Høring forslag til endringer i barnevernloven Kvalitets- og strukturreformen. Innspill fra Bufetat, region nord

Transkript

1 Notat Til Barne- og likestillingsdepartementet Dato Kopi Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Saksnr. Fra Regiondirektøren i Region nord Saksbehandler flere Vedlegg Høring forslag til endringer i barnevernloven Kvalitets- og strukturreformen. Innspill fra Bufetat, region nord 1. Innledning Bufetat, region nord viser til Barne-, og likestillingsdepartementets høringsnotat og brev av 17. mars 2016 vedrørende forslag til endringer i ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet med høringsfrist 10. juni Bufetat, region nord har gjennomført en bred høringsprosess i egen organisasjon. I tillegg har høringsforslaget vært tatt opp som egen sak i OSO Barnevern Nord-Norge (overordnet samarbeidsorgan for barnevern), samt vært drøftet med Sysselmannen og Lokalstyret på Svalbard. Innspill fra disse møtene er også trukket inn i høringssvaret. Bufetat, region nord takker for anledningen til å gi sitt syn på forslaget til bedre barnevernstjenester til barn og unge i hele landet. 2. Oppsummering av regionens innspill Hovedmålsetningen for kvalitets- og strukturreformen er at flere barn skal få riktig hjelp til rett tid. Hovedgrepet som foreslås for å realisere målsetningen er å overføre store deler av statens ansvar på barnevernsområdet til kommunene. Dette faller sammen med den retning som er pekt ut Regjeringsplattformen, samt Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Region nord vil i innspillet være opptatt av forutsetninger vi mener må være tilstede for å kunne lykkes med en barnevernsreform som foreslått, og dermed kunne gi et likeverdig tilbud av høy kvalitet til barn og unge i hele landet. Forslaget inneholder mange gode elementer som 1

2 vil kunne bidra til bedre tjenester til brukerne. Vi støtter innføringen av et standardisert, felles verktøy i kommunene for gjennomføring av undersøkelser. Vi støtter forslagets vektlegging av brukermedvirkning og lovpålagt undersøkelse i slekt- og nettverk ved plassering utenfor hjemmet, endringer i finansieringsordningen, økt kommunal valgfrihet og deler av forslaget som gjelder økt kommunalt ansvar for hjelpetiltak og fosterhjemsoppgaver. Vi støtter videre forslaget til fortsatt statlig inntaksfunksjon og ansvar når det gjelder institusjonsplasseringer. Refusjonsordningen for fosterhjem bør avvikles. Et helhetlig oppfølgingsansvar for fosterhjem mener vi kan overføres kommunene som foreslått, men ikke uten risiko for økte forskjeller i tilgjengelighet og kvalitet. Vi vil imidlertid argumentere for nødvendigheten av fortsatt statlig ansvar når det gjelder rekrutterings- og opplæringsoppgaver innen fosterhjemstilbudet og spesialiserte hjelpetiltak som MST, samt opplærings/implementeringsansvar for PMTO. Vi vil videre argumentere sterkt for en regulering av institusjonstilbudet som sikrer et differensiert, likeverdig tilbud av høy kvalitet til brukerne i hele landet. En ren konkurranseutsetting av tilbudet til gruppen av barn og unge med det største hjelpebehovet kan gå på bekostning av barns rettigheter når det gjelder matching av barnets behov med riktig nivå, kvalitet og tilgjengelighet. Mer spesialiserte tiltak kan bli valgt bort i vektleggelse av døgnpris foran forholdet mellom behov og kvalitet. Mange og små kommuner danner videre et dårlig grunnlag for et kommersielt forsvarlig privat tilbud i region nord, ved nedbygging av det statlige tilbudet. Dette omfatter også tilbudet innen hjelpetiltak og fosterhjemstjenester, et risikobilde som understøttes av Vista-rapport 2016/19, Bruk av private aktører i barnevernet - ansvar på avveie. Vi kan gå tilbake til en situasjon hvor majoriteten av barn og unge med behov for spesialiserte tiltak ble sendt ut av landsdelen. Det har de senere årene gjennom Kvalitetsutviklingsprogrammet vært utviklet andrelinjetjenester av høy kvalitet, som gjennom 5 regioner tilbys i en mer og mer likeverdig form til landets 428 kommuner. Det foreligger slik vi ser det stor risiko for økte forskjeller og kvalitetsfall i tjenestetilbudet ved gjennomføring av store deler av forslaget, uavhengig av om forutsetningen om en vesentlig endret kommunestruktur skulle være til stede. Med unntak av noen få større kommuner med en viss grad av befolkningstetthet mener vi vilkårene for god oppgaveløsning i liten grad