VIRKSOMHETSPLAN MARIKOLLEN BARNEHAGE

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN MARIKOLLEN BARNEHAGE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Presentasjon av barnehagen. 3 Presentasjon av avdelingene Pedagogisk plattform 5 8 Reggio Emilia. 9 Viktige faktorer i vår hverdag Tradisjoner, høytider og merkedager.. 15 Barns medvirkning. 18 IKT i barnehagen 19 Fysisk fostring og uteliv 20 Fagområdene i rammeplan for barnehagen PULS. 22 Samarbeid.. 23 Andre arbeidsområder

3 MARIKOLLEN BARNEHAGE Jørgen Dalesveg Kongsvinger Enhetsleder Liv T. Sutterud Tlf: Mob: E-post: liv.sutterud@kongsvinger.kommune.no Konstituert enhetsleder Inger Leer Sandstad Tlf: Mob: Epost: Inger.Leersandstad@kongsvinger.kommune.no Marikollen barnehage åpnet den 1. januar Vi har 4 avdelinger med 60 plasser for barn fra 0-6 år, Spira, Virvel, Bølgen og Flammen. Vår grunnbemanning tilsvarer 14 årsverk. Vi har førskolelærere, fagarbeidere og assistenter på hver avdeling. I løpet av et år kan vi også ha lærlinger, praksiselever, studenter, hospitering fra Nav eller lignende innom i kortere og lengre perioder. Barnehagen har universell utforming og er tilrettelagt for funksjonshemmede både inne og ute. Åpningstiden vår er kl Hvert barnehageår har 5 planleggingsdager, da holder vi stengt. 3

4 Vår visjon: Å skape kreative, vitebegjærlige og aktive barn som spiller på lag med utforskende, undrende og anerkjennende voksne. Fysiske omgivelser Barnehagen er kvadratisk utformet med et stort fellesrom i midten, Universet barnehagens hjerte. Det er benyttet støydempende materiell i tak og gulv, store vinduer gir godt dagslys og stor takhøyde gir ekstra volum på romfølelsen. Store skyvedører gjør at rommet kan deles av, og reoler på hjul gjør ominnredning etter behov enkel. Vannbåren varme i gulvet og ventilasjonsanlegg gir oss et godt inneklima. Fellesrommet er inndelt i ulike soner der det foregår lek og aktiviteter store deler av dagen. Rommet blir brukt av alle på tvers av alder og avdelinger, noe som skaper godt samhold mellom alle barn og voksne i barnehagen. Uterommet vårt gir også muligheter for variert lek og utfoldelse. Vi har en asfaltert sykkelbane rundt huset som gjør det enkelt for bevegelseshemmede og forflytte seg rundt i området. Vi har både trær og kupert terreng innenfor gjerdet mens bekken renner rett på utsiden. Et stor grønt-areal med bl.a. fotballbane kan vi også by på, mens akebakke og skiløyper er på plass vinterstid. Fra lekeplassen vår har vi god utsikt til byens festning. Nærmiljøet Barnehagen er plassert på nedsiden av et stort boligfelt og kun et steinkast fra Marikollen skole. Vi har gode turmuligheter i vår nærhet, både til skogsområder med og uten vann eller langs mer trafikkerte gater ned til bykjernen. 4

5 Presentasjon av avdelingene Avdelingenes navn har sitt utspring fra de 4 elementene jord, ild, luft og vann. Småbarnsavdelingene våre er delt inn i jevnaldringsgrupper. De aller yngste trenger lite leker, men i større grad ro og gulvplass der de krabber og stabber rundt. De litt større trenger både tumleplass for sine bevegelsesleker og gjerne litt mer utstyr til sin begynnende rollelek. Vi har gjennom denne inndelingen fått erfare hvor mye vilje til selvstendighet og hvilken kompetanse disse små barna egentlig sitter inne med. Spira 1-års avdelingen For våre aller yngste legges det mye vekt på sansestimulering. De minste gjør seg kjent med og lærer gjennom syn, hørsel, det å smake på, ta og føle på, undersøke og oppdage. Følesansen er altså en viktig faktor for ettåringene. Det er også den kinestetiske sansen bevegelses- og muskelsansen. Det å oppleve egen kropp, i rommet, i speilet, sammen med de andre, er viktig for utviklingen av en bevissthet om seg selv. Vi vektlegger å bruke god tid på rutiner som måltider, bleieskift, av- og påkledning og for eksempel rydding. Barna synes dette er en morsom aktivitet og deltar gjerne. GI MEG TID JEG KAN er stikkord vi ønsker å følge på Spira! Virvel 2-års avdelingen Barna på dette alderstrinnet søker stadig nye utfordringer og trenger mer plass å boltre seg på. De er aktive med kroppen og må få utløp for energien i løpet av dagen. Bruk av skolens gymsal, lek på uteområdet samt mer tid inne på fellesrommet er noe som vektlegges på denne avdelingen. Rolleleken som begynner å ta form er fint for samspill med hverandre. Musikk, eventyr, drama og bøker fenger de fleste, og brukes mye som grunnlag for god språkstimulering. I tillegg jobbes det mye med selvstendighetstrening i alle rutinesituasjoner og aktiviteter. Det legges til rette for at de skal klare mest mulig selv. 5

