Skisseprosjekt for ny skole, flerbrukshall og svømmehall Alternativ 1-10 skole og 1-7 skole.

Transkript

1 Flesberg Skisseprosjekt for ny skole, flerbrukshall og svømmehall Alternativ 1-10 skole og 1-7 skole. Mars 2016 Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser 1

2 1. Innholdsfortegnelse 2. Forord Sammendrag med anbefalinger Gjennomføringen av skisseprosjektet Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall Landskapsskisse Miljø fra «Hjertet av bygget» Areal og arealnormer Flytting av folkebiblioteket Videre utvikling av skissene Fortsatt ungdomsskole i Flesberg Svømmehall Kostnadskalkyler og finansiering Alternativ 0 Rehabilitering av de gamle skolene Vurdering av alternativene og anbefaling Vedlegg

3 2. Forord Tidligere politiske vedtak I 2007 ble det vedtatt at kommunen skulle bygge ny barneskole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Barneskolen på Lampeland skulle ev. bygges om til ungdomsskole. Dette ble lagt til grunn for gjennomføring av arkitektkonkurransen i Det ble kåret en vinner, forslaget Lysning, levert av Arkitektgruppen Lille Frøen. Rådmannen ble i økonomiplan og handlingsprogram for gitt i oppdrag å fortsette prosessen, og bl.a. oppdatere grunnlaget fra 2007/08 med nye befolknings- og elevtall samt nye behov. Siden prosjektet i 2008 har kommunen endret skolestrukturen, slik at alle elever på samme trinn går på samme skole. Trinn 1-4 på Lampeland skole og trinn 5-10 på Flesberg skole. Erfaringene med å samle alle elever på samme trinn på en skole er gode. Lærere, foreldre og elever ønsker ikke å gå tilbake til en tradisjonell inndeling i barneskole og ungdomsskole. Samling av alle elevene på en 1-10 skole vurderes som optimalt. I 2013 ble det derfor gjennomført en forstudie, som utredet muligheten for å samle hele grunnskolen på ett sted og bygge en 1-10 skole med flerbrukshall på Stevningsmogen. Vurdering av plass til ny svømmehall ble også utredet som en naturlig konsekvens av utredning om 1-10 skole på Stevningsmogen. I 2013-utredningen ble det også vurdert alternative tomter for lokalisering av de nye byggene, og der en kom fram til at tomten vist på forsiden av denne rapporten, er det klart beste valget. Rapport fra forstudiet av februar 2014 la fram prinsippløsning og kostnadskalkyler for to alternativ: skole med flerbrukshall og svømmehall på Stevningsmogen skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole og svømmehall i Flesberg Basert på anbefalingene i rapporten fattet kommunestyret fattet følgende beslutning : «Valgt konseptløsning for bygging av ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall legges til grunn for gjennomføring av et forprosjekt». Mandat for forprosjekt (foreliggende utredning) Basert på kommunestyrevedtaket i 2014, startet arbeidet med skisseprosjekt for ny 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall i august Nytt kommunestyre etter valget i 2015, fattet følgende utvidelse av mandatet i møte : «Det skal utarbeides et reelt prisoverslag for 1-7 skole, med flerbrukshall innenfor samme konsept» Gjennomførte utredninger Denne rapporten presenterer følgende skisser: skole for 420 elever, flerbrukshall og svømmehall skole og flerbrukshall, der 1-7 skolen senere kan bygges ut til 1-10 skole Alternativ 1 kan ev. bygges uten svømmehall, men slik at dette ev. kan realiseres senere Det er også planlagt hvordan skolen ev. kan utvides senere (etter 2030). Foreliggende skisser bygger på visjonene for videreutvikling av Stevningsmogen som en «møteplass for læring, bevegelse og opplevelser» for alle i hele kommunen, som ble utredet i Skissene inneholder også plass til nytt kombinert skole- og folkebibliotek. Prognoser for befolknings- og elevtallsvekst er også oppdatert. Detaljregulering av området ble varslet igangsatt i januar 2016 og forventes sluttført høsten Organisering av skisseprosjektet Prosjektansvarlig har vært rådmann Jon Gjæver Pedersen 3

4 Prosjektleder har vært May Rostad i Kinei AS Utarbeiding av skisser: Stein Sole og Marianne Steiffen, Arkitektgruppen Lille Frøen Prosjektgruppen har bestått av: Jon Gjæver Pedersen Leif Kjørsvik Ragnhild Vihovde Kaldestad Anne Mette Aaby Susanne Taalesen Pål Fløtaker Birgitte Edvardsen Linda Morvik Berg Anneline Mjøseng Kristin Hammershaug Erik Hole Andres Lien Oddvar Garås Anne Berit Ravnås Eilev Bekjorden Rådmann Teknisk sjef Oppvekst og kultursjef Rektor Lampeland skole Rektor Flesberg skole (permisjon) Leder Idrettsrådet Tillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedverneombud Biblioteksjef (Folkebibliotek) Kulturkonsulent (Flerbruk allmenkultur) Rådgiver FDV bygg (Kostnader og bygn.drift) IKT-rådgiver (ett møte) Ordfører Leder utvalg Livsløp og kultur Varaordfører Medvirkning i utarbeiding av prosjektresultatene. Kulturkonsulent Kristin Hammershaug har hatt dialog med skolekorpet, kulturskolen og malerklubben for å kartlegge ønsker og behov mht. flerbruk av musikkrom og kunst og håndverksrommene på skolen. Skissene er presentert for de ansatte på skolene på deres planleggingsdag Vi har i etterkant mottatt deres synspunkter. Barnehagen som er lokalisert på området har også mottatt skissene og prosjektleder har mottatt deres synspunkter. Status på foreliggende skisseprosjekt Foreliggende skisseprosjekt skal først og fremst danne grunnlag for kommunestyrets beslutning om hva som skal bygges. Planene er ført så langt at det gir grunnlag for å beslutte: Hva som skal bygges Areal- og kostnadsrammer Videre detaljering og optimalisering av løsningene, må gjøres i den neste prosjektfasen, og der tett brukerdialog skal vektlegges. Politikerne i prosjektgruppen, som er beslutningstakere i den kommende politiske behandlingen, står fritt i forhold til de anbefalingene som prosjektgruppen fremmer i denne rapporten. Kongsberg den May Rostad, Kinei AS Prosjektleder 4