samsvarer med ansvaret for spesialiserte tjenester som foreslås overført. Krav til store opptaksområder og sterke fagmiljøer som følger av spesialiserte oppgaver vil være svært utfordrende å imøtekomme på kommunalt nivå, selv med en betydelig reduksjon i antall kommuner i Nord-Norge. Region nords ansvarsområde preges i utstrakt grad av små kommuner, lange avstander og spredt befolkning. Finnmark fylke alene har innbyggere fordelt på km2. Ekspertutvalget for kommunereformen har i sin sluttrapport konkludert med at kommuner i størrelsesorden innbyggere antas å tilfredsstille kriteriet om økonomisk soliditet gitt dagens oppgaver. Dersom Finnmark fylke skal tilpasses dette kriteriet, vil det gjenstå 3 til 2

3 4 kommuner som dekker et areal like stort som region sør. Kommunestruktur alene løser ikke utfordringene i forhold til å lykkes med et likeverdig tjenestetilbud av høy kvalitet. Vi mener at en kvalitets- og strukturreform i barnevernet bør komme i etterkant av at resultatene fra kommunereformen er kjent, og gjennomføres i lys av utfallet av denne. Det vil slik vi vurderer det være stor risiko for kompetansetap i regionen, ved at spesialisert kompetanse som er bygd opp målrettet og langsiktig i regionen vil kunne forsvinne ved en forhastet overføring av oppgaver til mottaksorganisasjoner som ikke har nødvendige forutsetninger for å vedlikeholde eller videreutvikle kompetansen. Dette har vi erfart i region nord gjennom utfasing av ikke lovpålagte oppgaver de senere årene. Ved overføring av spesialiserte oppgaver til mindre kommuner er det fare for kvalitetsfall ved at fagressursene brukes der det til enhver tid brenner mest, heller enn spesialisering på særskilte behov med lavfrekvent forekomst. Ved realisering av forslaget er det videre betydelig risiko for et dårligere tilbud til brukere i de mindre kommunene som ikke er i stand til å løse oppgavene like godt som noen få, større kommuner. En overføring som foreslått kan bety bortfall av deler av det etablerte tjenestetilbudet til store deler av befolkningen som ikke befinner seg i sentraliserte områder. Alta kommune og Bufetat, region nord deltar f.o.m. 1 april i år Kommuneforsøket, med overføring av totalansvar på barnevernområdet til Alta. Èn umiddelbar konsekvens av overføringen er at MST-tilbudet til alle kommunene i Finnmark bortfaller, gjennom at Alta etablerer alternative løsninger i egen regi og opptaksgrunnlaget for et MST-team forsvinner. 3. Barnevernet i Nord-Norge Når det gjelder utviklingen av et helhetlig barnevernstilbud er det mange positive trekk i regionen de senere årene, men dette har forutsatt et nært og godt samarbeid mellom stat og kommune, kompensatoriske tiltak og tilpasning av tjenestetilbudet til regionens demografiske, geografiske og kulturelle særpreg. Bufetat, region nord er bekymret for at den positive utviklingen i tjenestetilbudet til brukerne i landsdelen kan bremse opp ved en for rask og omfattende reform. På bakgrunn av dagens situasjon når det gjelder barnevernstilbudet, mener vi en gjennomføring av en reform må hensynta de ulike forutsetningene som eksisterer for å kunne tilby et likeverdig tilbud av høy kvalitet, både når det gjelder reformens innhold og gjennomføring (overgangsordninger). Nasjonale målsetninger for utvikling av barnevernet de senere årene har vært: kvalitet, fagutvikling og virkningsfulle tiltak dreining fra institusjon til fosterhjem likeverdig tilbud tidlig innsats effektivisering og bedre økonomisk styring 3

4 En gjennomgang av ulike indikatorer og rapporter viser at barnevernstilbudet er på god vei i riktig retning, gjennom langsiktig og målrettet oppbygging av kompetanse i regionen: Vridning til bruk av fosterhjemstiltak, nedgang i bruk av institusjon. - Region nord har hatt en betydelig utvikling i andel barn plassert i fosterhjem. I 2004 var 729 barn plassert i et fosterhjem, mens ved utgangen av 2015 var tallet 1227 barn. Samtidig har regionen hatt en reduksjon i institusjonsplasseringer fra 146 barn og unge til 107 barn og unge i samme periode. Andel barn og unge som plasseres i slekt og nettverk er økende. - Alle tre fylkene ligger godt over landsgjennomsnittet for plasseringer i slekt og nettverk. Troms fylke utmerker seg som best i landet, tett etterfulgt av Finnmark og Nordland. Nærhet i tilbud til barn og unge i Nord-Norge - Ved overtagelsen av de fylkeskommunale oppgavene i 2004, var tiltaksapparatet i Nord-Norge variert og svakt utviklet. Av 146 barn og unge i institusjon var 84 av disse plassert utenfor landsdelen, hovedsakelig på Sør- og Østlandet. Ved utgangen av 2015 var 27 av 107 barn i institusjon plassert utenfor Region nord. Bruk av virkningsfulle hjelpetiltak - MST, PMTO, ICDP, Familieråd og Tidlig innsats har blitt bygget opp i det regionale nivået og implementert i kommunene. 