Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi
|
|
- Hjalmar Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Infoark tiltaksveileder landbruk økonomi Per Kristian Rørstad Institutt for økonomi og ressursforvaltning Universitetet for miljø og biovitenskap Postboks 5003, 1432 Ås Innledning I følge tiltaksveilederen (DN mfl., 2007) skal det alltid foretas en skjønnsmessig samfunnsøkonomisk vurdering av alle tiltak. Imidlertid, det skal i utgangspunktet oppnås god miljøstandard i alle vannforekomster, og derfor er første trinn å finne fram til de tiltak som til lavest kostnad for samfunnet oppfyller dette målet (DN mfl, 2007:34). Tiltaksveilederen nevner videre at i neste trinn skal kostnadene ved tiltakspakker vurderes opp mot nytten av dem. Det er en (subtil) inkonsistens i denne argumentasjonen. Dersom det er satt et mål for vannkvaliteten er det allerede gjort en vurdering (implisitt eller eksplisitt) av nyttesiden. Uansett, ved vurdering av enkelttiltak er det kostnadene sammen med effekten som er viktigst. Disse kan evt. kombineres for å beregne kostnadseffektiviteten. I en samfunnsøkonomisk analyse skal samfunnsmessige verdier brukes, dvs. den nytten og kostnadene samfunnet får fra tiltaket. Disse kan være forskjellige fra privat nytte og kostnad for tiltaket. For eksempel, dersom en bonde mottar tilskudd for å gjennomføre et tiltak er ikke dette en kostnad for samfunnet, men en omfordeling 1. For bonden er imidlertid tilskuddet en inntekt som må tas med når en gjør en privatøkonomisk vurdering av tiltaket/virkemidlet. Et annet eksempel er verdien av avlingstap som følge av et tiltak. For bonden er det den prisen han oppnår på avlingen som er relevant, men i en samfunnsøkonomisk analyse kan det argumenteres for å bruke en annen verdi (pris). Det ligger (til dels betydelige) subsidier innbakt i den prisen bonden oppnår. Som nevnt ovenfor er subsidier en omfordeling og ikke en samfunnsmessig kostnad. Siden de fleste landbruksprodukter kan importeres, vil verdensmarkedsprisene representere alternativverdien/-kostnaden for norsk produksjon og er således et riktigere estimat på den samfunnsmessige kostnaden. De fleste tiltak fører til en ujevn strøm av nytte/inntekt og kostnad over tid. Tiltak vil typisk kreve investeringer ved oppstart, og det vil påløpe årlige (periodevise) kostnader til drift og vedlikehold. For å sammenligne nytte og kostnad som påløper på ulike tidspunkter, brukes en samfunnsmessig diskonteringsrente. Denne blir fastsatt av Finansdepartementet. For tiden er den 4% for tiltak med lav risiko (se DN mfl. kap ). I en privatøkonomisk analyse er diskonteringsrenten subjektiv, dvs. det er bondens avkastningskrav som bør ligge til grunn for fastsetting av rentefoten. Beregning av årlig kostnad for et tiltak Nytte/inntekt eller kostnader som faller på ulike tidspunkter med samme tallverdi vil ha ulik verdi sett fra et gitt tidspunkt, selv om en justerer for inflasjon. På en forenklet måte kan dette forklares med at et gitt beløp i dag gir større handlingsrom, dvs. større mulighet for å utnytte alternativer, enn det samme beløpet på et senere tidspunkt. 1 Det er kostnader forbundet med å kreve inn skatter og å administrere tiltakene (transaksjonskostnader). De siste kan være relativt store, men vi vil se bort fra disse her. 1/5
2 For å beregne årlig kostnad, egentlig årlig ekvivalent kostnad eller annuitet, tar vi utgangspunkt i strømmen av nytte/inntekter og kostnader i et prosjekt. Disse faller på ulike tidspunkter, t. Prosjektet starter på tidspunkt (nå eller i år) og slutter på tidspunkt t = T-1. Antall år prosjektet varer er med andre ord T. Inntekter/nytte på tidspunkt t benevnes B t og kostnader benevnes C t. Første steg i beregningen er å finne verdien av prosjektet på tidspunkt. Denne verdien kalles netto nåverdi av prosjektet (NPV) og kan beregnes ved: ( ) ( ) NPV = B C 1 + r t t hvor r er diskonteringsrenten. Det vi ønsker å finne er en fast årlig verdi som gir den samme nåverdien. Med andre ord ønsker vi å finne en verdi K slik at: ( ) NPV = K 1 + r Dersom årlig differansen mellom nytte og kostnad er konstant over tid, vil K selvsagt være lik B t C t, og det er ikke behov for videre beregninger. I motsatt fall kan