RULL. Strategi for forvaltning av midlar til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland for

Transkript

1 RULL Strategi for forvaltning av midlar til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland for

2 Bakgrunn Utvida ansvar og ny satsing Fylkeskommunane har frå og med 2010 fått eit utvida medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken på regionalt nivå. Ansvaret er dels eit ledd i arbeidet med å styrke fylkeskommunane som regionale utviklingsaktørar, dels ei auka satsing på dei prioriterte områda rekruttering, likestilling og kompetanseheving, gjennom ei ny tilskotsordning. Den auka satsinga vert sett i samanheng med fylkeskommunane si breie rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. I tilskotsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) står det følgjande om kvifor fylkeskommunane har fått utvida ansvar: og: Fylkeskommunenes ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunens brede rolle som utdanningspolitisk og regionalpolitisk aktør. Fra før ivaretar fylkeskommunene sektorens interesser gjennom å tilby utdanningsprogram for naturbruk innenfor videregående opplæring. Utfordringen fremover vil være å utvikle naturbruksutdanningen og sikre rekrutteringa til utdanninga. Det vil også være et stort behov for utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud for landbruksnæringen. Mangfoldet av oppgaver på landbruks- og matområdet gir gode muligheter for å se koplinger mot andre sektorer og områder knyttet til utvikling av næringsliv og lokalsamfunn. I den sammenheng er det viktig at landbruket også blir en del av fylkeskommunenes øvrige ansvars- og arbeidsområder, og behandles som en del av fylkeskommunenes generelle næringspolitikk. Det er opp til fylkeskommunane, i samarbeid med dei andre aktørane i regionen, å avgjere korleis midlane frå tilskotsordninga skal nyttast. I samband med dette har Hordaland fylkeskommune, i samarbeid med Hordaland Bondelag, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag, Fylkesmannen i Hordaland, Innovasjon Noreg og representantar frå dei vidaregåande skulane, utforma eit strategidokument for å fastsette hovudtrekka i den regionale landbrukssatsinga knytt til rekruttering, likestilling og kompetanseheving. Dette dokumentet omhandlar ein plan for korleis ein skal jobbe med satsinga i fylket i perioden Det ligg i føringane frå LMD at fylkeskommunen må utvikle ein strategi for korleis heile ansvarsområdet innan landbruk skal administrerast og bli underlagt politisk handsaming. Fylkeskommunen må òg integrere dei nye oppgåvene i det eksisterande forvaltningsoppdraget innan utdanning, næringsstrategi og regional utvikling. Arbeidet med denne planen er såleis starten på ein lengre og meir omfattande prosess. 2

3 1 INNLEIING UTVIKLINGSTREKK I LANDBRUKET I HORDALAND SENTRALE POLITISKE FØRINGAR REGIONALE FØRINGAR REGIONAL NÆRINGSSTRATEGI FOR LANDBRUKET I HORDALAND REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM FOR HORDALAND 2010 (RUP) BUDSJETT FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE FOR KLIMAPLAN FOR HORDALAND LANDBRUKET I HORDALAND UTVIKLINGSTREKK TILLEGGSNÆRING RINGVERKNADER OG FELLESGODE HOVUDUTFORDRINGAR UTDANNING INNAN NATURBRUK PÅ VIDAREGÅANDE SKULE FAGUTDANNING FOR VAKSNE MÅL OG TILTAK FOR ARBEIDET MED REKRUTTERING, UTDANNING OG LIKESTILLING I LANDBRUKET I HORDALAND REKRUTTERING TIL LANDBRUKET MÅL: REKRUTTERINGA TIL UTDANNINGSPROGRAMMA I NATURBRUK SKAL AUKAST MÅL: REKRUTTERE INN NYE GRUPPER TIL LANDBRUKET LIKESTILLING KOMPETANSE MÅL: LIVSLANG LÆRING FOR HORDALANDSBONDEN ORGANISERING AV ARBEIDET FINANSIERING AV TILTAK FORDELING AV MIDLAR RAPPORTERING FOR BRUK AV MIDLANE