55 av 87 kommuner har fått opplæring i ett eller flere av disse hjelpetiltakene fra Bufetat, region nord - MST-teamet i Bodø har f.eks. siden oppstart hjulpet 329 familier. Undersøkelser viser at teamet lykkes i 80 % av tilfellene i forhold til målsetningene for behandlingen for ungdommene. Dette er saker hvor institusjonsplassering hadde vært et alternativ. Effektivisering - Bufetat, region nord har hatt en kraftig aktivitetsvekst i lovpålagte oppgaver på over 46 % de siste fem årene, samtidig som budsjettet for 2015 var på samme nivå som i 2011 (hensyntatt prisregulering). - Det har siden 2010 vært gjennomført en styrking av det kommunale barnevernet i Region nord med i overkant av 100 nye årsverk. Bufetat region nord gjennomførte en omfattende omstilling i løpet av 2014 og 2015, hvor om lag 110 årsverk ble omstilt. - Gjennom tydeligere ansvarsdeling mellom kommune og stat og effektivisering av tjenestene leveres det mer spesialisert barnevern til brukerne innenfor samme ramme Det har de siste tre årene blitt etablert et godt samarbeid mellom det kommunale og statlige barnevernet i regionen gjennom det overordnede samarbeidsorganet OSO Barnevern. Samarbeidet har bidratt til å sette barnevern på dagsorden både 4

5 politisk og administrativt, og bidratt til gode overgangsordninger i forbindelse med Prop 106L. Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark, KS og brukerorganisasjoner deltar sammen med kommunalt og statlig strategisk ledernivå. Region nord har igangsatt et omfattende kompetansesamarbeid mellom stat og kommune, for utprøving av et tilpasset kunnskapsbasert tilbud som favner hele landsdelen; ITM/FIT (omtales nærmere senere). Gjennom dialog, statistikk, evalueringer og tilsyn fremkommer likevel at det gjenstår en rekke utfordringer innen barnevernsfeltet i Nord-Norge: Mange små kommuner med få ansatte. Utfordringer med å stabilisere fagressursene. Det har i følge Fylkesmannsrapporter over år vært store fristoversittelser i undersøkelser av saker, langt over landsgjennomsnittet. Varierende omfang av interkommunale samarbeidsordninger, spesielt i Finnmark. Fylkene i landsdelen topper landsstatistikker for omsorgsovertakelser og har høy andel akuttsaker. Det har tradisjonelt vært lav dekningsgrad på virkningsfulle hjelpetiltak i landsdelen. Tilbakemeldinger fra kommunene om mangel på kapasitet og kompetanse i kommunal/privat tjeneste på oppfølging av fosterhjem. Det er få private leverandører av barneverntjenester, som hovedsakelig er lokalisert i den mest befolkningstette delen av regionen, rundt Tromsø. Svalbard Videre utgjør Svalbard en del av regionens opptaksområde, der vi tilbyr øygruppen samme bistand som fastlandet. Dette gjelder beboere i Longyearbyen, samt barnebefolkningen i Barentsburg som i følge Sysselmannen omfattes av bistandsplikten. Forutsetninger for større ansvar på barnevernsområdet til Svalbard er spesiell, i og med at det ikke har verken fylkes- eller kommunestatus. Svalbard er ikke et tradisjonelt livsløpssamfunn, og beboere har tilhørighet til fastlandet men med begrensede rettigheter (f.eks etter pasientrettighetsloven). Det er nedsatt et eget lokalstyre for Longyearbyen. I Longyearbyen fattes vedtak etter barnevernloven av Lokalstyret, mens Sysselmannen har ansvar for resterende befolkning på øygruppen. Begge søker tiltak fra Bufetat, region nord i enkeltsaker. Svalbard kan ikke inngå i en kommunesammenslåing og har samtidig behov for tilgang på spesialisert veiledning og tjenester fra fastlandet. Høringsnotatet hensyntar ikke de spesielle forholdene ved Svalbard. 5

