Bergen og Omland havnevesen. Driftsrapport

Transkript

1 Bergen og Omland havnevesen Driftsrapport Per 3. kvartal 2010

2 Innhold 1. OVERORDNET STATUS Driftsrapport Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten Handlingsplan Havnedirektørens kommentarer til handlingsplanen AKTIVITET Antall anløp Godsmengde Bruttotonnasje Passasjerer Utnyttelsesgrad utleie lokaler Forvaltningssaker ØKONOMI Resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader per avdeling Investeringer MEDARBEIDERE Sykefravær Overtid STATUS HANDLINGSPLAN

3 1. Overordnet status 1.1 Driftsrapport Driftsrapport 1. kvartal Aktivitet Antall anløp offentlige kaier Antall anløp private kaier i havneområdet Godsmengde (tonn) - offentlige kaier Antall containere, offentlige kaier Antall passasjerer - tallene er ikke fullstendige Økonomi Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Netto driftsresultat Medarbeidere Sykefravær Overtid Status Utvikling fra i fjor Som forventet eller bedre Litt under forventning Dårligere enn forventet 1.2 Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten Aktivitet Aktiviteten i forhold til 2009 har gått litt ned i 3. kvartal også. Det er hittil i år en reduksjon i antall anløp på 15 % over BOH sine kaier, mens de private har en tilbakegang på 9 %, sammenlignet med fjoråret. Godsmengden er redusert med 8 %, og det tyder på at finanskrisen har virket inn også i 3. kvartal for vår aktivitet. Inntektsreduksjonen er noe mindre enn aktivitetsnedgangen og det skyldes prisøkning fra 2009 til 2010.(Rabatter ble tatt bort) Passasjertrafikken er mer stabil, og her er ikke de store endringene, men tallene viser en total økning. Hovedårsaken er økningen av cruise- og hurtigbåtpassasjerer. Vi mangler tall fra Hurtigruten, men de melder om god trafikk i årets sesong. Utleie av eiendom har vært stabilt, men vi arbeider med å få leietakere til de ledige lokalene. Markedet for utleie har vært krevende, og det er ca 6 % ledig næringseiendom i Bergensområdet, og vi har ca 7 % ledige arealer. Det er registrert totalt 505 forvaltningssaker pr Det er Bergen, Askøy og Fjell som har hatt flest slike saker til behandling. 3

4 Økonomi Driftsinntektene er 0,5 MNOK mindre enn budsjettert per Det er en nedgang i havneavgiftene som et resultat av lavere aktivitet. Leieinntekter og gebyr/vederlag er noe høyere enn budsjettert. Driftskostnadene er ca 3,3 MNOK lavere enn budsjettert. Det er spesielt lønn og sosiale kostnader som ligger under budsjett. Det har sammenheng med mindre kostnader til fast lønn og noe lavere vikar- og overtidsbruk enn det var budsjettert med. Brutto viser driftsresultat et overskudd på 12,6 MNOK mot budsjettert 8 MNOK. Det er 4,6 MNOK høyere enn budsjettert og blant annet lavere lønns- og rentekostnader enn budsjettert. Prognosen for 2010 er gjennomgått og oppdatert med de endringer og forventninger vi kjenner pr. i dag. Netto driftsresultat forventes å bli på ca 5,1 MNOK, som er ca 1,1 MNOK høyere enn budsjettert. Lavere lønnskostnader og lav rente er grunnen til dette. Personal og HMS Arbeidsmiljøutvalget har hatt to møter i perioden. Det er utarbeidet nye retningslinjer for håndtering av mellommenneskelige konflikter i BOH. Disse er behandlet og godkjent i AMU. Overtidsbruken i 3. kvartal 2010 er redusert fra 1324 timer i 2009 til 1105 timer i Pga streiken i juni kom vi noe på etterskudd med renhold og vedlikehold, og vi har brukt noe mer overtid i 3. kvartal sammenlignet med 2. kvartal Det var på denne bakgrunn nødvendig å søke Arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid og denne søknaden ble innvilget. Sykefraværet er redusert fra 15,6 % i 3. kvartel 2009 til 7,0 % i 3. kvartal Det er en gledelig utvikling og reduksjon av sykefraværet har høy prioritet. Vi arbeider videre med å redusere fraværet. Pr er sykefraværet 8,1 %. Det er ikke registrert alvorlige uhell eller personskade på våre ansatte pr Vi har arbeidet mye med et helhetlig kvalitetssystem for Bergen og Omland havnevesen. Det vises til statusrapport på styremøte Den 24. august i år ble det arrangert oppstartsmøte for kvalitetsprosjektet for alle ansatte i BOH. Prosjektplanen går frem til mai Vi arbeider også med innføring av et helhetlig forvaltnings- drifts og vedlikeholdssystem i havnen (FDVsystem). Det er nedsatt en egen prosjektgruppe for implementering og opplæring i organisasjonen. 4

5 1.3 Handlingsplan Overordnet status handlingsplan - prioritet 1 1 Utvikle viktige områder for å realisere visjonen 1.1 Markeds- og kundeorientering Status 1.2 Utvikling av havneareal og logistikk 1.3 Eiendomsforhold 1.4 Miljøhavn 2 Aktivt påvirke og tilpasse nye rammebetingelser 2.1 Ny havne- og farvannslov 2.2 NTP og ny seilingsled 2.3 Kommunedelplan Bergen indre havn 2.4 Fylkesdelplan for ny godshavn 3 Forbedre virksomhetsstyring, interne prosesser og systemer 3.1 Virksomhetsstyring 3.2 Effektive og gode interne prosesser 3.3 Effektive og gode systemer I henhold til plan Usikker på fremdrift Utfordringer 1.4 Havnedirektørens kommentarer til handlingsplanen Handlingsplanen er kommentert i egen styresak på møtet , som en oppfølging av PWC rapporten. 5