4 1 Innleiing 1.1 Utviklingstrekk i landbruket i Hordaland Som i dei fleste fylka i landet slit hordalandslandbruket med å rekruttere unge inn i landbruksnæringa. Norsk landbruk har dei siste tiåra vore sterkt prega av strukturrasjonaliseringar, der tal gardsbruk og gardbrukarar stadig vert redusert. Sidan 1990 har tal gardsbruk i drift falt frå ca til ca (SSB 2009). Utviklinga har også påverka rekrutteringssituasjonen. Studieretningane for naturbruk og landbruk i det vidaregåande skulesystemet, slit med rekruttering. Samstundes er odelsberettiga si interesse for å overta landbrukseigedomar stadig fallande. I Landbrukets Utredningskontor si odelsbarnundersøking frå 1996, svarte heile 67 prosent av dei odelsberettiga at dei var sikre på eller såg det som truleg at dei kom til å overta familiegardsbruket. I undersøkinga frå 2008 (LU-2009) hadde andelen som svarte det same, falt til 54 prosent. Både kvinner og menn har vorte meir usikre på overtaking, og dei yngre aldersgruppene (24-33 år) er meir negative til overtaking enn eldre aldersgrupper og det odlingar i yngre aldersgrupper har vore tidlegare. Situasjonen i Hordalandslandbruket er den same som på landsnivå. Sida år 2000 har tal gardsbruk i drift i vorte nærare halvert, og er no nede i ca aktive gardsbruk. Studieretningar i det vidaregåande skulesystemet som tilbyr tradisjonell landbruksutdanning, slit med låge søkjartal. Snittalderen på gardbrukaren høg, og eigedomsoverdraging skjer relativt seint i livsløpet (45 år). Sjølv om landbruksnæringa har gjennomgått store endringar og utfordringane synes å vere mange og store, er moglegheitene for ressursutnytting og verdiskaping større og meir mangfaldig i dag, enn den har vore nokon gong tidlegare. Det moderne landbruket fyller stadig fleire funksjonar. I tillegg til å produsere trygg mat og sikra matforsyninga, tilbyr landbruksnæringa og bonden eit mangfald av samfunnsnyttige tenestar. Utover basisproduksjonen, er næringa viktig for lokal og nasjonal tradisjon, identitetsbygging og i arbeidet med å halde kulturlandskap opne. Næringa er i tillegg ein ressurs for kultur-, helse-, og skulesektoren. Samstundes er aktiv drift, busetjing og levande lokalsamfunn, heilt avgjerande for turisme og reiselivsnæringa. Med andre ord har næringa og bonden både vidareutvikla og skapt heilt nye roller i samfunnet (St.meld. nr. 19 ( ) og LMD ). 4

5 1.2 Sentrale politiske føringar Planen for arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving må utarbeidast i tråd med nasjonale og regionale føringar. Tilskotsbrevet frå Landbruks- og matdepartementet (LMD) gir rammene både for fylkeskommunane som regional utviklingsaktør på landbruksog matområdet, og for sjølve tilskotsordninga. Om viktige hovudmål for fylkeskommunen på landbruks- og matområdet: - Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbruket og landbruket sine ressursar - Styrke samhandlinga med andre aktuelle regionale og lokale aktørar om gjennomføringa av landbrukspolitikken - Styrke regionale folkevalde sitt engasjement i landbrukspolitikken - Sikre god kopling mellom landbruk og anna samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunen sitt øvrige ansvars- og arbeidsområde. Planen må også sjåast i samanheng med nasjonale og regionale strategidokument, særlig St.meld. nr. 19 ( ), den nasjonale strategien for næringsutvikling Ta landet i bruk, Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland og Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Hordaland, samt fylkeskommunen sitt ansvar for vidaregåande opplæring og fag- og vaksenopplæring Nasjonale føringar Det er ei rekkje politiske dokument som tek opp dei utfordringane norsk landbruk og bygdene/utkantane står ovanfor når det gjeld rekruttering av unge og likestilling (sjå vedlegg). I St.meld. nr. 19 ( ) om norsk landbruk og matproduksjon står det blant anna, at landbruket treng bønder som er motiverte og dyktige og som forvaltar ressursane aktivt. Gjeldande landbrukspolitikk har som mål å: - Betre lønnsemda og å styrke satsinga på familiebruka - Oppretthalde ein variert bruksstruktur der deltidslandbruket og kombinasjonsbruka får gode utviklingsmoglegheiter - Sørgje for openheit for mangfald av forretningsidear, ressursutnytting og bruksstruktur, for å møte det mangfaldet av utdanning og kompetansar som unge rekruttar til landbruket innehar - I tillegg til å produsere og sikre matforsyninga, vere ein produsent av felles godar innan ei rekkje felt som livskraftige bygdesamfunn, sikre landskap og busetting, verdiskaping i distrikta, miljø- og kulturtilbod samt å oppretthalde kompetanse og infrastruktur - Auke andelen kvinner som driv landbruksbasert verdiskaping Jamn og allsidig rekruttering av unge, både med omsyn til kjønn, alder, utdanning og kompetanse, er særleg viktig for å nå måla i landbrukspolitikken. Unge er ein viktig og grunnleggande ressurs, ikkje berre som nye bønder og arbeidskraft for å sikre landbruket, men òg ved at dei står for ei fornying som samfunnet og næringa er avhengig av. Eit målretta strategisk arbeid for å sikre rekruttering av unge; både til landbruket og bygdene, er difor ei 5