6 4. Organisering og styring Deloitte (2015) har konkludert med at barnevernreformen fra 2004 har ført til at barnevernet har utviklet seg i riktig retning på mange områder. Bufetat har i økende grad oppnådd både faglige og økonomiske målsetninger satt av Barne- og likestillingsdepartementet, blant annet en reduksjon av variasjoner i tjenestetilbudet som ble gitt i de 19 fylkeskommunene. Bufetat har i stor grad lyktes med å sikre en tjenesteutvikling med god kvalitet og mer likeverdighet. En direktestyring av 5 regioner i retning av standardisering, likeverdighet og entydighet har vært et viktig virkemiddel for måloppnåelse. Den foreslåtte strukturendringen på barnevernsområdet i høringsnotatet vil medføre stor risiko for større variasjoner i tjenestetilbudet til brukerne. Det er i dag store variasjoner i kommunesektoren, der ulike politiske preferanser, prioriteringer og kommuneøkonomien kan påvirke tjenestetilbudet som gis innenfor gitte rammevilkår. Det har i flere rapporter blitt konkludert med behov for tydeligere retningslinjer og føringer for faglig og økonomisk styring av barnevernet, med referanse til dagens ansvar. En nasjonal/regional styringsmodell for de mest spesialiserte tiltakene, som er svært kostnadsdrivende og lavfrekvente, mener vi bedre understøtter mål om god kvalitetsutvikling, likeverdighet og kostnadseffektivitet enn en kommunemodell. Våre nordiske naboland gjennomfører strukturreformer der ansvaret for denne type tjenester flyttes fra kommunalt til mer sentralisert nivå. Bufetat, region nord støtter forslaget om økt valgfrihet i valg av tiltak for kommunene. Rammevilkårene for drift og tilbud om tiltak i en konkurranse mellom statlige og private tiltak, må sees i sammenheng med konklusjonene i utredningen av statlig foretaksmodell på barnevernsområdet og mulighetene for like konkurransevilkår. Det er her videre viktig å sikre at barns behov blir møtt gjennom at riktig tiltak blir valgt basert på vurderinger av både kvalitet og pris, og at behandlingskostnad og effekt er kjente størrelser i valgsituasjonen. 5. Fosterhjemstilbudet Vi støtter departementets forslag om at kommunene bør ha et større ansvar på fosterhjemsområdet, spesielt knyttet til lovpålagt undersøkelsesplikt i slekt og nettverk, samt ansvaret for helhetlig og god oppfølging av plasseringer. Bruk av barnets nære nettverk ved plassering utenfor hjemmet har økt betydelig de senere årene, og bør fortsatt være et satsingsområde. Samtidig må det ligge gode vurderinger bak forsvarligheten ved hver enkelt plassering, slik at kvaliteten på omsorgen til det enkelte barn ivaretas på lik linje ved denne type plasseringer som andre. Bufetat har over tid opparbeidet en betydelig kompetanse innen områdene rekruttering, opplæring og veiledning av fosterforeldre, herunder PRIDE-opplæring til potensielle fosterhjem. Tjenestene samarbeider både regionalt og nasjonalt i form av ulike former for 6

7 nettverks- og kvalitetsforum. Det anses som nødvendig med et nasjonalt samarbeid for best mulig kunnskapsutvikling og vedlikehold på disse svært viktige områdene. Vi mener det medfører for stor risiko for forsvarlig ivaretakelse av barns rettigheter ved overføring av rekrutterings- og opplæringsansvaret til kommunene som foreslått. Det følger fordeler ved et helhetlig oppfølgingsansvar i kommunene, gitt et rammeverk som garanterer kvalitet og likeverdighet. Vi mener det bør vurderes om tilsyn med fosterhjem burde overtas av statlig aktør om kommunene skal ha ansvar for rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjemsplasserte barn og deres fosterfamilie. Rekruttering Vårt syn er at forslaget om å gi kommunene ansvar for alle rekrutteringsaktiviteter fra annonsering til opplæring (eksempelvis ved bruk av PRIDE) innebærer stor risiko for redusert kvalitet, lavere effektivitet og mer ressursbruk. Riktig markedsføring krever spesialisert kompetanse på området. For å nå ut med informasjon i et stadig skiftende medielandskap, gjøres det i dag en omfattende og mer og mer spesialisert jobb for å markedsføre behovet for fosterhjem. Det er klare stordriftsfordeler med at markedsføringsaktiviteter er organisert på få enheter. Dette gjelder rekruttering generelt, og ikke bare for barn og unge med særskilte behov. I Vistas rapport 2016/19, fremkommer det at den økende etterspørselen etter fosterhjem ikke er bærekraftig på lengre sikt. I tillegg til tidlig innsats, anbefales det å vurdere om dreining fra institusjon til fosterhjem har gått for langt. Økte egenandeler på institusjonssiden, samsvarer ikke med anbefaling om reversering av tiltaksdreiningen. Man kan derfor anta at etterspørselen etter fosterhjem fremdeles vil være stigende. Det oppleves allerede i dag en sterk mangel på differensierte fosterhjem, som krever stadig tyngre og mer effektive