6 2. Aktivitet 2.1 Antall anløp Figur 2.1: Tabell som viser antall anløp Faktisk I fjor Avvik Avvik % Private kaier i havneområdet % BOH offentlige havner % Sum % Fordelt på anløpstype / (Kat.) offentlige havner: Våtbulk (11-0,12-0,13-0,14-0,15-0,16-0,19-0)* % Tørrbulk (21-0,22-0)* % Containerskip (32-0)* % Spesialskip (80-0)* % Komb.stykkgods/passasjer (31-1)* % Øvrige stykkgodsskip (22-2,31-0,31-2,31-3, 34-0,35-0,36-0,37-0,37-2)* % Cruiseskip (44-0)* % Andre passasjerskip (41-0,49-0)* % Utenriks ferger (43-0)* % Fiskefartøyer (24-0,71-0,72-0,73-0,74-0)* % Offshorevirksomhet (51-0,52-0,52-3,52-4)* % Annet (33-0,33-2,33-3,33-5,42-0,61-0, 81-0,90-0,91-0,97-0,98-0,99-0)* % * Nye koder for skipstyper jfr. nytt EU direktiv Vi ser en videreføring av utviklingen i aktiviteten fra første halvår. Det er hittil i år en nedgang i våtbulk på 12 fartøy (46 %) fra i fjor. Dette skyldes at eksport av fiskeolje i container, har tilnærmet opphørt ved vår kai på Dokken. Denne varen kommer inn med tankfartøy i bulk, og blir losset over i tette containerløsninger for eksport med containerskip til kontinentet. Dette er et utslag av finanskrise og noe ustabilt marked. Anløp av containerskip viser en nedgang på 11 % (44 fartøy). Her har finanskrisen gitt utslag noe senere enn i andre norske havner. Alle de store aktørene på havnen har litt nedgang på anløps siden som følge av omdisponeringer av skip, alt etter lastemengde i den enkelte havn. Nedgangen for øvrige stykkgodsskip (93 skip, 11 %) er som for containerskip. Det er nedgang i lastemengde, noe som gjør at operatørene effektiviserer med hvor skipene anløper. Offshorevirksomheten har tatt seg noe opp i det siste kvartalet ift i fjor og viser nå en nedgang på 20 % (130 skip). Etter første halvår var nedganger på 30 %. Dette er en følge av de tiltak som ble iverksatt for å bedre luftkvaliteten i Bergen gjennom den kalde vinteren. Alle fartøy chartret av Statoil, ble nektet å anløpe Bergen havn. Dette forbudet ble hengende med langt utover våren. BOH ble i tillegg anmodet om å unngå og plassere større fartøy sentralt i Vågen. Sommersesongen var god mht. cruiseskip og offshorerelaterte fartøyer. Dette bidro til god utnyttelse av kaiene sentralt i Bergen. 6

7 Figur 2.2: Antall anløp per måned fratrukket lystfartøy Anløp per måned og akkumulert 2009/ Offentlige og private kaier Antall anløp per måned Akkumulert antall anløp - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Offentlige kaier 09 Offentlige kaier 10 Private kaier 09 Private kaier 10 Offentlige kaier akkumulert 09 Offentlige kaier akkumulert 10 Private kaier 09 akkumulert Private kaier 10 akkumulert Aug Sep Okt Nov Des (1 500) Lystfartøyene er trukket ut av anløpsstatistikken for å vise et bedre bilde av utviklingen. Lystfartøyene ble ikke registrert jevnlig, antallet er stort ift andre fartøy og de har lite betydning for inntektene til BOH. Det har vært en nedgang i anløp fra 2009 til Det var noen flere anløp over offentlige kaier i juni og august enn i samme månedene i fjor. For private kaier var mai og juni noe bedre enn fjoråret, ellers har det vært en nedgang. 2.2 Godsmengde Figur 2.3: Tabell som viser godsmengde Faktisk I fjor Avvik Avvik % BOH offentlig havner (tonn) % Antall containere (TEU*), off havner % *Alle containere blir omregnet til 20 foot Godsmengden over offentlige havner var 8 % lavere i de tre første kvartalene i 2010 i forhold til samme periode i fjor. Det var 11 % reduksjon i antall containere (TEU) i samme periode. Figur 2.4: Godsmengde per måned Godsmengde (tonn) per mnd Jan Feb Mar Godsmengde offentlige kaier 2009 / 2010 Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Akkumulert godsmegde (tonn) Akkumulert 2009 Akkumulert 2010 Godsmengden over offentlige kaier i juli og september var nokså lik fjoråret, mens godsmengden for august var 18 % lavere enn samme måned i fjor. 7

