Bøtbunnsfaunaundersøkelse

Transkript

1 Bøtbunnsfaunaundersøkelse NS - EN ISO 16665:2013 An a pagurus laevis Lokalitet: Trovåg Settefisk Dato for felt : Oppdragsgiver: Bremnes Seashore

2 Rapport Tittel Bløt b unnsfaunaundersøkelse for Trovåg Settefisk Rapportnr. BBU - M Trovåg Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. Revisjonsbeskrivelse R1 Endret navn på oppdragsgiver og prøvetaker Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Opp d ragsgiver Trovåg, Vindafjord kommune, Rogaland Fylke Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapport ansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Bremnes Seashore Frode Berge - Haveland resipien@online.no / frode@raas.no Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Vegard Langevatn Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: Therese S. Løkken Dagfinn Breivik Skomsø Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@havbrukstjenesten.no Tlf: Rapportmal B /2.00 Side 2 of 34

3 F orord har på oppdrag fra Bremnes Seasshore utført artsidentifisering i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Trovåg Settefisk AS. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. er akkreditert for vurdering og fortolkning av result ater etter SFT - Veileder 97:03, Norsk Standard NS 9410, NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirekti vet. laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Trondheim S ammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Trovåg Settefisk. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013) og NS 9410:2007. S amlet sett viser undersøkelsen at prøvestasjonene stort sett er like ved gode eller svært gode tilstander etter NS 9410 og Veileder 02:2013. Likevel hadde nærstasjonen (TRO- 2) sterke indikasjoner på økt tilførsel av organisk næring med høyt antall individe r og få arter, hovedsakelig C apitella capitata, noe som gav svært dårlig tilstandsklasse (V) etter Veileder 02:2013. En kan ikke utelate at dette området kan akkumulere både naturlige og menneskelige tilførte organiske forekomster, men beliggenheten i forhold til avløp tilsier at tilfø rt næring fra settefiskanlegget er av betydning. Rapportmal B /2.00 Side 3 of 34

4 Innhold sfortegnelse 1 Innledning Metode og datagrunnlag Resultater Prøvestasjon 1; TRO - 1 tilleggsstasjon Prøvestasjon 2; TRO nærstasjon Prøvestasjon 3; TRO o vergangsstasjon Prøvestasjon 4; TRO f jernstasjon Prøvestasjon 5; TRO f jern - / overgangsstasjon Geometriske klasser Vurdering og Tolkning klassifisering av tilstand Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 5 - Indekser for nærstasjonen Rapportmal B /2.00 Side 4 of 34

5 1 Innledning Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er fle rårige og relativt lite mobile og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat ant all individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerente flerbørstemarkene C apitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder ( Veiled er 02:2013 ) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.1.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon - Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet (diversitet) også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon- Wieners indeks (H ), ES100, Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, AMBI, DI og NQI1, forklart i vedlegg V.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Ut fra de ulike indeksene kan miljøkvaliteten i e t område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvalitete n i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser (untatt DI) gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr)(se vedlegg V.1.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstan dsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Trovåg Settefisk er presentert i avsnitt Rapportmal B /2.00 Side 5 of 34

6 2 Metode og datagrunnlag mottok sediment fra fem stasjoner (2 prøver per stasjon); stasjon TRO 1-5. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 og NS 9410:2007 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Feltarbeid Vegard Langevatn Ja Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Artsidentifisering Martin Skarsvåg Ja, (Test 252: P21 Vurdering og tolkning TSL og DBS Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, ISI - indeks, NQI1 - indeks, DI - indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Rapportmal B /2.00 Side 6 of 34

