C - undersøkelse NS9410 :2007. Feltdato: Måsøvalen, 7266 KVERVA. An a pagurus laevis

Transkript

1 C - undersøkelse NS9410 :2007 An a pagurus laevis Lokalitet: Kistvika Feltdato: Oppdragsgiver: Måsøval Fiskeoppdrett AS Måsøvalen, 7266 KVERVA

2 Rapport Tittel C - undersøkelse for Kistvika Rapportnr. MCR - M Kistvika Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Kistvika, Hemne kommune, Sør - Trøndelag Opp d ragsgiver Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapport ansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Måsøval Fiskeoppdrett AS Måsøvalen, 7266 KVERVA Harry Osva ld Hansen Epost : h2o@masoval.no Tlf.: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Dagfinn B. Skomsø Ingrid Kjerstad Epost : ingrid@havbrukstje nesten.no Tlf.: Therese S. Løkken Ingrid Kjerstad Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: Rapportmal B /2.00 Side 2 av 52

3 F or ord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse som er pålagt lokaliteten etter krav fra fylkesmannen i Sør Trøndelag. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, sam t NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Trondheim 10. august 2015 Rapportmal B /2.00 Side 3 av 52

4 S ammendrag Denn e rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Kistvika i Hemne kommune, Sør Trøndelag fylke. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i februar 2015, en ved anlegget ( Kis 1 ), en i overgangssone n ( Kis 2 ) og en fjernstasjon ( Kis 3 ). Nærstasjonen (Ki 1) ved denne lokaliteten ser ut til å være påvirket av o ppdrettsvirksomheten, til tross for at bunnfauna ble klassifisert med miljøtilstand 2, «god». Dette begrunnes med forhøyede verdier av fosfor, TOC, lukt og farge på sediment og dominans av den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Mi ljøtilstanden til bunnfauna var for øvrig på grensen til tilstand 3, «dårlig», med antall arter og individer utenfor normale registreringer. I forhold til overgangs - og fjernsstajonen ble det også registrert høyere verdier av sink og kobber ved nærstasjone n, men ikke utover forventede verdier. Surhetsgrad og reduksjonspotensiale (ph/eh) i sedimentet viste heller ingen unormale verdier. Både overgangs - og fjernstasjonen (Kis 2 og Kis 3) har i hovedsak «normale» verdier av de målte parameterne, foruten et n oe høyt individantall ved overgangsstasjonen og høy verdi av fosfor ved begge stasjonene. Noe høyere verdi av TOC ved fjernstasjonen kan skyldes at sedimentet har høyere andel silt og leire som kan tyde på svakere bunnstrøm og høyere sedimenteringsrate. Rapportmal B /2.00 Side 4 av 52

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn Undersøkels esområdet Produksjonsdata fra anlegget Metode Valg av stasjoner Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Hydrografi Oversikt over utført arbeid Resultater Bunndyrsanalyse Nærstasjonen - Kis Overgangsstasjonen - Kis Fjernstasjonen - Kis Geometriske klasser Hydrografi Sediment - Kornfordeling Sediment ± Totalt org anisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Sediment - ph og Redokspotensial (Eh) Oppsummering Bunnfauna Fysiske parametere Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer (tolkning og vurdering) Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referanseti lstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nær - og overgangsstasjonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Rapportmal B /2.00 Side 5 av 52

6 1 Innledning En C - undersøkelser en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærstasjonen) og utover i resipienten (overgangsstasjonen og fjernstasjonen). Hoved delen er en undersøkelse av mak rofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Fylkesmannen setter krav til at miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at nær - og overgangstasjonene skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Fjernstasjonene skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstema rk, krepsdy r og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om mi ljøforholdene ved en lokalitet da d e fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individ er. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (foruresningsindikerende) fler børestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder ( Veileder 02:2013 ). Når bløt bunn fauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wi HQHUV GLYHUVLWHWVLQGHNV + GHQ sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100(diversitet), International s ensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diverstiy Index (DI). Hver indeks er tildeltdelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sa mmen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig a v oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forb rukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redu sert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lite og ingen oksygen kan det ved Rapportmal B /2.00 Side 6 av 52

7 nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt redokspotensiale (lav Eh) reflektere lite oksygen i sedimentet o g indikerer organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som tot alt organisk materiale (TOC) ( Referansetilstander i vedlegg 2 ). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av kilden til forur ensing. Rapportmal B /2.00 Side 7 av 52

8 2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Lokalitet en Kistvika ligger i Bjørkøyfjorden i Hemne kommune, Sør Trøndelag. Anlegget ligger noe sør før Bjørkøya der det er omtrent m dypt. Geografisk plassering av Kistvika vises i F igur 2.1, mens plassering av anlegg med omkring liggende bunntopografi vises i F igur 2.2. Prøvestasjonene for C - undersøkelsen også vist i Figur 2.1 og 2.2. Figur 2.1. Geografisk plassering av lokalitet en Kistvika. De tre stasjonene er tegnet inn med røde sirkler; Kis 1 (nærstasjon), Kis 2 (overgangsstasjon) og Kis 3 (fjernstasjon). Rapportmal B /2.00 Side 8 av 52

9 Figur 2.2. Plassering av lokalitet en Kistvika m ed bunntopografi. De tre stasjonen er tegnet inn med røde sirkler; Kis 1 (nærstasjon), Kis 2 (overgangsstasjon) og Kis 3 (fjernstasjon). Rapportmal B /2.00 Side 9 av 52

10 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Lokaliteten Kistvika ble tatt i bruk september F ôrhistorikken er presentert som kilo fôr brukt pr måned frem til august 2015 i F igur F ôr forbruk g K Figur 2.3. Fôrforbruket ved Kistvika i kg fôr pr. måned fra oppstart av lokaliteten og frem til C - undersøkelsene i måned år. Rød pil markerer tidspunkt for prøver tatt til C - undersøkelse. Rapportmal B /2.00 Side 10 av 52

