Rapport nr RESIPIENTGRANSKING. Settefisk, Tilpassa C-gransking LOKALITET SKÅLVIK. Fjell kommune. Side 1

Transkript

1 Rapport nr RESIPIENTGRANSKING Settefisk, Tilpassa C-gransking LOKALITET SKÅLVIK Fjell kommune Side 1

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Lokalitetsnamn Lokalitets nr. Biomasse Skålvik TN Kommune Sund kommune Oppdragsgjevar Blom Fiskeoppdrett AS Oppdragsart Resipientgransking ved settefisk etter NS 9410:2016, NS-EN ISO , NS-EN ISO og Veileder 02:2013 Dato, rapport Dato, felt Rapport nr Rapportsider 58 Feltarbeidar Yngve K. Johansen, Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Båtmannskap ved feltarbeid Jakob Blom, Blom Fiskeoppdrett AS Kvalitetsoversikt C-gransking: Feltarbeid Kjemisk analyser Grovsortering av blautbotnfauna Artsidentifisering av blautbotnfauna Vurdering og tolkning av indeks for miljøtilstand av blautbotnfauna Samla vurdering og tolkning av miljøtilstand i resipienten. Status akkreditering: Resipientanalyse AS har eit kvalitetssystem utarbeid etter NS-EN ISO / IEC (2005). Søknad om akkreditering vil bli sendt hausten 2016 Akkreditert underleverandør ALS Global Akkreditert underleverandør Åkerblå Akkreditert underleverandør Åkerblå Akkreditert underleverandør Åkerblå Resipientanalyse AS har eit kvalitetssystem utarbeid etter NS-EN ISO / IEC (2005). Søknad om akkreditering vil bli sendt hausten 2016 Side 2

3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Konklusjon: Det blei påvist sand og grus ved prøvestasjon C1. Sand, skjelsand og grus ved prøvestasjon C2. Silt, sand og skjelsand ved prøvestasjon C3. Ved prøvestasjon C4 var det mest skjelsand. Det blei ikkje påvist gassbobling eller lukt av hydrogensulfid ved nokon av prøvepunkta. Oksygenmålinga viser at det er oksygen metning over 80 % i vassutskiftingslaget ved alle 4 målepunkta i resipienten. Over 65 % oksygen metning tilsvarar miljøtilstand I meget god. Miljøtilstanden for kjemi var god til meget god ved alle prøvepunkta. Totalt organisk karbon (TOC) er generelt eit lite egna parameter til å fastsetje miljøtilstanden ved djupe fjordlokalitetar og i djupe groper, der ein i periodar av året kan ha ein naturleg oksygensvikt i delar av botnvatnet. Dette kan skuldast naturleg tilførsel av organisk materale til resipienten. Ved kysten kan dette og være naturlege djup groper, der det delar av året kan samle seg dødt tang og tare restar. TOC kan variere frå tilstand I, meget god til tilstand V, meget dårleg i naturlege resipientar. TOC skal derfor kun brukast som støtte parameter, og ikkje som eige kvalitetselement til fastsetting av miljøtilstanden. Side 3

4 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Miljøtilstanden for normalisert TOC var meget god ved prøvestasjon C1 og C2 og meget dårlig ved prøvestasjon C3 og C4. Resipientens samla miljøtilstand skal vurderast etter ein samla kvantitativ fauna og sedimentanalyse. Botndyr analysen (tabell C.1) viser at miljøtilstanden i fjernsona ved prøvestasjon C3 og C4 var meget god etter kriteria i NS9410:2007 og ved prøvestasjon C4 god etter kriteria i vegleiar 02:2013. Vurdering av miljøtilstand sidan sist C-gransking: Resipientanalyse kjenner ikkje til at det er utført C-gransking ved lokaliteten tidlegare. Forslag til tiltak: Vi vil og anbefale at ein utfører ei ny MOM C-gransking ved lokaliteten om 5 år for ei ny vurdere miljøtilstanden vidare utover i resipienten. Vi vil og anbefale at ein for framtida overvakar resipienten med MOM B-gransking etter kvar produksjon / eller kvart 2 år. Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Prøvetakar og forfattar Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Marinbiolog i Resipientanalyse AS Kontrollør Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side 4