5 3. Sammendrag med anbefalinger Felles møteplass for læring, bevegelse og opplevelser i kommunen Det anbefales å bygge 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Dette er skolefaglig og økonomisk det beste alternativet. Utredningen viser at en delt løsning med ny skole for 1-7 trinn på Stevningsmogen og fortsatt ungdomsskole i Flesberg, gir mye høyere årlige kostnader for kommunene, selv om investeringskostnadene er noe lavere. Delt løsning gir økt areal som skal driftes med høye driftskostnader og merkostnader for undervisningen. Det vurderes som svært uheldig for skolekvaliteten å opprettholde en ungdomsskole i Flesberg med bare ca elever og lærere. Det kan bli svært krevende å rekruttere og beholde dyktige ledere og lærere skole vil kunne realisere visjonen om en møteplass for læring, bevegelse og opplevelser for alle i bygda, i alle aldre, til alle døgnets tider, året rundt! Sambruk, flerbruk og maksimal utnyttelse av arealene kan realiseres. Prognoser for vekst i innbyggere og elevtall dimensjoneringsgrunnlag for ny skole Det er utarbeidet nye prognoser for innbyggertall og elevvekst. Det foreslås å legge til grunn en årlig innbyggervekst på 1 %, som har vært tilfelle den siste femårsperioden. Dette tilsvarer SSBs prognoser for middel nasjonal vekst. En ny skole bør dimensjoneres for 420 elever i første byggetrinn, som blir en 1,5 parallell skole. Det antas å være tilstrekkelig kapasitet til 2030/2040. Deretter kan skolens læringsareal (klasserom) bygges på. Foreliggende skisser viser hvordan en utvidelse av skolen kan gjøres, uten at andre funksjoner blir berørt i særlig grad. Areal og kostnader for to alternative skoleløsninger Det foreligger skisser på følgende alternative løsninger vist i kapittel 7 og 8: 1. Ny 1-7 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen. Ungdomsskole i Flesberg. Planløsningen er tilrettelagt for utvidelse til 1-10 skole i et senere byggetrinn. 2. Ny 1-10 skole og flerbrukshall på Stevningsmogen Begge alternativene inneholder plass til kombinert skole- og folkebibliotek. Skisseløsningen for 1-10 skolen i kapittel 7 viser forslaget til svømmehall. Tabell 1: Areal og kostnader for ulike alternativ sammenlignet med rehabilitering av dagens skoler (alternativ 0) 5 Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen

6 Bygging av 1-7 skole innebærer ca. 13,5 millioner lavere investeringskostnader enn en 1-10 skole. Forskjellen i størrelse utgjør 450 m2 pga. færre klasserom og lærerarbeidsplasser. Dersom skolen i Flesberg skal beholdes som ungdomsskole innebærer det at totalarealet som skal driftes øker med 1420 m2. Delt løsning innebærer også flere ansatte. Årskostnadene, som er summen av driftskostnader og kostnader med renter og avdrag på lån, blir ca. 2,6 mill.kr lavere pr. år med bare en skole. Skolens areal ligger på nivå med arealnormer for nye skolebygg i store bykommuner i Norge, som fortiden bygger mange skoler 1. Det tilsvarer også arealbruk på de nye skolene i Kongsberg. Svømmehall Svømmehallen som er skissert (1750 m2) innebærer en økt investeringer på i størrelsesorden 70 mill.kr, som gir 6 mill.kr i årskostnad. En svømmehall gir også inntekter som kan bidra til reduksjon i kommunens utgifter. Det anbefales derfor at svømmehall tas med i den videre planleggingen og anbudskonkurransen som skal gjennomføres. Selve byggingen kan være en opsjon i tillegg til skole og flerbrukshall, som kommunen står fritt til å benytte. Det antas å være en stor gevinst knyttet til å bygge alt samtidig. Parallelt med den videre planleggingen bør kommunen søke samarbeid med næringslivsaktører i kommunen, som ev. kan delta i et forpliktende samarbeid om driften av svømmehallen. En svømmehall i anlegget på Stevningsmogen anses som et viktig tiltak for å øke kommunens attraktivitet for både innbyggere, fritidsinnbyggere og hotellet og øvrig reiselivsnæring i kommunen. Bygging av 1-10 skole uten svømmehall krever at elevene fraktes til Idrettsskolen i Rollag for svømmeundervisning. Hver time svømmeundervisning vil da ta svært lang tid og omfanget av svømmeopplæringen vil bli begrenset. I alternativ fortsatt ungdomsskole i Flesberg vil en kunne opprettholde svømmeundervisning i eget anlegg i noen år til, men det vil være et tidsspørsmål før bassenget må settes ut av drift. Folkebiblioteket I foreliggende skisser ligger et kombinert skole- og folkebibliotek sentralt plassert i bygget. Ev. flytting av biblioteket fra Flesbergtunet, vil bidra til å vitalisere bruken av den kommunale bibliotektjenesten samt at bibliotekets kompetanse blir tilgjengeliggjort for skolen i større grad enn i dag. Biblioteket kan i tillegg til eget areal også benytte de fasilitetene i fellesareal og skolens spesialrom til sine arrangementer og aktiviteter. En slik mulighet er i tråd med bibliotekets samfunnsoppdrag og Bibliotekstrategi for Buskerud Den videre planleggingen må utforme løsningene mer detaljert, slik at det ivaretar både skolens og folkebibliotekets brukergrupper på en god og faglig forsvarlig måte. Prinsippene for flerbruk av skolens spesialrom Skolens klasserom, lærerarbeidsplasser og administrasjon inkl. garderober, skal kunne låses av etter skoletid og skal i utgangspunktet ikke ha andre brukere. Skolens spesialrom, som kunst og håndverk og musikkrom, er tilrettelagt for flerbruk fra skolekorps og maleklubben. Rommene vender inn mot fellesarealene i bygget utenfor skolesonen, og kan holdes oppe på kveldstid. Tilsvarende gjelder biblioteket, som kan være selvbetjent på kveldene. Andre brukere får ikke spesielle areal eller rom, men det tilrettelegges for flerbruk. Grendehuset Det nye skolebyggets areal kan suppleres med billigere areal i Grendehuset. Når flerbrukshallen er bygd, vil det ikke være samme behov for garderober i Grendehuset. Dette 1 Rapport Norconsult på oppdrag for Utdanningsdirektoratet

