Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lyngseidet, verneområdestyrets kontor - befaring Dato: Tidspunkt: 10:00. Lyngsalpan verneområdestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Lyngseidet, verneområdestyrets kontor - befaring Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 8/14 ST 9/14 RS 1/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om dispensasjon til lavtflyging og landing med helikopter i forbindelse med ustabile fjellpartier i Storfjord og Tromsø, Lyngsalpan landskapsvernområde Merking av løyper, Lyngen fjelltrim - Lyngsalpan landskapsvernområde Referatsaker - saker behandlet av arbeidsutvalget eller verneområdeforvalter Innvilget søknad om bruk av snøcooter i forbindelse med skadefelling Kongeørn, Lyngsalpan landskapsvernområde - interkommunalt skadefellingslag, "Dyr i drift" 2014/ / /3103

3 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 8/ Forvalters innstilling Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, jfr. samme lovs 77 gir verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci Norges geologiske undersøkelser dispensasjon til lavtflyging og landing med helikopter i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci. Vilkår: 1. Formålet med bruk av helikopter skal være kartlegging av ustabile fjellpartier blant annet i Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci. 2. Helikopterflygingen skal gjennomføres i perioden august Områder det dispenseres for er Kvalnesfjellet i Storfjord og Flatsteinfjellet i Tromsø 4. Motorferdselen i området skal begrenses mest mulig 5. Dispensasjonen skal medbringes under flyging i verneområdet Mislighold medfører inndragning. Vedtaket begrunnes i at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til at tillatelse kan innvilges, søknaden anses som ikke å være i strid med verneformålet. Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendig tillatelse etter annet lovverk, eller av grunneier. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljø- og klimadepartementet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem.

4 Saksopplysninger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det statlige ansvar for kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellpartier i Norge. På oppdrag fra NVE utfører Norges geologiske undersøkelse (NGU) denne kartleggingen. NGU skal bla. foreta kartlegging i Storfjord og Tromsø kommuner, og søker derfor om dispensasjon til landing og lavtflyging med helikopter i kommunene. Flygingen skal foregå i tidsrommet august En del av de fjellpartiene det søkes om landing og lavtflyging over, ligger innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci: Kvalnesfjellet (lavtflyging) og Flatsteinfjellet i Tromsø. På Flatsteinfjellet i Tromsø søkes det om 1 landing og lavtflyging. Denne kartleggingen foregår over hele landet etter en vedtatt kartleggingsplan med størst aktivitet i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og fjordane. Kartleggingen pågår primært i høyereliggende fjellområder og inkluderer geologisk feltbefaring og utsetting/måling av GPS-punkter i de antatte ustabile fjellpartiene. For å frakte personell og utstyr vil det bli benyttet helikopter. Vernebestemmelser for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci: Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I henhold til verneforskriftene for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci er motorferdsel til lands og til vanns, herunder landing og lavtflyvning ( flyvning under 300 m) med luftfartøy generelt forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jfr. Naturmangfoldloven 48. I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal prinsippene i loven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Prinsippene i 8-12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samla belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Vurdering Flyging og landing i verneområdet som omsøkt er ikke omtalt spesifikt i verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci. Verneforskriftene