6 sentral oppgåve for alle nivå i forvaltninga, så vel som for faglaga og partane i jordbruksoppgjeret. I løpet av 2011 vil det kome ei ny Stortingsmelding om landbruket, og i vidare arbeid vil dette verte eit sentralt dokument Regionale føringar I tilskotsbrevet frå LMD heiter det at: Gjennom utarbeidelse av regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling, er det lagt til rette for å kunne utnytte regionale og lokale fortrinn og potensial som et utgangspunkt for å øke verdiskapningen fra landbruks- og matsektoren i ulike deler av landet. Gjennom fylkeskommunens deltakelse i arbeidet med de regionale næringsstrategiene, er det viktig å sikre kobling mot fylkeskommunenes regionale utviklingsplaner Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland er utarbeidd av det regionale partnarskapet for næringsutvikling Regionalt Næringsforum (Fylkesmannen, Innovasjon Noreg og fylkeskommunen), i samarbeid med Hordaland Bondelag og Hordaland Bonde- og Småbrukarlag. Hovudmålet i strategien er å bidra til å oppretthalde eit levande og mangfaldig landbruk i fylket gjennom auka verdiskaping, attraktive arbeidsplassar og livskvalitet basert på landbruket og bygdene sine ressursar. I planen er kompetanse og rekruttering sentrale strategiar, og det blir slått fast at kvinner og ungdom skal prioriterast i utvikling av landbruket. I tillegg til vidareføring av tradisjonelt landbruk legg planen opp til utvikling på ei rekkje område, som vil auke behovet for meir og variert kompetanse. Ungdomssatsing er eit eige punkt, der rekruttering, likestilling og kompetanseheving blir trekt fram, og planen legg vekt på at styrking av omdømet til næringa som ein føresetnad for god rekruttering Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2010 (RUP) I Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2010 (RUP) heiter det mellom anna: Landbrukssektoren blir no i langt sterkare grad ein del av den regionale næringspolitikken. Regionalt utviklingsprogram er eit felles handlingsprogram for næringsutvikling og nyskaping i Hordaland. Programmet skal sikre at alle offentlege verkemiddelaktørar jobbar etter felles mål og strategiar. Programmet er forankra i Fylkesplan for Hordaland Programmet styrer bruk av fylkeskommunens økonomiske verkemiddel til næringsutvikling, og gir føringar for andre offentlege etatar sitt utviklingsarbeid i fylket. Forslag til Regionalt utviklingsprogram blir i samsvar med føresetnadene frå Kommunal- og regionaldepartementet 6

7 utarbeidd i samarbeid mellom fylkeskommunen og den regionale partnarskapen for næringsutvikling. Med utgangspunkt i føringane i fylkesplanen er dei prioriterte innsatsområda i Regionalt Utviklingsprogram: Næringsretta kompetanse Entreprenørskap og innovasjon Internasjonalisering Livskraftige lokalsamfunn Næringar med særlege føremoner: Energi Marine næringar Maritime næringar Reiseliv Kulturnæringar Under kvart område er det valt ut eit fåtal område som innsatsen særleg skal rettast mot. Av særleg relevans kan følgjande nemnast: - Framleis behov for ny og kompetent arbeidskraft - Tiltrekkingskraft: utfordrande å framstå som attraktive - Styrke tilbodet til ungdom som ønskjer fagopplæring og lærlingplass - Satsing på entreprenørskap og innovasjon - Livskraftige lokalsamfunn der migrantar, kvinner og unge må vere ein del av satsinga - Tiltrekkingskraft og utviklingskraft: kulturmiljø, gardsturisme, landskapsrestaurering og grøn næringsutvikling som innsats i reisemåls- og bygdeutvikling t.d. gjennom arbeidet med Landskapsparkar. Gjennomgåande er unge ei viktig målgruppe i det regionale utviklingsprogrammet, og kompetanseutvikling er sentralt. Det er naturleg at Regionalt Utviklingsprogram frå 2011 har eit endå tydlegare fokus på landbruk Budsjett for Hordaland fylkeskommune for 2011 I budsjettet for Hordaland fylkeskommune for 2011 står det om landbruk: Prioriterte områder for ordninga skal vera tilskot til kompetanseutvikling og -hevande tiltak innanfor tradisjonelt landbruk og nye næringar. Midlane skal sjåast i samanheng med fylkeskommunen sine satsingar på rekruttering, likestilling og kompetanseheving innanfor andre sektorar Klimaplan for Hordaland I Klimaplan for Hordaland er meir klima- og miljøvenleg landbruksproduksjon i Hordaland definert som ein strategi for å oppnå klimamålsetjingane. Framover vil 7

