Møteinnkalling VT-møte 04/2017

Transkript

1 Møteinnkalling VT-møte 04/2017 Til: 8stk. Arbeidsutvalget Møtedato: stk. Representanter med vara Faste observatører Møtested: A 2-3 Øya Helsehus Møtetid: Kopi til: Sit Konsernstyret Eierorganene Saksliste Referatsaker: Ref.sak 11/17 Velferdstingets møte den Ref.sak 12/17 Arbeidsutvalget Ref.sak 13/17 Sit Konsernstyre Ref.sak 14/17 Fra STi, SP-DMMH, TJSF, BIS, SU-HK, SR-FI Ref.sak 15/17 Fra råd og utvalg som VT velger til. VT-sak 18/17: Vedtakssak ny helserefusjonsordning VT-sak 19/17 Økt støtte til studentmedia VT-sak 20/17 Idrettstilbud i Gjøvik VT-sak 21/17 Idrettstilbud i Ålesund VT-sak 22/17 Fremtiden til Lykkepromilleprosjektet VT-sak 23/17 Finansiering av kjellerne Eventuelt Møtekritikk Ida Medina Jodanovic/s/ Leder Kine Nilsen Myre/s/ Organisasjonskonsulent Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

2

3 VT-sak 18/ Møtedato: Saksbehandler: Ida Medina Jodanovic VT-sak 18/17: Vedtakssak: Ny refusjonsordning Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Vedlegg: Retningslinjer for helserefusjon Retningslinjer for tannhelserefusjon Egenandelstak 1 Egenandelstak 2 Hensikt med saken: Hensikten med saken er å vedta en ny refusjonsordning som vil være gyldig fra og med mai Bakgrunn for saken: Etter en vurderingsprosess skal det gjøres et vedtak på hvordan Velferdstinget vil at refusjonsordningene skal se ut. Refusjonsordningene er et tilbud til studenter med høye utgifter i forbindelse med tannlege, sykdom eller skade. Sit tilbyr økonomisk støtte utover det som folketrygden og andre etater er forpliktet til etter loven. I forkant av møtet ble det sendt ut en høring hvor alle eierorgan og andre interesserte fikk mulighet til å komme med innspill på hvordan de mener refusjonsordningen skal se ut. Refusjonsordningene har vært oppe til diskusjon med Velferdstinget ved flere anledninger, både på VT møter og på seminar. Saksbehandler har utformet to modeller som en ønsker å diskutere.: Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

4 VT-sak 18/ Modell 1 Ved denne modellen legges helserefusjon ned for å styrke tannhelserefusjonen. Denne modellen er ment for å dekke de med store tannhelseutgifter. - Tannhelsesjekk, hvor en kan få refundert opptil 250 kr - Egenandelen utover tannhelsesjekk vil fortsette å være 2000 kr - Fra 2000 kr opptil kr dekker Sit 75 % av beløpet - Fra kr opptil dekker Sit 100 % av beløpet Hva dekkes: kr av en ordinær tannhelsesjekk per kalenderår - behandling for tannsykdom som ikke dekkes av det offentlige - trekking og operasjon av visdomstenner - fyllinger - rotfylling - narkose og/eller lystgass ved dokumentert behov fra lege eller psykolog Hva dekkes ikke: - kosmetiske behandlinger - transport eller reise Modell 2 Ved denne modellen endres helserefusjonsordningen, mens tannhelserefusjon består slik den er i dag. Ny helserefusjon: - Egenandel på 2000 kr - Makstak på 4500 kr - Søknadspott på 1 million kroner hvor en kan få støtte for: Kiropraktor Naprapat Medisiner Akupunktur Taxi ved behov grunnet skade Hva dekkes ikke: - Kosmetiske behandlinger - Prevensjon Modell 2 krever større ressursbruk, og en må regne med utgifter til lønn i behandlingsprosessen. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener det hadde vært hensiktsmessig å bruke de midlene som nå er brukt til helserefusjon, til å styrke tannhelserefusjonsordningen. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

5 VT-sak 18/ Ved å gjøre dette, er det noen prinsipielle aspekt som må vurderes. Dessverre så er det slik at dersom man skal styrke et tilbud som driftes av semesteravgiften, må man ta penger fra et annet tilbud. I tillegg er bruken av semesteravgift ikke bærekraftig over tid slik den er i dag, og reguleringsfondet tappes år etter år. Det vil derfor være nødvendig og frigjøre midler, og saksbehandler mener det vil være naturlig å legge ned et tilbud som helserefusjon. Saksbehandler mener helserefusjonen burde fjernes for å styrke tannhelserefusjonen, og for å frigjøre midler fra semesteravgift. I tillegg må refusjonsreglementet revideres for å sette et tak på hvor mye som kan bli refundert. Dette vil sørge for at man får et mer spisset tilbud der de studentene som står med enorme helseutgifter får refundert etter behov. Saksbehandler vurderer dette som hensiktsmessig da en med denne løsningen faktisk treffer de studentene som virkelig har behov for refusjon. Om man treffer ti studenter med 2000kr i utgifter eller en student med kr i utgifter er det i saksbehandlers mening formålstjenlig at studenten med kr får refusjonen Modell 1 Intensjonen med denne modellen er å støtte studenter som er økonomisk utsatt grunnet store tannhelseutgifter. Med denne modellen vil refusjonsordningen nå en mindre gruppe da helserefusjon blir avviklet. Studenter er dårlige til å dra til tannlegen, mye grunnet den økonomiske belastningen dette kan medføre. Ved å innføre modell 1 kan det ha en positiv effekt på dette. Vurderinger som saksbehandler har tatt om modell 1: Med frigjorte midler blir det mulig å styrke tannhelserefusjonsordningen. Dette mener saksbehandler er utrolig positivt. Det er flere grunner til at saksbehandler mener det er viktig å styrke oppunder tannhelserefusjon. Hovedgrunnen er at det ikke er noen statlig tak på tannlegeutgifter, slik at det ikke finnes en frikort ordning på dette området. Vanlige borgere kan søke til NAV om å få støtte til å betale tannlegeregningen, studenter kan ikke det da vi allerede får statlig støtte gjennom lånekassen. Dette vil i praksis si at en student kan få en tannlegeregning på kr, uten noen form for støtte til å betale denne. En annen grunn er at tannhelse varierer veldig fra person til person. Noen kan gå hele livet uten et eneste hull, mens noen kan ha god tannhygiene og fortsatt ha hull i tennene hver gang en oppsøker tannlegen. Saksbehandler mener det er viktig å hjelpe de sårbare i slike situasjoner, selv om dette vil bety at målgruppen blir mindre med en slik ordning. - Ingen helserefusjon Dersom denne modellen går igjennom vil ikke Sit tilby noen form for helserefusjon. Saksbehandler mener dette er et prioriteringsspørsmål, hvor en mener det er mer hensiktsmessig å styrke oppunder tannhelse da disse utgiftene gjerne blir betraktelig større enn ordinære helseutgifter. - Frigjorte midler Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

