Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: IMA tursenter, Steindalen - Storfjord Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter med at vi får en omvisning på anlegget til IMA tursenter og lunsj i etterkant av omvisninga. Etter møtet vil det være muligheter for å gå seg en tur opp i Steindalen. Forvalter tenker å gå opp i dalen hvis værforholdene er til stede Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 12/16 ST 13/16 ST 14/16 ST 15/16 ST 16/16 DS 7/16 DS 8/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste, styremøte 20. mai 2016 Godkjenning og underskrift av protokoll etter styremøte 5. april 2016 Søknad om dispensasjon til oppsetting av nytt utedo, gapahuk og dispensasjon til bruk av helikopter til frakt av utstyr/materialer Søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med gyroaksjonen 2016, Lyngsdalen - Lyngsalpan landskapsvernområde Oppgradering av Lyngsalpan landskapsvernområde til nasjonalpark? Delegerte saker Innvilget dispensasjon til bruk av snøscooter til frakt av utstyr og ved til privat hytte i Lyngsalpan landskapsvernområde Innvilget søknad om dispensasjon til frakt av ved og utstyr til egen hytte i Elvevolldalen i Lyngsalpan landskapsvernområde, Kjell Tore Figenschau 2015/ / / / / / /2532 Side3

4 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 12/ Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak Saksopplysninger Møtet holdes i henhold til vedtatt møteplan. Møtet varsles på mail tirsdag 3. mai, sakspapirer sendes ut fredag 13. mai 1 uke før styremøtet. Side4

5 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 13/ Forvalters innstilling Saken legges frem uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Protokoll etter møte 5. april er godkjent via mail. Styret må likevel velge to personer, i tillegg til styreleder, til å underskrive protokollen fra forrige møte. Vurdering Side5

6 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 14/ Forvalters innstilling Det gis med hjemmel i Verneforskriftenes 3, pkt 1.3 b dispensasjon til å sette opp nytt utedo ved Steindalshytta. Det gis med samme hjemmel også dispensasjon til å erstatte gapahuken som ble blåst overende av vind høsten Med hjemmel i Naturmangfoldlovens 48 innvilges søknad om bruk av helikopter til frakt av materialer og snurredassløsningen. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Det gamle utedoet skal fjernes, inkludert fundament, når det nye utedoet er ferdig. Det gis tillatelse til tre turer med helikopter i perioden 1. juli 31. august 2016 Dato: Dispensasjonen må medbringes på turen Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter verneforskriftene og naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendig tillatelse etter annet lovverk. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksopplysninger Steindal og Storeng trim eier og driver hytta i Steindalen i Storfjord. Hytta i Steindalen er ei felleshytte som er mulig å leie. Hytta sto ferdig i 1994 og er på 60 m2 med 4 soverom og hems. Side6

7 Ved siden av hovedhytta er det bygd et anneks. Annekset står åpent og det er en liten ovn der, og også mulighet for å sove der. Det står et utedo ved hytta. Dette er i dårlig stand og har liten kapasitet. Utedoen benyttes ofte av vandrere i dalen og verneområdestyret har besluttet å være med å finansiere nytt utedo til området. Det gamle utedoet skal rives og det skal bygges et nytt do i tilknytning til annekset, se tegning: Det har også stått en gapahuk ved Steindalshytta. Denne gapahuken ble tatt av vind i oktober i 2015 og Steindal og Storeng trim ønsker å bygge opp gapahuken på samme sted som den forrige sto. Steindalshytta ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci, verneregler: Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Side7