8 landbruket spele ei viktig rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslepp, ikkje minst i høve til kunnskap og kompetanse blant ungdom og naturbruksutdanningane si rolle i dette. 1.3 Landbruket i Hordaland Utviklingstrekk Frå har det vore ein nedgang på 39 % i tal jordbruksverksemder i Hordaland. I same perioden er tal søkjarar om produksjonstilskot i landet gått ned med 31 %. Det har vore nedgang i tal søkjarar i alle våre største produksjonar (tabell 1). Når det gjeld produsert mengde ser ein at Hordaland sin relative del av dei ulike produksjonane også er i nedgang. Hordaland 1998 Hordaland 2008 Endring i % Hordaland Endring i % Landet Tal bruk som søkjer produksjonstilskot % - 31 % Tal bruk med mjølkekyr % - 47 % Tal bruk med sauehald % - 35 % Tal bruk med verpehøner % - 53 % Tal bruk med avlsgris % - 58 % Tal bruk med epleproduksjon % - 41 % Tal bruk med plommer % - 32 % Tabell 1: Tal bruk som søkte om produksjonstilskot i perioden Kjelde: NILF Frå 1998 til 2008 er totalt jordbruksareal om lag uendra på landsbasis. For Hordaland er det ein nedgang på 10 %. For fulldyrka areal har det vore nedgang også for landet på 4 %. For Hordaland er det ein nedgang på heile 21 % i fulldyrka areal. Arealet brukt til jordbruksproduksjon i Hordaland blir mindre, men på grunn av auka bruk av kraftfôr går produksjonsmengda ikkje ned i like stor grad. For frukt er utviklinga nyansert. For plommer er det auke på landsbasis på 18 % medan auken i Hordaland er på 24 %. For kjernefrukt har utviklinga vore negativ, særleg gjeld dette pærer. Fylkets nedgang i pæreareal har vore 40 % i perioden, medan nedgangen i epleareal er 22 %. Bærproduksjonen i Hordaland er lite omfattande, men her er det òg tydeleg nedgang. Tal pr føretak Hordaland 1998 Tal per føretak Hordaland 2008 Tal per føretak Landet 2008 Per føretak i % Hordaland Tal mjølkekyr 10,7 15,1 19,8 + 41,1 % Tal sauer 37,8 49,8 69,9 +31,7 % Tal purker % Storfe totalt Daa fulldyrka jord ,8 % Daa overflatedyrka jord ,5 % 8

9 Daa gjødsla ,1 % beite/innmarksbeite Daa eple 15 16,7 17,1 +11,3 % Daa pære 3,5 3,6 3,6 + 2,9 % Daa plomme 4,1 6,9 6,6 + 68,3 % Sum Daa jordbruksareal ,5 % Tabell 2: Utvikling i tal per føretak (gardar), Hordaland samanlikna med landet. Kjelde: NILF Verdiskapinga og sysselsetjing frå det tradisjonelle landbruket i fylket Verdiskapinga innanfor landbruket i Hordaland er totalt berekna til 562 mill. kr, mjølkeproduksjonen utgjer hovudtyngda med 41 %. Kommunane med høgast verdiskaping i jordbruket er høvesvis Voss, Ullensvang, Kvinnherad, Kvam og Etne. Voss har høgast verdiskaping av kommunane i mjølkeproduksjon og sauehald. For mjølk i kombinasjon med svinehald er verdiskapinga høgast i Etne. Etne har òg høgast verdiskaping i produksjon av geitemjølk. Ullensvang har høgast verdiskaping i eggproduksjon og skil seg ut med heile 81 prosent av verdiskapinga i fruktproduksjon i fylket. Ser ein på verdiskaping i jordbruket i høve til tal innbyggjarar i kommunen, gjev det eit uttrykk for kor viktig jordbruket er for kommunen. Hjå oss har Ullensvang høgast verdiskaping i jordbruket per innbyggjar med kr per innbyggjar. Deretter følgjer Etne og Voss. Kommunane i midtre og indre deler av fylket har høgast verdiskaping i jordbruket per innbyggjar. Alle kommunane i og rundt Bergen har ei verdiskaping i jordbruket per innbyggjar mindre enn kr per innbyggjar. Det same gjeld for Stord og Fedje. Figur 1: Verdiskaping ulike driftsformer i landbruket i Hordaland. Prosentvis fordeling. Kjelde: NILF (for definisjon av verdiskaping, sjå NILF ) 9