rekrutteringsaktiviteter. I dag er markedet for rekruttering av fosterhjem i hovedsak delt mellom kommunene, private aktører og Bufetat, der kommunene skal søke i barnets slekt og nettverk. De private aktørene omhandler noen få, store internasjonale aktorer. Mangel på fosterhjem har medført en markedssituasjon som er svært uheldig. Det kjøpes fosterhjem som er overdimensjonert i forhold til barnets behov. Dette har vært kostnadsdrivende, og skaper forventninger ute i markedet. Det er videre et brudd på barns rettigheter, der både for lavt eller for høyt omsorgsnivå er et rettighetsbrudd etter barnekonvensjonen. I høringsforslaget ser Region nord et marked som vil bli ytterligere preget av konkurranse. Dersom kommunene selv skal rekruttere alle fosterhjem, må de også rekruttere i nabokommuner. I tillegg til å finne fosterhjem til ungdom, søsken og barn med sammensatte behov, vil en utfordring være at mange fosterforeldre som skal ta til seg et ikke-kjent barn ønsker fosterbarn fra annen kommune. Dette begrunnes med mindre sannsynlighet for å treffe 7

8 biologisk familie i nærmiljøet. Med rekruttering utover egen kommunegrense, vil vi få flere kjøpere (kommuner) som presser opp priser i et begrenset marked. Regionale/nasjonale fosterhjemsbanker ansees som umulig å drifte innenfor en tiltenkt solidarisk kommunemodell. En nasjonal fosterhjemsbank som er uavhengig av rekrutteringsaktiviteter i den enkelte kommune er en bedre garanti for at man matcher en familie til det enkelte barns behov, og ikke omvendt. I rekrutteringsøyemed er familiens egenvurdering av seg selv som fremtidig fosterhjem viktig. Det er viktig at både det følelsesmessige og det rasjonelle er hensyntatt før beslutning om å bli fosterhjem tas. Dette må fosterhjemmene få tid til, og behovsvurdert rekruttering kan derfor bli en risikofaktor. Det kan være fare for at kommunene legger press på familier dersom det haster og at familiene påtar seg et ansvar de ikke er klare for. Dette vil igjen medføre flere utilsiktede flyttinger. Med økt betaling for institusjonsplass og beredskapshjem, vil kommunenes motivasjon for å finne egnet fosterhjem øke. Dette kan føre til for raske beslutningsprosesser, som igjen kan medføre utilstrekkelig opplæring og dårligere omsorg/utviklingsstøtte for barnet. Opplæring av fosterhjem For barn som skal plasseres i fosterhjem må det være en kvalitetssikring på den opplæring og utsjekking som fosterforeldre har gjennomgått før plassering. Også for barnas biologiske foreldre er det viktig å vite at fosterforeldre har blitt nøye vurdert og at deres omsorgsferdigheter er målt opp mot det behovet for støtte og utvikling som deres barn har. Bufetat, region nord tror at foreslått struktur- og oppgaveendring vil medføre større ulikheter i tjenestetilbudet. En standardisert opplæring av høy kvalitet krever både spesialisert kompetanse og et større opptaksområde for å kunne drives effektivt. Vi har lang erfaring fra at det er utfordrende å samle nok potensielle fosterfamilier til felles kurs, med ønsket frekvens for å kunne bygge opp en fosterhjemsbank som kan dekke etterspørselen og samtidig kunne ivareta riktig matching av barn og hjem. En utvikling mot generalistkompetanse i det kommunale barnevernet, og utfordringene ved å bygge opp en tilstrekkelig portefølje av hjem i kommunene, kan raskt føre til hurtige direkteplasseringer som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret. En videreføring av et rekrutteringsarbeide av høy kvalitet og nødvendig omfang gjennom solidariske modeller mellom kommunene mener vi er vanskelig å realisere. Vi er også bekymret for kvaliteten i opplærings- og veiledningstilbudet som vil bli gitt, dersom kravene til bruk av PRIDE som nasjonalt opplæringsprogram vil løses opp. Det burde være et krav til både private og statlige aktører om en mimumsopplæring for alle typer fosterhjem, inkludert fosterhjem fra slekt og nettverk. 8