vi løse [2] med hensyn på K: K = NPV ( 1 + r ) Nevneren er en endelig geometrisk rekke med kvotient (1 + r) -t. Setter vi løsningen av denne rekken inn i [3] får vi: T r (1 + r) r(1 + r) r(1 + r) K = NPV = NPV = T T T ( Bt Ct ) ( 1 + r ) [4] 1 + r (1 + r) 1 (1 + r) 1 (1 + r) 1 En enkel måte å tolke ligning [4] på er å bruke et banklån som eksempel. Dersom en låner et beløp på NPV i dag (nåverdien av lånet) og starter tilbakebetalingen om et år, er K det årlige beløpet som dekker renter og avdrag, dvs. et annuitetslån. Nåverdi og kostnadseffektivitet I en samfunnsøkonomisk analyse hvor alle elementer (dvs. nytte og kostnader) er verdsatt vil en kunne bruke nåverdien (NPV) som kriterium for valg av prosjekter å gjennomføre. Dersom nåverdien er positiv er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt (per definisjon). Imidlertid, en verdsetting av alle nytte- og kostnadskomponentene er ofte vanskelig. F.eks. vil det kunne være vanskelig å beregne nytten av bedret vannkvalitet av et enkelttiltak. For mer detaljer om dette vises det til vedlegg 3 i DN mfl. (2007). Marginalnytten vil også normalt være avtagende med økende vannkvalitet. Dette betyr at gjennomsnittlig økning i nytte vil være størst for det tiltaket som settes inn først, noe som igjen betyr at rekkefølgen tiltakene vurderes i vil påvirke nåverdien. En måte å unngå noen av problemene ved å bruke nåverdi som kriterium, er å bruke kostnadseffektivitet som rangeringskriterium. Kostnadseffektivitet er kostnaden ved tiltaket dividert på (den fysiske) effekten av tiltaket, f.eks. kroner pr. redusert kg fosfortap til et vassdrag. Kostnadseffektiviteten til de ulike tiltakene kan brukes til å finne den billigste måten å nå et gitt miljømål på. Kriteriet er ikke helt uten problemer selv om hovednytten (f.eks. utslippsreduksjonen) ikke verdsettes i kroner. For en del tiltak vil effekten variere fra år til år for eksempel pga. variasjoner i været, og variasjonen kan være relativt stor. Dette kan en ta hensyn til i en full nytte-kostnadsanalyse (nåverdiberegning), men er vanskelig å [1] [2] [3] 2/5
3 håndtere direkte når en beregner kostnadseffektivitet. Et annet mulig problem er at effekten av tiltak varierer over tid av andre årsaker enn været, f.eks. tregheter i det biologiske/fysiske systemet. Dette betyr at effektene i fall burde vært diskontert og annuitet beregnet for å være konsistent med kostnadsdelen av brøken. Normalt gjøres ikke dette. Kostnader knyttet til tiltak i jordbruket Endret gjødslingspraksis Dette kan være en samling av ulike mulige tiltak, f.eks. 1. redusert/endret gjødsling (redusert tilførsel av næringsstoffer eller mer balansert tildeling) 2. endret husdyrgjødselhåndtering 3. mer presis tildeling av gjødsel (delt gjødsling, presisjonsjordbruk) Kostnadene ved redusert/endret gjødsling er i prinsippet relativt enkle å identifisere: verdien av redusert/endret gjødselbruk og verdien av redusert avling. Ved beregning av avlingseffekten er det viktig å ikke ta utgangspunkt i de tradisjonelle gjødselplanleggingsprogrammene som vanligvis brukes. Disse tar utgangspunkt i plantenes behov gitt et ønsket avlingsnivå og beregner ikke effekten av endret næringsstofftilførsel. Litt forenklet, responsen på næringsstoffer antas å være lineær, mens all biologi tilsier at den er avtagende med stigende tilførsel (i alle fall det relevante området). I enkelte tilfeller kan det tenkes at tiltaket er lønnsomt for bonden, f.eks. ved høyt innhold av fosfor i jorda kan bonden gå over til et billigere gjødselslag uten at avlingen går ned. Endret husdyrgjødselhåndtering er langt mer komplisert å håndtere. Dette fordi det er flere tiltak bonden kan gjennomføre og i ulike kombinasjoner. De kan grovt deles inn i endret tidspunkt for spreding, utvidet lager og endret spredemetode. Felles for tiltakene er at de skal øke utnyttelsesgraden av næringsstoffene i husdyrgjødsla og dermed redusere tapene og behovet for kunstgjødsel. I praksis vil dette si at en større andel spres i vekstsesongen og/eller at tapene av næringsstoffer under og etter spredning reduseres. 100% Spredning av husdyrgjødsel 80% 60% 40% høst sommer vår 20% 0% Hele landet Sør-Østlandet Rogaland Hedmark og Oppland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Figur 1. Spredning av husdyrgjødsel, %vis fordeling av mengde i ulike sesonger. Kilde: Gundersen og Rognstad (2001). Forskriften som regulerer bruken av husdyrgjødsel (LMD 2003) krever at lagringskapasiteten skal være minimum 8 måneders produksjon. Dette betyr at 75% av gjødsla kan spres om våren. Som en kan se av figuren ovenfor ble bare omtrent 60% spredd om våren i For 3/5
