliteten på sortenevi har i dag men ogsåved å finne fram til nye norskesorter som konkurrerermednyesorterfra utlandet.importenav penepoteterblir stadigmer omfattende, og i den konkurransenfaller vi gjennompr i dag. For eksempelhar importpoteten(motepoteten?) Amandinepr november2012 et markedpå over 10% av matpotetmarkedet i Norge (kilde: GPS). Det er en større markedsandelenn Mandel og økningenhar skjeddsvært raskt! Og ikke minst: Potetfrø forbrukerenser ikke på prisen! Dettemå vi møte meddet vi kan væregod på i nord og da er nye sorterhøyaktueltved sidenav fortsatt satsningpå våre merkevarersom Gulløye fra Nord-Norge og Midnattsolpotet.Det handlerom å dannegrunnlag Potetfrø for kortreistkvalitetspotet. Hovedmål Finnenye potetsorterfor Arktisk potetproduksjon Delmål 1. Videreføreutvalgsarbeidi foredlingsklonerpågrundnesgårdpåsammenivå som i (1000klonerpr år) 2. Værevertskapfor avlingsfeltmedeldreklonerfra foredlingapågraminor(oppmot 50 klonerpr år) 3. Oppformering av 2 klonerpr år for dyrkingstekniskeforsøkog storskalautprøvingi 3 år fra Dettegjøresi samarbeidmedgraminorog medutgangspunkti utvalgsarbeideti klonenepå Grundnesgård(pkt 1 og 2). Status Vekstsesongen2006 var første året det ble gjort utvalgsarbeidi foredlingskloneri Målselv. 1000kloner fordelt på 16 familier ble sendtnordoverfra Graminortil Grundnes. Klonenefra detteåret kalles generasjon2005 kloner (G-05). Det betyr at det er produsertminiknoller i veksthusfra potetfrøi 2005.Frøenekan væreresultatav krysningi 2004(eller tidligere).en del av frøenekommerogsåfra krysningeri Nederland(Agrico) og derfor vil detutvalgetav kloner som gjøres i Norge være helt på høydenmeddetsomgjøresi Sentral-Europa. Familiebilde. Miniknoller fra enkrysning Etter 3 år medutvalg i materialet,sendesde mestlovendeklonenetil Graminorfor videre utprøving (avling, ts-innhold, skallkvalitet, formensartethet,smak,kvalitet etter koking, sykdomsresistensog glykoalkaloidinnhold). Dersom klonene gjør inntrykk på potetforedleren i Hamar, blir de satt i avlingsfeltfor eldrekloner.i 2012var det tre G-06 kloner og tre G07 kloner fra Målselv 2

3 med i dissefeltene.til sammenhar vi sendt58 lovendekloner sørovertil Graminordisse årene(setabellunder). Paralleltmedutprøvingenav våre kloneri sørdyrkesde i avlingsfelt pågrundnes. Status Antall kloner sendt Graminor for videre utprøving Generasjon Antall kloner Til sammen 58 Vi har hatt fokus på ekstrapeneknoller fra dag èn i utvalgsarbeidet. Flere av klonenei de ulike generasjoneneutmerkersegmedsværtpenform, fint skall og tidlighet. I tillegg til å se potensialetfor nordområdene,ser vi ogsåhyggelige bieffekter av arbeidet.klon G harvist segå væresværtresistentmot tørråtepåriset.det er enrød,oval sort medgult kjøtt, pentskall og grunneøyne.den er dessverrefor seinfor dyrkingsforholdeneherhjemme, men deter godreklamefor nordområdeneat vi kanskjekanbidratil sortsmangfoldet i sørogså. Underfølgerentabell medresultaterfra avlingsfeltet for klonersomhargåttgjennomnåløyet på Grundnes. Tabellen viser tydelig at tidlighet er viktig for stor avling, modning og skallkvaliteti nord.vekstsesongen2011 var god menselv da vil ikke deseinestesortenenå helt fram. Avli ngeneer sværtstorei forsøket.ruteforsøkgir adskilling høgereavlingsnivå enn det som er tilfelle i praktisk dyrking. Tradisjonellesortsforsøk gir et grunnlag for sammenligningsortenei mellom, og er denverdiensomvektleggesførstog fremsti slike felt. Feltethartre gjentakmed20 knoller pr rute.det er ikke beregnetstatistisk. Resultaterfra avlingsfeltvekstsesongen generasjonen Klon/sort ANV SKF Foreldre Totavl / daa Avl >42mm Ts% Flassing% Videre Graminor G ht R Red Scarlet x AR ,2 10 Ja x G ht R AR99-522xMA ,6 20 Ja x Troll hs R ,3 8 Målesort G ht R AR99-522xMA ,7 10 Ja x G t G Agatax Arielle ,2 5 Ja G hs R N x Celine ,2 15 Ja G hs R AR x Red Baron ,7 25 Nei G hs R RedBaron x Redone ,7 10 Nei G hs R SW99-844x AR ,2 5 Ja x G ht R AR01-378x AR ,0 15 Ja x VanGogh hs G ,3 3 Målesort G ht G Agatax Arielle ,7 10 Ja G ht R AR x AR ,8 7 Nei G ht R AR01-378x AR ,7 5 Ja G hs G Ballerina x Arielle ,9 5 Ja G hs R MA96-517x Red Baron ,8 10 Ja G ht R AR x AR ,0 10 Ja x Antall kloner for videre testing