5 INNHALD 1.0 Innleiing Resipientbeskriving 8 Figur 2.1 Sjøkart (1:50 000) over resipientområdet 9 Figur 2.2 Botnkart (1:10 000) over lokalitetsområdet 10 Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt Prøveuttak 12 Tabell 3.1 Prøveposisjoner Metode Resultat 15 Tabell 5.1 Klassifisering av tilstand etter veileder 02: Tabell 5.2 Analyseresultat av kjemi og geologi 15 Prøveskjema, C.1 16 Prøveskjema, C Miljøtilstand i resipient, C-gransking Referansar Oversikt resipientgransking Vedlegg Bilete av grabbprøvar C Bilete av grabbprøvar C Bilete av grabbprøvar C Bilete av grabbprøvar C Hydrografiprofil C1, C2, C3 og C Faktaark om vassforekomsten Analyserapport: Botndyr Analyserapport: Kjemi og geologi 52 Side 5

6 1.0 Innleiing Denne resipientgranskinga er utført på oppdrag frå kunde for å kartleggje miljøtilstanden i resipienten utanfor avløpet ved settefiskanlegget. Resipientanalyse AS er ikkje kjent med at det er utført resipientgransking ved lokaliteten tidlegare. Det er utført straummåling ved lokaliteten (Resipientanalyse, ). Kapasiteten som ein marin resipient har til å redusere konsentrasjonen av tilført ureina stoff gjennom fortynning, er vanlegvis bestemt ved kombinasjonar av: 1. Utsleppets storleik 2. Topografi og storleik, både som vassareal og som vassvolum 3. Sjiktning av vassmassen 4. Straumforhold og vassutskiftning Det er vanleg å sleppe avløpsvatn på forholdsvis djupt vatn for å beskytte strandsona og overflatelaget ved å inn lagre avløpsvatnet, og samtidig redusere konsentrasjonen ved rask og stor fortynning. For avløpsvatn vil fortynninga som ein til ei kvar tid oppnår, være bestemt av sjiktet i vassmassane og straumstyrken i det omkring liggande sjøvatnet. Ved svak sjikting kan utslippsvatnet trenge helt opp til overflaten, men samtidig ha god fortynning. Ved eit sterkt og djupt liggande sprangsjikt blir utslippsvatnet inn lagra djupare, men samtidig med mindre fortynning og ei større innblandingssone. Dette betyr at ynskje om ei lita innblandingssone kan komme i konflikt med ynskje om å beskytte overflatelaget. Avløpsvatnet frå ferskvassbasert oppdrett vil når det renn ut i sjøvatn stige mot overflata grunna tettheits forskjellane i ferskvatn og sjøvatn, sjå Figur 1.1 for skisse av utslepp av ufiltrert avløpsvatn. Større partikler i avløpsvatnet vil søkje før mindre partikler, dermed får ein opphoping av felte partikler nær avløpspunktet. Side 6

7 Figur 1.1. Teoretisk skisse som viser prinsippet med utslepp av ufiltrert avløpsvatn. Avløpsvann som er filtrert vil mangle dei største partiklane, og den lokale forurensingen med opphopning av partikler vil derfor bli sterkt redusert, sjå figur 1.2. Det er normalt dei større partiklane som skapar slamhaugar ved avløpspunkt og anaerobe forhold, då slam som skal brytast ned, forbruker oksygenet i sedimentet. Figur 1.2. Teoretisk skisse som viser prinsippet med utslepp av filtrert avløpsvatn. Side 7

