En må jo ha ei hånd. Om hvordan pårørende opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har. Honne , Jim Skarli

Transkript

1 En må jo ha ei hånd Om hvordan pårørende opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har Honne , Jim Skarli

2

3 Bakgrunn Til tross for at det offentlige har et lovpålagt ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til befolkningen, og den kraftige utbyggingen av denne sektoren, har familien opprettholdt en sentral omsorgsrolle for eldre og andre hjelpetrengende. Pårørende er i dag et usynlig pleiekorps, som i liten grad er inkludert i det øvrige hjelpeapparatet. Det er en ensom situasjon mange pårørende har (NOU 2011:17).

4 Omfang Den uformelle, i all hovedsak familiebaserte omsorgen, utgjør en innsats nesten på størrelse med den offentlige omsorgstjenesten, som utgjør om lag årsverk (Meld. St ).

5 Hvorfor er de pårørendes situasjon viktig for kommunene? For å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som har krevende omsorgsoppgaver Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer

6 Helsedirektoratet (2017) Helse- og omsorgstjenesten skal: Ha systemer og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende Rammer og muligheter for dialog med den enkelte pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til pasienter, brukere og pårørende.

7 Formål Å kartlegge hvordan pårørende til personer med nevrologiske lidelser opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har Å gi et kunnskapsgrunnlag for å utvikle en modell for støtte og veiledning til pårørende til personer med nevrologiske skader og sykdommer

8 Følgende problemstillinger lå til grunn: Hvordan opplever pårørende at omsorgsoppgavene påvirker deres livssituasjon? Hvordan opplever pårørende samhandlingen med hjelpeapparatet? Hvilke ønsker og behov har pårørende for tiltak som kan støtte de som omsorgsperson?

9 Pårørende og omsorgsmottakere Pårørende: 37 til 79 år Gift/ samboer med, eller foreldre til omsorgsmottakeren Ingen av de pårørende var lenger yrkesaktive Omsorgsmottakerne: Under 18 til 78 år Hoveddiagnoser: Parkinson, Multippel sklerose, Epilepsi og Cerebral parese, med Parkinson som den hyppigst representerte diagnosen Flere hadde i tillegg andre somatiske plager Ingen av omsorgsmottakerne var p.t. yrkesaktive, men en var skoleelev.

10 Hjelpebehov Stor variasjon Hverdagens praktiske oppgaver faller på den pårørende «Vekking. Lage frokost, lunsj, middag og aftens. Han kan ikke sette på komfyren». «Han har jo ikke vært i en forretning på 7 år».

11 Fysisk handicap og lavt funksjonsnivå medførte i noen tilfeller et betydelig, og mer eller mindre konstant hjelpebehov gjennom hele døgnet Fysisk handicap medførte ofte også behov for hjelp til forflytning og lignende. Altså fysisk krevende oppgaver, som tunge løft, for omsorgsgiveren. Dette stiller også krav til omsorgsgiverens egen fysiske helsetilstand. «Jeg håper bare at helsa mi holder så vi kan holde ut en stund [ ] Hun er pleietrengende, det er hun. Den dagen jeg ikke greier mer må de finne et sted til henne, det må de jo. Det er jeg helt sikker på».

12 Boforhold De fleste av omsorgsmottakerne hadde i større eller mindre grad, avhengig av diagnose og sykdomsforløp, hadde behov for bolig med universell utforming Mange hadde solgt enebolig og flyttet i leilighet som ivaretok dette behovet. Andre hadde gjennomført tilpasninger i eksisterende bolig

13 Betydning for de pårørende? P.g.a. funksjonstap hos omsorgsmottakeren som følge av sykdommen, falt alt av vedlikehold og praktisk arbeid rundt boligen på dem. Hvilket igjen fikk følger for hva slags type bolig de mestret å bo i over tid

14 «Så skal dette holdes vedlike. [..] Jeg malte dette i fjor, da var jeg så sliten at jeg spydde hver dag. [ ] Jeg sier at sånn som situasjonen vår er skulle vi hatt mindre [ ] Og ikke hatt så mye. Der er han så steil. Slik skal han ha. Og det, så der er vi fryktelig uvenner altså, der er vi rett og slett helt uenige. For jeg sier at hvem er det som må gjøre det? Ja, det er jeg. Og det ser ikke, han ser ikke det. At jeg må ta hele ansvaret på det. [ ] Så det er kjempevondt. Det er det, synes jeg. Det blir liksom for mye.»

