Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad

Transkript

1 Drivkrefter til endring og konsekvenser for fristasjon og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og samskipnad

2 Tema Litt rundt det formelle Fristasjon et verdifullt prinsipp og ikke en sovepute Drivkrefter til endring Eksempler på hvordan SiT samarbeider med utdanningsinstitusjonene

3 Hva er en studentsamskipnad. Privatrettslig selveiende selskap Ingen eiere Ingen medlemmer Styret er øverste organ Under tilsyn av Kunnskapsdepartementet (KD) Skal samarbeide med utdannings-institusjoner og vertskommuner om velferdstiltak for studenter. Lov om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven).

4 Fristasjon og samarbeid 4 Plikt

5 Fristasjon og samarbeid 5 Ansvar for studentvelferd Fri stasjon innebærer at utdanningsinstitusjonen stiller egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens studentvelferdsvirksomhet ved institusjonen. Det kan etter avtale med studentsamskipnaden stilles egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det kommer studentvelferden på stedet til gode.

6 Fristasjon og samarbeid 6 Ledelse og styret En studentsamskipnad skal ha et styre, som er studentsamskipnadens øverste myndighet. Styret representerer studentsamskipnaden utad og har ansvaret for at studentsamskipnaden blir forvaltet tilfredsstillende. Styret skal fastsette en styreinstruks, jf. aksjeloven Studentene skal være representert i styret. Dersom de ønsker det, kan studentene velge å ha flertall av stemmene i styret. Departementet fastsetter nærmere regler om styret, styremedlemmer og om vedtekter for studentsamskipnaden i forskrift.

7 Læringsmiljø og møteplasser Studentrådet på Studentparlamentet HiST Velferdsrådet Idrettsrådet Boligrådet

8 Semesteravgiften Studentsosiale tiltak i % av Budsjett Budsjett sem.avg. Semesteravgift SUM INNTEKTER Overføring til SiT Idrett ,80 % 9,18 Velferdstinget ,50 % 73,95 Medlemsavgift NSO ,80 % 34,68 Helserefusjon ,80 % 55,08 Refusjoner psykososial helsetjeneste ,80 % 9,18 Forbyggende helsetiltak/støtte ,40 % 17,85 Tilskudd ISFIT ,00 % Tilskudd prestetjenesten ,20 % Studentarrangement Trondheim ,20 % Annen støtte, profilering o.l ,70 % SUM KOSTNADER (kap 310) - Studentsosiale tiltak ,30 % SEMESTERAV GIFT TIL ANDRE TJENESTER SiT Psykososial helsetjeneste ,80 % 131,58 SiT Råd ,50 % 68,85 SiT Helsestasjon ,10 % 5,61 SiT administrasjon ,20 % 108,12 SiT Barn ,40 % SUM

9

10

11 Studentlivet og studiehverdagen i endring?

12

13 Kundetall SiT Studenter SiT Idrett SiT Psykososial HT SiT Kafe

14 Kunde-/brukertilfredshet 2014, og endring fra 2013 Skalagjennomsnitt Endringer som er statistisk signifikante er angitt med hhv. grønt eller rødt. 14

15 Tilstedeværelse på campus Oppsummering juni 2014 Hver dag er ca 75 % av studentene i Trondheim på skolen, og de er der i snitt 19 t i uka, dvs 3,8 t/dag, rundt lunsjtid. Store campusvariasjoner. Iht undersøkelsen fra 2012 og dagens omdømmeundersøkelse, kan det se ut som om studentene ved NTNU bruker litt mindre tid på campus nå enn i 2012(¾ i 2012 sa at de var tilnærmet daglig på campus, så svarte 2/3 av NTNU-studentene dette i 2014). Hvis du først er på campus, og enten blir der 1 eller 8 timer, så reduseres ikke sannsynligheten for at du spiser hos oss hvis du oppholder deg kort tid på campus. De som bor nære skolen går hjem og spiser. De som bor lenger unna drar ikke så ofte på skolen. Fler og fler spiser lunsj, færre spiser middag. 15