9 Oppfølging og veiledning av fosterhjem Bufetat, region nord støtter forslaget om at et mer helhetlig oppfølgingsansvar kan ligge til kommunene. Det vil være avgjørende at man da lykkes med å skape mer like rammer for hvordan oppfølging og veiledning skal gjennomføres i kommunal regi, for å unngå at det fører til kvalitetsfall og økte forskjeller. Bufetat har gjort undersøkelser av utilsiktede flyttinger fra fosterhjem, som viser til at det er svært variabelt i dag hvordan fosterhjemmene blir fulgt opp i de forskjellige kommunene. Dette understøttes av tilsynsrapporter. Mange flyttinger kunne vært unngått med mer forutsigbar oppfølging av fosterhjemmene og bedre veiledning når utfordringene melder seg. Regionen mener at gruppeveiledningstilbudet for fosterhjem må opprettholdes ved en ansvarsendring, og eventuelt utvides. Utfordringen i Region nord er den geografiske spredningen av fosterhjem som vanskeliggjør gruppesammensetninger med ønsket frekvens. Dersom oppgaven skal overføres til kommunene, forutsetter det gode overgangsordninger for overføring av kompetanse til kommunene og planmessig tilnærming til løsning av oppgaven på tvers av kommuner. Slik vi vurderer det, vil kommunene også ha behov for praktisk bistand, særlig de mindre kommunene. Det å avvikle refusjonsordningen støttes, forutsatt at familiehjem får en tydelig og spisset målgruppe. Ordningen der Bufetat refunderer kostnader utover kommunal egenandel, gir ikke kommunen noen intensiver for å holde kostnader nede. Vi erfarer at frikjøp av fosterforeldre er det tiltaket som oftest settes inn. Bufetat, region nord er av den oppfatning at økt veiledning og kompetanseheving er mer virkningsfullt enn frikjøp for å sikre gode oppvekstvilkår. Opplæringspakker til fosterhjemmene i forhold til barnets særlige utfordringer (rus, vold etc.) må videreutvikles, og kunne tilgjengeliggjøres likeverdig. 6. Institusjoner Region nord støtter hovedinnretningen i forslaget, med statlig inntaksfunksjon, bistandsplikt for institusjonstiltak og økt valgfrihet for kommunene i tiltaksvalget. Vi er imidlertid bekymret for kvalitetsutviklingen i tjenestetilbudet i en dreining mot en for lite regulert priskonkurransesituasjon, hvor målgruppen er barn og unge med de største hjelpebehovene. RKBU midt-rapporten fra 2015 viser at 76% av barn og unge i barnevernsinstitusjoner har èn eller flere alvorlige psykiske lidelser. Endringene som foreslås skal bidra til at kommunens kartlegging av barnets behov tillegges større vekt ved valg av institusjonsplass. Det er imidlertid en stor risiko for at institusjonstiltak i fri konkurranse mellom statlig og private aktører ikke vil bidra til at barnets behov tillegges nok vekt i tiltaksvalget. Institusjon er et tiltaksområde der hensynet til kvalitet og rettssikkerhet står særlig sterkt, og det å gi disse barna forsvarlig omsorg og behandling krever høy grad av kompetanse og kvalitet. Dette påvirker blant annet lønnskostnader, som utgjør et vesentlig priskomponent i institusjonene. En risiko vil være at institusjonene tilsetter færre med spesialkompetanse for å kunne bli mer konkurransedyktig på pris. Tilgang til 9

10 tiltakets behandlingskostnad og effekt vil være avgjørende for at kvalitet blir tilstrekkelig vektlagt som kriterie i beslutning av tiltaksvalget. Like konkurransevilkår når det gjelder arbeidstidsordninger er videre en forutsetning for en velfungerende markedssituasjon. Dersom kommunene ikke benytter seg av de statlige institusjonene, vil det kunne medføre nedleggelse av tiltak som ikke tåler svingninger i markedet, noe vi vet forekommer. Det tar tid å bygge opp tiltak av god kvalitet med godt faglig kvalifisert personell. En stadig trussel om nedleggelse på grunn av svingninger i belegg, vil være uheldig og kunne redusere kvaliteten. En oppbygging av et kommersielt privat tilbud i Nord-Norge er usannsynlig, gitt kommunestruktur og befolkningsgrunnlag. Region nord mener at en statlig grunnkapasitet på institusjonsområdet er avgjørende for opprettholdelse av likeverdighet og kvalitet i tilbudet til befolkningen i landsdelen. I motsatt fall vil utviklingen de senere årene kunne reverseres, og vi vil gå tilbake til en situasjon vi var i ved eierskiftet i 2004, der majoriteten av barn og unge med større hjelpebehov måtte plasseres rundt det sentrale østlandet for å få et riktig tilbud. For opprettholdelse av et differensiert institusjonstilbud krever det en god kartlegging før endelig valg av plasseringssted. I Akuttveilederen ligger ansvar for kartlegging hos kommunene og danner grunnlaget for videre tiltak. Ansvaret bør i større grad defineres og kvalitetssikres da det vil bidra til et riktig tilbud etter akuttfasen. Både private og statlige institusjoner bør på lik linje måtte tilby tiltak som betinger et fullverdig forløp, uavhengig av pris og lokalisering. Dette bør legges som en forutsetning gjennom