5 har derimot bestemmelser som setter generelt forbud mot motorferdsel til lands og til vanns, herunder landing og lavflygning med luftfartøy. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan imidlertid forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlig samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det anses som at omsøkte helikopterflygingen vil være en kortvarig forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket vil heller ikke stride mot vernevedtakets formål. Områdene som ønskes undersøkt er områder en antar at kan ha løse fjellpartier. Kartlegging og overvåking av disse er viktig for å gi en samfunnsmessig trygghet. I Troms lever en stor del av befolkningen i områder med mye løst fjell. Overvåking av disse er viktig for at befolkningen skal føle seg trygg. Det har tidligere gått fjellskred flere steder i Troms, som både har forårsaket flodbølger og krevd menneskeliv. Det er derfor viktig at slike områder holdes under oppsikt og overvåkes. Alle vedtak som berører natur skal vurderes opp mot naturmangfoldloven 8-12, jfr. naturmangfoldlovens 7. Lavflygning og landing med helikopter medfører støyforurensning som vil kunne forstyrre dyreliv og friluftsliv og således stride imot verneformålet Det er mye rovfugl som hekker i Lyngsalpan, og hekking av rovfugl på de omsøkte områder er ikke usannsynlig. Flygingen skal imidlertid foregå såpass seint på sommeren at det vurderes som at det ikke vil innebære vesentlige forstyrrelser av fugl eller dyreliv. Bruk av helikopter vil ikke føre til miljøforringelse. Flygingen vil innebære en forbigående kortvarig støyforurensing som ikke vil sette spor i terrenget. Det anses som at en har tilstrekkelig kunnskap om virkningene av omsøkte helikopterflyging, jfr. naturmangfoldlovens 8.Det vurderes derfor dithen at en tillatelse ikke strider mot føre var prinsippet, jfr. naturmangfoldlovens 9. Omsøkte helikopterflyging inngår i et nasjonalt overvåkingsprosjekt. Det er derfor ikke fare for at andre vil søke om tillatelse på samme grunnlag og således skape presedens for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet, jfr. naturmangfoldlovens 10. Det vurderes dit hen at dette prosjektet vanskelig kan gjennomføres uten bruk av helikopter, jfr. naturmangfoldlovens 12. Verneområdestyret mener at vurdering av saken etter prinsippet i naturmangfoldlovens 11 ikke er relevant. På grunnlag av det som er nevnt ovenfor anses det som at tiltaket ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig eller strider mot vernevedtakets formål. Omsøkte motorferdsel vurderes som nødvendig og samfunnsmessig viktig. Søknaden tilfredsstiller kravet i naturmangfoldloven 48 til å kunne gi dispensasjon og søknaden kan derfor innvilges.

6 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 9/ Forvalters innstilling Det gis med hjemmel i verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde 3, pkt 1.3 d dispensasjon til å merke sti opp til toppene i Lyngen fjelltrim. Dispensasjonen gjelder for følgende topper i verneområdet: Daltinden, Isfjellet, Rundfjellnasen, Rundtinden, Fastdalstinden, Stetind, Lyngstuva, Russelvfjellet, Storgalten, Oksen, Veidalsfjellet. Merkingen vil sørge for at folk går tryggeste veien opp og ned fra toppen. Tilretteleggingen vil gi stor opplevelsesverdi for mange, og er et fint tiltak til kommunens folkehelsearbeid. Tilretteleggingen skjer i begrenset omfang, og er til liten skade for verneverdiene. Lyngen kommune må evaluere fjelltrimmen med jevne mellomrom for å følge utviklingen i området. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljø- og klimadepartementet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksopplysninger Lyngen kommune har igangsatt Lyngen fjelltrim. Dette er et tilbud som pågår et par-tre måneder om sommeren. Det er 16 ulike topper i Lyngen kommune som er med i turkartpakken. Dette gjelder følgende topper: Rundtinden, Fastdalstinden, Forholtaksla, Stetind, Rundfjellnasen, Russelvfjellet, Daltinden, Isfjellet, Oksen, Goalsevarre,

7 Rørnestinden, Loktosvarri, Selnesåsen, Veidalsfjellet, Storgalten og Lyngstuva. Bruk av naturen som helsefremmende tiltak er et av de beste virkemidlene for å fremme en fysisk god helse. Lyngen fjelltrim er derfor et fint tilskudd til folkehelsearbeidet i kommunen. Det arbeides nå med å lage en felles standard på skilting og merking av turløyper i kommunen. En del av toppene i Lyngen fjelltrim går inn i Lyngsalpan landskapsvernområde. Dette gjelder: Daltinden, Isfjellet, Rundfjellnasen, Rundtinden, Fastdalstinden, Stetind, Lyngstuva, Russelvfjellet, Storgalten, Oksen, Veidalsfjellet. Vernebestemmelser for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci: Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I henhold til verneforskriften 3, pkt. 1.1 skal området vernes mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, oppføring av andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledning, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper og lignende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til: d) oppsetting av nye gjerder, oppmerking og varding av nye fotturruter og skiløyper, og nybygging av bruer og klopper ( 3, pkt. 1.3, d). I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal også prinsippene i loven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Prinsippene i 8-12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samla belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Vurdering Merking av stier er i seg selv enkle og små tiltak / inngrep. Effekten av merking er at flere bruker de merkede stiene i et område enn tidligere, samtidig kan andre områder spares for bruk. En merket sti må vedlikeholdes, og noen må være ansvarlig for eventuelle tilretteleggingstiltak på slike stier. Det er derfor viktig med en godt gjennomtenkt plan for tilrettelegging av stier og merking - hvor stort omfang av stier er nødvendig og hvilke aktører skal ha ansvar for merkingen. I dette tilfellet er det Lyngen kommune som er ansvarlig for å merke veien opp til disse toppene. Kommunen opplyser at merkingen skal gjøres så skånsomt som mulig, med

