MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Arnfinn Brekke Arnar Kvernevik. Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE ELDRERÅDET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 11:00 13:30 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 007/16-013/16 Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Maria Lundestad Hans Myklebust Olav Felde Egil Holme Arnfinn Brekke Arnar Kvernevik Frå Dei eldre Dei eldre Dei eldre Dei eldre Dei eldre KrF Ap Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sjå sak 8/16! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Olav Moritsgård Sekretær Beate O. Kornberg Rådmann Jan Kåre Fure i sak 9/16 Helse- og omsorgssjef Anita Lothe i sak 10/16 Arnfinn Brekke var berre til stades under behandling av sakene 12/16 og 13/16 Sakene 9/16 til 11/16 vart behandla i fellesmøte med rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Olav Moritsgård Side 1

2 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 007/16 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 008/16 Referat og orienteringssaker 009/16 Status for arbeidet med kommunereforma ved utgangen av mars /16 Prosjektering og plassering av nytt omsorgsbygg - vidare utgreiing 011/16 Status i arbeidet med bustadpolitisk handlingsplan /16 Trygge lokalsamfunn: Satsingsområde for perioden og status i godkjenningsprosessen 013/16 Årsmelding Eldrerådet Side 2

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet /16 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/518-1 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå eldrerådet sitt møte den 1. februar i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber leiaren i eldrerådet om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. LEIAREN SI TILRÅDING: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 1. februar Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. april ELDRERÅDET 007/16 VEDTAK: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 1. februar Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. april Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet /16 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Beate O. Kornberg Referat og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/517 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 16/2420 I Pensjonistforbundet Sogn Høyring - endring i eldrerådslova og Fjordane 2 16/2528 I Eid Eldreråd Regionsamarbeid mellom ulike eldreråd i Nordfjord Ordet fritt RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka ELDRERÅDET Under ordet fritt Møte og talerett i kommunestyret Arnar Kvernevik har teke opp spørsmålet om leiaren i eldrerådet skal ha møte- og talerett i kommunestyret. Leiaren i rådet informerte om at saka har vore drøfta tidlegare, og at det i så fall er eldrerådet som må søke om dette. Sekretæren opplyste at rådmannen vil greie ut saka på nytt til neste møte. Dette er ei prinsipiell sak som også må vurderast opp imot dei andre råda sine rettar. Dekking av utgifter til husleige for seniornett Dette er ei sak som kjem opp på neste møte i rådet. 008/16 VEDTAK: Eldrerådet er positive til å delta i eit regionalt samarbeid slik Eid eldreråd tar initiativet til. Side 4

5 Vedtaket var samrøystes. Side 5

6 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Eldrerådet /16 Administrasjonsutvalet /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 15/ Status for arbeidet med kommunereforma ved utgangen av mars 2016 Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Eid og Gloppen éin kommune? Signert intensjonsavtale om samanslåing av Eid og Gloppen til èin kommune Rådmannen i utgreiing av 0-alternativet Bakgrunn for saka: Dette er ei oppsummering av kommunen sitt arbeid med kommunereforma som også omfattar ei formell framlegging for kommunestyret av utgreiinga om Eid og Gloppen som èin kommune, intensjonsavtalen om samanslåing med Eid kommune og rådmannen si utgreiing av «0-alternativet». Saka blir lagt fram via rådet for menneske med nedsett funksjonsevne og eldrerådet, sidan dei ikkje har hatt saka føre sidan oppstartingsvedtaket hausten Saka vil også bli presentert for ungdomsrådet på ein høveleg måte. Arbeidet med kommunereforma er no komen inn i sluttfasen, og rådmannen legg til grunn at saka etter kvart er godt nok utgreidd til å legge spørsmålet om kommunesamanslåing fram i ei rådgjevande folkeavrøysting. Kommunestyret har fastsett datoen for folkeavrøystinga til 30. mai i år, og røystetemaet er: Skal Eid og Gloppen slå seg saman til ein ny kommune? Svaralternativa er JA eller NEI. I tillegg er det høve til å røyste blankt. Alternative løysingar: Etter at Sunnfjord-alternativet vart lagt vekk og likeins alternativet med mindre og indre Nordfjord, er alternativa no ei samanslåing med Eid kommune eller å halde fram som eigen kommune. Til grunn for ei eventuell samanslåinga med Eid ligg ein underskriven intensjonsavtale og ei utgreiing om ei slik samanslåing. Side 6