4 åpen åker er andelen spredd om våren høyere, men bortsett fra for Rogaland er den under 75%. Dette betyr at det et er potensial for økt vårspredning ute at det krever investeringer. Kostnadne ved økt andel vårspredning er i hovedsak en rettidskostnad (laglighetskostnad) og økt arbeidskraftbehov om våren. Økt spredning om våren vil medføre at en del skifter vil bli sådd noe senere, noe som kan resultere i lavere avling. På den positive siden vil økt vårspredning redusere behovet for kunstgjødsel. Hvor stor denne reduksjonen er, avhenger særlig av forskjellene i ammoniakktap mellom de ulike sesongene, som igjen er avhengig av været og tid mellom spredning og nedmolding. Siden bønder ikke spres en større andel om våren tyder det på at rettidskostnadene er for store, prisen de setter på eget arbeid om våren er høy, eller mangler informasjon om effektene. Hovedeffekten av utvidet lager er muligheten for å spre en større andel i vekstsesongen. Gevinstene er som nevnt over, men det er relativt kostbart å utvide lageret. For bonden er dette neppe lønnsomt, unntatt ved nye anlegg. Breispredning av gyll med tankvogn er den dominerende spredemetoden (>95%). Det finnes flere alternativer, f.eks. slepeslanger og direkte nedfelling. Disse alternative metodene føre bl.a. til lavere ammoniakktap og dermed også reduserte luktplager. Slik utstyr er generelt dyrt, og ikke lønnsomt for de fleste. På den andre siden vil f.eks. direkte nedfelling gi en stor grad av fleksibilitet når det gjelder kombinasjon med andre tiltak/agronomisk praksis. Nedfelling lar seg kombinere med direktesåing og andre former for endret jordarbeiding og samtidig holde kravet til tid mellom spredning og nedmolding. Økt vanninnblanding vil også kunne redusere tapet av ammoniakk. I følge Gundersen og Rognstad (2001) er det bare om lag 18% som blander inn en del vann eller mer. Økt vanninnblanding har lave direkte kostnader, dvs. vann, men medfører økt tidsforbrukt og maskinkostnader ved spredning, samt at pakkeskadene kan øke, dvs. det kan føre til redusert avling. Endret/redusert jordarbeiding Endret jordarbeiding vil kunne medføre behov for investering i ny redskap, kanskje med unntak av en overgang fra høstpløying til vårpløying. Redusert jordarbeiding vil øke sprøytebehovet, til dels betydelig (direktesåing). Arbeidskraftbehovet vil også variere med de ulike jordarbeidingsmetodene, noe som har flere effekter. For det første vil maskinkostnadene (dvs. kostnader knyttet til bruk av traktor) variere og for det andre vil arbeidskraftkostnaden variere. Det siste vil være vanskeligst å fastsette fordi alternativverdien av bondens arbeidskraft vil variere over året. En overgang fra jordarbeiding om høsten til våren kan føre til lavere arbeidsinnsats, men verdien av arbeid er høyere om våren pga. høyere behov for arbeidskraft. I tillegg vil økt tidsforbruk om våren kunne føre til rettidskostnader, som diskutert ovenfor. Redusert jordarbeiding vil i de fleste tilfeller føre til redusert avling. Hvor avlingsreduksjonen blir, avhenger av en rekke faktorer, men den kan være signifikant. Vegetasjonssone Kostnadene ved vegetasjonssoner er relativt enkle å estimere. Dersom arealet hvor sonen legges er i produksjon, vil bortfallet av denne produksjonen representere en kostnad. Denne kostnaden er relativt enkel å estimere. Etableringen og vedlikeholdet av sonen vil normalt 4/5