8 2.0 Resipientbeskriving Informasjon om forurensing og økologisk tilstand er å finne i kartportalen Vann-Nett. Lokaliteten ligg i kystvassforekomst C Lokøyosen. I Vann-Nett er den økologiske tilstanden registrert til God og risiko vurdert til ingen risiko i vassforekomsten. Søk utført Resipientanalyse AS kjenner ikkje til at det er utført C-gransking eller andre resipientgranskingar ved lokaliteten. Frå Fylkesmannen har vi fått opplyst at det er utført resipientgransking i Syltosen som ligg eit godt stykke sør for lokaliteten Skålavik. Elles kjenner vi ikkje til at det er utført straum eller resipientgranskingar i lokaliteten tidlegare. Det er utført straummåling ved lokaliteten (Resipientanalyse, ). Resipientanalyse AS kjenner ikkje til at det i umiddelbar nærheit er sårbare biotopar eller rekreasjonsområder i vassforekomsten, som kan bli negativ påvirka av den organiske belastninga frå avløpet ved settefiskanlegget. Resipientkapasiteten er avgrensa då resipienten er omringa av tersklar. Største djup i resipienten er ca. 70 meter. Dagens avløpspunktet ligg på ca. 13,5 meters djup, nordaust i resipienten. Resipienten er relativ liten, men med ein antatt god vassutskifting vest i sundet. Avløpspunktet i dag ligg meir innelukka rett sørvest for settefiskanlegget. Det er utført straummåling ved dagens plassering av avløp. Dei utførte straummålingane tyder på at der er ein moderat god vassutskifting ved avløpspunktet (5 cm/s). Og ein moderat god gjennomsnittleg spreiingsstraum (3 cm/s). Resipientanalyse ( ). Side 8

9 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet Side 9

10 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet Side 10

11 0, , ,02 0, Mean velocity (cm/s) ved doppler straummåling: Spreiingsstraum målt ved 5 meters djup Gjennomsnittleg spreiingsstraum, Mean velocity (cm/s) målt med doppler profiler (600 KHz) straummålar ved ca. 5 meters djup i perioden til (RA ). Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt Side 11

12 3.0 Prøveuttak Prøveuttak av sediment til denne granskinga er utført etter gjeldande krav i Norsk Standard (NS 9410:2016, NS-EN ISO og NS-EN ISO 16665). Det blei tatt grabbprøver frå 4 prøvestasjonar i resipienten: Prøvepunkt 1 i nærsona blei tatt ca. 5 meter, nedstraums frå avløpet. Prøvepunkt 2 i overgangssona blei tatt ca. 250 m sør/sørvest for avløpet. Prøvepunkt 3 i fjernsona blei tatt ca. 400 m sør/sørvest for avløpet, i nærmaste djuphole i resipienten. Prøvepunkt 4 i fjernsona blei tatt ca. 300 m rett vest for avløpet, i nærmaste djupne området der. Alle prøvepunkta skal normalt ligge nedstraums frå avløpet. Prøveuttaket av sediment blei utført med 0,1 m 2 stor Van Veen Grabb godkjent for kvantitativ botndyr prøvetaking. Oksygen, temperatur, salinitet og fluorescens blei målt igjennom heile vassøyla med SD204 frå SAIV AS i nærsona og fjernsona. GPS posisjon for alle prøvepunkta blei registrert i olex før prøvetaking. Side 12

13 Analyse programmet omfatta: Kvantitativ botndyrsanalyse av sediment ved prøvestasjonane i fjernsona, utført av Åkerblå. Kjemisk analyse av sedimenta, TOC, Fosfor (P), Sink (Zn) og Kobber (Cu). Utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Kornstorleik av sedimenta (<63µm), utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Oksygen, temperatur, salinitet og fluorescens blei målt med SD204 frå SAIV AS, utført av Resipientanalyse AS. Visuell beskriving og karakterisering av sediment, og måling av ph og Eh etter NS9410:2016, utført av Resipientanalyse AS. Tabell 3.1 Prøveposisjoner. Prøve ID: Posisjon Måledjup (m) Prøve SKÅ C1 N / E ,5 Prøve SKÅ C2 N / E Prøve SKÅ C3 N / E Prøve SKÅ C4 N / E Side 13