7 Avtalen er frå Gloppen si side forhandla fram av ordførar Leidulf Gloppestad, varaordførar Magni Aa Berge, formannskapsmedlem Svein-Ottar Sandal og rådmannen. Intensjonsavtalen er ikkje polisk behandla. Utgreiinga som avtalen byggjer på er utarbeidd av rådmannen i Eid og Gloppen og er heller ikkje politisk behandla. Å halde fram som eigen kommune har vore eit alternativ heile vegen, og rådmannen har laga ei eiga utgreiing av dette såkalla «0-alternativet» Utgreiinga og dei vurderingane som er gjorde i denne, står for rådmannen si rekning. Utgreiinga er ikkje politisk behandla. Samanslåing av Eid og Gloppen Dersom det blir ei samanslåing av Eid og Gloppen til èin kommune, vil dette skje i samsvar med intensjonsavtalen. Avtalen er ei viljeserklæring og ikkje ein juridisk bindande avtale, m.a. fordi avtalepartane (Eid og Gloppen kommunar) ikkje lenger vil eksistere når kommunesamanslåinga er eit faktum. Den som då bestemmer er kommunestyret i den nye kommunen. Når det er bestemt at Eid og Gloppen skal slåast saman (før sommaren 2017), vil det praktiske arbeidet med samanslåinga starte. Dette arbeidet er omfattande. Dei som har vore gjennom ein slik prosess, seier at det er då arbeidet startar. Ei fellesnemnd som skal opprettast etter 26 i inndelingslova er sentral i førebuingsarbeidet. 26 lyder slik: Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Nemnda vel sjølv leiaren og nestleiaren i nemnda. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastsette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Side 7

8 Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art. Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lovlegkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kommunestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i 27. Det vanlege er å tilsette ein «prosjektleiar» for samanslåinga. I praksis blir prosjektleiaren ofte den nye rådmannen når ny kommune er klar, i vårt tilfelle frå 1. januar «0-alternativet» er å halde fram som eigen kommune. Det blir likevel feil å seie «å halde fram som før». På same måten som vi veit lite sikkert om korleis det blir å slå seg saman med Eid, er det truleg like uvisst korleis ein åleinegang vil bli. Spørsmålet blir kva vi trur mest på. I si utgreiing om «0-alternativet» konkluderer rådmannen slik: Basert på det vi i dag veit om kommunereforma, og det kommunekartet vi så langt ser skissene av, er det rådmannen sin konklusjon at Gloppen kommune kan halde fram som eigen kommune. Vi vil tape inntekter med åleinegong og det betyr at vi mest truleg må redusere kvaliteten på nokre tenester. Dilemmaet er sjølvsagt at så lenge staten straffar alle kommunar med mindre enn innbyggarar, så er det ikkje sikkert kor mykje betre det blir med ei samanslåing med Eid. Nokre forutsetningar må leggast til grunn dersom Gloppen skal halde fram som eigen kommune: Inntektstapet må i alle fall til ei viss grad kompenserast med auka inntekter frå kraftverdiane våre og auka eigedomsskatt Det er nødvendig å styrke kommuneaministrasjonen på leiarnivået og på overordna planlegging Vi må inngå forpliktande avtalar med nabokommunane våre, og først og fremst Eid, om deling av tenester og funksjonar der det er føremålstenleg for å skape større fagmiljø og/eller gje reduserte driftskostnader. Med desse forutsetningane vil kommunen ivareta oppgåvene sine som tenesteytingar, myndeutøvar, samfunnsutviklar og demokratisk arena på ein tilfredsstillande måte. Manglande bru mellom Anda og Lote er etter rådmannen sitt syn hovudargumentet mot ei samanslåing med Eid. Dette kan sjølvsagt snuast på hovudet og seiast slik: Ei samanslåing av Eid og Gloppen er eit hovudargument for å få bygt brua. Kva som er rett, er uråd å seie. Som sagt innleiingsvis er det alltid til sist eit spørsmål om nok pengar og godt mannskap. Og pengane er det staten som fordelar, anten vi likar det eller ikkje. Regjeringa vi har no vil truleg gjere det vanskelegare å halde fram som eigen Side 8