7 arealet eller andre deler av bygget kan ev. omdisponeres til mer lagerplass m.m. for korpset og ev. andre lag og foreninger. Det pekes også på en mulighet for å lage et overbygg over skytebanen for å lage et snekkerverksted. Kostnadsoverslag ca. 3 mill.kr. Dette kan gi en ekstra mulighet for mer praksisorientert opplæring for elevene i samarbeid med vaktmester og frivillighetssentralen. I det videre planleggingsarbeidet blir det viktig å se på utnyttelse av totalarealet og hvordan det kan stimulere til samarbeid mellom skole og frivillighet/ulike generasjoner. Kostnader alternativ 0 Nullalternativet er ikke dagens kostnader, men en rehabilitering av de eksisterende skolene opp til dagen krav. Beregningen bygger på at skolene med gymsaler blir rehabilitert. Det er lagt til grunn at dette koster 80 % av byggekostnadene for nye bygg. Pga. stort areal, blir dette kostbart uten at kommunen får flerbrukshall og ny svømmehall. Dette alternativet frarådet både av kostnadsmessige og skolefaglige grunner, og det er lite framtidsrettet. Pågående reguleringsplanarbeid Planskissene vist i kapittel 10 viser en foreløpig landskapsplan med plassering av byggene i forhold til idrettsanlegg, barnehagen, grendehuset og med trafikk- og adkomstløsninger. Oppstart på reguleringsplanen ble varslet i januar Som en del av arbeidet med detaljreguleringen, vil det bli gjennomført trafikkanalyse og støyvurderinger, flom- og geotekniske analyser. Idretten og ev. barnehagen som mister noe areal til henholdsvis skiløyper og uteareal, må finne erstatningsareal/nye løsninger. Ny, framtidig adkomst til området med gangbru over Kløfterhølen inngår også i reguleringsarbeidet. Dette må ikke nødvendigvis realiseres samtidig med skoleutbyggingen og er ikke kostnadsberegnet. Forslag til gjennomføring av byggeprosjektet Etter at kommunestyret har gjort et valg mht. hvilket alternativ som skal bygges, går prosjektet over til å bli et byggeprosjekt som skal realiseres. Som det framgår av tabell 2, skal kommunestyret behandle saken en gang til basert på et kvalitetssikret budsjett og finansieringsplan, før arbeidet med gjennomføring av anbudskonkurransen iverksettes. Tabell 2: Prosess for gjennomføring av byggeprosjektet TIDSAKSE Kommunestyrevedtak Prosjektfase Byggherreorganisering Mars- April 2016 Prinsippvedtak utbygging Forberede byggherre organisering Anskaffe prosjektledelse og prosjekteringsteam Mai-juni 2016 August - Desember Forprosjekt: Anskaffelse PL og Prosjekteringsteam, Detaljering av tegninger i samarbeid med pr.konsulenter. SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Kommunstyrebehandling av budsjett og finansiering Detaljprosjektfase: Detaljprosjektering og utarbeiding av konkurransegrunnlag for totalentreprise (NS 8407) SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Politisk behandling hvis vesentlig avvik fra budsjett Anbudsprosess: Entreprenørene regner og leverer anbud, Frist X uker. Valg av entreprenør SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Prosjektgruppe: Innleid PL og Prosjekteringsteam Byggefase: Garantiperiode Kontrahering av entreprenør, Styring/oppfølging og idriftsettelse SG: Rådmann, teknisk sjef og oppvekstsjef. Innleid PL/Byggeleder Brukermedvirking 7 Dialog med brukerne Dialog med brukerne Dialog med brukerne Innspill på forespørsel

8 Andre viktige tiltak Når prinsippbeslutningene om hva som skal bygges er tatt, må det også parallelt med byggeprosjektet gjennomføres vurdering av hvilken etterbruk tidligere skolebygg/aktuelle areal skal få. Arealet der Lampeland skole er lokalisert antas å være attraktiv for utbyggingsformål. Flesberg skole kan bli mer utfordrende å selge. Kommunens kan i verste fall få utgifter med å få avviklet de kommunale byggene. I foreliggende budsjett er det derfor lagt til grunn at ev. inntekter fra salg og ev. kostnader med utfasing av gamle bygg går i 0. 8

9 4. Gjennomføringen av skisseprosjektet Prosjektgruppen har hatt til sammen 7 møter der hovedfokuset har vært utforming av skisser for ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Det har vært vurdert alternative løsninger, som til slutt har munnet ut i de foreliggende skissene. Det presiseres at løsningene må optimaliseres ytterligere etter at det er gjort et valg mht. 1-7 eller 1-10 skole. Utredningene i dette skisseprosjektet bygger på konklusjoner i forstudiet fra 2013 mht. valg av tomt. I 2013 ble også arealet på andre siden av riksvegen for Stevningsmogen fritidspark vurdert som skoletomt, og at bare flerbrukshallen skulle bygges i tilknytning til fritidsparken. For skolen er dette en mindre god løsning, som krever at skolebarna må passere riksvegen med gangbru for å få tilgang til gymsal og idrettsanleggene. Det vil også gi et totalt sett større areal. Ved å bygge i 2 etasjer, ble det vurdert at det er god nok plass på samme siden av vegen og at en kompaktløsninger gir mye større potensial for sambruk av arealene både inne og ute. Kommunen eier dessuten ikke tomta på andre siden av vegen. I en tidlig fase av prosjektet var prosjektgruppen på befaring på 3 skoler: Ny barneskole på Raumyr i Kongsberg Ny barneskole på Kongsgårdmoen i Kongsberg Forholdsvis ny 1-10 skole i Lier, Høvik skole Skissene er presentert for personalet på de to skolene og deres innspill og synspunkter går fram av vedlegg 1. Vedlegg 2 inneholder innspillene som er kommet inn underveis fra skolen, idretten, biblioteksjefen, skolekorps, Kulturskolen. Lampeland barnehage ved styrer har uttalt seg til de foreliggende planene som vist i vedlegg Prognoser for befolkningsutvikling og elevtall Prognoser for utvikling av innbyggertall og antall elever danner grunnlag for dimensjonering av skolebygget. Flesberg kommune har hatt en faktisk årlig vekst i folketallet på 1,0 % i perioden Ved utgangen av 2015 var innbyggertallet 2722, se tabell 3. Elevtallet i kommunene har de siste årene ligget stabilt på ca. 350 elever og forventes å ligge på samme nivå fram til Med dagens ca. 1 % befolkningsvekst forventes elevtallet å stige til ca. 400 i 2030 og 430 i Det foreslås at skolen dimensjoneres for 420 elever, som er en 1,5 parallell skole. Tabell 3: Befolkningsvekst