15

16

17 På vakt Ikke nødvendigvis alle oppgavene som er mest krevende, men den konstante opplevelsen av å være på vakt

18 «Du er på hele tiden vet du. Men det er rart med det. Alt blir en vane. Vi har liksom hatt det sånn i 10 år nå». «Jeg er engstelig for hva som kan skje. Jeg har 24 timers vakt. Det blir lite søvn i perioder». [ ] Jeg tenker jo på fremtiden hvordan det skal gå med han».

19 Kunnskap og kompetanse Pårørende har varierende kunnskap og kompetanse i forhold til de omsorgsoppgavene de har De opplever lite veiledning i rollen som pårørende «Stien blir til som en går»

20 Fritid, nettverk og sosial kontakt Gjennomgående påvirker omsorgssituasjonen muligheten for fritid og sosial kontakt negativt Foto: Norsk Bildebyrå/ Kommunikasjonsavd. NTNU

21 Men i hvilken grad var avhengig av flere faktorer: Hvorvidt omsorgsmottakeren kunne være alene Hvorvidt omsorgsmottakeren selv kunne være med å delta på sosiale aktiviteter. I de tilfellene omsorgsmottakeren selv kunne være med og delta i slike aktiviteter utenfor hjemmet, beskrev de pårørende at de hadde en større grad av sosial kontakt enn i de tilfellene hvor omsorgsmottakeren ikke kunne delta i slike aktiviteter Om en hadde støttekontakt, dag- eller avlastningstilbud var avgjørende for de pårørendes livssituasjon i forhold til egen fritid

22 Ulike behov Behovet for- og ønsket om fritid og sosial kontakt med andre varierer blant de pårørende

23 Men til tross for disse variasjonene Sosial isolasjon og svært begrensede muligheter for fritid som følge av omsorgssituasjonen var en av de mest utfordrende faktorene for de pårørende

24 «bare det å kunne gå til frisøren en gang iblant»

25 Lojalitet Pårørende uttrykte ofte stor lojalitet ovenfor omsorgsmottakeren og så det som sitt ansvar å ta seg av denne

26 «Jeg føler behov for å være tilstede her. Og det er liksom min oppgave det. Det er omsorgen for henne som er det viktigste. For meg i hvert fall».

27 Samhandling med tjenesteapparatet De fleste var tilfreds med den generelle kvaliteten på tjenestene de mottok fra kommunen Større variasjon i oppfatning knyttet til omfanget av tjenestene de mottok fra kommunen Noen hadde fått en rekke tilbud om ulike tjenester, mens andre gav uttrykk for at de ikke fikk tilstrekkelig med tjenester i forhold til behov.

28 Samhandling med tjenesteapparatet Det ble ytret ønske om større grad av veiledning og informasjon om: - Omsorgsmottakernes- og pårørendes rettigheter - Tjenestetilbudet i kommunen

29 Samhandling med tjenesteapparatet Det ble påpekt at samhandling med kommunens tjenesteapparat i stor grad var avhengig av de selv måtte ta initiativ til dette

30 Skal ressurser avgjøre?

31 Viktigheten av dette understrekes også av Helsedirektoratet (2011): «En viktig forutsetning for likeverdige helse- og omsorgstjenester er sikring av informasjon og kommunikasjon. Og videre at pårørende har noen felles grunnleggende behov, hvor behov for støtte, informasjon, opplæring, råd og veiledning nevnes»

32 Fysiske hjelpemidler De fleste av omsorgsmottakerne har fått tildelt ulike fysiske hjelpemidler Det ble forklart at disse ofte var svært nyttige og bidro til en enklere hverdag for både omsorgsmottaker og pårørende

33 Alarmer er nyttige hjelpemidler Mulig for den pårørende å forlate hjemmet, om enn bare for kortere perioder Bidrar til økt trygghet Krever at omsorgsmottakeren er i stand til å bruke den «Men nå har jeg begynt å gå på et par møter mer og på et par konserter igjen. Jeg har vært veldig glad i musikk bestandig. Og nå, etter at han fikk alarm så er det lettere, for da kan han være hjemme».