6 Flammen og Bølgen Flammen: 3 og 4 års avdeling, Bølgen: 3 og 6 års avdeling. Det er i barnehagen mange barn får sine første opplevelser av omverdenene utenfor og kan danne seg inntrykk av samfunnet for øvrig. Gjennom lek og læring skal de her kunne få uttrykke seg, bearbeide de tanker, følelser og idèer de sitter inne med og utvikle empati og relasjoner til andre barn og oppleve vennskap. Ved å belyse ulike temaer, jobbe i prosjekter og tiltrettelegge for kreative aktiviteter ute og inne, vil vi kunne møte deres interesser og behov på flere måter, skape engasjement og motivere for videre utvikling. Hva de lærer, sanser og skaper, og hvordan de tilegner seg dette, vil være forskjellig ut fra alder, modning og fra barn til barn. Hvor mange år et barn tilbringer i barnehage før skolestart kan variere. Det er naturlig å tenke at noen aktiviteter tilpasses best i jevnaldrende grupper og alle behøver ikke være med på alt. I vårt arbeid ønsker vi å skape en naturlig progresjon i alle ledd og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter. Bølgen og Flammen samarbeid tett på tvers av avdelingene. Vi har felles temaer, prosjekter og aktiviteter, felles info.planer og blander bevisst barnegruppene. Dette er en berikelse i forhold til observasjoner, forberedelser til ulike samtaler og andre sammenhenger der det er viktig å få en bred og allsidig framstilling. Grupper: 3 åringene Larvene Denne gruppen skal bli kjent i de forskjellige sonene og få en innføring i hva som skjuler seg der. Det er viktig at vi legger til rette for gode sanseinntrykk og stimulere til utforskning på det nivået de er. 4 åringene Sommerfuglene Disse barna skal få et tilbud om å gå dypere inn i prosjekter som interesserer dem. Evnen til å konsentrere seg over tid er utvidet fra tidligere stadier. De søker flere svar og vi vil hjelpe og gi dem verktøy som vil pirre nysgjerrigheten videre. 5 åringene Skolestartere Den eldste barnegruppen vil få mer ansvar og frihet til å ta selvstendige valg. De vil nå kunne jobbe over en lengre periode med prosjekter her er prosessen viktigere enn resultatet. Denne gruppen vil få egne dager som de er sammen over tid, slik at de kan jobbe uforstyrret fra resten av barnegruppen. Alle 5-åringene har nå plassen sin på Bølgen, og vil være sammen hele tiden. Flere ganger i uka vil de ha samlinger med skoleforberedende aktiviteter. Her legges det vekt på trafikkopplæring, før matematikk, skrive- og leseforberedelse, 6

7 kroppsbeherskelse, ta imot og utføre beskjeder, selvstendighetstrening og ikke minst mestringsfølelse. De vil jobbe både med konsentrasjonsoppgaver, spill og høytlesning. I og med at de er sammen hele tiden, har de fin mulighet til å ta opp igjen tråden fra forrige samling. De vil også arbeide med praktiske oppgaver, gym og de vil gå på turer sammen. Progresjon Vi har ren 1-årsavdeling og ren 2-årsavdeling. Dette gir oss en flott mulighet til å legge opp arbeidet ut fra alder og modning. På 3-6 årsavdelingene jobbes det mye på tvers. En dag hver uke jobber vi i aldersrene grupper for at vi også der kan legge opp arbeidet ut fra alder. Dette fører til progresjon i arbeidet. De spennende overgangene. Det er en stor endring i småbarns liv den dagen de begynner i barnehagen, kanskje den største. Det er viktig at barna får en trygg og god start, og både foreldre og personale må arbeide tett sammen for at det skal bli så bra som mulig. Det må være god og åpen kommunikasjon mellom hjem og barnehage slik at alle føler seg trygge. Å bli store barn og flytte seg til en annen avdeling krever forberedelser. Barna får gå på besøk til den nye avdelingen, og blir kjent med både barn og voksne. De kommer nå i en større gruppe, og det forventes andre ting av dem. Derfor er det viktig å hjelpe dem over i den nye rollen. Den neste overgangen er å bli eldst i barnehagen og deretter forberede seg på skolestart. Vi har nå samlet alle skolestarterne på Bølgen. Der vil det bli fokus på aktiviteter og opplevelser tilpasset barnas alder og interesser. Ved å samle de eldste barna i en egen førskolegruppe, skaper man et visst skille mellom skolestartere og de øvrige barna i barnehagen. Dette kan bidra til å gi de eldste barna en følelse av at de nærmer seg slutten på barnehagetiden, og at de begynner å bli klare for skolen. Ved å danne førskolegrupper får man også anledning til å spisse det pedagogiske tilbudet til de eldste barna, slik at de tilegner seg kompetanse som de har behov for ved skolestart. De skal jobbe med språkleker, samarbeidsprosjekter, vente på tur, gjenkjenne og gjenkalle navnet sitt, motta og utføre beskjeder, selvstendighetstrening og annet som er viktig for at overgangen til skolen blir så god som mulig. Kongsvinger kommune har en egen plan for overganger. 7