10 Tabell 4: Prognose for utvikling av elevtall (SSB Middel nasjonal vekst) Prognoser SSB MNV pr Endring Antall år Sum 1-4 klasse Sum 5-7 klasse Sum 8-10 klasse Sum 1-10 klasse MNV Sum 1-7 klasse MNV Elever/trinn MNV Elever i klassen hvis maks MNV Antall paraller - se høyre akse MNV Antall klasser (28 elev/klasse Gj.snitt årlig vekst antall elever % vekst i elevtallet -0.3 % -0.8 % 0.2 % 1.2 % 1.3 % 1.2 % 0.3 % Gj.snitt årlig vekst i % 0.86 % Antall innbyggere MNV Endring i antall Gj.snitt årlig vekst % årlig vekst i innbyggere 1.0 % -0.4 % 1.9 % 1.3 % 1.0 % 0.9 % 0.8 % 0.6 % 1.1 % Elever % av innb. 13 % 13 % 13 % 13 % 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % Figur 1: Elevtallsprognose for dimensjonering av skole. 420 elever velges som første byggetrinn. Kapasitet til 2030/

11 Figur 2: Vurdering av dimensjoneringsgrunnlag og størrelse på klassene Når antall elever på trinnet overstiger 28 bør klassen deles. Med utgangspunkt i denne klassestørrelsen blir en skole for 420 elever en 1,5 parallell klasse, der klassestørrelsen blir ca Stevningsmogen møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Foreliggende skisser bygger på visjonene som ble utviklet i forrige prosjektfase: Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser Skolebyggene, idrettsanlegg og andre aktivitetsområder ute og inne, utgjør en infrastruktur og møteplasser for folk i alle aldre som fremmer læring og utvikling, fysisk aktivitet på ulike nivå samt kulturelle og andre gode opplevelser. Fullt av positiv energi døgnet rundt I sentrum for hele området er bygdas store «HJERTE». På denne møteplassen med kantine med sunn mat, kafébord, sofagrupper, utstillinger og auditorium er det et pulserende liv døgnet rundt. I hele anlegget møtes folk for å hygge seg, for å utføre jobben sin, for å lære mer, for å trene og trimme, for å drive med fritidsaktiviteter, for å oppleve kultur og for å bidra med dugnad og frivillig arbeid. Nesten ingen brukere har helt egne rom og anlegg, brukerne skifter over døgnet og gjennom året. Flesberg kommune bruker MOT i sitt arbeid med barn og unge for å bidra til et trygt og inkluderende oppvekstmiljø. MOT-verdiene; mot til å leve, mot til å bry seg og mot til å ta egne valg, preger Flesbergsamfunnet. 11

12 Livslang og smart læring I et moderne kunnskapssamfunn trenger vi å lære hele livet og tilgangen til kunnskap er ubegrenset fra hele verden via nettet. Det viktigste den enkelte må kunne er «å lære å lære», og at elevene er sine egne lærere. Læringslivet på Stevningsmogen kjennetegnes av læringsvillige elever i alle aldre, som bruker digitale læringsmidler og samarbeider med hverandre i løsningen av oppgaver og prosjekter. Læringsarenaene er også overalt, på nett, på Stevningsmogen ute og inne, i lokalsamfunnet og i samarbeid med næringslivet. Slik er læringen praksisnær. Lærernes viktigste rolle er å forstå hva som er den enkelte elevens nivå, gi formative tilbakemeldinger og bistå med valg av undervisningsmateriell og oppgaver som er tilpasset dette. Bygg og anlegg som inviterer til bevegelse og aktivitet Idrettsanleggene ute, flerbrukshall og svømmehall tett sammen med skolen fremmer økt deltakelse i både ute- og inne-idretter. I tillegg tilbyr uteområdene stor mulighet for mer leikpregede fysiske aktiviteter eller en litt utfordrende tur. Det er ingen i Flesberg som ikke har funnet et sted eller en aktivitet som ikke passer. Alle er i bevegelse fra barnehagen til 100 åringen. Arkitektur og energi Byggene på Stevningsmogen har moderne og tiltalende arkitektur og design, samtidig som de har et lokalt uttrykk. Det er lagt stor vekt på at byggene er areal- og energieffektive og at de tåler hard bruk. Brukerne er medansvarlige for å ta vare på utstyr og anlegg både holdningsmessig i bruken, og ved deltakelse i opprydning og vedlikeholdsoppgaver. Byggene er også fleksible i utformingen slik at det enkelt kan bygges om ved endringer i behovet og behov for utvidelser. Byggene er bygd som passivhus, som gir svært lavt energiforbruk og materialer er valgt med omhu ift. miljø. Smart teknologi for styring av driften av bygget i kombinasjon med lokal energiproduksjon, senker totalforbruk og utslipp ytterligere. Teknologiløsningene og utformingen av bygget er i seg selv et viktig tema i læringen på skolen i mange fag. 12