14 4.0 Metode Kvantitativ faunaanalyse og kjemisk analyse av botnsedimenta utgjer dei to hovudpunkta i ei resipientgransking, etter Norsk Standard 9410:2016, NS-EN ISO og NS-EN ISO Hydrogensulfid (H2S) blir danna ved reduksjon av sulfat (SO4), når det oppstår oksygensvikt i marinesediment utanfor avløpsanlegg. Hydrogensulfid blir påvist ved lavt redokspotensiale (Eh), svartfarga sediment og svovelhaldig lukt. Gassbobling av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) oppstår også ved oksygensvikt i sedimenta etter ei tid. Karbondioksid og metan blir påvist ved gassbobling. Karbondioksid blir og påvist ved lav ph i sedimenta. Resultat og vurdering av desse parametrar er å finne i tabell C.1 og C.2. Hydrogensulfid er ein karakteristisk og giftig gass som blir danna av sulfatreduserande bakteriar i marine sediment ved reduksjon av sulfat. Denne prosessen oppstår naturlig i sjøvatn med lite vassutskifting og i innelukka pollar med brakkvatn. I sediment utanfor avløp med lite vassutskifting og sedimentering av organisk materiale, finn ein denne prosessen igjen. Hydrogensulfid er ein vassløyselig gass, som oppløyser seg i sjøvatnet. For meir informasjon om metode, for vurdering av blautbotndyr indeks, sjå analyserapport frå Åkerblå, med akkreditert faglig vurdering og fortolking, i vedlegg. Side 14

15 5.0 Resultat Normalisert TOC blir berekna frå formelen: der F er andelen finstoff av fraksjon < 63µm. Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Tilstand I-Bakgrunn II-God III-Moderat IV-Dårlig V-Svært dårlig Arsen (mg As/kg) < >580 Bly (mg Pb/kg) < >720 Kadmium (mg Cd/kg) <0,25 0,25-2,6 2, >140 Kopar (mg Cu/kg) < >220 Krom (mg Cr/kg) < >59000 Kvikksølv (mg Hg/kg) <0,15 0,15 0,63 0,63 0,86 0,86 1,6 >1,6 Nikkel (mg Ni/kg) < >840 Sink (mg Zn/kg) < >4500 TOC (mg/g) < >41 Tabell 5.1. Klassifisering av kjemisktilstand etter veileder 02:2013. Prøve nr. SKÅ-C1 SKÅ-C2 SKÅ-C3 SKÅ-C4 Arsen (mg As/kg) Bly (mg Pb/kg) Kadmium (mg Cd/kg) 0,45 0,07 0,47 0,11 Kopar (mg Cu/kg) Krom (mg Cr/kg) 8,4 8,7 14 7,4 Kvikksølv (mg Hg/kg) 0,03 0,04 0,14 0,04 Nikkel (mg Ni/kg) 5,9 6,7 11 4,5 Sink (mg Zn/kg) TOC (mg/g) % sed < 63µm 1,93 7,71 31,1 12,4 N TOC (mg/g) 18,95 19,61 66,4 67,77 Tabell 5.2. Analyseresultat av kjemi og geologi. Side 15

16 NS 9410:2016 Trendovervåking - C - gransking Prøveskjema C.1 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: Lokalitet: Skålavik Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer C1 C2 C3 C4 C5 C Botntype: B (blaut) eller H (hard) B B B B B B B B Prøve til botndyr (B) eller kje/geo (K) K K K B B K B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph, Eh og temp målt i pr.: X X X X ph verdi 7,6 7,6 7,7 7,7 II Eh (mv) verdi Drift +ref. verdi ph/eh fra figur Tilstand, prøve Tilstand gruppe II Sedimenttemperatur 5,1 6,7 Buffertemp: 6,6 Sjøvannstemp: 3,7 Referanseelekt.: 472 ph sjø: 7,9 Eh sjø: 132 GassboblerJa = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = 2 2 Ingen = Lukt Noe = 2 Sterk = 4 Fast = III Kons. Myk = Løs = 4 Grabbv. <1/4 = 0 (v) 1/4-3/4 = v > 3/4 = cm = Slamtykk2-8 cm = 1 (t) > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum (*0,22) Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) Middelverdi gruppe II og III Tilstand (prøve) Tilstand gruppe II og III Side 16