5 medføre en kostnad (som det gis tilskudd til enkelte steder). I enkelte tilfeller kan sonen fortsatt brukes til produksjon (høy), og verdien av denne må i fall inkluderes når totalkostnaden beregnes. Fangdam I likhet med vegetasjonssoner er det tre typer kostnader som er relevante: alternativ verdien av arealet, etableringskostnaden og vedlikeholdskostnad. Det er allerede gjort en del beregninger av etableringskostnadene, se Bechmann m.fl. (2006:34). Referanser Bechmann, A., A. Pengerud, L. Øygarden, A.F Øgaard. og N. Syversen (2006). Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø. Bioforsk rapport vol. 1 nr DN (Direktoratet for naturforvaltning) mfl. (2007). Vannforskriften. Veileder i arbeidet med miljøtiltak. Versjon 1.0. ( Gundersen, G.I. og Rognstad O. (2001). Lagring og bruk av husdyrgjødsel. Rapport 2001/39, SSB. LMD (2004). Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. (FOR ) ( 5/5
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerKost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv
Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere
DetaljerOppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser
Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerKurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland
Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2
DetaljerNY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE
NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE CARL ERIK SEMB LANDBRUKSDIREKTORATET 1 REVISJON AV GJØDSELVAREFORSKRIFTEN - OPPDRAGET Brev fra LMD 27.06.2016,
DetaljerRegionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet
Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019
DetaljerMøte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal
DetaljerLandbrukets bidrag til renere vassdrag
Landbrukets bidrag til renere vassdrag - Hvordan balansere utfordringene klima/miljø/matproduksjon Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal:
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerP-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB
P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerTILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET
Vassforvaltningsseminar Skei, Thon Hotel Jølster 28. 29. mars. 2017 TILTAKSVEILEDER FOR LANDBRUKET Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) +47-416 97 737 A-GB Blankenberg A-GB Blankenberg Anne-Grete
DetaljerMiljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga
Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk
Detaljer- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP
- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/6841 Dato: 16.03.2017 Anmodning om å lage lokal forskrift om lokal
DetaljerMiljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa
Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa Disponering og deltakere Bakgrunn og handlingsplan (HG) Organisering og kontrakter (Torbjørn
DetaljerTiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerAvrenning av næringsstoff frå landbruket
Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerHvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen
Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket 27. oktober 2010 Selbusjøen Hotel Line Meinert Rød (med bidrag fra
DetaljerMILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017
MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerVurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag
Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi
DetaljerWeb-basert tiltaksveileder for landbruket
Web-basert tiltaksveileder for landbruket EUs Rammedirektiv for vann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. Mars 2010 Oslo Line Meinert Rød Bioforsk Veilederen Utarbeidet av Bioforsk i samarbeid med SLF og Universitetet
DetaljerMiljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013
Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før
DetaljerGjødselvareforskriften
Gjødselvareforskriften - Kommunens handlingsrom Anna-Sara Magnusson rådgiver Dagens forskrift Dagens forskrift er en sammenslåing av flere forskrifter Delt inn i en produktdel og en bruksdel Mattilsynet
DetaljerTiltaksplaner for vassdrag
Tiltaksplaner for vassdrag Regionale planer Kommunene får ansvaret Hvem bør være med i utarbeidelsen av en tiltaksplan? Kommuner Planavd. IVAR/komm teknikk Byggesak Tiltaksplan Landbruk Annen næring Landbruk,
DetaljerNasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerLandbruket og vannforskriften
Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde
DetaljerHvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerJordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!