16 Framtidas campus andre arealbehov Kunnskap for en bedre verden

17 Helhetlig kundeopplevelse Kvalitet på mat Kvalitet på lokalene Kvalitet i kundemøtet

18 18

19

20 SiT Kafes Matfilosofi

21

22

23 Innhold Forhold på studiestedet (tilfredshet med studieby, fadderordning o.a.) Studieferdigheter (progresjon, vurdering av egne ferdigheter, stryk, eksamensangst, tid brukt på studiet o.a.) Sosiale forhold (nære venner, sosial og emosjonell ensomhet) Bolig (boform, trivsel med boforholdene) Økonomi (inntekt, økonomisk robusthet) Fysisk helse (egenvurdering, fysiske plager, medikamentbruk, trening, BMI, tannlege) Personlighet og hvordan studentene har det (Big five, livskvalitet, psykiske symptomplager, seksuell legning) Rusmidler (tobakk, alkohol, risikoatferd, illegale rusmidler) 23

24 Total SiO SiB SiT samskipnaden SiÅs SiNoT SISOF SiH SSH SiHa UiO HiOA Rest SiO UiB HiB Rest SiB NTNU HiST Rest SiT Tilfredshet med forhold i studiebyen (skalagj.snitt 0-100) Hvor fornøyd er du med byen du studerer i når det gjelder...? Tilfredshet med studiebyen. Gj.snitt Kulturtilbudet Kollektivtilbudet Utelivstilbudet Studentmiljøet Boligtilbudet Studiebyen totalt

25

26 Oppsummert. De fleste studentene trives, finner studiene meningsfulle og mestrer disse på en god måte. Studenter flest etablerer sosiale bånd og nettverk på lærestedet, og dette har stor betydning for mestring og trivsel. Fadderordningen spiller en sentral rolle i inngangen til studielivet. 7-15% av studentene strever mye i studiesituasjonen. Dette skyldes forhold som lav studiemestring, liten gjennomføringsevne, redusert livskvalitet, ensomhet, personlighetsmessige forhold og alvorlige psykiske symptomplager og gjerne en kombinasjon av disse. Det er små kjønnsforskjeller når det gjelder faktisk studiegjennomføring, og kvinner stryker i mindre grad enn menn på eksamen. Kvinnelige studenter føler seg likevel mindre mestrende og kompetente enn mannlige, og rapporterer i større grad alvorlige psykiske symptomplager. Omfanget av sistnevnte er økende, og dette gjelder i særlig grad blant kvinner. Forekomstene av ensomhet, dårlig livskvalitet og lav egenrapportert studiemestring synes å være stabile siden Årsakssammenhengene er komplekse, og kan ikke tilskrives isolerte særtrekk ved studietilværelsen, som likevel representerer en ramme av spesielle krav og forventninger. I forhold til omfanget av psykiske symptomplager ser dette ut til å gjøre studentene mer sårbare. Som i 2010 er det bare om lag 1/3 av de med alvorlige psykiske symptomplager som har søkt hjelp siste år. I tillegg har en tilnærmet like stor andel i denne gruppen vurdert det. Et konservativt estimat tilsier et udekt behandlingsbehov for psykiske plager blant 4% av alle studenter. Dette er studenter med alvorlige og mange psykiske symptomplager som ikke har søkt hjelp. Tilsvarende andel med udekt behov basert på alle med alvorlige psykiske symptomplager er 6%. Vi anslår derfor et reelt udekt hjelpebehov blant 4 6% av studentene. Studentene drikker fortsatt mye alkohol, men få viser en direkte skadelig alkoholatferd. Andelen studenter med risikofylt alkoholatferd er fortsatt høy, men noe redusert siden Bruk av illegale rusmidler ut over hasj og marihuana er ikke utbredt, men det er en kryssbruksproblematikk mot skadelig alkoholatferd blant begge kjønn. 26