4 Besøkavpotetforedlerefra Graminorog Agrico på Grundnesgård høsten2008. Fra venstre:olavgrundnes, KirstenTopp(Graminor)og Marien Winthers(Agrico). Gjennomføring Hovedmål Finnenyepotetsorterfor Arktisk potetproduksjon Detstillesstrengekrav til agronomienfor å produserekvalitetspoteti arktiskestrøk.lengden på vekstsesongenfor potet i nord er på døgn(regnetetter spiring). Potetplantentåler ikke frost, og begynnendeavmodningav potetriseti forkant av de førstefrostnetteneer viktig for at skalletpå knolleneskal begynneå festeseg.i mangelpå egnamaterialedyrker vi pr i dagflere sortersomer hakketfor seinefor våreforhold. Selvom alt gjøresriktig såkommer produksjonensom regel til kort for de seinestesortene kvalitetsmessig.avflassing og dermedskallmissfarginger utbredt.det sammeer lagringssykdommersom foma, fusarium, blæreskurvog sølvskurv.dettedrar segtil spesieltpå etterjulsvinterennår potetenhar vært lagret en stund. Med en sort som modner og lagrer godt vil vi kunne dekke uutnytta markedspotensaiale i nord.det sammegjelderi andreendenav skalaen.tidlige sortersomer klarefor høstingendatidligere enni dagvil forlengesesongenfor omsetningav poteti nordi retteenden.tidligerehøsting underværmessigbedreforhold er enstorfordel. Delmål 1 Videreføreutvalgsarbeideti foredlingsklonerpå Grundnesgård med1000klonerpr år 1000nyekloner pr år har vist segå gi en praktiskoverkommeligarbeidsmengde. Ca10 % av klonenegår videretil dyrking nesteår. Disseblir sattmed7 knoller pr rute.utvalgeti år 2 er påca30 % og i år 3 vil detda væreca30 kloneri felt med10 knoller pr rute.en parallellav 3. årskloner dyrkesmedtankepå aktueltmaterialesomsendestil Graminorsammehøstfor videreutprøvingerog resistenstesting. I år 4 dyrkesklonenei tradisjonelleforsøksfeltmed2 høstetiderfor å avdekketidlighet, sorteringog kvalitetstester. 4