6 VT-sak 18/ En positiv konsekvens ved å legge ned helserefusjon, er at det blir frigjorte midler som kan bli brukt til andre tiltak. Slik ordningen er i dag, har ikke helserefusjon et øvrig tak, noe som gjør at utgiften på helserefusjon kan være alt fra 1 million til 5 millioner kroner, avhengig av populariteten til tilbudet. Dette er veldig risikabelt, da en ikke kan forutse kostnadsstørrelse. - Tannhelsesjekk Ved å beholde tilbudet om tannhelsesjekk, oppfordrer vi studenter til og regelmessig dra til tannlegen for en undersøkelse. Dette vil skape en positiv trend hvor studenter forhåpentligvis slipper å pådra seg store utgifter. Modell 2 Saksbehandler mener at modell 2er en dårligere modell, da den er økonomisk uforutsigbar, og krever mye ressurser, og en er usikker på om ett slikt tilbud vil treffe ønsket om å hjelpe de som trenger det mest. Til fordel for helserefusjonsordningen som er i dag så vil modell 2 dekke et område HELFO ikke dekker. Som nevnt mener saksbehandler det vil bli en utfordring ved at det vil bli en særdeles høy kostnad for Sit, dersom en ikke setter et øvre tak. - Øvre tak Ved å sette et øvre tak, er søknadspott den eneste gjennomførbare løsningen. Ved å ha en søknadspott, er Sit nødt til å sette av ressurser til en søknadsbehandler slik at det påløper ekstra kostnader i lønnsutgifter. - Tannhelserefusjon Saksbehandler mener det er svært uheldig dersom en ikke skal styrke tannhelserefusjonsordningen. Tannhelserefusjonsordningen slik den er i dag treffer en liten andel av studentmassen, og det vil ikke være hensiktsmessig å videreføre ordningen. Saksbehandlers innstilling: Velferdstinget vedtar modell 1, hvor helserefusjon og tannhelserefusjonsordningen slik den er i dag blir lagt ned den , og den nye ordningen vil tre i kraft fra Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

7 Vedtatt på VT møte Retningslinjer for TANNHELSEREFUSJON Prinsipper for tannhelserefusjon Hensikten med tannhelserefusjonsordningen er å sikre alle SiT studenter mulighet til å følge sin studieprogresjon. Tannhelserefusjon skal hjelpe studentene med utgifter til tannhelse. Ordningen gir ikke refusjon på utgifter som kan dekkes av det offentlige. Det gis kun refusjon til behandling som disse retningslinjene godkjenner. Hvem kan søke refusjon Studenten må ha studie som sin hovedbeskjeftigelse ved et lærested tilknyttet SiT, og oppfylle kravet om betalt semesteravgift kalenderåret det søkes refusjon for, og det inneværende kalenderåret det søkes refusjon i. For internasjonale studenter som har ikke har betalt semesteravgift kan refusjon utbetales mot fremvisning av dokumentasjon på studierett ved et lærested tilknyttet SiT. Studenter i fødselspermisjon kan motta refusjon dersom de har oppfylt kravene for det inneværende semester. Hvor mye får man dekket Studenter kan søke om å få refundert 250 kr av en ordinær tannhelsesjekk utført i Norge per kalenderår. For andre tannhelsebehandlinger uført i Norge dekker refusjonsordningen 75 % av utgifter over 2.000kr inntil et makstak på 4.000kr per kalenderår. Ved utbetaling medregnes både refusjon for ordinær tannhelsesjekk og andre tannhelsebehandlinger under det totale taket på kr 4.000kr per kalenderår. For andre tannhelsebehandlinger utført i Norge, dekker refusjonsordningen 75 % av utgifter over 2000 kr inntil kr. Fra kr til kr, kan en søke om forhåndsgodkjenning fra Sit, hvor 100 % av utgiftene vil bli dekt dersom en oppfyller kravene for refusjon. Studenter som har utlegg for over kr, kan også søke om refusjon men med forbehold om at Sit kan avslå søknaden, da den ikke har vært gjennom forhåndsgodkjennings prosessen. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

8 Vedtatt på VT møte Hva dekkes av tannhelsefusjonen 250kr av en ordinær tannhelsesjekk per kalenderår. Behandling for tannsykdom 1 studenten har fått under tiden som registrert student som ikke dekkes av offentlige refusjonsordninger, kan søkes refusjon for. Trekking eller operasjon for å fjerne visdomstenner. Fyllinger. Rotfylling. Narkose og/eller lystgass ved dokumentert behov fra lege eller psykolog. Hva dekkes ikke Kosmetiske behandlinger. Behandling i utlandet Unntaket er behandling gjort på norske tannlegekontor i utlandet Transport eller reise. Refusjonsgrunnlag på mindre enn kr 100kr. Nødvendig dokumentasjon Dokumentasjon fra tannlege eller henvisning fra fastlege. Spesifiserte, originale kvitteringer for betalt behandling. Kopi av studiebevis og semesterkort for inneværende semester, og semester man søker refusjon for. For internasjonale studenter som ikke har betalt semesteravgift kreves dokumentasjon for studierett ved et lærested tilknyttet SiT. Når kan du søke Siste frist for å søke om refusjon er 31. januar for utgifter for det foregående kalenderåret. Det oppfordres til å søke refusjon fortløpende etter oppnådd grense for forventet egenandel på 2.000,- 1 Tannsykdom begrenses til sykdommer som skader eller ødelegger studentens tenner og/eller tannkjøtt. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

9 Vedtatt på VT møte Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

10 Vedtatt på VT møte Retningslinjer for HELSEREFUSJON Prinsipper for helserefusjon Overordnet hensikt med helserefusjonsordningen er å sikre alle SiTt studenter mulighet til å følge sin studieprogresjon. Helserefusjonsordningen skal hjelpe studentene med utgifter for helsetjenester. Ordningen gir ikke refusjon på utgifter som kan dekkes av det offentlige. Det gis kun refusjon til behandling som disse retningslinjene godkjenner. Hvem kan søke refusjon Studenten må ha studie som sin hovedbeskjeftigelse ved et lærested tilknyttet SiTt, og oppfylle kravet om betalt semesteravgift kalenderåret det søkes refusjon for, og det inneværende kalenderåret det søkes refusjon i. For internasjonale studenter som har ikke har betalt semesteravgift kan refusjon utbetales mot fremvisning av dokumentasjon på studierett ved et lærested tilknyttet SiT. Studenter i fødselspermisjon kan motta refusjon dersom de har oppfylt kravene for det inneværende semester. Masterstudenter, studenter med omfattende studentpolitiske verv eller studenter i praksis som ikke har eksamen kan motta refusjon dersom en kvalifisert veileder dokumenterer progresjon i studiet som oppfyller kravene. Hvor mye får du dekket For tjenester og behandlinger uført i Norge dekker refusjonsordningen 100 % av utgifter over 350kr inntil frikortgrensen for HELFOs egenandelstak 1 og 2. For spesialisthelsetjenester 1 utført i Norge av spesialisthelsetjenester som er autorisert av norske helsemyndigheter dekker refusjonsordningen 75 % av utgifter over 2.500kr inntil et makstak på 2.000kr per kalenderår. 1 Med spesialisthelsetjenester menes helsetjenester utenfor det offentlige helsesystemet, autorisert og lisensert av Helseog Omsorgsdepartementet med godkjent profesjonsutdanning (kiroprator, ergoterapeut osv). Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