13 Avis overskrifter fra

14 7. Skisser alternativ 1-10 skole, flerbrukshall og svømmehall 14

15 15

16 8. Skisser alternativ 1-7skole og flerbrukshall 16

17 17

18 9. Landskapsskisse 18

19 10. Miljø fra «Hjertet av bygget» 19

20 11. Areal og arealnormer Tabell 5 viser byggenes brutto areal for de ulike alternativene for nye bygg. Skissene viser rommenes netto areal. Brutto/netto arealfaktor er 1.4. Det er bruttoarealet som legges til grunn for kostnadskalkylene. Tabell 5. Bruttoareal ulike alternativ Brutto areal m2 IDRETTSHALL SKOLE SVØMMEHALL SUM 1-10 skole m/svømmehall skole u/svømmehall skole u/svømmehall Differanse 450 Tabell 6 viser fordeling av de ulike arealtypene og hvor antall m2 pr. elev er sammenlignet med arealnormer i 5 store bykommuner sammenstilt i rapport for Utdanningsdirektoratet 2015 (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum). Tabellen viser at 1-10 skolen er den klart mest arealeffektive skolen, og der arealbruken er i tråd med andre skolers arealnormer. Tabell 6: Fordeling av nettoareal på ulike arealkategorier m2/elev 1-10 skole Alternativ delt skole Referanseskoler Utdanningsdirektor. Stevningsmogen 1-7 skole Stevningsmogen 8-10 skole Flesberg Barneskoler U-skoler 1-10 skoler Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev Netto m2 m2/elev m2/elev m2/elev m2/elev Dimensjonering elever ca. 400 ca Læringsareal inkl. SFO (80) , ,1-4,0 4.0 Spesialfag læring ,1-1,4 1,5-2,0 1,2 Elev garderober ,8-0,9 0,5-0,8 0,7 Fellesareal inkl. bibliotek ,6-1,1 0,6-2,0 0,6 Personell ,1-1,5 1,1-1,7 1,1 Elevtjenester ,07-1,1 0,07-0,08 0,05 Støtte ,1-0,5 0,1-0,4 0,2 Sum skole Flesberg 1) Sum ,3-8,5 8,1-10,1 8,0 1) Brutto/Netto: 1.8 Læringsareal, inkl. areal til SFO Spesialfag læring Elev garderober Fellesareal Personell Elevtjenester Støtte 20 Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen. Generelle læringsarealer er arealer som er generelle i utformingen slik som grupperom, klasserom og baser. Klasserom eller baser er som regel elevenes faste tilholdssted i skolen. Kategorien inkluderer også arealer for særskilt tilrettelagt opplæring, der disse er generelle i utformingen SFO basen er ikke et spesialisert rom, men kan benyttes til læringsareal for skolen uten SFO tiden Med spesialutstyrte læringsarealer menes arealer som krever en særskilt tilpasning på grunn av faglige aktiviteter. Dette er for eksempel arealer for naturfag, musikk, mat og helse og kunst og håndverk. Dette er en kategori som kun inkluderer garderober og toaletter som er tiltenkt elevene. Garderober og toaletter for ansatte eller besøkende holdes utenom denne kategorien og inngår hhv. i kategorien for personal- og administrasjonsarealer eller fellesarealer. Kantine/allrom/festsal, Bibliotek, datarom, auditorium, tilstøtende lager Areal til personale for arbeidsplasser, møtevirksomhet, pause/bespisning, toalett og garderober. Elevtjenester inkl. kontorer for helsesøster/lege, venterom, etc. I kategorien "støtteareal" inngår alt av arealer for renhold- og vaktmesterfunksjoner, samt lagerrom for stoler og pulter. Lagerrom som er tilknyttet undervisningen inngår i funksjonene generelle læringsarealer eller spesialutstyrte læringsarealer.

21 Foreliggende skisser bygger på en løsning der hvert trinn har et klasserom på ca. 100 m2, som etter behov kan deles med fleksibel vegg. Det gir mulighet for å ha alle elever på trinnet i samme klasserom, samt dele rommet i ca. 50 m2 når det er ønskelig med mindre gruppestørrelse. En vanlig arealnorm for et klasserom er 60 m2 for en klasse på 28 elever, som gir 2.14 m2 pr elev. Grupperom kommer i tillegg. 420 elever, som skolen dimensjoneres for gir 21 elever på trinnet og en arealfaktor på 2.4 m2 pr. elev. Tabellen viser også arealene på klasserom på Raumyr skole, der klasserommene er på ca. 70 m2, som ved fulle klasser på 28 elever gir 2,5 m2 pr. elev. Tabell 7. Areal klasserom sammenlignet med Raumyr skole på Kongsberg Raumyr 400 / 600 Flesberg - dimensjoneres for 420 elever Elevtall på skolen prognose Klasserom m Elever pr. klasserom m2 pr. elev Arealnorm klasserom m2 60 Elever 2-parallell skole Elever pr. klasserom Antal m2 pr. elev 2.14 Foreliggende skisseprosjekt med arealer som angitt blir en kompakt skoledel. Fellesarealene er imidlertid romslige og gir en merverdi for elever og lærere samt mulighet for samspill med lokalsamfunnet for øvrig. Skolen vil i motsetning til mange byskoler ha et stort uteareal som også kan benyttes i læring og aktiviteter. Mer detaljert planlegging av aktiviteter og utforming av uteområdene kommer i neste prosjektfase. Sambruk av areal i Grendehuset, ev. ombygging/utbygging. Planlagt skole tilfredsstiller i utgangspunktet nødvendig areal til en moderne skole. Det pekes likevel på mulighet til å få til et samarbeid om brukene av arealene i Grendehuset, mellom skole, frivillighetssentral, barnehagen og lag og foreninger. Flerbrukshallen med garderober gjør mindre behov for garderobene i Grendehuset, slik at dette arealet ev. kan få annen bruk. Det er mulighet for å etablere noe mer lagerplass. Det er dessuten mulig å få til et billig areal over taket på skytterbanen, som ev. kan benyttes til et snekkerverksted. Et verksted er nyttig for vaktmester, for frivillighetssentralen og for elever som trenger mer praksisbasert opplæring. I den videre fasen av prosjektet må disse mulighetene planlegges nærmere sammen med de aktuelle aktørene. Et grovt kostnadsoverslag på bygging av verksted er ca. 3 mill.kr. 12. Flytting av folkebiblioteket I foreliggende skisser er en kombinert skole- og folkebibliotek lokalisert i kjernen/hjertet av fellesarealet i bygget. Dagens bibliotek på Flesbergtunet er på ca. 205 m2. Foreliggende skisser at areal på ca. 180 m2 i 1 etg, og ca. 100 m2 i andre etg., som er et sambruksareal med skolen m/flere. I tillegg til dette arealet får biblioteket tilgang til øvrige fellesareal til bruk for bibliotekets arrangementer, samt garderobeløsning m.m. sammen med skolens personal. 21