9 kommune enn ei anna regjering. I eit 50-årsperspektiv, som vi no snakkar om, er mykje uvisst. Ikkje minst når vi snakkar om pengar Informasjon: I tillegg til dei tre dokumenta som følgjer denne saka, har rådmannen etter bestilling frå formannskapet laga ei informasjonsbrosjyre som vil bli sendt ut til alle husstandane i Gloppen. Ein kortversjon av brosjyren vil også bli laga, først og fremst med 16- og 17- åringane som målgruppe. Brosjyrane er ikkje klare når dette blir skrive, men vil vere det i god tid før kommunestyret sitt møte den 25. april i år. Tre folkemøte er planlagde i april 2016: Torsdag 14. april i Breidarheim Måndag 18. april i Hyen samfunnshus Tysdag 19. april i Trivselshagen på Sandane. I tillegg til dette vil det bli eit eige informasjonsopplegg for 16- og 17-åringane i lag med ungdomsrådet. Planen er gjere dette både i lag med skulane (ungdomsskulen og vidaregåande skule) og i lag med ungdomsrådet i Eid. På Gloppen kommune si heimeside er alle aktuelle dokument i saka lett tilgjengeleg. Folkeavrøystinga: Datoen for folkeavrøystinga er fastsett til måndag 30. mai. I perioden fram til då (t.o.m. fredag 27. mai) er det høve til tidlegrøysting og førehandsrøysting. Tidlegrøystringa i Gloppen starta 21. mars for at heimebesøkande påskegjester skulle ha høve til å røyste. Startdato for ordinær førehandsrøysting er ikkje fastsett. Rådmannen sitt framlegg er tysdag 26. april. Valstyret har fullmakt til å fastsett datoen. Dette blir gjort i samråd med valstyret i Eid. Folkerøystinga vil bli gjennomført etter reglane som gjeld for kommuneval så langt som råd er. I tillegg vil alle som er fødde i 1999 og 2000 (16- og 17-åringar) få røyste. Dei vanlege røystekrinsane vil bli brukte og det er lagt opp til same opningstider som ved kommune- og fylkestingsvalet i fjor haust. Sidan det ikkje er folkeavrøysting i alle kommunar i samband med kommunereforma, vil det ikkje vere høve til å førehandsrøyste i andre kommunar slik veljarane kan gjere ved ordinære val. Alternativet for manntalsførte glopparar som ikkje har høve til å førehandsrøyste i Gloppen eller på Eid, og heller ikkje på valdagen den 30. mai, er såkalla brevrøysting. Reglane om brevrøysting blir bli lagde ut på heimesida til kommunen. Folkeavrøystinga er rådgjevande. Det er kommunestyret sjølv som skal gjere vedtak på vegner av glopparane. Det skjer på kommunestyremøtet den 17. juni. --- Rådmannen legg ikkje opp til at det skal gjerast anna vedtak i saka no enn å ta denne til orientering. Det blir feil å legge avtalen om kommunesamanslåing med Eid fram til politisk godkjenning no, men det er sjølvsagt denne avtalen som er grunnlaget for folkeavrøystinga. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Side 9

10 Kommunestyret tar saka til orientering, og viser til tidlegare vedtak om gjennomføring av folkeavrøysting i Gloppen om kommunesamanslåing med Eid kommune. Intensjonsavtalen mellom Eid og Gloppen blir grunnlaget for folkeavrøystinga RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 009/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET 009/16 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Side 10

11 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Helse- og omsorgsutvalet /16 Avgjerd av: Helse- og omsorgsutvalet Saksbehandlar: Anita Lothe Objekt: Arkiv: 614 G00 Arkivsaknr.: 15/ Prosjektering og plassering av nytt omsorgsbygg - vidare utgreiing Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: På grunnlag av den demografiske utviklinga i Gloppen kommune og noverande behov for omsorgsbustader, er det frå politisk hald bede om å utgreie bygging av nytt omsorgsbygg. Saka var behandla i helse- og omsorgsutvalet Saka vart utsett og helse- og omsorgsutvalet bad om meir utgreiing av alternativ plassering av nytt omsorgsbygg i Sandane sentrum. Saksutgreiing: Denne utgreiinga vil sjå på alternativa for plassering av nytt omsorgsbygg i sentrum. Det kanskje vere greitt å understreke at vi snakkar om omsorgsbygg for brukarar med behov for heildøgns-bemanna bustader. I gjeldande reguleringsplan for Sandane sentrum er to område i tillegg til Heradshuset avsett til offentlege bygg: Heimevernshuset med tomt og Øyna. Heimevernshuset er no lyst for sal. Tomta er på 0,9 dekar med utnyttingsgrad på 40 % bebygd areal. Dette trur vi vil vere for knapt for det aktuelle føremålet. Øyna er ei tomt på 4,5 dekar. I pågåande planprosess og avslutta sentrumsanalyse har det vore ytra ynskje om å ta vare på området som park/kulturminne. Dette må avklarast gjennom avslutting av reguleringsarbeidet. I reguleringsplanen for skule- idretts- og museumsområde er eit område på 4,4 dekar sør for ungdomsskulen avsett til offentlege bygg. Ubebygd del er om lag 3,2 dekar. I 2006 vedtok formannskapet at området kunne nyttast til privat barnehage, men grunneigar signaliserte at området heller burde nyttast til bustadformål. Både Øyna-området og området sør for ungdomsskulen er område som kan nyttast til offentleg formål. Sidan gjeldande reguleringsplan her er over 10 år, er vi avhengige av frivillige avtalar med privatpersonar for å nytte arealet. Utover det er det ikkje noko som tilseier at dette ikkje er område som eignar seg til formålet. Området mellom Sandane senter og Grandane (Rema 1000) vart også omtalt i sak 007/16. Her må det ein ny reguleringsplan for Sandane sentrum på plass før nye og større utbyggingstiltak kan settast i gang. Arbeidet med denne planen vart sett på vent inntil sentrumsanalysen og flaumanalysen for Sandane var ferdig. Det er no klart til å starte opp att planarbeidet for Side 11