8 Området skal vernes mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jfr. Forskriftens 3, pkt 1.1. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, oppføring av andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledning, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper og lignende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende. Herunder kommer også riving av eksisterende bygninger og oppsetting av nye bygg. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til (Verneforskriftenes 3, pkt 1.3 b):oppføring av nybygg i forbindelse med jordbruk, reindrift, bygdelagsvirksomhet og oppsyn. Utformingen skal være tilpasset landskapet og lokal byggeskikk. Motorisert ferdsel i landskapsvernområdet er også i utgangspunktet forbudt, jfr. verneforskriftenenes 5, pkt Dette gjelder også lavtflyging under 300 meter og landing. Bruk av helikopter til frakt av utstyr og materialer til felleshytter er ikke omtalt i verneforskriften. En dispensasjon må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Prinsippene i 8 12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10), kostnader ved miljøforringelse ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Vurdering Steindalen er en mye besøkt dal. Det er lett å komme seg til Steindalsbreen og mange besøker derfor dalen for å oppleve isbre på nært hold. Ofte kommer det hele busslaster med folk/turister som skal vandre i dalen, samt at de ulike grunnskolene og videregående skolene i området bruker dalen mye. Det er til nå ikke foretatt telling av antall besøk, men opptelling av FYSAK- bok på Steindalshytta i 2014 viser 450 gjester, og i boka ved breen har 630 personer skrevet seg inn. Ikke alle som ferdes i området skriver seg inn i bøkene så dette er bare veiledende på hvor mange som minst har besøkt området i løpet av en sommer. Verneområdestyret har fått lovnad om tilgang på en teller som skal plasseres på stien opp til dalen. Verneområdestyret vil da få mer eksakte tall på antall besøk i barmarksesongen. Steindalshytta er ei hytte som er til glede for både lokalbefolkning og tilreisende i området. Hovedhytta er låst, men annekset er åpent for alle. Hytta kan imidlertid leies ved å ta kontakt med Steindal og Storeng trim. Utedoet er tilgjengelig for alle og blir brukt av svært mange som ferdes i dalen. Eksisterende utedo er forfallent og det er derfor ønskelig å få et nytt og bedre utedo. Det nye doet er tenkt bygget i tilknytning til det eksisterende annekset. Det gamle utedoet skal rives og ryddes vekk. Verneområdestyret har vedtatt å bidra til å finansiere toalettet som skal stå åpent for alle som ferdes i dalen. Verneforskriftene åpner for å kunne dispensere til oppsetting av gapahuken på nytt, samt bygging av nytt utedo. Verneforskriftenes 3, pkt 1.3 b åpner for at Side8

9 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av nye bygninger bl.a. i bygdelagsvirksomhet. Gapahuken var en del av hyttetunet inntil vinden rev den overende forrige høst. Det er ønskelig å bygge denne opp igjen. Byggesaker vil alltid i en hvis grad være kontroversielle i et verneområde. Bygninger er med på å prege landskapet og en bygning som bryter med landskap, terreng eller tradisjonell byggestil vil kunne ha negativ virkning på verneverdier og verneformål. Det er derfor viktig å ha en restriktiv holdning til bygging i vernet natur. En skal imidlertid også ta med i vurderinga at dette er et landskapsvernområde, og at det er landskapets art og karakter som skal tas vare på. Det er også et formildende moment at byggene skal føres opp i et eksisterende bygningsmiljø. I denne saken er det snakk om å føre opp en ny bygning for så å rive en gammel. Antall bygninger vil derfor være det samme. Den nye utedoen vil være «penere» enn den gamle og den vil ha positive effekter for miljø og trivsel. Det samme gjelder for gapahuken. Det har i mange år allerede eksistert en gapahuk oppe ved hytta. Vinden rev denne ned og det er snakk om å bygge opp gapahuken på nytt på samme sted som der den gamle sto. Gapahuken er et fint tilbud til alle som ferdes i dalen. Det anses derfor at de positive effektene av dette tiltaket vil være større enn de negative. Bruk av helikopter til frakt av materialer og snurredass er ikke hjemlet i verneforskriftene og må derfor vurderes i h.ht. Naturmangfoldlovens 48. Bestemmelsen åpner for at det kan dispenseres fra vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I dette tilfellet vil en dispensasjon til bruk av helikopter være en forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene og det vil heller ikke stride mot verneformålet. Vilkårene for å kunne dispensere til bruk av helikopter i dette tilfellet er derfor oppfylt. Området i Steindalen er godt kjent for forvaltningen. I tillegg er både naturbasen og artskart sjekket. Det vil være behov for inntil tre helikopterløft for å få fraktet opp alt materialet. Det er ikke registrert sjeldne eller sårbare arter i umiddelbar nærhet til området. Frakt av materialer og bygging skal gjennomføres på en tid av året hvor dyrelivet er over den mest sårbare perioden. Lakselvdalen/Lyngsdalen reinbeitedistrikt har sommerbeite i dette området og frakt av materialer er planlagt etter kalvingstiden for rein, og også før reinen skal trekke igjen. Kunnskap om hvilken effekt dette tiltaket vil ha anses som godt nok til at saken kan behandles. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Den samlede belastningen (jf. 10) på naturverdiene i området vil ikke øke som følge av tiltaket i og med at antall bygninger ikke vil øke. En dispensasjon i dette tilfellet vil heller ikke skape presedens for at alle som søker får lov til å sette opp byggverk i landskapsvernområdet. Steindalen er en mye brukt dal og all bygging i dette området gjøres for allmennheten. Eventuelle kostnader ved opprydding etter tiltaket vil tiltakshaver måtte stå til ansvar for, men det er ikke ventet at tiltaket vil føre til skade på natur og miljø som en kan bli erstatningspliktig for, jfr. 11. Mest skånsomme lokalitet er valgt da byggene skal føres opp i et eksisterende Side9