8 bruk av varder. Det vil bli kunne brukt spraymaling på løse stener i vardene, ikke på fast fjell. Eventuelle veiviser skilt vil følge merkestandard iht. merkehåndboka. Verneforskriften gir mulighet for å åpne for merking av nye turstier når det ikke er i strid med verneformålet. Det vil si når omfanget av merkede stier ikke blir for stort til å påvirke landskapsbildet, eller når stiene ikke er i konflikt med plante- / dyrelivet. Merkingen som skal utføres er forsiktig tilrettelegging i et robust landskap. Det er mye ur og hardføre bergarter som tåler mye ferdsel før det blir skade i terrenget. Veien opp til de fleste toppene følger stort sett eksisterende stier, men ikke alle er merket. Mange av fjelltrimpostene ligger helt i utkanten av verneområdet. De fleste toppene ligger bare noen hundre meter innenfor vernegrensen. Dette betyr at det blir lite fysisk merking i verneområdet. Merkingen er for øvrig med på å kanalisere ferdselen til de toppene. Området opplever at det blir stadig flere turister som ønsker å oppleve naturen i området. Ved å ha faste ruter som en kan anbefale til turister, vil en samtidig skjerme andre områder. Det er i artsdatabanken og andre register registrert sårbare arter som f.eks rovfugler i nærheten av en del av toppene. Det er også sannsynlig at det også kan finnes flere lokaliteter med sårbare fugle- og plantearter i områdene. Fjelltrimmen starter imidlertid så sent på året at rovfuglene har kommet langt i hekkingen. Fugleungene er ikke lenger så utsatt om foreldrene forlater reiret en liten stund. Det benyttes mest eksisterende stier opp til fjelltoppene slik at det vil ikke bli tråkket opp nye stier over evt. rødlistede plantearter. Kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldlovens 8 anses derfor som oppfylt. Samme lovs 9 om «føre var prinsippet» kommer derfor ikke til benyttelse. Lyngen kommune bør imidlertid ha evaluering på utviklingen langs rutene opp til toppene med jevne mellomrom. Dersom det blir stor slitasje bør det vurderes om det skal gjøres skjøtselstiltak, eller evt. slutte å bruke den aktuelle toppen/stien. Merking og opprettelse av fjelltrim vil medføre at flere går til disse toppene enn hva som skjer i dag. Vi har imidlertid et robust og stort verneområde som tåler mye mer utfart enn hva vi allerede har pr i dag. En tillatelse til merking til disse toppene vil ikke nødvendigvis gi aksept for merking av alle toppene i verneområdet, eller i andre områder. Lyngen kommune er i ferd med å lage en merke- og skiltplan og den vil legge fremtidige føringer på hvor det kan merkes i kommunen, Jfr. naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 anses som ikke å være relevant i denne sammenhengen. All merking skal skje i hht. Merkehåndboka og inngå i Lyngen kommune sin merke- og skiltplan. Det vil derfor bli gjort med de mest miljøforsvarlige teknikker, jfr. naturmangfoldlovens 12.

9 Referatsaker - saker behandlet av arbeidsutvalget eller verneområdeforvalter RS 1/14 Innvilget søknad om bruk av snøcooter i forbindelse med skadefelling Kongeørn, Lyngsalpan landskapsvernområde - interkommunalt skadefellingslag, "Dyr i drift"