7 3 Resultater Resultatene fra samtlige prøvestasjoner er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 4. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de to stasjonene (TRO- 2 og 3) gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær - og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Veileder 02:2013). Det er også beregnet indekser for nær stasjonen som er lag t ved i vedlegg 5 (Tabell V.5.1 ). 3.1 Prøvestasjon 1; TRO - 1 tilleggsstasjon Ved TRO - 1 ble det funnet 107 individer fordelt på 27 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensings tolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI- gruppe III) som utgjorde 29,0 % av det to tale individantallet. Nest hyppigst fore kommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Spio filicornis (NSI- gruppe III) som utgjorde 14,0 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den opportunistisk og forurensningstolerent e muslingen Kurtiella bidentata (NSI- gruppe IV) som utgjorde 8,4 % av det totale individantallet. Tabell 3.1 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved TRO - 1. Både arts - og individantallet var innenfor normalen (Jf. Ve ileder 02:2013 ). Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god»(tabell 3.2). Tabell 3.1. De ti hyppigst forekommende artene ved TRO - 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssen sitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. TRO - 1 NSI Antall Prosent Pholoe baltica III 31 29,0 Spio filicornis III 15 14,0 Kurtiella bidentata IV 9 8,4 Kefersteinia cirrata II 7 6,5 Phoronis muelleri II 5 4,7 Akera bullata - 5 4,7 Mediomastus fragilis IV 4 3,7 Terebellidae indet. I 4 3,7 Paguridae indet. I 4 3,7 Amphipoda indet. II 2 1,9 Øvrige arter ,6 Rapportmal B /2.00 Side 7 of 34

8 TRO - 1 Øvrige arter 49 % Pholoe baltica 29 % Spio filicornis 14 % Kurtiella bidentata 8 % Figur 3.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved tilleggstasjonen TRO - 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.2. Resultater for overgangsstasjon /tilleggstasjon(tro- 1) fra grabb 1 og grabb 2. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V 5.1. TRO - 1 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 27 N ,5 107 NQI1 0,687 0,749 0,718 0,773 0,693 0,751 H' 3,220 2,568 2,894 3,773 0,581 0,686 J 0,788 0,716 0,752 0,794 H'max 4,087 3,585 3,836 4,755 ES ,130-0,707 ISI 9,191 8,727 8,959 8,983 0,739 0,741 NSI 21,003 23,063 22,033 22,129 0,681 0,685 DI 0,369 0,279 0,324 0, Samlet verdi: 0,694 0,673 0, Prøvestasjon 2; TRO nærstasjon Ved TRO - 2 ble det funnet 3441 individer fordelt på 15 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 96,8 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgjorde 1,9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den opportunistisk e og forurens ningstoler a nte flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. (NSI- gruppe IV) som utgjorde 0,6 % av det totale Rapportmal B /2.00 Side 8 of 34

9 individantallet. Tabell 3.3 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen TRO - 2. Artsantallet var lavere enn normalen samtidi g som individantallet var høyere (Jf. Ve ileder 02:2013 ). Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse V ; «svært dårlig» (Tabell V5.1 ). Stasjonen ble etter NS 9410 klassifisert med miljøtilstand 3 ; «Dårlig». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved nærstasjonen (TRO- 2), oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingsto lerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. TRO - 2 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,8 Malacoceros fuliginosus ,9 Ophryotrocha sp ,6 Thyasira sarsi 4 8 0,2 Prosobranchia indet ,1 Eteone flava 4 2 0,1 Lagis koreni 4 2 0,1 Macoma calcarea 4 2 0,1 Heteromastus filiformis 4 1 0,0 Pholoe baltica 3 1 0,0 Øvrige arter - 5 0,1 Øvrige arter 1 % Malacoceros fuliginosus 2 % TRO - 2 Ophryotrocha sp. 0 % Capitella capitata 97 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen (TRO- 2). Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B /2.00 Side 9 of 34

10 3.3 Prøvestasjon 3; TRO Overgangsstasjon Ved TRO - 3 ble det funnet 1945 individer fordelt på 82 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI- gruppe III) som utgjorde 28,1 % av det totale individantallet. Nest hyppig st forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Prionospio fallax (NSI- gruppe II) som utgjorde 17,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Thyasira flexuosa (NSI- gruppe III) som utgjorde 12,9 % av det totale individantallet. Tabell 3. 5 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Både arts - og individantallet var høyere enn normalen (Jf. Veileder 02:2013 ). Ettersom det ble funnet 82 arter og hyppigst forekommende arts utgjorde mindre enn 65 % av det totale individantallet ble stasjonen etter NS9410 klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsk lasse II; «god»(tabell 3. 6 ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved overgangsstasjonen (TRO- 3), oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. TRO - 3 NSI Antall Prosent Galathowenia oculata III ,1 Prionospio fallax II ,4 Thyasira flexuosa III ,9 Owenia borealis II ,9 Prionospio cirrifera III ,9 Edwardsiidae II 56 2,9 Jasmineira sp. II 23 1,2 Echinocardium sp. III 22 1,1 Philine scabra II 17 0,9 Glycera lapidum I 16 0,8 Øvrige arter ,0 Rapportmal B /2.00 Side 10 of 34