27 Frivillighetskulturen Samfundet UKA NTNUI ISFiT IAESTE Linjeforeninger Fadderordningen

28 SiT Sponsorprogram SiT støtter lag og foreninger med inntil 1 million kroner hvert år! 28

29 29

30 Internasjonale studenter

31 Læremidler

32 Struktur i høyere utdanning Modeller for organisering av samskipnadsvirksomheten Studiestedene (Ålesund, Gjøvik, Trondheim) tilhører hver sin lokale samskipnad Sammenslåing av SoPP, SfS og SiT Sammenslåing av samskipnadsvirksomhetene i Ålesund og Gjøvik med SiT SiT overtar samskipnadsansvaret overfor nye NTNU, og outsourcer aktivitetene til lokal samskipnad Sammenslåing til færre større regionale samskipnader En nasjonal samskipnad Blandingsmodeller med ulik grad av felles og lokale løsninger

33 Oppsummering Samskipnadsmodellen er grunnlaget for å løse studentvelferd i Norge Modellen krever et godt samspill og samarbeid med utdanningsinstitusjonene Fristasjon er et av grunnpilarene i ordningen Gir studentene mulighet for innflytelse og ansvar

34 Reserve

35

36 Drivkraften til endring og konsekvenser for «oss»

37 Drivkraften til endring og konsekvenser for «oss»

38 Fristasjon hva er det? verdifullt prinsipp ikke sovepute Det vises til Lov om Studentsamskipnader og forskrifter, 11.Fri stasjon Fri stasjon innebærer at utdanningsinstitusjonen stiller egnede lokaler/arealer med nødvendig basisutstyr til rådighet for studentsamskipnadens studentvelferdsvirksomhet ved institusjonen. Det kan etter avtale med studentsamskipnaden stilles egnede lokaler til rådighet til studentrettede tiltak som drives i regi av andre enn studentsamskipnaden, dersom det kommer studentvelferden på stedet til gode. Fri stasjon er en form for offentlig støtte til studentvelferd, og bruken av det må innrettes slik at det bare kommer studentene til gode. Dersom det er vanskelig å angi hvor stor del av lokalene som benyttes til studentvelferdsvirksomhet, må andelen estimeres. Ved estimering av hvor stor del av lokalene som anvendes til studentvelferdsvirksomhet kan det ses hen til andelen av inntekter fra salg av varer og tjenester som kommer fra andre brukere enn studenter. Dersom studentsamskipnaden ikke har inntekter i tilknytning til studentvelferdsvirksomheten i lokalet, må andel av lokalene som blir benyttet til slik studentvelferdsvirksomhet fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering. Verdien av fri stasjonsytelsen skal beregnes etter faktiske kostnader dersom dette lar seg gjøre eller etter de til enhver tid fastsatte satser av departementet. Eventuelle tilskudd fra utdanningsinstitusjonen for å subsidiere egne ansattes eller andres bruk av velferdstjenestene er ikke en del av fri stasjonsytelsen, og skal nedfelles i en egen avtale. Verdien av fri stasjon skal fremkomme i studentsamskipnadenes regnskap. 38

39 Hvordan jobber vi med studentene Trondheim studentråd Konsernstyret i SiT Studentparlamentet HiST Velferdsrådet Boligrådet

40 SiT en samskipnad og sentrale samarbeidspartnere 40

41 Årsaker til mindre tid på campus, 2014 (%) Kan du kort forklare hvorfor du bruker mindre tid på studiestedet/campus enn før? Resultatene tyder på de i snitt bare er der halve normalarbeidsuka. De som bruker mindre tid på campus enn før sier i stor grad at dette skyldes at de jobber bedre hjemme, samt at det har med endringer i omfanget av obligatorisk undervisning å gjøre. 41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51