11 Vedtatt på VT møte For alle tjenester, behandlinger og spesialhelsetjenester er det et samlet makstak på 3.500kr per kalenderår. For tjenester og behandlinger utført i Norge, vil det være en søknadspott hvor en kan søke for å få dekt utlegg en har i helsekostnader. En kan søke om refusjon på utgifter over 2000 kr. For alle tjenester, behandlinger og spesialhelsetjenester er det et samlet makstak på 4500 kr. Hva dekkes av helserefusjonen Tjenester og behandling inntil HELFO egenandelstak/frikortgrense 1. Tjenester og behandling inntil HELFO egenandelstak/frikortgrense 2. Kiropraktor Naprapat Medisiner Akupunktur Taxi ved behov grunnet skade Spesialisthelsetjenester som er autorisert og lisensert av norske helsemyndigheter. Hva dekkes ikke av helserefusjonsordningen Transport eller reise. Utgifter gitt over hvit resept. Annen behandling som ikke er autorisert og lisensert av norske helsemyndigheter. Behandlinger som er gjennomføres hos SiTs egne tjenester. Kosmetiske behandlinger Prevensjon Refusjonsgrunnlag på mindre enn kr 100kr. Nødvendig dokumentasjon Henvisning fra lege for refusjon av spesialisthelsetjenester. Spesifiserte, orginale kvitteringer for betalt behandling eller kvittering fra HELFO Kopi av studiebevis og semesterkort for inneværende semester, og semester man søker refusjon for. For internasjonale studenter som ikke har betalt semesteravgift kreves dokumentasjon for studierett ved et lærested tilknyttet SiT. Når kan du søke om refusjon Siste frist for å søke om refusjon er 31. januar for utgifter for det foregående kalenderåret. Det oppfordres til å søke refusjon fortløpende etter oppnådd grense for forventet egenandel. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

12 Vedtatt på VT møte Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

13

14

15

16

17

18

19 VT-sak 19/ Møtedato: Saksbehandler: Ida Medina Jodanovic VT-sak 19/17: Hvor skal støtten til studentmedia hentes fra Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Vedlegg: Budsjett for Velferdstinget Hensikt med saken: Hensikten med saken er å vedta hvor den økte støtten til Studentmedia skal tas fra. Bakgrunn for saken: Ved forrige Velferdstingsmøte økte VT støtten til Studentmedia med kr. Vedtaket som ble gjort var: Velferdstinget øker støtten til Studentmediene i Trondheim til kr (2017-kroner) gjennom økonomisk avtale. Avtalen skal indeks justeres hvert år og reforhandles innen utgang Dette med forbehold om at Studentmediene utreder en kompetent strategi for innsparing av penger. Pengene skal hentes fra helserefusjon og andre potter med penger til overs. Pengene skal ikke komme fra sponsormidlene til Velferdstinget. Leder ble bedt om å gjøre en utredning på hvor det hadde vært mest hensiktsmessig å ta den økte støtten fra. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener det er hensiktsmessig å ta de øvre midlene fra helserefusjon, utover dette er det lite frigjorte midler å hente fra. AUs innstilling: Velferdstinget vedtar at penger for økt støtte hentes fra helserefusjon. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

20 Konto Navn Budsjett 2017 INNTEKTER Overføringer/Inntekter 101 Overføringer fra Samskipnaden , Overføringer 103 Overføringer/Tilbakeføring SiT 104 Overføring Nordens beste studieby , Andre inntekter SUM INNTEKTER ,20 UTGIFTER Kontordrift 201 Kontorrekvisita , Telefon 2 000, Mobiltelefon 0, Porto 1 000, Kopiering 0, Aviser , Faglitteratur/Bøker 500, Kontorutstyr og Inventar (Innkjøp/vedlikehold) ,00

21 209 Leie,service og vedlikehold av kontormaskiner , Datadrifter , ,00 Drift Ålesund Reiser , Sosialt 5000, Drift 2000, ,00 Drift Gjøvik Reiser , Sosialt 5000, Drift 2000, ,00 Seminar / Møter / Kurs / Representasjon 301 Interne kurs og seminarer , Eksterne kurs, seminarer og konferanser (NSO) , Møteutgifter med mer , Diverse sosiale aktiviteter , Diverse sosiale aktiviteter AU , Representasjon , ,00

22 Reiseutgifter og billetter 401 Reiseutgifter og billetter , Kjøregodtgjørelse 3 000, Reiseutgifter og billetter Nasjonalt (NSO) 1 000, ,00 Diverse personalkostnader 501 Månedslønn , Honorar , Kulturstyret , Arbeidgiveravgift , Arbeidgiveravgift av feriepenger 0, Skattetrekk , Bespisning i forbindelse med overtid 7 500, konsulent (kursing med mer) 0, Nordens Beste Studieby 00, Honorar stedlig AU , ,00 Økonomiske avtaler 502 NTNUI , HiSSI 0, Studenterhytta , NSU-Studenttinget NTNU 0, StL - HiST 0, StL-DMMH 0,00

23 502-5 Studentmedia AS , Studentradioen 0, Dirigentlønn til Studentensemblene , Samfundet, Bydagen 0, Økonomisk overgangsordning , "Huset" Gjøvik , Banken Ålesund , Jushjelpa , Honorar/lønn Jushjelpa 0, Eksterne bevilgninger VT v/au - VT-prisen 0, Bevilgninger i hht vedtak i VT 0, Økonomisk avtale ÅSS ,00 0, Velferdstingets sponsormidler , ,00 Informasjon/Reklamemateriale 601 Reklame og annonser , Trykksaker , Informasjon og profileringsartikler , Gaver , Kampanjer , ,00 Diverse 701 Revisjonshonorar , Forsikring 4 500,00

24 703 Konsulentbistand , , Diverse (i 2013 Framtidskonferansen) 0, ,00 Finansinntekter-/kostnader og gebyrer 801 Gebyrer og avgifter 802 Renter av innskuddskonti Kreditorer og debitorer 901 Kreditorer 902 Debitorer SUM totalt ,00