5 Graminor samarbeidertett med foredlingsselskapet Agrico i Nederland.Det er ønskelig i løpetav prosjektperiodenå reisepåsortsutstillingafor poteti Nederland. Detvil gi ytterligere kjennskaptil foredlingsarbeidog trenderfor årenesom kommer.utvalgsarbeideti klonene baserersegpå produsentersog forbrukeresønskerminst 10 år fram i tid. I novemberhvert år arrangerer Agrico, og andre foredlingsfirma i Nederland, utstilling av de eldste foredlingskloneneog nye sorter. Det er en effektiv måteå få medsegkommendetrenderpå. Agrico har virksomheti 70 land over hele verden, og foredler dermednye potetsorterfor et stort mangfold av markeder. De siste årenehar foredlingsarbeideti utlandetogsåbegyntå fokuseremer påmiljø og registrerer blant annetsortersomutvikler segmedmindretilført næring.agrico harogsådesiste30 år greidå foredlefrem sortersomer resistentemot tørråte gjennomå krysseinn villarter av Solanumfamilien. Det er ogsåønskeligå delta på møter medagrico Nordic somtesterut aktuelleagrico sorteri Finland,Sverigeog Danmark. Delmål 2 Etablereavlingsfeltmedeldreklonerfra foredlingapå Graminor(oppmot50 kloner) PåGraminorsettesdet årskloner hvert år. Avlingsfelt medeldre kloner i Målselv vil gi tilgang til det besteav materialetfra de kloneneetter at utvalg er gjort på Graminor.Pådennemåtenfår vi sjansentil å testeut en endastørredel av materialeti norsk potetforedling. For vår del vil detværeen unik mulighettil raskereå få fram sortersomegner segi en kort og heftig vekstsesong.og, ikke minst, sikre at lovendekloner som kanskjegir for dårlig avling sørpå,menkanskjepasserypperlig til veksttidai nord, ikke blir vraketuten at vi harfått testetdemskikkelig. Eldrekloner fra Graminorer delt i 2 felt; 5 årskloner(ca30 kloner) og deeldsteklonene(ca 20 kloner). Felteneanleggessom tradisjonelleforsøksfeltmed sorteringog kvalitetstester. Resultateneblir beregnetstatistiskpågraminor. Delmål 3 Oppformeringav 6 klonerfor utprøvingi dyrkingstekniskeforsøkog storskala utprøving Foredlingsmaterialeter unikt og er dannerbasisenfor en ny potetsort. For å oppformere sortene til dyrkingstekniskeforsøk og storskalautprøving, må det skjæresmeristemav materialetpå Graminor (vinter 2012/2013). Meristemplantene må gjennom karantenepå Bioforsk Plantehelsepå Ås (2013). Så sendesde videre for deling og produksjon av miniknoller til Overhalla Klonavlssenter(2013/2014). For å sikre at klonene har gode resistensegenskaper, mådei forkantha gjennomgåttresistensprogrametpågraminor(foma, fusarium, flatskurv, tørråte, kreft, nematode,glykoalkaloider). Dette tar noen år, og i tradisjonell foredling vil det vanligvis gå ca 15 år fra potetfrøet sås til en ny sort er kommersielttilgjengelig. De 6 aktuelleklonenevelges ut av arbeidsgruppafor prosjektet,i samarbeidmed foredleren på Graminor.Planen er å velge ut 2 kloner vinteren2012/2013for å startedenneprosessen. Da vil det værematerialeav P2 (P1 = miniknoller) i 2015, og det vil væredet førstemulige året for dyrkingstekniskeforsøksfelt og storskalautprøving. Vinteren 2013/2014velges2 kloner til, og i 2014/2015de to siste.klonenesomoppformerespå Overhalla klonavlssenter vil væretilgjengeligfor utprøvingi forsøki helelandetfra 2016, hvisønskelig. 5

6 Dyrkingstekniskeforsøk 8 dyrkingstekniskeforsøk (4 felt med ulike gjødslingsnivåog 4 felt med ulik setteavstand)anleggespå 4 ulike jordarter hos dyrkerne i produsentorganisasjonen OTTAR. Felteneblir plassertpå innlandet og ved kysten i Midt-Troms regionen. Klonene testesmot en etablert målesort. Totalt 8 felt hvert år, men størrelsenpå felteneøkesmed2 nyeklonerhvertår. Det førsteåretplanleggervi 3 gjødselnivåog 3 setteavstander.når antallet kloner øker reduseresantall ledd til 2 gjødselnivåog 2 setteavstander. Resultatetfra felteneberegne statistisk. Storskalafelt Storskalafelteneskal avdekkesortenesegnethetfor maskinelldyrking og lagring, og presenteresfor markedetgjennomtromspotetas. Størrelsenpå felteneblir ca 7 daa av hverklon (totalt 14 daai 2015,28 daai 2016og 42 daai 2017). Felteneblir anlagti Midt-Troms regionen hos interessertepotetprodusenteri Produsentorganisasjonen OTTAR. Enkle markedsundersøkelseradministreresgjennomtromspotetas. Det er mulig å søke om dispensasjonfor omsetningav potetutensortsnavn. Prosjekteier Evy og Olav Grundnes,9321Moen (fra år 2015blir detøkonomiskeansvaretfor prosjektettyngre,og eierstrukturenfor dendelen av prosjektetsomomhandlerdelmål3 vil eventuelt bli revurdert) Arbeidsgruppe - Olav Grundnes,GrundnesGård - En representant fra TromspotetAS - Kristin Sørensen,LandbrukNord,prosjektleder Sortseier GraminorAS Utvalg i 1. års kloner 6