11 3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateria le er utført iht. NS 9410:2007 (3 stasjoner med 3 grabbhugg). Stasjonener lagt ved anlegget og i ett transekt utover mot midten av fjorden (se Figur 2.1 og 2.2), i hovedstrøm retning. É n stasjon ble lagt ved ytterkanten av rammen til anlegget ( Kis 1 - nærstasjonen ), én ble lagt i overgangssonen ( Kis 2 ± overgangsst asjonen) og é n ble lagt i fjernsonen ( Kis 3 - fjernstasjon). Stasjo nsplassering er vist i F igur 2.1 og 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Tabell 3.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Kistvika. Volum angir mengde sediment i liter som gjen nomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sedimentbesk rivelse Volum (l) Akkreditert hugg Merknader Kis 1 63 o 22,814 'N 111 Fauna - Blanding av 12,0 J a Nærstasjon kvantitativ. 09 o 09,942 'Ø sand og si lt. ph/eh, kjemi, Grå til brun geologi. farge og noe Kis 2 Kis 3 63 o 22,775'N 09 o 10,063'Ø 63 o 23,092'N 09 o 10,991'Ø Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fau na - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi lukt. Sand. Naturlig farge (lys til grå) og ingen lukt S ilt. Naturlig farge (lys til grå) og ingen lukt 10,8 15,0 Ja Ja Overgangs - stasjon Fjernstasjon Rapportmal B /2.00 Side 11 av 52

12 3.2. Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber bl e tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske - og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS - EN ISO 16665:2013. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI - indeks, NQI1 - indeks, DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med forml er i (vedlegg 1 ), og en forklaring av de ulike forkortelser og indekser er vist i Tabell 3.2. For analyse av organisk innhold (TOC) og kornfordeling ble det tatt sedimentprøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Ana lysene ble utført av ALS AS (analysebevis i vedlegg 8). Surhetsgrad (ph) ble målt med en WTW, ph 3110, mens redokspotensialet (Eh) i sedimentprøvene ble målt med måler av typen Radiometer MeterLab PHM 201 portable ph meter. Eh ble målt både med platinael ektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl - elektrode fylt med mettet KCl - løsning. 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD - sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og der etter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w ve rsjon Rapportmal B /2.00 Side 12 av 52

13 3. 4 Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell 3.3. Tabell Oversikt over arbeid utført av Havbrukstjenesten AS og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkredi tering Metodespesifikasjon Feltarbeid Havbrukstjenesten Dagfinn B. Skomsø Ja NS - EN ISO AS 16665:2013 Grovsortering Havbrukstjenesten Jolanta J agminiene TEST 252: P21 NS - EN ISO AS 16665:2013 Artsidentifisering Havbrukstjenesten Martin Skarsvåg TEST 252: P21 NS - EN ISO AS 16665:2013 Statistiske Havbrukstjenesten Therese S. Løkken TEST 252: P21 NS - EN ISO utregninger AS 16665:2013, veileder 02:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Havbrukstjenest en AS Øystein Stokland Therese S. Løkken TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 Surhetsgrad (ph) og Havbrukstjenesten Dagfinn B. Skomsø Nei redokspotensiale (Eh) AS CTD - målinger Havbrukstjenesten Dagfinn B. Skomsø Nei AS Kobber (Cu), Sink (Zn) og Fosfor (P), Tørrstoff Total organisk k arbon (TOC) Kornfordeling ALS Laboratory G roup ALS G roup ALS G roup Laboratory Laboratory - CZECH Accreditation In stitute, lab nr CZECH - Accreditation Institute, lab nr CZECH Accr editation Institute, lab nr EPA metoder 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Modifisert ISO 10694, modifisert EN Metode (spektrofotometri); CSN Rapportmal B /2.00 Side 13 av 52

14 4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær -, overgang - og fjernstasjonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Artenes tolerans e til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn indiv idfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Kistvika ble vurdering av nær - og overgangsstasjonen Kis 1 og Kis 2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Klassifisering av fjernstasjonen Kis 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann med bakgrunn i en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er også beregnet indekser for nær - og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). Antall arter og individer som normalt registreres pr. grabb er beskrevet av v eileder 02:2013 (25-75 arter, individer). Rapportmal B /2.00 Side 14 av 52

15 4.1.1 Nærstasjonen - Kis 1 Ved stasjon Kis 1 ble det funnet 1344 individer fordelt på 7 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensings indikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V ) som utgjorde omtrent 88 % av det totale individantallet (Tabell 4.1, Figur 4.1 ). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensing s indikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgj orde omtrent 10,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensings nøytrale pølseormen Prionospio streenstrupi i (NSI- gruppe II ) som kun utgjorde omtrent 1,1 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjon en Kis 1. Grunnet høy forekomst av C. capitata er antall individer høyere enn normalen. Antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Stasjonen ble likevel klassifi ser t med miljøtilstand 2: JRGª GD LQJHQ HQNHOWDUWHU XWJMRUGH DY WRWDOW LQGLYLGDQWDOO *UXQQHW GHQ K \H IRUHNRPVWHQ av C. capitata er stasjonen på grensen til miljøtilstand 3: «dårlig». Tabell 4.1. De alle forekommende arter ved stasjon Kis 1, oppgi tt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Kis 1 N SI Antall Prosent Capitella capitata V ,02 Malacoceros fuliginosus V ,42 Prionospio streenstrup i i II 15 1,12 Chaetozone setosa IV 2 0,15 Pholoe baltica III 2 0,15 Mytilus edulis IV 1 0,07 Thyasira sarsi IV 1 0,07 Øvrige arter - 0 0,00 Rapportmal B /2.00 Side 15 av 52

16 Chaetozone setosa Prionospio streenstrupi Kis 1 Pholoe baltica Mytilus edulis Thyasira sarsi Malacoceros fuliginosus Capitella capitata Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Kis 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B /2.00 Side 16 av 52

17 4.1.2 Overgangsstasjonen - Kis 2 Ved stasjon Kis 2 ble det fun net 1266 individer fordelt på 89 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den f orurensings tolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe I V) som utgjorde omtrent 21 % av det totale individantallet (Tabell 4.2, F igur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den f orurensings tolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI- gruppe III ) som utgjorde omtrent 13,5 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen va r den forurensings nøytrale flerbørstemarken Diplocirrus glaucus (NSI- gruppe II ) som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Kis 2. Antall registrerte arter va r innenfor normalen, mens antall individer var noe over normalen. Stasjonen ble klassifi sert med miljøtilstand 1: «meget god», da det ble registrert over 20 arter samt a W LQJHQ HQNHOWDUWHU XWJMRUGH DY WRWDOW LQGLYLGDQWDOO Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Kis 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - g ruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurens ingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Kis 2 NSI Antall Prosent Thyasira sarsi IV ,93 Paramphinome jeffreysii III ,51 Diplocirrus glaucus II 88 6,95 P holoe baltica III 72 5,69 Thyasira equalis III 53 4,19 Pholoe pallida I 49 3,87 Amphiura filiformis III 47 3,71 Notomastus latericeus I 44 3,48 Chaetozone setosa IV 33 2,61 Lipobranchius jeffreysii ,13 Øvrige arter ,94 Rapportmal B /2.00 Side 17 av 52