8 Pedagogisk plattform Kongsvinger kommune har innført en pedagogisk plattform som skal inkludere alle kommunens enheter innenfor oppvekst. Hensikten med pedagogisk plattform er å formulere ett dokument for det læringsarbeidet som skjer i barnehage/skoler og det som ansatte i Barn- og ungeenheten har ansvar for i Kongsvinger kommune PEDAGOGISK PLATTFORM VISJON: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering Barn og unge i Kongsvinger blir vinnere gjennom grenseløs læring. Målet om grenseløs læring hviler på erkjennelsen av at alle kan og vil lære. En viktig forutsetning for god læring er forutsigbare og trygge oppvekstvilkår. Alle barn og unge er forskjellige derfor må de behandles forskjellig og likeverdig Et helhetlig læringssyn betyr at all innsats er rettet mot best mulig læring og god helse Mangfold i barn og unges kultur og bakgrunn skal behandles som verdifull kulturell kapital Læring skal bygge på mestring og utviklingsmuligheter. Lærelyst er avgjørende og den fremmes gjennom forventninger om læring fra medarbeidere, ledere og foreldre. Læring skjer i vekselvirkning mellom individuell tilrettelegging og et sterkt og trygt felleskap. Mål for opplæringen for den enkelte: Anvendbar kunnskap Dannelse i en digital virkelighet Positiv identitet tro på seg selv og framtida Evne til kreativ og kritisk tenkning Ta bevisste valg og se konsekvensene Virkemidler for å nå målene: Riktig kompetansebruk og tilpasset opplæring med sterkt læringstrykk. Vurdering for læring med blikk for muligheter. Kompaniskap og lærende fellesskap på tvers av sektorer og fagområder Barnet/ungdommen har venner og møter realistiske forventninger fra de voksne og får riktig hjelp tidlig nok Aktive og forskende barn og unge. Dyktige og autentisk lederskap på alle nivåer Medvirkning og miljøkunnskap 8

9 En sterk læringskjede bygger på verdsetting og fremmer livsglede og gode læringsresultater Den pedagogiske plattformen danner grunnlag for alt arbeid med barn og unge på tvers av fagområder. Alle ansatte i oppvekst er forpliktet til å utøve en praksis i barnehager, skoler og i møte med foreldre som er i samsvar med plattformen. Vår pedagogiske plattform bygger på Reggio Emilias filosofi som samsvarer med Rammeplanen og Kongsvinger kommunes pedagogiske plattform. REGGIO EMILIA den lyttende pedagogikk. Grunnlegger: Loris Malaguzzi, pedagog/psykolog, Italia. Reggio Emilia er en liten by i Nord Italia. Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Der har man valgt å bygge filosofien / pedagogikken sin på menneskesyn om sosial individualisme. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet, der barnet sees på som kompetent og med alle muligheter for utvikling boende i seg. Den voksnes rolle blir å veilede og legge til rette for at barnet skal få være aktiv i sin egen læring, få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene, og sine egne opplevelser. Reggio Emilia-filosofien kan sammenfattes i to ord: UTFORSKING OG DELAKTIGHET. Dette samsvarer godt med Rammeplanens krav om barns medvirkning. Filosofien er stadig i utvikling i takt med samfunnet forøvrig. Utforsking og delaktighet er derfor to viktige begreper for oss. At barn og voksne sammen kan lære av hverandre gjennom prosjektarbeider, sanseopplevelser, lek og aktiviteter, ser vi på som spennende og utfordrende. Pedagogrollen handler ikke så mye om å planlegge hva barna skal gjøre, men å være åpen for de inntrykk, tanker og innspill som måtte komme i arbeidet med ulike prosjekter. Barns samhandling med hverandre er med på å styrke den sosiale utviklingen og legge grunnlag for gode vennskap. Kommunikasjon og språk er tillagt stor vekt og følger hele tiden det konkrete arbeidet. Lyttende voksne som er helhjertet til stede, som undrer seg og lar seg begeistre er viktig for barnets lyst til utforsking. Man skal også være i dialog, holde barnets spørsmål og teorier levende, samtidig må man studere måten barnet leter etter svar på og hvordan det skaper sin virkelighetsoppfatning. 9

10 Malaguzzi snakker om de tre pedagogene i sin filosofiske retning: BARNA DE VOKSNE ROMMET. Disse tre pedagogene må sees på som like viktige for utviklingen av mennesket som helhet. Barna Alle barn er ressurssterke og kompetente Alle barn er intelligente og evnerike Alle barn må få mulighet til å styre sin egen utvikling, de er født nysgjerrige og vitebegjærlige De voksne Være en hjelper / støtte for barnet Være undrende og vise interesse Observere og fange opp barnets initiativ og teorier Gi impulser og informasjon Se på mulighetene fremfor begrensningene Se på hva barnet kan, fremfor hva det ikke kan Gi barnet tid til å tenke og handle Rommet De fysiske omgivelsene er tilrettelagt for ulike opplevelser og utfordringer som er med på å prege hverdagen (sansene, fornuften, fantasien og kreativiteten) Helhetstenkning i forhold til form og funksjon Sansemessige, etiske opplevelser som innbyr til undersøkende og eksperimenterende virksomhet Lys, luft, lyd og lukt spiller inn i utformingen av miljøet Skape forventinger om at noe skal skje! 10