7 Budsjett Kostnader 2012/ Utarbeidelse av prosjektsøknad, Grundnes og Landbruk Nord Foredlingsarbeid,meristemer 3 kloner, karantene og veiledning,graminor Feltarbeid, utvalgsarbeid,3 generasjoner, 3 paraleller. Grundnes og Landbruk Nord Feltarbeid, avlingsfelteget utvalg og eldre kloner fra Graminor. Grundnes og Landbruk Nord P2 til storskala utprøvingog dyrkingstekniske forsøk P3 til storskala utprøving B1 til storskala utprøving dyrkingstekniske forsøk. Landbruk Nord (feltarbeid, inkl leie av utstyr og arb i sesongen) Statistisk beregningav ( p dyrkingstekniske y g forsøk. Landbruk ( Nord) daa i 2016 (4 kloner) og 42 daa i 2017 (6 kloner). Grundnes og OTTAR Oppfølgingog registrering i storskalafelt. OTTARog Landbruk Nord Deltakelse ved sortsmøtene på Graminor. Grundnes og Landbruk Nord Besøke sortsutstillinga i Nederlandog Agrico Nordic. Grundnes og Landbruk Nord Visning av klonene i felt/utstilling på Grundnes. Grundnes og Landbruk Nord Enkle markedsundersøkelservedpresentasjon av nye kloner Tromspotet og Landbruk Nord Erstatning vedtapt produksjon dersom avlingfra storskalafelt ikke blir omsatt (1500 kg salgbar avlingx kr 2,-) Revisjonav prosjektregnskap Administrasjon og rapportering(inkl forberedelse dyrkingstekniske forsøk og storskala 2015). Styringsgruppa, Grundnes og Landbruk Nord Til sammen Finansiering 2012/ Graminor AS Ordningen for tilskudd til utvikling av Arktisk landbruk GartnerhallenSA Bama GruppenAS ProdusentorganisasjonenOTTAR,egeninnsats storskalafelt ProdusentorganisasjonenOTTAR,egenandelstorskalafelt Tromspotet AS / Art Nor AS, egeninnsats Grundnes Gård Til sammen Det er et langsiktigog kontinuerligarbeidå få fram nye potetsorter.det vil gåminst 10 år fra vi velgerut en klon på Grundnes, til det kanskjekommeren ny sort i dyrking i Nord-Norge. Ved å ha felt for eldre kloner fra Graminori tillegg til utvalgsarbeidfra 1. års kloner, vil dennetida kunnekortesinn. Sjansenfor å finne nye sorterspesieltfor arktisk produksjonvil dermedøke betydelig. Markedetvil ha penepoteter,og det hastermedå få flere egnasorter for Nord-Norgepåplass! 7

Rapport 2014 PROSJEKT: NYE POTETSORTER FOR ARKTISK PRODUKSJON

Rapport 2014 PROSJEKT: NYE POTETSORTER FOR ARKTISK PRODUKSJON Olav Grundnes Grunnes 9321 Moen Tlf: 913 61 063 Org.nr.: 976083938 E-post: ogrundnes@dcpost.no Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø 15. mai 2015 Deres ref.: 2013/3292. Saksbeh.: Torild

Detaljer

Nye sorter for arktisk potetproduksjon

Nye sorter for arktisk potetproduksjon i Nye sorter for arktisk potetproduksjon Arktisk landbruksting Bodø, 7. februar 2017 Kristin Sørensen, produsentrådgiver Tromspotet AS kjlkjlkjl kjljk i Tradisjonell potetforedling på Graminor Foto, Kirsten

Detaljer

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,

Detaljer

Overhalla Klonavlssenter AS

Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla Klonavlssenter AS Overhalla KlonavlssenterAS Godkjent prebasissenter innen settepotetavlen Eiere, Gartnerhallen ca 42 %, resten lokalt Ansatte, 3,5 stilling Produksjon - 150-200 tusen miniknoller

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 Sortsforsøk 2015 Per Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan 2016 Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015 1 Sortsforsøk 2015 Verdiprøving 4+8 sorter/5+19felt : Mattilsynet

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll

Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke

Detaljer

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge

Detaljer

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Norsk Settepotetavl Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon Bakgrunn Settepotetkvalitet et stadig tilbakevendende tema, i ulike fora (fagmøter, diskusjonsmøter, spørreundersøkelser).