12 sentrum, og ein framdriftsplan vert lagt fram for politisk handsaming før ferien. Vi veit at i dette området må nybygg flomsikrast og det vil auke kostnadene ved eit slikt bygg. Her er det kanskje naturleg å tenke næringsaktivitet/parkering i fyrste etasje og at det vert bygg som kan nyttast til både nærings- og buføremål. «Grandane-bygget» er lokala som kommunen leiger av Sandane handelseigedom AS til legesenteret, Sandane heimeteneste, PPT, Barnevern, fysio- og ergoterapitenesta, psykisk helse og helsestasjon. I tillegg leiger Rema 1000, Europris og fylkestannhelsetenesta lokale i dette bygget. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Det er sett av planleggingsmidlar på 2016-budsjettet til arbeidet. Rådmannen si vurdering: Både Øyna-området og området sør for ungdomsskulen er område som kan nyttast til offentleg føremål dersom kommunen får til frivillige avtalar med privat-personar. Begge områda er forholdsvis nære sentrum og det er flate område som er lette å lage til og ferdast i. Begge områda ligg nært kultur, idrettsbygg og servicenæring i sentrum. Vi har ikkje kjennskap til noko i grunnforholda som problematiserer ei utbygging her. I sentrumsanalysen har det vore ytra ynskje om å ta vare på Øyna-området som park/kulturminne, men dette er ikkje avgjort. Grunnforholda må undersøkast og kvalitetssikrast på alle dei omtalte områda før vi kan seie sikkert at der kan byggast. Dette er kostbart og ikkje aktuelt å gå i gang med før området er valt. «Grandane-bygget» har privat eigar og kommunen kan ikkje bygge på dette bygget. Kommunen må i så fall forhandle om å få kjøpe bygget, for så å vurdere å bygge på. Dette er eit lite aktuelt alternativ. Kommunen kan håpe på at eigar fullfører tidlegare skisserte planar om å bygge på ein etasje med leilegheiter. Dette trur rådmannen vil vere attraktive leilegheiter å leige eller eige. Området mellom Sandane senter og Grandane (Rema 1000) er i dag regulert til kollektivføremål og forretning/kontor. Dette er eit sentralt område som er viktig å sjå i ein heilskapleg samanheng for utvikling av Sandane sentrum. Behovet for omsorgsbustader med heildøgns bemanning er allereie i dag stort og vi veit at behovet vert større i åra framover. Det er difor viktig å kome i gang med prosjektering og bygging av omsorgsbustader for å kunne ivareta innbyggarane dei komande åra. Å avvente reguleringsplan trur rådmannen vil ta for lang tid. Byggekostandene ved sjølve omsorgsbygget vil truleg vere like om vi bygger i sentrum eller ved omsorgssenteret. Det vil likevel bli nokre ekstra kostnader ved bygging i sentrum. Dette vil vere utgifter til heis, vatn, kloakk, parkering, teknisk rom, lager, infrastruktur og grunnkjøp. Også drift av eit omsorgsbygg i sentrum vil truleg verte dyrare enn eit omsorgsbygg knytt til dagens omsorgssenter. Kommunen vil få høgre driftsutgifter til nattevakter, vaktmeistertenester og liknande, samt ei mindre fleksibel utnytting av personellressursar. I forhold til brannberedskap vil denne bli betre dersom vi bygger ved dagens omsorgsbygg. Det vil då vere fleire nattevakter i same område som kan agere ved ein eventuell brann. Side 12