25 VT-sak 20/ Møtedato: Saksbehandler: Shaganaa Selvanathan og Elle Cerullo VT-sak 20/17: Idrettstilbud i Gjøvik Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Sit: Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim NTNU: Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUi i Gjøvik: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets Idrettslag i Gjøvik VU: Velferdsutvalget i Gjøvik SOPP: Samskipnaden i Oppland Vedlegg: Hensikt med saken: Hvordan studentidretten skal være organisert i Gjøvik. Bakgrunn for saken: fusjonerte Høgskolen i Gjøvik og NTNU som medførte at Sit ble samskipnad i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Ved denne fusjonen har Sit tatt over alle velferdstilbud som også befinner seg i disse to byene. I Gjøvik har det så langt, av studentene, vært driftet et treningssenter, og diverse idrettslag. Det finnes foreløpig ingen offisiell oversikt over hvor mange idrettslag som eksisterer i Gjøvik. Gjøvik studentene har nå begynt arbeidet med å opprette et felles idrettslag som skal jobbe for et bedre trenings- og idrettstilbud for studentene. Ved å organisere et slikt idrettslag vil det bli enklere for studenter ved Gjøvik å få en helhetlig oversikt over de ulike aktivitetene som befinner seg på campus. Per dags dato finnes det studentgrupper som tilbyr styrketrening, hallidrett og utendørsaktivitet, men blant disse tilbudene finnes det ikke gruppetimer og tilgang til svømmehall. Mange av gruppene er registrert i Brønnøysundregisteret som egne foreninger og har selvstendig økonomi. Noen av gruppene har hatt tilgang til fristasjoner som var tildelt av SOPP. Det har ikke blitt inngått noen nye fristasjonsavtaler med Sit for disse gruppene. Ved fusjonen ble det kjent at Sit har muligheten til å disponere Campus Arena (tidligere Kallerudhallen) og det skal være muligheter for å opprette en avtale for tilgang til svømmehall for studenter. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

26 VT-sak 20/ For å opprettholde og forbedre trening- og idrettstilbudene på Gjøvik, presenteres det tre forslag: Forslag 1. Det skal ikke bli satt inn midler til å skape et idrettstilbud i Gjøvik. Det er opp til gjøvikstudentene selv å organisere seg og drifte eventuelle ønskede trenings- og idrettstilbud. Forslag 2. Trenings- og idrettstilbud ved NTNU i Gjøvik organiserer seg i et idrettslag og samarbeider om å skape et tilfredsstillende mosjon- og styrke tilbud i tillegg til dagens tilbud. De står selv ansvarlig til å drifte økonomi og organisasjonen, i fellesskap. All økonomi skal gå tilbake til studentene via enten oppgradering av utstyr eller sikkerhet. Velferdstinget skal ha en oppdatering av drift, og passe på at dette er tilfredsstillende for studenter ved Gjøvik. Det vil bli viktig å få på plass fristasjonsavtaler mellom NTNU og Sit, slik at Gjøvikstudentene kan disponere treningstilbudet. Forslag 3 Sit skal tilrettelegge for at alle studentidrettslag skal kunne benytte seg av bane og halltid i Sit sine idrettsanlegg (Campus Arena) samt jobbe for ytterligere tilgang i andre idrettsanlegg i Gjøvik. Sit idrett skal legge til rette for et godt kondisjon- og styrketilbud i Gjøvik i samarbeid med allerede eksisterende tilbud. På sikt skal Sit jobbe for å opprette et eget treningssenter/flerbrukshall på Gjøvik som gir et tilsvarende tilbud for studentene i Gjøvik som i Trondheim. Et tilbud skal stå klart så fort som mulig, helst innen høsten 2017, og en fullstendig organisering av idretten skal være ferdig Sit skal, i samarbeid med Gjøvik kommune, etablere et idrettskort som gir tilgang til et variert idrettstilbud og treningsog svømmehaller. Velferdsutvalget oppretter og utnevner et forberedende utvalg for å få innspill til strukturering, organisering, herunder prisnivå på treningskort for studenter, og økonomi for idrettslaget. Trenings- og idrettstilbud ved NTNU i Gjøvik organiserer seg i et idrettslag i samarbeid med NTNUi. Idrettsutvalget (se organisering under) tar endelig beslutning angående innspillene og avgjør organisering, strukturering og pris. NTNUi Gjøvik bør søke medlemskap i Gjøvik idrettsråd og gjennom dette få tilgang til støtte på samme nivå som andre idrettslag i Gjøvik samt søke om tippemidler o.l. Sit må opprette en stilling som idrettskoordinator på Gjøvik. Vedkommende skal ivareta organisering og støttefunksjoner for NTNUi Gjøvik (eksempelvis modellen etter Huset i Gjøvik, hvor Einar Skare er Sit ansatt og daglig leder). Det opprettes et idrettsutvalg ved NTNU i Gjøvik som består av: Idrettsansvarlig fra VU i Gjøvik Leder av NTNUi Gjøvik 2 studentvalgte representanter Idrettsansvarlig i Sit Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

27 VT-sak 20/ Dette gjelder bare for en overgangsperiode med tanke på kunnskapen rundt Sit og drift av idrettstilbudene i Trondheim kan bidra til å løse ulike utfordringer som måtte oppstå. Lokal idrettskoordinator i Gjøvik 1 representant fra Studentparlamentet Tilbudet Sit skal jobbe for i treningskortet: - Svømming - Hall og bane muligheter - Gruppetrening, styrke- og kondisjons tilbud Parallelt med dette skal Sit og NTNUi opprettholde og utvikle diverse lavterskeltilbud. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener at forslag 3 er mest hensiktsmessig da dette bidrar til et tilfredsstillende og likeverdig trenings- og idrettstilbud for Gjøvik studentene. Dagens trening- og idrettstilbud ved NTNU i Gjøvik består av flere mindre trenings- og idrettsgrupper som er og har vært utfordrende å holde oversikt over samt drifte. En slik organisering vil føre til at studentene har større påvirkningskraft mot organer som fatter beslutninger innen trening og idrettstilbud i Gjøvik. Med dette ivaretas studentenes ønsker om aktivitet på campus samt deres engasjement. Velferdsutvalget i Gjøvik sin innstilling: Velferdsutvalget innstiller på at forslag 3 blir valgt, da dette ivaretar studentenes interesse på best mulig måte. AUs innstilling: Arbeidsutvalget innstiller på at forslag 3 blir valgt, da dette ivaretar studentenes interesse på best mulig måte. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

