Abel. Ny beregningsressurs ved UiO

Transkript

1 Abel Ny beregningsressurs ved UiO Hans A. Eide Okt Utfordringen Titan ved veis ende Titan I (2005), Titan II (2007), Titan III (2009) Teknologi / ytelse (teknologisk utvikling (Moores lov)) Energiforbruk (grønnhet) Ikke nok kapasitet (lange køer for å kjøre) Inn i nye datasenter fasiliteter i IFI-II Nye egenskaper og målgrupper Applikasjoner som krever mye minne eller store datamengder HUM-SAM (fra før lingvistikk, psykologi, økonomi) Fokus på enkel tilgang (beregningsportaler), kurs og avansert brukerstøtte (tilpassing for ulike miljøer) 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

2 Titan I, 2005: 2,5 TFLOPS Titan III, 2009: 30ish TFLOPS ~5000 CPUer, >10 TB RAM, 200 TB disk Utfordringen (forts.) Krevende applikasjonsprofil Mange ulike applikasjoner, mange brukere Små og single-threaded applikasjoner (CERN!) Store datamengder IO Jobber som varer lenge Køsystem 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

3 På tide å skifte navn

4 IBM klynga, (1992) 1994: 8,8 GFLOPS 3,5 GB RAM, 57 GB disk, Oppgradert 94 til 4x Enter Abel

5 R1 R Abel MEGWARE MiriQuid, Xeon E Compute nodes Intel SNB 2x 8 core RN... IB hugemem nodes (1 TiB) Mellanox FDR Infiniband 56 Gbps FhGFS global parallel filsystem 400 TiB Scratch Data (NorStore/ UiOStore/Local) /home Data IB + GbE SLURM resource manager frontends / mgmnt login + portals GPU special purpose nodes GPU nodes nvidia GPU IO compute nodes cloud grid

6

7 Ny regneressurs ved UiO: Abel Tall 650 noder (kraftige servere, MEGWARE) tett bundet sammen med høyhastighetsnett (low latency 56 Gb/s Mellanox Infiniband) Teoretisk aggregert ytelse: 258 TFLOPS/s Målt ytelse: 178,6 TFLOPS/s (nr. 96 i verden juni 2012) CPU kjerner (Intel Xeon E GHz) 64 GB RAM per node, GB RAM totalt (47,3 TiB) Ny regneressurs ved UiO: Abel Tall 400 TiB lagring, FhGFS globalt parallelt filsystem, 12 IOservere, RDMA. I tillegg kommer planlagt 4 PiB datalagring som vil være tilknyttet anlegget (NorStore/UiOStore) Strømforbruk ved full last: 270 kw 8 hugemem noder med 1 TiB RAM 16 noder med 2x nvidia Kepler II GPU

8 Kristen Nygaards hus Hvem, hva, hvor Kristen Nygaards hus (KNH) Tidligere kjent som Informatikkbygget Oppkalt etter Professor Kristen Nygaard Markant person på Institutt for Informatikk En av oppfinnerne av Simula-språket og en størrelse innen objektorientert programmering Sameie mellom UiO og Norsk Regnesentral UiO eier ca 7/11, NR eier resten USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 2

9 Noen fakta KNH stod klart til innflytting i 1988 Bygget er på ca kvm (brutto) USIT disponerer ca kvm (netto) 220 arbeidsplasser 10 møterom 2 kursrom Stillerom og andre støtterom Øvrige UiO-lokaler disponeres av Elektronikk (i 1. og 3. etg) Inst. for Informatikk (store og lille aud) USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 3 Navigasjon USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 4

10 Så hvor er rom 3420??? Hvem sitter hvor, 3. etg SAS SAS Admin Lars SUF SAPP SAS Houston SAPP Elektronikk 6

11 Hvem sitter hvor, 2. etg NR SINT WEB NR Store Aud. Maskinrom SUF SAPP 7 Hvem sitter hvor, 1. etg SUF SPLO Ledig! Lille Aud. Studio USIT, Universitetets Senter for InformasjonsTeknologi 8

12 Møterom 3. etg F Sem3B 9 Møterom 2. etg 2406 «Danskebåten» Sosialt

13 Møterom 1. etg Ting verdt å nevne Merking avventer innspill fra USIT Ansvarlig person ved USIT vet om det! Akvariet får nye møbler i november Ventilasjon Innregulering endelig ferdig Meld feil til Harald Sand Husk ROMNUMMER!! Kjøling på kontorene TA starter en runde nå. Meld fra om feil! Flere dører trenger fortsatt justering. To kjøkken gjenstår. Tas opp med TA. 12

14 Allmøte USIT 18. oktober 2012 Saksliste Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0

15 IHR Roller og ansvar Organisering og standardisering av UiOs ITvirksomhet Bilagslønn Studieadministrasjon Roller og ansvar Tre hovedmodeller Nærhetsmodellen Dagens modell Sentralisert modell Skille strategi og drift Servicesenter

