Møteprotokoll. Lyngsalpan verneområdestyre

Transkript

1 Møteprotokoll Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: Forvaltningsknutepunkt, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYNGEN Anni Skogman Nestleder TROMSØ Hilde Larssen Medlem SAMETINGET Kåre Eriksen Medlem SAMETINGET Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Sigmund Steinnes MEDL STORFJORD Victoria Braathen MEDL TROMS FYLKESKOM Ole Johan Rødvei MEDL BALSFJORD Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Solveig Sommerset Sigmund Steinnes STORFJORD John Karlsen Victoria Braathen TROMS FYLKESKOM Oddvar Skogli Ole-Johann Rødvei BALSFJORD Merknader Bernt Johansen i Norut var invitert til å komme på møtet. Han presentere kartleggingen av kjørespor på en del utvalgte områder. Forvalter orienterte om miljøvedtaksregistret, om ny veileder til forvaltning av verneforskrifter, Fylkesmannens miljøvernavdelings tur til Slovakia, Ingen nasjonalparksamling i 2014, men regionale samlinger for forvaltning og oppsyn. Forvalter skal på samling i Alta i slutten av mai. Arbeidet med forvaltningsplanen ble drøftet og styret kom med en del signaler som forvalter noterte seg. Det legges opp til et arbeidsmøte i arbeidet i august. Styret diskuterte også situasjonen med oppsyn i området, og forvalter skal sende påminnelse på merknaden sendt til Jan-Henrik Fredriksen. Styret ønsker å gjøre en henvendelse til departementet og direktoratet på at Fjelltjenesten i Statskog bør bli en del av Statens naturoppsyn også i Troms. Dette vil kunne være med på å løse situasjonen i Lyngsalpan landskapsvernområde.

2 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Oddrun Skjemstad Verneområdeforvalter/sekretær Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Godkjennelse ligger på sak Saksliste Utvalgssaksnr ST 3/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om omdisponering av militær OP-hytte til gjeterhytte/åpen hytte 2014/1308 ST 4/14 Prioritering av midler, tiltaksplan /5971 ST 5/14 Forvaltningsplan Lyngsalpan, arbeidsdokument 2013/1832

3 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 3/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Enstemmig Vedtak Det gis med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 dispensasjon til å endre funksjon av den militære OP-hytta på eiendom 56/6, Jorbaoaivi, i Storfjord kommune. Verneområdestyret vedtar at grunneier kan overta hytta og bruke den som gjeterhytte dersom Forsvaret er positiv til det. Tillatelsen gis med følgende vilkår: OP-hytta må restaureres og settes i stand slik at den ikke fremstår som skjemmende. Hytta må være åpen for allmennheten slik at den også kan være en sikkerhet og turmål for dem som ferdes i fjellet. Hytta kan ikke endre funksjon og bli «privat hytte». Dersom forutsetningene for tillatelsen faller bort, må grunneier fjerne hytta, og rydde opp på egen bekostning. Verneområdestyret må informeres om tidspunkt for eventuell overdragelse og oppstart av arbeid med restaurering. Eventuell bruk av motoriserte kjøretøy må søkes særskilt. Mislighold medfører inndragning. Vedtaket begrunnes med at verneforskriften åpner for nybygg av gjeterhytte, og en omdisponering av dette allerede eksisterende bygget ikke anses som å være i strid med verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Gjeterhytta kan i tillegg bli et turmål for bygdefolket og således være et positivt folkehelsetiltak. Naturmangfoldlovens krav om kunnskap anses som oppfylt, og en tillatelse til omdisponering kan derfor innvilges.

4 Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Ta kontakt med Storfjord kommune. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljøverndepartementet. Klagefristen er tre uker fra den dagen da brevet kom frem til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også om å oppgi når denne meldingen kom frem. Forvalters innstilling Det gis med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 dispensasjon til å endre funksjon av den militære OP-hytta på eiendom 56/6, Jorbaoaivi, i Storfjord kommune. Verneområdestyret vedtar at grunneier kan overta hytta og bruke den som gjeterhytte dersom Forsvaret er positiv til det. Tillatelsen gis med følgende vilkår: OP-hytta må restaureres og settes i stand slik at den ikke fremstår som skjemmende. Hytta må være åpen for allmennheten slik at den også kan være en sikkerhet og turmål for dem som ferdes i fjellet. Hytta kan ikke endre funksjon og bli «privat hytte». Dersom forutsetningene for tillatelsen faller bort, må grunneier fjerne hytta, og rydde opp på egen bekostning. Verneområdestyret må informeres om tidspunkt for eventuell overdragelse og oppstart av arbeid med restaurering. Eventuell bruk av motoriserte kjøretøy må søkes særskilt. Mislighold medfører inndragning. Vedtaket begrunnes med at verneforskriften åpner for nybygg av gjeterhytte, og en omdisponering av dette allerede eksisterende bygget ikke anses som å være i strid med verneformålet eller vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Gjeterhytta kan i tillegg bli et turmål for bygdefolket og således være et positivt folkehelsetiltak. Naturmangfoldlovens krav om kunnskap anses som oppfylt, og en tillatelse til omdisponering kan derfor innvilges. Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Ta kontakt med Storfjord kommune. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljøverndepartementet. Klagefristen er tre uker fra den dagen da brevet kom frem til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp.