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA PER J. MØLLERHAGEN, NIBIO APELSVOLL Potet 2017 Scandic Ringsaker,19 jan 2017 Hoff Prestegård 29 juli 2016 TILFANG AV NYE SORTER Lars Roer, Inst for Pl kultur, 2004 Bjarne

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll Bioforskkonferansen, 6. februar 1 Potetens vekstbetingelser Lys Varme/temperatur Vann

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Slik får du penere poteter

Slik får du penere poteter Slik får du penere poteter (Med utgangspunkt i resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Potet 2019 21.01.2019 Hva er en pen potet?

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet

Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet Settepotetutredning og oppfølging av arbeidet Potet 2017, Hamar Eldrid Lein Molteberg Prosjektleder: Tonje Aspeslåen Utredning: Norsk settepotetavl - flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi

Detaljer

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert

Detaljer

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet Potetprosjekter i Bioforsk 2009 Per Y. Steinsholt 27.10.09 Fagforum Potet Avdeling: Bioforsk Øst (Apelsvoll og Landvik) Balansert næringsforsyning i potet Riktig næringsforsyning, med fokus på avling,

Detaljer

Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge

Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 153 2006 Kvalitetssikring av økologisk settepotetproduksjon i Nord-Norge Sluttrapport 2004-2006 Tor J. Johansen Bioforsk Nord www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Detaljer

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter Nasjonalt potetseminar Potet 2013 Sandefjord 14-15 januar 2013 Hans Arne Krogsti Status for settepotet-marked 25% dekning av totalbehovet

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011 Gjøvik. september Avlings- og kvalitetsprognoser for Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155 Potet Foto: Eldrid Lein Molteberg Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 3 (2) 157 Norsk potetproduksjon 2007 PER J. MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Settepoteter. og dekkemateriale 2018 Settepoteter og dekkemateriale 2018 Settepoteter og ny kunnskap Årets utbytte på settepotet ligger godt over snittet og generelt er tilgangen på de ulike sortene gode. Det har vært lite bladlus og dertil

Detaljer

Settepoteter. og dekkemateriale

Settepoteter. og dekkemateriale Settepoteter og dekkemateriale 2017 www.strandunikorn.no Settepoteter til alle bruksområder Settepotetsesongen 2016 har vært meget bra ikke ulik potetsesongen for øvrig. Årets utbytte på settepotet ligger

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 249 Dyrkingsteknikk Foto: Mikkel Bakkegard 250 Stubhaug, E. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Settepotetstørrelse og setteavstand til Solist og Arielle Erling

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?

Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt Potet Foto: Per Y. Steinsholt 260 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Norsk potetproduksjon 2009 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009. Avlings- og kvalitetsprognoser for. Gjøvik. september Prøveuttaket er i år utført på totalt prøver. Prøvene er tatt hos matpotet-dyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet.

Detaljer

Potet til ferskkonsum

Potet til ferskkonsum Gartnerhallens satsing på økologisk dyrket potet Potet til ferskkonsum Bioforsk-konferansen 2011 Ole Anders Viken Overhalla Klonavssenter AS Gartnerhallen har i sin strategiske plan bestemt at det skal

Detaljer

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2015. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2015 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 1. mars

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 225 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 226 Møllerhagen, P. J. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2010 Per J. Møllerhagen, Mads T.

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering Bransjemøte, 19.1.201 Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll Økt konkurransekraft for norske poteter 2013-2017 Mål: Økt konkurransekraft

Detaljer

Duger norske råvarer til pommes frites?