16 Organisasjonsutviklingsprosjekter SA5 og TA Hvilke oppgaver må ligge sentralt og ha en sterk grad av standardisering Hvilke oppgaver bor ligge sentralt fordi det oppnås vesentlige stordriftsfordeler eller krever utstrakt grad av spesialkompetanse? Hvilke oppgaver kan desentraliseres, men som med fordel bor vare gjenstand for stor grad av standardisering? Hvilke oppgaver kan desentraliseres uten at det sentrale nivået trenger a involveres eller at oppgavene må standardiseres? Hvilke oppgaver kan bortfalle? Hva må styrkes for a nå målsettingene i Strategi2020? Hvordan håndtere fagansvar ved en desentralisert modell, herunder vurdering av behov for standardisering og kontroll/oppfølging? Hvilke effekter vil tiltakene medføre? USIT og roller og ansvar «I tillegg har det over en lengre tidsperiode vart gjennomført et organisasjonsprosjekt i USIT (USIT 3.0). Dette arbeidet ble midlertidig stanset i påvente av arbeidet med roller og ansvar. I prosjektet standardisering av IT-virksomheten er det fra en egen plangruppe foreslått en arbeidsdeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Det vedtak som Universitetsstyret fatter i denne sammenheng vil bli lagt til grunn for gjennomføringen av ny funksjons- og oppgavefordeling mellom USIT og fakultetene/instituttene. Ny organisasjonsstruktur vil være på plass på nyåret. Universitetsdirektøren har avtalt forhandlings/ drøftingsmøte med organisasjonene i etterkant av styremøtet 23. oktober 2012.»

17 Forslag til vedtak Organiseringen av universitetets administrative tjenester skal følge en desentral I de tilfeller der det kan påvises stordriftsfordeler med gode effektiviseringsgevinster, eller der oppgavene krever særlig kompetanse, skal det velges sentraliserte og/eller standardiserte losninger. Universitetsdirektøren viderefører arbeidet med a detaljere organiseringen av UiOs administrative portefølje. Som et ledd i dette arbeidet skal det gjennomføres en konsekvens- og risikoanalyse Etablering av egen enhet for tjenesteleveranser: Tjenesteleveranser som lønn, regnskap og arkiv skilles ut i en egen I det videre arbeidet med organisering av de administrative tjenestene skal det vurderes Universitetsdirektøren legger frem en plan for a styrke UiOs strategiske kraft nasjonalt og internasjonalt. Organisering og standardisering av UiOs IT-virksomhet Tiltak for tydeligere grunnlag for beslutninger på IT-området Standardisering prosesser, tjenester og teknikk Klargjøring av ansvar- og oppgavedeling

18 Høringer 17 høringssvar Veldig mye positivt! Forslag til vedtak - I Organisering og standardisering av UiOs ITvirksomhet skal følge innstillingen fra plangruppen for administrative IT-tjenester. Følgende omrader må imidlertid utredes nærmere: Felles brukerstøttesenter Normkravene til lokale IT-ledere og tilsatte Forholdet mellom USIT som tjenesteleverandør og USIT som premissgiver

19 Forslag til vedtak - II For a sikre god kommunikasjon mellom lokal-it og USIT må alle fakulteter etablere en organisering av sin IT-virksomhet som sikrer ett formalisert kontaktpunkt inn mot USIT. Personen som ivaretar bindeleddet mellom fakultet og USIT må vare oppdatert på fakultetets strategi og satsinger. Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter etablere en modell for prioritering og styring av lt-utviklingstiltak som ikke faller inn under kategorien administrativ IT Forslag til vedtak - III Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter utarbeide forslag til: Strategi for universitetets IT-virksomhet Arkitektur og integrasjonsrammeverk Tjenestekatalog Det lages en fremdriftsplan for dette.

20 Forslag til vedtak - IV Universitetsdirektøren skal i samarbeid med ledelsen ved fakulteter og institutter fremme forslag til Universitetsstyret om hvordan støtte til IT i undervisning og forskning skal organiseres ved UiO. Universitetsdirektøren gjennomfører tiltak for a bedre kommunikasjonen og legge til rette for bedre samhandling mellom USIT og den øvrige organisasjonen. Bilagslønn Forslag Standardisering av prosessen Standardisering av roller og ansvar Innføre systemstøtte Grunndata behandles bare en gang Tilrettelegging for elektronisk saksflyt Enklere tildeling og oppfølging av BDM Hensikten med tiltakene er a øke kvaliteten og redusere ressursbruken innenfor omradet gjennom a fjerne overflødige ledd i prosessene, redusere dobbeltarbeid og heve den faglige kompetansen til brukermiljøene.

21 Studieadministrasjon Lokalopptak Studentmobilitet: Inn- og utreisende studenter Studentmobilitet: Innpassing/godkjenning USIT 3.0 Prosess: Styremøtet Forhandlingsmøtet med fagorganisasjonene Funksjonsplan Drøftingsmøte med fagorganisasjonene Bemanningsplan

22 Bemanningsplan Funksjonsplan Beskrive organisasjonen Stillinger USIT 3.0 organisering USIT 3.0 er mer enn organisasjonsbokser Ambisjoner Endringer Endringskompetanse IHR Organisering og standardisering av IT ved UiO Vi MÅ komme i mål nå!

23 Hjelp til USIT 3.0 Institutt for medskapende ledelse Claus Jebsen Kristen Nygaards hus Glad for samling SUN og SPLO Viktig for utvikling av USIT USIT 3.0 Samhandling Bruk huset! Bruk dagen!