28

29 VT-sak 21/ Møtedato: Saksbehandler: Elise Kaldheim og Elle Cerullo VT-sak 21/17: Idrettstilbud i Ålesund Definisjoner/forkortelser: Sit: Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim NTNUI i Ålesund: Norges tekniske-naturvitenskapelig universitets idrettslag i Ålesund. ÅSIL: Ålesundsstudentens idrettslag Vedlegg: Hensikt med saken: Hvordan student idrett skal bli organisert i Ålesund. Bakgrunn for saken: fusjonerte Sit seg og ble Sit i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Ved denne fusjonen skal Sit ta over alle velferdstilbud som også befinner seg i disse to byene. Ålesund har ikke hatt noe student idrettstilbud, fra sin tidligere samskipnad, men det er veldig ønskelig. I Ålesund er det vært ÅSIL og ÅSS som har hatt tilbud om ulike idretter, samt andre aktiviteter for studenter ved Ålesund. Det er planer om at det kommer til å bli endret til NTNUI i Ålesund som kommer til å ha hovedansvaret for ulike idrettslag. Vi håper på å skape ett felles idrettslag med navn NTNUI Ålesund. Alt treningstilbud i Ålesund består av private aktører, og lite tilfredsstillende tilbud. Studenter i Ålesund ønsker å få ett likeverdig treningstilbud som Sit tilbyr allerede i Trondheim. Ved dette har det kommet opp hvordan vi ønsker at prinsippene for å oppdrette ett treningstilbud i Ålesund skal være, hvordan studentene skal være sikret, samt hva treningskortet skal inneholde. Ålesund studentene selv ser at det er nødvendig å støtte opp under idrettslagene, samt at de får muligheter til gruppetimer og treningstilbud. Ålesund studentene mener også at det er viktig at hallen som er på campus skal bli brukt til idrettsformål og ikke undervisning, samt at de ønsker å se på svømmemuligheter. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

30 VT-sak 21/ Saksbehandlers vurdering: Det er viktig å at det skal være tilfredsstillende kondisjons- og styrketreningstilbud i Ålesund. Det skal være muligheter til å bruke bane og hall, og studentene skal være klar over hvordan treningstilbud som kommer til å bli tilbudt i Ålesund. Vi ser det som viktig at det man benytter seg av kunnskapen som er rundt idrett i Trondheim i starten. Derfor ønsker vi å ha idrettsansvarlig i Trondheim som skal samarbeide godt med en i Velferdsutvalget i Ålesund, det skal også være en fra Sit som skal ha ansvar for idrett. Det er også viktig at det er en fra idrettslaget i Ålesund som er med i rådet eller utvalget som kan komme inn med hva idrettslagene sine behov er. Tilslutt ønsker vi at det skal være en student som ikke er tilknyttet noe råd og utvalg som skal være med i dette rådet eller utvalget for å gi perspektiver fra alle sider. Studentene i Ålesund mener at det skal være gruppetimer, treningstilbud, hallmuligheter, svømming og en tilknytning til idrettslagene for å nærme seg ett tilfredsstillende behov. Man ønsker å ha med idrettslagene aktivt slik at man kan bygge opp en god kultur rundt det å være med på idrettslaget, samt at det kan øke aktiviteter for Ålesundstudenten. Velferdsutvalget i Ålesunds innstilling: Overordnet prinsipp: - Sit idrett skal opprette ett tilfredsstillende kondisjons- og styrketreningstilbud i Ålesund. - Sit skal tilrettelegge for at alle studentidrettslag skal kunne benytte seg av bane og halltid ved hjelp av Sit. - Studenten skal være klar over hva idrettskortet omhandler og hva man betaler for. Utvalget skal bestå av: - En ansvarlig fra Velferdsutvalget i Ålesund eller representant fra utvalget i Ålesund. - Leder av hovedstyret i NTNUI i Ålesund (ÅSIL). - En student i Ålesund - Idrettsansvarlig i Gjøvik, Ålesund og Trondheim o I en overgangs periode siden mye av kunnskap rundt Sit og drift av idrettstilbudet, er fortsatt i Trondheim og derfor kan være i bistand i ulike situasjoner som måtte oppstå. - Sit bør ha en idretts ansvarlig i Ålesund som tar del i utvalget. - Utvalget skal jobbe aktiv med å styrke og forbedre idrettstilbudet i Ålesund. - De skal møtes to ganger i semestret å diskutere fremgang og videre planlegging. Sit skal jobbe for å skape ett (1) treningskort i Ålesund som består av - Gruppetimer - Styrketilbud - Svømming - Hallmuligheter - Medlemskap i NTNUI Ålesund. AUs innstilling: Overordnet prinsipp: Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

31 VT-sak 21/ Sit idrett skal opprette ett tilfredsstillende kondisjons- og styrketreningstilbud i Ålesund. - Sit skal tilrettelegge for at alle studentidrettslag skal kunne benytte seg av bane og halltid ved hjelp av Sit. - Studenten skal være klar over hva idrettskortet omhandler og hva man betaler for. Utvalget skal bestå av: - En ansvarlig fra Velferdsutvalget i Ålesund eller representant fra utvalget i Ålesund. - Leder av hovedstyret i NTNUI i Ålesund (ÅSIL). - En student i Ålesund - Idrettsansvarlig i Gjøvik, Ålesund og Trondheim o I en overgangs periode siden mye av kunnskap rundt Sit og drift av idrettstilbudet, er fortsatt i Trondheim og derfor kan være i bistand i ulike situasjoner som måtte oppstå. - Sit bør ha en idretts ansvarlig i Ålesund som tar del i utvalget. - Utvalget skal jobbe aktiv med å styrke og forbedre idrettstilbudet i Ålesund. - De skal møtes to ganger i semestret å diskutere fremgang og videre planlegging. Sit skal jobbe for å skape ett (1) treningskort i Ålesund som består av - Gruppetimer - Styrketilbud - Svømming - Hallmuligheter - Medlemskap i NTNUI Ålesund. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

32

33 VT-sak 22/ Møtedato: Saksbehandler: Nora Iman Hagesæther VT-sak 22/17: Fremtiden til Lykkepromille Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Vedlegg: Hensikt med saken: Å komme med en uttalelse til Sit om hva man ønsker skal være fremtiden til Lykkepromilleprosjektet. Bakgrunn for saken: Selve lykkepromille-begrepet referer til den promillen som gir mest glede og minst risiko for negative effekter. Kroppen skiller ut to ulike virkningsstoffer når du drikker, Dopamin og GABA. Dopamin stimulerer belønningssentrene i hjernen og skaper følelsen av lykke og tilfredsstillelse. GABA virker bedøvende og gjør deg sløv. Fordi disse skilles ut samtidig, men ikke i samme tempo og mengde, kan vi snakke om en lykkepromille. Så lenge utskillelsen av dopamin er større enn utskillelsen av GABA, kjenner du på lykkepromillen. Med mellom 0,5 og 1 i promille vil du være på ditt mest sosiale man oppnår de positive effektene av alkoholen, men unngår de negative konsekvensene. Lykkepromille er et prosjekt finansiert av Helsedirektoratet og forankret i et faglig samarbeid med Kompetansesenter rus (KoRus). Prosjektet ble initiert etter SHoT -10, der man så at over 40 prosent av Trondheimsstudentene hadde et risikoforbuk av alkohol, nest mest i landet etter Bergen. De ansatte i Lykkepromille jobber med alkoholkultur og holdninger blant studenter. Målet er flere alkoholfokusfrie arenaer og arrangementer og færre ubehagelige opplevelser både for dem som drikker og dem som ikke drikker. Målet er altså ikke at studenter skal slutte å drikke alkohol, men at man skal ha gode opplevelser enten man velger å drikke eller la være. For å oppnå dette målet har de ansatte i Lykkepromille blant annet kurs og seminarer for faddere og fadderstyrer i forkant av fadderukene, linjeforeninger og andre frivillige lag og foreninger. Andre kurs er workshop i ruspolicy og den nødvendige samtalen. Den nødvendige samtalen gir ledere og personalansvarlige verktøy i hvordan man skal tilnærme seg personer Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