17 NS 9410:2016 Trendovervåking - C - gransking Prøveskjema C.2 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: Lokalitet: Skålavik Lokalitetsnummer: Prøvepunkt (nr) C1 C2 C3 C4 C5 C Djup (m) 13, Antall forsøk Bobling (i prøve) Primær- Leire sediment Silt Sand Grus + + Skjelsand Steinbotn + + Fjellbotn Fauna fjerna: Nematoder Beggiatoa (bakteriebelegg) Fôr, evt. antall pellets Fekalier Lauv og kvist + Makroalger Hydroider Blåskjel frå anlegg Biomasse i anlegg Brakkleggingsperiodar: Fôrmengd Produsert biomasse 33,9 44,9 40,8 22,7 Vassforbruk Side 17

18 5.3 Miljøtilstand i sediment, C-gransking: Miljøtilstand: meget god god Moderat god dårlig meget dårlig Resipientens botndyr tilstand, vedlegg 8.7: Side 18

19 6.0 Referansar NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS-EN ISO Vannundersøkelse: Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004). NS-EN ISO Vannundersøkelse: Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. Anon, Resipientanalyse, Straummåling Skålavik til Sjøkart (1:50 000) og botnkart (1:10 000) henta frå Olex botnkart utarbeid av Resipientanalyse AS Oversikt resipientgransking Side 19

20 8.1 Bilete av grabbprøvar frå prøvestasjon C1 C1-1 Side 20

21 8.2 Bilete av grabbprøvar frå prøvestasjon C2 C2-1 Side 21

22 8.3 Bilete av grabbprøvar frå prøvestasjon C3 C3-2 C3-3 Side 22

23 8.4 Bilete av grabbprøvar frå prøvestasjon C4 C4-1 C4-2 C4-3 Side 23

24 8.5 Hydrografiprofil C1, C2, C3 og C4. 85,0 0,0 13,0 4,6 16,0 0 db 86,0 87,0 88,0 14,0 15,0 16,0 4,8 5,0 5,2 18,0 20,0 89,0 90,0 91,0 92,0 93,0 94,0 95,0 96,0 97,0 Opt 86,0 0,1 0,2 F (µg/l) 0,1 17,0 18,0 19,0 20,0 21,0 22,0 23,0 24,0 25,0 Density 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 7,2 Temp 5,5 5,6 22,0 24,0 26,0 28,0 30,0 32,0 29,5 Sal. 0 db 23,5 87,0 88,0 89,0 0,2 24,0 24,5 5,7 5,8 5,9 6,0 6,1 6,2 6,3 30,0 30,5 31,0 90,0 91,0 92,0 0,3 25,0 25,5 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 31,5 32,0 32,5 93,0 0,4 26,0 7,1 7,2 33,0 Opt F (µg/l) Density Temp Sal C C2 86,0 87,0 88,0 89,0 90,0 91,0 92,0 93,0 94,0 86,0 Opt 0,0 0,1 0,2 0,1 25,2 25,3 25,4 25,5 25,6 25,7 25,8 25,9 26,0 26,1 26,2 26,3 26,4 F (µg/l) 0,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,2 Density 6,0 Temp 0,0 32,0 32,1 32,2 32,3 32,4 32,5 32,6 32,7 32,8 32,9 33,0 33,1 33,2 33,3 33,4 0 db 0 db Sal C ,0 88,0 89,0 90,0 91,0 92,0 93,0 94,0 95,0 96,0 97,0 98,0 Opt 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 F (µg/l) 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 22,0 24,0 26,0 Density 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,2 Temp 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Sal. C4 Oksygen: Oksygen konsentrasjon over 65 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 1 Meget god. Oksygen konsentrasjon over 50 % metning blir klassifisert som miljøtilstand 2 God. Veileder 02:2013. Side 24

25 Vannforekomst: C Dato: Lokøyosen ľ < ľ Ρ Risikovurdering Risiko for miljømålet ikke nås innen 2021 Ingen risiko Tilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering Økologisk tilstand Lav Antatt god Kjemisk tilstand Ingen informasjon Udefinert Miljømål Økologisk Kjemisk God Udefinert Forventet økologisk og kjemisk tilstand(naturlig) Kartverket, Geovekst, Kommuner, C Økologisk tilstand Udefinert Udefinert Kjemisk tilstand Udefinert Udefinert Hydrologisk og administrativ informasjon Vannforekomstnavn Lokøyosen Vannregionmyndighet Hordaland VannforekomstID C Vannregion Hordaland Vannkategori Kyst Vannområde Vest Vanntype Beskyttet kyst/fjord Fylker Hordaland, Areal (km²) 0,00 Kommuner Sund, Fjell Nedbørsfelt 5105 Vassdragsområde 057 Breddegrad 60,28 Lengdegrad 4,99 Kvalitetselementer Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Tilstand Gyldig parameter Kommentar Side 25