11 TRO - 3 Øvrige arter 42 % Galathowenia oculata 28 % Prionospio fallax 17 % Thyasira flexuosa 13 % Figur 3.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen TRO - 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for overgangsstasjon T RO - 3 fra grabb 1 og grabb 2. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V 5.1. TRO - 3 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 82 N , NQI1 0,666 0,685 0,676 0,686 0,648 0,658 H' 3,227 3,574 3,400 3,457 0,644 0,651 J 0,558 0,589 0,574 0,544 H'max 5,781 6,066 5,924 6,358 ES100 16,080 20,270 18,175 18,450 0,614 0,617 ISI 7,786 9,106 8,446 8,860 0,690 0,730 NSI 22,415 22,601 22,508 22,512 0,700 0,700 DI 0,919 0,956 0,938 0, Samlet verdi: 0,665 0,659 0, Prøvestasjon 4; TRO Fjernstasjon Ved TRO - 4 ble det funnet 1049 individer fordelt på 68 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Prionospio fallax ( NSI - gruppe II) som utgjorde 36, 6 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Prionospio cirrifera (NSI- gruppe III) som utgjorde 24,2 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarkslekten Scolelepis sp. (NSI- gruppe I) som Rapportmal B /2.00 Side 11 of 34

12 utgjorde 3,8 % av det totale individantallet. Tabel 3. 7 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved TRO - 4. Individantallet var høyere enn normalen, mens artsantallet var innenfor normalen (Jf. Veileder 02:2013 ). Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god»(tabell 3. 8 ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRO - 4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. TRO - 4 NSI Antall Prosent Prionospio fallax II ,6 Prionospio cirrifera III ,2 Scolelepis sp. I 40 3,8 Edwardsiidae indet. II 39 3,7 Galathowenia oculata III 32 3,1 Owenia borealis II 27 2,6 Chaetozone setosa IV 24 2,3 Goniada maculata II 19 1,8 Lumbrineris sp. II 19 1,8 Philine scabra II 17 1,6 Øvrige arter ,5 TRO - 4 Øvrige arter 35 % Prionospio fallax 37 % Scolelepis sp. 4 % Prionospio cirrifera 24 % Figur 3.4. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjer n stasjon TRO - 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B /2.00 Side 12 of 34

13 Tabell Resultater for overgangsstasjon TRO - 4 fra grabb 1 og grabb 2. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V 5.1. TRO - 4 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,0 68 N , NQI1 0,648 0,619 0,634 0,644 0,604 0,615 H' 3,647 3,268 3,457 3,522 0,651 0,658 J 0,628 0,599 0,613 0,579 H'max 5,807 5,459 5,633 6,087 ES100 25,660 21,700 23,680 23,730 0,679 0,679 ISI 8,231 8,246 8,238 8,241 0,670 0,671 NSI 23,316 23,464 23,390 23,392 0,736 0,736 DI 0,658 0,682 0,670 0, Samlet verdi: 0,670 0,668 0, Prøvestasjon 5 ; TRO Fjern - / overgangsstasjon Ved TRO - 5 ble det funnet 747 individer fordelt på 81 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensings nøytra le flerbørstemarken Prionospio fallax (NSI- gruppe II ) som utgjorde 29,7 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den f orurensings tolerante flerbørstemarken Prionospio cirrifera (NSI- gruppe III ) som utgjorde 19,5 % av d et totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Owenia borealis (NSI- gruppe II ) som utgjorde 3,9 % av det totale individantallet. Tabell 3. 9 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Både arts - og individantallet var høyere enn normalen (Jf. Veileder 02:2013). Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god»(tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRO - 5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. TRO - 5 NSI Antall Prosent Prionospio fallax II ,7 Prionospio cirrifera III ,5 Owenia borealis II 29 3,9 Paramphinome jeffreysii III 27 3,6 Galathowenia oculata III 23 3,1 Chaetozone setosa IV 18 2,4 Goniada maculata II 16 2,1 Lumbrineris sp. II 15 2,0 Edwardsiidae II 15 2,0 Thyasira flexuosa III 15 2,0 Øvrige arter ,6 Rapportmal B /2.00 Side 13 of 34