10 bygningsmiljø (jfr. 12), i tillegg er helikopter det mest skånsomme fraktingsalternativet. Side10

11 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 15/ Forvalters innstilling Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, jfr. samme lovs 77 gir verneområdestyret for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci dispensasjon til lavtflyging og landing med helikopter i Lyngsdalen, Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci i forbindelse med bekjempingsaksjonen mot Gyrodactulys Salaris i august Det gis også tillatelse til eventuell bruk av ATV. Vilkår: 1. Formålet med bruk av helikopter/atv skal være frakt av personell, utstyr og rotenonløsning, samt frakt av tom emballasje i Lyngsalpan landskapsvernområde/ Ittugáissáid suodjemeahcci. 2. Motorferdselen skal gjennomføres i perioden august Motorferdselen i området skal begrenses mest mulig 4. Dispensasjonen skal medbringes Mislighold medfører inndragning. Vedtaket begrunnes i at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til at tillatelse kan innvilges, søknaden anses som ikke å være i strid med verneformålet. Det gjøres oppmerksom på at en tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for innhenting av nødvendig tillatelse etter annet lovverk, eller av grunneier. Klageadgang: Vedtaket kan påklages innen tre uker til Miljødirektoratet. Klagefristen er 3 uker fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Side11

12 Saksopplysninger I henhold til handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden skal vassdrag i Skibotnregionen behandles med rotenon i 2015 og 2016 for å bli kvitt parasitten. Behandlingsområdet i Skibotnregionen inkluderer elvene Skibotnelva, Kitdalselva, Signaldalselva, Balsfjordelva, Elvevollselva, Steindalselva, Lyngsdalselva og Kvalvikelva. Behandlingen skal også foregå i sidebekker til disse elvene så langt oppover som laks, sjøørret og sjørøye kan vandre fra fjorden. I tillegg til disse større elvene vil alle mindre elver og bekker innenfor behandlingsområdet bli behandlet så langt opp som fisk kan gå fra fjorden. Behandlingene vil i hovedsak foregå i perioden 24. august 30.august. Mindre isolerte områder kan imidlertid bli behandlet noen dager i forkant av denne perioden. I 2016 skal ikke Kvalvikelva behandles. Veterinærinstituttet har stått for den detaljerte planlegging av aksjonen, men Fylkesmannen i Troms er formelt ansvarlig for gjennomføring av bekjempingsaksjonen. På denne bakgrunn søker Fylkesmannen om tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel for transport av rotenonløsning og mannskap til vanskelig tilgjengelige doseringssteder under bekjempingsaksjonen. På denne bakgrunnen har Fylkesmannen i Troms søkt om tillatelse til nødvendig motorferdsel for transport av rotenonløsning og mannskap til vanskelig tilgjengelige doseringssteder under bekjempingsaksjonen. Søknaden omfatter bruk av helikopter til transport av personell, utstyr og rotenonløsning til følgende lokalitet innenfor grensen til Lyngsalpan landskapsvernområde: Lyngsdalen, ca. 600 meter innenfor grensen til landskapsvernområdet på bredden av Lyngsdalselva ovenfor vandringshinder for anadrom fisk ved Vàràš (N E ) Det planlegges 4 turer/landinger. I tillegg omfatter søknaden alternativ ATV-transport i tilfelle det ikke er flyvær, retur av tomkanner og utstyr. Verneregler Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suofjemeahcci: Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon Formålet med vernet er å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområde som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I henhold til verneforskriftene for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci er motorferdsel til lands og til vanns, herunder landing og lavtflyvning ( flyvning under 300 m) med luftfartøy generelt forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jfr. Naturmangfoldloven 48. Side12