8 2.3 Bruttotonnasje Figur 2.5: Tabell som viser bruttotonnasje Faktisk I fjor Avvik Avvik % BOH offentlig havner % Private kaier % Sum bruttotonnasje % Tallene for bruttotonnasje for både offentlige havner og private kaier, viser en reduksjon fra de tre første kvartalene i 2010 opp mot samme periode i fjor. Den totale nedgangen er på 8 %. Nedgangen er størst over private kaier. 2.4 Passasjerer Figur 2.6: Tabell som viser antall passasjerer Faktisk I fjor Avvik Avvik % Cruisepassasjerer % Hurtigruten* Utenriksferger: Fjord Line - Bergen-Hirtshals % Hurtigbåter: Fjord 1 Fylkesbaatane % Tide Sjø hurtigbåter/flaggruten % BNR** Sum passasjerer uten Hurtigruten *tallene fra Hurtigruten er ikke klare før 10. nov **pga endret billettsystem er det ikke tilgjengelige tall fra i fjor Vi ser en liten oppgang i antall passasjerer på Cruiseskipene, Fjord 1 og Flaggruten fra i fjor til i år. Fjordline har en nedgang på 3 %. Periodens tall for Hurtigruten er ikke klare og tallene for BNR er ikke tilgjengelige. Vi har derfor ikke den totale oversikten over antall passasjerer. Inntektene fra passasjerer får BOH gjennom passasjeravgift for utenriksfergene og ISPS- gebyr for cruisepassasjerene. Passasjertallet for Hurtigruten vil derfor ikke ha noen direkte økonomisk betydning for BOH. 2.5 Utnyttelsesgrad utleie lokaler Figur 2.7: Tabell som viser utnyttelsesgrad utleie lokaler Område Totale arealer Utleide arealer Ledige arealer Utnyttelsesgrad Kommentarer Skolten/Sandviken % Skolten og Kristianholm Vågen Dreggekaien, Bradbenken og 98 % Strandkaien Ytre Vågen Holbergkaien, Munkebryggen, 100 % Nykirkekaiene og Tollboden Jekteviken/ Nøstet Nordre Nøstekai, Hurtigrutekaien, 94 % Jekteviken Dokken % Skur 22, 23 og 24 Møhlenpris % Frieleneskaien og Møhlenpriskaien Sum utnyttelsesgrad % 8

9 For øyeblikket er 3835 kvm ledig, noe som utgjør 7 %. Dette er ca. 400 kvm mer enn ved forrige rapportering, og skyldes to leietakere som har flyttet ut av skur 23. Flyttingen skyldtes ønske om endret beliggenhet, og behov for større lokaler. Det er ikke inngått kontrakter med noen nye leietakere i denne perioden, men vi ser at aktiviteten på området har økt den siste måneden, og vi jobber i dag opp mot tre konkrete nye leietakere, samt utvidelse av lokalene for to eksisterende leietakere. En av de nye leietakerne det forhandles med er Tollvesenet som ønsker å leie kontorer i Hurtigruteterminalen samt tollgarasje i parkeringshus, totalt ca. 700 kvm. 2.6 Forvaltningssaker Figur 2.8: Tabell som belyser saksmengde per halvår 3. kvartal Totalt per Kommune Dok inn Dok ut Dok inn Dok ut Dok inn Dok ut Askøy Austrheim Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund Øygarden Totalt Oversikten viser antall dokumenter som har kommet inn og som har gått ut i første halvår, tredje kvartal og totalt i de 9 første månedene i år. Antallet dokumenter ut omfatter saker som er besvart i perioden, en del av disse vil være kommet inn tidligere. På samme måte vil en del dokumenter som er kommet inn, først bli besvart i neste periode. Det vil alltid være en forskyvning i antall saker som er kommet inn og antall saker som er besvart. Saksbehandlingstiden ligger på ca 4 uker. Det kan ta noe lengre tid dersom saken skal på høring eller det er behov for nærmere undersøkelser eller innhenting av tilleggsopplysninger. Antall dokumenter gir ikke et entydig bilde av antall behandlede saker. Det kan være flere dokumenter både inn og ut i samme sak. Antall behandlede saker i perioden vil ligge noe under antall dokumenter ut. Vi arbeider stadig med å finne metoder for å ta ut god statsistikk for å belyse hvor mange forvaltningssaker som er behandlet 9

10 3. Økonomi 3.1 Resultatregnskap Figura3.1: Resultatregnskap Tall i 1000-kroner Hittil i år Året totalt sett Forventet avvik fra budsjett Forventet avvik fra i fjor Faktisk Budsjett I fjor Avvik fra budsjett Avvik % Avvik fra i fjor Avvik % Prognose Budsjett I fjor Forventet avvik % Forventet avvik % Anløpsavgift % % % % Kaiavgift % % % % Vareavgift % % % % Passasjeravgift % % % % Sum havneavgifter (I) % % % % ISPS-gebyr og kort % % % % Salg av varer og tjenester % % % % Andre gebyrer og vederlag % % % % Sum gebyr og vederlag (II) % % % % Utleie lokaler % % % % Utleie utearealer % % % % Parkeringsleie % % % % Sum leieinntekter (III) % % % % Andre driftsinntekter (IV) % % % % SUM DRIFTSINNTEKTER (I+II+III+IV) % % % 94 0 % Lønn i faste stillinger % % % % Vikarer og ekstrahjelp % % % % Refusjon syke- og fødselspenger % % % % Overtid, beredskap og annen lønn % % % % Honorar havnestyret/havnerådet % % % % Arbeidsgiveravgift % 2 0 % % 53 1 % Pensjon % % % % Sum lønn og sosiale kostnader (V) % % % % Inventar og utstyr (VI) % % % % Vedlikehold (VII) % % % 18 0 % Andre driftskostnader (VIII) % % % % SUM DRIFTSKOSTNADER (V+VI+VII+VI % % % % BRUTTO DRIFTSRESULTAT % % % % Finansinntekter % % % % Finanskostnader % % % % Avdrag på lån % 0 0 % % 72 1 % SUM FINANSIELLE POSTER % % % % NETTO DRIFTSRESULTAT % % % % 10