34 VT-sak 22/ man mistenker har det vanskelig. De holder også foredrag og reiser rundt i Norge for å profilere prosjektet. Per i dag er det to personer som jobber med Lykkepromille-prosjektet. Dette utgjør 1,5 stillinger. Begge disse befinner seg i Trondheim og er en del av Sit Råd. Det er usikkert om finansieringen av disse kommer til å fortsette neste år. Det er også stor interesse fra de andre studiebyene om å få flyttet stillingen(e) dit. Det er derfor usikkert om det kommer til å være noen som jobber med rusproblematikk og forebyggende arbeid i Sit de neste årene. Saksbehandlers vurdering: Lykkepromille-prosjektet er viktig for studentene tilknyttet Sit. Saksbehandlers innstilling: Velferdstinget mener det er viktig å beholde den ressursen som Lykkepromille er for studentene og studentfrivilligheten. Vi ønsker at Velferdstinget og Sit skal jobbe aktivt for å beholde Lykkepromille-stillingene de neste årene, gjennom ekstern finansiering. Dersom disse likevel forsvinner ønsker Velferdstinget at Sit Råd skal fortsette å fokusere på rusproblematikk og forbyggende arbeid, spesielt opp mot fadderuker og studentfestivaler. Dette inkluderer å implementere fadderkurs, workshop i ruspolicy og den nødvendige samtalen i sin kursportefølje. Dersom man ikke får ekstern finansiering skal VT ta stilling til om man skal bruke semesteravgift på dette eller ikke Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

35 VT-sak 23/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen VT-sak 23/17: Finansiering av kjellerne Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget Vedlegg: Styresak 22B Hensikt med saken: Bidra med støtte slik at utbedring av kjellerne kan starte. Bakgrunn for saken: På Konsernstyre møte i Sit den 9. mars 2017 ble følgende vedtatt: Konsernstyret har fulgt denne saken tett og har gitt klare innspill til åpenhet, prosess, medvirkning, premisser og forutsetninger. Konsernstyret konstaterer at det har vært jobbet godt og systematisk og at innspill gitt i styresak D 32/2016 er fulgt opp. Konsernstyret godkjenner den foreslåtte løsning som gir de linjeforeningene som tidligere hadde lokaler og aktivitet på Moholt et godt alternativ samtidig som hensynet til barnefamilier og øvrige beboere ivaretas på en god måte. Dersom noen av disse kjellerne blir ledige kan disse gjøres tilgjengelige for andre linjeforeninger. Konsernsytet godkjenner investeringsrammen på 11.5 mill og at arbeidene gjennomføres som skissert i saken og med de forutsetninger som er lagt til grunn. Sit vil bidra med 25% av investeringen. Resterende del forutsettes dekt av husleie eller bidrag fra øvrige aktører. Arbeidet kan starte når finansieringen er i orden. Husleiebelastningen fordeles likt på alle kjellerne godkjent som forsamlingslokaler. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

36 VT-sak 23/ ,5 millioner NOK fordelt på tolv kjellere tilsier en husleie på 4000 NOK per kjeller per måned. Sit vedtok å gå inn med 25% av investeringsrammen. Noe som tilsier at husleien per dags dato blir 3000 NOK per kjeller. Basert på de tilbakemeldingene Sit har fått fra linjeforeninger så er det 2000 NOK i måneden som er smertegrensen hva angår månedspris. Det vil si at det mangler en finansiering på 25% for at arbeidet kan begynne. Studenttinget har vedtatt at de skal jobbe for å få NTNU til å støtte 25% i minimum 2 år. Ettersom det ikke finnes noen garanti for at det blir gjennomslag for det vedtaket, er det ikke mulig for Sit å anse finansieringen som å være på plass. I styresaken Linjekjellerne på Moholt ble støtte via semesteravgift eller fond for spesielle velferdstiltak foreslått som en mulig løsning. Dette var også VT sitt ønske i VT-sak 33/16 Moholtkjellerne hvor vedtaket er som følger: Velferdstinget mener at Moholtkjellerne er viktig for inkludering av nye og gamle studenter, og bidrar til å skape gode og trygge rammer for dannelse av vennskap. Velferdstinget mener at den skisserte løsningen ikke ivaretar det behovet studentfrivilligheten har på Moholt og at en bedre alternativ løsning finnes ved at kjellerne åpnes permanent for bruk som forsamlingslokaler. Velferdstinget mener det vil være synd og et stort tap for Trondheim som studieby, særlig med tanke på å bli Nordens beste studieby, hvis kjellervirksomheten forsvinner. Velferdstinget mener at Sit må legge til rette for passende, midlertidige lokaler studentene kan benytte seg av frem til kjellerne er åpnet igjen. Velferdstinget mener at kjellerne i MA10 og MA16 må åpnes snarlig, samt at de kjellerne som det må gjennomføres utbedringer på åpnes så snart de er klare - Velferdstinget mener at kostnadene ved å åpne kjellerne ikke skal dekkes ved en økning i husleie til studentboligene - Pengene til vedlikehold og oppussing skal ikke hentes fra psykososiale helsetilbud, det være seg Sit råd og psykologer - Velferdstinget mener at kostnadene skal dekkes med avsetninger Sit har bygget opp. I første rekke spesielle velferdstiltak deretter bolig, det skal ikke tas fra linjeforeningene da dette vil føre til større klasseskille mellom linjeforeningene Saksbehandlers vurdering: VT har vært positivt innstilt og har sett viktigheten av kjellerne gjennom hele prosessen. Da mener saksbehandler at det er rimelig at VT går inn med midler fra fond for spesielle velferdstiltak. For dette er i aller høyeste grad en helt spesiell sak. Saksbehandler mener at hele studentmassen i Trondheim ville kunne nyte godt av å utbedre kjellerne. De som ikke drifter en kjeller vil ha mulighet til å leie, på den måten blir dette et tiltak som hele studentmassen vil nyte godt av. Slik saksbehandler ser det, dreier denne saken seg mest om hvor mye man skal investere i kjellerne. Saksbehandler mener at støtten burde ligge på minimum 25 % slik at det blir fremgang i prosjektet. 25 % av investeringsrammen er NOK. Det er mulig at det blir dyrere enn estimert, derfor anser saksbehandler det som gunstig å ha en liten sikkerhetsmargin. Saksbehandler anser 3 millioner NOK som fornuftig. Da har investeringsrammen NOK å gå på ( x 4 = ). Dersom det skulle koste mindre å gjennomføre prosjektet, vil det uansett være positivt å investere 3 millioner NOK da Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

