BORTENFOR PASSIVHUS. Helse og innemiljø. Adaptive og robuste bygninger (og mennesker)

Transkript

1 forside BORTENFOR PASSIVHUS Helse og innemiljø. Adaptive og robuste bygninger (og mennesker) Hvordan TEK 10 ivaretar menneskenes helse, spesielt i lys av utviklingen mot passivhusstandard som forskrift innen (KRD - Arnstadutvalget). Bente Nuth Leland Sivilarkitekt Byggbiolog Enhetsterapeut Berkana as GAIA nettverk

2 TEK 10 og passivhus BORTENFOR PASSIVHUS Det norske passivbygget er en bygning med meget godt isolert bygningskropp med minimale luftlekkasjer og kuldebroer, styrt ventilasjon og høyeffektiv varmegjenvinning. (Passivbygg som forskriftskrav i 2020, Multiconsult 2009). Arnstadutvalget: Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot krav til passivhusnivå i forskriftene innen 2015 for nybygg, innen 2020 for rehabilitering. rapporten mangler redegjørelse for inneklima/helse og muligheten for å implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon) Brukernes evne og behov for tilpasning Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger enn passivhuset. (Kilde: JV Bakke)

3 Tilgivende boliger - Risikovurder inger TILGIVENDE BOLIGER - RISIKO Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige for beboerne eller omgivelsene når brukerne gjør påregnelige feil. De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt når det trengs vedlikehold og reparasjoner. Gamle bygg er oftest reparerbare, komposterbare, tåler litt vann, tåler litt byggfeil.. Ved innføring av nye løsninger må det utføres riskovurderinger (risk assessment). Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Hvilke farer medfører teknologien? hva kan gå galt? Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår? Hvilke konsekvenser har de? Er samlet risiko akseptabel? Hvilke alternative løsninger finnes? Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere støtte til andre alternativer? Ref bl.a.: US-EPA Risk characterizationhandbook. EPA100-B /rchandbk.pdf

4 TEK 10 Helse 9-2 BORTENFOR PASSIVHUS TEK 10 KAP 9 YTRE MILJØ 9-2. Helse- og miljøskadelige stoffer Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavest mulig innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer. Veiledning: Referanse til stofflisten samt prioritetslisten som sier hvilke stoffer som skal utfases på det norske markedet. Forslag til endring: Definer hva som er tenkt med "helse- eller miljøskadelig stoffer, hvordan man skal dokumentere for dette og hva slags kontroll vil bli utført fra myndighetenes side. Mange av de mindre alvorlige skadelige stoffene vil være helseskadelig for mange. For å ventilere bort skadelige emisjoner, er grunnlaget for ventilasjonskrav og luftmengder i Teknisk forskrift satt til belastningsnivået lavt forurensende bygning. Ved å senke kravet til svært lavt forurensende bygning vil kravsnivået for ventilasjon som knytter seg til materialemisjoner kunne halveres. Eksempel: kvikksølv på stofflisten

5 TEK Ventilasjon BORTENFOR PASSIVHUS TEK Generelle krav til ventilasjon Luftkvalitet krav til minimum 1,2 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. store luftmengder som kan være vanskelig å få til uten mekanisk ventilasjon. TEK bør holde seg til krav om tilfredsstillende luftkvalitet og ikke luftmengder. Diskusjonen om luftkvalitet og for dimensjonering luftmengder - har ofte vært knyttet til CO 2 innholdet i innelufta. Helseeffekten av høye konsentrasjoner av CO 2 er omstridt. Kapittel 13 Miljø og helse Bestemmelsene skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Vi mener at det er mye å hente på å unngå emisjoner ved å bruke materialer helt uten helseskadelige stoffer. Prevensjon heller enn kur.

6 TEK 10 og balansert ventilasjon BORTENFOR PASSIVHUS BE-nytt januar 2011: -Energitiltaksmetoden Varmegjenvinning av ventilasjonsluft er ett av disse tiltakene. - Rammekravmetoden: Behovet beregnes ved bruk at standardisert metode gitt i NS 3031 som igjen kan dokumenteres gjennom f. eks. SIMIENS. Case closed for små aktører uten FOUmidler.