18 Kis 2 Thyasira sarsi Øvrige arter Paramphinome jeffreysii Diplocirrus glaucus Lipobranchius jeffreysii Chaetozone setosa Notomastus latericeus Amphiura filiformis Pholoe pallida Thyasira equalis Pholoe baltica Figur 4.2. F ordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen Kis 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B /2.00 Side 18 av 52

19 4.1.3 Fjernstasjonen - Kis 3 Ved stasjon Kis 3 ble det funnet 577 indiv ider fordelt på 48 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive pølseormen Onchnesoma steenstrupii (NSI- gruppe I ) som utgjorde omtrent 51,1 % av det totale individantallet (Tabell 4.3, Figur 4.3). Nest hyppi gst forekommende art ved stasjonen var den f orurensingstolerante muslingen Thyasira equalis (NSI- gruppe III ) som utgjorde omtrent 8,5 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsensitive flerbørs temarken Prionospio dubia (NSI- gruppe I ) som utgjorde omtrent 7,3 % av det totale individantallet. Tabell 4.3. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Kis 3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 4. 4, og Ta bell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Både antall registrerte arter og individer var innenfor normalen, og stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II «god» på bakgrunn av samlet verdi av neqr (se vedlegg 2). Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon Kis 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forure nsingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Kis 3 NSI Antall Prosent Onchnesoma steenstrupii I ,13 Thyasira equalis III 49 8,49 Prionospio dubia I 42 7,28 Paramphinome jeffreysii III 38 6,59 Scutopus ventrolineatus II 17 2,95 Siboglinidae indet. I 12 2,08 Chaetozone setosa IV 9 1,56 Terebellides stroemii II 9 1,56 Kelliella miliaris III 8 1,39 Levinsenia gracilis II 7 1,21 Øvrige arter ,77 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Kis 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Rapportmal B /2.00 Side 19 av 52

20 Tabell HVXOWDWHU IRU IMHUQVWDVMRQHQ.LV IUD JUDEE RJ JUDEE DUWV RJ LQGLYLGDQWDOO IRU KYHU HQNHOW JUDEE VDPW JMHQQRPVQLWW RJ VWDVMRQVYHUGL XWUHJQHGH LQGHNVHU IRU KYHU HQNHOW JUD EE JMHQQRPVQLWW RJ VWDVMRQVYHUGL QRUPDOLVHUWH YHUGLHU Q(45 IRU JMHQQRPVQLWWHW RJ VWDVMRQVYHUGLHQ IRU KYHU HQNHOW LQGHNV VDPW VDPOHW YHUGLª VRP HU JMHQQRPVQLWWHW DY JMHQQRPVQLWWOLJ YHUGL IRU QRUPDOLVHUW YHUGL IRU JMHQQRPVQLWW RJ VWDVMRQVYHUGL Fargen e som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1- V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Kis 3 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,0 48 N ,5 577 NQI1 0,791 0,824 0,807 0,817 0,787 0,797 H' 3,192 2,869 3,030 3,146 0,603 0,616 J 0,622 0,559 0,591 0,563 H'max 5,129 5,129 5,129 5,585 ES100 21,640 21,150 21,395 21,900 0,652 0,658 ISI 8,556 9,327 8,941 8,891 0,737 0,732 NSI 25,953 26,941 26,447 26,401 0,848 0,847 DI 0,448 0,368 0,408 0,408 0,645 0,645 Samlet verdi : 0,714 0,712 0,716 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell Indeks Beskrivelse 6 $QWDOO DUWHU L SU YHQ 1 $QWDOO LQGLYLGHU L SU YHQ 14, 6DPPHQVDWW LQGHNV $UWVPDQJIROG RJ PILQWOLJKHW +,QGHNV $UWVPDQJIROG 6KDQQRQ :LHQHUV (6,QGHNV +XUOEHUWV GLYHUVLWHWVLQGHNV.XQ RSSJLWW GHUVRP 1 -,QGHNV -HYQKHWVLQGHNV + PD[ 0DNVLPDO GLYHUVLWHW VRP NDQ RSSQnV YHG HW JLWW DQWDOO DUWHU log 2 S,6, 6HQVLWLYLWHWVLQGHNV,QGLFDWRU 6S HFLHV,QGH[ 16, 6HQVLWLYLWHWVLQGHNVEDVHUW QRUVNH IRUKROG KYRU LQGLYLGDQWDOO RJVn LQQJnU ',,QGHNV IRU LQGLYLGWHWWKHW 'HQVLW\,QGH[ *MHQQRPVQLWWOLJ YHUGL IRU JUDEE RJ 6WDVMRQVYHUGL NRPELQHUW YHUGL IRU JUDEE RJ Q(45 1RUPDOLVHUWH YHUG LHU 1RUPDOLVHG (FRORJLFDO 4XDOLW\ 5DWLR 6DPOHW YHUGL *MHQQRPVQLWWHW DY DOOH LQGHNVHQHV Q(45 YHUGL Rapportmal B /2.00 Side 20 av 52

21 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4. 4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon Kis 1, Kis 2 og Kis 3, der antallet individer er del t inn i geometriske klasser. Geometriske klasser r 15 l a rte ta n 10 A 5 0 Kis 1 Gr. 3 Kis 1 Gr. 2 Kis 3 Gr. 2 Kis 3 Gr. 3 Kis 2 Gr. 3 Kis 2 Gr. 2 Antall individer Figur Antall arter plottet mot antall individer for stasjon Kis 1, Kis 2 og Kis 3 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Rapportmal B /2.00 Side 21 av 52