11 Loris Malaguzzi sier at et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini. TVERT I MOT, DET FINNES HUNDRE! Et barn er laget av hundre Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre, alltid hundre måter å lytte å forundres på, og å henføres på hundre lyster å synge og forstå på hundre verdener å finne opp hundre verdener å drømme fram et barn har hundre språk (og i tillegg hundre hundre hundre) men blir frarøvet nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Vi ber barn om: å tenke uten hender å handle uten hode å lytte, men ikke snakke å forstå uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul Vi ber dem: å oppdage bare den verden som allerede finnes og av alle hundre berøver vi dem nittini. Vi forteller dem: at leken og arbeidet det virkelige og det uvirkelige vitenskapen og fantasien himmelen og jorden fornuften og drømmene er motsetninger. Vi sier til dem at hundre ikke fins Men barnet sier: Feil, det er hundre som fins. Loris Malaguzzi 11

12 Prosjektarbeid Prosjektarbeid er en metode som blir brukt i Reggio Emilia. Dette er en arbeidsform der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet være veiviser for læring. Fremdriften i prosjektene blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. Ved å gå i dybden, se ting fra flere vinkler, gjøre informasjon tilgjengelig og jobbe med et tema over tid, hjelpes barna til å få et mer helhetlig bilde av virkeligheten. Målet med prosjektene er at barna gjennom opplevelser og erfaringer stadig får økt kunnskap om sine gjøremål, får bearbeidet små og store hendelser i dagliglivet, i nærmiljøet eller ute i den store verden. Det blir viktig å gi barna opplevelser og inntrykk som de får lyst til å jobbe videre med i prosjekt. De voksne må være lyttende og stille spørsmål på en slik måte at barna kan fortelle, undre seg eller være aktive for å finne løsninger. Spørsmålene som stilles må tilpasses barnets alder. For de yngste barna blir det viktig å legge til rette for sanseopplevelse, utforsking og oppdagelse mer enn å stille spørsmål. Man må også la barna få tid til å tenke seg om, og ikke komme dem i forkjøpet med riktige svar. De har ofte flere løsninger enn vi tror. Et prosjekt kan oppstå spontant og vare i noen minutter, en time, en dag, ei uke eller måneder avhengig av barnas interesse. Det kan være spørsmål barna stiller til noe de lager eller undersøker, som fører til neste prosjekt. Enkelte ganger kan de voksne sette i gang et prosjektarbeid fordi de har observert noe i barnegruppen som de mener bør belyses, eller at de ønsker å fordype seg i et tema over tid. Andre ganger kan det være noe barna er spesielt opptatt av som er utgangspunktet, der de voksne er med på å bringe barna videre i sin undring. De har da bruk for voksne som hjelpere slik at de får prøvd ut sine teorier og får hjelp til å komme videre. Ofte er det små grupper med barn som deltar i slike prosjekter, og fordi barna er med på 12

13 planlegging og gjennomføring vet man ikke alltid hvor prosjektene ender. Ett prosjekt kan altså lede til ti nye, og man kan vekselvis jobbe med flere prosjekter samtidig. Hvilke resultater det blir av de ulike prosjektene er vanskelig å forutsi. Noen ganger kan det føre til at barna lager noe de kan ha med seg hjem, andre ganger kan opplevelsen være det viktigste. Det kan også være at de lager noe vi ønsker å bevare i barnehagen slik at de kan se tilbake på sitt felles prosjekt og minnes sammen. Sett fra vår side er prosessen i et prosjektarbeid mye viktigere enn produktet! Med denne arbeidsformen vil ikke alle barn få vært med på alle / eller de samme prosjektene gjennom året. Vi vil imidlertid være bevisste på at alle våre barn skal være innom alle fagområdene i rammeplanen gjennom barnehageåret. Dokumentasjon og vurdering er en viktig del av denne arbeidsformen. Dette skjer underveis og i etterkant av prosjektene. DET MAN HØRER GLEMMER MAN, DET MAN SIER HUSKER MAN, DET MAN GJØR FORSTÅR MAN (Kinesisk ordspråk) 13

14 Viktige faktorer i vår hverdag Omsorg Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg, skape trygghet og læring. God omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen, og komme til uttrykk under stell, måltider, påkledning, lek, samtaler osv. Omsorg handler om et gjensidig samspill mennesker i mellom, og det er av stor betydning at barna får oppleve varme og kjærlighet og gode relasjoner. Barnehagens miljø skal være preget av glede, humor, kreativitet, vennskap og omtanke for hverandre og fellesskapet. 14

15 Oppdragelse/danning. En del av omsorgen er oppdragelse eller danning som det kalles. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem og bygge på de kristne og humanistiske grunnverdier. Danning er en livslang prosess der man blant annet utvikler evnen til å reflektere over egen væremåte og sine egne handlinger. Dette skjer i samspill med omgivelsene og andre mennesker og legger grunnlaget for en allsidig utvikling for barna. Her overføres verdier, normer, tanker og måter å uttrykke seg og handle på, og det hjelper barna til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Lek Lek er barnas naturlige aktivitet og skal ha en fremtredende plass i barnas liv. Leken står sentralt i barnehagens hverdag fordi: Den har stor betydning for barns totale utvikling Den er lystbetont og skjer på barnas premisser Gjennom leken utvikler barna kreativitet og fantasi Leken er en viktig arena for utvikling av barnets språk og kommunikasjonsevne Barna lærer seg regler for sosialt samspill Lek er ofte motorisk trening Barna kan bearbeide vanskelige opplevelser Leken utvikler og styrker barnets identitet og selvfølelse Lek har egenverdi å leke er et mål i seg selv Barnehagen skal legge til rette for variert lek i et miljø som inspirerer til fantasi, skaperglede, livsutfoldelse og samhandling med andre. Vi jobber for at barn skal oppleve å få venner, og gleden ved det, og ta vare på vennene sine. 15