5 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også om å oppgi når denne meldingen kom frem. Saksopplysninger Forsvaret har ei gammel OP-hytte stående på fjellet ved Jorbaoaivi i Storfjord kommune: Forsvaret har, ved Skifte eiendom, søkt om bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med at de tenker å rive denne hytta, samt rydde opp slik at området ser minst mulig uberørt ut. De tenker å benytte helikopter til arbeidet. OP-hytta ligger like innenfor grensen (ca 300 m) til Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci, på privat grunn (eiendom 56/6, Storfjord). Grunneier, Jonny Pedersen, ønsker å kunne overta hytta i stedet for at Forsvaret river den. Han driver med geit og benytter dette området som beiteland til dyrene sine. Han har nylig sanert besetningen og bygd seg nytt fjøs. I tillegg tenker han å utvide drifta på gården til også å omfatte sau. Han kan tenke seg å overta bygget, restaurere det og benytte det til gjeterhytte. Han tenker å steinsette den slik som den opprinnelig var slik at den glir inn i landskapet på en bedre måte enn tilfellet er med hytta pr i dag. Han tenker at hytta skal stå åpen for allmenheten, og at den kan bli et turmål for lokalbefolkningen i tillegg til at han kan benytte den under tilsyn med dyrene på beite. Forsvaret er positiv til at grunneier skal få overta OP-hytta.

6 Bildet viser OP-hytta slik den fremstår i dag. Vurdering OP-hytta er nå i dårlig forfatning. Dører og vinduer er ødelagt, og det kommer snø inn i hytta. Muren er imidlertid intakt, så det kan være mulig å restaurere bygget med litt innsats. Verneområdestyret må ta stilling til om Skifte eiendom skal rive hytta og rydde opp slik at området blir mest mulig uberørt, eller om grunneier Jonny Pedersen skal få anledning til å overta hytta og benytte den som gjeterhytte, samt la den stå åpen til allmenn bruk. Lyngsalpan landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsens resolusjon med følgende formål, verneforskriftenes 2: Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Forskriftene åpner imidlertid for vedlikehold av bygninger, anlegg og gjerder som ikke medfører endret bruk eller funksjon. Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, jfr. verneforskriftens 3, pkt 1.2 a. I dette tilfellet vil bruken

