LOKALITET GARDSKRÅNESET

Transkript

1 Rapport nr RESIPIENTGRANSKING B-gransking LOKALITET GARDSKRÅNESET Øygarden kommune Side 1

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: [email protected] Internett: Lokalitetsnamn, nr.og biomasse Gardskråneset TN Kommune Øygarden kommune Oppdragsgjevar Blom Fiskeoppdrett AS Oppdragsart B-gransking etter NS 9410:2016 Feltarbeidar Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Båtmannskap ved feltarbeid Henrikas Pocius, Blom Fiskeoppdrett AS Dato, rapport Dato, felt Rapport nr Rapportsider 18 Miljøtilstand 2 Biomasse ved prøveuttak: TN Dato for utsett av fisk: Side 2

3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: [email protected] Internett: Konklusjon: Botnen i lokaliteten består av sand, silt, skjelsand og grus. Truleg også fjell og / eller steinbotn ved 3 prøvestasjonar. Det blei ikkje påvist gassbobling i nokon av grabbprøvane. Det blei kun påvist sterk lukt av hydrogensulfid i ei av grabbprøvane. Det blei påvist gravande botndyr ved 7 prøvestasjonar. Sandskjelet Thyasira sp. som er opportunistisk, og som lever gravande nede i sediment, blei kun påvist i ei av grabbprøvane. Børstemarken Capitella capitata som er opportunistisk, og som lever gravande nede i sediment, blei påvist i alle dei 7 grabbprøvane med botndyr. Børstemarken Malacoceros fuliginosa som er opportunistisk, og kan leve oppå belasta sediment, blei påvist i 6 av grabbprøvane. Det blei ikkje påvist fôr rester i nokon av grabbprøvane. Fiskefekalier blei påvist i 5 av grabbprøvane. Denne B-granskinga viser at produksjonssona i lokaliteten, totalt sett, er noko belasta med tilførsel av organisk materiale frå oppdrettsanlegget. Samla sett er miljøtilstanden 2, god. Vurdering av miljøtilstand sidan sist B-gransking: Indeksverdien har kun endra seg frå 1,20 til 1,16 sidan sist B-gransking ved MOB (Maksimal Organisk Belastning). Indeksverdien etter sist brakklegging var 0,09. Miljøtilstanden er 2, god. Ved sist B-gransking ved MOB (Resipientanalyse, ) fekk lokaliteten også miljøtilstand 2, god. Dette tyder på at miljøtilstanden har endra seg lite sidan sist B-gransking og at lokaliteten har ein tilfredstillande miljøtilstand ved MOB. Forslag til tiltak: Vi vil anbefale at det blir utført ei ny B-gransking før nytt utsett av ein ny generasjon fisk i lokaliteten, for å få ei ny kvalifisert vurdering av rehabiliteringsevna til lokaliteten. Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Feltarbeidar og forfattar Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Marinbiolog i Resipientanalyse AS Kontrollør Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side 3

4 INNHALD 1.0 Innleiing Resipientbeskriving 6 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet 7 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet 8 Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt Prøveuttak 10 Tabell 3.1 Prøve posisjonar Metode Resultat 12 Prøveskjema, B.1 12 Prøveskjema, B Miljøtilstand i sediment, B-gransking Referansar Oversikt B-gransking Vedlegg Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil 18 Side 4

5 1.0 Innleiing Resipientanalyse AS er eit kompetent organ med kvalifisert personell som er utdanna marinbiolog og med personell som har gjennomført kurs hjå Standard Norge, godkjent av Fiskeridirektoratet, for utføring av B-gransking. Denne resipientgranskinga er utført på oppdrag for kunde av Resipientanalyse AS for å kartlegge miljøtilstanden i lokaliteten og for å vurdere lokalitetens framtidige produksjonskapasitet og bæreevne etter krava stilt i 35. Miljøovervåking i akvakulturdriftsforskrifta (Fiskeri og Kystdepartementet, 2008) og NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Partikulære utslepp frå matfiskanlegg består av spillfôr og fekalier. Utsleppsmengda varierer mellom anlegg ut frå fôringsregimet, og utsleppa er størst mot slutten av produksjonssyklusen når det brukast mest fôr. Mengda spillfôr utgjær ofte til 5 % av utfôra mengde, medan mengda fekalier utgjær omkring 12,5 % av fôrmengda (Kap 7.2 Vurdering av utslipp i risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, Havforskningsinstituttet 2016). Fôrpellet og fekalier har ulike fysiske eigenskaper, og det er i fyrste rekke djupne, vasstraum og søkjehastigheit som bestemmer partikkelspreiing og sedimentasjonsraten. Djupne og straumhastigheit varierer langs Norskekysten og fjordane, og straumforholda er også ulike inne i fjordane og ute på kysten. På grunn av de relativt høge søkjehastigheita til spillfõr og intakte fekalier vil lokalitetar med lave straumhastigheiter (< 5 cm/s) få deponert det meste av det organiske materialet under og i den umiddelbare nærleiken til anlegget. Ved lokalitetar med høge straumhastigheiter (> 10 cm/s) vil derimot partiklane bli spreidd over et større område, med relativt lite botnfelling rett under merdane. Sidan fjordlokalitetar kan ha god straum i merddjup, men ofte lite vassbevegelse i djupare vasslag, vil dei være meir utsatt for overbelastning, i motsetning til anlegg ute ved kysten som har straum i heile vassøyla (Kap 7.3 Vurdering av eksponering i risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, Havforskningsinstituttet 2016). Side 5