Duger norske råvarer til pommes frites? Potetseminar Sandefjord 14. og 15. januar 2013 Duger norske råvarer til pommes frites? Solveig Haugan Jonsen, fagsjef potet Findus Norge avd. Tønsberg Ulike spesifikke krav avhengig av produkt,(eks Mac

Detaljer

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter) Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Potet 2017, 18.1 Forhold

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Sorter og sortsprøving i potet 2009 266 Sorter og sortsprøving i potet 2009 Per J. Møllerhagen, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Verdiprøving av potetsorter er en forvaltningsoppgave

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 255 Foto: Per J. Møllerhagen 256 Møllerhagen, P.J. & P. Heltoft / NIBIO BOK 2 (1) Norsk potetproduksjon 2015 Per J. Møllerhagen og Pia Heltoft NIBIO Frukt og

Detaljer

Sortsguide. Settepoteter. med nye potetsorter

Sortsguide. Settepoteter. med nye potetsorter Sortsguide Settepoteter med nye potetsorter Våre potetsorter Vi har gleden av å presentere en ny sortsguide for settepoteter. I denne guiden vil vi gi deg oppdatert informasjon om våre sorter og deres

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Produksjon av delikatessepotet

Produksjon av delikatessepotet Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i

Detaljer

Virus og bladlus Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet

Virus og bladlus Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet Borghild Glorvigen, NLR Fagforum Potet 19. januar 2016 Virus og bladlus 2016-2018 Hovedmål: Redusert smittenivå av bladlusoverførte virus (PVA og PVY) i settepotet Virusoverførende bladlus -et problem

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Potet. Foto: Per Møllerhagen Potet Foto: Per Møllerhagen Per Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 1 (2) 173 Norsk potetproduksjon 2005 PER MØLLERHAGEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige og noe usikre tall

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 237 Sorter Foto: Per J. Møllerhagen 238 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter og sortsprøving i potet 2008 Per J. Møllerhagen

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn. Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn. Solgt i 2018 Sort Tonn Kvalitesklasse På norsk sortsliste ELLVIS 2560 Kl. 5. KUBAN 900 Kl. 4. KWS OZON 480 Kl. 4. MAGNIFIK 268 Kl. 4. OLIVIN 36 Kl. 4. SKAGEN 11 Kl.

Detaljer

Vekstavslutning uten Reglone

Vekstavslutning uten Reglone Vekstavslutning uten Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? EU-kommisjonen har besluttet å ikke fornye godkjenning av Diquat, virkestoffet

Detaljer

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon Improved potato quality by reduced skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production KMB prosjekt: 2008-2012 Prosjektoversikt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 215 Foto: Odd Helge Nysveen 216 Møllerhagen, P. J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Norsk potetproduksjon 2010 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 195 Foto: Per J. Møllerhagen 196 Møllerhagen, P.J. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Norsk potetproduksjon 2011 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Strategier, satsinger, roller, ansvar, lokalisering Idun Christie Graminor AS Graminor Graminor AS AS - - 2002

Detaljer

Bransjemøte Thon Hotel Oslo Airport

Bransjemøte Thon Hotel Oslo Airport Bransjemøte 18-01-2018 Thon Hotel Oslo Airport Bjarne Kjøs, Graminor Foto: B. Kjøs Bransjemøte 18-01-2018 Lovende sorter fra Graminor eller importert fra utlandet. Foto: B. Kjøs Bransjemøte 18-01-2018

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere 444 E. Lein Molteberg et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere Eldrid Lein Molteberg 1), Kristian Haug 1), Robert Nybråten 1), Tor Anton Guren

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2018 Gjøvik. september Avlings og kvalitetsprognoser for Det er i år tatt ut prøver. Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det

Detaljer

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen Resultater fra Nitratprosjektet 214-215 Siri Abrahamsen Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter Mål: Stor avling med god kvalitet god økonomi

Detaljer

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP

FELTKATALOG 2011. Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet. Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP FELTKATALOG 2011 Verdiprøving Veiledningsprøving Dyrkingsteknikk Korn Potet Bestillingen returneres: Bioforsk Øst Apelsvoll Rute 509 2849 KAPP Faks: 61 16 03 13 E-post: apelsvoll@bioforsk.no Frist 10.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161 Potetsorter Foto: Mai Onsrud 162 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 3 (2) Sorter og sortsprøving i potet 2007 PER J. MØLLERHAGEN

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen Potetsorter Foto: Per J. Møllerhagen 182 Per J. Møllerhagen & Robert Nybråten / Bioforsk FOKUS 2 (2) Sorter og sortsprøving i potet 2006 PER J. MØLLERHAGEN OG ROBERT NYBRÅTEN Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no

Detaljer