13 I henhold til naturmangfoldloven ( 7) skal prinsippene i loven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, også når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak etter forskrifter for verneområder. Prinsippene i 8-12 gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), føre var prinsippet ( 9), økosystemtilnærming og samla belastning ( 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12). Vurdering Flyging og landing i verneområdet som omsøkt er ikke omtalt spesifikt i verneforskriften for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugàissàid suodjemeahcci. Verneforskriftene har derimot bestemmelser som setter generelt forbud mot motorferdsel til lands og til vanns, herunder landing og lavflygning med luftfartøy. I henhold til naturmangfoldlovens 48 kan imidlertid forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlig samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det anses som at omsøkte helikopterflygingen vil være en kortvarig forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket vil heller ikke stride mot vernevedtakets formål. Lakseparasitten Gyrodaculys salaris er en alvorlig trussel mot norske laksebestander. Parasitten spiser deler av fiskens slim- og hudlag og lager etter hvert små hull i det beskyttende slim- og hudlaget som fiskene må ha for å overleve. To år etter at et vassdrag er infisert med Gyrodactylus salaris, er antallet lakseunger i vassdraget redusert til 45 prosent av det opprinnelige antallet. Etter tre år går antallet gytelaks ned, og etter sju år er fangstene redusert med 70 prosent og laksestammen er utrydningstruet. Skibotnvassdraget har vært infisert i mange år og laksestammen er utrydningstruet. G. Salaris ble første gang påvist i vassdraget i 1979 og stammet trolig fra dumping av en svensk smoltimport i Lavtflyging og landing med helikopter medfører støyforurensning som vil kunne forstyrre dyreliv og friluftsliv, og således stride imot verneformålet Flygingen skal imidlertid foregå såpass seint på sommeren at det vurderes som at det ikke vil innebære vesentlige forstyrrelser av fugl eller dyreliv. Bruk av helikopter vil ikke føre til miljøforringelse. Flygingen vil innebære en forbigående kortvarig støyforurensing som ikke vil sette spor i terrenget. Eventuell bruk av ATV vil heller ikke påføre nye skader i terrenget. Det er etablert sti/spor som kan følges. Det anses som at en har tilstrekkelig kunnskap om virkningene av omsøkte helikopterflyging, jfr. naturmangfoldlovens 8. Det vurderes derfor dithen at en tillatelse ikke strider mot føre var prinsippet, jfr. naturmangfoldlovens 9. Rotenonbehandlingen er et ledd i et i den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av lakseparasitten. Det er derfor ikke fare for at andre vil søke om tillatelse på samme Side13

14 grunnlag og således skape presedens for en utvikling som på sikt kan skade verneformålet, jfr. naturmangfoldlovens 10. Det vurderes dit hen at dette prosjektet vanskelig kan gjennomføres uten bruk av helikopter eller ATV, jfr. naturmangfoldlovens 12. En vurdering av saken etter prinsippet i naturmangfoldlovens 11 anses ikke som relevant. På grunnlag av det som er nevnt ovenfor anses det som at tiltaket ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig eller strider mot vernevedtakets formål. Omsøkte motorferdsel vurderes som nødvendig og samfunnsmessig viktig. Søknaden tilfredsstiller kravet i naturmangfoldloven 48 til å kunne gi dispensasjon og søknaden kan derfor innvilges. Side14

15 VERNEOMRÅDESTYRET LYNGSSALPAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE/ ITTUGÁISSÁID SUODJEMEAHCCI Saksfremlegg Arkivsaksnr: Saksbehandler: Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lyngsalpan verneområdestyre 16/ Forvalters innstilling Lyngsalpan verneområdestyre vedtar å bringe spørsmålet om oppgradering til nasjonalpark til de fire involverte kommunene; Lyngen, Tromsø, Storfjord og Balsfjord. Ved eventuelle positive vedtak i de fire kommunene vil verneområdestyret bringe saken videre til Miljødirektoratet. Saksopplysninger Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci ble opprinnelig foreslått opprettet som nasjonalpark. Den gamle naturvernloven hjemlet ikke å etablere nasjonalpark der arealet hadde over 50 % privat eie. I Lyngsalpan er det 100 % privat eie innenfor verneområdet. Landskapsvern ble derfor valgt som verneform selv om Lyngsalpan har kvaliteter som burde tilsi nasjonalparkstatus. Området ble vernet i 2004 med det formål: «å ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet. Allmennheten skal ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» Naturmangfoldloven av 2009 åpner for etablering av nasjonalpark på privat grunn. Lyngsalpan verneområdestyre har derfor bedt forvalter om å lage en sak på mulig oppgradering fra landskapsvernområde til nasjonalpark. Det vil være flere faktorer som må tas til vurdering. Norske nasjonalparker blir etter naturmangfoldlovens 35 definert som følger; som nasjonalpark kan vernes større naturområder som inneholder seæregne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Side15