7 bli endret dersom grunneier får overta hytta, og denne paragrafen kan derfor ikke benyttes i dette tilfellet. Verneforskriften åpner også for nybygging av gjeterhytte gjennom verneforskriftenes 3, pkt 1.3 b: oppføring av nybygg i forbindelse med jordbruk, reindrift, bygdelagsvirksomhet og oppsyn. Utformingen skal være tilpasset landskapet og lokal byggeskikk. Tiltaket som ønskes gjort favnes egentlig ikke direkte opp av verneforskriften. Verneforskriften åpner for både nybygg av gjeterhytte og restaurering av eksisterende bygg, men i dette tilfellet er det snakk om omdisponering av eksisterende bygg. Saken må derfor vurderes etter Naturmangfoldlovens 48. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Troms Fylkeskommune har uttalt seg til søknaden om miljøssanering/riving og har ingen merknader til det. De uttaler også at de ikke har noen kommentar til eventuell omdisponering av bygget slik at grunneier kan benytte det til gjeterhytte. I dette tilfellet står allerede bygget så det er ikke snakk om et nytt tiltak som sådan. Grunneier tenker å sette i stand bygget, og steinsette, slik at det glir bedre inn i landskapet. OP-hytta var opprinnelig steinsatt, og steinen ligger rundt hytta slik at det ikke er særlig behov for transport av stein. Det kan bli snakk om noe transport av annet utstyr i forbindelse med selve restaureringsprosessen. Grunneier opplyser at denne transporten kan foretas med snøscooter på vinterstid. Det vil i tilfelle ikke være mye motorferdsel i verneområdet da hytta ligger bare ca. 300 meter innenfor vernegrensen. Dersom grunneier får overta hytta til gjeterhytte, vil han la hytta være åpen slik at den også kan være et turmål for turgåere. Dette vil kunne medføre større ferdsel til dette området. Dispensasjon fra vernebestemmelser er utøvelse av offentlig myndighet i henhold til naturmangfoldlovens 7, slik at også de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 må vurderes ved en eventuell dispensasjon. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det er i området gjort noen observasjoner av kongeørn. Kongeørn var tidligere på rødlista, men ble i 2010 tatt ut fra lista på grunn av livskraftige bestander. Det er imidlertid ikke registrert reir i umiddelbar nærhet av OP-hytta. Det er i Miljødirektoratets naturbase eller artsdatabankens artskart ikke registrert andre arter som vil kunne være sårbar med tanke på økt ferdsel i området. Det er videre ikke registrert verdifulle landskapstyper eller økosystemer som krever ekstra varsomhet med tanke på eventuell økt ferdsel. Det vurderes dit hen at det foreligger nok kunnskap om området og det antas at en omdisponering av det eksisterende bygget ikke vil være i strid med verneformålet. Kunnskapsgrunnlaget, jfr. Naturmangfoldlovens 8 anses som oppfylt og samme lovs 9, om føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse.

8 En tillatelse i dette tilfellet vil ikke skape presedens for å tillate alle slike søknader, hverken i dette området eller i andre verneområder. Dette er et spesielt tilfelle, og det finnes ikke mange slike hytter i området som kan omdisponeres til dette formålet. Alle søknader må dessuten vurderes ut fra egne premisser. Det vurderes derfor dit hen at miljøbelastningen ikke blir så stor at området ikke kan bære det, jfr. naturmangfoldlovens 10. Tiltakshaver skal dekke eventuelle kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jfr. naturmangfoldlovens 11. Den mest hensiktsmessige og miljømessige teknikken tenkes å benyttes, jfr. naturmangfoldlovens 12.

9 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 4/ Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Enstemmig Vedtak I henhold til tiltaksplanen prioriteres tilgjengelige midler å benyttes som følgende: Tilgjengelig kapital ,- Furuflaten: ,- Sør-Lenangen ,- Geologi-sti ,- Markering 10 års jubileum ,- Drift Sør-Lenangsbotn ,- Sum , ,- Forvalters innstilling I henhold til tiltaksplanen prioriteres tilgjengelige midler å benyttes som følgende: Tilgjengelig kapital ,- Furuflaten: ,- Sør-Lenangen ,- Geologi-sti ,- Markering 10 års jubileum ,- Drift Sør-Lenangsbotn ,-

10 Sum , ,- Saksopplysninger Verneområdestyret meldte i januar inn følgende behov for midler: I brev av fra Miljødirektoratet får styret tildelt følgende midler: Dette betyr at verneområdestyret må foreta en prioritering ut fra tildelte midler med tiltaksplanen som bakgrunn. Søknadstallene er satt opp i prioritert rekkefølge, vedtatt i verneområdestyret. Vurdering I og med at styret ikke får alle omsøkte midler, må det foretas nok en prioritering på bruk av tilgjengelige ressurser. Tidligere har verneområdestyret hatt frie midler til disponering. Miljødirektoratet har ikke bevilget en fri pott i Dette betyr at verneområdestyret må forholde seg til vedtatt tiltaksplan som er sendt inn og godkjent av direktoratet. Det betyr at styret ikke har penger til kjøp av oppsynstjenester, drift av områder med mere. Miljødirektoratet har godkjent tiltak 1, 2, 4, 5 og 6. Markering av 10 års jubileumet i Sør-Lenangen er ikke godkjent som et tiltak.