felles nasjonale standarder for behandling i institusjon. For å opprettholde kvalitet i institusjonstilbudet bør alle som tilbyr institusjonsbehandling utøve spesialiserte metoder ut fra nasjonale standarder. På den måten vil barn og unge få et kvalitetssikret tilbud uavhengig av plasseringssted og lokalisering. Det er foreslått at valgfriheten understøttes av etablering av en nasjonal nettportal. Vi viser til erfaringer fra drift av en slik modell i Danmark, der det er pekt på utfordringer med å vedlikeholde og oppdatere portalen med riktig informasjon, som sikrer at tiltaksvalget for det enkelte barn gjøres på et riktig grunnlag. Mengden av informasjon i portalen skaper også en høy brukerterskel, som kan redusere treffsikkerheten i tiltaksvalget for det enkelte barn. Finansieringsansvar: Region nord støtter forslaget om forhøyet egenandel. Dette vil bidra som incentiv for kommunene til å utvikle og benytte gode alternative løsninger, og redusere tilfeller av for høyt tiltaksnivå i forhold til barnets behov. Det er her viktig med en tydeliggjøring av innholdet i differensierte omsorgs- og behandlingstiltak, en prissetting som opprettholder dette samt faglige rammeverk som regulerer kvaliteten på tjenestene som gis. 10

11 7. Akuttilbudet Forslag om endringer i finansieringsansvar ved opphold i beredskapshjem vurderes å være et godt tiltak for å tydeliggjøre omsorgskommunens ansvar for å avslutte en uavklart situasjon. Å redusere tiden i en uavklart situasjon, vil være til barnets beste. Redusert oppholdstid i beredskapshjem vil også gi en riktigere bruk av hjemmene, med tanke på dimensjonering av tiltaket. Ved frigjøring av kapasitet får Bufetat flere ledige beredskapshjem og Bufetats tiltaksapparat blir mer forutsigbart for kommunene. Dagens ordning, der kommunene betaler en fast egenandel, gir kommunen økonomiske insentiver til å ikke flytte barnet dersom utgiftene vil overstiger egenandel også i andre fosterhjem. En økning i egenandel etter en viss periode, vil motivere for avklaring om tilbakeføring til hjemmet eller til en annen omsorgsbase. En bør også vurdere om fullt betalingsansvar for beredskapshjemmet for kommunene etter en ytterligere periode. Endring i kommunal egenandel bør også gjelde for akuttilbud i barnevernsinstitusjoner. Man må sikre egenandeler som medfører at tiltak velges ut fra barnets behov. Departementets forslag om at kommunene skal betale samme prosentandel for beredskapshjem og institusjon, kan medføre at kommuner velger beredskapshjem foran institusjon ut fra økonomiske forhold. Dette kan gå på bekostning av faglige vurderinger, samt hvilke utfordringer som forventes løst av beredskapshjem i fremtiden. I tillegg anbefales det at egenandelen på beredskapshjem bør ligge godt over kostnadene ved å etablere og drifte et kommunalt hjem, for å unngå at kommunene velger beredskapshjem som alternativ til ordinære fosterhjem. Kartlegging av barn og unge i akuttfase bør kunne tilbys i institusjon, på forespørsel fra kommuner som ikke er i stand til å gjennomføre dette selv eller gjennom kjøp av tjenester. Årsaker til dette kan både være kapasitet, kompetanse eller geografiske avstander. 8. Hjelpetiltak i hjemmet Region nord støtter prinsippet om at hjelpetiltak i hovedsak skal være et kommunalt ansvar, og viser til tidligere omtale av dette i høringsinnspillet. Erfaringer tilsier imidlertid fortsatt behov for statlig ansvar for spesialiserte hjelpetiltak som MST og for opplærings- og implementeringsansvar for PMTO. MST er et tiltak som forutsetter et visst befolkningsgrunnlag og følger gitte kriterier for organisering og drift. Dagens kommunestruktur tilsier ikke at MST-ansvaret overføres dersom målet er økt bruk av kunnskapsbaserte hjelpetiltak i et likeverdig tilbud. For å sikre likeverdig tilbud og kompetansespredning av PMTO/TIBIR-metodikk nært brukerne bør metodestøtte i PMTO fortsatt være knyttet til et statlig nivå. 11