22 4. 2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur o g oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på fjernstasjonen Kis 3. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4. 5 og 4.6 (CTD data i vedlegg 7). 32, , , ) (m e d y b D Salinitet 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8, ) (m e d y b D Temperatur ( C) Figur 4. 5 Temperatur og salinitet målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved Fjernstasj onen Kis ) (m e d y b D O2 ( %) 6,8 7 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 8, ) (m e d y b D O2 ( mg/l) Figur 4. 6 Oksygen målt med CTD - sonde fra over flate og ned til bunn, målt ved fjernstasjonen Kis 3, målt i både prosent (%) metning og mg/l. Rapportmal B /2.00 Side 22 av 52

23 Temperaturen ved fjernstasjonen Kis 3 var ru ndt 5,5 o C ved overflate og steg deretter jevnt opp til 8,2 o C ved 25 m dy p. Fra 25 m og omtrent ned til 230 m var temperaturen relativt stabil med mindre variasjoner á +/ - 0,5 o C. Deretter sank den ytterlige 0,5 o C ned til 400 m (Se Figur 4.5). Salinitet en var på omtrent 32,5 promi lle ( ) i overflatelaget, og steg jevnt hele veien ned til bunnen, hvor den ble målt til x 34,7. Dette viser en relativt homogen vann - masse, uten noen distinkt gradient i temperatur eller salinitet. Ok sygeninnholdet ble målt til 6,77 mg/l på 408 m dyp (bunnen) som tilsvarer 4,76 ml/l. 4.3 Sediment - Kornfordeling Ved nærstasjonene, Kis 1, hadde sedimentet grå til brun farge, bestod av en blanding mellom leire og silt, og sand samtidig som det var registrert noe lukt. Ved overgangsstasjonen, Kis 2, var sedimentet relativt likt, men med normal farge og ikke registrert lukt. Ved fjernstasjonen, Kis 3, var sedimentet mer finkornet o m bestod i hovedsak av s ilt og leire, med normal farge og luktreg istreringer. Se Figur 4.6 og Tabell 4.6 for oversikt over kornfordelingen Kornfordeling; Kistvika Nærstasjon Overgangsstasjon Fjernstasjon Figur Oversikt over kor nfordeling i sediment fra stasjonene Kis1 ± Kis 3 ved Kistvika, tatt den 04. februar Blå stolpe representerer Sil og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, rød stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grønn stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Tabell Oversikt over kornfordeling i sediment prøver fra stasjonene ved Kistvika. Leire og silt er define r t med kornstørrelser < 0, 063 m m, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 ± 2 mm, og grus er def inert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2mm) Grus (> 2 mm) Dyp (m) Leire+Silt (%) Sand (%) Kis ,0 44, 2 0,7 7 Kis ,1 51, 8 0,1 0 Kis ,8 4, 01 0, 19 Grus (%) Rapportmal B /2.00 Side 23 av 52

24 4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber F or s tasjon Kis 1 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen III «moderat». For stasjon Kis 2 og Kis 3 ble nivået av TOC for klassifisert med tilstandsklasse n e I og II; «svært god» og «god», respektivt. Nivåene av kobber og sink ved Kis 2 og Kis 3 ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god», mens nærstasjonen, Kis 3, ble klassifisert med én lavere tilstandsklasse (II - «god»). For fosfor er det ikke u tarbeidet klassifiseringssystem, men erfaringsmessig ser dette ut til å være meget høyt ved nærstasjonen. Ved overgang - og fjernstasjon er det noe lavere, men likevel høyt. For spesifikke verdier, se Tabell 4.7. Tabell Innholdet av de undersøkte kjem iske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrs toff (TS). Tilstandsklasser (TK HU RSSJLWW HWWHU./,) V NODVVLILVHULQJ %DNNH et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Sink mg/kg TS TK Fosfor Kobber mg/kg TS TK mg/kg TS Kis 1 2,26 30,7 III 351 II 37,7 II 5340 Kis 2 0,63 15,6 I 29 I 7,02 I 2370 Kis 3 2,61 26,9 II 82 I 29,4 I Sediment - ph og Redokspotensial (Eh) Verdiene for ph og Eh bl e klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle tre stasjonene (se Tabell 4. 8 ). Tabell Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Kis 1 7, Kis 2 7, Kis 3 7, Rapportmal B /2.00 Side 24 av 52

25 5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna - På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne r apporten fra Kistvika ble vurdering av nær - og overgangsstasjonen Kis 1 og Kis 2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i f ra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ved nærstasjonen, Kis 1, ble det funnet 7 arter og den hyppigst forekommende art ved stasjonen (den forurensnings indikerende flerbørstemarken Capitella capitata ) utgjorde 88,0 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 2: «god». - Ved stasjon Kis 2 ble det funnet hele 89 arter og den hyppigst forekommende art ved stasjonen (den forurensningstolerente og opportunistiske mu slingen Thyasira sarsi ) utgjorde 20,0 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1 : «meget god». - Klassifisering av fjernstasjonen Kis 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av milj øtilstand i vann. Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av Q(45 RJ, se Tabell 4.4) ble fjernstasjonen t otalt set klassifisert i tilstandsklassen II «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirk et av organisk materiale. 5.2 Fysiske parametere - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved bunnen på fjernstasjonen, Kis 3, er innenfor den beste tilstandsklassen I «meget god». - Klassifisering (Veileder 02:2013) av m i ljøgifter (sin k og kobber) for overgangs - og fjernstasjonen, Kis 2 og Kis 3, er innenfor den beste t ilstandsklassen; I; «meget god», mens nærstasjonen, Kis 1, ble klassifisert med én lavere tilstandsklasse (II ± «god»). Verdiene for fosfor v ed nærstasjonen var meget høy t og noe lavere ved de to andre stasj onene. - Klassifisering (Veileder 02:2013) av TOC for nærstasjonen, Kis 1, var innenfor tilstandsklassen III «moderat». Overgangs - og fjernstasjonen, Kis 2 og Kis 3, falt innenfor tilstandsklassene I - «meget god» og I I ± «god», respektivt. - Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god». Rapportmal B /2.00 Side 25 av 52