11 Driftsinntekter Vi ser en svak bedring av driftsinntektene i 3 kvartal i forhold til budsjett Tallene per 2 kvartal står i parentes (). Driftsinntektene er etter 3. kvartal 2(1) % høyere enn samme periode i fjor, mens det er 1(4) % lavere enn budsjettert. Havneavgiftene er 5(8) % lavere enn fjoråret og 8(12) % lavere enn budsjettert, mens leieinntektene er 7(4) % høyere enn fjoråret, og 3(0) % høyere enn budsjettert. Vi ser en generell nedgang i alle aktivitetsbaserte inntekter. Budsjettet for 2010 var basert på kundenes forventninger for 2010 og la opp til en svak økning fra Dette har ikke slått til og vi ser en nedgang i aktiviteten fra i fjor. Både godsmengde og antall anløp av fartøy som genererer innekter har gått ned. Imidlertid har inntektsnivået i 3. kvartal isolert sett vært ca det samme som samme periode i fjor både når det gjelder havneavgifter og gebyr og vederlag. Passasjeravgiften kommer kun fra utenriksferger. Fjordline hadde per 3 kvartal en nedgang på 3 % i antall passasjerer i forhold til i fjor. Nedgangen i passasjeravgiften er på 52 % fra i fjor. Dette kommer av at selve avgiften ble halvert i fra 2009 til 2010, fra kr 7,- til kr 3,50 per passasjer. Avviket i forhold til budsjettet var 24 %. Prisreduksjonen var ikke hensyntatt i budsjettarbeidet. Når det gjelder leieinntektene er inntektene fra parkeringsleie og utearealer noe høyere enn budsjettert, mens det for lokaler er ca som budsjettert. På parkeringen har vi fullt belegg, mens vi har noe ledig kapasitet på lokaler og uteareal (se pkt 2.5). Driftskostnader Totalt sett er driftskostnadene 6 % lavere enn budsjettert, noe som tilsvarer 4 % økning fra i fjor. Lønnskostnadene er 8 % lavere enn budsjett. Dette skyldes særlig mindre bruk av vikarer og ekstrahjelp og mindre overtidsbruk enn antatt. I tillegg er det noen stillinger som ikke er besatt. Refusjoner av sykepenger er lavere enn budsjettert da sykefraværet har gått mye ned siden Lønnsreguleringene er ikke kommet med, dette vil utgjøre ca kroner 155 tusen i fast lønn for 3 kvartal. Kostnadene til inventar og utstyr er 37 % lavere enn budsjettert. Dette skyldes at noen mindre anskaffelser har blitt utsatt. Kostnadene til vedlikehold viser et mindreforbruk på 11 %, ca kr 870 tusen ift budsjett. Samtidig ser vi at kostnadene forbundet med kjøp av vann er høyere enn budsjettert og overstiger de inntektene vi har ved salg av vann (kostnad ca 2,28 MNOK, inntekt 2,18 MNOK). De økonomiske konsekvensene av streiken var en innsparing på lønn på kroner 310 tusen og reduserte kostnader til vakttjenester på kroner 54 tusen. Finansielle poster Avviket på finansielle poster er på 9 % ift budsjett. Dette skyldes i all hovedsak at renten er noe lavere enn budsjettert slik at vi vil ende opp med et mindreforbruk ved årets slutt. Prognoser Prognosene som er lagt inn er basert på forventet utvikling og kjente endringer ift budsjett. På inntektssiden har vi lagt til grunn samme utvikling fra første til andre halvår som vi hadde i Dersom dette slår inn vil vi ende med et negativt avvik på ca 2,22 MNOK ift budsjett noe som er på nivå med inntektene i Resultatet vil bli ca 5,1 MNOK som er ca 1,2 MNOK høyere enn budsjettert. Dette skyldes spesielt lavere lønn- og rentekostnader enn budsjettert. 11

12 3.2 Driftsinntekter Totale driftsinntekter Figur 3.2: Fordelingen av totale inntekter 100 % 90 % 80 % 34 % 34 % 70 % 60 % 18 % 18 % 50 % 40 % 30 % 20 % 47 % 47 % 10 % 0 % 2 % 2 % Totalt Havneavgifter Gebyrer/vederlag Leieinntekter Andre driftsinntekter Per de tre første kvartalene kommer 47 % av inntektene våre fra leieinntekter, hvor mesteparten kommer fra utleie av lokaler. De resterende inntektene kommer i hovedsak fra havneavgifter og gebyr og vederlag. Leieinntekter Figur 3.3: Fordelingen av leieinntekter Leieinntekter per 3 kvartal Tusen kroner Utleie lokaler Utleie utearealer Parkeringsleie Leieinntektene fra lokaler og utearealer er omtalt i pkt 2.5 om utnyttelse av lokaler. Parkeringsleien utgjør i dag ca 20 % av leieinntektene til BOH. 12