7 TEK Termisk inneklima BORTENFOR PASSIVHUS TEK 10 Kapittel 13 Miljø og helse (forts) 13-4 Termisk inneklima: Anbefaling om å holde lufttemperaturen under 22 grader. (for å unngå vekst av husstøvmidd og mikroorgansimer). Kapitlet handler både om over- og underoppvarming. Praksis viser at folk har høyere temeratur enn beregnet. Overoppheting har vist seg å være et ofte oppstått problem i passivhus, og med påfølgende behov for mekanisk kjøling. Kan motvirkes med opplegg for gjennomlufting, solskjerming, riktig orientering og dimensjonering av vinduer og temperaturregulering gjennom materialer. Kapittel 13 Miljø og helse Bestemmelsene skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Tankekors: Menneskets tilpasningsevne adaptivitet - til temperatur og klima. En grad eller to lavere temperatur kan gi betydelig bidrag til økt energisparing. De økte temperaturene vi har sett innendørs de siste årene har ført til et fall i hvilestoffskiftet og trolig også gitt sitt bidrag til fedmeepidemien. Ref: JV Bakke

8 TEK lyd og lys BORTENFOR PASSIVHUS Kapittel 13 Miljø og helse (forts) lydnivå skal oppleves tilfredsstillende, Lavfrekvent viftestøy er svært vanskelig å dempe og lavfrekvent støy kan gi utbehag som trøtthet og svimmelhet. (BE Hus&helse) Det har vist seg at brukere i mange tilfeller delvis eller helt skrur av ventilasjonsanlegg for å slippe støyplager, spesielt på soverom, (Crump, 2009)..

9 TEK lys BORTENFOR PASSIVHUS Kapittel 13 Miljø og helse (forts) Lys, vindu minimum 10% (som før) Minstekrav unntatt småhus: Det settes en øvre grense for produktet av U-verdi for vindu/dør/glass og andel vindu/dør/glass i fasade i forhold til bygningens oppvarmede BRA. Produktet skal ikke overskride 0,24. -maks 15% ved dårlige vinduer (u-verdi 1,6 W/m2) og -30% ved gode vinduer (U-verdi 0,8). I det totale energiregnskapet har det vist seg å ligge en begrensning på det totale vindusareal på 20%. Er det tilstrekkelig? Hvilke erfaringer har dere? Dagslyset skiller seg fra kunstig belysning ved at det er helt optimalt i forhold til øyets oppfattelse av farger og kroppens hormonregulerende evne Byggforsk De gamle glødelampene er de lyspærene som ligger nærmest dagslyset i fargespekteret. De nye pærene, LED, sparepærer, halogen, har ennå et stykke igjen før de har disse egenskapene. Derfor er dagslys innendørs viktigere i dag enn i fjor. Dagslys påvirker våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnstemning og yteevne. Mangel på dagslys svekker helse og øker risiko for depresjon. Kilde: JV Bakke

10 TEK Fukt BORTENFOR PASSIVHUS Kapittel 13 Miljø og helse (forts) Fukt: Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer. Fukt er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø og dermed helseplager som allergi og overfølsomhet. Bestemmelsene skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Preaksepterte ytelser: -Tørr byggeprosess -Materialer må tåle forventet fuktpåkjenning -Konstruksjoner som er robuste mot fukt -dampsperre i ytterflater sd-verdi (vanndampdiffusjon) større eller lik 10m (Isola dampbrems har sd-verdi på 5m). - lufttette skjøter Her mangler: - Fuktregulering gjennom materialer ikke med? -Hva med byggefeil? Vil de nye tette bygningene klare å få tørket ut fukt som har kommet der den ikke skal være? - hva vet vi om holdbarheten til tettematerialer over tid?

11 Hva er helse? HVA ER HELSE? Helse er å ha lang levealder Helse er å ha få sykedager, dvs fravær av sykdom Helse er en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte. (WHO) Helse er full frihet til å kunne uttrykke min egenart med hele meg, fysisk, følelsesmessig og mentalt, slik at jeg uten begrensninger kan samarbeide med alle gode krefter og fullføre min oppgave på jorda. (lege Jens Lunden) Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold, både i arbeid og hjemme!