13 Personar som i dag har behov for heildøgns-bemanna bustad har stor funksjonssvikt og er i stor grad avhengige av hjelp og personell når dei skal delta på aktivitetar utanom bustaden. Omsorgsbygget vi i denne saka planlegg er for menneske med så stor funksjonssvikt at dei er avhengige av å bu ein plass med bemanning og bistand gjennom heile døgnet. Mange av desse vil ikkje kunne nytte seg av aktivitetstilbod på eiga hand. Gleda av å kunne nyttegjere seg aktivitetstilbod i sentrum i lag med pårørande og personell skal likevel ikkje undervurderast. I sentrumsanalysen er det peika på behovet for bustader, liv og folk som skapar aktivitet i sentrum. Plassering av eit eventuelt omsorgsbygg i sentrum bør vurderast i samanheng med ei heilskapleg utvikling av Sandane sentrum. Det er så langt ikkje konkludert på i kva retning vi ønskjer å utvikle sentrum i Sandane, og kva funksjonar vi vil legge til rette for. Det er ynskjeleg å legge til rette for bygging av bustader i sentrum som er tilrettelagt både for eldre og andre. Vi veit at samlokalisering har store positive ringverknader for dei som bur slik. Det vil også gje meir effektiv ressursutnytting for kommunen dersom vi kan konsentrere deler av tenesteytinga i sentrum. Dette er likevel ikkje einsbetydande med at bustadene skal vere heildøgns-bemanna omsorgsbustader. Rådmannen ser for seg private bustader i sentrum der heimetenestene er inne med tenester til dei som bur der og har behov for tenester. For å klargjere dei ulike nivåa av tenesteyting viser rådmannen til omsorgstrappa som er ei oversikt over dei ulike nivåa av tenester i kommunen. På nivå 7 er omsorgsbustader med bemanning heile døgnet. Det er dette nivået vi snakkar om når det gjeld det nye omsorgsbygget. På nivå 4 ser rådmannen for seg at bustader i sentrum bør ligge på. Det er slik rådmannen og fleire ser det behov for både eit nytt omsorgsbygg og eit høgt tal tilpassa bustader/leilegheiter i kommunen når vi ser 15 år fram. Dette vil kanskje også frigjere einebustader til ny-etablererar og barnefamiliar som ynskjer einebustad. Her kan vi tenke tilpassa bustader i sentrum både på Sandane, i Hyen og Breim. Dersom vi har tilrettelagde bustader i dei ulike sentra, vil det kunne førebygge og utsette behovet for heildøgns-bemanna omsorgsbustader. Dei som bur i tilrettelagde bustader i dei ulike sentra vil skape liv og aktivitet i det aktuelle sentrumet. Side 13

14 I forhold til det gamle trebygget ved omsorgssenteret så må vi tenke litt kring dette bygget uavhengig av nytt omsorgsbygg. Dersom det ikkje blir nytt omsorgsbygg her, vil kommunen ha vedlikehald på bygget for å kunne «huse» dei funksjonane som ein har der i dag. Kor lenge dette bygget kan bli ståande med eit minimum av vedlikehald, er uvisst. Det er eit gammalt bygg som er i dårleg stand og kan berre nyttast til få funksjonar. Huset kan ikkje nyttast til kontor og liknande. Det er i dag lekkasjar i taket som må ordnast dersom vi framleis skal nytte bygget framover som i dag. I tillegg må det målast utvendig slik at det framstår på ein forsvarleg måte, både vedlikehaldsmessig og estetisk ovanfor dei som skal ferdast der og sjå på det. Kostnaden for å ta vare på bygget og for å kunne vidareføre dagens drift, er rekna til ein million kroner. Vi veit også at det vil verte krav og behov for eit nytt teknisk rom ved omsorgssenteret i framtida. Dette vert eit behov den dagen vi må bygge om frå elektrisk og olje til meir miljøvenlege energikjelder og er uavhengig av om der vert bygt nytt tilbygg eller ikkje. Eksisterande teknisk rom er for lite for ei slik omlegging. Dersom det vert bygd eit tilbygg til omsorgssenteret vert det krav om framtidsretta energiløysingar etter gjeldande lovverk. Nytt teknisk rom vil då også kunne drifte allereie eksisterande bygningsmasse. Rådmannen tilrår igjen alternativet ved Gloppen omsorgssenter som areal for nytt omsorgsbygg. Her ligg forholda til rette med tanke på areal/grunn, straum, heis, vatn, kloakk, infrastruktur m.m. Det er også behov for kontor, lager og garderobar i området som kan løysast med eit nytt bygg i området. Med tanke på organisering av tenesteyting og beredskap, framstår dette som eit godt alternativ ved at vi kan dra vekslar på allereie etablerte tenester. For frivillige vil det vere lettare å nå mange personar dersom dei bur i eit samla område. Økonomisk sett trur også rådmannen at dette vil vere det mest gunstige alternativet. Rådmannen vil understreke at bygging av nytt omsorgsbygg ved dagens omsorgssenter, ikkje utelukkar bygging av tilrettelagde bustader i sentrum. Gjennom bustadpolitisk handlingsplan og reguleringsplan for sentrum er det viktig at kommunen vert pådrivar og tilretteleggar for bustadbygging også i sentrum. Det vil verte behov for godt tilrettelagde bustader/ leilegheiter for mange av dei eldre innbyggarane i sentrum. Dette tenker rådmannen er nivået før kommunale bustader med heildøgns bemanning. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Helse- og omsorgsutvalet ber om at området ved Gloppen omsorgssenter vert prosjektert for utbygging av nytt omsorgsbygg RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 010/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne er samd i tilrådinga, men vil understreke at det også er behov for tilrettelagde mindre bustader i sentrum. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET Side 14