13 Inntekter fra havneavgifter og gebyrer Figur 3.4: Tabell som viser fordeling av inntekter fra havneavgifter og gebyrer tall i kr Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift PassasjeraGebyr SUM Våtbulk (10) Tørrbulk (20) Containerskip (31) Spesialskip (32) Ro-ro Containerskip (33C) Komb.stykkgods/passasjer (33E) Øvrige stykkgodsskip (33) Cruiseskip (35A) Andre passasjerskip (35B) Utenriks ferger (36A) Fiskefartøyer (41) Offshorevirksomhet (42) Annet (34,36B,43,49) SUM Passasjeravgiften tas inn fra passasjerer på utenriksferger. For passasjerene på cruiseskip betales det ISPS- gebyr som er en del av gebyrene i tabellen over. Figur 3.5: Fordeling av inntekter fra havneavgifter og gebyrer og vederlag relatert til aktivitet Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Passasjeravgift Gebyr Anløpsavgiften er vår største inntektskilde relatert til aktivitet. Deretter kommer gebyrene, kaiavgiften og vareavgiften. Inntekten fra passasjeravgiften er liten. 13

14 Figur 3.6: Havnerelaterte inntekter fordelt på fartøystype Våtbulk (10) Tørrbulk (20) Containerskip (31) Spesialskip (32) Ro-ro Containerskip (33C) Komb.stykkgods/passasjer (33E) Øvrige stykkgodsskip (33) Cruiseskip (35A) Andre passasjerskip (35B) Ut enriks f erger (36A) Fiskefartøyer (41) Offshorevirksomhet (42) Annet (34,36B,43,49) Det er cruiseskip, offshorevirksomheten, våtbulk, annet (lystfartøy etc) og øvrige stykkgodsskip som står for største delen av våre inntekter i de tre første kvartalene av 2010 (se figur 3.4 for nøyaktige tall). Inntekten fra cruiseskipene og offshorevirksomheten er fordelt på anløpsavgift, kaiavgift og gebyrer, mens våtbulken i all hovedsak anløper private kaier og gir derfor kun anløpsavgift. Øvrige stykkgodsskip gir inntekter i form av anløpsavgift, kaiavgift, vareavgift og gebyrer. Kategorien annet omfatter i stor grad gebyrer. Figur 3.7: Inntekter fra havneavgifter og gebyrer fordelt på kommune Utvikling i havneavgifter og gebyrer fordelt på kommune per tusen kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen Mesteparten av de havnerelaterte inntektene kommer fra Bergen Kommune, det er kun anløpsavgiften som BOH får inn fra andre kommuner. 14

15 Anløpsavgiften skal være fartøyets betaling for bruken av sjøarealet og innretninger og tiltak som kan lette fartøyets ferdsel. Fra 2011 skal avgiften være basert på selvkost og det vil komme reguleringer på hva som kan inngå i beregningen av denne. Figur 3.8: Inntekter fra anløpsavgift fordelt på kommunene per 3. kvartal Tall i kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen SUM Figur 3.9: Inntekten fra anløpsavgift fordelt på kommune per 3 kvartal Anløpsavgift per kommune per tusen kroner Sund Øygarden Meland Lindås Fjell Askøy Bergen Størsteparten av anløpsavgiften for de tre første kvartalene kommer inn i Bergen kommune. Deretter kommer Lindås (Mongstad), før Øygarden (Sture) og Fjell (CCB). I første halvår var anløpsavgiften størst i Lindås. Endringen skyldes særlig pågangen av cruise trafikk i tredje kvartal. Anløpsavgiften har gått noe ned i Bergen fra i fjor, samtidig som det er en liten økning utenfor Bergen. Dette skyldes ikke en økning i aktivitet i distriktene, men er en konsekvens av at rabatten på 10 % for anløp i distriktene ble tatt bort i

16 3.3 Driftskostnader per avdeling Figur 3.10: Tabell som viser driftskostnader per avdeling Tall i kroner Per 30.sept 2010 Faktisk Budsjett I fjor Avvik fra budsjett Avvik % Avvik fra i fjor Avvik % Maritim avdeling % % Teknisk avdeling % % Merkantil avdeling % % Marked - Cruise % % Marked - Logistikk % 0 Eiendom % % Havnedirektør % % Havnestyret % % Havnerådet % 6 6 % Felles % % Sikkerhet % Rådgivning % % IUA % Refusjon sykepenger % % Sum driftskostnader % % Teknisk avdeling Teknisk avdeling har et totalt mindreforbruk på ca 1,26 MNOK. Mesteparten av dette er på lønn, herunder fast lønn, vikarer og overtid. Det har oppstått en del uforutsett vedlikehold som har medført at en del planlagt vedlikehold ikke har blitt gjennomført. Sikkerhet og Maritim avdeling Ved utarbeidelse av revidert budsjett ble det gjort en del omdisponeringer fra maritim avdeling til sikkerhet. Dette har ikke blitt fullstendig fulgt opp i regnskapsføringen slik at det er nødvendig å se resultatene for disse avdelingene i sammenheng. Sikkerhet har et mindreforbruk på ca kroner 900 tusen. Dette skyldes hovedsakelig at kostnader til vakttjenester har blitt belastet maritim avdeling i stedet for sikkerhetsavdelingen. Maritim avdeling har et mindreforbruk på lønn på ca kroner 800 tusen. Øvrige avdelinger/resultatenheter Marked og Cruise har et mindreforbruk på ca kroner 700 tusen. Dette skyldes at havneboken som skulle bli levert i 2010 ikke kommer før i Mesteparten av den budsjetterte kostnaden på 1 MNOK vil bli overført til Det har vært et merforbruk på shuttlebusser på ca kroner 200 tusen grunnet økt cruise trafikk. Mindreforbrukert på merkantil skyldes noe lavere lønnskostnader enn budsjettert. Merforbruket på Havnestyret skyldes at faktura fra PWC ble en god del høyere enn antatt. Kostnadene til IUA vil bli refundert ved årsslutt og vil derfor ikke påvirke det endelige resultatet til BOH. 16