Jordbrukets sektor Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 14.10.2014 1 Historisk Perspektiv Jordbruk i Norge startet for 6000
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerSamarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi
www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerKostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet
Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerKrav til gjødslingsplanlegging. Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving. 29. mars 2017
Krav til gjødslingsplanlegging Fagsamling om gjødslingsplanlegging for kommuner og Norsk Landbruksrådgiving 29. mars 2017 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark REGELVERK VEDR. GJØDSLINGSPLANLEGGING:
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerEutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag
Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,
DetaljerForslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen
Forslag til nytt gjødselvareregelverk. Gjødselvare- og gjødselbruksforskrift Konsekvenser for bransjen v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS Fremført av Espen Govasmark Fagansvarlig biologisk behandling,
DetaljerLandbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso
Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso Overordna mål: Bærekraftig landbruk Resultatområde Beskytte arealressursane (Prop. 1 S (2012-2013)
DetaljerHvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?
Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø? Sigurd Enger, leder i miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 71 grader nord Total areal: 323.804 Km 2
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerRevisjon av forskrift om organisk gjødsel
Revisjon av forskrift om organisk gjødsel Særlig om lager, spredetidspunkt og spredeareal Jon Magnar Haugen, seksjon miljø og klima Disposisjon Revisjonen hva skjer? Vanskelige avveininger: Spredetidspunkt
DetaljerNOTAT 2011 15. Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel
NOTAT 2011 15 Rensekostnader ved innføring av miljøvennlige spredningsmetoder for husdyrgjødsel JULIE NÅVIK HVAL KNUT KROKANN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord-
DetaljerAmmoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på
Notat 2008 1 Ammoniakkutslipp fra jordbruket Ulike måter å spre husdyrgjødsel på Ole Kristian Stornes Tittel Ammoniakkutslipp fra jordbruket. Ulike måter å spre husdyrgjødsel på. Ole Kristian Stornes Ammoniakkutslipp
DetaljerLandbrukets ansvar for godt vannmiljø
Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Høring Vesentlige spørsmål 09. oktober 2012 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver Vi får Norge til å gro! 11.10.2012 1 Vannregionene 11.10.2012 2 Planprosess 11.10.2012
DetaljerKostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal
Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerTiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Vest Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.
DetaljerØkonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no
Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske
DetaljerTILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET
TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma 16.06.2017 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerTabeller over tiltak. Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler
Tabeller over tiltak Virkemåte, effekt og kostnadseffekt, Samt kort informasjon om virkemidler Tabellene er ment som oversikter for mer informasjon om det enkelte tiltak henvises det til veilederen forøvrig.
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerKorleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?
Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,
DetaljerKommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport. Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel
Kommuneundersøkelsen 2013 Oppsummeringsrapport Gjødselvareforskriften del III og IV, lagring og bruk av husdyrgjødsel Sammendrag Miljødirektoratet har ved hjelp av fylkesmannsembetene gjennomført en undersøkelse
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerProsjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015
Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre
DetaljerHvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?
Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig
DetaljerInnspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet
Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,
DetaljerHvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?
Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerPositive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet
Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerLandbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
DetaljerBlir vannkvaliteten i elvene våre bedre?
Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss
DetaljerTilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fagsamling med kommunene Lars Martin Hagen
Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark 2014 Fagsamling med kommunene 10.09.14 Lars Martin Hagen Viktig grunnprinsipp for forvaltningen; Det er bare de som oppfyller grunnvilkårene
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerHusdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!
Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag
DetaljerFORSLAG TIL NYTT REGELVERK
ORGANISK GJØDSEL STØRRE RESSURS, MINDRE ULEMPE Bjørn Huso 1 FORSLAG TIL NYTT REGELVERK Prosjektarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet Gamle utfordringer og nye problemstillinger
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerØkt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr
Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen
DetaljerAktive bønder fremtidens leilendinger?
Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
Detaljer