26 5.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentare r (tolkning og vurdering) Nærstasjonen ved denne lokaliteten ser ut til å være påv ir ket av oppdrettsvirksomheten, til tross for at bunnfauna ble klassifisert med miljøtilstand 2, «god». Dette begrunnes m ed forhøyede verdier av fosfor og TOC, lukt og farge på sediment, og dominans av den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capi tata. Miljøtilstanden til bunnfauna var for øvrig på grensen til tilstand 3, «dårlig», med antall arter og individer utenfor normale registreringer. I forhold til overgangs - og fjernsstajonen ble det også registrert høyere verdier av sink og kobber ved nær stasjonen, men ikke utover forventede verdier. Surhetsgrad og reduksjonspotensiale (ph/eh) i sedimentet vist e ingen unormale verdier. Både overgangs - og fjernstasjonen har i hovedsak «normale» verdier av de målte parameterne, for uten et noe høyt i ndividantall ved overgangsstasjonen og høy verdi av fosfor ved begge stasjonene. En n oe høyere verdi av TOC ved fjernstasjonen sammenlignet med overgangsstasjonen kan skyldes at sedimentet inneholdt en høyere andel silt og leire som kan tyde på svakere bunnstrøm og høyere sedimenteringsrate. Rapportmal B /2.00 Side 26 av 52

27 6 R efera nser Anon, Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassfiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektiktivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecologica l quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bull etin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on mar ine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Haugen R & Hestetun J MOM C - undersøkelse ved Kistvika I Åfjord commune, e - rapport nr ISSN NR.: Uni Research/Miljø, SAM - Marin. Kjerstad, A Strømmåling er, Kistvika, Februar s. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørr stoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrob enthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of p ollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: R ygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortvers jon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no.. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Rapportmal B /2.00 Side 27 av 52

28 7 Ve dlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V. 1.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt anta ll arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max(= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven p å følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlber t diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Rapportmal B /2.00 Side 28 av 52

29 V. 1.2 Sensiti vitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NS I er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi sensitivitetsverdier. er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall arter ti lordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) ± 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Rapportmal B /2.00 Side 29 av 52

30 AMBI og DI viser stigende verd i ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V. 1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfo ld og sensitivitet (AMBI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V No rmalisering Ved å regne om alle indeksertil neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 ± 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 ± 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Rapportmal B /2.00 Side 30 av 52

31 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av le dd på formelen 2 x, [ «)RU HNVHPSHO WLOVYDUHU.ODVVH, HQ DUW.ODVVH,, WLOVYDUHU - 3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordel ingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en - toppet asymmetris kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved mo derat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter m ed høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). Rapportmal B /2.00 Side 31 av 52

32 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene so m e r brukt i tabellene nedenfor (V2.1- V 2. 3 ) angir hvilke tilstandsklasse r (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær - og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V 2.4. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 ± 0,44 0,44 ± 0,60 0,60-0,85 0,85 ± 2,05 Tabell V 2.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basis verdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Rapportmal B /2.00 Side 32 av 52

33 Tabell V 2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veil eder 01:2009, Direktorats - gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært då rlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer en n 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale in dividantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Rapportmal B /2.00 Side 33 av 52

34 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V 3.1) og språkbruk (V 3.2). V 3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi stedet for AMBI - verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområd e som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organi sk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalans er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I ± Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utga ngstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensingssensitive). Gruppe II ± Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tetthet er med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse- forurensingsnøytrale). Gruppe III ± Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Grupp e IV ± Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V ± Første orden opportunister (ma rkert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse- Forurensingsindikerende art). Rapportmal B /2.00 Side 34 av 52

35 V 3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V 3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensi tiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerantforurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerantforur ensingsindikerende art (opportunist) Rapportmal B /2.00 Side 35 av 52

36 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Rapportmal B /2.00 Side 36 av 52

37 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved Kis 1-3 ved lokalitet Kistvika er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V 5.1. Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; Kis 1, Kis 2 og Kis 3. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cni daria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA Kis 1 Gr. 2 Kis 1 Gr. 3 Kis 2 Gr. 2 Kis 2 Gr. 3 Kis 3 Gr. 2 Kis 3 Gr. 3 PORIFERA Porifera inde t. 1 HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 1 Paraedwardsia arenaria 1 PLATYHELMINTHES Turbellaria indet. 1 1 NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Aglaophamus malmgreni 3 Amphictene auricoma 3 4 Amythasides macroglossus 2 1 Aphelochaeta sp Brada villosa 1 Capitella capitata Ceratocephale loveni Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Drilonereis sp. 1 Eteone flava 5 6 Eumida bahusiensis 2 Galathowenia oculata 4 7 Glycera alba 2 Glycera lapidum Goniada maculata 5 2 Harmothoe sp. 1 He teromastus filiformis Jasmineira sp. 2 3 Lagis koreni 2 Laonice sarsi 5 2 Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii 1 26 Lumbrineris sp Malacoceros fuliginosus Melinna elisabethae 2 1 Neoleanira tetragona 1 1 Rapportmal B /2.00 Side 37 av 52

38 TAXA Kis 1 Gr. 2 Kis 1 Gr. 3 Kis 2 Gr. 2 Kis 2 Gr. 3 Kis 3 Gr. 2 Kis 3 Gr. 3 Nephtys caeca 1 Nephtys ciliata 1 Nephtys paradoxa 1 Nephtys sp Nereiphylla lutea 1 Notomastus latericeus Ophelina acuminata 1 Owenia fusiformis 3 4 Paradiopatra quadricuspis 2 1 Paramphinome jeffreysii P ectinaria belgica Pholoe baltica Pholoe pallida Pholoe sp. 1 Phyllodoce groenlandica 2 3 Phyllodoce mucosa 1 Pista cristata 5 3 Polycirrus norvegicus 1 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Prionospio dubia Prionospio fallax 1 Prionospio streenstrupi 8 7 Pseudopolydor antennata 13 1 Pseudopolydora paucibranch iata 5 2 Rhodine loveni 1 1 Sabellides octocirrata Scoloplos armiger 1 2 Siboglinidae indet Sige fusigera 1 Sphaerodorum gracilis 2 1 Spiochaetopterus typicus 1 1 Spiophanes wigleyi Streblosoma intestinale 6 1 Syllidae indet. 1 Syllis cornuta 1 4 Terebellides stroemii Trichobranchus roseus SIPUNCULA Golfingia sp. 2 Onchn esoma steenstrupii Rapportmal B /2.00 Side 38 av 52