34 Om avlastningstilbud Behov for tiltak som kan avlaste de pårørende Beskrevet som meget nyttige tiltak Avlastnings- og rehabiliteringsopphold, dagtilbud og støttekontakt er eksempler på tiltak som fremheves som meget nyttige «Det er jo vi som pårørende helt avhengig av. Å ha den muligheten».

35 Men. Flere opplevde avlastningstilbudene som pasifiserende eller i liten grad tilpasset omsorgsmottakerens behov, hvilket medførte at det ofte var med blandede følelser de benyttet seg av disse tilbudene «Han vil helst være hjemme. [ ] Men han skjønner jo at han må være der, for meg».

36 Kontakt med andre i samme situasjon Pårørendesituasjonen oppleves ofte som ensom og det kunne vært nyttig å ha fora hvor en kunne snakke med andre i tilsvarende situasjon Flere var aktive i brukerorganisasjoner og deltok på arrangementer i regi av disse, hvor de både knyttet nettverk og fikk snakket med andre i lignende situasjon som de selv Andre pårørende opplevde det som vanskelig å forlate hjemmet og deltok derfor heller ikke på denne typen aktiviteter

37 Om bruk av teknologi for sosial kontakt med andre i samme situasjon Sistnevnte synliggjør en mulig nytteverdi ved bruk av teknologi for sosial kontakt, som chatgrupper og sosiale medier, da disse kan benyttes hjemmefra Ikke alle pårørende kunne tenke seg, eller opplevde at de hadde kompetanse til å benytte seg av slike løsninger Fysiske begrensninger (som svekket syn) kan vanskeliggjøre det.

38 Altså Ikke alle ønsker kontakt med andre i samme situasjon Det grunn til å tro at slike løsninger vil være til god nytte for noen, men at en stor del av de pårørende også vil falle utenfor

39 Varierende syn og kompetanse på teknologi «Å kommunisere med hjemmetjenesten via pc og sånt noe? «Det synes jeg høres veldig surt ut jeg altså. [ ] I hvert fall på oss førkrigsmodellene tror jeg det kan være litt dødfødt».

40 Viktigheten av menneskelig kontakt «At vi skal sitte i hver vår leilighet med bare tekniske ting å svare på om vi har spist eller tatt tabletter, det.den menneskelige faktoren betyr ganske mye altså.»

41 Oppsummering Pårørende opplever at omsorgsoppgavene påvirker deres livssituasjon i negativ forstand Det er variasjoner hvordan og i hvilken grad det påvirker livssituasjonen, avhengig av både omsorgsmottakerens diagnose, alder, familiære relasjon og hvor fremskredet sykdomsforløpet er I tillegg er nettverk og avhjelpende tiltak av betydning Noen gjennomgående trekk. Opplevelsen av å være konstant på vakt, lite eller ingen fritid og tap av sosial kontakt er fremtredende i datamaterialet

42 Tiltak for avlastning Behov for tiltak som kan avlaste de pårørende. Avlastnings- og rehabiliteringsopphold, dagtilbud og støttekontakt er eksempler på tiltak som fremheves som svært sentrale i denne sammenhengen Det samme gjelder trygghets- og fallalarm som av flere trekkes frem som viktige tiltak, hvilket gjør det mulig for den pårørende å forlate hjemmet og i større grad delta i det sosiale liv Tjenester som hjemmehjelp, fysiske hjelpemidler, ergoterapeut og lignende også ble trukket frem som viktige

43 Store variasjoner Stor variasjon når det gjelder demografiske kjennetegn, omsorgsituasjonen, samarbeid med- og omfang av kommunale tjenester, samt synet på bruk av teknologiske løsninger for sosial kontakt og kommunikasjon Denne variasjonen er i seg selv et sentralt funn og kan forstås som en indikasjon på et behov for individuelt tilpassede tjenester, i tråd med Helsedirektoratet (2011:34) hvor det blant annet heter at heter at det er et mål at tjenestene er tilpasset individuelle behov

44 Takk for meg! df?sequence=1&isallowed=y

45 Referanser Helsedirektoratet (2011): Fleksible tjenester- for et aktivt liv. Fagrapport om tjenestetilbudet til personer med nevrologisk skader og sykdommer. IS Helsedirektoratet (2017): Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. IS NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg Fra usynlig til verdsatt og inkludert Meld. St : Morgendagens omsorg