16 Læring skjer gjennom alt det barna opplever og erfarer og er nært knyttet til lek, omsorg og oppdragelse. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Vi ønsker å skape et trygt og godt miljø der barna skal få utvikle sitt språk i lek og samspill med andre. Vi voksne skal hjelpe barna å sette ord på omgivelsene, ikke bare verbalt, men også gjennom andre uttrykksformer som estetiske uttrykk og kroppsspråk. Språklig kompetanse Dette er et satsningsområde og vektlegges i stor grad i alle kommunens barnehager. Det har vært arrangert kurs for personalet i forhold til metodiske opplegg for god språkutvikling, blant annet Snakkepakken og Språklek 1 og 2. Vi kan bruke observasjonsmetoder og kartleggingsmateriell (TRAS) for å oppdage ulike språkvansker. Vi vil alltid samarbeide med foreldrene ang tiltak, evt. henvise til Kongsvinger PPT for grundigere utredning /kartlegging som vil vise om barnet har rett på spesiell oppfølging og hjelp. Språk og kommunikasjon i Reggio-barnehagene Kommunikasjon er nøkkelspørsmål i barns læring Barns mangfoldige måter å uttrykke seg på må være grunnlaget i virksomheten - de hundre språkene. Hvordan ha et godt språkmiljø i barnehagen? - legge til rette for mye høytlesing av variert litteratur - bruke musikk, rytme, sang, rim og regler 16

17 - bruke språket flittig i daglige hendelser, gjøremål, samlingstunder og andre situasjoner. Benevne, gjenta, undre oss sammen og ha en anerkjennende talemåte. - Benytte bilder og andre konkreter for å sette i gang samtaler / dialoger - Spille på barnas fantasi, la dem skape sine egne eventyr og fortellinger når de er modne for det Likestilling / likeverd betyr at alle mennesker er like mye verdt, uavhengig av alder, kjønn eller etnisk tilhørighet / opphav. Likeverd er også det å kunne se det enkelte individs behov og klare å behandle barn ulikt ut fra nettopp dette. Gutter og jenter skal likebehandles i forhold til lekemateriell, aktiviteter og mulighet for lek. De skal ha like muligheter for deltakelse og til å bli sett og hørt i fellesskapet. Vår oppgave vil også være å oppdra barna til å møte et likestilt samfunn. God selvfølelse og selvtillit Det er viktig å arbeide mot at hvert barn skal oppnå god selvfølelse og selvtillit. Forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit kan kort beskrives slik: Selvtillit: Det jeg kan, er god til, er flink til. Selvfølelse: Mitt selv, min kjerne, min indre målestokk. Det handler om hvem jeg er, hvor godt jeg kjenner meg selv, hvordan jeg forholder meg til meg selv. Det er mitt valg er ett opplæringsprogram som er utviklet av stiftelsen DET ER MITT VALG. Kongsvinger kommune har i samarbeid med Lions, Kongsvinger innført dette i alle barnehager i Kongsvinger kommune. Opplegget er teori- og forskningsbasert og vil blant annet trene barn og unge i å ta ansvar, ta beslutninger, og utvikle en positiv selvoppfatning og selvfølelse. Det arbeides med temaer som kommunikasjon og empati. Vi jobber med dette som ett prosjekt ved barnehageoppstart på høsten. Kulturformidling Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Rammeplan) Vi benytter området rundt oss ved å ta i bruk skogen, skolen og byen. Vi benytter oss av biblioteket og kulturelle aktiviteter/arrangement som passer for oss. Ellers tradisjoner som, advent, Lucia, nissefest, julegudstjeneste, påske og St Hans. Tradisjoner, høytider og merkedager Vi mener det er viktig for kulturen vår og holde på og ivareta egne tradisjoner, samt markere høytider og merkedager. Vi markerer følgende: 17