39 TAXA Kis 1 Gr. 2 Kis 1 Gr. 3 Kis 2 Gr. 2 OSTRACODA Prionotoleberis norvegica 1 CUMACEA Campylaspis sp. 2 Kis 2 Gr. 3 Kis 3 Gr. 2 Kis 3 Gr. 3 Cumacea indet. 1 AMPHIPODA Eriopisa elong ata 2 2 Harpinia sp. 1 Lysianassidae indet. 1 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 7 2 Scutopus ventrolineatus PROSOBRANCIA Eulima bilineata 1 HETEROBRANCHIA Cylichna alba C ylichna cylindracea 2 Philine scabra 4 6 Philine sp. 5 Scaphander lignarius 1 SCAPHOPODA Pulsellum lofotense 2 BIVALVIA Abra nitida Ennucula tenuis 2 Heteranomia squamul a 1 Kelliella miliaris Kurtiella bidentata 1 Mendicula ferruginosa Mendicula pygmaea Mytilus edulis 1 Nucula tumidula 4 1 Parvicardium minimum 1 4 T hyasira equalis Thyasira obsoleta 1 Thyasira sarsi Yoldiella philippiana 3 3 ASTEROIDEA Asteroidea indet. 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 3 2 Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiocten affinis 1 Ophiura carnea 2 2 ECHINOIDEA Echinocardium flavescens 3 Echinocardium sp. 1 HOLOTHUROIDEA Labidoplax buskii 4 12 VARIA Nematoda indet Calanoida indet Rapportmal B /2.00 Side 39 av 52

40 Vedlegg 6 - Indekser for nær - og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversite tsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonen er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS94 : 10, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær - og overgangsstasjonen likevel be regnet og presentert i Tabell V6.1 og V 6.2. Tabell V HVXOWDWHU IUD Q UVWDVMRQHQ.LV IUD JUDEE RJ JUDEE $QWDOO DUWHU 6 RJ LQGLYLGHU 1 IXQQHW YHG VWDVMRQHQ GDQQHU JUXQQODJHW IRU GH XWUHJQHGH LQGHNVHQH 14, DUWVPDQJIROG RJ PILQWOLJKHW + 6KDQQRQ :LHQHU DUWVPDQJIROG - MHYQ KHW +PD[ PDNVLPDO GLYHUVLWHW GLYHUVLWHW (6,6, VHQVLWLYLWHWLQGLNDWRU DUWHU 16, VHQVLWLYLWHWLQGLNDWRU DUWHU EDVHUW Sn QRUVNH IRUKROG ', LQGLYLGWHWWKHW 6DPOHW YHUGL DQJLU WRWDO WLOVWDQGVNODVVH IRU VWDVMRQHQ RJ HU JMHQQRPVQLWWHW DY GH W R QRUPDOLVHUWH LQGHNVHQH Q(45 RJ Q(45 )DUJHQH L WDEHOOHQ DQJLU GH XOLNH WLOVWDQGVNODVVHQH LQGHNVYHUGLHQH K UHU WLO L EOn WLOVWDQGVNODVVH VY UW JRGª JU QQ JRGª JXO PRGHUDWª RUDQVMH GnUOLJª U G VY UW GnUOLJª Kis 1 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S 4 6 5,0 7 N , NQI1 0,207 0,254 0,230 0,256 0,149 0,165 H' 0,552 0,697 0,625 0,618 0,139 0,137 J 0,276 0,270 0,273 0,220 H'max 2,000 2,585 2,292 2,807 ES100 2,786 3,602 3,194 3,124 0,128 0,125 ISI 5,027 4,638 4,832 4,638 0,239 0,216 NSI 6,935 7,023 6,979 6,971 0,140 0,139 DI 0,850 0,690 0,770 0,770 0,264 0,264 Samlet verdi: 0,175 0,176 0,174 Rapportmal B /2.00 Side 40 av 52

41 Tabell V HVXOWDWHU IRU RYHUJDQJVVWDVMRQHQ.LV IUD JUDEE RJ JUDEE )RU JUXQGLJHUH EHVNULYHOVH DY WDEHOOHQ VH WDEHOOWHNVW IRU 7DEHOO 9 Kis 2 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,0 89 N , NQI1 0,773 0,763 0,768 0,769 0,746 0,746 H' 4,629 4,650 4,639 4,741 0,782 0,793 J 0,750 0,759 0,754 0,732 H'max 6,170 6,129 6,150 6,476 ES100 33,070 32,580 32,825 33,550 0,786 0, 795 ISI 9,394 8,948 9,171 9,430 0,759 0,784 NSI 21,740 21,747 21,744 21,744 0,670 0,670 DI 0,745 0,758 0,751 0,751 0,279 0,279 Samlet verdi: 0,674 0,670 0,678 Rapportmal B /2.00 Side 41 av 52

42 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V 7. 1 CTD data fra Kistvika Meas Sal. T emp Ox % mg/l F ( g/l) Density Press ,92 5,757 81,76 8,19 0,08 25,943 0, ,93 5,776 68,96 6,9 0,09 25,954 2, ,932 73,8 7,35 0,09 26,001 4, ,968 77,78 7,74 0,08 26,007 6, ,97 6,132 80,19 7,95 0,07 25,973 8, ,02 6, ,12 7,98 0,06 25,98 11, ,22 6,849 82,53 8,03 0,05 26,099 13, ,29 7,032 84,51 8,19 0,05 26,14 15, ,23 7,187 84,24 8,13 0,05 26,082 18, ,4 7,573 85,41 8,16 0,03 26,172 20, ,63 8,008 86,87 8,2 0,03 26,3 2 2, ,66 8,22 87,7 8,24 0,03 26,303 24, ,67 8,271 87,85 8,24 0,03 26,313 27, ,71 8,264 87,77 8,24 0,03 26,356 29, ,71 8,257 87,8 8,24 0,03 26,368 31, ,74 8,239 87,05 8,17 0,03 26,404 33, ,78 8, ,14 8,18 0,03 26,447 36, ,8 8,166 87,19 8,2 0,03 26,482 38, ,8 8,117 86,96 8,18 0,03 26,5 40, ,83 8,06 86,71 8,17 0,03 26,542 42, ,87 8,039 86,93 8,19 0,03 26,587 45, ,89 8,03 87,19 8,22 0,03 26,614 47, ,88 8,037 87,11 8,21 0,03 26,615 49, ,92 8,049 87,41 8,23 0,03 26,654 51, ,93 8,071 87,78 8,26 0,03 26,669 53, ,92 8,1 87,96 8,27 0,03 26,667 56, ,95 8,168 87,95 8,26 0,03 26,69 58, ,98 8,197 88,11 8,27 0,03 26,719 60, ,99 8,208 88,07 8,26 0,03 26,736 62, ,02 8,255 87,91 8,23 0,03 26,763 64, ,02 8,282 87,7 8,21 0,02 26,768 67, ,04 8,293 87,45 8,18 0,02 26,792 69, ,07 8,333 87,18 8,15 0,02 26,82 71, ,05 8,358 86,86 8,12 0,02 26,81 73, ,09 8,374 86,52 8,08 0,02 26,849 75,81 Rapportmal B /2.00 Side 42 av 52