14 TRO - 5 Øvrige arter 47 % Prionospio fallax 30 % Owenia borealis 4 % Prionospio cirrifera 19 % Figur 3.5. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRO - 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for TRO - 5 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå ti lsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». TRO - 5 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 81 N ,5 747 NQI1 0,711 0,683 0,697 0,700 0,670 0,674 H' 4,350 3,963 4,156 4,247 0,728 0,739 J 0,728 0,671 0,699 0,670 H'max 5,977 5,907 5,942 6,340 ES100 33,680 29,040 31,360 31,320 0,769 0,768 ISI 9,350 9,490 9,420 9,941 0,783 0,820 NSI 23,805 23,758 23,782 23,778 0,751 0,751 DI 0,451 0,583 0,517 0, Samlet verdi : 0,745 0,740 0,750 Rapportmal B /2.00 Side 14 of 34

15 Tabell Beskrivelser av indekser og forkortelser Indeks S N NQI1 H ES 100 J Beskrivelse Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet Indeks: Artsmangfold (Shannon- Wieners) Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ISI NSI DI neqr Samlet verdi Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår Indeks for individtetthet (Density Index) Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi 3.6 Geometriske klasser Figur 3.6 viser antall arter pl ottet mot antall individer for Stasjon 3, S tasjon 4 og Stasjon 5 der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser r rte a l ta n A St 3 St 3 St 4 St 4 St 5 St 5 Antall individer Figur 3.6. Antall arter plottet mot antall individer for TRO d er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Rapportmal B /2.00 Side 15 of 34

16 4 Vurdering og Tolkning klassifisering av tilstand På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Trovåg Settefisk ble vurdering av nær - og ove rgangsstasjonen gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Klassifisering av Stasjon 1, 3, 4 og 5 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på tilleggs s tasjon ens ( TRO - 1 ) samlede ver di (gjennomsnitt av neqr og ) ble denne totalt sett klassifisert med tilstandsklasse II; «god». Det ble ved denne funnet 27 arter og hyppigst forekommende tax on ( Pholoe baltica, NSI - gruppe III) utgjorde 29,0 % av det totale individantallet. Ved nærstasjonen TRO - 2 ble det funnet 15 arter og det hyppigst forekommende tax on ( Capitella capitata, NSI - gruppe V) utgjorde 96,8 % av det totale individantallet. Stasjonen ble etter NS 9410 klassifisert med miljøtilstand 3 ; «Dårlig». Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse V ; «Svært dårlig». Ved overgangsstasjonen TRO - 3 ble det funnet 82 arter og hyppigst forekommende tax on ( Galathowenia oculata, NSI - gruppe III ) utgjorde 28,1 % av det totale individantallet. Stasjonen ble etter NS 9410 klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god». Ved fjern stasjonen TRO - 4 ble det funnet 68 arter og hyppigst forekommende taxa ( Prionospio fallax, NSI - gruppe II) utgjorde 36,6 % av det totale individantallet. A rtsantallet var innenfor, mens individantallet var noe høyere enn normalen (Jf. Veileder 02:2013 ). Etter Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert med tilstandsklasse II; «god». Ved overgangs - / fjer n stasjonen ( TRO - 5 ) ble det funnet 747 individer fordelt på 81 arter. Hyppigst var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Prionospio fallax (NSI- gru ppe II) som utgjorde 29,7 % av det totale individantallet. Basert på stasjonensamlede ver di (gjennomsnitt av neqr og ) ble s tasjonen totalt sett klas sifisert med tilstandsklasse II; «god». Samlet sett viser undersøkelsen at prøvestasjonene stort sett er like ved gode eller svært gode tilstander etter NS 9410 og Veileder 02:2013. Likevel hadde nærstasjonen (TRO- 2) sterke indikasjoner på økt tilførsel av organisk næring med høyt antall individ er og få arter, hovedsakelig C. capitata, noe som også gav svært dårlig tilstandsklasse (V) etter Veileder 02:2013. En kan ikke utelate at dette området kan akkumulere både naturlige og menneskelige tilførte organiske forekomster, men beliggenheten i forho ld til avløp tilsier at tilført næring fra settefiskanlegget er av betydning. Rapportmal B /2.00 Side 16 of 34