10 Sysselsettinga i landbruket i Hordaland er rekna til årsverk (jordbruk 3 211, skogbruk 35, tilleggsnæring 269 årsverk). Voss, Ullensvang og Kvinnherad står for til saman over 1/3 av dei totale årsverka i jordbruket i Hordaland. I snitt for dei 33 kommunane er det utførd 97 årsverk i jordbruket. Kommunevis oversikt over sysselsetting i landbruket i Hordaland Figur 2: Sysselsetting i jordbruket i Hordaland, årsverk. Kjelde: NILF I mange kommunar er andelen av sysselsette i offentleg tilsette stor, og tilsette i andre næringar ein høvesvis liten del. Viss ein ser på delen av tilsette i landbruket i høve til andre næringar, korrigert for dei som er offentleg tilsette, utgjer sysselsettinga i landbruket ein svært stor del i mange av desse kommunane. I tillegg er det mange som driv gard ved sida av anna jobb, slik at talet på personar sysselsett i landbruket er mykje større en talet på årsverk Tilleggsnæring Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har gjort analyse av sysselsetting og verdiskaping frå tilleggsnæringar. Tilleggsnæring vert definert som næringsverksemd utanom tradisjonell jord- og skogbruk, med basis i ressursane på bruket. Det gjeld innsats av areal, bygningar, maskinar etc, men inkluderer ikkje personressursar eller kompetanse. Tala er henta frå driftsgranskingane i Tal bruk i granskinga er relativt få og ikkje plukka ut representativt etter tilleggsnæring, tala derfor noko usikre. 27 bruk inngår i granskinga. I 2007 er det oppgjeve at 31 prosent av bruka i Hordaland har tilleggsnæring. Verdiskapinga er berekna til 87,8 mill og 269 årsverk i Størst sysselsetting finn vi i leigekjøring med 36 prosent. Deretter kjem turisme med 27 prosent og foredling av mat med 23 prosent. 10

11 Tilleggsnæring er i vekst og i perioden var det ei auke i tal årsverk på 14 prosent i tilleggsnæringa i Hordaland Ringverknader og fellesgode I tillegg til verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, kjem ringverknader av næringsaktivitet i landbruket for andre næringar. Dette kan vere transport av varer, foredling og sal av tenester m.m. Berekna etter sysselsettingsmultiplikator på 1,6 vil ein for Hordaland få at: 3514 årsverk i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring har ringverknader for sysselsetting på årsverk. Samla sysselsettingsverknad i Hordaland frå jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og ringverknader vert då på årsverk. Fellesgodane som landbruksaktivitet produserer kan ikkje målast i tal. Slike produkt er fellesgode i form av kultur, miljø, historie, kulturlandskap, biologisk mangfald og opplevingar. Det er landbruksaktivitet i alle kommunane i Hordaland, med stor variasjon i produksjon og omfang. Likevel er landbruket viktig for å oppretthalde busetnad, infrastruktur og tenestetilbod i mange bygdesamfunn. 1.3 Hovudutfordringar I Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland er sterke og svake sider og moglegheiter og truslar for Hordalandsjordbruket vurdert. På bakgrunn av dette kan vi liste opp nokre hovudutfordringar: - Halde jordbruksareala i hevd - Det er svak lønsemd innan tradisjonelt landbruk - Auke rekrutteringa - Få lokale produkt ut i den store marknaden - Kompetansekrava vert høgare - Betre omdømet - Profilering og merkevarebygging av landbruksprodukt - Utnytte moglegheiter for bygdeturisme Utdanning innan Naturbruk på vidaregåande skule Landbruket er krevjande med omsyn til agronomi, teknologiske løysingar og økonomiske utfordringar. Dette krev god kompetanse på mange felt. På landsbasis er elevar som tek naturbruksutdanning i vidaregåande opplæring den minste gruppa. Innsøkinga til denne utdanninga syner også ein klar nedgåande tendens. I Hordaland var det lenge ei liten auke, men dei siste åra har talet flata ut. Grunnen til at nedgangen ein ser på landsplan ikkje har slått ut i Hordaland enda, trur ein skuldast at skulane har vore kreative med å tilby nye kurs med anna innhald enn tradisjonell landbruksutdanning (til dømes hest, smådyr, villmarksliv). 11