43 ,09 8,375 86,01 8,03 0,02 26,859 78, ,09 8,376 85,48 7,98 0,02 26,869 80, ,12 8,371 85,06 7,94 0,02 26,903 82, ,11 8,367 84,54 7,89 0,02 26,905 84, ,11 8,368 84,13 7,86 0,02 26,915 86, ,13 8,374 83,66 7,81 0,02 26,939 88, ,14 8,378 83,33 7,78 0,02 26,956 90, ,15 8,379 82,82 7,73 0,02 26,974 93, ,15 8,37 82,48 7,7 0,02 26,984 95, ,15 8,36 82,16 7,67 0,03 26,996 97, ,15 8,355 81,88 7,65 0,02 27,006 99, ,15 8,358 81,66 7,62 0,02 27, , ,16 8,367 81,51 7,61 0,02 27, , ,16 8,369 81,48 7,61 0,02 27,04 105, ,19 8,383 81,29 7,58 0,02 27, , ,19 8,406 81,01 7,55 0,02 27, ,22 8,415 80,78 7,53 0,02 27,11 112, ,22 8,397 80,38 7,49 0,02 27, , ,22 8,374 79,89 7,45 0,02 27, , ,26 8,386 79,48 7,41 0,02 27, , ,25 8,386 79,15 7,38 0,02 27, , ,24 8,41 78,9 7,35 0,02 27, , ,25 8,425 78,53 7,32 0,02 27, , ,27 8,416 78,21 7,29 0,02 27, , ,28 8,404 77,67 7,24 0,02 27, , , 27 8,392 77,19 7,2 0,02 27, , ,3 8,414 76,74 7,15 0,02 27, , ,33 8,425 76,55 7,13 0,02 27, , ,32 8,403 76,12 7,09 0,02 27, , ,33 8,387 75,57 7,04 0,02 27, , ,32 8,369 75,21 7,01 0,02 27, , ,34 8,378 75,08 7 0,02 27, , ,36 8,374 74,82 6,97 0,02 27, , ,36 8,361 74,57 6,95 0,02 27,39 147, ,37 8,344 74,15 6,92 0,02 27,41 149, ,37 8,327 73,57 6,86 0,02 27, , ,38 8,316 73,19 6,83 0,03 27, , ,38 8,315 73,1 6,82 0,02 27, , ,38 8,312 73,3 6,84 0,02 27, ,37 Rapportmal B /2.00 Side 43 av 52

44 ,4 8,298 77,99 7,28 0,02 27, , ,39 8,292 74,73 6,98 0,02 27, , ,41 8,281 74, 45 6,95 0,02 27, , ,41 8,266 79,54 7,43 0,02 27, , ,41 8,266 88,51 8,27 0,02 27, , ,43 8,272 88,57 8,27 0,02 27, , ,43 8,271 88,37 8,25 0,02 27, , ,44 8,272 88,71 8,28 0,02 27, , ,44 8,253 89,89 8,4 0,02 27,6 176, ,43 8,221 89,35 8,35 0,02 27, , ,42 8,207 88,68 8,29 0,02 27,61 180, ,44 8,2 87,74 8,21 0,02 27, , ,45 8,189 87,05 8,14 0,02 27, , ,44 8, ,31 8,07 0,02 27, , ,46 8,255 85,85 8,02 0,02 27,67 188, ,49 8,266 85,25 7,96 0,02 27, , ,48 8,277 85,76 8,01 0,02 27, , ,48 8,281 86,1 8,04 0,02 27, , ,48 8,276 86,61 8,09 0,02 27, , ,48 8,273 87,19 8,14 0,02 27, , ,5 8,271 87,84 8,2 0,02 27, , ,49 8,261 88,51 8,26 0,02 27, , ,5 8,258 89,09 8,32 0,02 27, , ,51 8,252 89,33 8,34 0,02 27, , ,51 8,245 89,47 8,36 0,02 27, , ,51 8,236 89,62 8,37 0,02 27, , ,52 8,233 89,66 8,38 0,02 27, , ,52 8,234 89,64 8,37 0,02 27, , ,51 8,232 89,68 8,38 0,02 27, , ,52 8,229 89,73 8,38 0,02 27, , ,51 8,225 89,56 8,37 0,02 27, , ,53 8,211 89,32 8,35 0,02 27, , ,53 8,195 89,3 8,35 0,02 27, , ,55 8,188 89,28 8,35 0,02 27, , ,54 8,189 89,2 8,34 0,02 27, , ,55 8,187 89,05 8,33 0,02 27, , ,55 8,16 88,61 8,29 0,02 27, , ,57 8,116 88,33 8,27 0,02 27, , ,58 8,072 87,96 8,24 0,02 28, ,38 Rapportmal B /2.00 Side 44 av 52