37 VT-sak 23/ dette vil føre til lavere leiepris per kjeller, noe som igjen vil føre til en lavere leiepris for den øvrige studentmassen som ønsker å leie lokale via linjeforeningene også. Saksbehandler anser det som uaktuelt å skulle betale denne investeringen gjennom semesteravgift over flere år, derfor vil det kun være aktuelt å bruke fond for spesielle velferdstiltak. AUs innstilling: VT ønsker at det brukes 3 millioner fra fond til spesielle velferdstiltak på utbedringen av kjellerne på Moholt. Dissens tatt ut av Nora Iman Hagesæther og Elise Kaldheim: VT ønsker å dekke 25% inntil 3 millioner kroner til utbedring av kjellerne på Moholt. Pengene tas fra fond for spesielle velferdstiltak. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

38 Konsernstyret 9.mars 2017 Styresak B 22 / 2017 Linjekjellerne på Moholt Bakgrunn I januar 2016 måtte 17 linjekjellere på Moholt stenges på bakgrunn av krav fra Trøndelag brannog redningstjeneste (TBRT). Pålegget fra TBRT konkluderte med: lokalene ikke kan benyttes som forsamlingslokale før nødvendige utbedringer er gjennomført og godkjenning fra bygningsmyndighetene foreligger. Dersom det er ønskelig å bruksendre kjellerlokalene til forsamlingslokale, må bygningseier ta kontakt med Trondheim kommune, byggesakskontoret Linjekjellerne var ikke godkjent til bruk som forsamlingslokaler, og de ble stengt med umiddelbar virkning. Konsernstyret ble orientert om stenging og det ble lagt frem en diskusjonssak for konsernstyret i mars 2016 (D32/2016). I denne saken ble det redegjort for historien bak linjekjellerne på Moholt og de utfordringer og dilemma som var knyttet til denne virksomheten. Konsernstyret ble i saksfremlegget bedt om å komme med vurderinger og innspill i forhold til følgende punkter: - Kjellernes viktige posisjon i fht studentkultur og studentfrivillighet - Hensyn til beboere og deres bomiljø spesielt barnefamiliene - Økonomiske forhold omkring utbedringer og fremtidig leie - Ønsker Sit å legge til rette for sosiale aktiviteter som omfatter alkoholbruk, sett i relasjon til andre prosjekter som «Lykkepromillen»? - Hva tenker styret i forhold til løsningsalternativer på kort og lang sikt? - Bør det settes strengere restriksjoner til bruk og hvordan følge opp dette? Herunder blir skjenking av alkohol en sentral faktor. - Hva trenger styret eventuelt av utredninger og informasjon for å ha et godt grunnlag for beslutning? - Annet Konsernstyret fattet følgende vedtak: Konsernstyret har drøftet og gitt innspill i saken. Konsernstyret ber om at det legges opp til en åpen og inkluderende prosess. Kjellerne er en viktig del av frivillighetskulturen og et betydelig velferdselement. Konsernstyret er også opptatt av et godt bomiljø og at det også må legge stil rette for studentfamilier med små barn. Dersom kjellerne blir videreført må det etableres en basisfinansiering der aktuelle interessenter deltar. Videre må det etableres klare retningslinjer for aktiviteter i kjellerne og med bevisst utøvelse av konsekvens dersom dette ikke overholdes. Konsernstyret er opptatt av rask framdrift i arbeidet. Konsernstyret er også opptatt av å legge til rette for frivillighetskulturen i et langsiktig perspektiv, spesielt i forbindelse med utviklingen av campus. Linjekjellersaken Side 1

39 Konsernstyret 9.mars 2017 Sit satte i gang arbeidet med å følge opp konsernstyrets vedtak. Det ble bl.a. satt i gang en kartlegging av linjeforeningenes behov og betalingsmulighet, mulig alternative lokaler, alternative løsninger for åpning og tekniske løsninger. Dette ble lagt frem for konsernstyret 12. mai 2016 i sak B46 / Konsernstyret fattet følgende vedtak: Konsernstyret er opptatt av å legge til rette for en god og bærekraftig frivillighetskultur, og et godt bomiljø på Moholt. Konsernstyret ønsker å belyse konsekvensen av å åpne kjellerne på Moholt og ber om at dette utredes. I tillegg utredes mulige alternativer til andre løsninger for linjekjellerne. Utredningene skal kartlegge fakta og inneholde en behovskartlegging og en eller flere konseptbeskrivelser, hvilke investeringer som må foretas og hvilke regler som må etableres for aktiviteten. Konsernstyret forutsetter at aktiviteten som etableres skal skje innenfor lovlige rammer. I tillegg framlegges en plan for finansiering og drift, og det må skapes en god basisfinansiering. Det vil være naturlig at studentene, utdanningsinstitusjonene og Sit bidrar til dette. På sikt ser konsernstyret det som naturlig at aktiviteten i linjekjellerne trekkes nærmere campus, og at aktiviteten ses i sammenheng med annen foreningsaktivitet på campus. Dette som en del av campusutviklingen. Konsernstyret ber om at arbeidet skjer gjennom et prosjekt der representanter fra utdanningsinstitusjoner, studentfrivilligheten, linjeforeninger og beboere deltar. Resultatet av arbeidet legges fram for konsernstyret til endelig beslutning så raskt som mulig, og styret skal holdes løpende orientert om framdriften. Sit vil bidra med lokaler slik at linjeforeningene som har kjellere på Moholt får en midlertidig løsning for å avvikle høstens fadderuker og andre arrangementer. Linjekjellerne i Moholt alle 10 og 16 åpnes så raskt som mulig. Vedtaket fra dette møte gjenspeiler et stort engasjement fra studentorganisasjoner og politikere om hvor viktige linjekjellerne er for studiebyen Trondheim, og at Sit skal strekke seg langt for å finne gode løsninger for alle parter. I etterkant av dette styremøtet ble det etablert et avgrenset prosjekt, med et tydelig mandat. Mandatet la opp til en rekke arbeidspakker som skulle løses. Dette var basert på en nedbrytning av vedtaket fra konsernstyret. Det ble etablert en involveringsstrategi, hvor det var ønskelig å ha med representanter fra kjellerne i arbeidsgruppene, i tillegg ble VT involvert i flere ledd, samt beboere på Moholt studentby. Prosjektet har siden mai 2016: - Håndtert fadderperioden høsten Håndtert midlertidig bruk av aktivitetshuset i Bregnevegen 65 utover høsten utredet alternative arealer for permanente lokaler, blant annet et skisseprosjekt i Nardovegen 12 Linjekjellersaken Side 2