11 Verneområdestyret satte i 2013 av kr ,- på fond i Lyngen kommune. Kr ,- av disse var ment for parkeringsplass i Sør-Lenangsbotn. De ytterligere ,- var satt av med tanke på 10-års jubileet. Det vurderes derfor dit hen at styret likevel kan gjennomføre jubileet, som planlagt. Styret hadde satt bro i Furuflaten som prioritet nummer 1. Styret hadde meldt inn behov på kr ,- til tiltaket. Innfallsport Sør-Lenangen hadde styret satt som prioritet nr. 2, og hadde satt av kr til tiltaket. I tillegg kommer altså kr fra Det antas at toalettet kommer på ca. kr ,-. Kompensasjon for servitutt kommer på kr ,- og i tillegg kommer tinglysing av servituttavtalen. Parkeringsplassen må planeres ut litt mer og gruses med subus slik at det blir en hard og jevn overflate. Natursti med hovedfokus på geologi i Steindalen var satt opp som prioritet nummer 3. Etter å ha vært i kontakt med geolog og grafiker har vi fått et pristilbud på ca. kr ,- inkl. mva. for å få dette på plass. Budsjett 2014: Tilgjengelig kapital ,- Furuflaten: ,- Sør-Lenangen ,- Geologi-sti ,- Markering 10 års jubileum ,- Rest ,- Merking av stier? Informasjonsbrosjyre? Hvis styret går for fordelingen ovenfor, er det ikke nok penger til merking av stier og informasjonsbrosjyre i Styret må imidlertid vurdere om ikke det bør settes av midler til drift av toalettet i Sør-Lenangen. Forvalter har klarert med SNO at styret kan inngå avtale med lokale lag og foreninger om å drifte toalettet, dvs. rengjøring og toalettpapir og bark. De resterende ,- bør kanskje derfor gå til dette formålet.

12 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 5/ Vedlegg 1 Arbeidsdokument, forvaltningsplan Saksprotokoll i Lyngsalpan verneområdestyre Vedtak Arbeidet med forvaltningsplan tas til orientering Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak Saksopplysninger De fire kommunene Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord har tidligere utarbeidet et utkast til forvaltningsplan. Denne ble i slutten av 2008 sendt til Direktoratet for naturforvaltning for vedtak. 1. juli 2009 ble lov om naturmangfold innført i Norge. Utkast til forvaltningsplan var ikke tilpasset dette lovverket. Direktoratet for naturforvaltning sendte i oktober 2010 brev om at planen var godt gjennomarbeidet, men at den ikke kunne godkjennes innen den ble tilpasset naturmangfoldloven. Kommunene viste da at ny forvaltningsordning var på tur og ville derfor avvente slik at verneområdestyret kunne tas inn i arbeidet.

13 Forvalter har tatt frem utkast til plan og begynt å arbeide med den. Arbeidsdokumentet ligger vedlagt. Vurdering Forvalter har endret en del på oppsettet til planen, og tilpasset den til ny naturmangfoldlov. I tillegg er det mye som har skjedd på reiselivsfronten i Lyngsalpan. Da forrige utkast til plan forelå, var det lite ferdsel i området. Reiselivet har omtrent eksplodert siden den gang. Dette har både fordeler og ulemper for verneområdet og det er derfor nødvendig med en gjennomgang av retningslinjene. Verneområdestyret må også tenke gjennom hva reiselivet i området kan bety for verneområdet; Hvilken type ferdsel vil reiselivet innebære? Vil noe av ferdselen være i strid med verneformålet? Hva kan verneområdestyret gjøre for å unngå at den økte ferdselen skal bli i strid med verneformålet? Det må i forvaltningsplanen også diskuteres hvordan en håndterer eventuelle ulykker i fjellet. Den økte ferdselen i området vil kunne medføre flere dødsfall i fjellet. Hvordan skal dette håndteres? Skal det gis dispensasjon til bruk av motorkjøretøy for pårørende som ønsker å se ulykkesstedet? I verneområdet er stillhet en viktig verneverdi og omfanget av motorferdsel skal holdes så lavt som mulig. Formålet med vernet er å bevare et karakteristisk fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dette innebærer at dyrelivet er vernet mot unødig forstyrrelse. Likeledes er friluftsliv og muligheten for å drive friluftsliv i urørt natur uten motorferdsel og støy fra motoriserte kjøretøy også en del av verneformålet. De siste årene har det vært en del påtrykk til bruk av helikopter for filming av spektakulære bilder av fjellet og aktiviteter i fjellet. Her kan nevnes Supervention og oppdrag Nord Norge. Er slik aktivitet noe som verneområdestyret ønsker at det skal gis tillatelse til? Vil utstrakt bruk av helikopter være i strid med verneformålet selv om det er av «ikke-kommersiell karakter»? Er det en forskjell på reklame for produkter kontra reklame for området? Det er ikke anledning til å gi dispensasjon frakt av mennesker til verneområdet. Dette reguleres av lov om motorferdsel. Det er ønskelig at verneområdestyret tar en diskusjon på dette temaet.