45 ,58 8,048 87,55 8,21 0,02 28, , ,58 8,031 87,04 8,17 0,02 28, , ,59 8,008 86,55 8,12 0,02 28, , ,59 7,983 85,95 8,07 0,02 28, , ,61 7,938 85,71 8,06 0,02 28, , ,63 7,88 85,19 8,02 0,02 28, ,67 7,805 84,5 7,97 0,02 28, , ,67 7,768 84,05 7,93 0,02 28, , ,67 7,746 83,35 7,87 0,02 28, , ,68 7,722 82,62 7,8 0,02 28, , ,71 7,698 82,09 7,76 0,02 28, , ,7 7,679 81,4 7,69 0,02 28, , ,7 7,671 80,76 7,64 0,02 28, , ,71 7,662 80,25 7,59 0,02 28, , ,71 7,645 79,85 7,55 0,05 28, , ,73 7,636 79,49 7,52 0,02 28, , ,72 7,628 79,11 7,49 0,02 28, , ,73 7,624 78,75 7,45 0,02 28, , ,74 7,618 78,37 7,42 0,02 28, , ,74 7,617 78,18 7,4 0,02 28, , ,75 7,615 78,03 7,38 0,02 28,38 272, ,72 7,613 77,74 7,36 0,02 28, , ,73 7,612 77,55 7,34 0,02 28, , ,74 7,61 77,38 7,32 0,02 28, , ,74 7,608 77,21 7,31 0,02 28, , ,74 7,607 77,06 7,29 0,02 28, , ,75 7,608 76,84 7,27 0,02 28, , ,73 7,607 76,76 7,27 0,02 28, , ,74 7,606 76,78 7,27 0,02 28, , ,74 7,606 76,75 7,27 0,02 28, , ,76 7,605 76,65 7,26 0,02 28, , ,75 7,604 76,51 7,24 0,02 28, , ,75 7,604 76,39 7,23 0,02 28, , ,75 7,604 76,26 7,22 0,02 28, , ,75 7,604 76,15 7,21 0,02 28, , ,73 7,603 76,1 7,2 0,02 28, , ,74 7,603 76,04 7,2 0,02 28, , ,75 7,603 75,94 7,19 0,02 28,53 305, ,74 7,602 75,83 7,18 0,02 28,53 307,34 Rapportmal B /2.00 Side 45 av 52

46 ,74 7,602 75,72 7,17 0,02 28, , ,75 7,602 75,68 7,16 0,02 28, , ,74 7,602 75,62 7,16 0,02 28, , ,76 7,601 75,51 7,15 0,02 28, , ,76 7,601 75,44 7,14 0,02 28, ,74 7,601 75,35 7,13 0,02 28, , ,77 7,601 75,26 7,12 0,02 28, , ,75 7,601 75,18 7,12 0,02 28, , ,75 7,601 75,11 7,11 0,02 28, , ,75 7,601 75,02 7,1 0,02 28, , ,76 7,6 74,99 7,1 0,02 28, , ,75 7,601 74,91 7,09 0,02 28, , ,75 7,6 74,8 7,08 0,02 28, , ,76 7,599 74,72 7,07 0,02 28, , ,75 7,6 74,74 7,08 0,02 28,67 336, ,75 7,599 74,63 7,07 0,02 28, , ,75 7, ,53 7,06 0,02 28, , ,75 7,598 74,52 7,06 0,02 28, ,76 7,597 74,4 7,04 0,02 28, , ,77 7,597 74,36 7,04 0,02 28, , ,77 7,596 74,31 7,03 0,02 28, , ,75 7,596 74,18 7,02 0,02 28,73 349, ,74 7,597 74,19 7,02 0,02 28, , ,74 7,596 74,11 7,02 0,02 28, , ,76 7, ,01 0,02 28, , ,76 7,595 74,03 7,01 0,02 28, , ,75 7,595 73,98 7 0,02 28, , , 76 7,594 73,8 6,99 0,02 28, , ,76 7,594 73,72 6,98 0,02 28, , ,76 7,593 73,71 6,98 0,02 28, , ,75 7,593 73,66 6,97 0,02 28, , ,75 7,593 73,76 6,98 0,02 28, , ,75 7,594 73,84 6, 99 0,02 28, , ,76 7,595 73,86 6,99 0,02 28, , ,74 7,594 73,86 6,99 0,02 28, , ,74 7,594 73,9 7 0,02 28, , ,76 7,592 73,48 6,96 0,02 28, , ,75 7,592 73,34 6,94 0,02 28, , ,75 7,592 73,34 6,94 0,02 28, ,41 Rapportmal B /2.00 Side 46 av 52

47 ,75 7,592 73,27 6,94 0,02 28,83 371, ,74 7,592 73,25 6,94 0,02 28,83 372, ,76 7,592 73,26 6,94 0,02 28, , ,76 7,592 73,25 6,94 0,02 28, , ,75 7,592 73,28 6,94 0,02 28, , ,77 7,594 73,32 6,94 0,02 28, , ,75 7,593 73,21 6,93 0,02 28, , ,75 7,592 73,18 6,93 0,02 28, , ,76 7,591 73,16 6,93 0,02 28, , ,75 7,591 73,15 6,93 0,02 28, , ,75 7,591 73,08 6,92 0,02 28, , ,76 7,592 72,99 6,91 0,02 28,93 391, ,76 7,591 72,97 6,91 0,02 28, , ,76 7,59 72,9 6,9 0,02 28, , ,77 7,591 72,81 6,89 0,02 28, , ,77 7,59 72,72 6,89 0,02 28, , ,77 7,588 72,71 6,88 0,02 28, , ,77 7,589 72,72 6,89 0,02 28, ,77 7,587 72,44 6,86 0,02 28, , ,77 7,586 72,39 6,85 0,02 28, , ,76 7,586 72,35 6, 85 0,02 28, , ,77 7,586 72,27 6,84 0,02 29, , ,77 7,584 72,24 6,84 0,02 29, , ,76 7,584 72,31 6,85 0,02 29, , ,76 7,585 72,37 6,85 0,02 29, , ,77 7,584 72,02 6,82 0,02 29, , ,79 7,584 71,64 6,78 0,02 29, , ,77 7,584 71,69 6,79 0,02 29, , ,76 7,584 71,89 6,81 0,02 29, , ,77 7,584 71,73 6,79 0,02 29, , ,77 7,582 71,6 6,78 0,02 29, , ,76 7,583 71,5 6,77 0,02 29, , ,78 7,585 70,79 6,7 0,02 29, ,28 Rapportmal B /2.00 Side 47 av 52

48 Ved legg 8 - Analysebevis fra ALS Rapportmal B /2.00 Side 48 av 52

49 Rapportmal B /2.00 Side 49 av 52

50 Rapportmal B /2.00 Side 50 av 52

51 Rapportmal B /2.00 Side 51 av 52

52 Rapportmal B /2.00 Side 52 av 52