22 Samlokalisering av bibliotektjenestene i Flesberg er en positiv videreutvikling av tjenestene, og en effektiv måte å utnytte kommunens bibliotekressurser på. Den videre planleggingen må utforme løsningene mer detaljert, slik at det ivaretar både skolens og folkebibliotekets brukergrupper på en god og faglig forsvarlig måte. Arealet til dagens bibliotek vil med dette frigjøres til Flesbergtunets bruk. 13. Videre utvikling av skissene I det gjennomførte skisseprosjektet er ikke løsningene ferdig detaljert. Først når kommunestyret har tatt et valg for hvilken skoleløsning som skal bygges, inkl. en beslutning om at folkebiblioteket også skal flyttes, må utformingen av byggene/rommene få sin endelige form. Foreliggende arealrammer anses uansett som tilstrekkelig til å få et godt og funksjonelt bygg og løsningene må optimaliseres innenfor disse. 14. Fortsatt ungdomsskole i Flesberg Alternativ med ny 1-7 skole på Stevningsmogen forutsetter at ungdomstrinnet fortsatt skal være på skolen i Flesberg. Skolen består av følgende areal i dag: Barneskolen, Livland: 2000 m2 Ungdomsskolen, Fagerfjell: 2328 m2 Idrettshall/gymsal: 600 m2 (eies av Samfunnshuset) Svømmehall 366 m2 Totalt: 5294 m2 Bygningsmessig vurdering Det er gjort mye bygningsmessig vedlikehold på byggene de siste årene, så det vil sannsynligvis gå bra å anvende skolen og svømmehallen en del år til. Byggene tilfredsstiller ikke dagens byggeforskrifter (Tek10) og skolen vil heller ikke bli godkjent iht. kravene i forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager. Det er to forhold som utgjør en risiko for videre drift av skolene uten å gjøre større bygningsmessig rehabilitering: Vannrørene ligger inne i veggene og er fra da skolen ble bygget. Det kan gå bra i flere år enda, men dersom det skjer ledningsbrudd, kan store skader oppstå og som ikke så lett lar seg reparere. Tilsvarende gjelder det elektriske anlegget. Noe er skiftet ut, men det er en svært omfattende jobb å oppgradere hele det elektriske anlegget. Bruk av bygget som ungdomsskole Selv om skolen ikke vil ha bruk for alt arealet, er det vanskelig å stenge av deler som ikke skal være i bruk: Del Livland (den gamle barneskolen), henger sammen med mellombygget, der administrasjonen ligger, samt samfunnshuset. Klasserom og spesialrom ligger hovedsakelig i 1.etg og under-etasje i del Fagerfjell (den tidligere ungdomsskolen), men rom for mat og helse ligger i 2. etg. Ingen fløyer kan deles helt av og ev. få en annen bruk. Det kan spares noe på at alle rom ikke behøver renhold og full oppvarming Pga. byggets alder må det påregnes en del større reparasjoner og vedlikehold. Siste fire års forbruk kan legges til grunn for drift og vedlikeholdskostnader (kr 100 / m2) av bygget. 22

23 Dersom bygget fortsatt skal være skole, f.eks. i inntil 10 år, må det gjøres en del overflateoppussing, som bør gjøres ved ev. overgang til ren ungdomsskole. Dersom det skjer større skader pga. vannlekkasjer i rør i veggene, vil det være bedre å bygge ut skolen på Lampeland enn å starte mer omfattende rehabilitering. Når dette skjer (et tidsspørsmål), bør kommunen heller utvide skolen på Stevningsmogen enn å rehabilitere Flesbergskolen. Drift og vedlikeholdskostnader med fortsatt drift Dagens drifts- og vedlikeholdskostnader med bygget er ca. 3,92 mill.kr. Svømmehallen står for ca. kr ,- pr. år. Ved bruk til kun ungdomsskole, har teknisk etat vurdert at driftsog vedlikeholdskostnadene kan bli redusert til i størrelsesorden 3 mill.kr. pr. år. Skolefaglige vurderinger av en delt skoleløsning Oppvekstsjef og rektorene har vurdert at en delt skoleløsning vil ha følgende ulemper for skolen faglige kvalitet: Vanskelig å oppfylle kompetansekravene om 60 studiepoeng i basisfagene og tilfredsstillende kompetanse i de andre fagene. En får ikke utnytte den fagkompetansen som lærerne har ved at de kan undervise på både mellomtrinn og ungdomstrinn. Lærere må undervise i fag de ikke er motivert for/har tilstrekkelig kompetanse i. Lite og snevert faglig miljø som blir lite attraktivt for nye søkere, og lite attraktivt for de lærerne som allerede jobber her. Mindre mulighet til å redusere antall deltidsstillinger totalt innen skole. Mister mulighetene i valgfag som tettstedet Lampeland byr på o Produksjon av varer og tjenester; samarbeid med næringslivet, Flesbergtunet og verkstedet på Stevningsmogen grendehus o Omsorg for andre; samarbeid med Flesbergtunet, barnehagen, de yngste elevene Mister muligheten til bedre ressursutnyttelse ved bruk av alternativ opplæringsarena/- verksted på grendehuset. Mister muligheten gjennom hele skoleåret som Stevningsmogen fritidspark kan tilby i kroppsøvingsfaget og valgfaget Fysisk aktivitet og helse Mister aktivitetsmuligheter i friminuttene som Stevningsmogen gir, bl.a. skiløyper, akebakker, bading, variert og attraktiv oppholdsareal, friidrett, gapahuk, mm. Mister muligheten til bedre utnyttelse av IKT-veileder-ressursen; mer reisetid ved å opprettholde to skoler. Svært lite attraktivt for elevene å forlate en ny, moderne skole for å begynne på 3-årig ungdomsskole i Flesberg. Dette innebærer at det kan bli en vanskelig overgang for mange elever og KAN bidra til dårligere motivasjon. Mister muligheten til tett samarbeid med frivilligsentralen på ulike områder (leksehjelp, skolemåltid, hjelpere i praktiske fag). Mister muligheten til at bibliotekaren bidrar med lesekurs og faglig veiledning i forhold til prosjekter som elevene jobber med. Elevene mister tilgang til et stort og velutstyrt bibliotek. Skolemiljøet blir lite og en mister muligheten for samarbeid mellom ungdomsskoleelever og barneskoleelever. Viktig å samle alle elever i kommunen på en skole, da dette fortsatt er å regne for en liten til middels stor skole. Det blir demotiverende for mange lærere å fortsatt ha sin arbeidsplass på en gammel ungdomsskole. Dårligere utnyttelse av arbeidstiden når enkelte faglærere, sosiallærer, kontormedarbeider, IKT-veiledere og assistenter må pendle mellom de to skolene. 23

24 Økonomiske ulemper på skolebudsjettet Høyere utgifter til skoleskyss, ca. kr (85 % av ungdomsskoleelevene) i forhold til 1-10-skole på Lampeland. Økte lønnsutgifter til en ekstra inspektør ( ) Økte lønnsutgifter til en ekstra rektor ( ) Økte skyssutgifter ved at enkelte lærere, sosiallærer, kontormedarbeider, IKT-veiledere og assistenter må pendle mellom de to skolene. Mister muligheten til innsparinger mht. nye innkjøp av ulikt fellesutsyr og materiell, f.eks. i fagene kroppsøving, mat og helse, naturfag og kunst- og håndverk. Mindre mulighet til å redusere arbeidsmengde og administrasjonsressurs på oppvekstkontoret. 15. Svømmehall Foreliggende skisser for en svømmehall på totalt 1750 m2, som vist på skissene i kapittel 7, gir plass til et svømmebasseng/-idrettsbasseng på 25 x 15,5 meter, som tilfredsstiller internasjonale mål for svømmekonkurranser, et varmtvannsbasseng, et barnebasseng og badstue m.m. Med en investering på i størrelsesorden 70 mill.kr og driftskostnader på 1200 kr/m2 er årskostnadene beregnet til ca. 6 mill.kr pr. år., hvorav driftskostnader på ca. 2,1 mill.kr pr. år. En slik svømmehall har potensial for betydelige inntekter fra brukere og svømmearrangementer. Det bør derfor vurderes hvordan driften av svømmehallen (og ev. flerbrukshallen) bør organiseres for å sikre mest mulig aktivitet og inntekter. Kommunen bør invitere lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner til en dialog for å avklare interesse for å inngå et forpliktende samarbeid om videre planlegging og valg av driftsform m.m. Resultatet av dette arbeidet vil være avgjørende for om kommunene bør satse på bygging av en svømmehall. Som et ledd i et slikt utredningsarbeid bør det innhentes erfaringer fra andre svømmehaller som Ringeriksbadet, Furumo i Modum, Rjukanbadet m.fl. for å få skaffe erfaringer med driftsform samt få et realistisk bilde av inntektspotensialet og forutsetninger. 24