17 5 R eferanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direkto ratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species I ndex (ISI). NIVAS - rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Rapportmal B /2.00 Side 17 of 34

18 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen beskrevet av formelen hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet der som alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' maxer J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Rapportmal B /2.00 Side 18 of 34

19 V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer o g NSIi sensitivitetsverdier. er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - I V: opportunistiske, EG - V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N 2 0,1 m ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 2 0,1 m står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. Rapportmal B /2.00 Side 19 of 34

20 V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio ) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dår lig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstand sklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel. Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Rapportmal B /2.00 Side 20 of 34

21 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsv arer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en - toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistisk e arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). Rapportmal B /2.00 Side 21 of 34

22 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1- V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og u t i fra NS 9410:2007 ved nær - og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Rapportmal B /2.00 Side 22 of 34

23 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats - gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av arte ne må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Rapportmal B /2.00 Side 23 of 34

24 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for mar ine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi stedet for AMBI - verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, t olerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på t oleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensningssensitive). Gr uppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindr e selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen ink luderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse- Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (marker t ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Rapportmal B /2.00 Side 24 of 34

25 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi s att opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Rapportmal B /2.00 Side 25 of 34

26 Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Trovåg er organisert i Tabell V 4.1. Tabell V 4.1. Artsliste for bunnfauna registrert Trovåg. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013). Sym bolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA St 1 St 1 St 2 St 2 St 3 St 3 POLYCHAETA Ampharete octocirrata 2 1 Ampharete sp Ampharetidae indet. Amphicteis gunneri 1 Amphictene auricoma Amythasides macroglossus Aphelochaeta sp. 1 Aphrodita aculeata 1 2 Aricidea sp. 1 Capitella capitata Caulleriella bioculata 1 Chaetozone setosa 1 Cirratulus cirratus 1 Diplocirrus glaucus 6 4 Eteone flava 2 Euchone sp. Galathowenia oculata Glycera alba 2 6 Glycera lapidum 6 10 Glycinde nordmanni 1 Glyphohesione klatti 1 Goniada maculata 3 9 Harmothoe sp. 1 5 Heteromastus filiformis 1 Jasmineira caudata 2 Jasmineira sp Kefersteinia cirrata Lagis koreni 2 6 Lumbrineris sp. 1 1 Macrochaeta clavicornis 1 2 Malacoceros fuliginosus Mediomastus fragilis 4 Rapportmal B /2.00 Side 26 of 34

27 POLYCHATEA TAXA Nephtys hombergii St 1 St 1 St 2 St 2 St 3 St 3 Notomastus latericeus 1 1 Ophelina acuminata 1 Ophelina sp. Ophryotrocha sp Orbinia sertulata 1 Owenia borealis Oxydromus flexuosus 1 Paradoneis lyra 4 3 Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica 1 Phyllodoce rosea Phyllodocidae indet. Pista cristata Polycirrus norvegicus 1 Polydora sp. 2 4 Praxillella affinis 1 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Prionospio fallax Prionospio steenstrupi 1 Pseudopolydora paucibranchiata 2 1 Pterolysippe vanelli Sabella spallanzanii 1 Samytha sexcirrata Scolelepis sp. 1 Scoloplos armiger 1 Siboglinidae indet. 2 Sige fusigera Sosane sulcata 3 Sosane wireni 2 Sphaerosyllis hystrix 1 Spio filicornis Spio sp. 1 3 Spiochaetopterus bergensis Spiophanes bombyx 1 2 Spiophanes kroyeri Rapportmal B /2.00 Side 27 of 34