18 Fødselsdager Barnet er i fokus denne dagen! Vi henger opp flagg ute og bruker bordflagg inne Fødselsdagsbarnet velger seg en krone fra bursdagsskapet vårt som bæres den dagen på lån. Om barnet ønsker kan det også velge å ha på seg en prinsessekjole eller en kongekappe under samlingen Fødselsdagsbarnet får velge innhold på samlingsstunden ved å hente ut effekter fra bursdagsskapet. Her kan barnet velge seg sanger, eventyr, leker og pynt. Jubilanten sitter på egen kronestol gjennom samlingen. Barna på de store avdelingene lager bursdagsbok til den som feires, der de har krydret sine tegninger med hyggelige hilsninger. Vi spiser ved langbord som pyntes litt ekstra, men det er ingen spesiell bursdagsmeny eller «godis». Bursdagsbarnet får lov til å være med på å dekke bord etc. Fødselsdager feires med jevnaldrende barn og den som feires skal være i sentrum og føle at dette er min dag! Fellessamlinger Annenhver fredag samles alle små og store til felles samlingsstund ute i Universet ca. kl Her synger vi sammen, hører rim, regler, eventyr, fremfører enkle dramatiseringer m.m. I desember er det samlingsstunder hver fredag. Pepperkakedagene I begynnelsen av desember setter vi av noen dager til pepperkakebaking for hele huset. Barna deles inn i grupper og det bakes så vekselvis store og små. Disse dagene skal det ose av godlukt og julestemning på huset. Advent Vi har adventsstund med faste ritualer hver dag i desember. Det tennes adventslys og framføres vers og sanger på alle avdelinger. Alle avdelinger har også en pyntet pepperkake som kalendergave til dagens heldige. Barna på stor avdeling har i tillegg samlet med seg diverse gjenbruksskatter hjemmefra som kalendergaver. Juleposen åpnes og innholdet vises frem da det blir deres tur. Skattene samles i en 18

19 felles eske for senere bruk. Og sist men ikke minst, så får barna et brev fra nissen hver dag. Luciafeiring Den 13. desember (eller nærmeste dag) markerer vi Luciadagen kl Arrangementet foregår utendørs, med masse lys, gløgg og lussekatter. Vi ønsker alle foreldre og søsken velkommen til en hyggelig sammenkomst i mørketiden. Julegudstjeneste I midten av desember inviteres alle barnehagebarn i Kongsvinger til julegudstjeneste i Vinger kirke. Her tennes og fremføres adventsversene av noen barn fra en utvalgt barnehage, mens barn fra en annen barnehage dramatiserer juleevangeliet. Vi synger julesanger og hører kirkeklokkene slå før vi forlater kirken og returner hver til vårt. Det hele varer ca min. Det er mulig å reservere seg fra å delta. Vi spiser julemiddag når vi kommer tilbake. Nissefest Siste uka før jul er det nissefest i barnehagen. Da kler barn og voksne seg ut som nisser. Vi går rundt juletreet, og spiser risengrynsgrøt. 4-åringene setter ut grøt til nissen med håp om at han finner veien og kommer på besøk. Fastelavnsfest m/maskerade Fredag før fastelavn har vi fastelavnsfest i barnehagen. Universet pyntes i friske farger, vi danser og synger og slår Pinjataen, (katta ut av sekken). Barna lager selv sine masker eller hodepynt til denne dagen. Vi har dette som et lengre prosjekt i forkant av festen. Barna kan ha på vanlige klær eller kanskje noe som matcher masken eller hodeplagget. Vi ønsker å unngå alt ferdigkjøpt utstyr og heller fokusere på det barna selv har laget. De bærer sitt kostyme med stolthet. Påskelunsj Siste fredag før påske spiser vi påskelunsj sammen ute i Universet. Det bakes rundstykker til denne dagen, og kakao for de som ønsker det. Bordene dekkes i vårlige farger med mye fin påskepynt. Sommerfest Tradisjonen tro går sommerfesten går av stabelen i første halvdel av juni. Vi starter med underholdning framført av barna, og en høytidelig markering av at skolestarternes tid i barnehagen snart er over. Deretter blir det mat fra egen 19

20 medbrakt picknickurv. Is til barna, kaffe og loddsalg hører tradisjonelt med. Her er alle velkommen! St. Hansfest Vi markerer den dagen ved å dekke langbord utendørs hvis været tillater det, pynte med markblomster og spise grøt. Barns medvirkning I Barnehageloven 3, Barns rett til medvirkning, sies følgende: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnhagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles liv. Ved å ha innflytelse og medvirkning er barnet med å sette sine egne spor i omgivelsene. Barnet får følelsen av å være betydningsfull, at det blir hørt og kan gjøre noe med sin egen situasjon og sitt eget liv. Det handler om å lære å ta egne valg og hevde sine egne meninger. Barnets selvfølelse blir styrket gjennom deltagelse og innflytelse. Den voksnes rolle blir å inspirere og støtte barna, gi rom for ulike barns forskjellige perspektiv og ståsted samt finne tid til gode dialoger. Å gi barna muligheter til medvirkning handler om våre holdninger til barn. De voksne må ha en 20