12 9. Utredning av sped- og småbarn, herunder om sentre for foreldre og barn Utredning av sped- og småbarn krever spesialisert kompetanse. Denne kompetansen har regionen etablert i et senter for foreldre og barn med regionalt opptaksområde. Vi tilbyr i dag utredning hvor endringsarbeid/foreldrestøttende tiltak er en del av utredningsløpet og anbefalingene, og hvor endringsarbeid følges opp i kommunene. Senteret har opparbeidet seg spesialkompetanse, etablert samarbeid med øvrige kompetansesentre og har nødvendig tilfang på saker som bygger opp om bærekraftig fagmiljø. Dette er et godt grunnlag for videreutvikling av det statlige tilbudet til både å kunne gjøre utredning ved døgnopphold, poliklinisk eller hjemmebasert. Regionen støtter forslag om at statlig barnevern får en lovbestemt plikt til å tilby utredning av utsatte sped- og småbarn i alderen 0-6 år. Det blir viktig at aktørenes rolle er avklart, vi mener imidlertid det bør vurderes om det bør være kommunens vurderinger som ligger til grunn for om bistandsplikten utløses. Regionen støtter departementets forslag om at utredning av sped- og småbarn videreutvikles på statlig regionalt nivå. Videre støttes utvidelse av ansvarsområdet til også å innbefatte poliklinisk og hjemmebasert utredningsforløp. 10. Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet Som det ble skrevet innledningsvis mener vi at en kvalitets- og strukturreform i barnevernet bør komme i etterkant av at resultatene fra kommunereformen er kjent, og gjennomføres i lys av utfallet av denne. Dersom kommunen skal overta ansvaret i tråd med forslaget må det etter vår oppfatning være størst mulig klarhet rundt ansvarsforhold og forutsigbarhet i rammene for å lykkes med endringene. Videre er det en forutsetning for måloppnåelse på de fleste forslagene at det blir større robuste enheter eller utstrakt grad av interkommunalt samarbeid. Dersom overføring av oppgaver til kommunene skal lykkes må det tilrettelegges for en realistisk overgangsordning som må sikre at kommunene har nødvendig kompetanse, ressurser og tiltaksapparat for å kunne ivareta helhetlig faglig og økonomisk ansvar for de nye oppgavene. Tiden frem til 2020 er etter vår oppfatning et kort tidsperspektiv med tanke på å sikre at kommunene besitter tilstrekkelig kompetanse til å utføre de nye oppgavene som tiltenkt. Region nord savner en tydeligere nasjonal kompetansemodell for hvordan tilbyderrollen på virkningsfulle tiltak og FoU-arbeidet skal organiseres og gjennomføres i en ny struktur, for å møte de store utfordringene på området. Å etablere et likeverdig tjenestetilbud i en region som Nord-Norge, som i utstrekning er større enn de øvrige fire regionene til sammen, er en 12

13 utfordring som må møtes med kompensatoriske tiltak særlig når det gjelder implementering og utvikling av kunnskapsbaserte tiltak. Region nord vil her vise til pilotprosjektet ITM-FIT, Integrated Treatment Model - Family Integrated Tranisitions, som er et kompetansesamarbeid mellom stat og utvalgte kommuner for forebygging av institusjonsplassering og trygg overføring tilbake til nærmiljø i en modell som passer nordnorske forhold. Denne type FoU-arbeid med fokus på et helhetlig barnevern understøttes av et regionalt styringsnivå med kommuneoverskridende ansvar, i nært samarbeid med regionale kunnskapsmiljøer, og ville være vanskeligere å realisere gjennom rene kommunale samarbeidsmodeller. Vår tilråding her er klar og tydelig: metodestøtte og veiledningskompetanse må være organisert i geografisk nærhet til kommunene. Det er viktig å sikre investeringer i FoU-arbeid, på alle tjenestenivå. Dette handler om godt samarbeid med utdanningssektoren og nasjonale og regionale kompetanse- og kunnskapssentre, for å sikre kompetansebygging på ulike fag- og ledelsesområder, vedlikehold av kompetanse, god relevans i tilbudet for avtakerfeltet, samt synliggjøring av effekt av virkningsfulle tiltak for beslutningsnivået. En utvikling av barnevernsfeltet med for sterkt prisfokus kan føre til reduksjon i satsing på kvalitetshevende tiltak. Det foreligger risiko for at det ikke vil tilbys likeverdige tjenester i landet og for at kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene vil bli ulikt dersom det ikke ligger klare føringer til grunn før eventuelle endringer trer i kraft. Dette må også ses opp mot departemangets oppdrag til Bufdir med levering høsten 2016, Utvikle forslag til en helhetlig plan for kvalitaitets- og kometansetiltak i barnevernet, som kan fremmes i den kommende lovproposisjonen, inkludert forslag til til utdannings- og opplæringstiltak for ansatte som følge av strukturendringer (Tildelingsbrev til barne-, og ungsoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)-2016-Tillegg 2). Dette blir et særdeles viktig bidrag til videre vurderinger av innhold og gjennomføring av en kvalitets- og strukturreform i barnevernet. 13