25 16. Kostnadskalkyler og finansiering Kostnadskalkyler i 2016 kr Beregningsgrunnlag kostnader Nøkkeltall Enhet Stevningsmogen 1-10 skole og flerbrukshall Svømmehall Stevningsmogen 1-10 skole og svømmehall Stevningsmogen 1-7 skole og flerbrukshall U-skole på Flesberg med svømmehall Sum delt løsning PROGNOSER ELEVTALL 2020: Trinn Trinn Trinn Sum antall elever: Antall elever på trinnet ANTALL ANSATTE i 2020: Adm. og pedagogiske ledere 65.2 Elev/ansatt 2.0 Ansatte Antall lærere inkl. spes.pedagoger 9.7 Elev/ansatt 36.1 Ansatte Andre ansatte skole 32.3 Elev/ansatt 10.8 Ansatte Sum ansatte årsverk skole Ansatte SKOLESKYSS 2017: Antall elever med skyss % av elevene ved skolen 73 % 60 % 86 % 68 % SKOLEBYGG - Brutto areal m2: Brutto areal skole Gymsal Flesberg Svømmehall med garderober Flerbrukshall Stevningsmogen Sum areal skole og idrett, m Sum areal skole og idrett, m2/elev Brutto areal skole, m2/elev DRIFTSKOSTNADER 2020 i 2016 kr: Lønn- og personalkostnader skolen 605 kr/årsverk Kjøp av varer/tjenester til undervisning kr/elev Husleie gymsal Flesberg kr Drift og vedlikehold nye skolebygg: kr/m Driftskostnader ny flerbrukshall: 800 kr/m Driftskostnader ny svømmehall: kr/m Driftskostnader svømmehall Flesberg 850 kr/m Svømmeopplæring transport 100 kr/elev Kostnad svømmehall ved annen skole 150 kr/elev Kostnader 25 skoleskyss 1-10 alternativ kr/elev Sum driftskostnader Sum driftskostnader kr/elev

26 Kostnadskalkyler i 2016 kr Beregningsgrunnlag kostnader Nøkkeltall Enhet Stevningsmogen 1-10 skole og flerbrukshall Svømmehall Stevningsmogen 1-10 skole og svømmehall Stevningsmogen 1-7 skole og flerbrukshall U-skole på Flesberg med svømmehall Sum delt løsning INVESTERINGSBEHOV 1000 kr Opparbeiding av tomt, parkering og trafikkar Nye skolebygg Stevningsmogen kr/m Flerbrukshall Stevningsmogen kr/m Nytt inventar kostnad skolebygg 3 % % Utsmyking 1 % % Utendørs aktivitetsanlegg - og læringsrom 2 % % Ny svømmehall kr/m Prosjektgjennomføringskostnader inkl. finans Sum investeringer 1000 kr Prosjekteringskostnader kr/m2 eks. mva FINANSIERING 1000 kr Tilskudd tippemidler og øvrige tilskudd Salg skolebygg/tomt Kostnader med avvikling gamle skolebygg Øvrig egenkapital Sum tilskudd og egenkapital Tillegg budsjett invest. usikkerhet/risiko 8 % Lånebehov Avdrag på lån 40 år med serielån Rentekostnader 4,0 % rente Rentekompensasjon av maks 8 mill.kr SUM årlige finanskostnader 1000 kr* ÅRSKOSTNADER 1000 kr Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Leieinntekter hall og øvrige flerbruksanlegg 0 Øvrige inntekter? 0 Sum årskostnader for kommunen Skolebad: Leie tjenester fra Idrettsskolen i Rollag må vurderes som alternativ for å oppfylle skoleplanen krav til opplæring I alternativ med opprettholdelse av Uskolen i Flesberg med svømmehall, fordeles kostnadene på øvrige elever ved beregning av leie for bruk 26

27 17. Alternativ 0 Rehabilitering av de gamle skolene For å ha et sammenligningsgrunnlag for vurdering av kostnadene med de to alternativene for bygging av ny skole med flerbrukshall og svømmehall, er det også utarbeidet et overslag på hva kostnadene med å rehabilitere de gamle skolebyggene vil være. Alternativ 0 er ikke å ikke gjøre noe. Det må presiseres at det ikke er gjort konkrete vurderinger av hvordan en ev. vil rehabilitere de gamle skolene, men lagt til grunn vanlige nøkkeltall som sier at rehabilitering koster % av å bygge nye skolebygg. Med rehabilitering menes at byggene rehabiliterer til en standard som tilfredsstiller dagens krav til universal utforming og kravene i byggeforskriften TEK 10. Det forutsettes da at byggene med tilstrekkelig drift og vedlikehold kan få en ny levetid på år. Beregningen legger videre til grunn at dagens skolestruktur og m2 bygg opprettholdes for å få plass til elevveksten; 1-4. trinn på Lampeland skole og trinn på Flesberg skole. I 0-alternativet vil det ikke bli noen ny flerbrukshall og svømmehallen i Flesberg foreslås ikke rehabilitert. Svømmeopplæringen må løses med å kjøpe tjenester fra nabokommunene (Rollag). Tabell 10: Dagens skolekostnader (2015/2016) Årskostnader dagens skole kr Lampeland Flesberg SUM 1-4 klasse 5-10 klasse Trinn Trinn Trinn Elevtall 2015/2016: Antall elever på trinnet ANTALL ANSATTE Sum årsverk ansatte Antall elever pr. lærer SKOLESKYSS 2013: Antall elever med skyss % av elevene ved skolen 73 % 86 % 81 % SKOLEBYGG 2013: Skoleareal Gymsal og garderober Areal svømmehall med garderober Sum areal skolebygg og gymsal Total areal, m2/elev Undervisningsareal, m2/elev KOSTNADER 1000 kr. Budsjett 2015/2016 Lønns- og personalskole Kjøp av varer/tjenester til undervisning Husleie gymsal (skolens budsjett) Drift og vedlikeholdskostnader skolebygg Driftskostnader svømmehall Flesberg Kostnader skoleskyss Sum driftskostnader skole 1000 kr Sum driftskostnader skole kr/elev Finanskostnader skolebygg, 1000 kr SUM Årskostnader skole 1000 kr Årskostnader pr elev kr/elev