21 anerkjennende holdning til barna, lytte til deres ønsker og behov, og akseptere dem som fullverdige deltagere. Barnas interesser og initiativ må møtes med respekt og alvor, og man må se viktigheten av at de har noe å bidra med. Det må legges til rette for at barna kan være med å påvirke sin egen hverdag. Barns rett til medvirkning har ingen nedre aldersgrense. De minste barnas kroppsspråk og uttrykksmåter blir dermed ekstra viktig og tolke for de voksne, slik at de kan besvares på en tydelig og ansvarlig måte. Barns medvirkning betyr ikke at alle får sin vilje innfridd til enhver tid. Det handler om både å ta individuelle hensyn og hensyn som har betydning for fellesskapet. Medvirkningen må holdes innenfor akseptable grenser, og det understrekes at det er de voksne som har ansvaret for det som skjer i barnehagen. Rammeplanen viser til FN`s barnekonvensjon som vektlegger; at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og at barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være eller hvordan retten til medvirkning praktiseres, avhenger av barnets alder og funksjonsnivå. Matservering Matserveringen i barnehagen er en kommunal ordning. Foreldrene betaler på faktura sammen med barnehagebetalingen. Barna får frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Til frokost er det brød, melk eller frokostblanding. Til lunsj er det brød, pålegg og melk eller enkel varm mat et par ganger i uken. Til ettermiddagsmaten er det frukt, knekkebrød og vann. Vi vektlegger ett sunt kosthold, matglede, selvstendighet, bordskikk og hyggelig samvær. Ikt i barnehagen I følge rammeplan for barnehager, skal IKT være en del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen; Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Videre står det også dette i planen: Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. (Rammeplanen - del 2, barnehagens innhold). I Reggio Emilia sier de som jobber i barnehagene dette om digitale verktøy: Et barn har 100 språk, men vi ønsker gjerne velkommen det 101! De ser på dette som et nytt språk vi må lære å mestre. Med digitale verktøy mener vi datautstyr, digitale kamera, video og projektor. Å bruke de digitale verktøyene er en fin måte å dokumentere prosessene og 21

22 hverdagen i barnehagen på. Dette gir foreldrene en unik sjanse til å få innblikk i hva deres barn deltar i og opplever i barnehagen. Barn og personalet kan også benytte datautstyr til å søke opp informasjon og få kunnskap om det barna er opptatt av, i forbindelse med temaarbeid, prosjektjobbing eller annet. En positiv holdning fra de ansattes side til å bruke disse verktøyene ser vi derfor på som meget viktig. Det vil igjen smitte over på barna, skape nysgjerrighet og gi inspirasjon til å bli kjent med og bruke digitale verktøy slik samfunnet i dag krever. Hos oss får hvert barn opprettet sin egen elektroniske mappe der bilder fra barnehagelivet blir lagret ett år fram i tid. Foreldre kan hente ut disse bildene i løpet av året ved å ta med en egen USB minnepenn. I løpet av vil hver avdeling få en I-pad, som skal brukes i det pedagogiske arbeidet med barna. Fysisk fostring og uteliv Vi ønsker å gi barna tilbud om et rikt uteliv. En målsetting er daglig lek og aktiviteter utendørs i frisk luft, samt mulighet til å bli kjent med naturen og alt det den har å by på. Vi er stolte av uteområdet vårt. Det innbyr til mye variert lek og aktiviteter, samtidig gir det rom for utfordringer og motorisk trening. At barna får være mye i bevegelse og bruke kroppen sin ser vi på som meget viktig. Nyere forskning viser at barns motoriske utvikling blir gradvis dårligere, noe vi ønsker å forebygge. Vinterstid lages det skiløyper rundt på uteområdet som kan benyttes av alle alderstrinn. Barnehagen bruker også gymnastikksalen på Marikollen skole. Dette tilbudet benyttes mest i den kaldeste tiden på året. Der får barna plass til å boltre seg og de får en positiv opplevelse ved bruk av egen kropp. Gjennom arbeid med kropp og bevegelse ønsker vi at barna skal få oppleve mestring og høste gode erfaringer i samspill med andre barn. Felles opplevelser gir barna en tilknytning til hverandre i gruppa, som igjen gir dem en felles plattform i videre lek. I tillegg vil barna få kjennskap til skolen, dens lokaliteter og tilbud i nærområde. 22

23 Vi går gjerne på turer både i nærmiljøet, ned til sentrum eller opp til vannet ved Bjønnmyra. Vi vil at barna skal få en tilknytning til området i og rundt barnehagen, til bykjernen og til skogen, og føle glede ved å bruke dette. Vi vil også at barna skal få en forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Rammeplanen kap.3.4 sier: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. 23

24 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Barnehagen skal i følge Rammeplanen arbeide med sju fagområder i løpet av et barnehageår. Disse er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktivitet, turer i nærmiljøet og i prosjektarbeid. Kommunikasjon, språk og tekst. Bruke språket for å uttrykke følelser og ønsker, som igjen gir erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og samhandling. Videreutvikle egen begrepsforståelse og få et variert ordforråd. Lære sanger, dikt, rim og regler. Bli kjent med bøker, bilder og media. Bli fortrolige med symbol som tall og bokstaver. Kunst, kultur og kreativitet. Bli kjent med forskjellige uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur og film. Få mulighet til sansing, opplevelser, eksperimentering, tenking og skapende virksomhet. Oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. Kropp, bevegelse og helse. Utvikle sin kroppsbeherskelse, rytme, grov- og finmotorikk. Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Få kunnskap om egen- og andres kropp og respektere ulikheter. Gi barna erfaring med gode vaner innenfor helse og sunt kosthold. Ha fokus på psykososialt arbeid i barnehagen for å motvirke mobbing blant barna. Natur, miljø og teknikk. Få mulighet til å utvikle et positivt forhold til naturen. Få bruke naturen som kilde til opplevelse, læring og undring. Gi barna begynnende kunnskaper om dyr, vekster og prosesser i naturen. Arbeide med førmatematiske begreper, slik at barna er bedre rustet til skolestart. 24