17 3.4 Investeringer Figur 3.11: Tabell som viser investeringer per tall i tusen kroner Prosjektnavn Investeringsplan 2010 Sum påløpt 2010 Avvik fra budsjett byggetrinn Dokken Vest 4 0,12 3,88 Rehabilitering av div.bygg og kaier 6,71 0,68 6,03 En patruljebil og en servicebil Maritim avd. 0,35 0,00 0,35 En liten varebil og en liten pickup Nøstet 0,45 0,00 0,45 Prosjekt vann og strøm 5 0,02 4,98 Avvikssystem og kvalitetssystem 0,23 0,00 0,23 Maskiner/verktøy 0,2 0,00 0,20 ISPS Bontelabo 0,23 0,00 0,23 Sum investeringer 17,17 0,82 16,35 Det har vært lite investeringer i år. Dette skyldes hovedsakelig stort fokus på utvikling av organisasjonen og den daglige driften. Det har også vært en del endringer i teknisk avdeling som har medført mindre kapasitet til å arbeide med større prosjekter. Mesteparten av investeringene måtte skyves frem i tid. Fremgangen på Dokken Vest er avhengig av saksbehandlingen i Bergen Kommune. Prosjektet for vann og strøm er i oppstartsfasen, og det er nødvendig med noe tid til overvåkning før videre fremdrift kan besluttes. Det er skrevet kontrakt med Bergen Vann og overvåkning er iverksatt. 4. Medarbeidere 4.1 Sykefravær Figur 4.1: Tabell styringsindikatorer for medarbeidere 3 kvartal 10 3 kvartal 09 Hele 2009 Avvik i forhold til i fjor Sykefravær 7,0 % 15,6 % 14,1 % -8,6 % Sykefraværet er mer enn halvert fra samme periode i fjor, med en nedgang på 8,6 prosentpoeng. Figur 4.2: Tabell som viser sykefraværet per Tilgj. Sum fravær Egenm fravær Sykem fravær Kortid 16 dgr Langtid >16dgr Avd Dgverk* dgv % dgv % dgv % dgv % dgv % Adm/stab ,4 % 26 1,1 % 105 4,3 % 48 2,0 % 83 3,4 % Maritim ,5 % 7 0,3 % ,2 % 29 1,0 % 298 9,8 % Teknisk ,7 % 59 2,4 % 195 8,0 % 66 2,0 % 188 5,7 % Sum ,1 % 92 2,8 % 619 7,1 % 143 1,6 % 568 6,5 % * netto dagsverk, ferie trukker fra Fraværet for første halvår er på 8,1 % totalt sett. Det høyeste fraværet er på Maritim avdeling, mens det er lavest fravær i administrasjon og stab. Det sykemeldte fraværet er på 7,1 %, som utgjør ca 87 % av det totale fraværet. Ca 80 % av fraværet er fravær over 16 dager. Flere langtidssykemeldte er tilbake i arbeid, 1 har avsluttet sitt vikariat og 1 har blitt uføretrygdet. Se for øvrig Havnedirektørens kommentarer til driftsrapporten, pkt

18 4.2 Overtid Figur 4.3: Tabell overtid per avdeling per 30. sept 2010 Tilgj. Timer 1 kv Tilgj. Timer 2 kv Tilgj. Timer 3 kv Tilgj. Timer per 3 kv Avd OT 1. kv OT 2. kv OT 3. kv OT per 3 kv OT i % 1. kv OT i % 2. kv OT i % 3. kv OT i % per 3 kv Stab/ Adm ,1 % 0,6 % 0,4 % 0,4 % Maritim ,0 % 3,3 % 7,2 % 4,4 % Teknisk ,4 % 3,8 % 7,4 % 4,8 % Sum ,4 % 2,7 % 5,3 % 3,4 % Figur 4.4: Tabell over total overtid per kvartal Overtid 3. kvartal Stab/Adm Maritim Teknisk Totalt 3. kv 3. kvartal kvartal kvartal Figur 4.5: Total overtid per måned Total overtid per måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Overtiden holder seg stabilt lavere enn tidligere år. Det er god oppfølging av dette både i forhold til gjeldende bestemmelser og budsjett. Det har vært i 3.kvartal vært en liten økning i overtid på teknisk avdeling sammenlignet med samme periode i fjor. Dette skyldes økt antall vakter for å ivareta sikkerhet og HMS ifm Cruise trafikken. 5. Status Handlingsplan På de følgende sidene ligger en detaljert oversikt over status på handlingsplanen. 18