15 010/16 VEDTAK: Eldrerådet er samd i tilrådinga, men vil understreke at det også er behov for tilrettelagde mindre bustader i sentrum. Vedtaket var samrøystes. Side 15

16 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Eldrerådet /16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Beate O. Kornberg Objekt: Arkiv: 145 Arkivsaknr.: 15/355-6 Status i arbeidet med bustadpolitisk handlingsplan Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Formannskapet vedtok på møte at det skal utarbeidast ein bustadpolitisk handlingsplan for , som skal omhandle følgjande temaområde: 1. Generell bustadutvikling 2. Plan for bustadfeltpolitikk 3. Bustadsosiale forhold 4. Organisering, samarbeid og bustadforvaltning. I tråd med formannskapet sitt vedtak, ønskjer rådmannen å orientere om status og framdrifta i arbeidet. Generell bustadutvikling: Når det gjeld generell bustadutvikling, har det vore jobba med å henta ut relevant statistikk på bustadområdet, og skaffe oss oversikt over kva ulike innbyggargrupper og potensielle tilflyttarar har av ønskjer og behov når det gjeld tomter og bustader i ulike delar av kommunen. Det var gjennomført ei «Kom til Gloppen»-samling i romjula i Trivselshagen, der det vart kartlagt viktige føresetnadar for å flytte til Gloppen. Det har vore gjennomført liknande samling i Hyen dei to siste åra, der målgruppa har vore unge vaksne. Det vil i løpet av mars/april bli gjennomført folkemøte med unge eldre som målgruppe i Hyen, i Breim og på Sandane, der framtidige bustadbehov bl.a. vert sett på agendaen. I tråd med målsettinga i gjeldande kommuneplan (pkt.3.1.2) og førebelse tilrådingar i «Sentrumsanalysen», har det vore arbeidt vidare med å utvikle Sandane sentrum, med vekt på å legge til rette for fleire bustader og ei meir samansett busetnad av ulike målgrupper. Her vert det teke omsyn til klimaendringar, miljø og ei berekraftig utvikling. Plan for bustadfeltpolitikk: Dette tema er så langt ikkje grepe fatt i, utover det kontinuerlege arbeidet som vert gjort gjennom oppfølging av initiativ frå grunneigarar og dialog med utbyggarar. Dette har samanheng med at vi manglar ei overordna strategi for ønskja samfunnsutvikling. Arbeidet med dei to første temaområda vil difor bli lagt sterkare vekt på når arbeidet med kommunen sin planstrategi er gjennomført administrativt og politisk i løpet av april. Side 16

17 Bustadsosiale forhold: Med bakgrunn i kommunen sitt særskilte ansvar for bustader til vanskelegstilte og dei utfordringane vi står ovanfor når det gjeld busetnad av flyktningar og andre vanskelegstilte, har det i arbeidet med planen hatt høg prioritet å få gjennomført ei ny kartlegging av vanskelegstilte på bustadmarknaden. I tillegg er det gjennomført ei kartlegging av standard, tal og storleik på kommunale og private bustader som kommunen eig eller leiger. Ulike einingar har bidrege sterkt i dette arbeidet. Det er sett ned ei eiga arbeidsgruppe som jobbar med planlegging av nytt omsorgsbygg, med bakgrunn i ei kraftig auka i tal eldre over 80 år med behov for bustader med heildøgns pleie og omsorg i åra som kjem. Organisering, samarbeid og bustadforvaltning: Bustadsosial styringsgruppe har gjort ei førebels evaluering av dei organisatoriske endringane som har vore gjort etter at gjeldande «Bustadsosial handlingsplan» vart utarbeida. Arbeidet med å samle ulike bustadrelaterte oppgåver i og rundt ei ny stilling som bustadkonsulent, har heilt klart ført til betre kvalitet, oversikt og heilskap i arbeidet. Dette gjeld særskilt oppfølging av vanskelegstilte, oversikt over bustadressursane vi forvaltar og dialog med Husbanken. Endringar rundt saksbehandling og tildeling av kommunale og private framleigebustader, har og gitt auka kvalitet og betre samarbeid mellom ulike einingar. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Formannskapet tar saka til orientering FORMANNSKAPET 027/16 VEDTAK: Formannskapet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 011/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET 011/16 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Side 17