6 2.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Gardskråneset ligg rett nord for Gardskråneset på Blomøya i Øygarden kommune. Der er ingen fjordtersklar mellom lokalitetsområdet og Hjeltefjorden. Hjeltefjorden er rein og djup midtvaters. Langs fjordsidene er ein mengde sund og bukter dekket av uten foreliggende holmer, skjær og grunner. Straumen i søndre deler av Hjeltefjorden går som regel Nordover men kan unntaksvis under vedvarende sterk vind frå Nord gå den motsatte veien (Den Norske Los 3, 2006). Frå Hjeltefjorden strøymer vassmassane ut i Fedjeosen på over 500 meters djup og Fedjefjorden i nord på mellom 200 og 400 meters djup. Nord og vest for Fedje renn vassmassane ut i kyststraumen og vidare nord i Nordsjøen og Norskehavet. Lokaliteten ligg med andre ord i tilknyting til eit svært stort resipientområde. Resipientanalyse AS kjenner ikkje til om det er utført C-gransking ved lokaliteten. Straummålingar utfør i lokaliteten (Resipientanalyse, ) kan tyde på ein moderat gjennomsnittleg straum i vassutskiftingslaget, spreiing og botnlaget. Spreiingsstraum blei målt til 3,5 cm/s. Ein god gjennomsnittleg spreiingsstraum, er normalt mellom 5 og 10 cm/s, og vil under normale forhold, sikre at der ikkje blir sedimentert større mengder organisk materiale rett under oppdrettsanlegget. Vi vil anbefale at det blir utført nye straummålingar i spreiingslaget, då det er grunn til å tru at den reelle spreiingsstraumen er under dimensjonert ved sist straummåling. Dette fordi ein har brukt eldre propell straummålarar av typen SD6000 ved straumkartlegging i Side 6

7 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet Side 7

8 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet Side 8

9 Gjennomsnittleg spreiingsstraum, Mean velocity (cm/s) målt med eldre propell straummålarar (SD6000) ved ca. 50 meters djup i perioden til (RA ). Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt Side 9

10 3.0 Prøveuttak Prøveuttak av sediment til denne B-granskinga er utført etter gjeldande krav i Norsk Standard (NS 9410:2016). Det blei tatt grabbprøvar frå 10 prøvepunkt av botnen. Alle med ein Van Veen Grabb med prøve areal 250 cm 2. ph og Eh blei målt i sedimentprøvane med WTW ph3310 analyseinstrument. ph elektroden blei kalibrert med ph buffer 4,01 og 7,00 i felt før prøvestart. Eh elektroden blei kontrollert i Eh buffer 475± 5 mv i felt før prøvestart. Både ph og Eh elektroden blei kontrollert før kvar nye måling i sedimenta ved kontrollmåling i friskt sjøvatn. Prøveposisjon er merka av i tabell 3.1. GPS posisjon til alle prøvepunkta blei registrert før prøvetaking med Olex. Båt ved prøvetaking: Blom Jr Vêrforhold ved prøvetaking: Sol og vindstille Tabell 3.1 Prøve nr. Prøve posisjon Djup (m) 1 N / E ,6 2 N / E ,6 3 N / E ,8 4 N / E ,4 5 N / E ,3 6 N / E ,3 7 N / E ,3 8 N / E ,6 9 N / E ,6 10 N / E ,2 Side 10