19 Handlingsplan for Bergen og Omland havnevesen Milepæl Kilde Handlingsplan Risiko Pri Slutt Ansvarlig Rev budsj Status Kommentar 1 Utvikle viktige områder for å realisere visjonen 1.1 Markeds- og kundeorientering M STR Rekruttere en leder for marked - og logistikk, som kan bidra til å øke godsomslaget H 1 sep. 10 GOM Avventer organisasjonsendring, ny sannsynlig frist: april 11 M STR Organisere markedsarbeidet i en gruppe på 2-3 personer H 1 jun. 10 GOM Inngår i milepæl vedr organisasjonsendring M STR Aktivt markedsføre havnen overfor kunder og næringsliv, nasjonalt og internasjonalt H 1 Løpende GOM M STR Aktivt bygge et godt omdømme om havnen H 1 Løpende GOM Havnedag flyttes til 2011 M STR Aktivt gå i dialog med rederier, speditører og vareeiere for å få mer gods over havnen. Dette gjelder både for gods som kommer fra eller skal til regionen, samt for transittgods H 1 Løpende LML Avhengig av ny organisasjonsplan, Ny leder for marked og logistikk står ansvarlig M STR Fortsette det gode markedsarbeidet som gjennomføres på cruise H 1 Løpende HH Informasjon og kommunikasjon M STR Utarbeide interessentanalyse og kommunikasjonsplan H 1 des. 10 GOM Avhengig av ny organisasjonsplan, ny frist juni 11? M STR Gjennomføre informasjonstiltak H 1 Løpende GOM M STR Forbedre kommunikasjon med eierkommunene. Herunder gjennomføre årlige konferanser H 1 Løpende GOM Havnedag, eiermøte med alle eierkommunene. Gjennomføre møter med enkeltkommuner. Foreslå at kommunene kaller inn representantene sine i havneråd/havnestyre for orientering/inspill. M STR Delta på relevante samhandlingsarenaer H 1 Løpende GOM 1.2 Utvikling av havneareal og logistikk M STR Etablere Forvaltning Drift og Vedlikehold (FDV)-system H 1 des. 10 KB Prosjekt er etablert, men blir ikke ferdigstilt innen fristen. Ny frist juni 11? M STR Utarbeide en helhetlig plan for utvikling og vedlikehold av havneareal og logistikk H 1 des. 10 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart, ny frist juni 11? M STR Utarbeide en prioritert og kostnadsberegnet investerings- og vedlikeholdsplan H 1 des. 10 GOM Videre arbeid må avklares, ressurs for levering uavklart, ny frist juni 11? M STY Utarbeide fullstendig utbyggings- og finansieringsplan for Dokken Vest H 1 mai. 10 GOM Ferdig Sak oversendt BK M FKD Utarbeide arealplan ihht. krav som utpekt havn H 1 jun. 11 GOM Ressurs for levering uavklart Avh av NTP og Samferdselsdep 1.3 Eiendomsforhold M STR Avklare eiendomsforholdet med Bergen kommunen innen 2010 H 1 des. 10 GB Styringsgruppe etablert, vil ikke være avklart ila 2010 M STR Verdsette eiendommene som inngår i blansen til BOH H 1 jun. 10 CLF Forventes ferdig ila høsten M STR Kartlegge hva andre havner har gjort innenfor eiendom Ferdig 1.4 Miljøhavn M STR Kartlegge og konsekvensutrede hva som kreves for å bli miljøsertifisert H 1 des. 10 RE/KRL Ikke startet. Miljø er en støtteprosess til kvalitetssystemet. M STR Delta i vurdering og planlegging for rensing av bunnforhold i regi av Hordaland Ferdig Har stilt lokaler til rådighet for arbeidet Fylkeskommune og Bergen kommune M ADM Etablere ladestasjoner for el-biler M 1 jun. 10 CLF OK Jekteviken(venter på skilt), venter på montør Dokken M ADM Tilrettelegge for kobling av strøm for småbåter på Bryggen og Blomstertorget M 1 jun. 11 JY Dette ligger inne i vedlikeholdsplanen med gjennomføring i