18 Vedtaket var samrøystes. Side 18

19 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /16 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /16 Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Beate O. Kornberg Objekt: Arkiv: G10 Arkivsaknr.: 14/ Trygge lokalsamfunn: Satsingsområde for perioden og status i godkjenningsprosessen Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Kommunestyret gjorde i november 2013 vedtak om at Gloppen kommune skal ta aktivt del i den nasjonale satsinga omkring eit systematisk skade- og ulykkesførebyggande arbeid på tvers av sektorane (offentleg, privat og frivillig) etter modell frå «Trygge lokalsamfunn» og Skadeførebyggande Forum. Satsinga er forankra i «Nasjonal strategi for førebygging av skader og ulykker som medfører personskade » og ei større satsing på førebyggande arbeidet er vektlagt i Samhandlingsreforma, ny Folkehelselov og ny Plan- og bygningslov. I same møte vart det vedteke å arbeide fram mot det mål å bli godkjent som «Trygt lokalsamfunn» i løpet av 2-3 år. Vidare gjorde kommunestyret vedtak om å etablere ei styringsgruppe, beståande av ordførar, rådmann, lensmann og sekretær/koordinator for «Trygge lokalsamfunn» i Gloppen, og at gruppa og skal fungere som kommunen sitt Politiråd. Saksutgreiing: Hovudfokus i kommunen sitt tverrsektorielle skade- og ulykkesførebyggande arbeid gjennom 2014 og 2015, har vore forankring og bevisstgjering på tvers av sektorar og leiarnivå. Dette har bl.a. hatt samanheng med stor utskifting i både politisk og administrativ leiing. I tillegg til dette, har det vore arbeida med å få oversikt over tiltak og rutinar som er innarbeida rundt om i organisasjonen, etablert nye arbeidsgrupper knytt til gjeldande satsingsområde, og prøvd ut eit samarbeid med representantar for privat og frivillig sektor kring nokre av satsingsområda våre. Her kan nemnast aksjonen «Av med sekken, på med belte» der alle skulane i kommunen i samarbeid med Firda Billag, Politiet, Trygg trafikk og ansvarleg for skuleskyss sette fokus på trygg skuleskyss. «Rusfagleg forum» har i løpet av 2015 blitt revitalisert, i tråd med føringar i gjeldande «Ruspolitisk handlingsplan ». Val av satsingsområde for : Styringsgruppa for «Trygge lokalsamfunn» vedtok på sitt første møte i desember 2013 følgjande satsingsområde for å kome i gang med arbeidet: Side 19

20 1. Trygg i trafikk 2. Beredskap ved alvorlege hendingar i skular og barnehagar 3. Rus- og kriminalitetsførebyggande arbeid 4. Ulykker i landbruket. Satsingsområda vart valt utifrå tendensar i sentral ulykkesstatistikk, sentrale føringar og styringsgruppa sine tankar kring kva som var dei viktigaste utfordringane å ta fatt i. På dette tidspunktet hadde ikkje kommunen ein god nok oversikt over kva som var våre største utfordringar innan feltet skader og ulykker. Hausten 2016 vart det etablert ei tverrfagleg Fokusgruppe som fekk i oppdrag å utarbeide eit oversiktsdokument over faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen (folkehelseoversikt), der skader og ulykker er eit av deltema. Dokumentet vart lagt fram politisk for alle råd, utval, formannskap og kommunestyret i februar 2016, og kommunestyret gjorde vedtak om at «Utfordringsdokument 2015 faktorar som påverkar helse og trivsel i Gloppen» skal brukast som eit viktig grunnlag for den kommunale planstrategien for perioden Status godkjenningsprossen: Kommunen sin koordinator for «Trygge lokalsamfunn» har i løpet av 2015 delteke på 3 rettleiingssamlingar i regi av Skadeførebyggande Forum lokalt i fylket, ilag med TLkoordinator for kommunane Luster og Flora. Fokuset her har vore på erfaringsutveksling og å jobbe med framdrift i arbeidet fram mot godkjenning og sertifisering. I desember 2015 deltok TL - koordinator som tilhøyrar i Luster sitt sertifiseringsmøte, i lag med TL-koordinator i Flora. I etterkant av dette har koordinator i lag med rådmannen si leiargruppe og beredskapsleiar gått igjennom kommunen sin «Tryggleiksprofil» og krava knytt til sertifisering («Trygge lokalsamfunn Modell og metode»). Eit av krava er at TL-satsinga skal forankrast i planstrategi og kommunale planar og at satsingsområda skal vedtakast av kommunestyret. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Saka har ingen direkte økonomiske konsekvensar. Rådmannen si vurdering: Med bakgrunn i kommunen sine utfordringar som vart tydeleggjort i «Utfordringsdokument 2015», har den lokale styringsgruppa for «Trygge lokalsamfunn» drøfta kva satsingsområde vi bør ha for komande periode, og kome fram til følgjande: 1. Trygg i trafikk 2. Rus- og kriminalitetsførebyggande arbeid 3. Psykisk helse 4. Trygge eldre 5. Ulykker i landbruket. Styringsgruppa meiner at gjeldande satsingsområde 2, bør takast ut. Dette med bakgrunn i at denne satsinga vert ivareteke i kommunen sitt systematiske beredskapsarbeid, og seinast no gjennom Nasjonal prosedyre for naudetatane sitt samvirke ved pågåande livstruande vold «PLIVO». Utfordringsdokumentet støtter og oppunder at vi bør halde fram med dei andre satsingsområda. Vidare meiner styringsgruppa at «Utfordringsdokument 2015» har mye fokus på utfordringar knytt til psykisk helse for alle aldersgrupper, og at det difor må jobbast systematisk med dette i komande periode. Sist med ikkje minst er det viktig å halde fast ved kommunen si Side 20