12 Tal elevar på grøn naturbruksutdanning: Skuleår: VG1 Agronom Gartnar Studiekompetanse 1990/ * / * / / / ** 51 *Omlag halvparten gjekk i klassar tilrettelagt for vaksne ** Alle går i klasse tilrettelagt for vaksne I Hordaland utgjør søkarane til Vg1 naturbruk ca 2,07 % av søkarane til Vg1 på vidaregåande skule. På landsplan er talet 2,3%. Talet på jenter som søkte på naturbruksskulene auka sterkt utover på 90-tallet og har de siste 10 årene vore på i underkant av 80% av elevtalet. Ser ein på dei som tek studiekompetanse, er talet enda høgare. Utfordringar Auke innsøking til naturbruksskulane. Få fleire gutar til å søke Utdanningsvegen er lite kjend mellom ungdomsskuleelevane Utdanninga er ikkje attraktiv nok, manglande status Kunnskapen om studiekompetanse manglar både hjå rådgjevarar, lærarar & føresette Ikkje klare nok karrierevegar for tradisjonell landbruksutdanning Utvikle nye tilbod som støttar næringas kompetansekrav og som er attraktive for ungdom Fagutdanning for vaksne Mange som tek over gard i dag har allereie ei anna grunnutdanning og har difor brukt opp retten til vidaregåande opplæring. I tillegg har dei i mange høve hatt andre yrke tidlegare i arbeidslivet. Dei står no i ein livsfase der dei skal ta over gardsdrifta og vil ha behov for grunnleggjande opplæring innanfor fagfeltet. For dei fleste av desse vil det heller ikkje av økonomiske eller praktiske grunnar vere aktuelt å gå fleire år på heiltid på ein naturbruksskule for å utdanne seg til agronom eller gartnar. I Hordaland har ein røynsle med ulike tilbod retta mot denne gruppa: - Komprimert agronomutdanning på heiltid over eit år - Komprimert gartnarutdanning på deltid over to år - Desentralisert komprimert agronomutdanning - Gartnarkurs tilrettelagt for vaksne I Sogn og Fjordane har Mo og Jølster vidaregåande skule utvikla og gitt eit tilbod om nettbasert agronomutdanning for vaksne. Dette er eit undervisningstilbod som gir kompetanse som agronom etter to år. Undervisninga er 25% samlingsbasert, resten nettbasert. Det vert tatt 12

13 opp 12 nye studentar kvart år. Historia syner at det på kvart kurs er fleire studentar frå Hordaland. Fleire av skulane i vårt fylke har avtaler med Mo som gjev høve til å starte opp liknande tilbod her. Utfordringar Gi grunnleggande naturbrukskompetanse til vaksne Finansiering av tilbod til vaksne med anna vidaregåande utdanning Kursinformasjon/marknadsføring Få fleire som på sikt skal overta gard til å ta deler av grunnutdanninga si på ein naturbruksskule Likestilling Det er eit mål at det skal vere full likestilling i landbruket, og at landbruket skal vere opent og inkluderande for alle. Kvinner har dei seinare år i større grad nytta seg av odelsretten. Likevel er mange kvinner som overtek gardsbruk lite aktiv i drifta. Det er difor viktig å legge til rette for utvikling og gjennomføring av kompetansehevande tiltak tilrettelagt for kvinner. Det er også viktig å sørgje for at andre grupper som er underrepresentert får reelle moglegheiter til å delta i landbruket. I tillegg drive informasjon og haldningsskapande arbeid. På naturbrukslinjene er andelen jenter svært stor, og ei viktig utfordring blir å finne gode strategiar for å sørgje for at desse vil gå inn i landbruksbasert verdiskaping. Utfordringar Gi kurstilbod tilrettelagt for kvinner for større deltaking i drifta Nettverksbygging Tilleggsnæringar Rekruttere jenter som går naturbruk inn i næringa 2. Mål og tiltak for arbeidet med rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Hordaland Utviklinga syner at det vil vere trong for å gjere grep som kan styrke utviklinga både når det gjeld rekruttering til den ordinære utdanningsvegen innan naturbruk og kompetansebygging med sikte på å betre rekrutteringa til landbruket. Med utgangspunkt i dette vert det formulert følgjande mål for arbeidet med rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i fylket: 13