20 2 Aktivt påvirke og tilpasse nye rammebetingelser 2.1 Ny havne- og farvannslov M STR Avklare ansvar og oppgavedeling med Kystverket des. 10 GOM Ferdig Avklart gjennom loven M STR Avklare fordeling av anløpsavgiften med Kystverket des. 10 GOM Kommer i egen forskrift M STR Avklare myndighet, ansvar og oppgavefordeling med medlemskommunene. H 1 des.10 EKR Delegasjonsvedtak, egen lokal forskrift M STR Gjennomføre lønnsomhetsanalyser H 1 jan.11 AW gjøres ifm utarbeidelse av ny prisliste M STR Utarbeide prisstrategi og prisliste H 1 jan.11 AW arbeid med ny prisliste pågår, anløpsavgify og saksbehandlingsgebyr kommer på styremøtet i november M STR Tilpasse vedtektene til ny havne- og farvannslov H 1 des.10 GOM/GB diskutert på eiermøtet 19/10 M STR Vurdere alternative selskapsformer H 1 des.10 GOM/GB Eiermøtet hjennomført 19/10, venter på høringsuttalelse fra kommunene M ADM Oppdatere forskriftene etter havne- og farvannsloven H 1 des.10 EKR lokale forskrifter M ADM Fornye fullmaktene med eierkommunene som har gitt tidsbegrenset fullmakt H 1 des.10 EKR 2.2 NTP og ny seilingsled Intermodal knutepunktshavn M STR Aktiv dialog med stortingspolitikere fra Hordaland H 1 Løpende GB M STR Aktiv dialog med staten for mulig finansiering av havneutbygging/ infrastruktur H 1 Løpende GOM jmfr. Utpekt havn Fri seilingsled til Bergen M STR Avholde dialogmøter med Meland kommune GB Ferdig M STR Aktiv dialog med Kystverket for å få på plass en finansieringsplan H Avvent GB M STR Aktiv dialog med stortingspolitikere fra Hordaland H 1 Avvent GB/GOM 2.3 Kommunedelplan Bergen indre havn M STR Aktivt arbeide for BOH sine forslag til endringer i kommunedelplanen Ferdig M STR I samarbeid med Bergen kommune, finne løsninger som er innenfor ISPS-koden H 1 jun. 10 GOM Saken ligger hos kommunen etter forslag utarbeidet i mai 2010 M STR Vurdere om Fjord Line kan flytte til Hurtigrutetterminalen/Dokken med eksisterende kaier H 1 okt. 10 GOM ferdig Besluttet 2.4 Fylkesdelplan for ny godshavn M STR Delta i prosjektgruppen for utredning av lokalisering av godshavnen H 1 des.10 GOM utsatt til desember 11 3 Forbedre virksomhetsstyring, interne prosesser og systemer 3.1 Virksomhetsstyring M STR Implementere strategiplanen H 1 Løpende GOM M STR Utarbeide et helhetlig styringssystem H 1 des.11 GOM Prosjekt Kvalitetssystem M STR Utvikle styrende dokumenter til hensiktsmessige verktøy H 1 des.11 GOM M STR Utvikle gode beslutningsprosesser H 1 aug.10 GOM dette er en løpende aktivitet M STR Konkretise hvilke oppgaver som skal utføres av BOH H 1 okt.10 GOM arbeidet med ny organisering pågår, ferdig april 11? M STR Utarbeide ny organisasjonsmodell som hensyntar endringer i oppgavene H 1 okt.10 GOM arbeidet med ny organisering pågår, ferdig april 11? M STR Konkretisere strategiplan i handlingsplaner, som innarbeides i budsjettet H 1 jun. 10 GOM Ferdig M STR Utarbeide realistiske budsjett og regnskapsrapportering, etter regnskapsloven H 1 des.10 AW støtte fra EY - se pkt 3.1Budsjettet er under utabrbeidelse, lite realistisk å få til rapportering etter regnskapsloven for 2010 pga totalt press på organisasjonen M STR Fordele budsjettansvar ut på avdelinger, og utarbeide rutiner for månedlig oppfølging H 1 okt.10 AW støtte fra EY - se pkt 3.1, pga stort press på organisasjonen er månedsrapporteringen utsatt til 2011 M STY Beskrive økonomistyringsmodell for styret H 1 des.10 AW beskrive årshjulet 20

21 3.2 Effektive og gode interne prosesser Personalforvaltning og ledelse M STR Fokusere på ledelse og lederutvikling H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig bygge relasjonene internt i organisasjonen H 1 Løpende GOM M STR Utvikle gode samarbeidsrelasjoner til tillitsvalgte H 1 Løpende GOM M STR Utvikle god personalforvaltning H 1 Løpende GOM M STR Utvikle gode rekrutteringsprosesser H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig utvikle god personalpolitikk og lønnspolitikk H 1 Løpende GOM M STR Kontinuerlig utvikle det psykososiale arbeidsmiljøet H 1 Løpende GOM Helse, miljø og sikkerhet M STR Utarbeide mål, plan, oppfølging og rapportering av HMS H 1 des.10 RE Utarbeide mål, plan, oppfølging for avviksrapportering, Endret tekst. Ferdig 30 nov, 2010 M STR Revidere og implementere HMS-håndbok H 1 des.10 RE Bli en del av Kvalitetssystemet, følger fremdriftsplan for k- system M STR Etablere HMS-kompetanse på hver avdeling H 1 des.10 RE Ikke gjort noe så langt, men startet arbeidet med risikoanalyse og K-system. HMS-kompetansen blir forbedret, men må gjennomføres med mer direkte kurs M STR Utarbeide overordnet risikoanalyse for BOH H 1 des.10 RE Overordnet risikoanalyse for HMS/Brann er startet opp, ferdig M STR Inndele virksomheten i verneområder H 1 des. 10 GOM ferdig M STR Avklare og utvikle brannvernarbeidet sammen med BOH sine leietakere H 1 des.10 SG innført som løpende aktivitet Intern informasjon og kommunikasjon M STR Gjennomføre kontinuerlige og gode interne informasjons- og kommunikasjonsprosesser og - H 1 Løpende GOM tiltak 3.3 Effektive og gode systemer M STR Gjennomføre en helhetlig vurdering av IKT-området for mulige forbedringer H 1 jun.11 GOM Forklaringer: Risiko: GOM Geir Olav Mandt H Høy I henhold til plan HH Helen Hovland M Medium Usikker på fremdrift LML Leder Marked- og logistikk L Lav Utfordringer i fremdriftsplan (bla. som følge av usikkerhet rundt ressurser for å utføre oppgaven) HS Havnestyret Avvent JY Johannes Yndestad KE Kari Engebretsen Risiko er vurdert ut i fra risiko for manglende måloppnåelse innenfor: EKR Eli K. Reigstad Strategiske mål CLF Cathrine Larsson- Fedde Drifts mål CB Christina Brunner Rapporteringsmål RE Roald Eliassen Etterlevelse av lover og regler AW Arild Westad KBO Kai B. Olsen Prioritet: SG Stein Garmanslund 1 Høy prioritet 2 Medium prioritet STR Strategiplan 3 Lav prioritet STY Styrevedtak ADM Administrasjonens forslag FKD Fiskeri- og kystdepartementet 21