26 Påvirkninger Påvirkningsgrad Miljøeffekt av påvirkninger Kommentar Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Forurensning Avrenning fra diffuse kilder Ikke tilknyttet avløpsnett Avløp fra spredt bebyggelse Liten grad Økning i mengde næringsstoffer Økning i mengde organiske stoffer Økt utslipp de siste 5 år. Det... Fysiske inngrep Tiltak Tiltak på vannforekomsten Tiltak ID Tiltaksnavn Utføres Tiltakstype Påvirkning Unntak Vanntype Vanntypeinndeling Verdi Vanntype kystvann Beskyttet kyst/fjord VanntypeID CM Nasjonal vanntype Vannkategori Kyst Økoregion Midtnorge Kysttype Beskyttet kyst/fjord Salinitet (PSU) Euhalin (> 30) Tidevann Bølgeeksponering Beskyttet Miksing i vannsøylen Delvis lagdelt Oppholdstid for bunnvann Moderat (uker) Strømhastighet Svak (< 1 knop) Side 26

27 Bløtbunnsfaunaundersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 Foto: Phyllodoce groenlandica (Martin Skarsvåg) Lokalitet: Oppdragsgiver: Skålevik Resipientanalyse AS Rapport Side 27

28 Rapport Tittel Rapportnr. Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Skålevik BBU-M Skålevik-0216 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Skålevik Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Resipientanalyse AS Nordåsbrotet Rådal Frode Berge-Haveland post@raas.no Tlf.: Åkerblå AS Sistranda, 7260 FRØYA Organisasjon nr Dagfinn B. Skomsø Martin Hektoen Dagfinn B. Skomsø dagfinn@akerbla.no Side 28

29 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Resultater - Bunndyrsanalyse Stasjon C Stasjon C Geometriske klasser Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Side 29

30 Forord Åkerblå AS har på oppdrag fra Resipientanalyse AS utført artsidentifisering i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Skålevik. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Åkerblå AS laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Side 30

31 Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Skålevik. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013) og NS 9410:2007. Basert på stasjon C4 s samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble stasjonen totalt sett klassifisert med Tilstandsklasse II; «God». Bunnfaunaen ved stasjonen ga ingen tydelige tegn på forurensning og synes godt representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som tilnærmet upåvirket av organisk materiale. Stasjonen C3 skulle også ha blitt vurdert ut ifra Veileder 02:2013, men grunnet lavt individantall er det ikke grunnlag for dette. Likevel ser det ut som at artsfordelingen på stasjon C3 er god, men at individantallet er langt under normalen Side 31

32 1. Innledning Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes bl. a Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.1.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon- Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet (diversitet) også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, AMBI, NQI1 og DI, forklart i vedlegg V.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Ut fra de ulike indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser unntatt DI gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr) (se vedlegg V.1.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Skålevik er presentert i avsnitt Side 32

33 2. Metode og datagrunnlag Åkerblå AS mottok sediment fra to stasjoner (2 prøver per stasjon); C3 og C4 fra Resipientanalyse AS. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 og NS 9410:2007 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Resipientanalyse AS Feltarbeid Resipientanalyse AS Ikke oppgitt Åkerblå AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Åkerblå AS Artsidentifisering Martin Mejdell Hektoen Ja, (Test 252: P21 Åkerblå AS Vurdering og tolkning Martin Mejdell Hektoen Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Side 33