14 2.1 Rekruttering til landbruket Mål: Rekrutteringa til utdanningsprogramma i naturbruk skal aukast Naturbruksutdanninga på dei vidaregåande skulane er kjernen i kompetansen i landbruket. Framleis nedgang i talet på elevar som tek slik utdanning vil ha negative konsekvensar for samla kompetansetilførsel, og kan føre til nedlegging av tilbod. Eit spesielt fokus på rekruttering til utdanningsprogramma er difor viktig. I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Rådgjevargruppa og lærarar i grunnskulen Elevar i ungdomsskulen i aldersgruppa år Foreldregenerasjonen Landbruksnæringa sjølv Aktuelle tiltak kan vere: Informasjon og kunnskapsoppbygging for rådgjevargruppa og lærarar i grunnskulen Frikjøp av ressurspersonar til eksternt informasjonsarbeid Rekrutteringsprosjekt for landbruket og naturbruksutdanning for aldersgruppe år Informasjon og kunnskapsbygging for foreldre og yrkesutøvarar i landbruket om moglegheitene som denne utdanninga gjev Fokusere på og klargjere karrierevagar innan landbruk og naturbruk. Her vil det etter kvart verte behov for mange med høgare utdanning Opne opp landbruket for ungdom som ikkje har odelsrett til gard Utvikle nye attraktive kurs på naturbruksskulane Naturbruksskulane bør utvikle seg til pilotar innan klima og energi Mål: Rekruttere inn nye grupper til landbruket Landbruket skal vere opent og inkluderande for alle, og nye løysingar og samfunnsutvikling kan gjere landbruket tilgjengeleg for nye grupper. Delen av ungdom med odelsrett som ønskjer å ta over drifta av gard er ikkje stor nok til å oppretthalde talet på aktive bruk. Det er difor naudsynt å tenke nytt, og utnytte moglegheiter til å rekruttere inn andre grupper til landbruket. I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Ungdom utan odelsrett Innvandrarar Vaksne med idèar og kapital Grupper som fell utanfor det tradisjonelle arbeidslivet Aktuelle tiltak kan vere: Gjere gardsbruk lettare tilgjengelege for folk utan odelsrett Samarbeide med NAV om gardsarbeid som arbeidslivstrening 14

15 Gard som arena for praktisk læring i skulen Rekruttere innvandrarar til avløysarkurs Mål: Betre omdømet til næringa Eit positiv bilete av næringa og eit godt omdøme vil vere ein føresetnad for å nå mål om auka rekruttering generelt, og av nye grupper og kvinner spesielt. Ei heving av statusen til dei ulike yrka vil gjere det meir attraktivt for interesserte å gå inn i landbruket, og vil også heve statusen til utdanningane. Det er derfor naudsynt å jobbe målretta for eit betre omdøme. I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Aktive og framtidige bønder Ungdom Studentar som får kompetanse innan landbruk og tilstøytande næringar Kommunar Lag og organisasjonar Aktuelle tiltak vil vere: Medieomtale av gode døme Omdømekurs for bønder og Deltaking på utdanningsmesser og karrieredagar Nettverksbygging og jobbing med felles forståing og informasjonsstrategi Optimistsamlingar Samarbeid mellom gard og skule Bruke gard som arena for praksisplass Praktikantordninga 2.2 Likestilling Mål: Landbruket skal vere ei attraktiv næring for begge kjønn Kvinner er underrepresentert i landbruket, og for å auke kvinnedelen er det naudsynt med målretta tiltak som kan gjere det meir attraktivt for kvinner å velje landbruket. I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Kvinner som er bønder i dag Jenter/yngre kvinner som har moglegheit til å ta over gard eller busette seg på gard Jenter som går naturbruk, men ikkje har planlagt ei framtid i landbruket Aktuelle tiltak vil vere: Kompetansehevande tiltak tilrettelagt for å oppnå betre likestilling Informasjon og rekrutteringsarbeid retta mot kvinner Nettverksbygging møtestadar for kvinner i landbruket og kvinner som vil inn i landbruket Landbruksretta entreprenørskap i skulane for å synleggjere attraktive alternativ 15