28 POLYCHAETA TAXA St 1 St 1 St 2 St 2 St 3 St 3 Sthenelais limicola Streblosoma intestinale 2 Syllis cornuta 1 Terebellidae indet Thelepus cincinnatus 2 OLIGOCHAETA Tubificoides sp. 1 AMPHIPODA Amphipoda indet. 2 CUMACEA DECAPODA ISOPODA PYCNOGONIDA ASCIDIACEA HEXACORALLIA ECHINOIDEA HOLOTHUROIDEA Ampelisca sp. Dexamine spinosa 2 Hippomedon denticulatus Perioculodes longimanus Westwoodilla caecula 2 Caprellidae indet. 1 1 Diastylis cornuta Liocarcinus pusillus Paguridae indet. 4 Gnathia sp. Natatolana borealis Pycnogonida indet. 1 Ascidiacea indet. 2 Cerianthus lloydii 4 4 Edwardsiidae indet Paraedwardsia arenaria 1 Brissopsis lyrifera Echinocardium cordatum 1 Echinocardium sp Cucumaria hyndmani Labidoplax buskii 4 Leptosynapta bergensis 2 Pseudothyone raphanus 1 3 OPHIUROIDEA Amphiura filiformis 3 Class BIVALVIA Ophiura albida 1 Ophiura sp. 1 Ophiuroidea indet. 2 1 Abra nitida Astarte sp. Astarte sulcata Axinulus croulinensis Bivalvia indet. Corbula gibba Rapportmal B /2.00 Side 28 of 34

29 BIVALVIA CAUDOFOVEATA TAXA Cuspidaria cuspidata Cuspidaria obesa St 1 St 1 St 2 St 2 St 3 St 3 Hiatella arctica 2 5 Kurtiella bidentata Lucinoma borealis Macoma calcarea 2 Mendicula ferruginosa Adontorhina similis 1 Nucula sp. 1 Nucula sulcata Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 1 Phoronis muelleri Tellimya ferruginosa Thyasira flexuosa Thyasira sarsi 8 2 Yoldiella philippiana Chaetoderma nitidulum GASTROPODA Acteon tornatilis 3 Aporrhais pespelecani Cylichna cylindracea 2 6 Euspira nitida 2 2 Philine scabra 7 10 Prosobranchia indet. 3 SCAPHOPODA Antalis entalis 1 Antalis occidentalis NEMERTEA Nemertea indet SIPUNCULIDEA Golfingia sp. 3 2 Nephasoma minutum 1 Phascolion strombus VARIA Akera bullata 3 2 Chaetopteru sp. 1 3 Euchone rubrocincta 1 Aricidea wassi 1 1 Dosinia sp. 1 Bryozoa indet. 1 Calanoida indet Nematoda indet Eucyphidea indet. 1 4 Rapportmal B /2.00 Side 29 of 34

30 TAXA St 4 St 4 St 5 St 5 POLYCHAETA Ampharete octocirrata 2 2 Ampharete sp Ampharetidae indet. 1 1 Amphicteis gunneri 1 Amphictene auricoma 1 Amythasides macroglossus 5 4 Aphelochaeta sp Aphrodita aculeata Aricidea sp. 1 Capitella capitata Caulleriella bioculata Chaetozone setosa Cirratulus cirratus Diplocirrus glaucus Eteone flava 1 Euchone sp Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum 1 1 Glycinde nordmanni Glyphohesione klatti Goniada maculata Harmothoe sp Heteromastus filiformis 1 Jasmineira caudata 2 Jasmineira sp Kefersteinia cirrata Lagis koreni 1 2 Lumbrineris sp Macrochaeta clavicornis Malacoceros fuliginosus Mediomastus fragilis Nephtys hombergii 1 Notomastus latericeus 3 5 Ophelina acuminata Ophelina sp. 1 Ophryotrocha sp. Orbinia sertulata Owenia borealis Oxydromus flexuosus Rapportmal B /2.00 Side 30 of 34