40 Konsernstyret 9.mars gjenåpnet kjellerne i Moholt alle (MA) 10 og 16 - etablert en midlertidig løsning ved bruk av gamle Moholt barnehage - utarbeidet et driftskonsept både for den midlertidige løsningen og for permanent løsning i kjellerne på Moholt studentby - prosjektert løsninger for hvordan man kan gjenåpne en rekke kjellere på Moholt studentby - utredet finansielle konsepter for kjellerne Arbeidet med prosjekt har involvert mange ansatte i Sit, representanter for NTNU, VT, beboere og representanter for linjekjellerne. Det har vært et fruktbart og utfordrende arbeid, og alle som har deltatt har bidratt på en positiv og konstruktiv måte en prosess med et felles mål. Prosessen har vært åpen og det er lagt stor vekt på involvering og samarbeid. Studentene har bidratt med stort engasjement og vært opptatt av å bidra til å finne gode løsninger. Midlertidig løsning - Bruk av gamle Moholt barnehage Sit mottok igangsettingstillatelse for gamle Moholt barnehage. Dette innebærer en godkjent bruksendring og midlertidig dispensasjon fra reguleringsplanen, slik at barnehagen kan midlertidig kan benyttes av linjeforeningene. Arbeidene med å kunne åpne barnehagen er satt i gang. Dette omhandler evakueringsplaner og noe arbeid på stedet ifm brannsikkerhet. Linjekjellerne har etablert Reddkjellerne som en overbyggende organisasjon for de foreningene som skal inn i bygget. Det er denne organisasjonen som vil stå ansvarlig for leiekontrakten og for driften av bygget, inkludert skjenkebevilling. Linjeforeningene har fordelt arealene i bygget seg i mellom, og vil snart begynne med møblering og enkle innredningsarbeider, slik at bygget kan tas i bruk så snart de nødvendige tiltak er gjennomført. Velferdstinget har vedtatt en delfinansiering (60.000) av denne løsningen. Dette er sponsormidler som skal gå til dekking av deler av husleien. I samsvar med konsernstyrets vedtak i sak B09/2017 skalden midlertidige bruken opphøre når leieforholdet avsluttes i henhold til kontrakten. Langsiktig løsning Gjenåpning av 12 kjellere Totalt ble 17 linjekjellere stengt. Det legges nå til rette for at totalt 12 kjellere tilrettelegges for bruk som forsamlingslokaler. Selv om dette er en reduksjon av det totale tilbudet, mener vi at dette vil dekke behovene som er kartlagt blant linjeforeningene som har sin aktivitet i kjellerne på Moholt. Sit forutsetter at tilbudet med forsamlingslokaler på Moholt studentby sees på som en helhet. Dette innebærer at både kjellere i Herman Krags veg og Moholt alle regnes som en del av dette tilbudet, og at fordeling av kjellere og fordeling av kostnader (husleie) håndteres av linjekjellerne selv. Det er tidligere også redegjort for at det legges til rette for å etablere en kjeller med universelt utformet adkomst (forutsatt godkjenning fra Trondheim kommune). Dette krever fleksibilitet i bruken av de ulike kjellerne. Dette, sammen med det faktum at det ikke gjenåpnes like mange kjellere som tidligere, vil kreve mer samhandling mellom linjeforeningene. Prosjektet Moholt har tatt som mål av seg å åpne studentbyen for omkringliggende bydeler, gjøre studentbyen mer attraktiv for barnefamilier, etablere nye boligformer som ikke er på Moholt fra før, og skape nye og spennende møteplasser. Dette har vært en viktig premiss når man nå har Linjekjellersaken Side 3

41 Konsernstyret 9.mars 2017 valgt å gjenåpne kjellere hovedsakelig øst i Herman Krags veg. Disse er lengst unna familieboligene og barnehagen med kort vei til offentlig kommunikasjon, samtidig som området er åpent mot omgivelsene. Noen kjelleraktiviteter som ikke medfører bruk som forsamlingslokaler er foreslått flyttet slik at den mest «støyende» aktiviteten blir lokalisert lengst unna familieboligene. Etter en gjenåpning vil kjellerne være godkjent som forsamlingslokaler med bla godkjent rømningsvei og brannsikring mot boligdelen av bygget. Ved å få egne innganger direkte fra det fri, vil adkomst til og fra lokalene gå utenom selve boligdelen i blokkene, og man vil unngå opphold, forsøpling og bråk i oppgangene. I tillegg etableres det egne ventilasjonsanlegg i kjellerne, som hindrer smitte av lukt og støy oppover i blokka. De utvendige adkomstene vil utformes iht krav fra byantikvaren, og vil skape gode og flotte inngangspartier til kjellerne. Det forventes at rammetillatelse fra Trondheim kommune vil foreligge i uke 11, noe som betyr at vi i løpet at våren kan igangsette ombyggingsarbeidene. Konseptbeskrivelse Konseptbeskrivelsen legger føringer for hvordan bruken av linjekjellerne på Moholt skal være fremover. Denne er utarbeidet i et samarbeid mellom Sit, linjeforeningene, VT, NTNU og beboere. Konseptbeskrivelsen skal bidra til bedre struktur på organiseringen av kjellerne og aktiviteten som foregår, samt sørge for ivaretakelse av beboere på Moholt studentby. Konseptbeskrivelsen omhandler blant annet: - Organisering av drift - Krav om skjenkebevilling - Åpningstider - Vakthold - Drift og vedlikehold - Utleie av lokalene Linjekjellersaken Side 4

42 Konsernstyret 9.mars 2017 Konseptbeskrivelsen er omforent og distribuert til linjeforeningene via Reddkjellerne. Prioritering av kjellere Ved prioritering av hvilke linjekjellere som skal gjenåpnes, er det lagt til grunn at aktiviteten i all hovedsak skal konsentreres i områdene øst i studentbyen. Kjellerne som er planlagt åpnet er som vist med grønn farge på kartet under. Det forutsettes, som tidligere nevnt, at foreningene selv står for, og kommer til enighet om fordeling av kjellere seg i mellom. Fremdriftsplan Fremdriftsplanen for gjenstående arbeider er som følger: - mars.2017 Detaljprosjektering ferdig oppstart anbudskonkurranse - april.2017 Signering av kontrakt med entreprenør for utførelse - mai.2017 Igangsettingstillatelse og oppstart byggearbeider - des.2017 Ferdigstillelse av byggearbeidene i alle kjellerne Økonomi Budsjett Det er etablert et budsjett for prosjektet som viser et totalt investeringsbehov på ca.11,5 MNOK. Budsjettet består av følgende poster: - Grunn- og betongarbeider - Graving og støping av trapp og ramper til ny adkomster. - Tømmer- og snekkerarbeid - Gjenkledning av eksisterende adkomst og øvrig behov for branntetting. - Rørleggerarbeider: Etablering av toalett i HK14 og 53, hvor det ikke er toalett fra før. Linjekjellersaken Side 5