21 førebyggande satsing på å møte den sterke veksten i tal eldre i Gloppen, med eit systematisk arbeid for å utsette og redusere hjelpebehovet for denne aldersgruppa. Kommunen har over tid jobba god med dette, og det er viktig at arbeidet vert forankra som eit viktig prinsipp også i tida framover. Det er og eit krav at satsinga skal gjerast kjent for innbyggarane og at informasjon om dette skal vere tilgjengeleg på kommunen si nettside. Rådmannen vurderer det slik at Gloppen kommune er klar for å sette i gang sertifiseringsprosessen i løpet av våren 2016, når dette føreligg. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Kommunestyret godkjenner styringsgruppa sitt forslag til satsingsområde for kommunen sin vidare arbeid med «Trygge lokalsamfunn» RÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 012/16 VEDTAK: Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes ELDRERÅDET 012/16 VEDTAK: Eldrerådet er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Side 21

22 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /16 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Beate Olsson Kornberg Årsmelding Eldrerådet Ingen vedlegg Objekt: Arkiv: 004 Arkivsaknr.: 16/248-5 Bakgrunn for saka: Etter 2-1 i eldrerådet sitt reglement skal det utarbeidast årsmelding for eldrerådet sitt arbeid. Årsmeldinga blir lagt fram for kommunestyret til orientering. Årsmelding for Gloppen eldreråd 2015: Samansetning For perioden ser eldrerådet i Gloppen slik ut: Leiar Olav Moritsgård (Gloppen pensjonistlag) Nestleiar Karoline Råd (Breim pensjonistlag) Sigrunn Lundestad (Gloppen pensjonistlag) Hans Myklebust (Breim pensjonistlag) Arnfinn Ommedal (Hyen pensjonistlag) Arnfinn Brekke Leiar i helse- og omsorgsutvalet Kristin Sandal Leiar i kultur- og miljøutvalet For perioden ser eldrerådet i Gloppen slik ut: Leiar Olav Moritsgård (Gloppen pensjonistlag) Nestleiar Maria Lundestad (Gloppen pensjonistlag) Hans Myklebust (Breim pensjonistlag) Olav Felde (Breim pensjonistlag) Egil Holme (Hyen pensjonistlag) Arnfinn Brekke Leiar i helse- og omsorgsutvalet Arnar Kvernevik Leiar i MULTEK-utvalet Sekretær for eldrerådet i 1. halvdel av 2015 var konsulent i sekretariatet, Arne Eikenes. Frå valet hausten 2015 gjekk rådgjevar samfunnsutvikling, Beate Kornberg, inn som sekretær for både Eldrerådet og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne. Arbeidet i rådet I 2015 har eldrerådet hatt fire møte, med til saman 24 saksnummer. Eldrerådet har mellom anna gjeve uttale til desse sakene: - Evaluering av dagens ordning eldrerådet i Gloppen kommune - Lokal frukt til bebuarane på omsorgssenteret m.fl. - Mandat utgreie og planlegge nytt omsorgsbygg Side 22

23 - Vedtak om prinsipp og kriterium for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren - Vedtak om omdisponering av prosjektmidlar til seniortreff til innkjøp av teleslynge - Årsbudsjett for Gebyr og betalingssatsar for 2016 I tillegg har eldrerådet fått orientering om: - Arbeidet med velferdsteknologi i Gloppen kommune (både vår og haust) - Det store heiltidsvalet - Seniortreff for eldre (både vår og haust) Planar for gjennomføring og status i prosjektet. - Kommunalt frisklivs-, lærings- og meistringstilbod - Prosjektrapport kvardagsrehabilitering Rådmannen si vurdering: Framlegget til årsmelding er skriven på vegner av leiaren i eldrerådet, og det er hans utkast som blir lagt fram. LEIAREN I ELDRERÅDET SI TILRÅDING. Eldrerådet godkjenner leiaren sitt framlegg til årsmelding for 2015 slik ho ligg føre i denne saka ELDRERÅDET 013/16 VEDTAK: Eldrerådet godkjenner leiaren sitt framlegg til årsmelding for 2015 slik ho ligg føre i denne saka. Vedtaket var samrøysters. Side 23