34 3 Resultater - Bunndyrsanalyse Resultatene fra stasjonene C3 og C4 er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 4. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSIindeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de to stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Veileder 02:2013). Det er også beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 5 (Tabell V.5.1 og V.5.2). 3.1 Stasjon C3 Ved C3 ble det funnet 77 individer fordelt på 20 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive irregulære kråkebollen Echinocardium flavescens (NSI-gruppe I), som utgjorde omtrent 21 % av det totale individantallet (Tabell 3.1, Figur 3.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarkslekten Chaetozone sp. (NSI-gruppe III), som utgjorde omtrent 17 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Prionospio fallax (NSI-gruppe II), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Tabell 3.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen C3. Både artsantall og individantall lå under det man anser som normalt. I henhold til NS 9410:2007 blir stasjonen klassifisert som miljøtilstand 1 «meget god» siden 20 arter ble funnet og ingen arter utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet. En vurdering ut i fra Veileder 02:2013 kunne ikke bli utført siden det totale individantallet ikke oversteg 100 individer. Artsfordelingen ser likevel ut til å representere frisk bløtbunnsfauna. Side 34

35 Tabell 3.1. De ti hyppigst forekommende artene ved C3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. C3 NSI Antall Prosent Echinocardium flavescens ,8 Chaetozone sp ,9 Prionospio fallax ,4 Spiochaetopterus typicus 4 6 7,8 Echinocardium cordatum 2 6 7,8 Pholoe baltica 3 5 6,5 Goniada maculata 2 3 3,9 Heteromastus filiformis 4 3 3,9 Ennucula tenuis 2 3 3,9 Glycera lapidum 1 2 2,6 Øvrige arter ,6 C3 Echinocardium flavescens 21 % Øvrige arter 52 % Chaetozone sp. 17 % Prionospio fallax 10 % Figur 3.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved stasjon C3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Side 35

36 3.2 Stasjon C4 Ved C4 ble det funnet 146 individer fordelt på 48 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale sjøpølsen Labidoplax buskii (NSI-gruppe II), som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet (Tabell 3.2, Figur 3.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var det forurensingstolerante koralldyret Cerianthus lloydii (NSIgruppe III), som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Thyasira flexuosa (NSIgruppe III), som utgjorde omtrent 10 % av det totale individantallet. Tabell 3.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved C4. I henhold til Veileder 02:2013 ble stasjonen klassifisert som tilstandsklasse 2 «god». Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 3.3. og Tabell 3.4 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II; «god». Tabell 3.2. De ti hyppigst forekommende artene ved C4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. C4 NSI Antall Prosent Labidoplax buskii ,1 Cerianthus lloydii ,4 Thyasira flexuosa ,6 Leptochiton asellus ,2 Prionospio cirrifera 3 8 5,5 Glycera lapidum 1 4 2,7 Goniada maculata 2 4 2,7 Ampharete lindstroemi 3 2,1 Glycera alba 2 3 2,1 Pholoe assimilis 3 3 2,1 Øvrige arter ,6 Side 36

37 C4 Øvrige arter 61 % Labidoplax buskii 15 % Cerianthus lloydii 14 % Thyasira flexuosa 10 % Figur 3.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved stasjon C4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.3. Resultater for stasjon C4 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilken tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». St. 2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 48 N ,0 146 NQI1 0,718 0,651 0,685 0,708 0,657 0,682 H' 4,249 4,185 4,217 4,658 0,735 0,784 J 0,858 0,861 0,860 0,834 H'max 4,954 4,858 4,906 5,585 ES100 31,000 29,000 30,000 38,810 0,753 0,860 ISI 8,400 8,783 8,592 8,488 0,704 0,694 NSI 23,989 25,064 24,527 24,410 0,781 0,776 DI 0,116 0,272 0,194 0,194 Samlet verdi: 0,743 0,726 0,759 Side 37

38 Tabell 3.4. Beskrivelser av indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Side 38

39 3.3 Geometriske klasser Figur 3.3 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjonene C3 og C4 der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser Antall arter C3 Gr2 C3 Gr3 C4 Gr2 C4 Gr3 Antall individer Figur 3.3. Antall arter plottet mot antall individer (inndelt i geometriske klasser) for stasjon C3 og C4. Side 39