16 2.3 Kompetanse Mål: Livslang læring for Hordalandsbonden Livslang læring blir stadig viktigare for å møte dei nye utfordringane i eit samfunn i endring. For landbruket i Hordaland vil det bli avgjerande at bøndene er oppdaterte og har brei og god kompetanse. Landbruket inneheld stadig meir varierte oppgåver, og kompetansetilbodet må utviklast i takt med samfunnet elles. I arbeidet for å nå dette målet vil ein fokusere særskild på følgjande målgrupper: Den aktive yrkesutøvar i jord-, skog- og hagebruk Bonden som ynskjer å setje i gong med nye næringar knytt til gardsdrifta Den interesserte personen som gjerne kan tenkje seg eit liv som bonde, men som ikkje har nokon gard endå. Den yngre vaksne som har annan utdanning frå før og tilgong til gard som ein ynskjer å ta over. Aktuelle tiltak vil vere: Grunnutdanning for vaksne Fagkurs knytt til ulike produksjonar/produksjonsmetodar Fagspesifikke kurs knytt til teknologisk utvikling Kurs knytt til nye næringar som Inn på tunet, reiseliv og marknadsføring, produksjon av bioenergi og biogass, foredling av ei råvare til eit produkt som let seg selje m.m. Samarbeidsrelasjonar og organisasjonsformer Utvikling av kurs tilpassa nye brukarar 3 Organisering av arbeidet Fylkeskommunen ved sine organ har ansvar for planlegging, gjennomføring og formelle vedtak. Det skal utnemnast ei styringsgruppe som arbeider fram vedtaksgrunnlag både i planlegging av framtidige handlingsplanar og fordeling av midlar, jamfør St.prop. nr. 75 ( ) og Prop. 133 S ( ). Styringsgruppa vert sett saman av representantar frå det regionale partnarskapet (Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge) og representantar frå kvart av faglaga (Hordaland Bondelag og Hordaland Bonde- og Småbrukarlag). Fordelinga av medlem i styringsgruppa er: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, 1 representant Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga, 1 representant Fylkesmannens landbruksavdeling, 1 representant Innovasjon Norge, 1 representant Hordaland Bondelag, 2 representantar Hordaland Bonde- og Småbrukarlag, 2 representantar Fylkeskommunen er sekretariat og leiar av gruppa. 16

17 Sitat frå tildelingsbrev: I St.prp. nr. 75 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2009 er der satt som forutsetning av fylkeskommunene skal samhandle med næringen og det regionale partnerskapet om bruken av midlene, og for å identifisere de regionale utfordringene på området. Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at det legges til rette for er forpliktende samarbeid med næringen og innretningen av midlene knyttet til rekruttering, likestilling og kompetanseheving og den landbrukspolitiske dialogen i fylket generelt. 4 Finansiering av tiltak Tiltaka skal finansierast av tilskotsordninga knytt til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket som fylkeskommunane har ansvar for. Løyvd sum for Hordaland i 2011 er ,- kroner. 4.1 Fordeling av midlar Styringsgruppa held møte 2 gonger i året. Første møte skal haldast snarast rå etter at tildelingsbrev er mottatt, ikkje seinare enn 15. mars. Møte nummer 2 møte skal haldast innan 1. november. 4.2 Rapportering for bruk av midlane Dei som mottek stønad frå desse midlane til gjennomføring av ulike tiltak pliktar å rapportere til Hordaland fylkeskommune. Rapport med rekneskap og oppsummering av tiltaket skal danne grunnlag for utbetaling av tilskot frå ordninga. Hordaland fylkeskommune vil årleg utarbeide ein rapport som syner bruken av midlane og vurderer gjennomførte tiltak i høve dei mål som planen skisserer. 17

18 Aktuelle dokument Prop. 133 S ( ) Om jordbruksoppgjøret 2010 endringer i statsbudsjettet St. meld nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen St.prp. nr 75( ) Om jordbruksoppgjøret endringer i statsbudsjettet LMD sin miljøstrategi Smaken av Norge - en matpolitisk strategi Ta landet i bruk LMD sin strategi fornæringsutvikling LMD sin strategi forforskning og forskningsbasert innovasjon Strategi for likestilling i landbrukssektoren Økonomisk, agronomisk-økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15% økologisk produksjon og forbruk i NILF ( ) Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane Verdifulle opplevelser - regjeringens nasjonale reiselivsstrategi. Handlingsplan for Inn på tunet Regjeringens handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner Regionalt utviklingsprogram for Hordaland Budsjett for Hordaland fylkeskommune 2011 Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland Ta Hordalandsskogen i bruk! Strategiplan for skogbruket i Hordaland Klimaplan for Hordaland Plan for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane, 2010 Bilder: Forside: Randi Hausken, Flickr Side 4: Melissa Toledo, Flickr Side 6: Eirik Solheim, Flickr 18