16 I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Forskriftene skal verne landskapet med planter, dyr, geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet med vernet, og sikre en uforstyrret opplevelse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler er tillatt. Slik ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og bare dersom det er nødvendig for å bevare planter eller dyr, kulturminner eller geologiske forekomster. Naturmangfoldlovens 36 definerer landskapsvernområde som natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som alene eller sammen med andre tiltak kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. Vurdering En oppgradering til nasjonalpark må vurderes nøye og det må fattes positivt vedtak i alle de 4 berørte kommunene. En oppgradering må være frivillig, og prosessen må gå mest mulig smertefritt. Nasjonalpark har høyere status enn landskapsvern og vil mest sannsynlig ha en ganske stor verdi med tanke på å tiltrekke seg turister. Det er i den nye merkevarestrategien til Miljødirektoratet også lagt opp til mer reiseliv knyttet til nasjonalparkene. Nasjonalparkene blir omtalt som «indrefileten av norsk natur» og profileres stort på nasjonalt nivå. Landskapsvernområdene er et mer «glemt» satsingsområde. Det er ikke mange turister som kommer til Lyngsalpan som faktisk vet at de er i et verneområde, og de vet vertfall ikke hva et landskapsvern innebærer. De får da verneområdet som en bonus noe de får med seg når de likevel er i området, en sekundærattraksjon. En nasjonalpark vil kunne trekke til seg turister der selve nasjonalparken er primærattraksjonen hovedårsaken til at de faktisk ønsker å besøke området. Allemannsretten gir oss mulighet til å ferdes fritt i verneområdene. All ferdsel skal skje hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Nasjonalpark er et strengere vern enn landskapsvernområde og har hovedfokus å ta vare på de store naturområder som har særegen eller representative økosystemer. I landskapsvernområder er det landskapet som står i fokus, kulturlandskapet er like verdsatt som naturområder. Denne verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Når det gjelder Lyngsalpan er hovedmajoriteten av landskapsvernområdet naturområder og har alle kvaliteter som en nasjonalpark skal ha. Vernegrensen i Lyngsalpan går de fleste stedene så høyt oppe at området på mange måter verner seg selv. Det er ikke naturlige forutsetninger for bygging av mange hytter, for dyrking, for uttak av mineraler o.l. Verneforskriftenes 1 for landskapsvernområdet Side16

17 er som følger: Området skal vernes mot inngrep eller tiltak som i vesentlig grad kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Med de unntak som følger av forskriften pkt. 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring og ombygging av bygninger eller anlegg, oppføring av andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving og påfylling av masse, sprenging og boring, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledning, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper og lignende. Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Opplistingen er ikke uttømmende. Tilsvarende forskrift i eksempel-nasjonalpark (Rohkkunborri) er som følger: Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, opplag av båter, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging og boring, bryting av stein, mineraler og fossiler og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, fjerning eller ødeleggelser av inventar i grotter, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luftog jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Som en ser ovenfor er vernebestemmelsene ganske like for de to områdene. Samtidig er det ulike ting som er tillatt med hjemmel i forskriftene, og ulike ting som forskriftene åpner for at forvaltningen kan dispensere til. Ved eventuelle oppgradering til nasjonalpark vil området få egne forskrifter tilpasset området og vernestatus. Det vil da eventuelt skje i samarbeid med de respektive kommuner og brukergrupper. En nasjonalparkstatus kan føre til ytterligere restriksjoner, men restriksjonene i landskapsvernområdet allerede er relativt strenge så en overgang til annen vernestatus vil sannsynligvis ikke være så stor. Side17

18 Delegertesaker DS7/16Innvilgetdispensasjontilbrukavsnøscootertilfraktavutstyrogvedtilprivathyttei Lyngsalpanlandskapsvernområde DS8/16Innvilgetsøknadomdispensasjontilfraktavvedogutstyrtilegen hytteielvevolldalenilyngsalpanlandskapsvernområde,kjelltorefigenschau Side18