31 POLYCHAETA OLIGOCHAETA AMPHIPODA TAXA St 4 St 4 St 5 St 5 Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes 2 1 Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica Phyllodoce rosea 4 Phyllodocidae indet. 1 1 Pista cristata 1 Polycirrus norvegicus 1 Polydora sp. Praxillella affinis Praxillella praetermissa 6 Prionospio cirrifera Prionospio fallax Prionospio steenstrupi Pseudopolydora paucibranchiata Pterolysippe vanelli 1 2 Sabella spallanzanii Samytha sexcirrata 1 Scolelepis sp Scoloplos armiger Siboglinidae indet Sige fusigera 1 1 Sosane sulcata Sosane wireni Sphaerosyllis hystrix Spio filicornis 1 Spio sp. Spiochaetopterus bergensis 1 Spiophanes bombyx Spiophanes kroyeri Sthenelais limicola 1 Streblosoma intestinale 1 Syllis cornuta Terebellidae indet. 1 1 Thelepus cincinnatus 4 1 Tubificoides sp. Amphipoda indet. Ampelisca sp. 1 Dexamine spinosa Rapportmal B /2.00 Side 31 of 34

32 TAXA St 4 St 4 St 5 St 5 AMPHIPODA Hippomedon denticulatus 1 Perioculodes longimanus 1 Westwoodilla caecula Caprellidae indet. CUMACEA Diastylis cornuta DECAPODA Liocarcinus pusillus 1 Paguridae indet. 1 ISOPODA Gnathia sp. 1 2 Natatolana borealis 1 PYCNOGONIDA Pycnogonida indet ASCIDIACEA HEXACORALLIA ECHINOIDEA Ascidiacea indet. Cerianthus lloydii Edwardsiidae indet Paraedwardsia arenaria Brissopsis lyrifera 1 1 Echinocardium cordatum Echinocardium sp HOLOTHUROIDEA Cucumaria hyndmani 1 Labidoplax buskii OPHIUROIDEA Leptosynapta bergensis Pseudothyone raphanus Amphiura filiformis Ophiura albida Ophiura sp. Ophiuroidea indet Class BIVALVIA Abra nitida 2 Astarte sp. 1 Astarte sulcata 1 Axinulus croulinensis 1 Bivalvia indet. 1 Corbula gibba Cuspidaria cuspidata 1 Cuspidaria obesa Hiatella arctica 1 Kurtiella bidentata Lucinoma borealis 1 1 Macoma calcarea Mendicula ferruginosa 1 Adontorhina similis Nucula sp. Rapportmal B /2.00 Side 32 of 34

33 TAXA St 4 St 4 St 5 St 5 BIVALVIA Nucula sulcata 1 Parvicardium minimum 1 1 CAUDOFOVEATA GASTROPODA SCAPHOPODA NEMERTEA SIPUNCULIDEA VARIA Parvicardium pinnulatum Phoronis muelleri Tellimya ferruginosa 3 2 Thyasira flexuosa Thyasira sarsi 1 Yoldiella philippiana 2 Chaetoderma nitidulum 1 Acteon tornatilis Aporrhais pespelecani 1 1 Cylichna cylindracea Euspira nitida 1 Philine scabra Prosobranchia indet. Antalis entalis Antalis occidentalis 1 Nemertea indet Golfingia sp. Nephasoma minutum Phascolion strombus 1 Akera bullata Chaetopteru sp. Euchone rubrocincta Aricidea wassi Dosinia sp. Cirratulus caudatus 1 Oedicerotidae indet. 1 Eulalia sp. 1 1 Neomenia carinata 1 1 Epizoanthus incrustatus 1 Ebalia cf. tuberosa 1 Calanoida indet. 3 1 Praniza larve 1 Kolonial ascidacea 1 Rapportmal B /2.00 Side 33 of 34

34 Vedlegg 5 - Indekser for nær stasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonen er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrive lse fra NS9410, men som tilleggsi nformasjon er indekser for nær stasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V5.1. Tabell V 5.1. Resultater fra nærstasjonen Stasjon 2 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/ indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ul ike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». Stasjon 2 Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 15 N , NQI1 0,245 0,297 0,271 0,312 0,175 0,203 H' 0,326 0,235 0,281 0,272 0,062 0,060 J 0,126 0,065 0,096 0,070 H'max 2,585 3,585 3,085 3,907 ES100 2,456 2,947 2,702 2,993 0,108 0,120 ISI 5,708 6,396 6,052 6,656 0,383 0,470 NSI 6,940 7,103 7,021 7,062 0,140 0,141 DI 0,888 1,361 1,124 1, Samlet verdi: 0,186 0,174 0,199 Rapportmal B /2.00 Side 34 of 34