12 Chris Butters Innemiljøets "syv søstre 1. Atmosfærisk miljø (luftkvalitet, luftforurensing) 2. Termisk miljø termisk komfort generell varmebalanse lokal termisk komfort trekk, varme mot hode 3. Aktinisk miljø (lys, stråling, elektromagnetisk miljø, radon) 4. Akustisk miljø (støynivå, frekvens, type) 5. Ergonomisk miljø (fysisk miljø) 6. Psykososialt miljø: Organisatoriske og interpersonelle forhold 7. Estetisk miljø Inneklima" er 1-5 "Innemiljø er 1-7. GAIA International Sustainable Architecture and Planning

13 Sunn inneluft WHO BORTENFOR PASSIVHUS WHO 2000 WHO Retten til sunn inneluft. Prinsipp 1 og rekommendasjon nr 8 og 9 Prinsipp 1:Under prinsippet om menneskers rett til helse, har alle rett til sunn inneluft.. WHO guidelines for indoorair quality: dampnessand mould: Fukt i hus medfører mulighet for vekst av sopp- og mugg. Fuktskader kan skyldes dårlige konstruksjoner med manglende lufting, byggfeil, kondens. Gir luftveissymptomer, -infeksjoner og forverring av astma Alminnelige kjente symptomer på plager med luftkvaliteten er (bortsett fra kreft/radon) Infeksjoner i luftveiene Hudproblemer og slimhinneirratasjoner. Allergener kan være husstøvmidd, emisjoner fra forskjellige kjemiske stoffer (som formaldehyd, ozon), muggsopp. Og mange flere. Kilde: Jan Vilhelm Bakke og BE Hus & helse.

14 OPPVARMIN G BORTENFOR PASSIVHUS OPPVARMING Oppvarming og varmekilder påvirker innemiljø og helse. Varmekilder med høy overflatetemperatur kan «svi» vanlig og «uskyldig» forurensning i inneluft og danne mer irriterende og reaktive forbindelser (pyrolyse). Oppvarming med luft forverrer luftkvaliteten! Strålevarme fra store overflater med lav temperatur er best, enten som store veggradiatorer eller gulvvarme. Vi bør unngå elektriske vifteovner og konveksjonsovner. Det er stort behov for mer kunnskap om hvordan oppvarming påvirker inneklima og helse, særlig for de som har allergi og annen overfølsomhet. Bilde: Masseovn og gulvvarme i Kirkeåsveien 11 Kilde tekst: Jan Vilhelm Bakke Allergi i praksis, 4/2007

15 ULIKE TYPER EMS FREMTIDENS HUS I FORHOLD TIL STRÅLING Ulike typer EMS

16 HØYFREKVE NT STRÅLING GRENSEVER DIER rundtomkrin g FREMTIDENS HUS I FORHOLD TIL STRÅLING HØYFREKVENT STRÅLING grenseverdier Mennesket sanser ikke elektrosmog direkte men påvirkes allikevel gjennom hormonsystemet, kjertler og hjernen. Søvnproblemer Tretthet Konsentrasjonsproblemer Hodepine Depresjoner Øresus - tinnitus Hjerteproblemer Smerter i vev Kronisk utmattelse Fruktbarhetsforstyrrelser Irriterte øyne, synsforstyrrelser Kvalme - svimmelhet Kreft som leukemi Demens Potensproblemer Endringer i blodbildet Allergier Redusert immunforsvar Byggebiologer 10 mw/m2

17 Oppsummer ing 1 OPPSUMMERING - 1 Eventuell innføring av passivhusstandard i stor stil bør avvente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert også for inneklima og helse. For å finne de løsningene der både energi-og helsegevinstene er størst, trengs innovativ, helhetlig og flerfaglig satsning og utvikling der også kunnskap om brukernes muligheter og begrensninger tas med. Bygningsmyndighetene har et ansvar for støtte til forskning rundt robusthet og tilpasningsdyktighet for forskjellige typer løsninger, og gjennom et mangfold av fagmiljøer.

18 Oppsummer ing 2 OPPSUMMERING - 2 Krav til innemiljøets universelle utforming skal gjelde alle omgivelsesfølsomme, ikke bare luftveisallergikere. Det må utføres risikoanalyser rundt helse og det må forpliktes til vesentlig mer forskning rundt inneklima innbefattet aktinisk miljø. Forskriftene og all tilhørende veiledning må fastholde prinsippet om at det er ytelseskrav eller funksjonskrav - som teller og ikke fastlagte løsninger for å oppnå målene. Norske standarder må følge opp dette prinsippet og ikke legge inn bestemte løsninger i sine regnemodeller.

19