28 Tabell 11: Årskostnader med rehabiliterte skoler (overslag) Årskostnader rehabiliterte skole kr i 2020 Lampeland Flesberg SUM 1-4 klasse 5-10 klasse Areal skolebygg som må rehabiliteres m Dimensjonerende elevtall Investering rehabilitering skolene, 80 % ny kost. Kr/m Investering rehabilitering eksisterende skoler Sikkerhetsmargin/risiko 8 % Egenkapital (ingen tilskudd) Lånebehov års avskrivningstid % rente Sum avskrivninger og renter på lån Drift og vedlikehold bygg iht. god praksis (1000 kr/m2) SUM Årskostnader skolebygg Øvrige kostnader skole (personal, undervisning, skoleskyss SUM ÅRSKOSTNADER (eks. svømmehall) 1000 kr Vurdering av alternativene og anbefaling Tabell 12 sammenstiller areal og kostnader for de ulike alternativene. Den gule raden viser kommunens årlige kostnader for drift og betjening av lån. En umiddelbar konklusjon ut fra disse tallene er at en delt løsning mellom Lampeland og Flesberg er kostbar i tillegg til de skolefaglige ulempene som løsningen har, jfr. vurderingene i kapittel 12. Tabell 12. Sammenstilling av areal og kostnader med ulike alternativ Kostnadskalkyle i 1000 kr m/driftskostnader 2020 Dagens løsning Alternativ 0 Alternativ 1a Alternativ 1b Alternativ 2 Kostnader 2016 Rehabilitere Lampeland og Flesberg skole Stevningsmogen uten svømmehall 1-10 på Stevningsmogen med svømmehall 1-7 på Stevningsmogen og 8-10 i Flesberg (10 år 2 ) Dimensjonerende elevtall investering Br.areal skolebygg og gymsal m Flerbrukshall m Svømmehall m Sum m2 bygg Antall m2 pr. elev eks. sømmehall Sum investeringer Tilskudd og egenkapital Tillegg usikkerhet 8 % Lånebehov (inkl. sikkerhetsmargin) Sum driftskostnader Sum renter og avdrag på lån Sum årskostnader Økning årskostnad ift Kostnadsforskjeller ift. alt ) Rehabilitering av skolen i Flesberg og barneskolen på Lampeland (1-4 og 5-8 skole). Kr/m2 80 % av nye bygg. Ikke svømmehallen 2) Flesberg skole blir dagens standard. Maks varighet 10 år uten å utvide Lampeland eller rehabilitere U-skoledelen Alternativene som er sammenstilt i tabellen er ikke likeverdige. Alternativ 0, gir verken ny flerbrukshall eller svømmehall, kun rehabilitering av skoler med gymsal. Alternativ 1b gir den mest arealeffektive løsningen og dermed mest for pengene; ny skole, flerbrukshall og svømmehall. Uten svømmehall er alternativ 1a det klart billigste alternativet og som gir best skolekvalitet. 28

29 Figur 3. Sammenligning av årskostnader med ulike alternativ over 20 år. Rehabilitering av gamle bygg gir minst og kostnader mest. 29

30 19. Vedlegg Vedlegg 1: Uttalelse til planene fra personalet ved Flesberg og Lampeland skole Vedlegg 2: Innspill til prosessen fra ulike brukere Vedlegg 3: Uttalelse til planene fra Lampeland barnehage 30

31 Klubbmøte Lampeland skole ang ny skole. Vedlegg 1 Tilstede: Jonas, Linn (gjester), Anne Lene, Sølvi, Linn, Ida, Ida J, Anita, May Bente, Lena, Ellen, Anne Mette og Birgitte (ref.) 1 Ny skole Ref. Birgitte - Endringsønsker: Vi trenger 2 musikkrom (forslag SFO/ musikkrom). Flere kunst og håndverksrom. Bruk av K&H` s rom er sprengt i dag i Flesberg med I tillegg kommer trinn som også skal bruke disse rommene hvis det blir en 1-10 skole Større klasserom 50 km2 for lite blir vanskelig å drive variert. Tro på økt attraktivitet ved ny skole/ svømmehall osv. Tåpelig å bygge for lite. Garderobe. For mange elever med og 3. kl. i en garderobe. Det er umulig det går ikke!!!!! Ønske om å bruke mer av fellesarealet på skole (2. etg. av hjertet). Ønsker å bruke 2. etg. på biblioteket til undervisningsrom. Ønsker ikke flate tak (men tette tak)! Ønsker ikke skyvedører faste vegger mellom klasserom også. Stillerom? Lærerplasser må være etter lover Gjerne en liten uteplass for voksne

32 Tanker rundt tegninger ny skole fra personalet ved Flesberg skole Arbeidsrom lærere. Det er viktig at det ikke er for store arbeidsrom, trinnvis er passende (slik at det ikke blir for mange pr rom). Det er formålstjenlig at rådgiverkontoret er i samme etasje/nær u.skoleelevene. Lite med ett grp.rom pr trinn, flere muligheter for elevsamtaler og foreldresamtaler nær klasserom. Vi trenger mer rom for forming og «nye» valgfag + arbeidslivsfag (mer praktisk rettede rom); mye fellesareal, eksempel via veldig mye satt av til bibliotek. Det stilles også spørsmål rundt størrelse på naturfagrommet; der må det være grei plass til grupper på lagring av utstyr Eventuelle skillevegger MÅ være lydtette. Deling av rom med skillevegg må gjøres slik at en ikke må gå gjennom det ene rommet for å komme til det andre; merk plassering av dører... Uteområdet; skal det begrenses, evt med gjerde/annet fysisk stengsel. Inspeksjon kan i verste fall ende i skogen... Flerbruk/tilgjengelighet på dagtid; litt skummelt at eks bibliotekbesøkende har tilgang rett inn i skolen personvern.