11 4.0 Metode Kvalitativ faunavurdering og sensorisk vurdering av botnsedimenta utgjer dei to hovudpunkta i ei B-gransking, ved sidan av måling av ph og redokspotensialet (Eh), etter Norsk Standard 9410:2016. Hydrogensulfid (H2S) blir danna ved reduksjon av sulfat (SO4), når det oppstår oksygensvikt i marinesediment. Hydrogensulfid blir påvist ved lavt redokspotensiale (Eh), svartfarga sediment og svovelhaldig lukt. Gassbobling av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) oppstår også ved oksygensvikt i sedimenta etter ei tid. Karbondioksid og metan blir påvist ved gassbobling. Karbondioksid blir og påvist ved lav ph i sedimenta. Resultat og vurdering av desse parametrar er å finne i tabell B.1 og B.2. Hydrogensulfid er ein karakteristisk og giftig gass som blir danna av sulfatreduserande bakteriar i marine sediment ved reduksjon av sulfat. Denne prosessen oppstår naturlig i sjøvatn med lite vassutskifting og i innelukka pollar med brakkvatn. I sedimenta under oppdrettsanlegg med lite vassutskifting og sedimentering av organisk materiale finn ein denne prosessen igjen. Hydrogensulfid er ein vassløyselig gass, som oppløyser seg i sjøvatnet. Side 11

12 5.0 Resultat NS 9410:2016 Trendovervåking i anleggssona - B - gransking Prøveskjema B.1 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: Lokalitet: Gardskråneset Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Botntype: B(blaut) eller H(hard) H B B H H B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph verdi 7,6 7,2 7,6 7,2 6,4 7,4 7,5 Eh (mv) verdi Drift II +ref. verdi ph/eh fra figur ,14 Tilstand, prøve Tilstand gruppe II 3 Sedimenttemperatur - - 7, ,9 8,2 8,6 8,6 8,4 Buffertemp: 11,3 Sjøvannstemp: 8,1 Referanseelekt.: 477 ph sjø: 8,2 Eh sjø: 133 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe = Sterk = 4 4 Konsistens Fast = III Myk = Løs = 4 4 Grabb- <1/4 = volum 1/4-3/4 = v > 3/4 = 2 Tykkelse 0-2 cm = på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 Sum Korrigert sum (*0,22) 0,0 0,7 0,7 0,0 0,0 0,2 1,3 2,2 1,5 1,5 0,81 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 0,0 0,8 1,3 0,0 0,0 0,6 1,7 3,6 1,8 1,8 1,16 Tilstand prøve ph/eh Korr.sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 LOKALITETSTILSTAND 2,1 - < 3,1 3 3,1 4 2 Side 12

13 NS 9410:2016 Trendovervåking i anleggssona - B - gransking Prøveskjema B.2 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: Lokalitet: Gardskråneset Lokalitetsnummer: Prøvepunkt (nr) Djup (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primær- Leire sediment Silt Sand Grus Skjelsand Steinbotn +?? Fjellbotn?? Pigghuder, totalt antall Gravande kråkebolle Slangestjerne Krepsdyr, totalt antall Bladkreps Tanglus Tangloppe Skjel, totalt antall 1 Thyasira sp. 1 Skallus, leddsnegl Børstemakk, totalt antall Kambørstemakk Capitella capitata Malacoceros fuliginosa Vigtorniella spp. Andre dyr (antall) Nematoder Beggiatoa (bakteriebelegg) Fôr, evt. antall pellets Fekalier Lauv og kvist Makroalger Hydroider Blåskjel frå anlegg + + *Stående biomasse i anlegget *Produksjon og fôrforbruk for Fôrmengd inneværende år samt de tre foregående årene noteres i tonn Bruttoproduksjon * Produksjonsdata mottatt frå Blom Fiskeoppdrett AS BRAKKLEGGING: til / til Side 13

14 5.1 Miljøtilstand i sediment, B-gransking: Miljøtilstand: meget god god dårlig meget dårlig Lokalitetens tilstand ved B-gransking: Side 14

15 6.0 Referansar Den Norske Los 3, Farvannsbeskrivelse Jærens rev Stadt. Nærings- og fiskeridepartementet. FOR : Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). Havforskningsinstituttet, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016, kap 7- Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg. Fisken og havet, særnummer NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Resipientanalyse, Straummåling Gardskråneset BF. Sjøkart (1:50 000) og botnkart (1:10 000) henta frå Olex botnkart utarbeid av Resipientanalyse AS Oversikt B-gransking Resipientanalyse, MOM-B Gardskråneset BF Resipientanalyse, MOM-B Gardskråneset BF Resipientanalyse, MOM-B Gardskråneset BF Resipientanalyse, MOM-B Gardskråneset BF. Resipientanalyse, MOM-B Gardskråneset BF. Resipientanalyse, Lokalitetsklassifisering og resipientgransking Gardskråneset Blom Fiskeoppdrett AS. Side 15

16 8.1 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil (2 lukka tomme grabbar, truleg fjellbotn, ved prøvestasjon 4) Side 16

17 8.2 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil 5 (2 lukka tomme grabbar, truleg fjellbotn, ved prøvestasjon 5) Side 17

18 8.3 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil 9 10 Side 18