25 Etikk, religion og filosofi. Utvikle toleranse og respekt for hverandre og hverandres bakgrunn. Få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, samt tradisjoner knyttet til høytider i andre religioner/ livssyn som er representert i barnegruppen. Barnas tro, spørsmål og undring skal bli møtt med alvor og respekt. Nærmiljø og samfunn. Oppleve å ha deltakelse i og påvirkning av barnehagens fellesskap, samt erfare at alle uansett alder og forutsetninger inngår i dette. Oppleve likeverd mellom gutter og jenter. Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom ulike opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Antall, rom og form. Oppleve glede ved å utforske og leke med tall og former. Bli kjent med ulike typer størrelser, former og mål ved å sortere og sammenligne. Lære enkle matematiske begreper. Puls Kongsvinger kommune skal fra høsten 2014 jobbe med PULS i alle barnehager. Puls er ett nettbasert kvalitetssystem som strukturerer den mest relevante styringsinformasjonen for barnehageeier og enhetsleder. Pedagogisk leder har ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av arbeidet på sin avdeling. Systemet bistår kommunen og barnehagene med å arbeide mot innhold og oppgaver som skal ha høy kvalitet. PULS fokuserer på kvalitetsutvikling innen følgende områder: barnehagens samfunnsmandat, barnehagens innhold, planlegging/dokumentasjon/vurdering og samarbeid. Kongsvinger kommune har utarbeidet utviklingsområder innen oppvekst 2014 for å styrke læringskjeden dvs. felles fokus på læring fra barnehage til videregående skole. Kongsvinger kommune har valgt tre fokusomåder som legges inn i PULS, og blir evaluert på samme måte som de andre områdene. Disse områdene er: guttefokus, språk med særlig vekt på førmatematiske begreper og sosial kompetanse/helse. 25

26 Samarbeid Foreldresamarbeid Et godt foreldresamarbeid er svært viktig. Vi ønsker å ha et godt og nært samarbeid med foreldre/foresatte, som er basert på gjensidig åpenhet og tillit. I tillegg til den daglige kontakten har vi foreldresamtaler og foreldremøter. Foreldrerådet Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage. Dette er pålagt gjennom barnehageloven. Foreldrene velger 8 representanter, 2 fra hver avdeling, til foreldrerådsutvalget. Av disse velges det 2 representanter + 2 vararepresentanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget er barnehagens øverste organ. Der behandles saker som budsjett, årsplan og andre saker som er aktuelle for barnehagen. Samarbeidsutvalgets sammensetning: - 2 foreldrerepresentanter - 2 ansattrepresentanter - 1 politiker Brukerråd Kongsvinger kommune har opprettet brukerråd for alle barnehagene, både kommunale og private. Det består av en foreldrerepresentant fra hver barnehage. Brukerrådet skal ta opp felles saker for barnehagene, og de skal ha et møte med politikere og enhetsledere hver vår før budsjettarbeidet starter. Andre samarbeidspartnere Barnehagen har også andre samarbeidspartnere ved behov. Barn- og ungeenheten og de ulike skolene i forbindelse med skolestart. Andre aktuelle samarbeidspartnere innkalles etter behov. Andre arbeidsområder Medarbeiderskap Medarbeiderskap for Marikollen barnehage vil si: Humor og arbeidsglede Bruke/dele hverandres ressurser og kompetanse Et raust og inkluderende miljø Samhold og engasjement Miljøfyrtårn 26

27 Barnehagen ble miljøsertifisert i Det betyr at vi så langt det er mulig tar vare på miljøet og naturen. Vi går turer i skogen og nærmiljøet, der barna får oppleve naturen til alle årstider og i all slags vær. Sammen med barna sorterer vi søppel og lærer dem viktigheten av dette. Det meste vi bruker til formingsaktiviteter er gjenbruks- og naturmateriell. Vi slukker lys i rom som ikke er i bruk. Vi benytter kun kollektive transportmidler. Dette er nå blitt gode, innarbeidede rutiner i Marikollen barnehage, så selv om vi melder oss ut av stiftelsen «Miljøfyrtårn» fra 1. jan 2016, vil vi likevel arbeide med å ta vare på miljøet og naturen, som før. LEAN Marikollen barnehage er valgt ut som en av 4 piloter i Kongsvinger kommunes LEAN prosjekt. Tekonologisk Institutt er Kongsvinger kommunes samarbeidspartner i LEAN og Ylva Bryntesson på HR-enheten har avsatt en del av stillingen sin til å følge opp Leanarbeidet i enhetene. Meningen er at alle enheter skal inn i dette arbeidet etter hvert, dersom pilotene anbefaler det. I pilotprosjektet i Marikollen har vi til nå fokusert på 5 S, som betyr Sortere, Systematisere, Skinne, Standarisere og Skape en kultur for forbedringsarbeid. Vi har ryddet, kastet, laget system og orden i alle rom. Den tida vi sparer på å slutte å lete etter ting, skal tilbake til hvert barn i form av mer oppmerksomhet og mer omsorg. Her er prosjektgruppa ved «Lean-tavla» i gangen. Lean prosjektet fortsetter høsten Da skal se på ulike rutinesituasjoner som måltid, garderobesituasjon og påkledning. Kan dette kan gjøres på bedre måter enn i dag? 27