40 4 Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) I denne rapporten fra Skålevik ble vurdering av stasjonen C4 gjort ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble stasjonen totalt sett klassifisert med Tilstandsklasse II; «God». Bunnfaunaen ved stasjonen ga ingen tydelige tegn på forurensning og synes godt representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som tilnærmet upåvirket av organisk materiale. Stasjonen C3 skulle også ha blitt vurdert ut ifra Veileder 02:2013, men grunnet lavt individantall er det ikke grunnlag for dette. Likevel ser det ut som at artsfordelingen på stasjon C3 er god, men at individantallet er langt under normalen. Side 40

41 5 Referanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS-rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Side 41

42 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ES 100 = [1 i ( N N i 100 ) ( N ] 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Side 42

43 V.1.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S S NSI = [ N i NSI i ] N NSI hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. i Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Side 43

44 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI ) + 0,5 ( 7 [ ln(s) ln(ln(n)) ] 2,7 ) ( N N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Side 44

45 V.1.5. Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Side 45

46 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.2) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V.2.3. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2 Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Side 46

47 Tabell V 2.3. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Side 47

48 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.3.1) og språkbruk (V.3.2). V.3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde, velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Side 48

49 V.3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Side 49

50 Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved stasjon C3 og C4 ved lokaliteten Skålevik er organisert i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; C3, C3 og Stasjon 3. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert TAXA NSI (EG) C3 Gr2 C3 Gr3 C4 Gr2 C4 Gr3 Polychaeta 1 1 Amage auricula 1 1 Ampharete lindstroemi 3 Ampharete sp. 1 1 Amphicteis gunneri 3 1 Aphelochaeta sp Aphroditidae 2 1 Chaetozone sp Glycera alba 2 3 Glycera lapidum Goniada maculata Harmothoe sp. 2 1 Harmothoe ljungmani 1 Heteromastus filiformis Laonice sarsi 1 2 Lumbrineridae Notomastus latericeus 1 1 Owenia borealis Paramphinome jeffreysii Pholoe assimilis 3 3 Pholoe baltica Phylo norvegicus 2 2 Pista mediterranea 1 1 Polyphysia crassa Praxillella praetermissa 2 1 Prionospio cirrifera Prionospio fallax Pseudopolydora sp. 4 1 Side 50

51 Sosane sulcata 1 2 Spio filicornis 3 1 Spio sp. 2 1 Spiochaetopterus typicus Syllis cornuta Terebellides stroemii 2 3 Trichobranchus roseus 1 1 Abra nitida 3 1 Astarte montagui 1 1 Ennucula tenuis Lyonsia norwegica 1 1 Myrtea spinifera 2 1 Thyasira equalis 3 1 Thyasira flexuosa Thyasira sarsi Thyasira sp. 3 1 Leptochiton asellus Amphipoda 2 1 Cheirocratus sp. 1 1 Lysianassidae 1 1 Ophiura robusta Echinocardium cordatum Echinocardium flavescens Labidoplax buskii Cerianthus lloydii Edwardsiidae 2 1 Nemertea 3 1 Phascolion strombus strombus 2 1 Side 51

52 Rapport Side1(5) N J0V2FQEOCO Mottatt dato Resipientanalyse AS Utstedt Frode Berge-Haveland Nordåsbrotet 2 N-5235 Rådal Norge Prosjekt Bestnr SKÅ Analyse av sediment Deres prøvenavn C1-1 KJE Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) 6 2 mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ TOC % TS 2 1 JIBJ N-total mg/kg TS 3 1 JIBJ P (Fosfor) mg/kg TS 4 1 JIBJ Deres prøvenavn C1-1 GEO Sediment Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Kornstørrelse <0,063 mm 1.93 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse 0,063-0,125 mm 2.64 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse 0,125-0,25 mm 15.8 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse 0,25-0,5 mm 20.6 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse 0,5-1 mm 16.9 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse 1-2 mm 9.18 % 5 2 JIBJ Kornstørrelse >2 mm 32.9 % 5 2 JIBJ Kornfordeling se vedl. 5 2 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Side 52 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Jan-Inge Bjornengen :59:42 Client Service jan-inge.bjornengen@alsglobal.com